Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra. Varangerbotn Samiske museum, Varangerbotn

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 15:30 Varangerbotn Samiske museum, Varangerbotn Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Dette er et konstituerende møte hvor alle hovedmedlemmer deltar. Lunsj kl.11:45.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST1 ST2 ST3 Innhold Lukket Arkivsaksnr Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av underskrivere ST4 Godkjenning av protokoll fra forrige møte ST5 ST6 ST7 ST 8 ST 9 ST10 ST11 ST12 ST13 ST14 ST 15 Godkjenning av protokoll fra Arbeidsutvalget Konstituering av styret Møteplan for styret 2016 Orienteringssaker Behandling av søknad om oppføring av hytte i Persfjorden Syltefjorden landskapsområde Behandling av søknad fra universitetet i Tromsø om plassering av åte-og fotobokser i Varangerhalvøya Nasjonalpark Registrering av Nasjonalparkstyret for Varanger NP i Brønnøysundregisteret Bruk av midler til forvaltningsknutepunktet for VHNP Delegering av forvaltningsansvar fra Verneområdestyre til Nasjonalparkforvalter Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med forskning i Varangerhalvøya Nasjonalpark Eventuelt

3 Behandling av saker ST 1/2016 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet ST 2/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 3/2016 Valg av underskrivere ST 4/2016 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Nasjonalparkstyret Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Jan Erik Knutsen Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato Møteprotokoll fra styremøte 23. november 2015 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Utvalg: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 15:00 Varanger Samiske Museum - Várjjat Sámi Musea, Varangerbotn Følgende faste medlemmer møtte:

4 Navn Ørjan Vevle Magnhild Mathisen Jan Ivvar Smuk Funksjon Nestleder Medlem Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Ragnhild M. Aslaksen Funksjon Leder Følgende varamedlemmer møtte: Navn Fred Johnsen Møtte for Ann Solveig Sørensen Merknader Arne-Petter Sarre og Odd Magne Kvålshagen møtte for Statens naturoppsyn. Påtroppende styremedlem for Vadsø kommune, Hans Jakob Bønå, var til stede på deler av møtet. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Jan Erik Knutsen fung. nasjonalparkforvalter Geir Østereng påtroppende nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

5 Saksliste Utvalgssaksnr ST 46/2015 ST 47/2015 ST 48/2015 ST 49/2015 RS 17/2015 ST 50/2015 ST 51/2015 ST 52/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av underskrivere Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 30. september 2015 Orienteringssaker 2012/1844 Bestillingsdialog tiltak og oppsyn 2015/4431 Innmelding av behov for midler til drift av nasjonalparkstyret Eventuelt 2015/4431

6 ST 46/2015 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak 4 styremedlemmer er til stede, 3 faste representanter og 1 vararepresentant. Styret er beslutningsdyktig. ST 47/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak Innkalling og saksliste er godkjent. ST 48/2015 Valg av underskrivere Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak Magnhild Mathisen er valgt som underskriver. ST 49/2015 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 30. september 2015 Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak Møteprotokollen ble godkjent.

7 RS 17/2015 Orienteringssaker ST 50/2015 Bestillingsdialog tiltak og oppsyn Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak Forvalters tilrådning ble enstemmig vedtatt, med noen mindre endringer i bestillingsskjema. ST 51/2015 Innmelding av behov for midler til drift av nasjonalparkstyret Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Forslag om å øke budsjettet med kr i forhold til forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Nasjonalparkstyret søker om totalt kroner til drift av styret og midler til arbeid med forvaltningsplanen for Midlene skal fordeles slik: 1. Drift av styret Midlene til drift av styret skal dekke utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt eventuelle reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Nasjonalparkstyret har i 2015 hatt et budsjett på kroner til drift av styret. Dette blir i all hovedsak brukt opp. I 2016 blir det fortsatt økt møte- og reiseaktivitet på grunn av pilotprosjektet om besøksforvaltning og fire planlagte møter om forvaltningsplanen. I tillegg planlegger styret en befaring i Det er derfor behov for en liten økning i driftsbudsjettet. Nasjonalparkstyret ønsker å øke budsjettposten for drift av styret til kroner. 2. Utgifter i forbindelse med forvaltningsplan Utgifter som må dekkes i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan er for eksempel nødvendige kartlegginger, medvirkningsprosesser (møter), trykkekostnader etc. Nasjonalparkstyret planlegger ett høringsmøte i hver av de fire kommunene med forventet kostnad på rundt ,- per møte (annonsering, leie av lokaler, servering etc.). Nasjonalparkstyret ønsker derfor kroner på budsjettposten for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

8 ST 52/2015 Eventuelt Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Vedtak Ingen saker ST5 ST6 ST7 ST 8 Godkjenning av protokoll fra Arbeidsutvalget (Vedlegg) Konstituering av styret Møteplan for styret 2016 Orienteringssaker Delegasjonsvedtak av forvalter Status Kite Enduro 2016 Varangerhalvøya Informasjon fra deltakelse referansegruppemøte Fjellrev Universitetet i Tromsø status og planer fremover Samarbeidsprosjekt Norwegian Grants Slovakia, studietur og planer for besøk Samarbeid vadsøbarnehagene Samarbeidsprosjekt Varanger museum mot skoler humler og klima -

9 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/125-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 9/ Behandling av søknad om oppføring av hytte i Persfjorden /16/4/2 - Syltefjorden Landskapsvernområde Vardø kommune har bedt om merknader fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre til forberedelse til vedtak om tillatelse til bygging av hytte på Gnr 16 Bnr 4 Fnr 2 som omsøkt i Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Forvalters tilrådning Saken utsettes til nevnte forhold er nærmere avklart; Gammel type bruk av revet hytte Tilstand på den gamle hytta som ble revet Befaring gjennomføres på stedet på barmark slik at arkitektur for omsøkt hytte kan vurderes sett i forhold til plassering i landskap Befaring gjennomføres som grunnlag for å vurdere om omsøkt hytte samsvarer med eksisterende byggeskikk i området Status på sti ned til hytta bør befares da behovet for vei er nevnt i saken og status på atkomst til tomten har betydning for hvordan materialer fraktes ned til tomten ved en eventuell byggetillatelse Opparbeiding av vei krever egen søknad som dispensasjonssak etter verneforskriften. Søknaden Vardø kommune har mottatt søknad fra Per Erik Hegge om nybygg av hytte og badstu på Gnr 16 Bnr 4 Fnr 2 Store Frøkenholla, som ligger i Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde i Vardø kommune. Saken er oversendt nasjonalparkstyret for høring om det er merknader til søknaden og kommunens forberedelse. I kommunens saksforberedelse vises det til søkers byggetegninger og reguleringsbestemmelser for hytteområde Persfjorden felt 2 av 1983.

10 Kommunens forberedelse godkjenner John Erik Hegge som selvbygger hvor tegninger av hytte er vedlagt i saken og det gis føringer til at grunnmur ikke overstiger 60cm og mønehøyden skal ikke overstige 5 meter målt fra toppen av grunnmuren. Da opplysninger om gammelt bygg mangler i oversendelsen av saken har Nasjonalparkforvalter bedt om opplysninger fra Vardø kommune om gammelt bygg og registrerte opplysninger på aktuelt gårds og bruksnummer i kommunens saksmappe. Vardø Kommune opplyser om at det ikke fins opplysninger hos kommunen om gammel bygning, verken plantegninger eller bilder. Det er ikke søkt om tillatelse til riving av gammel hytte hos Nasjonalparkstyret eller kommune. Hytta fikk eget festenummer i delingssak i Søker Per Erik Hegge opplyser i møte med Nasjonalparkforvalter at hytta ble revet av forrige eier i ca. 2014, før han kjøpte den. Han vil da undersøke med forrige eier om det fins bilder eller plantegninger av gammel hytte. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og naturmangfoldloven (NML). Plan- og bygningsloven gjelder i tillegg, men den har kommunen myndighet på. Naturmangfoldloven og verneforskrift Verneforskriften Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst-Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapsvernområdet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. Verneforskriften for Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde av sier; Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger. 1.2 Bestemmelsene i punkt 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger og anlegg 1.3 Forvaltningsmyndigheten, jf. 7, kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger. b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

11 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av saken Ved vurdering av om riving av hytter i verneområder er nødvendig, og da for bygging av ny, er det vanlig praksis at det tas stilling til om riving er nødvendig fremfor vedlikehold og rehabilitering av gammel hytte. I dette er ikke dette mulig da gammel hytte ble revet av forrige eier uten nærmere korrespondanse med forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Type bruk av gammel hytte er usikker. Det vises til at det ikke er praksis for å innvilge nybygging av permanente hytter på bakgrunn av sjølaksefiskebuer på gamle sjølaksefiskeplasser. Søknad angår nytt bygg og vil kreve en tillatelse etter verneforskriften. Mer opplysninger om gammelt bygg trengs for å vurdere om søknad skal behandles etter Naturmangfoldlovens 48 som dispensasjon fra Verneforskriften, eller som søknad om tillatelse til gjenoppføring av bygning som er gått tapt ved naturskade. jfr. verneforskriftens 3. punkt 1.3. Påvirkning på verneformål og verneverdier Ved eventuell gjenoppbygging av revet bygg eller nybygg i landskapsvernområdet bør det tas hensyn til eksisterende byggeskikk og byggverk bør plasseres slik at de vesentlig ikke endrer landskapets art eller karakter. Omsøkt plassering av ny hytte ligger meter fra flomålet i strandsonen og på samme sted som revet bygg. Det vil være naturlig at nytt bygg er av omtrentlig samme størrelse som gammelt, da det er et generelt byggeforbud i området. I dette tilfellet er eksakt størrelse per tidspunkt på revet bygg usikkert. For å vurdere størrelse og arkitektur på gammelt bygg og for om riving var nødvendig fremfor rehabilitering, trengs mer opplysninger om tilstand og utforming på bygg som ble revet, dette også sett i forhold til påvirkning på landskap om på hvilken måte bygning kan påvirke landskapets art eller karakter. Per nå har vi flyfoto fra 2014 av ruin av hytte samt flyfoto av gammelt bygg fra En befaring på barmark vil styrke vurderingen for hvordan omsøkt hytte vil påvirke landskapet sett i forhold til bygg som sto på tomten tidligere. Plantegninger for omsøkt bygg kan da ses i forhold til eksisterende byggeskikk i området, som det eventuelt vil være naturlig å legge til grunn når søknad om tillatelse til nybygg eller gjenoppbygging behandles. I nevnte sak om fradeling er krav om veirett nevnt. Det er ikke kartfestet veiadkomst til stedet hytta er tenkt satt opp. I offentlige kart er trase ned til hyttetomt merket som sti og opparbeiding av godkjent vei vil kreve en egen dispensasjon fra

12 vernebestemmelsen fra Nasjonalparkstyret, da opparbeiding av vei i utgangspunktet er forbudt i landskapsvernområdet. I forbindelse med behandlingen av en slik søknad vil en befaring på barmark være nødvendig i forbindelse med vurdering av tilstand på sti ned til hyttetomt. Nasjonalparkforvalter vurderer slik at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap og detaljer i saken til at man kan vurdere om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer også naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Det vurderes som viktig å innhente mer opplysninger om gammel hytte og sti ned til hyttetomt slik at også miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i forbindelse med en eventuell bygging innhentes. Eksempelvis om materialer og utstyr skal fraktes på snøføre ned til tomten om det gis byggetillatelse. Vurdering av om søknaden skal innvilges Det konkluderes med at det behøves mer opplysninger om type bruk av revet hytte og utforming av gammelt bygg samt tilstand ved riving, og at det trengs en befaring for å kunne gjøre en grundig vurdering av søknaden. Forvalter anbefaler at søknaden utsettes til behandling i løpet av vår/sommer 2016 til de nødvendige befaringer og opplysninger kan legges til grunn for vurderingen. Dette vurderes som aktuelt da forvaltningsplanen for verneområdet ikke er ferdig og saken kan få presedens senere for dette verneområdet som omfatter mange hytter.

13 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/879-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 10/ Behandling av søknad fra universitetet i Tromsø om plassering av åte- og fotobokser i Varangerhalvøya Nasjonalpark Det vises til Universitetet i Tromsøs søknad av (inkludert i saksfremlegget). I forbindelse med forskningsprosjektet Fjellrev i Finnmark søkes det om å utplassere åteblokker med påmontert kamera for å registrere romlig utbredelse av rovdyr i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre dispensasjon til Universitetet i Tromsø til å utplassere åteblokker med viltkamera for perioden Hensikten er å overvåke romlig og temporær utredelse av artene i parken i forbindelse med det pågående Fjellrevprosjektet. Nasjonalparkstyret og forvalter informeres om resultatene av prosjektet i årlig møte. Tillatelsen kan trekkes tilbake av Nasjonalparkstyret om forvaltningsmessige hensyn tilsier dette. Tilllatelsen gjelder for perioden Åteblokker og kamera kan plasseres ut i fra slutten av februar det enkelte år og skal tas inn før midten av april. Reinbeitedistrikt 6 skal kontaktes før kjøring for å få informasjon om hvilke hensyn som evt. må tas for å unngå å forstyrre rein når fotobokser tas inn. All kjøring i forbindelse med utplassering og henting av fotobokser og åteblokker skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et minimum. Søknaden

14 Universitetets Fjellrevprosjekt v/ Rolf Anker Ims søker om tillatelse til å sette ut fotobokser for registering av dyreliv inne i nasjonalparken. Det er åtte fotobokser som er plassert med 5-8 km avstand inne i parken (se figur 1). Foran hvert kamera er det plassert en frossen blokk med avskjær fra rein på ca. 15 kg for å tiltrekke seg rovdyr og åtseletere. Etter ca. 2 uker byttes minnebrikken og et nytt åte legges ut. Dette har vært gjennomført siden 2005 og har gitt meget viktig innsikt i romlig og temporær utbredelse av artene inne i Varangerhalvøya nasjonalpark. Fotoboksene settes ut i begynnelsen av mars og er aktive i en måned. Utsetting og innhenting av boksene gjennomføres av ansatte i SNO. Det søkes om tillatelse til å sette ut fotoboksene i slutten av februar begynnelsen av mars i perioden Boksene blir senest tatt inn i midten av april. Konsekvenser for dyrelivet Det viktigste resultatet av fotobokstudiet er kunnskapen om utbredelse av fjellrev og rødrev i nasjonalparken. Uten fotoboksene ville vi visst svært lite om områdebruk til fjellrev og hvordan rødrevuttaket påvirker fjellreven (Hamel et al. 2013, figur 2). Selv om fjellreven etablerer seg på hi om våren og man har mulighet til å få en oversikt over bestanden da, skjer dette kun i år med god ressurstilgang. Det vil si at vi ville bare få en oversikt over fjellrevbestanden i enkelt år. Like viktig er også mer kunnskap om rødrev. Dette er en art som øker i antall og utbredelse. Hvis vi skal ha evne til å forstå hvordan rødreven påvirker annet vilt, er vi nødt til å ha gode metoder for estimering av bestanden. Vi anser at denne overvåkningen har svært liten påvirkning på dyrelivet i området. Åteblokkene som legges ut er en for liten ressurs til at den vil føre til etablering av åtseletere/ rovdyr på halvøya. Den fungerer som en tiltrekning til fotoboksene og uten åte vil det være meningsløst å gjennomføre studiet. Siden fotoboksene er operativ før kalvningen til rein vil studiet ikke ha negative påvirkninger på reindriften, foruten om at det vil gjennomføres tre skuter turer fra Komagvær til 3 km forbi Bjørnskarhytta i perioden slutten av februar til begynnelsen av april (utsett, bytting av minnebrikke og åte samt innhenting av fotoboksene). Figur 1. Oversikt over alle områder i Øst- Finnmark. De blå ringene, firkantene og trekantene viser hvor åtestasjonene er plassert i perioden mars-april. Området det søkes tillatelse for er de

15 åtte åtestasjonene plassert lengt øst på kartet. De lyseblå tetthetskurvene viser utbredelsen av fjellrevhi i de forskjellige områdene. Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Halvøya har ellers stor verdi for fjellrev og bestanden var blant de aller viktigste områdene i landet for vårt mest utrydningstruete pattedyr da verneområdet ble opprettet i Verneverdiene er nærmere beskrevet på Forskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Tiltakene genererer sannsynligvis noe økt motorisert ferdsel, men tiltakene gjennomføres av Statens Naturoppsyn som har direkte hjemmel til å bruke motorisert kjøretøy i tjenesten i forbindelse med forvaltningsoppdrag og kjenner områdene godt mht. å unngå sårbare områder og unngå forstyrrelser på dyreliv og rein. Nasjonalparkforvalter har ikke funnet det nødvendig å behandle søknaden etter Naturmangfoldlovens 48 relatert til motorisert ferdsel. Verneforskriftens 3 Dyrelivet sier; 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Utlegging av åte planmessig kan teoretisk sett endre næringssøksmønster hos dyr i Nasjonalparken da det er naturlig at åtseletere vil oppsøke områder med god tilgang på mat. Dette kan ansees som en forstyrrelse. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Påvirkning på verneformål og verneverdier Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Kjøring med motorisert kjøretøy kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikkemotoriserte brukere av området. Bruk av snøskuter til transport gir imidlertid mindre konsekvenser på terreng og vegetasjon enn kjøring på barmark, og forstyrrelsene vil

16 være forbigående. Ettersom tiltak gjennomføres av Naturoppsynet som til daglig er ute i Nasjonalparken vil de ekstra forstyrrelsene av tiltaket være minimale. Når den samlede belastningen skal vurderes etter 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Selv om det totalt sett blir en del turer i forbindelse med universitetets forskningsprosjekter, forutsetter nasjonalparkforvalter at universitetets medarbeidere, som har jobbet i de aktuelle områdene i mange år, har en høy kompetanse om hvordan man unngår å forstyrre vilt, reindrift og det øvrige naturmiljøet ved bruk av snøskuter. Forvalter mener derfor at kjøring i forbindelse med tiltaket ikke vil bidra til å øke den samla belastningen av et slikt omfang at man vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området. Universitetet har en relativt begrenset motorferdsel i Nasjonalparken sett i forhold til omfanget av de aktuelle forskningsprosjekter. I dette tilfellet gjennomføres feltarbeidet av Statens Naturoppsyn. Mulige påvirkninger på naturmiljøet Utlegging av åte planmessig kan teoretisk sett endre næringssøksmønster hos dyr i Nasjonalparken da det er naturlig at åtseletere vil oppsøke områder med god tilgang på mat. Dette kan igjen øke risiko for predasjon, det er blant annet påvist at fjellrev har blitt tatt av Kongeørn ved foringsautomater i fjellområder i Midt-Norge. På Varangerhalvøya er det imidlertid en svært beskjeden bestand av Kongeørn. Foring kan også øke enkeltarters hekkemønster om tilgang på mat i nærhet av hekkeplass har betydning for valg av hekkested og øke tettheten av en art om tilgang på mat i mars kan påvirke hekksuksessen etc. Kråkefugl som kråke og ravn er kjent for å huske åtestedene og ravn kan opptre på stedet det enkelte år før åteblokk har blitt lagt ut. Om forsøk pågår i lengre tid kan slike langtidseffekter få betydning for artssammensetningen i Nasjonalparken. I hvilken grad dette gjør seg gjeldende og hvilke effekter det eventuelt har er svært vanskelig å måle. Data i prosjektet og bilder fra fotoboksen kan kanskje bidra til å øke kunnskapen om disse sammenhengene da det er langsiktige undersøkelser med innsamlet data over mange år. Nasjonalparkforvalteren vurderer det til at utlegging av åteblokker sannsynligvis heller har en gunstig effekt for fjellrev som er en kritisk truet art. Dette gjelder særlig om man lykkes i å felle rødrev i høyfjellsområdene, for å redusere konkurransen mellom rødrev og fjellrev. Hittil har man lyktes med å felle rødrev som etablerer seg i høyfjellsområdene. Åteblokkene kan ha en positiv effekt for kondisjon og overlevelse hos fjellrev i de årene det er lite smågnagere. Det legges til grunn at de eventuelle positive effekter åteuteleggingen har for de andre artene, i liten grad påvirker de viktigste verneverdiene. Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Når vedtak etter naturmangfoldlovens 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter mener at vedtaket ikke vil få presedensvirkning. Det er søkt om en prosjektperiode på 10 år. Forvalter mener det bør omsøkes engang per lemensyklus (hvert fjerde år), da erfaringene av forvaltningen også gjerne oppsummeres og evalueres i forbindelse med toppårene for lemen da også fjellreven yngler. Utlegging av åte kan ha utilsiktede effekter og det er viktig å evaluere i visse

17 perioder. For Varangerhalvøya Nasjonalpark er ikke forvaltningsplanen ferdigstilt, her kan langsiktige forskningsprosjekter i verneområdene gis langsiktige føringer for. Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til motorisert ferdsel og forskningen, mener forvalter at det omsøkte tiltaket ikke vil være i strid med verneformålet, men heller bidra til å øke kunnskapen om dyrelivet i Nasjonalparken. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig. Denne vurderingen bygger også på erfaringen om at universitetets forskning har foregått i området i mange år (siden 2005), uten at det kan påvises at prosjektet har hatt negativ påvirkning på verken fjellrevbestanden eller andre verneverdier. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering av om søknaden skal innvilges I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Mye av kunnskapen om økosystemene og om fjellreven er dessuten overførbare til andre områder. Selv om forskningen medfører noe bruk av snøskuter ved utlegging av åte og utplassering av kamera konkluderer forvalter likevel med at dispensasjon bør innvilges for fire år i perioden , da prosjektet gir mye kunnskap. Prosjektet vil ikke stride mot verneformålet, og vil neppe påvirke verneverdiene nevneverdig Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Den motoriserte ferdselen gjennomføres av Statens Naturoppsyns representanter som er lokalkjent i det aktuelle området. Universitetets forskere i fjellrevprosjektet er også lokalkjente i området og kjenner de sårbare områdene godt.

18 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 11/ Registrering av vernestyret for Varangerhalvøya Nasjonalpark i Brønnøysundregisteret Styret har mottatt et informasjonsbrev av fra Miljødirektoratet som sier at Verneområdestyrene ansees som en egen juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg avtalerforpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Forvalters tilrådning Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre registrerer seg i Brønnøysundregistrene for å kunne motta eget organisasjonsnummer. Forvalter gjennomfører dette jamfør brev fra Miljødirektoratet. Styret gir fullmakt til styrets leder til å inngå avtaler og påta styret forpliktelser med signaturrett. Navn på styreleder fremkommer av protokoll for denne saken. Bakgrunn Det vises til informasjonsbrev av fra Miljødirektoratet av 2015/10137 journalført som sak 2015/4862 i Fylkesmannens arkiv. Forvalter vurderer at Nasjonalparkstyret skal registrere seg i Brønnøysundregistrene. Dette bestemmes indirekte av de nye reviderte vedtektene for Nasjonalparkstyrene som sier at styrene ansees som en egen juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg avtaler og forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Ved registrering i Brønnøysundregisteret skal styreleder oppgis. Det vises til detaljer i informasjonsbrevet som er vedlagt saken.

19 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 12/ Bruk av midler til forvaltningsknutepunktet for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Styret disponerer i samråd med Vardø kommune noe midler som skal benyttes til forvaltningsknutepunktet for Varangerhalvøya etc. Det vises til tildelingsbrev til Vardø kommune av Midlene skal blant annet benyttes til informasjonstiltak, utsmykning og opprusting av forvaltningsknutepunktet. Forvalters tilrådning Profileringsmateriell for Nasjonalparken kjøpes inn med oppad kostnad på kroner. Dette gjelder brettekopper med Nasjonalparkens logo, informasjonsformål for utdeling ved arrangementer buffer med Nasjonalparkens logo. informasjonsformål for utdeling ved arrangementer Kjæledyr av dyr som fins i parken til bruk ved arrangementer til informasjon- og undervisningsformål rettet mot skoler og barnehager Forvalter innhenter pristilbud og avklarer antall og type i samråd med styreleder. Varangerhalvøya Nasjonalpark har i ulike sammenhenger og prosjekter samarbeid med skoler og barnehager hvor tema er informasjon om Nasjonalparken. For Varangerhalvøya Nasjonalpark er det ikke laget profileringsartikler med gammel logo slik det er i de fleste andre Nasjonalparker. Forvaltere for andre Nasjonalparker oppgir at disse er populære. Forvalter har vært i kontakt med Miljødirektoratet om denne typen effekter og bruk av den nye merkevaren for Nasjonalparkene som skal implementeres. Det er strenge krav til ny merkevare for Nasjonalparkene. Det er per dato ingen avklarte produkter hvor ny merkevare kan brukes. Forvalter innstiller på at profileringsartikler av gammel logo innkjøpes da den er populær og brukes inntil videre til profileringsartikler for ny merkevare er på plass. Slik forvalter ser det har gammel logo en historisk betydning. Når profileringsprodukter med ny merkevare har blitt avklart vil styret ta en ny vurdering på om produkter med ny merkevare innkjøpes.

20

21 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 13/ Delegering av forvaltningsansvar for Kurante saker fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre til Nasjonalparkforvalter Det vises til vedlagt brev fra Miljødirektoratet om reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre datert I brevet er nye vedtekter for styret vedlagt hvor det fremkommer at Nasjonalparkstyret kan gi forvalter myndighet til å treffe vedtak i visse saker av kurant karakter, også etter Naturmangfoldloven 48. Forvalters tilrådning Forvalter delegeres forvaltningsansvar til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Og saker etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Delegeringen gjelder Varangerhalvøya Nasjonalpark, Syltefjorddalen Naturreservat, Persfjorden Syltefjorden Naturreservat, Sandfjordneset Naturreservat og Ytre Syltevik Naturreservat. Vedtak som fattes av Nasjonalparkforvalter skal være i tråd med etablert forvaltningspraksis for disse verneområdene.

22 Bakgrunn I styresak 13/2013 delegerte styret myndighet til Nasjonalparkforvalteren til å fatte vedtak i saker som behandles etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Delegeringen omfattet; 3 punkt 5.2 og 6.3 i verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark, 3 punkt 4.2 og 5.2 i verneforskriften for Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde, og 5 punkt 1, 4, 7 og 8 i verneforskriften for Syltefjorddalen naturreservat. Vedtak som fattes av Nasjonalparkforvalter skal være i tråd med etablert forvaltningspraksis for disse verneområdene. Delegering i styresak 13/2013 omfatter ikke delegering av myndighet etter Naturmangfoldlovens 48, slik nye vedtekter åpner for. Forvalter viser til at en rekke søknader mottas årlig hvor dispensasjonspraksis er avklart i styremøte eller arbeidsutvalg tidligere. Dette er eksempelvis søknader om motorferdsel i forbindelse med forskning i Varangerhalvøya Nasjonalpark. For en smidig behandling av slike kurante saker hvor forvaltningspraksis er avklart av styret foregående år innstiller forvalter på at slike saker delegeres til forvalter. Slik kan styret og arbeidsutvalgets ressurser konsentrere seg om saker som er viktige for forvaltningspraksis, som forvaltningsplanarbeid, arbeide med besøksstrategi, prinsipielle saker som vil ha presedens og andre mindre kurante saker. Vedtektene for styret pnkt 6.1 sier 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalpark-/verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet/verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalpark- /verneområdestyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet/verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter Styret kan gi forvalter myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret.

23 b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret.

24 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/356-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 14/ Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med forskning i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Universitetet i Tromsø Det vises til søknad av 19. januar om dispensasjon til snøscooterkjøring i Varangerhalvøya Nasjonalpark (Vedlegg 1). Del av søknad som går på transport av utstyr til Hubehytta er besvart i vedtak av Denne behandlingen går på kjøring i forbindelse med forskning. Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre dispensasjon til Universitetet i Tromsø til kjøring med snøskutere i Varangerhalvøya nasjonalpark til følgende formål: I perioden mars 2016 gis Universitetet i Tromsø tillatelse til motorisert ferdsel med totalt to snøscootere i Varangerhalvøya Nasjonalpark: De som innvilges tillatelse til å kjøre er: Rolf Anker Ims, Nigel Yoccoz, Siw Killengreen, Harald Steen og John Andre Henden. Det kan kjøres med utgangspunkt fra Komagvær til Hubehytta i Komagdalen, samt mellom forsøksfeltene i Komagdalen og Kjøltindan. Fra Vestre Jakobselv kan det kjøres til Skorrajohka og derfra til forsøksfeltene i Kroken, Perlelvdalen og Torvhaugdalen. Det innvilges tillatelse til nyleting av fjellrevhi ved de utvalgte aktivitetsområdene. Område med behov for eventuell nyleting av hi skal på forhånd utvelges i samråd med Statens Naturoppsyn og Nasjonalparkforvalter. Dispensasjonene er gyldig på følgende vilkår: Dispensasjonene skal medbringes under kjøring. Dispensasjon er gyldig i perioden mars 2016.

25 Samlet rapport for motorisert ferdsel i forbindelse med universitetet i Tromsøs forskning sendes til nasjonalparkstyret innen I rapporten skal samlet antall turer for de to studieområdene hvor Universitetet har benyttet snøscooter oppsummeres. All kjøring skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et minimum. Dyre- og fuglelivet, herunder rein, skal ikke forstyrres unødig. Reinbeitedistrikt 6 skal kontaktes før kjøring for å få informasjon om hvilke hensyn som evt. må tas for å unngå å forstyrre rein. Observasjoner av hekkelokaliteter/ atferd for rovfugl og observasjoner av fjellrev skal rapporteres til Statens Naturoppsyn og Nasjonalparkforvalter. Søknaden I forbindelse med forskningsprosjektet Fjellrev i Finnmark, ved prosjektleder professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet, ønsker søker å gjennomføre vinterfeltarbeid i Varangerhalvøya nasjonalpark. Feltarbeidet går ut på å registrere utbredelse og habitatbruk hos pattedyr og fugl, samt målinger av snøforholdene i områder rundt Komagdalen og Skoarrojohka/Vestre Jakobselv/Bergeby-elva. For en stor del gjøres registreringene ved å bruke ski. Det søkes om dispensasjon til kjøring med to snøskutere til gjennomføring av feltarbeidet i perioden til Personene som skal kjøre er Rolf Anker Ims, Nigel Yoccoz, Siw Killengreen, Harald Steen og John Andre Henden. Kjøringen vil langt fra være kontinuerlig i denne perioden, men avhenge av blant annet av vær og snøsporingsforhold. Søker opplyser at man vil tilstrebe å redusere bruken av snøskuter til et minimum. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Forskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 bokstav a - i åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål.

26 Kjøringen som universitetet søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Påvirkning på verneformål og verneverdier Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Kjøring med motorisert kjøretøy kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikkemotoriserte brukere av området. Bruk av snøskuter til transport gir imidlertid mindre konsekvenser på terreng og vegetasjon enn kjøring på barmark, og forstyrrelsene vil være forbigående. Når den samlede belastningen skal vurderes etter 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Selv om det totalt sett blir en del turer i forbindelse med universitetets feltarbeid, forutsetter nasjonalparkforvalter at universitetets medarbeidere, som har jobbet i de aktuelle områdene i mange år, har en høy kompetanse om hvordan man unngår å forstyrre vilt, reindrift og det øvrige naturmiljøet ved bruk av snøskuter. Forvalter mener derfor at universitetets kjøring ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området. Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Når vedtak etter naturmangfoldlovens 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter forventer ikke mange søknader av samme type som søknadene fra Universitetet i Tromsø, og mener derfor at vedtaket ikke vil få presedensvirkning. Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til kjøringen, mener forvalter at den omsøkte kjøringen ikke vil være i strid med verneformålet. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig. Denne vurderingen bygger også på erfaringen om at universitetets forskning har foregått i området i mange år, uten at det kan påvises at prosjektet har hatt negativ påvirkning på verken fjellrevbestanden eller andre verneverdier. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48.

27 Vurdering av om søknaden skal innvilges I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Mye av kunnskapen om økosystemene og om fjellreven er dessuten overførbare til andre områder. Selv om forskningen medfører noe bruk av snøskuter, konkluderer forvalter likevel med at dispensasjon bør innvilges. Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Skuter skal dessuten bare brukes på transportetapper, selve feltarbeidet foregår på ski. ST 15/2016 Eventuelt