Møteinnkalling. Angående kontraktløst bygg i ytre Syltevika Naturreservat - avslag på søknad

Transkript

1 Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Telefon Dato: Tidspunkt: Kl (telefon) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr Arbeidsutvalgets sak Angående kontraktløst bygg i ytre Syltevika Naturreservat - avslag på søknad 2017/8 ST 2/2018 Søknad om filming av fjellrev ved utsetting og etter utsetting søknad om motorisert ferdsel - barnefilm Film in Norway ST 3/2018 Søknad om filming av fjellrev ved utsetting - søknad om motorisert ferdsel Naturserie Marco Polo AG 2018/ /259 St 4/2018 Endring av vilkår i gitt tillatelse angående motorferdsel i 2017/268 arbeide med fjellrevtiltak COAT

2 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Angående kontraktløst bygg i ytre Syltevika Naturreservat - avslag på søknad Det vises til Nasjonalparkstyrets vedtak om å søke om å overta hytta i Ytre Syltevika Naturreservat, korrespondanse med Finnmarkseiendommen, vår søknad om å ta over hytta, høringsuttalelse til FEFO om Varangerfjæras venneforenings søknad, samt Finnmarkseiendommens avslag til Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre, og gitt tillatelse til Varangerfjæras venneforening. Vedlegg: -Finnmarkseiendommens avslag på søknad til Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Finnmarkseiendommens tillatelse til Varangerfjøras venner Varangerhalvøya nasjonalparkstyres Høringsuttalelse til Finnmarkseiendommen angående Varangerfjæras venneforenings søknad om festerett til tomt for eksisterende punktfeste ved Ytre Syltevik GNR.18 BNR.1 FNR Søknad om gjenopprettelse av festetomt for eksisterende bygg i Ytre Syltevika naturreservat Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Forvalters tilrådning Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ber Finnmarkseiendommen vurdere søknaden på nytt og mener saken er for spesiell til at det generelle prinsippet «først i tid best i rett» gjelder og bør tilsidesettes. Begrunnelsen for dette er gitt under: Saken angår hvem som skal få søke om gjenoppretting av festepunkt og tilrettelegge en hytte som ligger i Ytre Syltevika naturreservat, hvor vernemyndigheten har vært i kontakt med FEFO i desember 2016, først per e-post og telefon og fått beskjed om at festepunktet var slettet, Hytta skulle egentlig være revet. Festepunktet måtte opprettes på nytt, og det ble oppgitt at man ville kunne forvente en god del kostbare gebyrer i prosessen. Det ble opplyst at gapahuk kunne være en enklere løsning. Ved e-postkorrespondanse konkret om at man ønsket å ta over hytta, var endelig tilbakemeldingen at man kunne søke om å etablere nytt festepunkt.

3 Her har man muntlig og skriftlig gitt uttrykk for at man er interessert i å ta over hytta relatert til skjøtsel av naturreservatet og som ledd i tilrettelegging for friluftsliv som ledd i sin rolle. Nasjonalparkstyret befarte hytta sommeren vedtok Nasjonalparkstyret at man ville søke om å gjenopprette festepunktet og ta over hytta som åpen hytte. Å fremme søknad ble ikke prioritert fra forvalter umiddelbart da det ikke var avsatt budsjettmidler til de skisserte kostnadene ved å søke i 2017 om en gjenoppretting av festepunktet, og ble da heller ikke kapasitetsmessig prioritert. Man ble da overrasket når man fikk Varangerfjæra venneforenings søknad tilsendt på høring fra Finnmarkseiendommen, uten noen korrespondanse i forkant. Tilsvarende søknad om å overta festepunktet fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ble så fremmet, og uttalelse til Varangerfjære venneforenings søknad gitt. I forkant av dette hadde vi kunne forventet en melding fra Finnmarkseiendommen om at andre aktører var interesserte i å søke om å overta hytta, for en helhetlig vurdering av hvem som kunne ta over den. I korrespondansen med Finnmarkseiendommen per telefon og e-post har man vist interesse for å tilrettelegge hytta som en åpen hytte i naturreservatet dette skulle være kjent ved saksbehandlerne hos Finnmarkseiendommen. Det er da overraskende at Finnmarkseiendommen behandler saken direkte etter prinsippet «først i tid best i rett». Her hadde vi sett det som naturlig at vi ble kontaktet angående interessen som var meldt til Finnmarkseiendommen om hytta. Spesielt da man er forvaltningsmyndighet for området, henvendelsen til FEFO var relatert til skjøtselen av naturreservatet. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre mener det vil være en fordel for allmennheten og som del av sin strategi for forvaltning av naturreservatet at vernemyndigheten overtar festepunktet og hytta, fremfor en relativt nyopprettet forening og selv om formålet som oppgis for å overta hytta fra foreningen er god, og vi ber Finnmarkseiendommen vurdere søknaden på nytt hvor prinsippet «først i tid best i rett» tilsidesettes og man gjør en helhetlig vurdering av hvem som overtar festepunktet og grunngir dette. Her mener vi hensynet til beste løsning for tilrettelegging for friluftsliv på sikt, og beste løsning for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet bør vektlegges. Herunder at: Hytta ligger i Ytre syltevika Naturreservat, som er den strengeste områdevernet vi har. Verneområdet skal ivareta; Formålet med fredningen er å bevare 1. Et strandvollsystem som viser landhevingen etter siste istid. 2. En kyststripe med former som viser havets erosjon i lagdelte bergarter. 3. Et område med arktisk preget kystnatur med uhyre sparsom vegetasjon I Ytre Syltevika er det to kirketufter og flere tuftegrupper fra middelalderen og nyere tid. Ved at vernemyndigheten overtar festepunktet og overtar hovedansvaret for hytta, sikrer man at den forblir åpen for allmennheten, og eventuelt ikke kun for medlemmer i en forening, som kan bli resultatet på sikt. Det vises til praksis i hytte i Indre syltevika.

4 Ved restaurering eller arbeide som skal gjøres i forhold til hytta vil man sikre at teknikker som benyttes er miljøforsvarlige og ikke truer verneverdiene i og i omegn av hytta eller ved motorferdsel på barmark inn til hytta via Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Noe av bakgrunnen for at styret ønsker å ta over ansvaret for hytta er dermed forvaltningsrelatert til verneområde mht. å redusere trusler mot verneverdiene, ved at utbedring og tiltak i nærhet av hytta er nøye vurdert relatert til verneverdiene, samtidig som at man tilrettelegger for friluftsliv ved at det er en åpen hytte i god stand for allmennheten. Hytta vil være en sikringshytte både sommer og også vinter med en åpen snøscooterløype ved Syltevikvatnet 1,5 km ifra hytta. Statens Naturoppsyn har lokalt oppsyn på oppdrag for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre som har tilsyn med reservatet og tilliggende verneområder. Området er vanskelig tilgjengelig, og en åpen hytte i god stand vil forenkle arbeidet med skjøtsel av naturreservatet, tilliggende landskapsvernområde og tilrettelegging for friluftsliv med utgangspunkt i hytta. Statens Naturoppsyn har også oppdrag for Finnmarkseiendommen, og tilgjengelige åpne hytter kan være en fordel å ha ved ulike typer kontrolloppdrag. Naturoppsynet har en lokalkontakt i Hamningberg som, på oppdrag fra nasjonalparkstyret, vil kunne føre tilsyn med den åpne hytta jevnlig. I Ytre syltevika naturreservat pågår skjøtseltiltak ved rydding av strandsøppel. Forrige eier kontaktet SNO og tilbød kjøp av hytta før man sa opp festekontrakten, men man hadde ikke da budsjettmidler til å ta over den. Slik vi ser det vil man kunne forvente en høyere sikkerhet for at hytta er åpen for allmennheten, skjøttes og føres tilsyn med ved at vernemyndigheten får tilført årlige budsjettmidler relatert til tilrettelegging for friluftsliv. Vi antar at også Hamningberg bygdelag vil ha interesse av å inngå samarbeide, gitt hyttas forrige eiers tilknytning til Hamningbergsamfunnet. At Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre overtar hytta vil ikke vanskeliggjøre Varangerfjæras venneforening bruk av hytta, da den vil være åpen. Her ser vi for oss muligheter for samarbeide med denne typen foreninger. Ved dette ønsker man heller ikke å vanskeliggjøre Varangerfjæra hytteforenings arbeid, men at området er naturreservat vil ofte sette noen begrensninger. Venneforeningen oppgir at man syns det er synd at hytta forfaller og ønsker å ivareta den. Foreningen har som formål å jobbe med å fremme fjærainteressen blant barn, unge og eldre i Varanger. Man ønsker å tilrettelegge for at flest mulig føler en tilknytning til fjæra i sitt nærområde, slik at kyst- og fjærakulturen i Varanger ikke forsvinner. Venneforeningen jobber for et søppelfritt, rent og maritimt miljø i strand og fjærasonen ved å sette fokus på marin forsøpling i Varanger. Slik vi ser det har man felles interesser om å ivareta hytta og holde den åpen, men da den ligger i naturreservatet ønsker Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre å ha ansvar for den for å sikre god stand, at den blir en åpen hytte på lang sikt, og at den også er tilgjengelig for brukergrupper som sau- og reindriftsnæring ved sesongmessig gjeting i området.

5 På lang sikt kan hytta ha en rolle relatert til tilrettelegging for friluftsliv på Varangerhalvøya sett i et større perspektiv i området mellom Båtsfjord og Hamningberg. I lys av dette ber vi Finnmarkseiendommen se på saken på nytt, og om nødvendig drøfter den i styret som en spesiell sak. Tilsvarende saker kan oppstå andre steder på eiendommen innenfor verneområder.

6 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/258-1 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Søknad om filming av fjellrev ved utsetting og søknad om motorisert ferdsel Barnefilm Film in Norway Vedlegg Søknad og korrespondanse om å få lov å filme fjellrev i forbindelse med barnefilmen Ailo`s Journey. Presentasjon om filmen Ailo`s Journey Forvalters tilrådning Søknad om å filme fjellrev ved utsettingssted, ved kunstig hi under og etter utsetting tillates jamfør Naturmangfoldlovens 48. Tillatelsen gjelder samme dag som utsettingen skjer. Tillatelse omfatter også dispensasjon til å benytte snøscooter, dersom dette blir nødvendig til bruk i følge med SNO feltpersonellet inn og ut av området. Tillatelsen gjelder i følge med Statens Naturoppsyns feltarbeider som skal sette ut fjellrev i to hi lengst nordøst i Nasjonalparken. Søknad om å filme i dagene etter utsettingen avslås jamfør verneforskriftens 3 og Naturmangfoldlovens 48, og begrunnes med at selv om fjellrevene er blitt håndtert av folk like før utsetting er revene å betrakte som ville etter utsetting og bør ha minst mulig kontakt med i nærhet av hi og foringsstasjon relatert til tilpasning til et vilt liv i naturen etter at utsetting er skjedd. Forstyrrelse ved filming vil stride mot verneforskriftens 3, unødig forstyrrelse av dyrelivet. Vilkår Filmingen skal skje samtidig som utsettingen av fjellrev skjer. Filmteamet skal ikke oppsøke området i ettertid på eget initiativ for å filme, observere eller fotografer på eller i omegn av lokaliteten. Tillatelsen er en engangstillatelse. Opplysninger om foringsstasjoner og kunstige hi eller utsettingssted skal ikke videreformidles eller senere benyttes i privat regi. Disse opplysningene er unntatt offentlighet for å unngå at fauna-kriminalitet gjøres av utenforstående. Søker skal sette seg inn i faktaark om fjellrev.

7 Søknaden Film Norway søker på vegne av Guillaume Maidatchevsky om å filme fjellrev under utsetting og etter at utsetting har skjedd til Filmen Ailo`s journey. Dette er en barnefilm som omhandler en villreinkalv som kjemper for å overleve sin første vandring fra vinter til sommerbeite, hvor den på vandringen treffer på mange av artene som lever i reinens miljø, inkludert fjellreven. lovverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3, punkt Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Tiltakene som omsøkes med filming vil være strid med 3 punkt 3 i verneforskriften og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldloven 48. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det noen direkte unntak fra dette forbudet, som ikke er reklevante i dette tilfellet. Saken må vurderes etter unntaksparagrafen i Naturmangfoldlovens 48. Verneforskriftens 3, punkt 3.1. Vern av dyrelivet. Verneforskriften for Nasjonalparken inneholder ikke dispensasjonsbestemmelser for forstyrrelse av fjellrev, og filming ved hi er en aktivitet som må behandles etter Naturmangfoldloven 48. Saken er også aktuell relatert til Fjellrev som prioritert art hvor Miljødirektoratet er myndighet. 3.Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av fjellrev er forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk ødeleggelse av fjellrevhi, herunder tomme hi, og andre handlinger dersom de er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten.

8 Miljødirektoratet har oppgitt i korrespondanse med forvalter at det kan filmes i forbindelse med utsettingen og like etterpå, uten at det oppfattes som problematisk. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den angår 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Vurdering av saken Saken kan ha presedens senere ved flere utsettinger av fjellrev. Fjellreven er klassifisert som kritisk trua på den nasjonale rødlista, og den ble gitt ekstra juridisk beskyttelse 23. januar 2015 som prioritert art etter naturmangfoldloven. Miljøforvaltningen gjennomfører flere tiltak for å styrka bestandene av fjellrev i Norge. Alle bestander i Finnmark består av kritisk få individer, og styrking av bestanden i et område vil være positivt for andre områder med en liten restbestand da det fortsatt skjer vandringer mellom fjellområdene. Fjellreven har stor vandringskapasitet. I en større bestand som har opplevd sterk bestandsnedgang vil mangfoldet av gener i bestanden ha blitt redusert, såkalt innavlsdepresjon. Vi kan anta at så har skjedd på Varanger. I 2017 er det fast aktivitet av fjellrev ved par eller enkeltindivider ved to - tre ulike hilokaliteter på Varangerhalvøya og bestanden på Varanger er så liten at man ikke kan forvente at rødrevuttak alene kan bidra til bestandsvekst på Varanger eller i Finnmark for øvrig. I Sør i Skandinavia har man benyttet kombinasjonstiltak ved fôring av fjellrev og felling av rødrev eller utsetting av fjellrev, i kombinasjon med felling av rødrev. Dette har vært vellykket og skal nå forsøkes i Varanger. I 2018 skal det settes ut 29 fjellrevvalper i fire kull fra avlsprogrammet for fjellrev i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Søker ønsker å filme under utsettingen i hiene og når de kommer ut av hiene og fjellreven i sitt naturlige miljø. Filming av fjellrev i forbindelse med tv-produksjon er et tiltak som kan forstyrre fjellrevene og er i utgangspunktet forbudt og tillatelse krever vurdering etter Naturmangfoldlovens 48. Selv om søker ikke har til hensikt å forstyrre, kan filming ved hi ha en forstyrrelseseffekt og uønsket effekt ved at fjellrevene erfarer at det er mennesker ved installasjonen når de kommer ut av hiet. Når de kommer ut av hiet er de å betrakte som ville.

9 Den motoriserte ferdselen i forbindelse med filmingen for å ta seg til område vil neppe ha stor betydning da noen snøscootere vil måtte dra til stedet uansett og filmteamet på to personer bør disponere totalt en egen snøscooter. Påvirkning ved støy, utslipp av eksos kan bli oppfattet negativt i forbindelse med friluftsliv. Imidlertid vil også for mange kjøretøy ha blitt oppfattet negativt. Om utsettingen medfører mye ferdsel med snøscootere kan dette bli oppfattet negativt av tradisjonelle friluftslivsutøvere og lokale da motorferdsel er strengt regulert i Nasjonalparken. Det er også påvist at motorisert ferdsel påvirker ved forstyrrelse og stress på dyrelivet. Vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12 Kunnskapsgrunnlaget jfr. 8 vurderes som godt. Vi kjenner godt til dagens fjellrevbestand i området. Imidlertid vet vi ikke effekten av at det er mennesker ved hiet når de kommer ut av hiet og om det har noen betydning for atferd senere overfor mennesker. 9 føre-var-prinsippet vurderes som aktuelt da man ikke kjenner betydningen av at fjellrevene erfarer at det er mennesker i hiområdet når de slippes ut. Filmingen vil foregå i kort tid etter utsetting. 10 økosystemtilnærming og samla belastning: Jo flere som er med på utsettingen, jo større påvirkning har det mht. antall mennesker og kjøretøy som er med. Antall kjøretøy påvirker støy mht. påvirkning på friluftslivet men også dyrelivet. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal belastes tiltakshaver: Vi ser ikke at det er relevant å vurdere dette her. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Filming like etter utsetting kan ha mindre betydning enn senere hvor fjellrevene har tilpasset seg et liv vilt ute i naturen. Dette da de er håndtert av mennesker i forkant for utsettingen og på avlsstasjonen på Oppdal, men dog minst mulig. Søker vil kunne sitte på snøscooter hos de andre deltakerne ved utsettingen. Om dette ikke lar seg gjøre vil kjøring med egen snøscooter skje samlet sammen med feltpersonellet. Om det blir slik at søker selv må leie snøscooter, må også skriftlig tillatelse til motorisert ferdsel innhentes fra Vardø kommune og medbringes. Vurdering av om søknaden skal innvilges Forvalter legger til grunn at det jamfør foreløpig logistikkplan for utsettingen at det er rom for at et filmteam på en snøscooter kan være med. Man vil begrense antall folk og kjøretøy som er med. For mange aktører vil medføre unødvendig forstyrrelse. Søker vil nok ha mest mulig bilder men det er ikke sagt at man vil få dette innenfor angitt tidsrom. Her vil forvalter vise til bildene av utsetting av fjellrev fra «Villmarkas voktere» serien. Søker vil sannsynligvis få kjøpt disse av NRK, uten at det har blitt vektlagt i vurderingen av om det skal gis tillatelse eller ikke. Filming på Varanger vil gi bilder i arktisk klimasone. Et annet filmselskap har også søkt om å få filme ved samme anledning og forvalter kommer til at man kun har mulighet for å tilby et filmteam å være med under selve utsettingen. Bildene søker kan få vil bli satt inn i en sammenheng i en film og vil ikke

10 spesielt promotere en av de mest truete artene i Varangerhalvøya Nasjonalpark, for slik å gi økt ferdsel knyttet til arten senere i Nasjonalparken. Forvalter er kommet til at dette filmselskapet kan gis tilbud om å være med, særlig når logistikken tilsier at det er rom for dette og bakgrunnen for filmingen vil gi barn kunnskap om fjellreven og setter fokus på klimaendringene. Forvalter kommer til at filmingen kan gi uønsket påvirkning på fjellreven som art ved forstyrrelse om flere filmteam skal være med, og det samme gjelder filming på lokalitet i dagene etter utsetting, og man vil være føre var og unngå at det oppstår presedens for tilsvarende saker av filmteam som ønsker å filme samme sak senere ved kunstig hi eller foringsautomat. Man kan forvente at folk vil dra og ta bilder ved foringsstasjoner eller kunstige hi, noe som vil være forbudt om man forstyrrer fjellrevenes naturlige atferd. Når det er gått noen timer etter utsetting legger forvalter til grunn at fjellrevene er å anse som ville og man må følge anbefalningene mht. ferdsel i nærheten av fjellrev, og at ferdsel i nærheten som endrer fjellrevenes atferd som respons er forbudt. Forvalter kommer til at filmingen da vil komme i konflikt med verneforskriftens 3. punkt 3 om forstyrrelse av dyrelivet, og hensynet til fjellreven som Nasjonalparken skal bidra til å ivareta jfr. formålsparagrafen. Søknad om filming i dagene etter utsettingen bør avslås. Motorferdselen som søkers deltakelse medfører er begrenset, og skjer sammen med Statens Naturoppsyn, NINA og COAT og vil ikke medføre ekstra aktivitet utover motorferdselen som utsettingen av fjellrev medfører som skjøtselstiltak i nasjonalparken. Dispensasjon til motorferdsel gjelder kun dersom det ikke er ledig sete på snøscooter hos COAT, NINA eller SNO personell som er med på utsettingen.

11 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/259-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Søknad om filming av fjellrev etter utsetting - søknad om motorisert ferdsel Naturserie Marco Polo AG Vedlegg Søknad om å få lov å filme fjellrev «Request for filming during and after the release of arctic foxes in Varanger National Park» i dokumentaren Land of the Far North Korrespondanse med søker og spørsmål til søknad Forvalters tilrådning Søknad om å filme fjellrev ved utsettingssted ved og etter utsetting avslås jamfør Naturmangfoldlovens 48. Relatert til foreløpige planer for utsetting vil det ikke være logistikkmessig mulig å kunne tilby dette filmteamet å være med ut å filme når fjellrevene blir satt ut. Dette pågrunn av at man vil minimere antall kjøretøy og personer som skal være med under selve feltarbeidet, og flere filmteam ved en lokalitet vil være uheldig. Avslaget om å filme i dagene etter utsettingen begrunnes også med at selv om fjellrevene er blitt håndtert av folk like før utsetting er revene å betrakte som ville etter utsetting og bør ha minst mulig kontakt med folk i nærhet av hi og foringsstasjon relatert til tilpasning til et vilt liv i naturen etter at utsetting er skjedd. Forstyrrelse ved filming vil stride mot verneforskriftens 3, unødig forstyrrelse av dyrelivet. Serien vil ha et stort publikum og kan medføre økt ferdsel motivert for å observer og fotografere en truet art i Varangerhalvøya Nasjonalpark hvor aktiviteten kan medføre unødvendig forstyrrelse. Dette av spesielt interesserte eller fotografer. Søknaden Marco Polo film AG søker om å filme fjellrev under utsetting og etter at utsetting har skjedd. Man ønsker bilder til dokumentaren «Land of the Far North» til kringkastingsselskapet Westdeutscher Rundfunk. Hensikten er å vise hvordan planter og dyr i Nord Skandinavia er tilpasset polart klima dag og natt. Sentralt er å formidle hvor fint Nord skandinavia og det ekstraordinære plante- og dyrelivet er. Man vil vise fjellrevens liv i sitt naturlige habitat ved å filme ved utsetting og etter utsetting. Man vil vise innsatsen som legges ned for å berge arten.

12 Man har vært på Dovre ved avlsstasjonen og har filmet fjellrevene i innhegningen der før utsetting. Man lyktes ikke å filme fjellrev med landskapet i bakgrunn uten at innhegningen forstyrret. Man vil se det som eksepsjonelt om man kan filme når fjellreven kommer ut av det kunstige hiet for første gang. Man vil samarbeide for å unngå forstyrrelse på fjellrevene. Filmteamet består at to personer som er erfarne til denne type naturfilmer. lovverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3, punkt Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Tiltakene som omsøkes med filming vil være strid med 3 punkt 3 i verneforskriften og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldloven 48. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 a) gis det direkte unntak fra dette forbudet, herunder Motorferdsel i forbindelse med eller gjennomføring av skjøtsels- eller forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Verneforskriftens 3, punkt 3.1. Vern av dyrelivet. Verneforskriften for Nasjonalparken inneholder ikke dispensasjonsbestemmelser for forstyrrelse av fjellrev, og filming ved hi er en aktivitet som må behandles etter Naturmangfoldloven 48. Saken er også aktuell relatert til Fjellrev som prioritert art hvor Miljødirektoratet er myndighet. 3.Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av fjellrev er forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk ødeleggelse av fjellrevhi, herunder tomme hi, og andre handlinger dersom de er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten.

13 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den angår 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Vurdering av saken Saken kan ha presedens senere ved flere utsettinger av fjellrev. Fjellreven er klassifisert som kritisk trua på den nasjonale rødlista, og den ble gitt ekstra juridisk beskyttelse 23. januar 2015 som prioritert art etter naturmangfoldloven. Miljøforvaltningen gjennomfører flere tiltak for å styrka bestandene av fjellrev i Norge. Alle bestander i Finnmark består av kritisk få individer, og styrking av bestanden i et område vil være positivt for andre områder med en liten restbestand da det fortsatt skjer vandringer mellom fjellområdene. Fjellreven har stor vandringskapasitet. I en større bestand som har opplevd sterk bestandsnedgang vil mangfoldet av gener i bestanden ha blitt redusert, såkalt innavlsdepresjon. Vi kan anta at så har skjedd på Varanger. I 2017 er det fast aktivitet av fjellrev ved par eller enkeltindivider ved to - tre ulike hilokaliteter på Varangerhalvøya Bestanden på Varanger er så liten at man ikke kan forvente at rødrevuttak alene kan bidra til bestandsvekt på Varanger eller i Finnmark for øvrig. I Sør i Skandinavia har man benyttet kombinasjonstiltak ved fôring av fjellrev og felling av rødrev eller utsetting av fjellrev, i kombinasjon med felling av rødrev. Dette har vært vellykket. I 2018 skal det settes ut 29 fjellrevvalper i fire kull fra avlsprogrammet for fjellrev i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Søker ønsker å filme under utsettingen i hiene og når de kommer ut av hiene. Filming av fjellrev i forbindelse med tv-produksjon er et tiltak som kan forstyrre fjellrevene og er i utgangspunktet forbudt og tillatelse krever vurdering etter Naturmangfoldlovens 48. Selv om søker ikke har til hensikt å forstyrre, kan filming ved hi ha en forstyrrelseseffekt og uønsket effekt ved at fjellrevene erfarer at det er mennesker ved installasjonen når de kommer ut av hiet. Når de kommer ut av hiet er de å betrakte som ville. Den motoriserte ferdselen i forbindelse med filmingen for å ta seg til område vil neppe ha stor betydning da noen snøscootere vil måtte dra til stedet uansett og filmteamet kunne ha vært med på egen snøscooter. påvirkning ved støy, utslipp av eksos og kan bli oppfattet negativt i forbindelse med friluftsliv. Imidlertid vil for mange kjøretøy ha blitt

14 oppfattet negativt. Om utsettingen medfører mye ferdsel med snøscootere kan dette bli oppfattet negativt av tradisjonelle friluftslivsutøvere og lokale da motorferdsel er strengt regulert i Nasjonalparken. Det er også påvist at motorisert ferdsel påvirker ved forstyrrelse og stress på dyreliv. Vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12 Kunnskapsgrunnlaget jfr. 8 vurderes som godt. Vi kjenner godt til dagens fjellrevbestand i området. Imidlertid vet vi ikke effekten av at det er mennesker ved hiet når de kommer ut av hiet og om det har noen betydning for atferd senere overfor mennesker. 9 føre-var-prinsippet vurderes som aktuelt da man ikke kjenner betydningen av at fjellrevene erfarer at det er mange mennesker i hiområdet når de slippes ut. 10 økosystemtilnærming og samla belastning: Jo flere som er med på utsettingen, jo større påvirkning har det mht. antall mennesker og kjøretøy som er med. Antall kjøretøy påvirker støy mht. påvirkning på friluftslivet men også dyrelivet. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal belastes tiltakshaver: Vi ser ikke at det er relevant å vurdere dette. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Filming like etter utsetting kan ha mindre betydning enn senere hvor fjellrevene har tilpasset seg et liv vilt ute i naturen. Dette da de er håndtert av mennesker i forkant for utsettingen og på avlsstasjonen på Oppdal, men dog minst mulig. Søker ville kunne sittet på snøscooter hos de andre deltakerne ved utsettingen. Om dette hadde latt seg gjøre ville kjøring med egen snøscooter skjedd samlet sammen med feltpersonellet. Vurdering av om søknaden skal innvilges Forvalter legger til grunn at det jamfør foreløpig logistikkplan for utsetting kan ikke søker være med og filme utsettingen. Man vil begrense antall folk og kjøretøy som er med. For mange aktører vil medføre unødvendig forstyrrelse. Med hensyn til opplysning utad ved lokalmedia og riksmedia vil NRK og Aftenposten bli tilbudt å være med mht. å dekke begivenheten. Søker ønsker å skildre innsatsen som gjøres for å berge fjellreven som art. Her vil forvalter vise til bildene av utsetting av fjellrev fra «Villmarkas voktere» serien. Søker vil sannsynligvis få kjøpt disse uten at det har blitt vektlagt i vurderingen av om det skal gis tillatelse eller ikke. Et annet filmselskap har også søkt om å få filme ved samme anledning og forvalter kommer til at man kun har mulighet for å tilby et filmteam å være med under selve utsettingen. Det andre filmselskapet filmer til en barnefilm som følger en rein og skildrer artene som lever i reinens rike. Filmen har også fokus på klimaendringene og har ikke samme fokus på selve Varangerhalvøya Nasjonalpark, og forekomsten av de mest trua artene som kan tiltrekke uønsket ferdsel senere. Bildene vil bli satt inn i en sammenheng. Forvalter er kommet til at det andre filmselskapet bør prioriteres, særlig når logistikken tilsier dette.

15 Forvalter kommer til at filmingen kan gi uønsket påvirkning på fjellreven som art ved forstyrrelse om flere filmteam skal være med, og det samme gjelder filming på lokalitet i dagene etter utsetting, og man vil være føre var og unngå at det oppstår presedens for tilsvarende saker av filmteam som ønsker å filme samme sak senere. Man kan forvente at folk vil dra og ta bilder ved foringsstasjoner eller kunstige hi, noe som vil være forbudt om man forstyrrer fjellrevenes naturlige atferd. Etter utsetting legger forvalter til grunn at fjellrevene er å anse som ville og man må følge anbefalningene mht. ferdsel i nærheten av fjellrev, og at ferdsel i nærheten som endrer fjellrevenes atferd som respons er forbudt. Forvalter kommer til at filmingen da vil komme i konflikt med verneforskriftens 3. punkt 3 om forstyrrelse av dyrelivet, og hensynet til fjellreven som Nasjonalparken skal bidra til å ivareta jfr. formålsparagrafen. VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/268-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Endring av vilkår i gitt tillatelse angående motorferdsel i arbeide med fjellrevtiltak COAT Det vises til gitt tillatelse sak 2017/268 fra verneforskriften til Varangerhalvøya Nasjonalpark styrking av fjellrevbestanden ved utsetting av fjellrev og relaterte installasjoner, motorisert ferdsel. Nasjonalparkforvalter ser etter dialog med COAT personell behovet for mindre endringer i vedtak angående motorisert ferdsel i regi av COAT til prosjektets personell relatert til fjellrevmodulen. Vedlegg Tillatelse fra verneforskriften til Varangerhalvøya Nasjonalpark styrking av fjellrevbestanden ved utsetting av fjellrev og relaterte installasjoner, motorisert ferdsel Søknad om motorisert ferdsel og utplassering av installasjoner i samband med utsetting av fjellrev på Varangerhalvøya Forvalter tilrådning Det vises til Nasjonalparkstyrets vedtak i styremøte 1 mars 2017 tredje avsnitt

16 Dette endres til: Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre kommer til at Norsk institutt for naturforskning, som oppdragstaker fra Miljødirektoratet om sette ut fjellrev, har hjemmel i verneforskriftens 3 punkt 6.2 a) til nødvendig motorisert ferdsel i skjøtsels og forvaltningsoppgaver. Dette i forbindelse med befaring og utsetting av valper, merking av valper, etablering av installasjoner, foring og oppfølging i perioden Dette gjennomføres i samarbeide med Statens Naturoppsyn. I konkrete tilfeller når det er konkrete behov og det er avklart med Statens Naturoppsyn, gjelder dette også COAT personellet, relatert til deres arbeid med fjellrevmodulen. Denne tillatelsen skal tas med og personell skal kunne legitimere seg som COAT personell/ ansatte hos Universitetet i Tromsø. For øvrig gjelder vedtak med de samme vilkår som i sak 2017/268. Søknaden I enkelte tilfeller vil det være behov for at COAT personell deltar i praktisk arbeid ved avklart behov i samråd med Statens naturoppsyn. Forvalter kommer til at de i slike tilfeller bør vurderes under samme skjøtselshjemmel som NINAs personell i dette tilfellet, for eksempel ved utsetting av fjellrev, foring av fjellrev etc. ved konkrete behov... Hensikt med prosjektet i tillegg til å styrke bestanden er også å dokumentere metoder og utvide disse, utnytte læringsverdier og sammenstille og publisere oppnådd kunnskap i vitenskapelig sammenheng. Prosjektet er integrert i COAT overvåkningsprogram med tett oppfølging av utsatte enkeltindivider, som følger utvikling i rødrevstammen og andre faunaelementer med internasjonal læringsverdi.. Det vises til vedlagt helhetlig søknad som ble behandlet Naturmangfoldloven og verneforskrift Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3, punkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger.

17 Tiltakene som omsøkes med utplassering av midlertidige innretninger vil være strid med 3 punkt 1.1 i verneforskriften og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldloven 48. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 a) gis det direkte unntak fra dette forbudet, herunder Motorferdsel i forbindelse med eller gjennomføring av skjøtsels- eller forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Motorferdselen på snødekket - og barmark, er i dette tilfellet relatert til skjøtselsoppgaver ved utsetting og overvåkning av resultat av tiltakene, som igangsettes av Miljødirektoratet og hvor oppgaven er gitt til NINA, hvor avgjørelsen om utsetting er skjedd i samråd med Nasjonalparkstyret, for å styrke en fjellrevbestand i verneområdet. Verneforskriftens 3, punkt 3.1. Vern av dyrelivet. Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Utsetting av fjellrev er i strid med verneforskriftens 3, og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Verneforskriften for Nasjonalparken inneholder ikke dispensasjonsbestemmelser forutsettelse av fjellrev, og utsetting er en aktivitet som må behandles etter Naturmangfoldloven 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den angår 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Vurdering av saken Motorferdsel og forskningsaktiviteter Norsk institutt for Naturforskning er ansvarlig for utsettingen på oppdrag fra Miljødirektoratet, men vil i samarbeide med COAT gjennomføre overvåkningen som følger med prosjektet. Statens Naturoppsyn står for feltarbeidet og NINAs motoriserte ferdsel vil være begrenset og skje sammen med SNO. I enkelte tilfeller vil COAT delta.

18 For øvrig vil motorisert ferdsel skje i forbindelse med andre oppdrag som tilsyn og skjøtsel i Nasjonalparken. Behovet for fôring en gang i måneden per foringsautomat vil øke ferdsel noe i Nasjonalparken, men gjennomføres i kombinasjon med andre oppsynsoppdrag. Den motoriserte ferdselen vil ha påvirkning ved støy, utslipp av eksos og kan bli oppfattet negativt i forbindelse med friluftsliv. Også spor av snøscootere kan bli oppfattet negativt av tradisjonelle friluftslivsutøvere. Det er også påvist at motorisert ferdsel påvirker ved forstyrrelse og stress på dyreliv. Særlig vinterstid som er en krevende periode for en rekke dyrearter kan forstyrrelse ha betydning. Sommerstid er det naturlig å benytte etablerte kjørespor og bære inn utstyr derfra til fots for å unngå nye spor på barmark. I og med at arbeidet med motorisert ferdsel skal gjennomføres av fjellrevforskere og Statens Naturoppsyn og i visse tilfeller COATs personell, som kjenner fjelløkosystemet og dets arter godt, og vet når det er ekstra viktig å vise forsiktighet i forhold til reindrift og dyreliv, legger forvalter til grunn at påvirkningen vil ha begrenset omfang. Motorferdselen koordineres av Statens Naturoppsyn og de vurderer når det er behov for ekstra hjelp til konkrete oppgaver. Forvalter kommer til at COATs deltakelse ikke vil ha betydning for Naturmangfoldlovens 8-12, det vises til vedtak Vurdering av om søknaden skal innvilges Forvalter legger til grunn at søknad kan innvilges etter Naturmangfoldlovens 48 for perioden Forskernes erfaring med denne type arbeid, og da det legges opp til at SNO vil gjennomføre feltarbeidet, vil det bli tatt nødvendige hensyn til reindrift og annet dyreliv i forbindelse med forskningen og de aktuelle tiltaka. Tiltaket vil slik ikke påvirke verneformålet negativt, men heller positivt ved at fjellrevbestanden styrkes og overvåkes enda tettere enn i dag. Forvalter kommer til at tiltaka ved at COAT i visse tilfeller gjør konkrete arbeidsoppgaver gitt at det er avklart behov etter dialog med SNO, som medfører motorferdsel, ikke vil påvirke verneformålet nevneverdig. Etter en totalvurdering vurderer forvalter at økt motorferdsel i forbindelse med dette ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området øker nevneverdig.