Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr.

Transkript

1 Innspill fra Østfold fylkeskommune Dato mottatt Journalnr Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon Det er ryddig at planprogrammet slår fast at premissene i kommuneplanens arealdel ligger til grunn for arbeidet, med minimum 50% av fremtidig boligbygging i sentrum, min 0% innenfor tettstedet og ikke mer enn 10% som vedlikeholdende utbygging i lokalsentrene. Det er kommuneplanens arealdel som angi hvor fremtidig boligbygging kan skje, og utbyggingsprogram for boliger angir rekkefølge og volum. orientering ØFK ser det som positivt at arbeidet med boligpolitisk plan settes i et levekårs- og folkehelseperspektiv, da boligpolitikk ikke ene alene handler om å ha tilgang til bolig, men det «å bo». ØFK mener kommunen på en god måte jobber med levekår, bokvalitet og attraktivitet for bolig ut i fra ulike innfallsvinkler. Dersom kommunen makter å dra nytte av de ulike proutredningene og samordne kommunedelplanarbeidet md de aktuelle prisjektene, ligger det til rette for at kommunen kan drøfte seg fram til gode strategier og tiltak som kan nedfelles i en handlingsdel. En handlingsdel muliggjør koblingen til plan- og budsjettarbeidet, og kan gi ønsket gevinst i form av faktiske og konkrete resultater. ØFK mener kommunen med utbyggingsprogram for boliger og kvalitetsbeskrivlser kan komme svært langt med å rasjonalisere fremtidig detaljplanarbeid og samtidig danne bredt grunnlag for å være forutsigbar i forhold til utbyggere. 1

2 ØFK ser det som en viktig forutsetning for å lykkes med arbeidet at det er tverrsektorielt, slik det også beskrives i planprogrammet. Statens vegvesen ØFK mener at kommunedelplan for bolig vil kunne være et viktig grunnlag i arbeidet mot fattigdom, og vil kunne bidra til å øke innbyggernes velferd og mulighet for å mestre egne liv. I tillegg vil kommunedelplanen kunne sikre en bedre kobling mellom arbeidet med velferd og levekår og de virkemidler som ligger i arealdelen. Kommunedelplanen vil også bidre til å fokusere på Fredrikstad som en attraktiv bokommune. Statens vegvesen (SVV) ser det som positivt at kommunen ønsker å vurdere boligbehov i et helhetlig perspektiv. Kommunen bør legge vekt på å utforme planen slik at den blir et godt verktøy til å styre boligutviklingen i tråd med lokalpolitiske mål for areal- og transportutviklingen. etterretning Forslag til planprogram vil etter vår vurdering danne et godt grunnlag for det arbeidet som skal gjennomføres. SVV synes det er litt uklart hvordan de ulike temaene vil bli sett i sammenheng. Under temaet «langsiktig utbyggingsstrategi» vil det også redegjøres for kommunens handlingsrom når det gjelder bruk av virkemidler. Sammenhengene vil forøvrig tydeliggjøres i det videre planarbeidet. Kommunedelplanen skal bidra til 2

3 SVV ser det som positivt at kommunen skal gjøre en vurdering på hvorvidt/i hvilken grad områder avsatt til bolig i arealdelen bidrar til oppnåelse av ulike politiske mål for areal- og transportutvikling. SVV ber kommunen vurdere om det er behov for å tydeliggjøre hvilken gyldighet kommunedelplan for bolig er tenkt å få i forhold til de andre planene, slik at det er klart hva som gjelder dersom det f.eks. avdekkes områder som helt eller delvis ikke bygger opp under målene. å legge grunnlaget for evt framtidge endringer i arealdelen. Det gjøres en endring i planprogrammet for å tydeliggjøre dette. Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen (FM) mener det vil være meget viktig å diskutere kommunens rolle som aktør på boligmarkedet og som tilrettelegger for å nå de målsettingene planen setter. orientering Kystverket sørøst Virksomhet miljø og landbruk Fredrikstad næringsforening, fagutvalg for bygg og eiendom FM erfaring er at kommunen har liten erfaring med å sette krav, blant annet til boligtetthet og boligsammensetning. Det samme gjelder krav om tilrettelegging for spesielle grupper, universell utforming og rekkefølgekrav til bl.a. infrastruktur og miljøtiltak. En kommunedelplan med klare mål og strategier vil kunne gjøre dette arbeidet lettere, og å være forutsgibar tidlig i en planprosess. Ingen merknader Miljø og landbruk ønsker at hensynet til støy og lokal luftkvalitet kommer fram i planprogrammet. Det legges inn en ny «overordnet føring» som sier noe om nasjonale mål for støy og lokal luftkvalitet. Det meste av innspillet er innspill til selve planarbeidet og valg av løsninger, ikke til planprogrammet som sådan. Oppsummert har innspillet følgende momenter: - Det er i følge Fredrikstad næringsforening Det er behov for å opprettholde etterretning orientering 3

4 (FNF) behov for at det bygges langt fler boliger enn i dag. utbyggingstakten for boliger, og kommunedelplanen, sammen med arealdelen har som formål at det er handlingsrom i overordnede planer til å få bygget ut nok boliger til den befolkningsveksten vi har. - Nye boliger bør bygges i eller nær sentrum, og sentrum bør prioriteres. - FNF støtter opp om målet om at 50% av all ny boligbygging bør være innenfor byområdet. - Byggekostnadene er pt svært høye. Forhold som iflg FNF fordyrer en byggeprosess: lang, uforutsigbar og kompleks saksbehandling, krav til frikjøp av p-plasser, fjernvarmekonsesjon og krav til infrastrukturinvesteringer. Rehabilitering av bygårder og fortetting av boligområder - Peker på at det bør settes mål om at bygninger som blir tømt blir fylt raskest mulig. Det bør derfor i byområdet innarbeides en automatikk i at de øvre etasjene kan omdisp til boliger, herunder studentboliger. - Det bør vurderes om det er behov for frikjøp Sentrum prioriteres gjennom målsettinger vi har i overordnede planer, samt denne. Prioriteringen av sentrum gjør at kommunen får investeringsbehov blant annet på sosial infrastruktur. Det legges ikke inn noen automatikk i at øvre etasjer i kontorbygg kan omdisponeres til boliger, slik omdisponering må følge normal saksgang. Det skal gjennom utredning av

5 av p-plasser på noen boligtyper. regional parkeringspolitikk og ny kommuneplan vurderes om det skal innføres maksimumsnormer for parkering. Da vil kravet om frikjøp bortfalle. - Det må åpnes for en større grad av fortetting og eplehageutbygging, spesielt i byområdet og i «transportbåndet». Kommunale tomter eneboligtomter - Kommunens rolle som tilrettelegger for kommunale tomter som selges til private bør vurderes. Det er iflg FNF ikke nødvendig at kommunen subsidierer eller legger seg langt under markedspris på tomter. Det innebærer bare at de som vinner trekningen har vunnet i «boligmarkedsspillet». Poenget er å tilby unge og de med høy inntekt mulighet for å bygge hus og samtidig stimulere til at flere mindre håndverksbedrifter kan vokse. Samtidig øker sannsynligheten for at man oppnår riktig plassering av befolkningen. - Kommunen må tilrettelegge for mer bygging av studentboliger Det legges i planen ikke opp til en prinsippsak om eplehageutbygging innenfor byområdet og «transportbåndet», men denne muligheten er tilstede dersom forholdene ellers skulle tilsi det. Kommunen ønsker å være et supplement til det private marekdet, og har i gjennomsnitt de siste 6 årene stått for 16% av boligbyggingen. Dette ønsker kommunen å følge opp, og forelår i planen at vi i Fredrikstad bør ha 20% studentboligdekning i perioden. Dette forutsetter en innsats fra 5

6 kommunen. - Gjennom arealdisponeringer i kommuneplanens arealdel «låses» nye initiativ. Dersom klargjorte tomter ikke realiseres innen rimelig tid bør de fjernes for å gi andre aktører handlingsrom. Organisatoriske grep - Omreguleringer må gjøres mer forutsigbar i retning mot fornyelse og det må skje langt raskere enn i dag. - Urimelige innsigelser må avvises raskt, og det bør vurderes gebyrer som adresserer urimelige innsigelser og anker. - Utbyggingsavtaler er et virkemiddel som bør belyses og videreutvikles. - Kommunen må være en mer aktiv bidragsyter i områder med fler grunneiere, primært i byområdet. Dette har vi ikke tatt stilling til nå men vil bli gjort ved rullering av kommuneplanens arealdel hvor vi skal se på arealdisponeringene totalt sett. Dette jobbes det kontinuerlig med. Vi har ikke anledning til å innføre gebyrer som adresserer urimelige innsigelser og anker. Dette forelås i planen. Dette arbeider kommunen kontinuerlig med. - Ved tomteutvikling må avtaler om anleggebidrag belyses og beskrives slik at mva behandlingen blir likestilt mellom private og offentlige utviklere. De 3 K-ene Kunnskap, Kultur og Klima - FNF påpeker at de ikke ser at planprogrammet planlegger å diskutere dette som driver i samfunnsutviklingen. Kommuneplanens samfunnsdel er satt opp som en av flere overordnede føringer for planarbeidet. Alle tiltak i planen vil bli vurdert opp mot overordnede mål satt både i 6

7 Studentsamskip naden i Østfold SiØ informerer om at det nå pågår et reguleringsarbeid for nye studentboliger i regi av SiØ som vil innebære en økning i dekningsgrad. samfunnsdelen og andre planer der hvor det er relevant. etterretning «Studentboliger bør søkes lokaliser innenfor byområdet i nærheten av Høgskolen i Østfold for å gi studenter i størst mulig grad tilgang til studentmiljø ved HiØ og til urbane kvaliteter og aktiviteter». Dette er vesentlig for å støttet opp om et helhetlig læringsmiljø ved HiØ. Det foreslås som tiltak i planen at det jobbes for å få frem en ny tomt for studentboliger primært på FMV-området. SG arkitekter SiØ støtter at det i planarbeidet er viktig å sette mål for dekningsgrad for studentboliger og se på hvilke virkemidler kommunen har for å nå dette målet. Eksempler på virkemidler er vederlagsfri(e) tomt(er) og kompetanse om studentboligbygging i kommunen. - SG arkitekter mener at skolekapasitet ikke skal ha vesentlig betydning for hvor nye boliger lokaliseres. Det foreslås i planen et mål om dekningsgrad på 20%. Skolekapasitet foreslås ikke som en begrensende faktor innenfor byområdet. For områder utenfor byområdet må det tas hensyn til skolekapasitet for å unngå uheldige virkninger på sosial infrastruktur. orientering - Reguleringsplaner som legger til rette for sentrale eneboligtomter må få prioritet i årene fremover. Alle prosjekter vurderes opp i mot overordnede målsettinger og kapasitet på infrastruktur. Det er ikke gjort en egen prioritering av sentrumsnære eneboligområder. - i tillegg til nye boligområder må det åpnes for en større grad av fortetting og «eplehage»utbygging i Det legges i planen ikke opp til en prinsippsak om 7

8 sentrum: Nye boliger bygges i hegaen til eldre boliger med romslige, sentrale tomter hvor infrastrukturen allerede er på plass. eplehageutbygging innenfor byområdet og «transportbåndet», men denne muligheten er tilstede dersom forholdene ellers skulle tilsi det. Det skal utarbeides en kulturminneplan for Fredrikstad som vil ta for seg de ulike områdene i byen mer i detalj. 8