Tiltaksanalyse for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde

Transkript

1 Tiltaksanalyse for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde Innspill til forvaltningsplan for vannregion Finnmark ( ) Endelig versjon datert

2 Innhold Forord Om vannområdet Miljøtilstand og miljøutfordringer Miljøtilstand Samlet oversikt over påvirkningene Påvirkninger fra reguleringer til vannkraft og smoltproduksjon Påvirkninger fra fiskeoppdrett... Feil! Bokmerke er ikke definert Brukerinteresser Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Risiko for ikke å nå miljømålet innen Øvrige vannforekomster vurdert i forbindelse med tiltaksanalysen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF).. Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Miljømål Utviklingstrekk i vannområdet- behov for forebyggende tiltak Forslag til tiltak Problemkartlegging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Referanser Vedlegg

3 Forord Vannregionmyndigheten i Finnmark (Finnmark fylkeskommune) skal innen 1. juli 2014 sende på høring et utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden Denne tiltaksanalysen inngår i dette planarbeidet, og er et faglig innspill fra Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde i forhold til hvordan målene om god miljøtilstand i våre vannforekomster kan oppnås. Etter vannforskriften skal alle vannforekomster innen 2021 oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Storelva/ Luoppaljohka ved Kunes. Foto: Anne F. Smeland. Arbeidet med tiltaksanalysen har vært utført av prosjektleder i Tana vannområde (Anne F. Smeland) i samarbeid med kommunenes representanter og øvrige sektormyndigheter. Gamvik kommune har arealer også i Tana vannområde, og på denne måten har man samordnet arbeidet i de to vannområdene. 3

4 Det ble ikke gjennomført møter i vannområdeutvalget i Analysen ble imidlertid behandlet på et arbeidsmøte i Mehamn den Etter vannforskriftens 22 har sektormyndighetene inkludert kommunene ansvar for å utrede tiltak innenfor sine ansvarsområder. Med bakgrunn i dette ble de ulike myndighetene anmodet i april 2014 om å levere tiltaksutredninger i forhold til behov for tiltak i vannforekomster med risiko for å ikke oppnå miljømålene. Vannregion Finnmark mottok tiltaksutredninger fra følgende sektormyndigheter: Miljødirektoratet, Mattilsynet, Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Sjøfartsdirektoratet. I tillegg har kommunene kommet med sine innspill i forhold til vann-, avløps- og inngrepssaker. De samlete innspill har dannet grunnlaget for denne tiltaksanalysen. Utover de skriftige bidragene, ble det også i løpet av feltsesongen 2013 utført befaringer av mulige vandringshindre for fisk på Nordkyn, i samarbeid med kommunene og Statens vegvesen. Et eget prosjekt for prøvetaking ved nedlagte kommunale avfallsfyllinger har også vært gjennomført, og dette har dannet grunnlag for at flere vannforekomster har endret status fra risiko til ingen risiko for å ikke oppnå miljømålene innen Den endelige versjonen av tiltaksanalysen sendes over til vannregion Finnmark for videre behandling. Kommunene får tiltaksanalysen i kopi, og kan komme med egne uttalelser til vannregionen i etterkant dersom ønskelig. Oddbjørg Vatndal Leder av styringsgruppen, Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. 4

5 1. Om vannområdet Vannområdet omfatter arealer i Lebesby og Gamvik kommuner, samt mindre deler av Nordkapp, Porsanger og Tana. Dette utgjør nedbørsfeltene som drenerer til Laksefjorden. De to største vassdragene i vannområdet er Storelva og Adamselva på Laksefjordvidda (se kart 1 nedenfor). Vannområdet består i hovedsak av store ubebygde arealer og naturområder. Til vannområdet hører blant annet Laksefjordvidda, som fremdeles av inngrepsfrie arealer. Et annet særtrekk er vassdragene med anadrome fiskearter, herunder flere vassdrag med sjørøye 1. Risfjordelva har blant annet en av landets største sjørøyebestander 2. Dette vassdraget er også vernet mot vannkraftutbygging, sammen med Veidneselva, Lille Porsangerelva og Storelva/Luoppaljohka med utløp i Laksefjorden. Kart 1: Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde, Finnmark vannregion. 1 Bla. Mehamnelva, Futelva, Risfjordelva og Sandfjordelva. 2 Svenning, M-A, Falkegård, M. og Hanssen, Ø.K Sjørøya i Nord-Norge- en fallende dronning? NINA rapport

6 Kommunesenteret i Lebesby er Kjøllefjord, og det er flere mindre bygder langs Laksefjorden: Lebesby, Bekkarfjord, Ifjord, Kunes og Veidnesklubben. I Gamvik komune er Mehamn og Gamvik de største tettstedene. I tillegg er det bosetting i Skjånes, Nervei og Laggo. Mehamnselvas sideelv til Svartholldalen. Foto: Anne F. Smeland. Hovedutfordringene for arbeidet i vannområdet ble i dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde ( ) oppsummert til å være: reguleringer Påvirkning fra fiskeoppdrett Forurensning i havner Kongekrabbe: innvirkning på bunnfauna Vannområdeutvalget fastsatte videre den 8/ følgende brukermål: God beredskap mot akutt forurensning Ta vare på de anadrome fiskebestandene. Det har med bakgrunn i kapasitetshensyn imidlertid l ikke vært arbeidet særskilt med brukermålene. 6

7 2. Miljøtilstand og miljøutfordringer 2.1 Miljøtilstand Miljøtilstand settes på grunnlag av overvåkningsdata for hver vannforekomst avgrenset i databasen vann-nett ( For vannforekomster hvor overvåkningsdata ikke finnes, fastsettes en antatt miljøtilstand ut ifra faglige vurderinger. Resultatene for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde er presentert nedenfor. En utfordring for det videre arbeidet er at det foreligger lite overvåkningsdata. Elvevann: For elvevann foreligger det lite overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. Økologisk tilstand må derfor settes ut ifra faglige vurderinger. De fleste elvevannsforekomstene, 219 av totalt 240 vannforekomster (91,3 %) vurderes til å ha svært god eller god antatt miljøtilstand (fig. 2.1). For en (1) vannforekomst (Geitelva) er miljøtilstanden moderat på grunn av vandringshinder for fisk. Videre er 20 vannforekomster som er påvirket av vannkraft satt til «uklassifisert». Dette skyldes at det ikke foreligger overvåkningsdata som kan anslå påvirkningsgraden. Tilsvarende finnes det ikke overvåkningsdata for kjemisk tilstand. Samtlige 240 vannforekomstene er satt til uklassifisert for kjemisk tilstand. Innsjøer: Tilsvarende som for elvevann foreligger det lite overvåkningsdata om økologisk og kjemisk tilstand for innsjøer. Det er foretatt målinger i en innsjø (Kjæsvatnet) og denne har moderat tilstand grunnet for høye verdier av arsenikk (fig.2.2). For de øvrige finnes ikke data, men disse er vurdert til å ha antatt god, svært god økologisk tilstand eller er satt som uklassifisert. Per er det 20 vannforekomster som er uklassifisert. Årsak er at disse er påvirket av vannkraft, men at påvirkningsgraden er ukjent. Når det gjelder kjemisk tilstand finnes det overvåkningsdata for 3 innsjøer. Samtlige av disse oppnår god kjemisk tilstand. De øvrige innsjøvannsforekomstene er satt til «uklassifisert». Kystvann: Det foreligger svært lite overvåkningsdata også for kystvann. Kjemisk tilstand er målt i 1 av totalt 22 kystvannsforekomster, og denne vannforekomsten oppnår god kjemisk tilstand (fig. 2.3.). For økologisk tilstand finnes det ikke målinger, og tilstand må derfor fastsettes med bakgrunn i faglig vurderinger. Man antar at den økologiske tilstanden 7

8 samsvarer med den kjemiske tilstanden. En (1) vannforekomst får da antatt god tilstand. For de øvrige 21 vannforekomstene er den økologiske og kjemiske tilstanden usikker. Disse vannforekomstene er derfor per 1/12-13 uklassifiserte. Fig Økologisk tilstand for elver i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Miljøtilstanden fastsettes med bakgrunn i overvåkningsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkningsdata. 8

9 Fig Økologisk tilstand for innsjøer i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Miljøtilstanden fastsettes med bakgrunn i overvåkningsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkningsdata. Fig Kjemisk tilstand for kystvann i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Miljøtilstanden fastsettes med bakgrunn i overvåkningsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkningsdata. 2.2 Samlet oversikt over påvirkningene De vesentlige påvirkningene på vannmiljøet er oppsummert i tabell 2.1. har stor påvirkning i 13 vannforekomster. Videre er samtlige kystvannsforekomster påvirket av kongekrabbe. Rundt tettstedene er direkte utslipp av avløpsvann uten rensing en vesentlig påvirkning. I Mehamn havn er det videre forurensete sedimenter i sjøbunnen. For de øvrige havnene finnes det ikke data, men det er grunn til å anta at sedimentene er forurenset også her. Det er videre påvist innslag av rømt oppdrettslaks i 1 vannforekomst (Storelva nedre). Omfanget av påvirkninger fra fiskeoppdrettsanlegg er uavklart. 9

10 Tabell 2.1. De vesentligste påvirkningene i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor Fysiske inngrep (regulering) og smoltproduksjon Stor påvirkning i 13 vannforekomster Endret habitat for fauna og flora /fiskeoppdrett Biologisk Påvirkning Kongekrabbe Samtlige kystvannsforekomster Bunnfauna påvirkes Fiskeri Forurensning Forurenset sjøbunn og avløp Avgrenset område, men stor effekt (Mehamn havn m.m) Forurensete sedimenter, tilførsler av næringsstoffer Havnevirksomhet, industri og kommunalt avløp Biologisk påvirkning Rømninger av oppdrettslaks Innslag av rømt oppdrettslaks i en vannforekomst Genetisk endring hos villaks Fiskeoppdrett 2.3. Påvirkninger fra reguleringer til vannkraft og smoltproduksjon Som vist i tabell 2.1. er 13 vannforekomster påvirket av reguleringer, hvorav 12 av disse er til vannkraftformål og 1 til smoltproduksjon. Påvirkningene er knyttet til følgende konsesjoner oppsummert i tabell 2.2, nedenfor. Tabell 2.2. Fakta om konsesjoner i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Konsesjon Berørte vannforekomster Årstall Revisjonsadgang innen 2022 Adamselv Mårøykraft Friarfjord Store Måsvatn Sieidejávri og Gahpatjávri Adamselva/Áttanjohka Adamselva m. Suololuoppal og Meađđenluoppal. Adamselva m. Meađđenluoppal og Mohkkejávri Adamselva samløpvážžejohka og Gáissavuolesjohka Gáissavoulesjohka Deardnojohka Látnajohlka og Látnjaroggejávri Reinoksvatnet Fossvatnet Store Måsvatn Friarfjordelva 1970 Ja (2020) 1955 (revidert 2005) 1990 (revidert 2001) 10

11 Av disse er konsesjonen i Adamselv den eneste som er reviderbar innen utgangen av forvaltningsplanperioden Adamselv har vært vurdert i 2013 i forbindelse med den nasjonale gjennomgangen av vannkraftkonsesjoner 3. Den ble vurdert til høyeste prioritet for revisjon (kategori 1.1) med følgende begrunnelse: «Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst». I dag er det kun krav til minstevannsstand under sommersesongen i Sieidejávri/Gahpatjávri. Det er ingen krav til minstevannsføring i Adamselva, til tross for at elva tidligere var et viktig vassdrag for ørretfiske Brukerinteresser Vesentlige brukerinteressene i forhold til arbeidet i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til oppdrett, fiskeri og vannkraft brukerinteresser knyttet til fiske, friluftsliv og utmarkshøsting (lokalbefolkning og turister) De viktigste brukerinteressene som står i motsetninger til hverandre er følgende: Villaks versus fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) og næringsinteressene knyttet til oppdrett av laks. utbygginger versus natur- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede sterkt påvirket av vannkraftutbygging, noe som har en stor innvirkning på vannmiljøet i de områdene som er regulert. Behovene for vannkraft står i motsetning til natur- og friluftsinteressene lokalt. utbygginger vs. natur- og friluftsinteresser Kongekrabbe: Fiskeri versus naturverninteresser Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre. Fiskeripolitikken i Øst- 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, konsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og prioritering. NVE rapport 49/

12 Finnmark er grunnlagt på at kongekrabbe skal forvaltes som en fornybar ressurs, at denne derfor er kvotebelagt og kan utnyttes i kommersielt fiske. Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. 3. Vannforekomster i risiko og miljømål for disse 3.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Etter vannforskriften skal alle vannforekomster i elv, innsjø og kystvann ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen Vannforekomster som i dag har svært god eller god tilstand skal videre beskyttes mot forringelse. Per 1/ er 15 elvevannsforekomster, 6 innsjøer og 1 kystvannsforekomst av totalt 315 vannforekomster satt i risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene innen år (se tabell 3.1., 3.2. og 3.3 nedenfor). For de øvrige 21 kystvannsforekomstene, som er påvirket av kongekrabbe, er risiko per satt til udefinert. Årsaken til dette er at saken ikke er endelig avklart i henholdsvis Miljøvernog Fiskeri/kystdepartementet. En vannforekomst (Storelva/Luoppaljohka) er satt til risiko på grunn av innslag av rømt laks. Fiskeridirektoratet er generelt uenig med karakteriseringen av vannforekomster i risiko grunnet påvirkning fra oppdrett, da de mener de har tilstrekkelige tiltak for å sikre at standard miljømål oppnås. Myrdrag ved Lebesby fyllplass (vannforekomst id R ). Foto: Anne F. Smeland. 12

13 Tabell 3.1. Elvevannforekomster i risiko/mulig risiko per Vannforekomst Navn R R Adamselva/Áttánjo hka Adamselva mellom Suololuoppal og Meađđenluoppal. Tilstands- Vurdering Udefinert God Miljømål Godt økologisk potensial Standard miljømål R Deardnojohka Udefinert Godt økologisk potensial R R R Adamselva mellom Meađđenluoppal og Mohkkejávri Látnajohlka og Látnjaroggejávri (regulert) Adamselva ved samløpet mellom Vážžejohka og Gáissavuolesjohka Udefinert Udefinert Udefinert Godt økologisk potensial Standard miljømål Standard miljømål R Gáissavoulesjohka Udefinert Godt økologisk potensial R Friarfjordelva Udefinert Godt økologisk potensial R Storelva/Luoppaljo Udefinert Standard hka nedre miljømål R Lebesby fyllplass Udefinert/God Standard miljømål R Geitelva Moderat Standard miljømål R Fosselva bekkefelt Udefinert Standard miljømål R R Nordmannsethvatnet bekkefelt Storelva- sideelv ved nedlagt avfallsfylling Udefinert Udefinert Standard miljømål Standard miljømål ksmvf?* Påvirkning Ja Ja Ja Ja Ja Regulering til smoltproduksjon Rømt laks Nedlagt kommunal avfallsfylling Vandringshinder for fisk (veifylling) Bekkelukking i tettstedet Mehamn Nedlagt kommunal avfallsfylling R Elvevågelva (Gamvikelva) Udefinert *ksmvf= kandidat til «sterkt modifisert vannforekomst». Standard miljømål Vandringshinder for fisk 13

14 Tabell 3.2. Innsjøforekomster i risiko Vannforekomst Navn Tilstandsvurdering Miljømål ksmvf?* Påvirkning L Kjæsvatnet Moderat Standard miljømål Årsak ukjent L Store Måsvatn Udefinert Godt økologisk potensial Ja L Sieidejávri og Gahpatjávri (regulerte) Udefinert Godt økologisk potensial Ja L Mohkkejávri Udefinert Godt økologisk potensial L Reinoksvatna Udefinert Godt økologisk potensial Ja Ja L Fossvatnet Udefinert Standard miljømål *ksmvf= kandidat til «sterkt modifisert vannforekomst» Tabell 3.3. Kystvannforekomster i risiko Vannforekomst Navn Tilstandsvurdering Miljømål ksmvf?* Påvirkning C Mehamn havn Risiko Standard miljømål Forurenset sjøbunn (usikker kilde) Øvrige vannforekomster vurdert i forbindelse med tiltaksanalysen I tillegg til vannforekomstene oppsummert i tabellene i kap er det gjort vurderinger i forhold til en rekke andre vannforekomster. For disse er risikovurderingen endret med bakgrunn i at påvirkningen ikke er reell, påvirkningsgrad vurderes til å være liten eller at tiltak ikke vil ha effekt. Vannforekomster som er påvirket av kongekrabbe ble ikke vurdert som del av prosessen etter føringer fra overordnet myndighet. 14

15 Tabell 3.4. Vannforekomster hvor risikovurderingen er endret i løpet av arbeidet med tiltaksanalysen. NB! Ikke uttømmende liste. Vannforekoms t Navn Tilstandsvurdering Årsak til risiko/mulig risiko (påvirkning) Merknad L Prestvannet God Landbruk Påvirkningsgraden vurderes til å være liten R Hestevannet God Vandringshinder for fisk (kulvert) R Anderselva God Vandringshinder for fisk (kulvert) ved fylkesveg 263 Vandringshinder ved grustak Ikke reelt Naturlig hinder (foss) 20 m. oppstrøms. Tiltak ikke aktuelt. Vandringshinder ved grustak (nedstrøms innsjø): Ikke reelt R Karlmyra God Vandringshinder for fisk Ikke reelt R Skillevannet God Vandringshinder for fisk Vurderes til å være for bratt for fiskevandring. Tiltak ikke aktuelt R Dyfjord grovavfallsplass God Nedlagt kommunal avfallsfylling Lokaliteten er befart i Påvirkningsgrad vurderes til å være liten R Skittenfjordelva (Jernsteinvannet og Skittenfjordvannet) God Vandringshinder for fisk Se merknader nedenfor Merknader om Skittenfjordelva (231-6-R): Ved vannforekomst R mellom Jernsteinvannet og Skittenfjordvannet er det registrert et vandringshinder for fisk i vegfyllingen ved fylkesveg 263. Utløpet er i orden. Innløpet er imidlertid dekket av en stor stein fra vegfyllingen og er ikke mulig å se. Utbedring er ikke kostnadsberegnet, men kostnadene antas å være høye da det vil kunne bli nødvendig å legge om hele fyllingen. Tiltaket vurderes imidlertid til å ha liten effekt. Det er flere årsaker til dette: 15

16 I følge lokale informanter har det tidligere vært en mindre sjørøyebestand i Skittenfjordelva. Forholdene for oppvandring er imidlertid svært begrenset da innløpet i store deler av året er fylt med så mye stein og grus at fisken ikke kommer forbi. Ved vårflom og høy vannstand kan det imidlertid være oppvandring. Det er derfor usikkert om det er noen sjørøyebestand i dag i Skittenfjordvannet. Det opplyses fra lokalt hold at det ikke tidligere var fiskevandring mellom de to vannene. Lokale informanter opplyser at Jernsteinvannet er dypere enn Skittenfjordvannet, og forholdene for sjørøye derfor dårligere. Tidligere var det vandring av anadrome arter i Skittenfjordelva, men da via Skittenfjordvannet videre til Storvannet til Stormiddagsvannet. Det antas derfor at standard miljømål allerede er oppfylt for denne vannforekomsten, og at det ikke er behov for ytterligere tiltak. 3.3 Miljømål Standard miljømål og godt økologisk potensial (GØP) Av de 22 vannforekomstene i risiko er 8 kandidater til SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster), og får dermed miljømålet «godt økologisk potensial» (kap 3.2.). For øvrige 14 vannforekomster i risiko, samt øvrige vannforekomster i vannområdet, skal standard miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand oppnås. Brukermål Det er ikke foreslått brukermål med strengere bestemmelser enn standard miljømål/godt økologisk potensial for vannforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. 16

17 Tabell 3.5. Kandidater til endelige SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster) Vannforekomst Navn Begrunnelse for SMVF R Adamselva Ikke oppgitt fra NVE R Deardnojohka Ikke oppgitt fra NVE R Adamselva mellom Meađđenluoppal og Mohkkejávri Ikke oppgitt fra NVE R Friarfjordelva Ikke oppgitt fra NVE L Store Måsvatn Ikke oppgitt fra NVE L Sieidejávri Ikke oppgitt fra NVE L Mohkkejávri Ikke oppgitt fra NVE L Reinoksvatna Ikke oppgitt fra NVE 3.5.Utviklingstrekk i vannområdet- behov for forebyggende tiltak Det er behov for forebyggende tiltak for å hindre uønskete påvirkninger på fiskebestandene i vannområdet. Forebyggende tiltak som bør prioriteres er tiltak for å hindre rømninger fra oppdrettsanlegg i Finnmark, i Norge og på russisk side. Økt oppdrettsaktivitet i Finnmark vil også medføre et større smittepress i framtiden knyttet til lakselus. Samtidig kan man anta at rømninger fra oppdrettsanleggene vil øke, og dermed risikoen for genetisk innblanding. 4. Forslag til tiltak Tiltakene som fremmes for planperioden er oppsummert i tabell 4.1. nedenfor. Det foreligger en egen excel fil (se vedlegg) med mer detaljert informasjon om de foreslåtte tiltakene. Tiltakene er per 1/ ikke lagt inn i tiltaksmodulen i databasen vann-nett ( men dette vil bli gjort i løpet av januar For flere vannforekomster er ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok for å kunne foreslå konkrete tiltak og/eller det er usikkerhet knyttet til påvirkningene og effektene av eventuelle tiltak. For disse er tiltaket «problemkartlegging). Bakgrunnsinformasjon er gitt i tabell 4.2. nedenfor. 17

18 Tabell 4.1. Tiltakstabell for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde (planperioden ). Nytteverdien av det enkelte tiltaket er vurdert skjønnsmessig. Med utgangspunkt i dette er det fremmet forslag til prioritering (1= høyeste prioritet, 2= middels prioritet, 3= lav prioritet). Vannforekomst Navn Påvirkning Tiltakstype Ansvarlig myndighe t Totale kostnad er (NOK) Nyttevurder ing og prioritering R Geitelva Vandringshinder for fisk Utbedre kulvert Statens vegvesen ,- Prioritet R Adamselva/Àttan johka regulering Vilkårsrevisjon (minstevannsføring/ NVE 5 Uavklart Prioritet 1 biotoptilak) R Adamselva/Àttan johka mellom Meađđenluoppal og Mohkkejávri Vilkårsrevisjon (minstevannsføring/ biotoptiltak) NVE Uavklart Prioritet R Svarthollelva Vandringshin der for fisk Problemkartlegging Statens vegvesen Uavklart Prioritet C Mehamn havn Forurensning Problemkartlegging Uavklart Uavklart Prioritet L Kjæsvatnet Forurensning Problemkartlegging Fylkesma nnen Uavklart Prioritet C Vevikneset (Mehamn) Forurensning Problemkartlegging Gamvik kommune Uavklart Prioritet R Storelva.- sideelv ved nedlagt avfallsfylling Forurensning Problemkartlegging Lebesby kommune Uavklart Prioritet R Lebesby fyllplass Forurensning Problemkartlegging Lebesby kommune Uavklart Prioritet R Deardnojohka Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, region Nord. 18

19 Vannforekomst Navn Påvirkning Tiltakstype Ansvarlig myndighet Totale kostnade r (NOK) Nyttevurder ing og prioritering R Gáissavoulesjohka Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart R Látnajohlka og Látnjaroggejávri (regulert) Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart R Adamselva ved samløpet mellom Vážžejohka og Gáisavuolesjohka R Adamselva mellom Suololuoppal og Meađđenluoppal Problemkartlegging NVE Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart Uavklart Uavklart L Store Måsvatn Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart L Sieidejávri og Gahpatjávri (regulerte) Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart L Mohkkejávri Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart L Fossvatnet Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart L Reinoksvatna Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart R Friarfjordelva Reguleringsmolt Problemkartlegging NVE Uavklart Uavklart R Elvevågelva (Gamvikelva) Vandringshinder for fisk Problemkartlegging Gamvik kommne Uavklart Prioritet R Nordmannsethvatnet bekkefelt Bekkelukking Problemkartlegging Uavklart Uavklart Uavklart 19

20 Tabell 4.2. Vannforekomster med behov for problemkartlegging. Vannforekomster påvirket av vannkraft og hvor det er behov for problemkartlegging er ikke omfattet av tabellen. Vannforekomst Navn Tilstandsvurdering Bakgrunn for problemkartlegging R Svarthollelva God Fiskevandringshinder påvist. Hinderet er imidlertid oppstrøms anadrom sone i Mehamnelva. Det er behov for nærmere undersøkelser for å vurdere den anadrome sonen på nytt. Videre er det behov for fiskeundersøkelse (elfiske) oppstrøms vandringshinderet, for å vurdere potensialet for fiskeproduksjon R Nordmannsethvatnet bekkefelt Mulig risiko Behov for en nærmere vurdering av om tiltak kan gjennomføres C Mehamn havn Risiko Behov for videre problemkartlegging for å avdekke årsaker til dårlig kjemisk tilstand L Kjæsvatnet Risiko Høye verdier av arsenikk i sediment. Usikker kilde og biologisk effekt. Behov for oppfølgende undersøkelse? C Vevikneset (Mehamn) Risiko Nedlagt kommunal avfallsfylling. Befart i Behov for overvåkningstiltak må avklares R Storelva.- sideelv ved nedlagt avfallsfylling Risiko Befaring foretatt i Eventuelle oppfølgings- og overvåkningstiltak må vurderes R Lebesby fyllplass Risiko Overvåkningen i 2013 har påvist forhøyede verdier av kobber. Videre problemkartlegging/tiltaksbehov må klarlegges nærmere R Elvevågelva (Gamvikelva) Risiko Tiltaket ble meldt inn sent i prosessen (januar 2014), Det er derfor behov for nærmere prosjektering og vurdering av kostnader/finansiering. 20

21 Merknader angående tiltak innen fiskeoppdrett: Fiskeridirektoratets tiltak, spesielt angående oppdrett, er ikke relatert til vannforskriften og tiltakene er regelstyrte og gjennomføres kontinuerlig. Ettersom tiltakene vanskelig lar seg beskrive etter vannforskriftens formål er de beskrevet her i generell karakter, og ikke ført opp i tiltakstabellen. Det innebærer at det ikke er foreslått spesifikke tiltak i Storelva- Luoppaljohka på grunn av innslaget av rømt laks. Fiskeridirektoratet vurderer at standard miljømål kan oppnås uten spesifikke tiltak. Fiskeridirektoratet viser til at miljøpåvirkning fra oppdrettsanlegg kan påvirkes av tiltak etter akvakulturloven, forskrift om internkontroll (IK-Akvakultur) og krav til tekniske standarder (NYTEK-forskriften). Disse skal sørge for sikker drift, forebygge rømming av fisk, og stille krav om miljøundersøkelser på bunnfauna. Ved uakseptabel påvirkning på bunnfauna iverksettes tiltak beskrevet i Akvakulturdriftsforskriften. Alle oppdrettere skal ha en driftsplan godkjent av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Brakklegging er pålagt etter hver generasjon av fisk. Merknader angående kommunale avløpstiltak Både i Gamvik og Lebesby kommuner er ny hovedplan for avløp under arbeid. Tiltak og kostnader er ikke avklart og er derfor ikke lagt inn i tiltakstabellen. Lebesby kommune har vektlagt sanering av avløpsnettet. Rensing av avløpsvannet før utslipp ved Kjøllefjord har prioritet i kommende planperiode. Det samme gjelder i Gamvik kommune, hvor man vil prioritere tiltak i Mehamn. 5. Referanser Norges vassdrags- og energidirektorat, konsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og prioritering. NVE rapport 49/2013. Svenning, M-A, Falkegård, M. og Hanssen, Ø.K Sjørøya i Nord-Norge- en fallende dronning? NINA rapport 780. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde ( ) 21

22 Internett ressurser: (se under Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde) Vedlegg 1: Tiltakstabell i excel format 22