Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion"

Transkript

1 Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion Bergeby, indre Varangerfjord vannområde. Foto: Frank Martin Ingilæ

2 Vannregionmyndighet i Finnmark vannregion og den norske delen av den norsk-finske vannregionen Finnmark fylkeskommune fikk 1. januar 2010 rollen som vannregionmyndighet i Finnmark, og har etter vannforskriften ansvaret for å utarbeide en regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram gjeldende for planperioden Et høringsutkast av vannforvaltningsplanen ble sendt på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014, jamfør vannforskriftens 28. Høringsforslaget oppsummerte karakteriseringen av vannmiljøet i Finnmark, og definerte miljømål for de enkelte vannforekomstene. Et tiltaksprogram ble også utarbeidet, som viser hvordan man skal oppnå miljømålene. Plandokumentene har vært på andregangshøring fra 27. februar til 10. april 2015 grunnet vesentlige endringer i retningslinjene for blant annet tidsutsettelser for å oppnå miljømål og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster. Den regionale vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er jobbet fram i samråd med sektormyndigheter og basert på faglige innspill fra de lokale tiltaksanalysene til vannområdene. Vedlagt det regionale tiltaksprogrammet er en tiltakstabell, som gir en mer detaljert oversikt over tiltakene som er foreslått for de ulike vannforekomstene. Alle tiltak skal registreres i databasen Vedlegg er kun tilgjengelig elektronisk, se Finnmark fylkeskommune er også vannregionmyndighet for den norske delen av den Norskfinske vannregionen, som består av nedbørsfeltene til de grensekryssende vassdragene Tana, Pasvik og Neiden. Det er utarbeidet egne plandokumenter fra både norsk og finsk side for den Norsk-finske vannregionen. I samarbeid med finske myndigheter har det blitt utarbeidet et eget overordnet kapittel (en «Roof Report») til de nasjonale vannforvaltningsplanene. Dette samarbeidskapitlet oppsummerer de to nasjonale planene og sammenligner organisering og metoder brukt i arbeidet på henholdsvis norsk og finsk side. For mer informasjon henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen for den Norskfinske vannregionen. Vannregionmyndigheten har i samråd med vannregionutvalget for Finnmark og Norsk-finsk vannregion foretatt en revidering av dette dokumentet basert på innspill fra høringsperiodene. Det reviderte dokumentet er godkjent i vannregionutvalget, og vedtatt i fylkestinget Dette dokumentet med vedlegg, kontaktinformasjon til vannregionmyndigheten og annen nyttig informasjon om vannforvaltningsarbeidet i Finnmark finnes på En liste over sentrale begreper og forkortelser finnes bakerst i dokumentet. 2

3 Forord Godt vann er mye mer enn vann som kan drikkes. Vann handler også om fritidsaktiviteter som fiske og bading, næringsutvikling som vannkraft og fiskeoppdrett, og livskvalitet med turmuligheter langs elver og fjorder. Vi skal kunne bruke vannet samtidig som vi sørger for at vannkvaliteten og livet i vannet ivaretas. Kommende generasjoner må også få glede av en vassdrags- og kystnatur rik på fisk, dyr, insekter og planter. Hovedformålet med vannforskriften er å sørge for at vannmiljøet og økosystemene blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vi kaller det en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Vannet skal forvaltes som en enhet fra fjell til fjord, og man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Det skal legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke. I dette dokumentet, det regionale tiltaksprogrammet, beskrives vannmiljøtilstanden, hvilke påvirkninger som finnes, og hvilke tiltak som er utredet for å forbedre vannmiljøet. Tiltaksprogrammet skal være et bidrag til den enkelte sektormyndighetens planlegging for sine ansvarsområder. Dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark», som ble sendt på høring 1. juli 2012 og som ga en oversikt over de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Finnmark. Det regionale tiltaksprogrammet er et tilhørende dokument til den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Finnmark for perioden Det har blitt utarbeidet i samarbeid med sektormyndigheter, lokale organisasjoner og andre aktører. Vannregionmyndigheten har hatt ansvaret for planen gjennom prosess og koordinering, mens sektormyndighetene har bidratt med faglige innspill innenfor sine ansvarsområder. Prosjektledere i vannområdene har hatt ansvar for å koordinere arbeidet lokalt og bistå i lokale prosesser. Det er gjort en viktig jobb med å innhente lokal kunnskap. Etter endt høringsperiode vil den regionale vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram endelig godkjennes, og sammen vil vi bidra til et løft for vårt felles vannmiljø. Med hilsen Ragnhild Vassvik Fylkesvaraordfører 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET VANNREGIONEN OG VANNOMRÅDENE GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL LOKALE TILTAKSANALYSER GJENNOMFØRTE TILTAK OG TILTAKSOVERVÅKING OVERORDNEDE FØRINGER KLIMATILPASNINGER TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN TILTAK MOT FORURENSNING TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER TILTAK MOT FYSISKE INNGREP TILTAK MOT ANDRE PÅVIRKNINGER BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK KOSTNADER OG NYTTE KOSTNADER NYTTE SAMFUNNSØKONOMI OG FORDELINGSVIRKNINGER MELLOM SEKTORENE BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING REFERANSELISTE VEDLEGG ORDLISTE

5 Sammendrag Tiltaksprogrammet for Finnmark vannregion gir en oversikt over hvordan miljømålene for vannforekomstene som ble fastsatt i den tilhørende regionale vannforvaltningsplanen kan oppnås. Det er foreslått både miljøforbedrende tiltak og forebyggende tiltak for de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå sine miljømål innen Tiltaksprogrammet er utarbeidet i samarbeid med sektormyndigheter i vannregionen, og er basert på innspill fra de lokale tiltaksanalysene utarbeidet i vannområdene. Tiltaksutredningen tar utgangspunkt i hovedutfordringene utpekt for vannregionen i rapporten «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» som ble vedtatt i VRU våren 2013, samt påvirkninger registrert i Vann-Nett som medfører risiko for forringelse av miljøtilstand. Tiltakene skal være operative senest 3 år etter at dokumentet er vedtatt, og miljømålene skal oppnås senest 6 år etter at dokumentet er vedtatt. Finnmark fylke deler grense med både Russland og Finland. Norge og Finland har underskrevet en avtale om samarbeid om de grensekryssende vassdragene Tana, Pasvik og Neiden. Det er utarbeidet egne plandokumenter for den Norsk-finske vannregionen. Det er foreløpig ikke tatt initiativ til et liknende samarbeid mellom Norge og Russland i forbindelse med dette arbeidet. Majoriteten av påvirkningstypene som ble utpekt som vesentlige i Finnmark vannregion er knyttet til forurensning. Selv om det er mange vannforekomster i Finnmark hvor risiko-status er knyttet til en form for forurensning, så er det generelt for lavt kunnskapsnivå om forholdet mellom påvirkninger og effekter. Dette gjelder også for påvirkning fra industri, gruver, nedlagte gruver og industriområder, forurenset sjøbunn og forurenset grunn. Som en konsekvens av manglende kunnskap om miljøtilstanden, vil problemkartlegging ofte være et aktuelt tiltak i førstkommende planperiode. Problemkartlegging vil også gjelde for andre påvirkninger som forsøpling og kartlegging av fremmede arter, med unntak av kongekrabbe, som er til avklaring på departementsnivå. Målet med utbredt problemkartlegging er å avklare antatt økologisk tilstand og dermed ha et bedre utgangspunkt for å vurdere avbøtende tiltak. En av hovedutfordringene i vannregionene er avrenning fra kommunale og spredte avløp, selv om påvirkningsgraden ikke er stor i forhold til andre påvirkninger. Fordi mange av utslippene går til gode resipienter i sjø, vil det sjelden være vannforskriftens krav til god miljøtilstand som utløser rensetiltak. Noen av kommunene i Finnmark har satt i gang betydelige tiltak for å bedre avløpssituasjonen, men mange av kommunene har utdaterte hovedplaner for avløp. I vannregion Finnmark er 41 vannforekomster utpekt som sterkt modifiserte. I den endelige utpekelsen av sterkt modifiserte vannforekomster har det vært en stor utfordring at mange av vannforekomstene i Finnmark ikke har kjent økologisk tilstand. Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med NVE gjennomgått alle vannforekomster som var kandidater til SMVF, med den hensikt å fastsette økologisk tilstand, SMVF-status og definere miljømål. Ettersom man for mange av vannforekomstene ikke har tilstrekkelig kunnskap for å kunne klassifisere vannforekomstene direkte, har man antatt tilstand og SMVF-status på bakgrunn av en skjønnsvurdering. Problemkartlegging som tiltak er foreslått for hovedparten av disse vannforekomstene, og noen har også fått foreslått minstevannføring og biotoptiltak. 5

6 Flere forebyggende tiltak er beskrevet i generell karakter. Dette gjelder tiltak som ikke er knyttet til enkelte vannforekomster og påvirkninger. Forebyggende tiltak nevnt i tiltaksprogrammet er tiltak mot spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning og forebyggende tiltak mot spredning av fremmede arter i ballastvann. Grunnet uenigheter og mangel på avklaringer er det ikke utarbeidet tiltak for enkelte påvirkninger i kystvann: Det er ikke utredet tiltak for påvirkning fra kongekrabbe. Denne arten er oppført på Artsdatabanken sin svarteliste for fremmede arter samtidig som den utnyttes kommersielt i fiskeriindustrien, jamfør St.meld.nr. 40 ( ). Grunnet denne motsetningen er spørsmålet om håndtering av påvirkning fra kongekrabben sendt til departementsgruppen for avklaring. Karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og rømt oppdrettsfisk pågår fremdeles. Derfor er det ikke registeret påvirkning fra lakselus på vannforekomster i Finnmark vannregion. Fiskeridirektoratet har redegjort for sine eksisterende tiltak for å forhindre rømming av oppdrettsfisk, da det er 3 vannforekomster satt i risiko grunnet påvist genetisk endring i laksebestandene 1. Videre tiltaksutredning innenfor disse temaene utsettes. Det er ikke utredet tiltak for påvirkninger fra havn, molo og mudring, da fullstendige retningslinjer for å vurdere denne påvirkningen ikke foreligger. Dette gjelder også vurderingen av kystvannforekomster som sterkt modifiserte. Tabell 1 viser en oversikt over antall vannforekomster i Finnmark vannregion som er i risiko for ikke å nå sine miljømål innen fristen, hvilke miljømål disse vannforekomstene har, og antall tiltak foreslått i vannområdene. I tillegg til tallene i tabell 1 er det registrert 2 vannforekomster med miljømål «GØP 2015», og 2 vannforekomster med miljømålet «svært god økologisk tilstand 2021». Til sammen er det foreslått 223 tiltak for vannforekomster i Finnmark vannregion. Et skjevt forhold mellom antall vannforekomster i risiko og antall tiltak som er foreslått er blant annet forårsaket av at noen vannforekomster er påvirket av flere påvirkningstyper, som krever separate tiltak. Det regionale tiltaksprogrammet gir en oversikt over antall tiltak foreslått for ulike påvirkningstyper. Grunnet tynt datagrunnlag innebærer mange av tiltakene som er foreslått kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Omtrent 117 av de foreslåtte tiltakene er problemkartlegging, og dette understreker det store behovet for kunnskapsinnhenting i området. De viktigste tiltakstypene i vannregionen er problemkartlegging innenfor forurensning og vannkraft, som er registrert henholdsvis 64 og 48 ganger i tiltakstabellen. Sektormyndighetene som er ansvarlig myndighet for flest tiltak i vannregionen er Fylkesmannen i Finnmark og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 1 Se kapittel 1.9 i den regionale vannforvaltningsplanen for omtale av uenighet rundt dette. 6

7 Tabell 1. Oversikt over miljømål for vannforekomster (VF) i risiko, fordelt på vannområdene i Finnmark vannregion. GØT: God økologisk tilstand. GØP: Godt økologisk potensiale. Vannområde Alta/Kautokeino/ Loppa/Stjernøya Sørøya/Seiland/ Kvalsund med innland Antall VF i risiko* Antall tiltak foreslått** GØT 2021 GØT 2027 Miljømål** GØP 2021 GØP 2027 Mindre strenge miljømål Måsøy/ Magerøya Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden Laksefjorden/ Nordkinnhalvøya Indre Varangerfjord Varangerhalvøya Sum *Tallene hentet fra vann-nett Vannforekomster i mulig risiko/udefinert risiko er ikke tatt med i tabellen. ** Hentet fra tiltakstabellen Det er heller ikke oppgitt kostnader eller effekt for de fleste tiltakene i tiltaksprogrammet. Dette skyldes at tiltakene ikke er prosjektert i detalj på nåværende tidspunkt, eller at det er utfordringer knyttet til å skille ut kostnadene på tiltak på vannforekomstnivå. Å skulle foreta en prioritering av tiltak basert på en kost/nytte-vurdering har dermed vært en utfordring. Det har vært vanskelig å vurdere hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvilke som dermed bør prioriteres. For Finnmark vannregion vil det være naturlig å satse på undersøkelser som kan fortelle mer om vannforekomstenes status. Det er oppgitt kostnader for kun 17 % av tiltakene (38 av 223 tiltak). På grunn av det tynne datagrunnlaget og manglende vurderinger av kostnadseffektivitet har vannregionutvalget valgt ikke å foreta en helhetlig regional prioritering av enkelte tiltak, men forutsetter at nødvendige tiltak gjennomføres for å oppnå miljømålene. Videre er det ønskelig at en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av tilstand og påvirkningsbildet prioriteres mot neste planperiode. 7

8 1 Innledning 1.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Vannforskriftens 25 definerer tiltaksprogrammets utarbeidelse og innhold. Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal også være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion fastsatte miljømål for alle vannforekomstene i Finnmark vannregion. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist, jamfør 9 i vannforskriften 2. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i 10 i vannforskriften oppfylles. Mer informasjon om miljømål finnes i den regionale vannforvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021, og forebyggende tiltak for vannforekomster som allerede oppfyller standard miljømål men som står i fare for å få forringet miljøtilstand. Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, og har bidratt til kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomstene skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet skal gi en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. For en utdypende beskrivelse av prosessene presentert her, vises det til den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion for perioden , og til den tilhørende tiltakstabellen som gir en mer detaljert oversikt over tiltakene som er foreslått for de ulike vannforekomstene. 2 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert sjette år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 8

9 1.2 Vannregionen og vannområdene Finnmark vannregion består av deler av Finnmark fylke, inkludert kystvannet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Samlet har vannregionen et areal på ,02 km 2. Tabell 2 viser en oversikt over antall vannforekomster i Finnmark vannregion. På tross av det store arealet er det kun innbyggere i Finnmark (1,5 % av landets befolkning). Dette preger også vannmiljøet. En stor andel av vannressursene er i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet. Tabell 2. Antall og areal for vannforekomster i Finnmark vannregion fordelt på vannkategoriene elver, innsjøer, kystvann og grunnvann (per ). Hentet fra Vannkategori (Finnmark) Antall Areal Elver og bekkefelt ,98 km Innsjøer ,34 km 2 Kystvann ,31 km 2 Grunnvann ,29 km 2 Antall vannforekomster totalt 3291 Vannregionen er inndelt i vannområder, hvorav enkelte går på tvers av både kommunale grenser og landegrenser. Arealene som tidligere utgjorde Finnmark vannregion og grensevassdragene er nå delt i to vannregioner, og det er opprettet en internasjonal vannregion, Norsk-finsk vannregion, som i tillegg til arealene på norsk side også omfatter de delene av nedbørsfeltene til Tana-, Neiden- og Pasvikvassdragene som ligger i Finland (Tana, Neiden og Pasvik vannregion i Finland). Videre omfatter Pasvik vannområde deler av Pasvikvassdraget og Grense Jakobselv på russisk side. En liten del av arealet til Finnmark fylke inngår dessuten i Kemijoki vannregion i Finland. Det er imidlertid ikke registrert påvirkninger i vannforekomstene som inngår i Kemijoki vannregion, og følgende er det ikke utarbeidet tiltak for dette området. Det er utarbeidet en internasjonal samarbeidsavtale mellom Norge og Finland i forbindelse med at vannområdene Tana, Pasvik og Neiden nå utgjør en egen internasjonal vannregion. Samarbeidsavtalen og den tilhørende «Memorandum of Understanding» regulerer prosedyrer for koordineringen av vannforvaltning i disse vannområdene. Samarbeid med Russland har ikke blitt prioritert i denne planperioden. For mer informasjon om prosessene knyttet til de internasjonale vannområdene, vennligst se den regionale vannforvaltningsplanen for den Norsk-finske vannregionen med tilhørende «Roof Report» 4. Grensen mellom vannregionene Troms og Finnmark følger i grove trekk fylkesgrensen. Figur 1 viser en geografisk oversikt over vannregionene og vannområdene. For en detaljert geografisk avgrensning vises det til og 3 Per Hentet fra 4 «Roof Report» er et overordnet kapittel til de regionale vannforvaltningsplanene i henholdsvis Norge og Finland, og utdyper samarbeidet og prosessene mellom de to landene. Dette kapittelet ble ferdigstilt i februar 2016, og er tilgjengelig på vannportalen på engelsk, norsk og finsk. 9

10 Figur 1. Kart over Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion som viser inndelingen i vannområder, samt inndeling av den internasjonale vannregionen Tana, Pasvik og Neiden på norsk og finsk side. Kilde: NVE v/lars Stalsberg 10

11 2 Grunnlag for prioritering av tiltak Prioritering av tiltak skal være retningsgivende for hvilke tiltak det er nødvendig å sette i gang snarest for å oppnå miljømålene innen Det gir også en pekepinn på hvilke tiltak som oppfattes som særskilt viktige, både regionalt i vannregionen og lokalt på vannområdenivå, men det understrekes at det er sektormyndighetene som avgjør hvilke tiltak skal iverksettes innenfor sine ansvarsområder for å oppnå miljømålene. Vannregionen, samt enkelte av utvalgene i vannområdene, har kommet til enighet om prioriteringer, og eventuelle uenigheter er gjengitt i dette dokumentet under kapittel 3, samt i den regionale vannforvaltningsplanen i kapittel 1.9. Der det er foretatt en prioritering av enkelte tiltak fremkommer dette i tiltakstabellen (vedlegg 1: Tiltakstabell for Finnmark vannregion ( )), og en helhetlig prioritering beskrives også i den regionale vannforvaltningsplanen i kapittel 3.5. Regionalt ønsker vannregionutvalget prioritering av tiltak innenfor vannkraft, samt en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av tilstand og påvirkningsbildet. Generelt er det for lite kunnskap om påvirkningene til å kunne foreta en prioritering. Videre har en rekke tiltak blitt foreslått etter de lokale tiltaksanalysene var ferdigstilte, slik at vannområdene ikke har fått utført en helhetlig vurdering av tiltak foreslått i sine kommuner. Prioritering av tiltak er utført lokalt i enkelte av vannområdene som har etablert vannområdeutvalg (Alta/Kautokeino/Loppa/Stjernøya). I tillegg har de lokale tiltaksanalysene i vannområdene Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland og Laksefjorden/Nordkinnhalvøya blitt presentert for kommunestyrene for kommentarer. Det understrekes at ettersom økologisk tilstand ikke er avklart for størsteparten av vannforekomstene i vannregionen, og tiltakene som foreslås er problemkartlegging, er prioritering av tiltak mindre hensiktsmessig. Ved neste planperiode forventes det at man har en bedre kunnskapsgrunnlag om påvirkningsbildet i vannregionen, som medfører mer konkrete tiltak og som dermed gjør prioritering av tiltak lettere for vannforvaltningen. Kunnskap om kjemisk tilstand mangler også for størstedelen av vannforekomstene i Finnmark. Tiltak for grunnvann har ikke blitt prioritert denne planperioden ettersom grunnvannet i Finnmark i svært liten grad er karakterisert og klassifisert. Dette skyldes sen veiledning for å utføre dette arbeidet, og at bruken av grunnvann i regionen er relativt beskjeden. Det vises til Vann-Nett for ytterligere informasjon. 2.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål En sammenstilling av de viktigste utfordringene for planarbeidet i Finnmark for planperioden er gitt i tabell 3. Sammenstillingen er hentet fra «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» 5, som er tilgjengelig på Vannportalen. Dette dokumentet har dannet et grunnlag for det videre arbeidet med tiltaksanalysen, da det er en viktig sammenheng mellom hovedutfordringene og hvilke tiltak som er prioritert for utredning i vannregionen. 5 Norsk-finsk vannregion inngikk tidligere i vannregion Finnmark, og plandokumenter for Finnmark vannregion fra før 2013 gjelder da for vannområder som nå er en del av Norsk-finsk vannregion. 11

12 Tabell 3. Hovedutfordringer for vannmiljøet i Finnmark og Norsk-finsk vannregion i planperioden Vannkategori Problemstilling Kystvann, innsjøer og elver Innsjøer og elver Kystvann Elver Påvirkninger fra gruvedrift Påvirkninger fra avløp* Avrenning fra diffuse kilder (bl.a. kommunale søppelfyllinger)* Beredskap mot akutt forurensning Forurensning fra metallurgisk industri i Russland Vannkraftreguleringer Fremmede arter (pukkellaks, ørekyt og lagesild) Utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg* Kongekrabbe (påvirkning på bunnfauna)* Forurensning i havnene (forurenset sjøbunn) Fiskevandringshindre Påvirkning fra fiske: Overbeskatning av anadrom laksefisk. Forebyggende tiltak for å hindre smitte av Gyrodactylus salaris og andre fiskesykdommer Påvirkning fra fiskeoppdrett på anadrome fiskebestander* *Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, men det er grunn til å anta at påvirkningen har betydning for vannmiljøet. Vannområdene har mange felles brukerinteresser. Disse er knyttet til næringsinteresser, herunder akvakultur, vannkraft, fiskeri, gruvedrift, landbruk, reindrift, og olje- og gassvirksomhet. Friluftsliv og turisme som omfatter laksefiske og øvrig fiske, utmarkshøsting, og rekreasjon er også viktige brukerinteresser. I tillegg er interesser knyttet til vannforsyning, transport, avløp, flomsikring osv. fremhevet. En mer detaljert beskrivelse av brukerinteressene og vesentlige interessemotsetninger finnes i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» og de lokale tiltaksanalysene, som begge er tilgjengelige fra Vannportalen. Drikkevannsforsyning og mattrygghet ble også løftet fram i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. En relativ stor andel av de godkjenningspliktige kommunale og private vannverkene i Finnmark er ikke godkjente, og fiskeindustrien og annen næringsvirksomhet stiller store krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. Systemer for kontroll og overvåking er ikke alltid tilstrekkelig etablert, og få drikkevannsuttak har konsesjon etter vannressursloven. Effekten av drikkevannsuttakene er ukjent. Mattrygghet er også en vesentlig brukerinteresse i Finnmark, da enkelte områder har kostholdsråd grunnet forurensning. Dette gjelder havneområder i Hammerfest og Honningsvåg, samt noen innsjøer rundt Kirkenes by. Denne informasjonen er tilgjengelig fra Matportalen, en webportal for informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter. Ettersom disse interessene ikke er utpekt som hovedutfordringer i vannregionen, så har det ikke vært prioritert å utarbeide tiltak for dette. 2.2 Lokale tiltaksanalyser Jamfør 15 i vannforskriften skal vannforekomstene i vannregionen identifiseres og karakteriseres, og de menneskelige påvirkningene skal vurderes. Med bakgrunn i dette skal det utredes tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, jamfør 26, bokstav b. I Finnmark vannregion har lokale tiltaksanalyser blitt utarbeidet i vannområdene Alta/Kautokeino/Loppa/Stjernøya, Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland og 12

13 Laksefjorden/Nordkinnhalvøya. For de resterende vannområdene har man ikke lykkes i å etablere prosjektledere i de enkelte kommunene, og det har dermed ikke blitt utført en lokal prosess med gjennomgang av påvirkninger. Utredningen av tiltak er begrenset i disse områdene, og dette reflekteres i tiltakstabellen. Tiltak mot de fleste påvirkningstypene med signifikant påvirkningsgrad i Finnmark vannregion involverer imidlertid ikke de enkelte kommunene i noen særlig grad (se kapittel 3.1 og 4.3). Det er oftest ulike sektormyndigheter som er tiltakseiere og som har ansvar for å foreslå og gjennomføre tiltak. Påvirkning fra avløp og nedlagte kommunale søppelfyllinger har blitt utpekt som hovedutfordringer knyttet til kommunalt ansvar. Selv om påvirkningsgraden ikke er stor i forhold til andre påvirkninger, og relativt få vannforekomster er påvirket, er avløpssituasjonen i Finnmark i liten grad i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Her har kommunene i Finnmark et betydelig ansvar for å sørge for at avløpssituasjonen oppfyller kravene i kapittel 13 og 14 i forurensningsforskriften. Alle kommunene i vannregionen ble derfor anmodet om å utrede tiltak innenfor disse påvirkningene Arbeidet med tiltaksanalysene har foregått både regionalt og lokalt. Vannregionutvalget og sektormyndighetene ble informert om oppstart av arbeidet med tiltaksprogrammet i vannregionutvalget høsten I tillegg ble det avholdt møter med enkelte sektormyndigheter for å avklare ansvarsområder og diskutere innhold i anmodningene om tiltaksutredning. Vannregionutvalget har valgt å koordinere dette arbeidet regionalt, da mange tiltak er felles for hele vannregionen, og for å forenkle arbeidet for sektormyndighetene. I tillegg tillot dette vannregionmyndigheten å kjøre en forenklet prosess for de vannområdene som står uten prosjektleder og inkludere de sektormyndighetene som ikke tidligere er involvert i arbeidet etter vannforskriften. Innspill til tiltaksutredning fra vannområdene ble oversendt vannregionmyndigheten, som samlet innspillene og videresendte til relevant sektormyndighet. Når sektormyndighetene leverte sine innspill til tiltaksanmodningen, ble disse koordinert og videresendt tilbake til vannområdene fra vannregionmyndigheten. Prosjektlederne i vannområdene hadde også arbeidsmøter, befaring og oppfølging med enkelte sektormyndigheter. De lokale tiltaksanalysene er en del av grunnlaget for både vannforvaltningsplanen og det regionale tiltaksprogrammet, og er tilgjengelig i sin helhet på Vannportalen. En kort oppsummering for de ulike vannområdene gis i de følgende avsnittene. Informasjonen om tilstanden i vannområdene er hentet fra Vann-Nett. Vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Vannområdet ligger vest i Finnmark, og omfatter de mest befolkede områdene i fylket. Vannområdet har arealer i kommunene Kautokeino, Alta, Loppa og Hasvik, samt mindre deler av kommunene Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke. Omtrent 86 % av vannforekomstene i vannområdet er i god/svært god eller antatt god/svært god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er udefinert for 98,8 % av vannforekomstene. Kun litt over 5 % er i risiko for ikke å oppnå standard miljømål, og 3,5 % har udefinert risiko. Per er 61 av totalt 1171 vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømålene sine, hvorav 41 elver, 7 innsjøer, 10 kystvannforekomster og 3 grunnvannsforekomster. Av disse er 10 vannforekomster utpekt til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), og har fått miljømål i henhold til dette. Vannområdet har en nasjonal laksefjord, Altaelva, og en rekke brukerinteresser er knyttet til fritidsfiske og friluftsliv. Utfordringene i vannområdet er knyttet til fysiske inngrep fra vannkraft 13

14 og flomsikring, og forurensning fra industri, næring og avløp. Avløp har vært en utfordring i tiltaksutredningen. Kautokeino og Loppa kommune hadde per ingen kommunedelplan for avløp, og avløpstiltak beskrives i generell form i tiltakstabellen. En annen utfordring er mulig forurensning fra deponert snø i munningsområdet i Altaelva. Dette bør følges opp med grundigere kartlegging, og det er ikke foreslått tiltak knyttet til enkelte vannforekomster. Vannområde Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland Vannområdet ligger i nordvestre del av fylket og omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik og Kvalsund. Hammerfest er eneste by i vannområdet. Omtrent 82 % av vannforekomstene har god/svært god eller antatt god/svært god økologisk tilstand, mens 16 % ikke er klassifisert. Kjemisk tilstand er udefinert for 97 % av vannforekomstene. Litt over 4 % av vannforekomstene er i risiko for å få dårligere enn god økologisk tilstand innen 2021, mens 10 % ennå ikke har fått risikovurdering. Per er 25 av totalt 587 vannforekomster i risiko for ikke å nå standard miljømål, hvorav 10 elver, 10 innsjøer, 4 kystvannforekomster og 1 grunnvannsforekomst. Vannområdet har 8 vannforekomster utpekt som SMVF. Vannforekomstene i vannområdet er generelt lite påvirket og den økologiske tilstanden er i all hovedsak god eller svært god. Det er i midlertid få undersøkelser av tilstand, og økologisk tilstand er antatt. Det understrekes et behov for grundigere kartlegging og undersøkelser i vannområdet for å fastslå tilstand og dermed kunne utrede tiltak. Der hvor kunnskapsgrunnlaget er tynt anbefales undersøkelser og problemkartlegging framfor tiltak. Det har vært møter med kommunene i vannområdet, men ikke med andre sektormyndigheter. En del tiltak for Hammerfest havn vil imidlertid være utredet via prosjektet Ren Havn, og Hammerfest havn er blant de prioriterte havnene i stortingsmelding 14 ( ). Vannområdet har også store utfordringer knyttet til avløp, hvorav kun Hammerfest kommune har utredet tiltak. I Kvalsund kommune er det igangsatt arbeid med utskifting av eldre vann- og avløpsledninger, men både her og i Hasvik kommune er det mye urenset utslipp direkte til sjø. I tillegg kan industriaktivitet (olje- og gassnæringen, oppdrett, gruvedrift) føre til påvirkning for vannforekomstene. Blant annet planlegges det gruvedrift i fjellområdet Nussir som grenser til Repparfjorden. Vannområdeutvalget mener også at dagens tiltak mot spredning av Gyrodactylus salaris er for dårlige, og ønsker obligatorisk desinfisering allerede på grensen til Finland. Det er flere viktige verneområder for sjøfugl og våtmarksområder, flere viktige vassdrag for anadrom laksefisk (Repparfjorden og Repparfjordelva) og gode sjørøyebestander i vannområdet. Vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Vannområdet omfatter arealer i Lebesby og Gamvik kommuner, samt mindre deler av Nordkapp, Porsanger og Tana kommune. Vannforekomstene er stort sett i god økologisk tilstand, med omtrent 85 % i god/svært god økologisk tilstand. Bare 12 % av vannforekomstene er uklassifisert, og 98,3 % har ikke fått klassifisert kjemisk tilstand. 6,7 % av vannforekomstene er i risiko for å få dårligere enn god økologisk tilstand innen 2021, og 6,7 % har udefinert risiko. Per er 23 av totalt 348 vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømålene sine, hvorav 14 elver, 7 innsjøer og 2 kystvannforekomster. Av disse er 11 SMVF og har fått miljømål i henhold til dette. Lokal tiltaksanalyse har blitt utført av prosjektleder i Tana i samarbeid med kommunenes representanter og øvrige sektormyndigheter. Vannområdet består stort sett av ubebygde 14

15 arealer og naturområder, og har flere vassdrag som er beskyttet mot vannkraftutbygging, blant annet Risfjordelva, som har en av landets største sjørøyebestander. Blant brukermålene finner man god beredskap mot akutt forurensning og bedre ivaretakelse av de anadrome fiskebestandene, sistnevnte kan oppnås gjennom økt fokus på forebyggende tiltak innen oppdrett på både norsk og russisk side. De hyppigste påvirkningstypene er vannkraft, utslipp fra avløp, forurenset sedimenter i sjøbunn og kongekrabbe. I både Gamvik og Lebesby er nye hovedplaner for avløp under utarbeidelse. Det er 13 vannforekomster med påvirkning fra vannkraft, samlet under 3 konsesjoner. Av disse er det kun konsesjonen i Adamselv som er reviderbar innen utgangen av forvaltningsplanperioden 6. Vannområdene Måsøy/Magerøy, Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Varangerhalvøya Disse vannområdene omfatter kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Porsanger, Nordkapp, og Måsøy. Det har ikke lyktes å etablere prosjektledere i disse vannområdene, og det er ikke utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Det mangler en grundigere gjennomgang av vannforekomstene og påvirkningene, men det antas at de fleste vannforekomstene vil oppnå god/svært god økologisk tilstand. En gjennomgående utfordring er at en del av vannforekomstene ikke har fått satt endelig økologisk tilstand, og kjemisk tilstand er også udefinert for de fleste vannforekomstene. Se tabell 4 for en forenklet oversikt over tilstandsog risikovurderingen for vannforekomster i vannområdene. For nærmere informasjon om tilstanden i vannområdene vises det til faktaark for områdene i Vann-Nett. Samlet har vannområdene 12 sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), knyttet til reguleringer fra vannkraft. Disse vannforekomstene har fått miljømål i henhold til dette (se kapittel 5.3 i vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion). Tabell 4. Forenklet oversikt over økologisk tilstand og risikovurderingen for all overflatevann i vannområdene Indre Varangerfjord, Varangerhalvøya, Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden, og Måsøy/Magerøy (vannforekomster i % av det totale) Oppdatert Vannområde God/svært god økologisk tilstand* Karakterisering og risikovurdering Uklassifisert Risiko for ikke å oppnå standard miljømål** Ikke i risiko Måsøy og Magerøya 76,3 % 21,1 % 5,4 % 81 % Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden 86,3 % 12 % 5,3 % 92,1 % Indre Varangerfjord 76,3 % 23,7 % 2,2 % 87,9 % Varangerhalvøya 70,8 % 18,5 % 17,4 % 75,8 % *Inkluderer antatt god og antatt svært god økologisk tilstand **Inkluderer vannforekomster som er i mulig risiko Alle kommunene i vannregionen ble anmodet om å utrede tiltak innenfor påvirkning fra avløp og nedlagte kommunale søppelfyllinger. Ingen av kommunene i vannområdene Måsøy/Magerøy, Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord eller 6 For ytterligere informasjon om revisjon av konsesjoner vises det til Norges vassdrags- og energidirektoratet sin rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og prioritering. NVE rapport 49/

16 Varangerhalvøya responderte på tiltaksanmodningen om nedlagte kommunale søppelfyllinger, og vannforekomster med denne påvirkning vil derfor bli foreslått for problemkartlegging (se kapittel 3 for mer informasjon). Kommunene Porsanger, Vardø og Nesseby har ikke svart på henvendelsen om tiltaksutredning innen avløp. Måsøy kommunes hovedplan for avløp er fra 1990-tallet, og kommunen mangler ressurser for å utarbeide ny plan. Båtsfjord kommunes hovedplan for avløp var under revisjon og ble behandlet i kommunen i Dermed er ingen tiltak på avløp for disse kommunene i tiltakstabellen. Nordkapp og Vadsø har levert informasjon om sine avløpsplaner, og tiltakene er registeret i tiltakstabellen (vedlegg 1). 2.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Pilotperioden fra 2010 til 2015 omfattet kun vannområdene Tana, Pasvik og Neiden, som nå inngår i den Norsk-finske vannregionen. Tiltak fra pilotperioden er omtalt i det regionale tiltaksprogrammet for Norsk-finsk vannregion ( ). 2.4 Overordnede føringer Regionale og nasjonale føringer Finnmark fylkeskommune har flere regionale føringer, strategier og planer, herunder planer for vindkraft, mineralstrategi, fiskeri- og havbruksstrategier, samferdselsplan og regional plan for arealutvikling. Disse planene kan ha betydning for arbeidet etter vannforskriften og utarbeidelsen/gjennomføringen av tiltak, men ingen har vært førende for arbeidet med vannforvaltningsplanen. En oversikt over regionale planer er tilgjengelig på Finnmark fylkeskommunes portal Det har per i dag ikke vært konflikter mellom forslag til tiltak og de overnevnte regionale føringene, men slike situasjoner kan oppstå i fremtiden. Det er ikke meldt om konflikter mellom forslag til prioritering og sektormyndighetenes ønsker i de lokale tiltaksanalysene, eller konflikt mellom nasjonale retningslinjer. Likevel kan enkelte føringer skape utfordringer. Blant annet har Alta kommune tatt standpunktet om ikke å øke oppdrettsvolumet, noe som kan være i konflikt med nasjonal strategi om økt oppdrettsvolum i Nord-Norge. For kort tid siden ble Finnmark tilført mange nye konsesjoner uten at det er på forhånd gjort arealavklaring på hvor konsesjonene skal plasseres. Planen for Finnmark vannregion vil berøre reindriftens årstidsbeiter i Finnmark, og tiltak som eventuelt planlegges bør utferdiges og sikres på en slik måte at det ikke vil medføre fare, skade og ulempe for reindriften. Nasjonale føringer med betydning for planarbeidet er omtalt i planbeskrivelsen i den regionale vannforvaltningsplanen. Følgende nasjonale føringer kan ha innvirkning på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet: Kongelig resolusjon av 10. juni 2010 godkjenning av vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark Nasjonale føringer for regulerte vassdrag: Brev fra Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet til vannregionmyndighetene 24. januar 2014, samt NVE sin rapport 49: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres etter Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 16

17 Klima- og miljødepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nasjonal Handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn, jf. St.meld.14 ( ) «Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid». I handlingsplanen er Hammerfest havn prioritert for oppfølging, samt at Honningsvåg og Båtsfjord havner også må ha annen særskilt oppfølging. Nasjonale føringer for flomsikring er gitt i St. Meld. 15 ( ), «Hvordan leve med farene - om flom og skred», hvor det står at «det bærende prinsipp for prioritering av tiltak for å redusere flom og skredrisiko fortsatt må være optimalisering av den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene.» Kapittel 8.3 ser på forholdet mellom flom- og skredsikring som naturinngrep, og kapittel 9 tar for seg vassdragsreguleringer som flomdempende tiltak. For fremmede arter gjelder «Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter» og veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23), som følges opp med en Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Miljødirektoratet jobber også med ferdigstillingen av en handlingsplan mot fremmede fiskearter. Fornybardirektivet 2009/28/EF, som er en del av EUs energi og klimapakke fra Fornybardirektivet er implementert i Norge gjennom EØS-avtalen. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag ( ) Opprettelsen av nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (pressemelding ). Det er 6 fjorder og 11 vassdrag i Finnmark som inngår i oversikten. «Handlingsplan for elvemusling», rapport fra Miljødirektoratet. For klima: St. meld nr. 34 ( ), «Norsk klimapolitikk», og St.meld. 33 ( ), «Klimatilpasning i Norge». En rekke andre nasjonale føringer, strategier og planer vil også kunne få konsekvenser for vannforvaltningsarbeidet og utarbeidelsen/gjennomføringen av tiltak, blant annet Nasjonal Transportplan St. Meld. nr. 26 ( ). Ytterligere informasjon om nasjonale planer, forskrifter og retningslinjer er tilgjengelig på og Det er ikke kjent at det er konflikter mellom vannregionutvalget sin prioritering av tiltak og nasjonale retningslinjer. Føringer i grensekryssende vassdrag Det er fastsatt i vannforskriften ( 31) at vannregionmyndigheten skal samarbeide med ansvarlig myndighet i tilgrensede EØS-stater med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørsfeltet. Det er nå utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Norge og Finland for å koordinere dette arbeidet, og en Norskfinsk vannregion er opprettet. Mer informasjon om prosessene knyttet til de internasjonale vannområdene finnes i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for Norsk-finsk vannregion, og i det tilhørende samarbeidskapitlet «Roof Report». Alle dokumentene er tilgjengelig fra Vannportalen. 17

18 2.5 Klimatilpasninger Klimaendringene vil ha betydning for vannmiljøet. Det er forventet en økning i nedbørsmengdene i Finnmark på 8-9 % og en temperaturøkning på 2-3 grader Celsius (middels prognose) innen år 2050 (Hanssen Bauer et al. 2009). Dette kan øke sannsynligheten for flom og skred i fremtiden. Her vises det til NVEs rapport og St.meld.nr. 15 ( ), som viser til usikre utfordringer for fremtiden. I Finnmark blir det trolig hyppigere vinter- og høstflommer på kysten, og mulig problemer med is. Det kan generelt bli flere utfordringer knyttet til overflateflommer i tettbebyggelser. På innlandet kan det bli mindre problemer med store vårflommer på grunn av at vinterklimaet trolig blir mildere. Et varmere vinterklima vil kunne påvirke økologien i vassdragene, og spille inn på overlevelsen for anadrom fisk. Dermed er det viktig å prioritere tiltak som sikrer de anadrome fiskebestandene og tar høyde for potensielle fremtidige endringer. Fiskebestandene i havet vil også kunne bli påvirket av et endret klima, men nye arter som dukker opp, endret bestandsmønster og reduserte bestander. Den regionale vannforvaltningsplanen redegjør for klimaendringene effekt på vassdrag og kystvann. Oppsummert vil mer nedbør og flom vil føre til økt erosjon og dermed økte næringstilførsler, nye problemarter vil trolig dukke opp. Belastningen på infrastrukturen, herunder vann- og avløpsanleggene vil øke, og det vil bli et økt behov for investering og oppgradering av avløpsnettet i Finnmark. Håndtering av overvann kan også være en viktig prioritet for fremtiden. På tiltakssiden vil skjerpede krav til spredning av naturgjødsel i vekstsesongen, bevaring av kantsoner og mindre høstpløying også ha betydning. Som en følge av klimaendringene vil NVEs arbeid for å forebygge flomsituasjoner trappes opp, og dette innebærer at det vil bli bygget flere flomsikringstiltak i vassdrag. Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer. For investeringer med kortere tidshorisont mener NOU 2010:10 (Tilpassing til et klima i endring) at det er nok å legge dagens klima til grunn 7. Det er ikke gjort en vurdering for tiltakenes klimarobusthet eller påvirkning på klima innenfor rammene av planarbeidet for denne planperioden. Det er heller ikke foretatt en vurdering av klimagassutslippene på de enkelte tiltakene, ettersom detaljert informasjon ikke er tilgjengelig på dette tidspunktet. Dette bør prioriteres i neste planperiode, for å sikre at ønsket effekt av tiltakene som foreslås ikke uteblir eller fører til begrensninger for å oppnå god økologisk tilstand. Det regionale overvåkingsprogrammet kan ta høyde for å fange opp eventuelle klimaendringer over lengre tid. Problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking fanger ikke opp slike endringer, mens basisovervåkingsnettverket kan gi mer informasjon. På nåværende tidspunkt er det regionale overvåkingsprogrammet er forslag, og endelig avklaring avhenger av finansiering. Det regionale overvåkingsprogrammet for Finnmark er tilgjengelig på Vannportalen. 7 NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring. 18

19 3 Tiltak for å nå miljømålene Dette kapittelet er bygd opp slik at tiltakene presenteres etter grupperte påvirkninger slik de foreligger i databasen Vann-Nett. Delkapittel 3.1 gir en oversikt over de ulike påvirkningsgruppenes utbredelse i Finnmark vannregion, og de påfølgende delkapitlene beskriver tiltakene rettet mot hver påvirkningsgruppe med tilhørende påvirkningstyper i mer detalj. For hvert delkapittel er det utarbeidet forenklede tabeller som oppsummerer antall tiltak foreslått i tiltakstabellen for vannforekomster som er påvirket av de aktuelle påvirkningene, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Virkemidler (administrative, økonomiske eller juridiske) brukt i tiltaksutredningen og hvilke myndigheter som er ansvarlige for å foreslå tiltak og for å sørge for at de blir gjennomført presenteres også. Det er ikke utarbeidet en oversikt som viser fordeling på vannområdenivå, ettersom det generelt ikke er mye variasjon i påvirkningsbildet mellom vannområdene. For en fullstendig og detaljert oversikt over tiltak vises det til tiltakstabellen for vannregionen, «Tiltakstabell for Finnmark vannregion ( )». Blant tiltak som er foreslått i dette dokumentet og i den tilhørende tiltakstabellen er det ikke skilt mellom grunnleggende og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak er hjemlet i eksisterende nasjonalt lovverk og skal gjennomføres uansett, slik som krav til rensing av avløpsvann i henhold til forurensningsforskriften. Man skal så langt som mulig forsøke å oppnå miljømålet kun ved bruk av grunnleggende tiltak. I tilfeller der dette ikke er mulig kan det foreslås tilleggstiltak utover de grunnleggende tiltakene, såkalte supplerende tiltak, for å oppnå miljømålet. Disse utløses av vannforskriften. Dette skillet mellom grunnleggende og supplerende tiltak vil etter hvert gjøres automatisk i Vann-Nett av nasjonale myndigheter. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å bidra til kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet for fastsettelse av miljømål. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst. Tiltakene skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, jamfør vannforskriftens 22, 24 og 25. En fullstendig oversikt over miljømål presenteres i den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion. Hovedtyngden av tiltak som er foreslått er ikke miljøforbedrende, men har som formål å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette har direkte sammenheng med status for klassifiseringen. Fokuset på kunnskapsinnhenting og dokumentasjon er et nødvendig skritt med tanke på tiltaksutredninger for neste planperiode, og god kunnskap om eksisterende tilstand er viktig for å få forbedringer i vannmiljøet. Det må likevel understrekes at mangel på kunnskap ikke er et argument for utsettelse av tiltak når det ikke er nødvendig. Enkelte av sektormyndighetene har ikke levert tiltak for alle påvirkninger som ligger innenfor sine ansvarsområder. Dette kan skyldes en prioritering av tiltak internt, samt mangel på gjennomgang av påvirkningsbildet. Ettersom det ikke er utarbeidet lokale tiltaksanalyser for alle vannområdene, har det ikke vært en grundig gjennomgang av påvirkninger i disse vannområdene. For de av vannforekomstene i risiko hvor det ikke ble foreslått tiltak fra de ansvarlige sektormyndighetene, bør første trinn i en tiltaksutredning være en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for vannforekomsten, hvor det vurderes om man har nok kunnskap om sammenheng mellom påvirkning og tilstand til å finne de riktige tiltakene. Her har vannregionutvalget foreslått problemkartlegging for å avklare økologisk og kjemisk tilstand, 19

20 samt fastslå om påvirkningen er reell og krever ytterligere tiltaksutredning. For enkelte vannforekomster har man på grunn av dette valgt å utsette fristen for oppnåelse av miljømål til Generelt er det for lavt kunnskapsnivå om forholdet mellom påvirkninger og effekter. Dette skyldes at man i liten grad har undersøkt eller overvåket miljøtilstanden i resipientene. Som en konsekvens av manglende kunnskap om miljøtilstanden, vil problemkartlegging ofte være et aktuelt tiltak i førstkommende planperiode. Tiltaksrettet overvåking vil foreslås der det er konkrete tiltak. For mer informasjon om dette, vennligst se det regionale overvåkingsprogrammet som er tilgjengelig på Vannportalen. Ytterligere informasjon om overvåking er også tilgjengelig i den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion. Av tiltakene som er utredet for kommende planperiode vil enkelte tiltak iverksettes før 2016, fordi de er inkludert i andre planer hos den aktuelle myndigheten. Grunnleggende tiltak gjøres for eksempel fortløpende uavhengig av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, fordi de er hjemlet i annet lovverk. Disse tiltakene er likevel inkludert i tiltakstabellen for planperioden Som nevnt i kapittel 2.5 er det ikke foretatt en vurdering av om forventede klimaendringer vil påvirke relevante tiltak, da bare en liten del av slike endringer vil inntreffe i løpet av planperioden Eventuelle klimatilpasninger må derfor ses i et lengre perspektiv enn gjeldende planer. Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion var tidligere samlet i én vannregion, og samtlige bakgrunnsdokumenter og høringsdokumenter har vært gjeldende for hele planområdet. Etter høringsperioden har det blitt bestemt at man skal lage separate plandokumenter for vannregionene. For enkelte tema, slik som omtale av fremmede arter, regulering av fiske og beredskapstiltak, har man likevel valgt å beholde beskrivelsene av påvirkningene for hele Finnmark fylke, og ikke konsekvent omtalt kun Finnmark eller Norskfinsk vannregion. Dette er gjort for å beholde en helhetlig oversikt over planområdet, og fordi mange påvirkninger gjelder for begge vannregionene. Videre tilhører vannområdene Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord Finnmark vannregion, men er geografisk skilt fra resten av vannregionen av den Norsk-finske vannregionen. Det blir dermed kunstig å beskrive påvirkningene på en så oppdelt måte. Likevel, der påvirkningene kun gjelder den ene vannregionen, slik som påvirkning fra langtransportert forurensning, omtales dette kun i plandokumentene for den respektive vannregionen. 3.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen En oversikt over de vesentligste påvirkningene i vannregionen samt i de enkelte vannområdene ble utarbeidet i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark», som er tilgjengelig fra Vannportalen, og som omtales nærmere i vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion. Påvirkninger med en påvirkningsgrad som er middels eller høyere medfører at det skal utredes tiltak for vannforekomsten denne planperioden. For mange påvirkninger er påvirkningsgraden ukjent grunnet mangel på undersøkelser for disse vannforekomstene kan problemkartlegging kan være aktuelt om tiltak ikke kan foreslås. Enkelte påvirkninger er ikke prioritert for tiltaksutredning i denne planperioden selv om frekvensen er hyppig dette gjelder for eksempel landbruk, som er registrert som påvirkning for en del vannforekomster, men som ikke er prioritert for videre arbeid da påvirkningsgraden sannsynligvis er liten i forhold til andre påvirkninger. 20

21 Figur 2 viser en oversikt over antall signifikant påvirkede vannforekomster i Finnmark vannregion fordelt på aggregerte påvirkningsgrupper. Med «signifikant påvirkning» menes det at påvirkningen er registrert med en påvirkningsgrad på vannforekomsten som er fra middels til svært stor. Signifikant påvirkede vannforekomster fordelt på aggregert påvirkningsgruppe Fysiske inngrep Punktkilder Diffuse kilder Fremmede arter Annet 69 Figur 2. Antall signifikant påvirkede vannforekomster i Finnmark vannregion, fordelt på aggregert påvirkningsgruppe. Oppdatert De aggregerte påvirkningsgruppene med flest registrerte påvirkninger av signifikant grad er «Fremmede arter» og «Fysiske inngrep». Gruppen «Annet» omfatter blant annet påvirkning fra fiske, fiskeoppdrett (rømt fisk) og forsøpling. Figurene 3, 4 og 5 gir en oversikt over antall signifikant påvirkede vannforekomster fordelt på påvirkningsgrupper for henholdsvis elver, innsjøer og kystvann, med påvirkningsgrad spesifisert. For elvevannforekomster (figur 3) er det hydromorfologiske påvirkninger som har størst påvirkningsgrad, det vil si flest registrerte påvirkninger og flest påvirkninger med middels eller større påvirkningsgrad, sammen med «andre påvirkninger» som hovedsakelig er påvirkninger knyttet til anadrome fiskebestander. Påvirkning fra landbruk har hyppig registreringsfrekvens, men er ofte ikke et reelt problem for vannmiljøet på grunn av lite omfang/småskala drift. Denne påvirkningen har blitt vurdert til ikke å være en stor utfordring i vannregionen, og har derfor ikke blitt prioritert i tiltaksarbeidet. 21

22 Figur 3. Antall elvevannforekomster med signifikante påvirkninger i Finnmark vannregion per , fordelt på påvirkningsgruppe. For innsjøvannforekomster (figur 4) er det påvirkninger i gruppene hydromorfologiske endringer, fremmede arter og «andre påvirkninger» som har størst påvirkningsgrad. 22

23 Figur 4. Antall innsjøvannforekomster med signifikante påvirkninger i Finnmark vannregion per , fordelt på påvirkningsgruppe. For kystvannforekomster (figur 5) skiller fremmede arter seg ut. Det høye antallet registrerte påvirkninger i kystvann skyldes kongekrabbe. På grunn av en interessekonflikt når det gjelder håndtering av denne påvirkningen har man ikke utredet noen tiltak, men sendt saken til avklaring på departementsnivå. Videre påvirkninger i kystvann er punktslipp fra industri og andre kilder, samt avrenning fra forskjellige diffuse kilder, hvorav avrenning fra gruveindustri har størst påvirkningsgrad. Fysiske inngrep i kystvannsforekomster (havneanlegg, molo) har 23

24 høy registreringsfrekvens, men det er behov for en nøyere gjennomgang av hvor stor effekt denne påvirkningen egentlig har på vannmiljøet. Figur 5. Antall kystvannforekomster med signifikante påvirkninger i Finnmark vannregion per , fordelt på påvirkningsgruppe. En av hovedutfordringene i vannregionen er avrenning fra kommunale og spredte avløp, selv om påvirkningsgraden ikke er stor i forhold til andre påvirkninger. 24

Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion 2016-2021

Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion 2016-2021 Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion 2016-2021 www.vannportalen.no/finnmark Bergeby, indre Varangerfjord vannområde. Foto: Frank Martin Ingilæ Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark og den

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann Arkivsak: 201501215-54 Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 2015-2019 09.12.2015 58/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning

Detaljer

REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021

REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Bugøynes/Pykeijä, Neiden vannområde. Foto: Frank Martin Ingilæ. Revidert versjon 13.10.2015 www.vannportalen.no/norsk-finsk Vannregionmyndighet

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion

Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion 2016-2021 www.vannportalen.no/norsk-finsk Bugøynes/Pykeijä, Neiden vannområde. Foto: Frank Martin Ingilæ Vannregionmyndighet i Finnmark vannregion og

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene

Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene Høringsforslag 01.07.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021 www.vannportalen.no/finnmark

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

3.5 Prioriteringer i planarbeidet 3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

- FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM

- FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/3512-3 Arkiv: K00 Sakbeh.: Bjørnar Strøm-Hågensen Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM Planlagt behandling: Hovedutvalg for

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Sak 3/2014: Vannregionmyndigheten orienterer om fremdrift i vannregionen v/vannregionmyndigheten (orienteringssak)

Sak 3/2014: Vannregionmyndigheten orienterer om fremdrift i vannregionen v/vannregionmyndigheten (orienteringssak) Møtedato:19.02.2014 Tid:10:00-13:00 Møtested:Fylkeshuset Arkivsak: 201300046-210/ Ref.dato:19.02.2014 Arkivnr: ---/K54 Møtereferat Referat fra: Vannregionutvalget 19.02.2014 Møteleder: Ann-Solveig Sørensen

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK

NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021 REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021 Vann blir til is. Foto: Frank Martin Ingilæ Revidert versjon 12.10.2015 www.vannportalen.no/finnmark Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark og den norske

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene

Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene Høringsforslag 01.07.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021 w

Detaljer

Forventninger til kommunene om oppfølging av vedtatte vannforvaltningsplaner og det fremtidige vannforvaltningsarbeidet

Forventninger til kommunene om oppfølging av vedtatte vannforvaltningsplaner og det fremtidige vannforvaltningsarbeidet Vår dato: 11.05.2017 Vår ref: 201503187-17 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Mikkel Slaaen Kvernstuen Telefon: +4778963206 Mikkel.Slaaen.Kvernstuen@ffk.no Tana kommune Rådhusveien 3 9845

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021 REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021 Pasvik naturreservat, Pasvik vannområde. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen Revidert versjon 13.10.2015 www.vannportalen.no/norsk-finsk Vannregionmyndighet

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Høringsforslag 01.10.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021

Detaljer

DETALJERT ARBEIDSPLAN (NOVEMBER 2012-FEBRUAR 2013)- VANNREGION FINNMARK. Vedtatt i vannregionutvalget (VRU) den

DETALJERT ARBEIDSPLAN (NOVEMBER 2012-FEBRUAR 2013)- VANNREGION FINNMARK. Vedtatt i vannregionutvalget (VRU) den DETALJERT ARBEIDSPLAN (NOVEMBER 2012-FEBRUAR 2013)- VANNREGION FINNMARK. Vedtatt i vannregionutvalget (VRU) den 30.10. 2012. Forklaring til tabellen: = Finnmark fylkeskommune/vannregionmyndigheten, = Fylkesmannen

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021 REGIONAL PLAN FOR VANNREGION FINNMARK 2016-2021 Vann blir til is. Foto: Frank Martin Ingilæ Vedtatt i VRU 20.10.2015 www.vannportalen.no/finnmark Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark og den norske

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til Vannregionutvalget Finnmark mars 2015

Innkalling og sakspapirer til Vannregionutvalget Finnmark mars 2015 Vår dato: 02.03.2015 Vår ref: 201501215-9 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Se mottakertabell Innkalling og sakspapirer

Detaljer

I r SVAR - HØRING - REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR FINNMARK VANNREGION OG GRENSEVASSDRAGENE ( )

I r SVAR - HØRING - REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR FINNMARK VANNREGION OG GRENSEVASSDRAGENE ( ) Alta kom mu ne Drift- og utbyggingssektoren Miljø, park og idrett Finnmark Fylkeskommune Sentraladministrasjonen Fylkeshuset NO-9815 VADSØ Norge l I r l Finnmark fylkeskommune ; %~.r»mmhdministrasjonen

Detaljer

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND ORGANISERING For å nå en målsetting om en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Nordland, er det viktig å skape engasjement på alle nivåer

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.

I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Nasjonal godkjenning. Hva nå? Nasjonal godkjenning Hva nå? Plan og tiltaksprogram Desember 2015 Vedtak i fylkestinget Januar 2016 Felles overordnet kapittel fullført Juli 2016 Nasjonal godkjenning Godkjent plan: - Plandokumentene -

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Høringsfrist: 23. juni 2011

Høringsfrist: 23. juni 2011 Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark Finnmark fylkeskommune overtok 1.jaunar 2010 rollen som vannregionmyndighet for vannregion Finnmark. Denne oppgaven har tidligere vært lagt til Fylkesmannen i

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 HANDLINGSPROGRAM Høringsdokument 6.7-7.9 2015 1 Beskrivelse av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er en del av Regional forvaltningsplan

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune Tiltaksprogram Innledning Regionale og nasjonale føringer Grunnlag for

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima- og miljødepartementet Dato: 15. oktober 2014 Innhold Sammenstilling

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven

Høringsuttalelse Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Klima - og miljødepartementet Postboks 8013, Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: CDEJONG K54 &13 15.01.2018 S 17 / 18402 L 3221 / 18 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S 17 / 18402

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Økonomi og administrasjon Flatanger

Økonomi og administrasjon Flatanger ' V Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger.f _-..s-f..m., Vannregionmyndigheten i Vannregion Trøndelag v/. i Sør-Trøndelag Fylkeskommune } _ \_ Fylkeshusets postmottak 7004 TRONDHEM f._;.,.

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer