Grønn By v/elin Schanche Avaldsnesgata 95A 4014 Stavanger 10. august, 2017

Transkript

1 Grønn By v/elin Schanche Avaldsnesgata 95A 4014 Stavanger 10. august, 2017 Stavanger kommune v/ Ole Martin Lund Høringsinnspill til planprogrammet for kommuneplanen for Stavanger kommune Vi takker for anledningen til å komme med innspill til planprogrammet og er særdeles tilfreds med den åpne og inkluderende prosessen Stavanger kommune har lagt til grunn i dette arbeidet. Grønn By har gjennom de siste årene hatt hovedfokus på utviklingen av bærekraftig steds- og byutvikling både gjennom styreseminar, frokostmøter, konferanser og studieturer. Grønn By er en nettverksorganisasjon med fokus på bærekraftige utvikling av byer og tettsteder. Med bakgrunn i vårt formål og våre aktiviteter knyttet til byutvikling avgir vi vår høringsuttalelse til planprogrammet for kommuneplanen. Kommuneplanens gjennomføringsevne Erfaring viser at offentlige planer oppleves å være utdatert på en del områder allerede når de blir vedtatt. Lange planprosesser og et samfunn i raske endringer gjør det utfordrende å lage planer som speiler virkeligheten og med strategier og virkemidler som er realistiske. Det kan være utfordrende å forutse hvilke endringer og strømninger som vil påvirke vår måte å leve på både radikalt og gjennom små skritt og som igjen påvirker samfunnsplanleggingen. Utvikling av planverktøyet for å imøtekomme disse utfordringene må derfor ha høy prioritet. Det nevnes i planprogrammet at det i HØP er etablert rutiner på rapportering av oppfølging av langsiktige og kortsiktige målene. Det er positivt, men det krever at kommuneplanen gir veldig klare føringer mht. prioriteringer og hva som må gjøres på lang sikt. Det foreslås at det i hvert kapitel i kommuneplanen er et avsnitt som omhandler økonomiske og sosiale konsekvenser av de utviklingsgrep som foreslås. Det må videre være en sterkere kopling mellom kommunens klimaplan og kommuneplanen når planen skal følges opp.

2 Analyser om hvordan digitalisering og automatisering kan påvirke areal- og samfunnsutviklingen Digitalisering og automatisering kommer antakeligvis til å endre innbyggernes atferd i stor grad de kommende årene. Dette vil igjen ha konsekvenser for samfunnsplanleggingen. Vekst i netthandel og innføring av autonome kjøretøy er to eksempler på utviklingstrekk som vil endre arealbehovene og arealbruken i regionen vår. Det må derfor gjennomføres analyser av hvilke konsekvenser vekst i netthandel vil får for sentrumsutviklingen og handelssentraene i Stavanger og Stavanger - regionen. Analyser vedrørende konsekvenser av innføring av autonome kjøretøy som vil påvirke vei- og parkeringskapasitet foreslås også iverksatt. Bil og parkeringsstrategi Hvis en virkelig vil redusere bilbruken i sentrumsnære områder, må det utvikles en egen parkeringsstrategi for forutseende systemer og dynamisk prising som motiverer til større kollektivbruk. Det samme gjelder for både bruk av ordinære biler og autonome biler, hvor det blir laget soneinndeling for bilbruk og hvor det blir motivert og stilt krav til delingsløsninger av begge biltyper. Samordning med Rogaland fylkeskommunes arbeid med regionalplan for Jæren Rogaland fylkeskommune er i ferd med å starte opp sitt arbeid med rullering av regionalplan for Jæren. Dermed vil utarbeidelsen av kommuneplanen for Stavanger og den førstnevnte planen skje parallelt. Som den største byen og mest folkerike kommunen i regionen, spiller Stavanger en sentral rolle i utviklingen av hele regionen. Det er derfor svært viktig at planavdelingene i Stavanger kommune og fylkeskommunen har god dialog underveis i disse prosessene, slik at planene blir mest mulig samordnet. Synergieffekter når planene utvikles parallelt må utnyttes. Det vil være formålstjenlig at Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune kan bestille analyser sammen, som f.eks. konsekvensanalyser om økt digitalisering og automatisering. Stavanger er en del av et felles bolig- og arbeidsmarked på Nord-Jæren, og avhengigheten mellom kommunene i regionen er stor. Det er for eksempel flere logistikkområder utenfor Stavangers grenser som har stor betydning for Stavangers attraktivitet, slik som Stavanger lufthavn og Risavika Havn. Hvordan Stavangers attraktivitet påvirkes av disse områdene og samspillet mellom de andre kommunene kan optimaliseres, må det lages gode strategier for i kommuneplanen. Dette saksfeltet må også spilles inn til regionalplanen. Kommuneplanen må også omhandle hvordan Stavanger kan stadfeste og utvikle sin rolle som regionens lokomotiv. Utbyggingsstrategier Siden Stavanger kommune har lite ubebygd areal tilgjengelig og det er lagt klare føringer både fra nasjonalt, regionalt og lokalt hold om fortetting for å skape miljøvennlig byutvikling, vil de fleste utbyggingene skje i transformasjonsområder. Transformasjon av områder er både økonomisk krevende og tidkrevende og kan føre til at utbyggingstakten blir for treg i forhold til behov. Økonomi er en viktig premiss for gjennomføring av planer. Det er derfor behov for å tenke nytt, og vi foreslår at det innføres forhandlingsløsninger med utbyggere istedenfor bruk av rekkefølgekrav. Plansaker som fremmes skal ha en dokumentert lønnsomhet på minimum 12% ved planoppstart. Ved transformasjon og vesentlig virksomhet og/eller bruksendring kan min 8% prosjektlønnsomhet aksepteres. Planer som ikke kan dokumentere de ovennevnte krav til lønnsomhet tillates ikke behandlet.

3 Tidlig i en planprosess må det føres en dialog med utbyggerne om hvordan utbyggingen kan gjennomføres raskere og hvor både økonomi og kvalitet balanseres. Bruk av Stavanger Utvikling KF i samarbeid med private utbyggingsaktører og utbyggingsavtaler kan for eksempel være et viktig virkemiddel. Vi foreslår at utbyggingsstrategier behandles i et eget punkt i kommuneplanens samfunnsdel. Utbygging av Bybåndet med fortetting av hovedkollektivaksen vil også gi de største klimagevinstene og vil være i tråd med kommunens vedtatte strategier (s. 18 i planprogrammet), Utbyggingsområder må prioriteres med utgangspunkt i utbygging av Bypakken, det vil si at Bybåndet fra Stavanger Stasjon til Lura har førsteprioritet. Dette vil også være i samsvar mellom Stavanger kommunes klimaplan, Stavanger kommunes «Bybåndsanalyse fra 2014» og regionplan for Jæren. I følge Rogaland fylkeskommunes «Mulighetsstudie mulighet for byvekst byens potensial» fra 2015, stadfestes det attilstrekkelig med utviklingspotensiale innenfor nåværende planområde i mange tiår framover. For å nå klimamålene og redusere persontrafikk må det videre være en balanse mellom bolig og næring i de ulike bydelene. Det vil øke muligheten for at folk kan bo og arbeide i samme bydel. Skalautfordringer Den relativt høye befolkningsveksten i Stavanger og begrensede arealressurser har ført til behov for urbanisering og mer effektiv bruk av arealene. Samtidig har ikke Stavanger og Stavanger-regionen nådd kritisk befolkningsmasse for optimal bruk av nødvendige investeringer. Dermed gir ikke store infrastrukturtiltak og investeringer full uttelling på flere år. Allikevel er det svært viktig at Stavanger kommune planlegger og tar høyde for en økt befolkning i regionen hvor oppskalering skjer trinnvis i takt med befolkningsveksten. Befolkningstetthet er sentralt i spørsmålet om trivelige bydeler da kommersielle tilbud ikke kan etableres ved for «tynt» befolkningsgrunnlag. Befolkningstetthet som styringsparameter må derfor vurderes innført innenfor de ulike områdene. Det kan for eksempel innføres mål om høy befolkningskonsentrasjon i Bybåndet for å øke kollektivbruk i dette området og samtidig beskytte trehusbebyggelsen og opprettholde jordvern. Planer i influensområdene til kollektivtaksene må derfor inneholde krav til minimum befolkningstetthet angitt i mennesker pr km². Forholdet mellom arbeidsplasser og boliger bør balanseres med +/- 20% for å redusere behovet for transport. Stavanger sentrum og Bybåndet utmerker seg med særlig underskudd på boliger og et stort overskudd av arbeidsplasser. (Ref Kommunal planstrategi for Stavanger ) Egen strategi for økt aktivitet i havnebassenget og sjøområdene. Sjøen er viktig som rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Etter kommunesammenslåingen med Rennesøy og Finnøy utvides sjøarealene betydelig. Disse sjøarealene kan utvikles for å øke sin verdi både som rekreasjonsområde og også som basis for utvikling av nye kommersielle aktiviteter knyttet til turisme. Etter kommunesammenslåingen med Finnøy og Rennesøy vil ca 18% av «Nye Stavangers» befolkning bo på øyer. Det er god grunn til å anta en økning i bruken av private og mindre farkoster som alminnelige fremkomstmidler, og en rekke destinasjoner som en naturlig ville

4 ankommet i egen båt er utilgjengelig for landing av båter i dag som for eksempel byøyene, Lundsneset, Vaulen, Tou Scene mm. Det er derfor et stort behov for landingsplasser dvs. kortidsfortøyning både i sentrum, ved Gandsfjorden og ved byøyene. Utfylling med masse fra Ryfast/Rogfast til bruk av steinfylling til forbindelse fra Engøy via Natvigs Minde til Holmenområdet i Stavanger sentrum kan være et godt tiltak for å binde byøyene tettere sammen med Stavanger sentrum. Ny tilgang for bla. cruiceskip gjennom en eller flere pirer bør utredes nord for konserthuset for å skåne sentrumsområdene for ytterligere belastning knyttet til cruisetrafikk. Grønn by har tidligere i forbindelse med sentrumsplanen foreslått at det etableres er prøveprosjekt med elektriske båtbusser eller Water taxi som hurtig frakter folk til og fra utfartssteder og sentrumsnære byområder. Dette forslaget opprettholdes og må utredes videre. Ved en fortetting av næringsareal og boliger på byøyene, vil kundegrunnlaget for båtbusser øke. Mobilitets- og arealstrategi knyttet til byvekstavtalen Byutviklingen må knyttes tett opp til byvekstavtalen for at det skal være en samordnet mobilitets- og arealstrategi hvor avtalen og kommuneplanens strategier er samordnet. I den forbindelse vil utbyggingen i Bybåndet fra Stavanger Stasjon til Lura ha stor betydning. Det må i dette området spesielt fokuseres på Kvalitet på utearealer istedenfor kvantitet. Parkeringsnormer Boligtyper og- struktur (kategoriboliger) Blanding bolig, handel og næring. Nærservicetilbud Krav om lekeplasser og uteområder som skaper samhold og som blir brukt av folk i alle aldre «Ti minutters byen» Attraktivt byområde Overordnet målsetting med byutvikling er å gjøre byen mer attraktiv for alle befolkningsgrupper, yrkesgrupper og husholdningstyper. Konsekvent, helhetlig og målrettet planarbeid er en forutsetning for at dette skal lykkes. Kommuneplanen må derfor finne løsninger og strategier for et rimelig og diversifisert boligtilbud med gode kvaliteter. Transportbehovet kan reduseres blant annet gjennom fortetting og en balansert tilrettelegging av flerbruksområder. For å skape en attraktiv by, er lett tilgang til boliger og samsvar mellom boligtilbud og boligbehov et sentralt grep. Det må også legges til rette for et boligkonsum som er tilpasset folks behov og økonomi. For høyt boligkonsum gir for høye boligkostnader, og det må derfor være et tilpasset tilbud til behovet for å skape en god sosial boligpolitikk. Det må også stimuleres til mer flytting i løpet av et liv for å skape en mer tilpasset boligstruktur. I dag er 54,5% av boligene er eneboliger, mens enperson- og topersonhusholdninger utgjorde ca, 70 prosent av totalt antall husholdninger i Rogaland i Det forventes en økning av husholdninger i denne kategorien, og boligtilbudet må tilpasses disse behovene. Det påpekes at det lokale boligkonsumet pr capita er blant de høyeste i landet og areal og utbyggingsstrategier for å redusere boligkonsumet må utvikles. Høyt boligkonsum er en vesentlig faktor for svekket attraktivitet og lokal konkurranseevne.

5 Medvirkning For at kommuneplanen skal være gjennomførbar og realistisk, er medvirkning i alle deler av prosessen viktig. Desto tidligere medvirkning, desto bedre vil planene være forankret og realiserbare. De store utbyggingsaktørene spiller en viktig rolle i utviklingen av de ulike områdene, og det er av stor betydning at det skapes gode medvirkningsarenaer hvor store aktører får mulighet til å komme med innspill også i evalueringen og oppfølgingen av planene. Utviklingen i de ulike bydelene vil påvirke hverandre, og bydelsutvikling har betydning for sentrumsutviklingen. Bybåndet spiller en spesiell rolle både for utviklingen av areal og samferdselsløsning, jfr. regionalplan for Jæren, og utviklingen av Bybåndet vil i sterk grad påvirke sentrumsutviklingen. Dette må kommuneplanen ta høyde for, og det må forsøkes å skape en balanse mellom utvikling og vekst i de ulike byområdene og sentrum. En forutsigbar og gjennomførbar kommuneplan har stor betydning for Stavangers attraktivitet. En forutsigbar plan som er gjennomførbar er avgjørende for å tiltrekke seg kapital og skape ønsket utvikling. Vennlig hilsen Elin Schanche Daglig leder Grønn By