Isbjørnen varierer noe i størrelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Isbjørnen varierer noe i størrelse"

Transkript

1 Isbjørnens biologi på Svalbard Jon Aars Svalbard har lenge vært et bra sted for isbjørnen, med sjøis og sel tilgjengelig store deler av året, og gode områder for ynglehi på flere av øyene. Forskning på isbjørnen i dette området har vært intensiv allerede siden 1960-tallet, og vi vet derfor mye om denne stammen, hvor noen dyr holder seg på øyene året rundt og andre vandrer over mot russisk Arktis. Isbjørnen varierer noe i størrelse avhengig av hvor man er i arktis, men på Svalbard blir voksne hanner (bamser) vanligvis cm lange fra halespiss til snute. Hunnene (binner) blir oftest mellom 200 og 230 cm. I vekt er forskjellen mye mer markant. De største bamsene kan bli godt over 500 kilo, men de fleste er mellom 350 og 450 kg. Binner varierer oftest mellom 140 og 200 kilo. Det at bamsene er så mye større enn binnene, skyldes at kanskje dobbelt så mange voksne bamser enn binner er tilgjengelige for å pare seg hver vår. Mange binner går med unger som ikke er avvendte. Dermed er konkurransen mellom bamser veldig hard, og store bamser har et stort fortrinn i nærkamp. Isbjørnen har tette ullhår innerst mot huden og lange stivere hår som er det man ser. Fargen på pelsen varierer fra gulhvit til nesten gulbrun. De stikker seg derfor vanligvis ganske tydelig ut fra snø og is. Isbjørnen er svært godt tilpasset et liv i kulde på sjøisen. En gang i tiden (se side 49) splittet isbjørnen lag med sin nærmeste slektning brunbjørnen, og ble den eneste av åtte nålevende bjørnearter tilpasset et marint liv med seljakt på sjøis som spesialitet. For å tåle kulden isolerer pelsen bra mot kald vind. I sjøvann ned mot under en minusgrad er ikke pelsen så velegnet, men et tjukt lag med fett isolerer bra i vann. Siden isbjørnen er en mer spesialisert kjøtteter enn brunbjørnen, har den skarpere tenner og klør. De korte ørene er en typisk tilpasning til kalde områder; det reduserer tap av varme. Forskere har regnet ut at isbjørnen med sin bygning og sitt ganglag (passgang) bruker dobbelt så mye energi som det normale for dyr av tilsvarende størrelse. Det hindrer ikke isbjørnen i å gå mye og langt. De kan vandre i jevnt 3 4 km/t over lange strekninger, og tilbakelegge hundrevis av kilometer på få uker. Over korte strekninger (noen ti-metre) kan isbjørn nå høye hastigheter dens store vesen tatt i betraktning. Over lengre strekninger vil den fort overopphetes om den må holde mer fart enn normal gange. Isbjørn har omkommet av overoppheting under jaging; det trenger ikke ta veldig mange minuttene om de jages hardt. Hvor mange isbjørn vi har Det finnes kanskje om lag isbjørn fordelt på 19 Arktiske bestander, men usikkerheten er stor. Hvor mange isbjørn vi har på Svalbard varierer mye gjennom året. Flest bjørn oppholder seg der fra høsten, gjennnom vinteren, og på våren. Utover våren og sommeren vandrer mange dyr opp i pakkisen, særlig nordøstover til grunne og produktive havområder i vestlig Russisk Arktis. Basert på bevegelsen av dyr mellom Norsk og Russisk Arktis har vi definert Barentshavbestanden som i august 2004 ble beregnet til mellom 1900 og 3600 individer. Den talte trolig langt færre individer ved fredningen på Svalbard i 1973 (i Russland ble isbjørnen fredet allerede i 1956). På norsk side var det i august 2004 godt under 1000 isbjørn, men høsten er altså den tiden flere av de bjørnene som kan oppholde seg på Svalbard er på den russiske siden av grensen. Ottar (5): 3 8 3

2 Vandringsmønster Ulike isbjørn bruker både ulike leveområder og følger ulike vandringsmønstre. En svært interessant isbjørnbinne vi har fulgt tett har kanskje tilbragt all sin levetid på vestkysten av Spitsbergen, et område som ikke har vært betraktet som spesielt godt for isbjørn. Det er nemlig kaldere vann og derfor mer is mer av året på østkysten, og flere av isbjørnene en møter vestpå er heller gjester enn fastboende. Likevel har denne binna greid seg bra, noe som viser at isbjørnene er fleksible og tilpasningsdyktige. Fra våren 2013 har hun hatt satellitt-halsbånd som har gjort oss i stand til å følge henne tett. I tillegg har hun vært observert jevnlig av både fugleforskere og fangstmann Tommy Sandal i Van Mijenfjorden. Om våren har vi sett at hun gjør det isbjørn ofte gjør, jakter ringsel på fjordisen. Både fugleforskerne og Sandal har sett denne binna jakte rein, sistnevnte rapporterte om en bukk som ble tatt. I hekkesesongen er binna fast gjest i fuglekolonier med ærfugl og gjess ytterst i Van Mijenfjorden. Mye egg og unger blir tatt, og deretter vandrer hun nordover. Så svømmer hun over Isfjorden og Forlandsundet hvor hun Røde punkter viser posisjoner hvor binna har blitt fanget ved immobilisering i årene 2008 til Linjene viser vandringer fra april 2013 til høsten 2015, tre turer fra Van Keulenfjorden/Van Miijenfjorden nordover til Prins Karls Forland og tilbake. Røde linjer = 2013, Gule linjer = 2014, sorte linjer = Grafikk: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt. 4

3 trolig jakter steinkobber i den tiden på sommeren hvor feite uerfarne unger kan være relativt lette å ta. Senere på sommeren drar hun nedover til Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden igjen. Denne binna ble født rundt nyttår 2006, og fanget sammen med sin mor i april Rundt nyttår 2014 fødte hun selv to unger i et hi i Van Keulenfjorden. Ungene ble med henne på turen over Isfjorden både sommeren 2014 og sommeren 2015, etter å ha vært med på eggplyndring. Moren til denne binna fanget vi også i Van Mijenfjorden våren Men hun vandret senere over på østkysten før hun rundet sørspissen av Spitsbergen på drivisen, og vandret nordover på vestkysten igjen, og tilbake til Van Keulenfjorden. Så mor og datter har noe ulik strategi. Vi tror at flere og flere isbjørn begynner å bruke vestkysten av Spitsbergen mer, og at disse områdene hadde mer bjørn før de ble jaktet ut. Etter fredningen tar det noen generasjoner før de igjen okkuperer vestkysten. Hvor på Svalbard det er isbjørn En kan møte isbjørn overalt på Svalbard, men oftest er de der det er sjøis i nærheten. Derfor er det lite isbjørn på vestkysten av Spitsbergen om sommeren og høsten. Det ser likevel ut til at det har blitt mer bjørn i disse områdene i seinere år, til tross for at det er mindre sjøis enn det var tidligere. Dette kan forklares med at veldig lokale bjørn i disse områdene før 1973 ble jaktet ut, og at det har tatt noen få generasjoner før de har begynt å vende tilbake. Østlige deler av Svalbard er og har alltid vært de beste isbjørnområdene. Her finner vi også de viktigste tradisjonelle hiområdene. Vannet her er kaldt, og det er i mange år sjøis det meste av året, og derfor gode forhold for isbjørn som fanger sel, samt gode muligheter for å vandre fram og tilbake mellom Svalbard og iskanten lengre nord og øst. Hva isbjørnen spiser På Svalbard er, som ellers i Arktis, ringselen svært viktig for isbjørnen. På våren, på den tida hvor binner kommer ut av hiet med småunger, er ringselunger et relativt lett byttedyr som kan sikre familien en god start på en vanskelig periode. Der det er sjøis kan isbjørnen jakte ringsel på isen, enten ved å vente i timevis ved pustehullene deres, eller ved å snike seg innpå sel som ligger oppe. I kystnære strøk på Svalbard er ringsel det desidert viktigste byttedyret på våren. På sommeren og høsten kan kosten være mye mer variert, og storkobbe er på grunn av sin store størrelse kanskje likeså viktig som ringsel. Noen isbjørn kan jakte steinkobber langs Forlandet vest for Spitsbergen. Grønlandssel er trolig forholdsvis viktig i områder lenger ute i isen. Både hvithval og narhval blir av og til tatt av isbjørn. Kvitnos har også blitt observert som byttedyr. Flere større hvalarter kan, om de driver i land, være Binna på bildet ble 26 år gammel før den døde nord på Svalbard i Få isbjørn på Svalbard blir så gamle. Den døde noen få dager før bildet er tatt, og en kan se at hun var helt avmagret. De fleste gamle isbjørn dør av sult. 5

4 matkilder for en del isbjørner i en periode på mer enn et år; noen ganger kan titalls isbjørn sees på eller i nærheten av disse. Reinsdyr finnes det fra seinere år mer og mer informasjon om at isbjørn i noen grad jakter aktivt på Svalbard. I tillegg eter de ofte på kadavre. Egg og fugl kan i perioder på sommeren utgjøre en stor del av næringen for noen bjørn. I tette kolonier av ærfugl og gjess kan en bjørn ta et tresifret antall egg på en dag. Hvalross er vel store og kan forsvare seg godt, men kalver eller syke dyr kan isbjørnen forsøke seg på. Det kan forventes at både hvalross og steinkobbe blir viktigere byttedyr i framtida, da bestandene har vært i rask vekst på Svalbard. Isbjørn kan også ses gressende under fuglefjell. Mye plantekost finnes i møkk fra isbjørn, men verdien av plantekost er trolig beskjeden. Kanskje er det mineraler som gjør at bjørn inntar slik kost. Isbjørnen har en fantastisk evne til å utnytte fett og gjøre det om til eget fett. Er det overflod med sel, ser man at de derfor spiser fettet To unger er det mest normale i isbjørnkull. Her er to unger ikke så lenge etter at de har forlatt hiet sitt i april. 6

5 og lar kjøttet ligge igjen. De vil ikke bruke mageplass på det som for dem er mindre verdifull mat, i tilfelle de raskt fanger en ny sel. Fettet de lagrer opp på kroppen kan på høsten hos gravide binner ofte utgjøre opp mot halvparten av kroppsvekten. Et halvt år uten mat mens fettrik melk produseres til ungene fra dette fettlageret er vanlig. Lokale og vandrende bjørn Telemetridata har lært oss at isbjørn på Svalbard har to veldig ulike strategier. Vi har de vidtvandrende bjørnene, som ofte på sommer og høst er oppe i isen eller over i vestlig Russisk Arktis. Og vi har de lokale som oppholder seg rundt Svalbard året rundt. Selv de som vandrer vidt tenderer til å komme tilbake til de samme lokale områdene på Svalbard hvert år. Hos de lokale isbjørnene er det lite bevegelse mellom nordvest-svalbard og områdene lengre sør og øst. De bjørnene som treffes i sørøst og vandrer, går typisk nordøstover. Isbjørn nord og vest på Svalbard vandrer gjerne nordover eller mot nordvest. Døtre lærer av sine mødre, og velger trolig samme strategi. De bruker Isbjørn på isen. 7

6 oftest områdene der de vokste opp, og går gjerne i hi der deres mor gikk i hi. Nære slektninger finner vi ofte like i nærheten av hverandre. Lokale bjørn som i noen områder opplever flere måneder uten sjøis kan tilbringe lengre perioder med minimal bevegelse, og slik spare energi. De som vandrer, jakter mye på sel gjennom hele sommeren. Reproduksjon og overlevelse Ulikt brunbjørnen, hvor alle dyr går i hi i den kaldeste tida hvor mattilgangen er dårlig i nordlige strøk, jakter isbjørnen sel gjennom vinteren. Det er derfor bare binner som går i hi gjennom det meste av vinteren, i de årene de føder. Typisk graver de på Svalbard ut et hi i snøen i brattlende på lesida av et fjellparti. Dette gjør de utpå senhøsten, ofte i november. Oftest føder de to unger, rundt årsskiftet, og bryter ut av hiet fra seint mars til seint april. Etter en del dager rundt hiet, mens ungene venner seg til kulden og trener seg opp motorisk, vandrer familien av sted for å finne seg mat, typisk ringselunger i starten. Om ungene overlever, dier de og følger moren til de er litt over to år gamle. Binna er da klar for å pare seg igjen, oftest i mars-april, og ungene må klare seg på egen hånd. Binnene parer seg oftest første gang når de er fem år på Svalbard. Siden ungene ofte dør første leveåret, går binner i snitt i hi oftere enn hvert tredje år. Kanskje hver tredje unge overlever det første året. En god del flere dør de påfølgende år før kjønnsmoden alder. Men fra 5 til 15 års alder er overlevelse veldig høy, kanskje % per år. Så dropper den raskt, og etter 20 års alder er den lav. Få isbjørn blir 25 år eller eldre. Uerfarne binner har lav overlevelse på de første par kullene sine. Ellers ser det ut som det er stor variasjon mellom mødrene på hvor store kull de får fram, og hvor suksessfulle de er. Bare et par tre prosent av kullene på Svalbard har tre unger, men ei binne har blitt fanget med trillinger hele tre ganger, en annen to ganger. Jon Aars har en doktorgrad i populasjonsgenetikk på smågnagere fra Universitetet i Oslo, Senere jobbet han med metapopulasjonsgenetikk på vånd i det skotske høyland som post doc fra Fra 2003 har han ledet Norsk Polarinstitutt sitt isbjørnprogram hvor han er ansatt som seniorforsker med demografi som hovedinteresse. E-post: jon.aars@npolar.no Bildet viser ei binne som er fjerde generasjon med lokale bjørn fanget i området sør på Spitsbergen, i Siden den gang har hun blitt fanget med unger to ganger i samme området. Hennes oldemor ble merket i Van Keulenfjorden i

Isbjørnens nærmeste slektning er

Isbjørnens nærmeste slektning er Isbjørnen og et klima i endring Jon Aars og Øystein Wiig Isbjørnen er avhengig av sjøisen. Der finner den mat, og den bruker isen til å vandre mellom ulike leveområder. Her diskuterer vi hva vi vet om

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Ordet telemetri er satt sammen

Ordet telemetri er satt sammen Innsikt fra telemetri før og nå Benjamin Merkel og Karen Lone Ved å bruke telemetri kan vi lære mye om isbjørnens arealbruk og biologi. Det er også et viktig verktøy for å overvåke arten og forstå hvordan

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Isbjørn Kongen av Arktis. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 308 kr 60,

Isbjørn Kongen av Arktis. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 308 kr 60, Isbjørn Kongen av Arktis Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet 5 2015 Nr. 308 kr 60, Ansvarlig redaktør: Marit Anne Hauan Redaktør: Cathrine Paus Fagredaktør kultur og samfunn:

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr.

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr. ROVPATTEDYR Noen dyr må spise andre dyr for å overleve. Disse dyrene kaller vi rovdyr. Vi har rovfisker som hai og breiflabb, og vi har rovfugler som kongeørn og spurvehauk - for å nevne noen. Bilde: Isbjørnen

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter

Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter Til Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen 24/1-2018 Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter Vi viser til høringen om etablering av næringshytter og ønsker med dette å rette fokus

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Utgitt av Norsk Polarinstitutt Trykt i januar 2005 ISBN 82-7666-216-1. Foto: T. I. Karlsen

Utgitt av Norsk Polarinstitutt Trykt i januar 2005 ISBN 82-7666-216-1. Foto: T. I. Karlsen Isbjørn på Svalbard Innhold Side Forsiktighetsprinsippet.........................3 Isbjørn på Svalbard............................3 Isbjørn og mennesker..........................4 Isbjørnens biologi..............................7

Detaljer

Observasjoner av fiskeørn

Observasjoner av fiskeørn Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

DYRELIV 1.-4.klasse FORARBEID/ETTERARBEID

DYRELIV 1.-4.klasse FORARBEID/ETTERARBEID DYRELIV 1.-4.klasse FORARBEID/ETTERARBEID Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem beskrive

Detaljer

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010 TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI - 12. JUNI 2010 Kjell T. Nilssen, Michael Poltermann & Ilias Shafikov Oppsummering Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting krever at jegeren kan skille mellom viltets kjønn og alder under jakt. Kjønns- og aldersforskjeller hos bever 1. Kjønnene

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid

3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid 3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfoldet i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter argumentere

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Kan du fargelegge dinosaurene?

Kan du fargelegge dinosaurene? Kan du fargelegge dinosaurene? Klarer du å svare på disse spørsmålene, etter å ha lest «Lær om dinosaurer»? Hva betyr ordet «dinosaur»? Hvor store kunne dinosaurer være? Hvor har det blitt funnet flest

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

9.1 Generell introduksjon

9.1 Generell introduksjon 9 S J Ø PAT T E DY R 9.1 Generell introduksjon De nordlige havområdene er også viktige områder for flere av våre sjøpattedyr. Selene dominerer i antall, hvalene i biomasse. Kvitnos, kvitskjeving, spekkhogger,

Detaljer

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID

3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID 3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem

Detaljer

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert

Detaljer

Last ned Uten nåde - Birger Amundsen. Last ned. Forfatter: Birger Amundsen ISBN: Antall sider: 377 Format: PDF Filstørrelse: 15.

Last ned Uten nåde - Birger Amundsen. Last ned. Forfatter: Birger Amundsen ISBN: Antall sider: 377 Format: PDF Filstørrelse: 15. Last ned Uten nåde - Birger Amundsen Last ned Forfatter: Birger Amundsen ISBN: 9788241910524 Antall sider: 377 Format: PDF Filstørrelse: 15.13 Mb Det er umulig å vite hvordan en isbjørn vil reagere i møte

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

FEBRUAR 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

FEBRUAR 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG FEBRUAR 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 5 1. 2. 6 5. Tema: Samene og morsdag 6. Markering av samefolkets dag 7. 8. 9. MAMMA MI! 7 12. Tema: Fastelavn 13. Tur for barna født i 2014 14. 15.

Detaljer

Nordmenn har fra gammelt av

Nordmenn har fra gammelt av Norsk isbjørnfangst Ian Gjertz, Magnus Andersen og Øystein Wiig Kommersiell fangst av isbjørn hadde lang tradisjon i Norge. Den viktigste perioden var fra 1800-tallet og frem til fredningen i 1973. Fangsten

Detaljer

Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt?

Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt? Teksten nedenfor er satt sammen av flere tekster som handler om pirajaer. ruk teksten når du svarer på oppgavene. Kan pirajaer spise en hel ku på ett minutt? a den tidligere amerikanske presidenten Theodore

Detaljer

Ingen vet hvor haren hopper

Ingen vet hvor haren hopper Ingen vet hvor haren hopper Forskningsprosjekt etter Nysgjerrigpermetoden Deltagere: Jonathan (5. trinn) og Aleksander von Bremen (7. trinn) (og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus

Detaljer

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL LBARD RD ARD D LIV SVALBARD DYRELIV

FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL LBARD RD ARD D LIV SVALBARD DYRELIV YR YR FERDSEL OG DYRELIV SVAL VALB PÅ SVALBARD ARD SVALB ERDSEL ARD RD ARD D ELIV DYRELIV SVALBARD LBARD BA RD LIV DYRELIV SVAL DYRELIV LBA1 FERDSEL OG DYRELIV PÅ SVALBARD en veileder i møte med Svalbards

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Det er 10 fisk i et akvarium. - 2 drukner - 4 svømmer bort - 3 dør Hvor mange er det igjen?

Det er 10 fisk i et akvarium. - 2 drukner - 4 svømmer bort - 3 dør Hvor mange er det igjen? Det er 10 fisk i et akvarium. - 2 drukner - 4 svømmer bort - 3 dør Hvor mange er det igjen? Svar forrige uke 1. Slå på bryter 1 og 2 2. Vent 5 minutter også slå av bryter 2 3. Sjekk pæra Er pæra på så

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Viltverdier på Hotellneset, Svalbard

Viltverdier på Hotellneset, Svalbard Oppdragsrapport til Multiconsult AS - delplan for Hotellneset Viltverdier på Hotellneset, Svalbard Georg Bangjord Forfatter: Georg Bangjord, feltbiolog Forside foto: Voksen teist i vinterdrakt. Kullkaia,

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. - 102 - Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. Avdeling for Arktisk Biologi, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge og Statens Reinforsøk, Lødingen, Norge. BETYDNINGEN

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Biologi for kaninens hud side 1 av 5 Biiollogii ffor kaniinens hud, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Kaniner fødes nakne, men kort tid etter fødselen begynner pelsen å vokse. Ungenes pelsfarge

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Nytt fra Jervprosjektet 01.2006

Nytt fra Jervprosjektet 01.2006 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 27.06.2006 Nytt fra Jervprosjektet 01.2006 I dette infobrevet kan du lese om merking av jerv i år, en undersøkelse om tap av sau til jerv samt nyheter.

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort SØRHJORT Notat, 27.01.2016 Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling

Detaljer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer

Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske er noe som utrolig mange driver med her opp i vakre Finnmark. Hovedmassen av isfiskere her i nord er nok familier som

Detaljer

Villaks- gjennkjenning

Villaks- gjennkjenning Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte

Detaljer

Rettet avskytning er det rett avskytning?

Rettet avskytning er det rett avskytning? Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Antall sjøaure Gjennomsnittsvekt Laksetrapp med felle stengte storauren ute HI installerte en såkalt kalv i den gamle laksetrappa i 2. En kalv

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Hvaler blant isflak. Christian Lydersen, Øystein Wiig og Kit M. Kovacs

Hvaler blant isflak. Christian Lydersen, Øystein Wiig og Kit M. Kovacs Hvaler blant isflak Christian Lydersen, Øystein Wiig og Kit M. Kovacs Tre hvalarter lever hele livet i havet rundt Svalbard og er sterkt knyttet til områder med sjøis; hvithval, narhval og grønlandshval.

Detaljer

1. Dette lurer vi på!

1. Dette lurer vi på! Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter

Detaljer

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 Bjørn i Nordland Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 1 Oppdraget Sammenfatte relevant kunnskap om bjørnen i Skandinavia for å kunne vurdere følgende momenter: Antall bjørner og arealkrav

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer