Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Avgjørelse per e-post/ Telefonmøte ved behov Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2016 ST 2/2016 ST 3/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling av søknad om sedimentboring i vatn i Varangerhalvøya Nasjonalpark Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med sedimentboring i Varangerhalvøya Nasjonalpark Behandling av søknad om motorferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark for å følge Universitet i Tromsøs forskning- NRK 2015/ / /638

3 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 1/ Behandling av søknad om sedimentboring i fem tjern i Varangerhalvøya Nasjonalpark Vedlegg Søknad om sedimentboring i Varangerhalvøya NP Universitetet i Tromsø (UIT) Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gis Universitetet i Tromsø (UIT) dispensasjon fra vernebestemmelsen i Varangerhalvøya Nasjonalpark til å bore etter sedimenter i fire av de fem omsøkte tjernene i Nasjonalparken i Båtsfjord kommune. Dette med formål å vurdere historisk sammensetning av økosystemet på Varangerhalvøya. Det innvilges ikke tillatelse til sedimentboring på lokalitet sør for Njuvččaguroaivi. Det gis dispensasjon fra verneforskriftens 3 punkt 1.1. (vern mot inngrep i landskapet) og punkt 7.2 (motorisert støy). Tillatelsen er gyldig på følgende vilkår: Maks diameter på sedimentprøvene som hentes ut er 10 cm som beskrevet i søknad Færrest mulig prøver skal hentes ut fra hvert tjern Bruk av motorisert bor skal minimeres for å minimere støy Prøver hentes på de fire lokalitetene det er søkt om hvorav to ved Bjørneskardhytta og to ved Andreporten, jamfør kart i denne tillatelsen. Prøvene benyttes til å analysere historisk sammensetning for økosystemet. Nasjonalparkforvalter varsles på tlf om når sedimentboring planlegges påstartet, slik at forvalter eller Statens Naturoppsyn kan planlegge tilsyn, slik at man får erfart metodikken for sedimentboring slik at denne er kjent ved eventuelle senere søknader.

4 Kart: røde punkter i tjern for hvor det gis tillatelse til å bore etter sedimenter Søknad og supplerende opplysninger til søknad Universitetet i Tromsø ønsker i forbindelse med forskningsprosjektet After Ice Metabarcoding å innhente sedimenter fra 4-5 tjern innen Nasjonalparken. Hensikten med å innhente sedimenter er å analysere historisk sammensetningen for økosystemet. De fem utvalgte tjernene ble befart av universitetet sommeren 2015 og antas å være egnet for sedimentboring. To av tjernene ligger ved Bjørneskardhytta, to tjern ligger sør for Andreporten og et tjern ligger mellom Andreporten og Njuvččaguroaivi. Sedimentboringen består av to operasjoner, hvor man på hver lokalitet først tar en første sedimentprøve for å vurdere sedimentenes egnethet. Om første sedimentprøve er egnet vil man ta en ny prøve ved å bore og hente ut kjerne på 10 cm i diameter. Man borrer da så langt ned i sedimentene som mulig. Søker oppgir i korrespondanse med forvalter at det ikke benyttes kjemiske stoffer eller vil være andre utslipp i forbindelse med boring etter sedimenter. Søker oppgir at man ikke rører rundt i sedimentene ved boring, men kun senker et rør på 10 cm i diameter ned i sedimentene, og i forhold til arealet på innsjøene vil ikke prøvetakingen ha konsekvenser for bunnfauna. Det søkes om å ta ut prøvene i perioden februar i Ved nærmere korrespondanse opplyses det om at man er kommet til at 5 personer skal delta, hvorav to er lokalkjent i området, og to forskerne skal bidra med opplæring av de andre, og de kun i starten av perioden. Prøvene som tas er lange og fraktes ned på slede på snøscooter. Metodikken krever tungt utstyr og derfor er to feltassistenter med. Ved de aktuelle lokalitetene har universitetet innhentet kunnskap på land om vegetasjon etc. siden 2005 og resultatene av sedimentboringen kan ses i en direkte sammenheng med dette. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vernet er beskrevet i verneforskriftens 2, hvor det i paragrafens første ledd står:

5 Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner Verneforskriftens 3 punkt 1.1. gir et generelt forbud mot graving og boring: 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling, henleggelse av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Naturmangfoldsloven 48 første og fjerde avsnitt sier dette om dispensasjon fra vernevedtak; Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I lovens 8 står det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Sedimentboringen som Universitetet i Tromsø søker om, er i utgangspunktet forbudt, og dispensasjon til sedimentboring for denne typen forskningsformål er ikke åpnet for i verneforskriften. Saken er derfor behandlet som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket 3 punkt 1.1. og punkt 7.2. Støy, Bruk av motordrevet modellfly o.l. er forbudt og dispensasjon vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Adgangen til å gi dispensasjon er snever, og verneforskriften skal ikke uthules gjennom en omfattende bruk av dispensasjoner.

6 Vurdering av saken Påvirkning på verneformål og verneverdier Av sedimentboringen vil det bli spor på bunnen av de fem tjernene som viser at det har vært boret her, men dette i uvisst tidsrom. Det antas at spor av boring i bunnen av tjernene vil lukke seg innen en viss tid. Søker oppgir at sedimentboring i tjern vil ha begrenset betydning for bunnfauna i det aktuelle vatn og vil ha liten påvirkning på dyreliv da bunnsubstrat ikke virvles opp. Forvalter legger til grunn at støy fra motorisert bor vil være kortvarig på hver lokalitet. Vinterstid er det en klar vannsjiktdeling i slike tjern hvor fisk, insekter og annen bunnfauna holder til i bunnsjiktet hvor temperaturen i vannet er høyest. Mulig de aktuelle vatn er bunnfrosset vinterstid, dette er ikke oppgitt. Søker oppgir at tjernene er valgt ut fra at de har begrenset innsig av vann som kan forstyrre kronologien i sedimentene. Søker oppgir at vannstanden i innsjøene ikke vil bli endret av at man tar ut sedimentprøvene. Det er søkt om å bore i et fåtall vatn og forvalter vurderer dette tiltaket i denne skala for å ha liten betydning for verneverdiene og for områdets urørthet. Hensikten med Varangerhalvøya Nasjonalpark er blant annet å bevare et vesentlig urørt naturområde og det bør ikke åpnes for aktiviteter som svekker dette vesentlig. Fauna i de aktuelle tjernene er ikke undersøkt og disse områdene er dårlig kartlagt. Av resultatene fra sedimentboringen kan man kanskje kunne vurdere hvilke arter som har levd i området tilbake i tid. Forvalter viser til Naturmangfoldslovens 9 om kunnskapsgrunnlaget og vil vise til at kunnskapen om fauna i disse tjernene er dårlig, men vi har ikke kunnskap som tilsier at vi kan forvente at spesielt truede eller sårbare arter lever her. Kunnskapen om fjellerevforekomsten i området vurderes som god, og er vurdert i forbindelse med saken. Det er svært få fjellrever igjen på halvøya og aktivitet som kan være til forstyrrelse bør ikke tillates. Området har ikke blitt utredet i 2016 for om det er aktivitet av fjellrev på de aktuelle hi i nærheten. Av føre var hensyn bør det ikke være aktivitet med sedimentboring på en av lokalitetene, dette med henvisning til at det har vært fjellrevaktivitet i dette området, og det er ukjent om det er fjellrev på hi i nærheten nå i Aktivitet som kan være til forstyrrelse slik at suboptimale hi benyttes bør unngås. Om søknad innvilges vil undersøkelsene kreve transport av folk og utstyr inn i området av 5 personer, og det er søkt om tillatelse til motorisert ferdsel til lokalitetene. Ferdselen prosjektet medfører kan potensielt ha en forstyrrelseseffekt på fjellrev i dette området. Det er ikke registrerte fjellrevhi i umiddelbar nærhet av de fire tjernene Forvalter anbefaler å gi tillatelse til å sedimentbore i. Ved en eventuell dispensasjon til motorferdsel for frakt av utstyr til området vil søker bli rutet utenom de mest sårbare områdene. Vurdering om tillatelse bør innvilges Forvalter har undersøkt med søker hvorfor man ønsker å lokalisere forskningen innen Nasjonalparken fremfor i landskapsvernområdet eller utenfor verneområdet. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Veileder M sier om Dispensasjoner til vitenskapelige undersøkelser at Forskningsaktiviteter som ikke trenger å lokaliseres til et verneområde, bør imidlertid kanaliseres utenfor verneområdet. Søker oppgir at lokalitetene for tjernene er valgt ut i områder der det er COAT intensivstudier, og disse intensivstudieområdene ligger innen Nasjonalparken. I vurderingen av forvalter er det lagt vekt på at prosjektet er tett knyttet til Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra, kalt COAT prosjektet ( Søker oppgir at sedimentprosjektet skal bidra til å belyse vitenskapsplanen for COAT. Forvalter oppfatter det slik at data fra prosjektet vil kunne settes i en sammenheng med resultatene fra de andre undersøkelsene som skal gjøres i COAT. Det legges vekt på at det er nødvendig å gjøre undersøkelsene i intensivområdet for COAT.

7 På bakgrunn av at lokaliteten sør for Njuvččaguroaivi ligger i et område det er uønsket med denne typen aktivitet på denne tiden av året, gis det ikke dispensasjon til sedimentboring her. Da søknaden gjelder et fåtall vatn og aktiviteten vil pågå i en kort periode vurderes den samlede belastningen på verneområdet som så lav at aktiviteten kan tillates. Dette betyr ikke at ytterligere boringer på flere lokaliteter kan forventes tillatt i samme område senere. Forvalter vil henvise til at undersøkelser som omfatter sedimentboring, hvor metoden gir spor i «urørte vatn» hvor dyreliv og bunnfauna er ukjent, heller bør gjøres utenfor Nasjonalparken, om det fins sammenliknbare lokaliteter. Forvalter er kommet til at tillatelsen ikke vil gi presedens for senere søknader for slik å gradvis svekke verneverdiene i området. De aktuelle vatn ligger relativt sentralt inne i verneområdet og tiltaket medfører slik det er omsøkt et betydelig behov for motorisert ferdsel. En tillatelse til boring vil gi behov for transport av utstyr. For å kunne gjennomføre boringen vil dette kreve flere tillatelser til motorferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark, dette i et område motorisert ferdsel er forbudt. Forvalter er kommet til at dette ikke gis avgjørende vekt ved vurdering av søknad om sedimentboring. Dette da forskerne sannsynligvis vil dra inn i området samtidig, langs samme trase til de enkelte vatn i en kort periode av året. To av forskerne vil dra ut av området før de andre. Undersøkelsene vil gi en basis av data for undersøkelsene man ønsker å gjøre relatert til COAT. Forvalter vurderer det til at det kan gis dispensasjon fra Verneforskriften etter Naturmangfoldslovens 48, og at sedimentboring kan tillates på fire av lokalitetene. Det er ikke vurdert til at tillatelsen vil ha vesentlig betydning for verneverdiene.

8 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 2/ Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med Forskning i Varangerhalvøya Nasjonalpark Vedlegg: Søknad om dispensasjon til snøskuterkjøring i Varangerhalvøya Nasjonalpark sedimentboring februar. Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre dispensasjon til Universitetet i Tromsø til kjøring med 5 snøskutere i Varangerhalvøya nasjonalpark til følgende formål 1. frakt av utstyr og 5 personer til gjennomføring av sedimentboring i Komagdalen. Det innvilges tillatelse til å kjøre med 5 snøscootere. John-Arne Kristiansen, Inger Greve Alsos, Tony Brown, Charlotte Clark, Francisco Javier Ancin Murguzur eller Katarina Inga. Dispensasjonene er gyldig på følgende vilkår: Dispensasjonene skal medbringes under kjøring. Søker skal fylle ut vedlagt kjøreseddel i forkant av hver tur med kulepenn/tusj som ikke kan viskes ut. Ved tillatelsens utløp skal kopi av kjøreseddel sendes til nasjonalparkstyret samlet. All kjøring skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et minimum. Dyre- og fuglelivet, herunder rein, skal ikke forstyrres unødig. Observasjoner av fjellrev skal meldes til Statens naturoppsyn. Dispensasjonene gjelder i perioden februar.

9 Kart Dispensasjonstrase i rødt går fra åpen motorferdselsløype nr. 1 i Vardø kommune. Lokalitet for sedimentboring i røde punkt. Hubehytta og Bjørnskardshytta i rektangel. Søknaden I forbindelse med forskningsprosjektet Ecogen, ved UiT Norges arktiske universitet, ønsker forskerne å gjennomføre vinterfeltarbeid i Varangerhalvøya nasjonalpark. Feltarbeidet går ut på å hente opp sedimenter fra 4-5 tjern innen nasjonalparken. For å kunne gjennomføre feltarbeidet er forskerne avhengige av snøskuter til frakt av til dels tungt utstyr, samt til transport mellom de forskjellige tjernene. I Komagdalen vil søker kjøre opp fra Komagvær til Hubehytta og til Bjørnskardhytta, samt mellom de ulike forsøksfeltene i Komagdalen sør for andre porten og i strekket fra Komagdalen opp til Bjørnskardhytta. Det søkes om dispensasjon til kjøring med opptil fem snøskutere til gjennomføring av feltarbeidet i perioden februar Personene som skal kjøre er enten John-Arne Kristiansen (kjentmann), Inger Greve Alsos, Tony Brown, Francisco Javier Ancin Murguzur (kjentmann) eller Katarina Inga. Det søkes om kjøring i et skravert forskningsområde i innsendt kart. Søker opplyser for øvrig om at to forskere er med for å lære opp de andre forskerne i metodikken, dette er kun i første del av studieperioden og disse to vil deretter dra ned når opplæring er ferdig. I tillegg kommer to kjentmenn som skal hjelpe til med det tekniske utstyret. Tiltaket krever tungt utstyr og sedimentboringsprøvene er lange og vil bli fraktet ned med sleder.

10 Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 bokstav a - i åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som universitetet søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av saken Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til kjøringen, mener forvalter at den omsøkte kjøringen ikke vil være i strid med verneformålet. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig så lenge kjøringen gjøres etter inntegnet trase og til lokalitetene det gis tillatelse til å bore etter sedimenter. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Når den samlede belastningen skal vurderes etter 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Selv om det totalt sett blir en del turer i forbindelse med universitetets feltarbeid, forutsetter nasjonalparkforvalter at universitetets medarbeidere, som har jobbet i de aktuelle områdene i mange år, har en høy kompetanse om hvordan man unngår å forstyrre vilt, reindrift og det øvrige naturmiljøet ved bruk av snøskuter. Forvalter mener derfor at universitetets kjøring ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området. Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Når vedtak etter naturmangfoldlovens 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter forventer ikke mange søknader av samme type som søknadene fra Universitetet i Tromsø, og mener derfor at vedtaket ikke vil få

11 presedensvirkning. Antallet kjøretøy må sees i sammenheng med at det vil pågå opplæring av deltakerne i metodikken for sedimentboring. Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til kjøringen, mener forvalter at den omsøkte kjøringen ikke vil være i strid med verneformålet. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig. Denne vurderingen bygger også på erfaringen om at universitetets forskning har foregått i området i mange år, uten at det kan påvises at prosjektet har hatt negativ påvirkning på verneverdiene. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering av om søknaden skal innvilges I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Mye av kunnskapen om økosystemene og om fjellreven er dessuten overførbare til andre områder. Selv om forskningen i dette tilfelle medfører bruk av flere snøskutere, konkluderer forvalter likevel med at dispensasjon bør innvilges. Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Det er mest hensiktsmessig å gjøre undersøkelsene på snøføre og når det er is på tjernene.

12 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/638-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 3/ Behandling av søknad fra NRK om motorferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark med formål å følge Universitet i Tromsøs forskning Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra NRK til motorisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark for å følge Universitetet i Tromsø (UIT) forskning ved boring etter sedimenter. Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre dispensasjon til NRK til kjøring med 1 snøskuter i en tur i Varangerhalvøya nasjonalpark til mediadekning av UIT sin forskning ved sedimentboring i Komagdalen i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Dispensasjonene er gyldig på følgende vilkår: Dispensasjonene skal medbringes under kjøring og gjelder i perioden februar Søker skal fylle ut vedlagt kjøreseddel i forkant av hver tur med kulepenn/tusj som ikke kan viskes ut. Ved tillatelsens utløp skal kopi av kjøreseddel sendes til nasjonalparkstyret. All kjøring skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et minimum. Dyre- og fuglelivet, herunder rein, skal ikke forstyrres unødig. Observasjoner av fjellrev skal meldes til Statens naturoppsyn. Trase som forskerne har fulgt inn i området skal benyttes tur/ retur fra åpen motorferdselsløype nr. 1 i Vardø kommune (kart). Omfanget av snøscooterkjøring innan nasjonalparken må avgrenses til det som er strengt nødvendig for å gjennomføre gode filmopptak av forskningen på en effektiv måte.

13 Kart over dispensasjonstrase merket rødt. Søknaden NRK søker om å kjøre med 1 snøskuter for å lage reportasje om forskningen til Inger Greve Alsos i Komagdalen i perioden 22. til 26. februar Kjøring vil skje i regi av Knut Sverre Horn eller Arnstein Jensen. Det vises til søknad fra Universitetet i Tromsø ved Alsos for beskrivelse av opplegget for forskningen. Det vil i utgangspunktet være tilstrekkelig å kjøre en dag, hvis ikke været skulle hindre arbeidet. Kjøringen vil være begrenset til å følge forskernes arbeid, med mulige transportetapper opp i dalen eller ned igjen på egen hånd, men i etablert trase. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Søker må også søke om tillatelse til motorferdsel fra Vardø og Båtsfjord kommune. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter.

14 I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 bokstav a - i åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som NRK søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldsloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av saken Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til kjøringen, mener forvalter at den omsøkte kjøringen ikke vil være i strid med verneformålet. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig så lenge kjøringen gjøres etter inntegnet trase og til lokalitetene forskerne skal bore etter sedimenter. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Når den samlede belastningen skal vurderes etter 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Kjøringen vil skje i trase som forskerne har fulgt og aktivitet vil skje i samme tidsrom som forskningen skal skje. Forskerne som NRk vil samarbeide med kjenner til hvilke hensyn som skal tas i verneområdet. Forvalter mener derfor at en tur av NRK inn i området ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til å øke den samlete belastningen på økosystemet i området. Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Når vedtak etter naturmangfoldlovens 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter forventer ikke mange søknader av samme type som søknadene fra NRK og mener derfor at vedtaket ikke vil få presedensvirkning. Ut i fra de resonnementene som er nevnt ovenfor, og med de hensyn og vilkår som knyttes til kjøringen, mener forvalter at den omsøkte kjøringen ikke vil være i strid med verneformålet. De øvrige verneverdiene vil heller ikke bli påvirket nevneverdig. Denne vurderingen bygger også på erfaringen om at forskning i regi av UIT har foregått i området i mange år, uten at det kan påvises at dette har hatt negativ påvirkning på verneverdiene. Søker vil samarbeide med forskerne når han er i verneområdet. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering av om søknaden skal innvilges I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at NRKs dekning vil bidra til å videreformidle resultater av universitetets forskning i nasjonalparken og opplyse om naturverdiene i Nasjonalparken. Selv om NRKs dekning av forskningen vil bidra til at det blir en ekstra snøscooter i området en dag mener forvalter likevel at dispensasjon bør innvilges da den motoriserte ferdselen skjer innen et kort tidsrom, journalisten vil være i følge med forskerne som kjenner naturverdiene på stedet og motorisert ferdsel gjøres på oppkjørt trase etter forskernes transport inn i området.

15 Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Det er mest hensiktsmessig å benytte snøscooter i samme tidsrom som forskerne gjør dette. Nasjonalparkforvalteren vurderer det ikke som at tillatelsen vil skape presedens. Det gis et fåtall slike tillatelser. Om slikt tilfeller innvilges er det i tilfeller hvor det er noe aktuelt som skjer - i dette tilfellet at ny forskningsmetodikk utprøves, med hensikt å vurdere historisk sammensetning av økosystemet på Varangerhalvøya.