Vann er viktig for alle
|
|
- Susanne Løkken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Vann er viktig for alle Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag, grunnvann og kystvann i ditt nærmiljø bør du engasjere deg i vannforvaltningen i ditt vannområde. Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde omfatter arealer i 5 kommuner, men hoveddelen av området tilhører Gamvik og Lebesby kommuner. For hvert vannområde er det satt ned et vannområdeutvalg som er en arena for samhandling i vannforvaltningen. I vannområdeutvalget sitter representanter for: Gamvik og Lebesby kommuner Finnmark fylkeskommune Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Statens vegvesen NVE Region Nord Regulanter Frivillige organisasjoner (jeger- og fiskerforeninger m.fl) Lokale bedrifter Vannområdeutvalget for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya behandlet i møte den innspill til vesentlige vannforvaltningsspørsmål i forbindelse med planarbeidet fram mot ny forvaltningsplan for vannregion Finnmark ( ). Dette dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i disse innspillene, samt møte i en arbeidsgruppen ( ) som ble nedsatt av vannområdeutvalget for å ferdigstille dokumentet. Samtlige medlemmer i vannområdeutvalget har fått mulighet til å gi innspill til det endelige dokumentet. Dokumentet sendes videre som et innspill til vannregionen og til vannregionsutvalget (VRU). Finnmark vannregion skal innen 1. juli 2012 sende på høring et dokument om vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som blant annet bygger på prosesser lokalt i vannområdene. I tillegg til å være et innspill til vannregionen, danner dette dokumentet også et grunnlag for videre arbeid med lokale tiltaksanalyser. Mehamn, Oddbjørg Vatndal leder 1
3 Innhold 1. Om vannområdet og vannforekomstene 2. Om påvirkningene omfang og effekt Innsjø-og elvevannsforekomster Kystvannsforekomster Fiskeoppdrett: Påvirkning på kyst- og elvevann Oppsummering 3. Brukerinteresser 4. Når vi miljømålene i 2021?- oversikt over risikovurderingen Referanseliste
4 1. Om vannområdet og vannforekomstene Vannområdet omfatter arealer i Lebesby og Gamvik kommuner, samt mindre deler av Nordkapp, Porsanger og Tana. Dette utgjør nedbørsfeltene som drenerer til Laksefjorden. De to største vassdragene i vannområdet er Storelva og Adamselva på Laksefjordvidda. Kart over vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya, Finnmark vannregion. Tabell 1: Registrerte vannforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. Antall Km2/km Elver og bekkefelt ,75 Innsjøer 73 98,08 Kystvann ,51 Grunnvann 4 29,02 Antall vannforekomster totalt ,37 Vannområdet består i hovedsak av store ubebygde arealer og naturområder, og er spredt bebygd. Kommunesenteret i Lebesby er Kjøllefjord, og det er flere mindre bygder langs Laksefjorden: Lebesby, Bekkarfjord, Ifjord, Kunes og Veidnesklubben. I 3
5 Gamvik kommuner er Mehamn og Gamvik de største tettstedene, i tillegg er det bosetting i Skjånes, Nervei og Laggo. Store områder med få menneskelige inngrep og påvirkninger er betegnende for dette vannområdet. Til vannområdet hører blant annet Laksefjordvidda, som fremdeles har inngrepsfrie arealer. En annen viktig kvalitet ved vannområdet er at det er en rekke vassdrag med anadrom fisk, og flere bestander av sjørøye. Videre har vannområder flere naturreservat (se tabell 2 nedenfor). Tabell 2. Liste over verneområder i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Navn på verneområde (naturreservat) Slettnes Adamsfjord KInaroddsandfjorden Langfjorddalen Oksevågdalen Sværholtklubben Torskefjorddalen Kommune Gamvik Lebesby Lebesby Lebesby og Gamvik Lebesby Lebesby Lebesby 2. Om påvirkningene omfang og effekt En viktig del av arbeidet i vannområdet er å få en oversikt over alle menneskeskapte påvirkninger som kan ha eller kan komme til å ha effekt på vannmiljøet. Dette kapittelet oppsummerer den informasjonen som er kommet fram gjennom karakteriseringen av vannforekomstene i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Vannområdets hyppigste forekommende påvirkningstyper er fysiske inngrep, herunder hydromorfologisk endring. Øvrige påvirkningstyper er forurensning og biologisk påvirkning (fremmede arter)(se figur 1). I tillegg kommer mulige påvirkninger fra fiskeoppdrett. Dette er foreløpig kun lagt inn i vann-nett der hvor det er registrert genetisk endring i villaksbestandene som følge av innblanding av oppdrettslaks, noe som ikke gjelder Laksefjorden og Nordkyn vannområde. Det enkelte oppdrettsanlegg er så langt ikke registrert i vann-nett. 4
6 Figur 1. Oversikt over de hyppigst forekommende påvirkningstyper i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innsjø-og elvevannsforekomster Når det gjelder fordeling av påvirkningene på de ulike vannkategoriene (innsjøer, elver og kystvann), så er hydromorfologiske endringer (fysiske inngrep) dominerende både for innsjøer og elvevannsforekomster (fig. 2 og 3). De hydromorfologiske endringene er i hovedsak knyttet til reguleringer for vannkraft og industriformål. I tillegg er det enkelte vandringshindre for fisk. Reguleringer for vannkraft og industriformål Reguleringene omfatter Mårøyfjord kraft, Laksefjord Smolt A/S og Adamsvassdraget. Ved Mårøyfjord kraft er den opprinnelige konsesjonen fra 1955, som ble revidert i Om revisjonsadgangen gjelder fra den opprinnelige konsesjonen eller ikke er uklart, og må undersøkes nærmere. Reguleringen påvirker Reinoksvatnet, Fossvatnet og elvestrekningen ned til Mårøyfjord kraftverk. Disse vannforekomstene er satt som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Konsesjonær er Nordkyn kraftlag A/L. 5
7 Reguleringene ved Laksefjord Smolt a/s påvirker Friarfjord vassdraget, hvor flere innsjøer er regulert og hvor delfeltet store Måsvatn er overført til Adamselv. Det foretas for tiden en nærmere vurdering av hvilke av disse som får status som SMVF. Den opprinnelige konsesjonen er fra Den nye konsesjonen fra 2001 til Midt- Finnmark smolt ble i 2006 overdratt til Lebesby kommune. Reguleringen av Adamselv ble vedtatt ved kongelig resolusjon i Den gjelder omfattende påvirkning på Adamselv og sideelver ved fraføring av vatn til Adamselv kraftverk. I tillegg påvirker utbyggingen Friarfjordvassdraget ved overføring av delfelt til Adamselv. Adamselv og sideelver er satt som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) på grunn av sterkt minsket vannføring. Flere innsjøer er regulert i utbyggingen: Store Måsvatn, regulert 32 meter (HRV 207 moh, LRV 175 moh) ved heving 11,4 meter og senkning 20,6 meter. Satt til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Offervann (Siedijárvri) er videre regulert 32 meter (HRV 207 moh og LRV 175 moh). Satt til SMVF. Krokvatn (Mohkkejavri) er regulert 3-3,4 meter (HRV 213 moh, LRV 209,6 og 210 moh) og var opprinnelig tre innsjøer; Krokvatn, Muoritasjavre og Mardas, som drenerte til Adamselv. Det ble bygget en sperredam over utløpet fra Krokvatn til Adamselv og Krokvatn ble permanent hevet 11,6 meter til fra 198 moh til LRV 209,6 moh). Muoritasjavre som drenerte til Krokvatn fra vest med naturlig høyde 201,8 moh ble permanent hevet 7,8 m til LRV 209,6 moh. Disse to flyter alltid sammen til et basseng med LRV 209,6 og HRV 213 moh. Ved heving av dette 40 cm til 210 moh flyter disse sammen med Mardas i øst til et sammenhengende reguleringsbasseng som reguleres videre med 3 meter til HRV 213 moh som samlet kalles Krokvatn. Det er gravet en kanal vest i Krokvatn (vest i Muoritasjavre) og ned til Offervatn (Sieidijávri) som leder avrenningsfeltet og utløpet denne veien. Krokvatn er samlet satt som SMVF. Revisjonsadgangen for utbyggingen er Det søkt om konsesjon for en pumpe ved Lille Måsvatn, i forbindelse med eksisterende reguleringer i Adamselvvassdraget. Denne søknaden er til behandling. Det har videre vært søkt konsesjon for utbygging i Smielv, men dette prosjektet er avslått. Vandringshindre for fisk Statens vegvesen foretok i 2010 har foretatt en grovkartlegging av vandringshindre for fisk i Finnmark. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn til mulige vandringshindre på fylkes- og riksveier bør derfor være tilfredsstillende. Kartleggingen avdekket 12 mulige vandringshindre, og etter en nærmere vurdering sitter man foreløpig tilbake med to lokaliteter med potensiale: Geitelva i Lebesby og Anderselva i Gamvik (ikke omtalt i rapporten). 6
8 Figur 2. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområdet. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrerte biologiske påvirkninger eller påvirkning fra langtransortert forurensning i innsjøene. Figur 3. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområdet. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrerte biologiske påvirkninger eller påvirkning fra langtransortert forurensning i elvene. 7
9 Kystvannsforekomster Påvirkning fra kongekrabbe er registrert som den hyppigste påvirkningstypen i kystvann (figur 4). Når det gjelder status for sjøbunnen i havnene, virkninger av fysiske inngrep som moloer og mudring, så er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. I tillegg er det en del data som enda ikke er lagt inn i vann-nett. Dette er synliggjort i tabellen med ukjent grad av påvirkning. Det gjelder særskilt havnene hvor det i dag er størst virksomhet: Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik. Forurensning fra diffuse kilder omfatter påvirkninger fra avløp samt nedlagte kommunale avfallsfyllinger. Avløpsåvirkningene er satt til ukjent grad, og det er behov for ytterligere undersøkelser særlig når det gjelder utslipp til havnebassengene. I Mehamn kan det i forbindelse med bygging av ny molo være behov for å forlenge avløpsledningen til utenfor ytre havn. Når det gjelder den ene nedlagte avfallfyllingen som er registert med påvirkning til kystvann, så er denne satt som potensiell stor grad av påvirkning, men også her er det behov for prøvetaking for å avklare situasjonen nærmere. Figur 4. Fordeling av påvirkningstyper for kystvann i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent). Det er ingen registrert påvirkning av langtransportert forurensning i kystvann. 8
10 Fiskeoppdrett: Påvirkning på kyst- og elvevann Det er 10 godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett innen vannområdet. Seks av disse omfatter oppdrett av laks og ørret, og er lokalisert til følgende steder: Eidsfjorden, Mårøyfjorden, Lille Torskjefjorden, Bekkarfjord, Friarfjorden og Garnvika. De enkelte anlegg er per i dag ikke registrert i vann-nett. Påvirkningsgraden til disse anleggene er også uklar. Oppsummering: Påvirkningene med størst belastning og som dekker de største områdene Gjennomgangen av påvirkningstypene ovenfor gir en god oppsummering av hvilke belastningstyper som er størst og dekker de største områdene: Reguleringer (vannkraft og smoltproduksjon) Kongekrabbe: påvirkning på bunnfauna. For havnene er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt, og det er behov for nærmere undersøkelser og overvåkning Påvirkning fra fiskeoppdrett. Også her er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og det er behov for flere undersøkelser. 3. Brukerinteresser Vesentlige brukerinteressene i forhold til arbeidet i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til oppdrett, fiskeri og vannkraft brukerinteresser knyttet til fiske, friluftsliv og utmarkshøsting (lokalbefolkning og turister) brukerinteresser knyttet til drikkevannsforsyning (kvalitet på drikkevannet) Brukerkonflikter De viktigste brukerinteressene som står i motsetninger til hverandre er følgende: Kongekrabbe: Fiskeri vs. naturvern: Med hensyn til kongekrabbe, er det en konflikt mellom naturvernhensynene på den ene siden og fiskeri-interessene på den andre. Fiskeripolitikken i Øst- Finnmark er grunnlagt på at kongekrabbe skal forvaltes som en fornybar ressurs, at denne derfor er kvotebelagt og kan utnyttes i kommersielt fiske. Fra miljøvernsiden legges det vekt på at kongekrabbe har en negativt innvirkning på økologien i havet, og da særskilt at den ødelegger den naturlige bunnfaunaen. 9
11 Villaks vs. fiskeoppdrett Det er en brukerkonflikt mellom de som utnytter villaksressursene (sjølaksefiskere og sportsfiskere) ognæringsinteressene knyttet til oppdrett av laks. Når det gjelder det videre arbeidet, er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag det er knyttet de største brukerinteressene til (se tabell 3). Vannkraftutbygginger vs. natur- og friluftsinteresser Vannområdet er allerede sterkt påvirket av vannkraftutbygging, noe som har en stor innvirkning på vannmiljøet i de områdene som er regulert. Behovene for vannkraft står i motsetning til natur- og friluftsinteressene lokalt. Tabell 3. De viktigste vaqssdragene for anadrom fisk: prioritering for det videre arbeidet i vannområdet Navn på vannforekomst Mehamnelva Futelva Risfjordelva Sandfjordelva Fiskearter Røye og sjøørret Laks og sjørøye Laks, sjøørret og sjørøye Laks, sjøørret og sjørøye 4. Når vi miljømålene i 2021?- oversikt over risikovurderingen Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøstatus innen år 2021 (se på Sammenlignet med øvrige områder, er det et lite antall vannforekomster som er i risiko. Risikovurderingen viser at: Samtlige 18 kystvannsforekomster er i risiko for og ikke nå miljømålene, noe som er en sammenlignbar situasjon med i resten av Finnmark. Hovedårsak til risiko er påvirkning fra kongekrabbe på økosystemene, noe som ventes å øke i årene som kommer. For elver er det 29 vannforekomster og for innsjøer 7 vannforekomster som er i risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene (se figur 5). Hovedårsak er hydromorfologiske endringer. 10
12 Risko, innsjø Tilstand Antal Prosent Areal 2 km Risiko 6 8,2 29,98 Mulig risiko 1 1,4 0,11 Ingen risiko 63 86,3 67,06 Risiko udefinert 3 4,1 0,93 Tilstand Antal Prosent Lengde km Risiko 10 7,9 54,11 Mulig risiko ,13 Ingen risiko 98 77,2 4972,51 Risiko udefinert Figur 5. Oversikt over risikovurderingen for elve- og innsjøvannsforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. 5. Hovedutfordringer for vannmiljøet i vannområdet Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Vannmiljøutvalget fremmet i møte den et forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål (hovedutfordringer for det videre arbeidet i vannområdet). I arbeidsgruppemøtet den ble vandringshindre for fisk tatt ut som et vesentlig vannforvaltningsspørsmål, da dette gjelder kun et fåtall lokaliteter. Det ble ikke gjort øvrige endringer, men det ble lagt til brukermålsettinger. Den endelige oppsummeringen er gitt i tabell 4 nedenfor. 11
13 Tabell 4. Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål: vannområdeutvalget for Nordkyn og Laksefjorden vannområde. Vannkategori Vesentlig vannforvaltningsspørsmål Foreslått/fastsatt av Kystvann Kongekrabbe- innvirkning på Vannområdeutvalget bunnfauna Forurensning i havnene Vannområdeutvalget Innsjøer og elver Vannkraftreguleringer Vannområdeutvalget Påvirkninger fra fiskeoppdrett Vannområdeutvalget Vannkategori Lokale brukermål Fastsatt av Kystvann God beredskap mot akutt forurensning Arbeidsgruppa Elver Ta vare på de anadrome fiskebestandene Arbeidsgruppa Det forutsettes at de konkrete tiltakene for å utbedre vandringshindrene gjennomføres. Videre er det behov for å avslutte de nedlagte kommunale avfallsfyllingene. Følgende framtidige utfordringer er identifisert: Norges geologiske undersøkelser (NGU) har utført en mineralkartlegging i Finnmark som har avdekket en forekomst av europium i nærhet til flyplassen i Mehamn. Videre flere forekomster av uran. Videre er det kartlagt forekomster av silika ved Skjånes og i Kistedalen i Gamvik kommune, og magnesium i Vadasbákti, Lebesby kommune (kilde: mineralressursdatabasen, NGU). En framtidig utvinning av disse mineralene kan ha stor innvirkning på vannmiljøet. I forbindelse med klima- og energiplanen til Gamvik kommune er det fremmet flere forslag til lokaliteter for småskala vannkraftanlegg. Gamvik JFF har fremmet merknader til at anadrome vassdrag (Mehamnelva og Sandfjordelva) skal utredes for vannkraftformål. Uenighet i vannområdeutvalget- kongekrabbe Fiskeridirektoratet har fremmet merknader til prioriteringen av kongekrabbe som vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Bakgrunnen er stortingsmelding nr 40 ( ) Forvaltning av kongekrabbe, hvor det er bestemt at kongekrabben i Øst- Finnmark skal forvaltes som en fornybar ressurs. Fiskeridirektoratet har derfor lagt til grunn at kongekrabbe ikke er en fremmed art i Øst-Finnmark, og at påvirkninger fra kongekrabbe derfor ikke kan anses å være et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Innvendingene angående påvirkningene fra kongekrabbe gjelder alle vannområdene i Øst-Finnmark, og må derfor drøftes og løses regionalt. Innspillet tas med videre inn i behandlingen i vannregionutvalget (VRU). 12
14 6. Uavklarte problemstillinger Analysen ovenfor har avdekket følgende områder hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og hvor det er behov for ytterligere undersøkelser: Virkninger av forurensninger og fysiske inngrep i havneområdene. Gjelder særskilt om sjøbunnen er forurenset, påvirkninger fra avløp og virkninger av molobygging og mudring. Påvirkninger fra fiskeoppdrett. Det er behov blant annet for nærmere undersøkelser av genetisk innblanding av oppdrettslaks i villaksbestandene. Videre har det vært uenighet i vannområdeutvalget knyttet til hvorvidt påvirkninger fra kongekrabbe er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Problemstillingen gjelder samtlige vannområder i Øst-Finnmark og må derfor drøftes videre i vannregionutvalget (VRU). Referanseliste Statens vegvesen, Fiskevandringshindre i Finnmark. Vurdering og oppfølging av grovkartlegging i Finnmark vannregion, Rapport. Veg- og transportavdelingen, Region Nord. 30/ Svenning, M-A., Falkegård, M. & Hanssen, Ø.K Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning? - NINA Rapport s. Internett ressurser: (mineralressursdatabasen) 13
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 08.03.2012. KL.13:00-15:00 Til stede på møtet: Se vedlagte deltakerliste. Sak 1: Velkommen og presentasjon
DetaljerNORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.
DetaljerTiltaksanalyse for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde
Tiltaksanalyse for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde Innspill til forvaltningsplan for vannregion Finnmark (2016-2021) Endelig versjon datert 20.01.2013. Innhold Forord... 3 1. Om vannområdet...
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3
DetaljerVesentligevannforvaltningspørsmålfor Varangerhalvøyavannområde
Vesentligevannforvaltningspørsmålfor Varangerhalvøyavannområde Vann er viktig for alle Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag, grunnvann
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya Foto: Vegard Næss Innhold 1.
Detaljer3.5 Prioriteringer i planarbeidet
3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerHva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland
Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerSak 3/2012: Karakterisering og klassifisering av elvevannsforekomster med anadrome fiskebestander (orienteringssak)
Arkivsak: 12/00118-33 Arkivkode: _ Saksbehandler: Johnny-Leo Jernsletten Ugradert Sakspapirer Møtedato Saksnr. Vannregionutvalget (VRU) 30.oktober 2012 SAKSLISTE Sak 3/2012: Karakterisering og klassifisering
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerSak 10/2013: Overvåkning av nedlagte kommunale avfallsfyllinger i 2013 (orienteringssak) SAK 9/2013: TILTAKSANALYSE FOR TANA VANNOMRÅDE ( ).
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDEUTVALGET TANA VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TIRSDAG 12. NOVEMBER 2013, KL: 10:00-14:00 Til stede: Se vedlagte deltakerliste. SAKSLISTE Sak 9/2013 Tiltaksanalyse for Tana
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerTORSDAG. 24. JANUAR 2013, KL. 10:00-12:00. STED: RÅDHUSET, TANABRU.
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG TANA VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG. 24. JANUAR 2013, KL. 10:00-12:00. STED: RÅDHUSET, TANABRU. SAKSLISTE 1/2013 Oppstart av prosjektet Tana vannområde (2013-2014)
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Tana vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Tana vannområde Figur 1: Frank Martin Ingilæ, foto Innhold
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR ALTA, LOPPA OG STJERNØYA VANNOMRÅDE Vannregion Finnmark
PROSJEKTPLAN FOR ALTA, LOPPA OG STJERNØYA VANNOMRÅDE 2013 2015 Vannregion Finnmark Forsidefoto: Pollen, Alta kommune. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen Forord Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet i
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerREFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR PASVIK OG NEIDEN, VANNREGION FINNMARK
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR PASVIK OG NEIDEN, VANNREGION FINNMARK TIRSDAG 14.02.3012. KL.11:30-15:00 PÅ RÅDHUSET I SØR-VARANGER, KIRKENES. Til stede på møtet: Se vedlagte deltakerliste.
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerKarakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerInnkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014
Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerNotat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland
Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland Supplering til høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen»
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann
Arkivsak: 201501215-54 Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 2015-2019 09.12.2015 58/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning
DetaljerArbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering
Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Vannsamling Haugesund 9. juni 2011 Elin Valand, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Fremdriftsplan Gjelder kun Figgjo Konsekvensutredning??
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/185 Klageadgang: Nei HØRING AV «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN, 2016-2021» Saksbehandler: Atle Henriksen
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerKarakterisering i elver og innsjøer - veien videre
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner.
PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner. Forord Prosjektet Tana vannområde er et samarbeid mellom kommunene Tana, Karasjok, Berlevåg
DetaljerKarakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerVann er viktig for alle
Ve s e nt l i gev annf or v al t ni ngs s pør s mål f or T anav annomr åde Vann er viktig for alle Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag,
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Sørøya/Kvaløya/Seiland med innland
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Sørøya/Kvaløya/Seiland med innland Foto: Tor
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
Detaljer- FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/3512-3 Arkiv: K00 Sakbeh.: Bjørnar Strøm-Hågensen Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM Planlagt behandling: Hovedutvalg for
DetaljerRegionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene
Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene Høringsforslag 01.07.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021 www.vannportalen.no/finnmark
DetaljerREFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR TANA, VANNREGION FINNMARK ONSDAG KL.11:00-15:00 PÅ ELVA HOTEL, TANA BRU.
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR TANA, VANNREGION FINNMARK ONSDAG 15.02.3012. KL.11:00-15:00 PÅ ELVA HOTEL, TANA BRU. Til stede på møtet: Se vedlagte deltakerliste. Sak 1: Velkommen og presentasjon
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerDeres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/
Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerBotngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift
Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerVannforskriften. Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde
Vannforskriften Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde 18/9 2013 Olav Nordsjø Prosjektleder Vannregion Nordland Bindalsfjorden
DetaljerVannregionmyndighet i vannregion Finnmark
Ve s e nt l i gev annf or v al t ni ngs s pør s mål f orv annr e gi onf i nnmar k Re v i de r tv e r s j onv e dt at ti VRU20. 03. 2013 Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark Finnmark fylkeskommune
Detaljer«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»
Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerHva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?
Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland? Lars Sæter Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Nordland 09.05.2019 Mange vannforekomster Type vannforekomst Antall vannforekomster Av disse; antall
DetaljerTILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas
DetaljerØkonomi og administrasjon Flatanger
' V Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger.f _-..s-f..m., Vannregionmyndigheten i Vannregion Trøndelag v/. i Sør-Trøndelag Fylkeskommune } _ \_ Fylkeshusets postmottak 7004 TRONDHEM f._;.,.
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerDETALJERT ARBEIDSPLAN (NOVEMBER 2012-FEBRUAR 2013)- VANNREGION FINNMARK. Vedtatt i vannregionutvalget (VRU) den
DETALJERT ARBEIDSPLAN (NOVEMBER 2012-FEBRUAR 2013)- VANNREGION FINNMARK. Vedtatt i vannregionutvalget (VRU) den 30.10. 2012. Forklaring til tabellen: = Finnmark fylkeskommune/vannregionmyndigheten, = Fylkesmannen
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerTiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune
Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms
Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast
Detaljer6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse
6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND
Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR
DetaljerHelhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerVannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen
Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Dagsorden 10.00-10.15 Velkommen Jon-Andreas Kolderup 10.15-11.30 Presentasjon av planforslaget etter 2. gangs høring 11.30-12.15
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord NVEs Regionkontor Region Nord dekker vannregionene Nordland, Troms og Finnmark -Vassdrag
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerSak 3/2014: Vannregionmyndigheten orienterer om fremdrift i vannregionen v/vannregionmyndigheten (orienteringssak)
Møtedato:19.02.2014 Tid:10:00-13:00 Møtested:Fylkeshuset Arkivsak: 201300046-210/ Ref.dato:19.02.2014 Arkivnr: ---/K54 Møtereferat Referat fra: Vannregionutvalget 19.02.2014 Møteleder: Ann-Solveig Sørensen
DetaljerMøte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
Detaljer