Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Grønn Nemnd Dato: Tidspunkt: 18:00 Verran Servicekontor, møterom: Malm Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm, Andreas Smedsrud /s/ Utvalgsleder Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Untatt off. PS 23/13 Klage på vedtak- Grønn nemnd sak 21/13. PS 24/13 Tjenestekjøpsavtaler viltstell

3 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 23/ Klage på vedtak- Grønn nemnd sak 21/13. Vedlegg 1 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven 2 59/7 - Klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 - Deling av landbrukseiendom 3 Ang. klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 - Deling av landbrukseiendom Utrykte vedlegg: 1 I Ad. merknad til eiendomsfradeling - Oddleif Lyngseth oppsjonsavtale av eiendommen Vandbakk 59/7 i Verran 2 I 59/7 - søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders og Frieda Daelemans oppmålingsforretning - jfr. intensjonsavtalene A - E. 3 U Angående fradelingssøknader gnr 59 bnr 7 Marcus Renders og Frieda Daelemans 4 I Ang. fradelingssøknad på gnr 59 bnr 7 Marcus Renders 5 U Angående nye intensjonsavtaler - delingssak Marcus Renders (denetelenboer@hotmail.com) 6 I 59/7 - Søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders og Reieda Daelemans oppmålingsforretning 7 U 59/7 Angående delingssak - manglende Marcus Renders kvittering for nabovarsler 8 I 59/7 - Kvittering for nabovarsel Marcus Randers 9 S 59/7 - deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling 10 U 59/7 - deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling 11 I Klage på vedtak i Grønn nemnd - sak nr. 10/13 Marcus Renders Marcus Renders og Frieda Daelemans

4 - deling av landbrukseiendommen 59/7. 12 I Stoppe klage sak nr 10/13 Marcus Renders 13 X Referat møte ang klage på delingssak 14 I 59/7 - søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders oppmålingsforretning 15 X SV: spørsmål om grønn nemd 16 I 59/7 - Merknad til eiendomsfradeling Marcus Renders oppsjonsavtale - nabovarsel 17 I 59/7 - ang. deling av eiendommen Marcus Renders, Ragnar Sagen, Hans Tettli 18 U Befaring i forbindelse med søknad om deling Hans Tettli m.fl. av eiendom 19 S 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven 20 U 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny Marcus Renders og Frieda Daelemans behandling etter jordloven 21 I Klage på vedtak i Grønn nemnd sak 21/13 - Marcus Renders deling av landbrukseiendommen 59/7 22 I 59/7 - Klage på vedak i Grønn nemnd sak Marcus Renders 21/13 - Deling av landbrukseiendom 23 U Ang. klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 Marcus Renders - Deling av landbrukseiendom 24 S Klage på vedtak- Grønn nemnd sak 21/13. Saksopplysninger Vurdering av klagen Det er fra Marcus Renders og Frieda Daehlemans mottatt klage på Grønn nemnd sitt vedtak i sak 21/13. Klagen er datert og ble mottatt av kommunen Det påklagede vedtak ble fattet i nemdas møte 08.07, og melding om vedtak er datert og ble sendt Klagen er således mottatt innenfor klagefristen. Klagerne er part i saken, og har dermed rettslig klageinteresse. Ut fra dette blir klagen å behandle. Bakgrunn: Verran kommune har mottatt flere søknader om fradeling av ulike parseller fra klagernes eiendom gnr 59 bnr 7 i Verrabotn: : Søknad om fradeling av 5 parseller : Søknad om fradeling av 5 parseller (noe endret fra forrige søknad) : Søknad om fradeling av 3 parseller Det har underveis vært avholdt en rekke møter og befaring på eiendommen. Kommunens administrasjon har i flere omganger orientert om gjeldende regelverk og veiledet i forhold til hva som har blitt resultat i andre sammenlignbare saker. Søknaden av kom aldri til realitetsbehandling. Søknad datert ble behandlet av Grønn nemnd i sak 10/13 hvor den ble avslått. Søkerne påklaget først dette vedtaket, før klagen ble trukket og ny (revidert) søknad fremmet den Det er behandlingen av sistnevnte søknad som nå er påklaget. Søknad datert På fastsatt skjema er det søkt om fradeling av følgende parseller:

5 Parsell A: Parsell B: Skog og utmark, samt 43 dekar fulldyrka areal og 3 dekar innmarksbeite. Formål: Salg til nabo Hans Tettli som tilleggsjord til eiendommen 59/x. Det foreligger intensjonsavtale datert dekar fulldyrka jord med fire rundbuehaller. Formål: Salg til Ragnar Sagen som tilleggsjord til eiendommen 59/x. Det foreligger intensjonsavtale med forbehold om finansiering, datert Gjenværende: Tunet med våningshus og verksted, ca. 7 dekar fulldyrka jord ned mot Vassbakkvatnet, samt Vassbakkvatnet. Naustet på østsida av vatnet skal også være med her. Formål: Salg til boligformål. Det foreligger ingen avtale om salg av parsellen. Om kjøpernes eiendommer og drift: Hans Tettli driver med utgangspunkt i hovedeiendommen 59/19 jord- og skogbruksproduksjon med følgende arealgrunnlag: Husdyrproduksjonen har pr 2013 et omfang på ca 40 vf. sau og ca 8 ammekyr. Avstand fra driftssenter 59/19 til driftssenter 59/7 er ca 1,5 km langs offentlig veg. Ragnar Sagen driver med utgangspunkt i hovedeiendommen 59/6 jord- og skogbruksproduksjon med følgende arealgrunnlag: Husdyrproduksjonen har pr 2013 et omfang på ca. 235 vf sau. Sagen leier betydelige arealer i området. Avstand fra driftssenter 59/6 til driftssenter 59/7 er ca 4,0 km. Behandling i grønn nemnd sak 21/13: Grønn nemnd gjorde i sak 21/13 følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av to parseller på eiendommen Vassbakken gnr 59 bnr 7. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke vil gi en bruksstruktur som er tjenlig for landbruket i et langsiktig perspektiv.

6 Klage datert : Klager mener deling som omsøkt vil gi en tjenlig bruksstruktur for landbruket og medføre at parsellene inkludert dyrkajorda holdes i drift. Når det gjelder adkomst vises det til at parsell A kan ha adkomst via eksisterende veg fra kjøpers eiendom, mens parsell B allerede har separat adkomst via avlingsveg direkte fra fylkesvegen. Eierne er ikke enige i at eiendommen 59/7 fortsatt bør drives i egen regi, og viser bla til at fjøset som brant ned ikke er gjenoppbygd. Dette vanskeliggjør etter eiernes mening salg som selvstendig udelt eiendom. Jordlovens 12 Jordlovens 12 (delingsparagrafen) lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Endringene i jordloven i denne paragrafen trådte i kraft 1. juli 2013, og den aktuelle søknaden ble behandlet jfr endringene. Vurdering "Ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket" Det skal vurderes om omsøkt deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Hva som er tjenlig og variert vil i stor grad måtte være en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak. Som det framgår av lovteksten skal det i vurderingen blant annet tas hensyn til vern av arealressursene, om delingen medfører en driftsmessig god løsning og om delingen kan medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. En tjenlig og variert bruksstruktur medfører etter saksbehandlers vurdering at det skal være rom for både store og små gårdsbruk, med større og mindre ressurser både i jordveien og for øvrig. En tjenlig bruksstruktur kan tale for rasjonalisering og større enheter, mens variert bruksstruktur nødvendigvis betyr variasjon også i størrelse.

7 Eiendommen 59/7 har et ressursgrunnlag i jordveien, skog/utmark og potensielle mineralressurser som tilsier at den burde være drivverdig som egen enhet. Per i dag er det på eiendommen flere potensielle kaldfjøs (rundbuehaller) som kan benyttes for eksempel til sauebruk. At eiendommens driftsbygning ikke ble bygd opp etter brann, er en situasjon som er selvvalgt av eierne og ikke et moment som vektlegges i delingssaken. Nevnte rundbuehaller har også et potensiale som lager, for egen bruk eller utleie, eller de kan selges videre. Hensyn til vern av arealressursene: All jorda og skogen på eiendommen har fram til i dag vært drevet i egen regi. I henhold til søknaden vil de 119 dekarene med dyrkajorda deles opp i fire enheter, hvorav én enhet følger skogen (A), to er fysisk adskilt, men blir tilhørende samme parsell (B), og den siste følger tunet (C). Som ved vurdering av forrige søknad, mener kommunene en slik oppdeling av småteiger er uheldig. Selv om tre av disse er tenkt solgt som tilleggsjord til naboeiendommer i drift, vurderes det som en større risiko for at små enheter kommer ut av drift sammenlignet med om all dyrkajorda ble fradelt som én enhet, eventuelt at hele bruket ble solgt samlet. Hensynet til vern av jordbruksarealet taler etter saksbehandlers vurdering mot den omsøkte fradelingen. Når det gjelder skogen vurderes den omsøkte løsningen som god da skogen fradeles samlet og grenser til kjøpers eksisterende skog. Arronderingen her vurderes å spille en liten rolle for utnyttelse av skogressursene. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: I henhold til søknaden er det meste av den fulldyrka jorda på eiendommen tenkt delt som tilleggsjord på to nabobruk med avstander på henholdsvis 1,5 og 4 km til driftssentrene. Nabobruket lengst unna (Sagen) driver med sau og ønsker å benytte de fire rundbuehallene på parsell B som kaldfjøs. Avstanden fra Sagens bolig til dette fjøset vil da bli ca 4 km. Isolert sett ville dette ha vært en brukbar løsning for Sagen. En skal dog ikke undervurdere avstandsulempen med en avstand på 4 km fra bolig til driftsbygning, dette vil over tid medføre kostnader både i tid og transport. Om tilsvarende driftsform ble gjennomført med 59/7 som egen enhet og med bolig på 59/7 (altså at eiendommen ikke deles) ville det vært den beste driftsmessige løsningen. Hensynet til en driftsmessig god løsning kan tale både for og imot fradeling som omsøkt. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: En fradeling slik det fremgår av søknaden vil medføre et behov for adkomst til dyrkajord gjennom tunet (parsell C) både for parsell A og B, eventuelt kan adkomst være via avlingsveg direkte fra fylkesvegen. I begge tilfelle må transport til/fra parsellene A og B gå over arealer som tilhører parsell C (resteiendommen). I tillegg vil eier av parsell A ha behov for adkomst til dyrkajorda over parsell B igjen. Adkomsten til dyrkamark må derfor sies å vanskeliggjøres ved en fradeling. Noe av ulempen kan reduseres med tinglyste rettigheter, men erfaringsmessig er slike løsninger ikke sjelden kilde til konflikt over tid. Hensynet til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket taler således mot en fradeling som omsøkt. Hensynet til bosettingen i området: Ved en oppdeling av eiendommen som omsøkt anses det lite sannsynlig at bolighuset blir helårsbolig. Det er langt mer sannsynlig at det blir en fritidsbolig. Med opprettholdelse av 59/7 som egen landbrukseiendom i drift, vil bosetting på bruket opprettholdes. Hensynet til bosettingen i området taler dermed mot en fradeling som omsøkt.

8 Helhetsvurdering: Etter saksbehandlers vurdering framkommer det ikke nye opplysninger i klagen som tilsier en annen vurdering enn ved forrige gangs behandling. Momentene som er nevnt ovenfor taler, som sist, både for og imot en deling som omsøkt. Styrking av gårdsbruk i drift er helt klart ønskelig i kommunen generelt og kanskje spesielt i Verrabotn hvor landbruk er en meget viktig næring. Samtidig er saksbehandler sterkt i tvil om en oppdeling som omsøkt, av en selvstendig landbrukseiendom som fram til i dag har vært drevet i egen regi, er et riktig grep for å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket i området. Saksbehandlers vurdering er at en fortsatt opprettholdelse av 59/7 som selvstendig eiendom er den beste løsningen både sett i forhold til landbrukets behov og bosettingen i området. Rådmannens forslag til vedtak 1. Klage fra Renders & Daehlemans angående avslag på søknad om deling av eiendomen 59/7 tas ikke til følge. Det framkommer ikke nye opplysninger i klagen som tilsier en annen vurdering enn ved første gangs behandling. 2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse.

9 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand, Marcus Renders og Frieda Daelemans 7797 VERRABOTN Melding om vedtak 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages. Klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnet og må vise til saksnummeret (se øvre høyre hjørne på første side). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

10 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 21/ /7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven Vedlegg 1 59/7 - søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning 2 Ang. fradelingsøknad på gnr 59 bnr 7 3 Intensjonsavtaler 4 Kart med inntegnet parseller 5 Kvittering for nabovarsel 6 59/7 - ang. deling av eiendommen 7 Referat møte ang klage på delingssak Utrykte vedlegg: 1 I Ad. merknad til eiendomsfradeling - Oddleif Lyngseth oppsjonsavtale av eiendommen Vandbakk 59/7 i Verran 2 S 59/7 - deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling 3 U 59/7 - deling av landbrukseiendom, Marcus Renders og Frieda Daelemans jordlovsbehandling 4 I Klage på vedtak i Grønn nemnd - sak nr. 10/13 Marcus Renders - deling av landbrukseiendommen 59/7. 5 I Stoppe klage sak nr 10/13 Marcus Renders 6 U Befaring i forbindelse med søknad om deling av eiendom Hans Tettli m.fl.

11 Saksopplysninger Marcus Renders og Frieda Daelemans fremmer fornyet søknad om deling av sin eiendom Vassbakken, gnr 59 bnr 7 i Verrabotn. Søknaden kommer i stedet for søknad behandlet av Grønn Nemnd i møte På fastsatt skjema er det nå søkt om fradeling av følgende parseller: Fulldyrka jord, daa Innmarksbeite, daa Prod skog, daa Uproduktiv Skog, daa Myr, daa Anna areal, daa Bebygd Areal/vatn, daa Sum areal Eiendommen FØR fradeling 119,1 2,9 914 (herav 565 middels/høg bonitet) 64,7 98,5 75,2 99,4 1373,7 Søkes fradelt Parsell A Parsell B Gjenværende parsell (C) Søknaden behandles jfr jordlovens 12, deling av landbrukseigedom. Den 1. juli 2013 trådte det i kraft endringer i jordlovens 9 og 12, og endringene gjelder også søknader som er omsøkt, men ikke ferdig behandlet før disse trådte i kraft. Søknaden blir derfor vurdert etter reglene slik de er etter lovendringen. Den nye 12 lyder som følger: Deling av eigedom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld deling forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom mener ein óg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Departementets myndighet er delegert til kommunen, og fradeling av inntil 2 daa er gjennom kommunens delegasjonsreglement delegert til rådmannen. Jordlovens formål er som det framgår av 1 første ledd..å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Ved avgjørelse om samtykke til deling av jord- og skogbrukseiendom skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I denne vurderingen skal det legges vekt på følgende hensyn: 1. Hensynet til vern av arealressursene 2. Om delingen fører til en driftsmessig god løsning 3. Om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Også andre hensyn som faller inn under formålet med jordloven kan legges vekt på. Med grunnlag i dette skal det gjøres en helhetsvurdering av momentene som kommer fram. I tilfeller hvor hensynet til punktene nevnt ovenfor taler for avslag, kan samtykke til deling allikevel gis dersom dette vil ivareta hensynet til bosettingen i området.

12 Den nye søknaden kommer som et resultat av avslag på søknad behandlet i Grønn Nemnd I henhold til forvaltningslovens 11 har kommunen en plikt til å veilede i slike saker, og etter forrige behandling og etter ønske fra grunneierne, inviterte kommunen til dialogmøte med grunneierne den for å se på mulige alternative løsninger for deling. Her ble det skissert en mulig løsning med fradeling av jordbruksareal samt skog/utmarksareal som en parsell i tillegg til tunet/vatnet, eventuelt jord og skog som to separate parseller. Som det framgår av gjeldende søknaden søkes det nå om deling av eiendommen i følgende tre parseller: Parsell A: Parsell B: Parsell C: Skog og utmark, samt 43 dekar fulldyrka areal og 3 dekar innmarksbeite. Formål: Salg til nabo som tilleggsjord. 69 dekar fulldyrka jord med fire rundbuehaller. Formål: Salg til nabo som tilleggsjord. Tunet med våningshus og verksted, ca. 7 dekar fulldyrka jord ned mot Vassbakkvatnet, samt Vassbakkvatnet. Naustet på østsida av vatnet skal også være med her. Formål: Salg til boligformål. Søkerne ønsker selv å flytte fra eiendommen. Vurdering: Hensyn til vern av arealressursene: All jorda og skogen på eiendommen har fram til i dag vært drevet i egen regi. I henhold til søknaden vil de 119 dekarene med dyrkajorda deles opp i fire enheter, hvorav én enhet følger skogen (A), to er fysisk adskilt, men blir tilhørende samme parsell (B), og den siste følger tunet (C). Som ved vurdering av forrige søknad, mener kommunene en slik oppdeling av småteiger er uheldig. Selv om tre av disse er tenkt solgt som tilleggsjord til naboeiendommer i drift, anser kommunen det som en større risiko for at små enheter kommer ut av drift sammenlignet med om all dyrkajorda ble fradelt som én enhet, eventuelt at hele bruket ble solgt samlet. Av hensyn til vern av jordbruksarealet frarådes derfor den omsøkte fradelingen. Når det gjelder skogen vurderes den omsøkte løsningen som god da skogen fradeles samlet og grenser til kjøpers eksisterende skog. Arronderingen her vurderes å spille en liten rolle for utnyttelse av skogressursene. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: I henhold til søknaden er det meste av den fulldyrka jorda på eiendommen tenkt delt som tilleggsjord på to nabobruk med avstander på henholdsvis 1,5 og 4 km til driftssentrene. Nabobruket lengst unna driver med sau og ønsker å benytte de fire rundbuehallene på parsell B som kaldfjøs. Kommunen ser at dette vil kunne være en god løsning for dette bruket, men vurderer i likhet med i forrige søknad, teiginndelingen og arronderingen å være mindre god og å ikke nødvendigvis medføre noen driftsmessig god løsning på sikt. Dette begrunnes i at større enheter vanligvis fører til en reduksjon i driftskostnadene, men erfaringsmessig ser man at transportavstander, dårlig arrondering og små teiger spiser opp mye av rasjonaliseringsgevinsten. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: En fradeling slik det fremgår av søknaden vil medføre et behov for adkomst til dyrkajord gjennom tunet (parsell C) både for parsell A og B. I tillegg vil eier av parsell A ha behov for adkomst til dyrkajorda over parsell B igjen. Adkomsten til dyrkamark må derfor sies å vanskeliggjøres ved en fradeling. Når det gjelder behovet for kjøring gjennom tunet i forbindelse med jordarbeid og grasproduksjon vurderes dette å være en ulempe med tanke på å få solgt tunet til boligformål. Helhetsvurdering: Etter kommunens vurdering er ikke denne søknaden i vesentlig grad forskjellig fra forrige delingssøknad. Momentene som er nevnt ovenfor taler, som sist, både for og imot en deling som omsøkt. Styrking av gårdsbruk i drift er helt klart ønskelig i kommunen generelt og kanskje spesielt i Verrabotn hvor landbruk

13 er en meget viktig næring. Samtidig er kommunen sterkt i tvil om en oppdeling som omsøkt, av en selvstendig landbrukseiendom som fram til i dag har vært drevet i egen regi, er et riktig grep for å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket i området. Med grunnlag i vurderingene gjort ovenfor kommer kommunen fram til samme konklusjon som sist, at en fradeling som omsøkt ikke bør innvilges. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av to parseller på eiendommen Vassbakken gnr 59 bnr 7. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke vil gi en bruksstruktur som er tjenlig for landbruket i et langsiktig perspektiv. Behandling i Grønn Nemnd Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Grønn Nemnd Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av to parseller på eiendommen Vassbakken gnr 59 bnr 7. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke vil gi en bruksstruktur som er tjenlig for landbruket i et langsiktig perspektiv. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

14 Verrabotn 18/ t Til Verran Kommune. v/grønn Nemd Malm. Klage på vedtak i Grønn Nemd sak nr 21/13. Deling av landbrukseiendommen 59/7. I avslaget på deling i sak 10/13, brukte Grønn Nemd som argument at det ikke forelå samfunnsinteresse for å dele vår eiendom. Dette mente vi var merkelig da to av våre kjøpere er meget interessert i kjøp. Det er og fra Verran Kommune's side sagt at landbruk er hovednæringen i Verrabotn. Det blir da litt merkelig og avslå en styrking av eksisterende bruk. Det er spesielt to av partene som er meget interessert i og få styrket sine bruk. Dette gjelder parsell A ( som tenkt solgt til Hans Tettli) og parsell B, (tenkt solgt til Ragnar Sagen) Ragnar Sagen har pr i dag dårlig fjøs, og har sauer på 3 forskjellige plasser i Verrabotn. Ved at han hadde fått kjøpt parsell B med alle rundbuehallene,og noe område øst for tunet, hadde han fått samlet alle sauene på en plass og fått en bedre struktur og rasjonell drift. Når det gjelder parsell A tenkt solgt til Hans Tettli, har han lite eller ingen skog som er drivverdig pr i dag. Det hadde vært en stor styrking av dette bruket og fått noe skog, samt at det hadde styrket bruket med mere egen-eid dyrkajord. Han leier pr i dag 30 da i Ørsjødalen, noe som er lengre unna. Hans Tettli's eiendom grenser og inn til parsell A I avslaget nå sist i sak 21/13. bruker Grønn nemd nye begrep for å avslå. Oppdeling i småteiger er ett argument, og det brukes da som argument at det er lettere at slike blir stående ute av drift. Kjøperne er jo interessert i og få disse i drift, for å styrke egen forproduksjon, det blir da feil og si at disse lettere blir stående ute av drift. Ingen kjøper dyrkajord for å legge den brakk! Det brukes og som argument mot salg til Ragnar Sagen at det er 4km til driftsenheten. Det stemmer ikke. Sagen har pr i dag sauer på 3 forskjellige plasser, den nærmeste bare 500m fra rundbuehaller. Han har og mesteparten av sinjord innen meter fra disse haller. Det blir en driftsmessig bedre løsning for ham med kjøp av haller og dyrkajord nært opp til det han har fra før. Dette må det da bli en stor rasjonaliseringsgevinst av. Det vises videre til at det blir behov for adkomst til dyrkajord gjennom tunet for begge parseller. Det går pr i dag en vei helt nede ved vannet, som har vært brukt i alle år, og som

15 denne adkomst kan legges til, og man unngår trafikk gjennom gårdstunet. Fra eiendommen til Hans Tettli går det pr i dag en vei ned til den aktuelle teigen.(den er ca 100m lang) med litt utbedring/utflating kan denne brukes til ail transport fra/til denne teig. Det vises videre til at eiendommen som har vært drevet frem til i dag i egen regi, ikke bør oppdeles. Det kan her bemerkes at etter at fjøset brant ned (nytt er ikke satt opp) har det stort sett vært dyrket grønnsaker, urter og fruktpianter på gården. Det er tungt og få solgt en gård uten fjøs og uten melkekvote. De klimatiske forhoidene i Verrabotn er vel heller ikke de beste for dyrking av grønnsaker og frukt. I avslaget står det: Avslaget begrunnes med at søknaden ikke vil gi en bruksstruktur som er tjenlig for landbruket i et langsiktig perspektiv. Dette mener vi er helt feil. En styrking av eksisterende bruk og rasjonalisering må da styrke landbruketl? Verran Kommune sier jo også nettopp det, sitat: Styrking av gårdsbruk i drift er helt klart ønskelig i kommunen generelt og kanskje spesielt i Verrabotn hvor landbruk er en meget viktig næring. Det nettopp det vi her har prøvd og få til. Viser og til forrige klage. Håper på et positivt svar. Med hilsen (5c«) r?)9474 )

16 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Marcus Renders 7797 VERRABOTN Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, Foreløpig svar jfr Forv.lov 11a, 2.ledd Ang. klage på vedtak i Grønn nemnd sak 21/13 - Deling av landbrukseiendom Deres klage på ovennevnte vedtak er mottatt av kommunen den Klagen vil bli behandlet i Grønn nemnd sitt neste ordinære møte, den 22. august Saksbehandler vil være undertegnede. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Robert Bjørk /s/ Fung. rådmann Per Morten Bjørgum Enhetsleder samfunnsutvikling Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

17 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 24/ Tjenestekjøpsavtaler viltstell Vedlegg 1 Gjeldende tjenestekjøpsavtale fallvilt 2 Gjeldende tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn 3 Gjeldende instruks fallviltarbeid 4 Gjeldende instruks jaktoppsyn 5 Angående tjenestekjøpsavtaler Utrykte vedlegg: 1 N Gjeldende tjenestekjøpsavtale fallvilt Per Morten Bjørgum 2 N Gjeldende tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn Per Morten Bjørgum 3 N Gjeldende instruks fallviltarbeid Per Morten Bjørgum 4 N Gjeldende instruks jaktoppsyn Per Morten Bjørgum 5 I Angående tjenestekjøpsavtaler Verran og Inderøy fjellstyre 6 S Tjenestekjøpsavtaler viltstell Saksopplysninger Verran kommune har siden 2009 hatt to tjenestekjøpsavtaler med Verran og Inderøy fjellstyre innen viltstellområdet. Avtalene har omhandlet hhv fallviltarbeid og jaktoppsyn (storviltjakt). Avtale var i utgangspunktet inngått for , men har blitt forlenget med ett år (2012). Det er nå på tide å vurdere avtalene opp mot inngåelse av ny avtale.

18 De siste åra har det heller ikke vært etablert et eget jaktlag mv for eventuell skadefelling av rovvilt. Også dette bør formaliseres for å kunne ha et slikt opplegg klart om det skulle oppstå en skadefellingssituasjon enten i forbindelse med trafikk eller etter tap av beitedyr. Tjenestekjøp innen fallviltarbeid finansieres gjennom kommunalt viltfond (der jegernes fellingsavgifter er inntekstkilden). I 2012 var regninga fra fjellstyret kr ,- for fallviltarbeidet. Tjenestekjøp innen jaktoppsyn storvilt har vært finansiert gjennom bruk av Verran kommunes fond til vilt, fiske og friluftsformål (der konsesjonsavgifter fra diverse kraftutbygginger er inntektskilden). I 2012 var regninga fra fjellstyret kr ,- for jaktoppsynsarbeidet. Når det gjelder skadefellingslag rovvilt er godtgjøring av medlemmene fastsatt gjennom rovviltforskriften der det heter: 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk Der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. 15. Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt av Miljøverndepartementet samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over. I departementets veileder til rovviltforskriften utdypes 9a slik: Ordningen innebærer at en kommune kan utbetale godtgjøring til fellingslag ved forsøk på skadefelling. Miljøverndepartementet har fastsatt en døgnsats på kr 1400,- pr. døgn pr. deltaker. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. Og videre om godtgjøring til fellingsleder: Døgnsatsen er den samme for fellingsledere og øvrige deltakere i fellingslaget. Kommunen kan om ønskelig likevel differensiere utbetalingene og legge seg på en noe høyere sats ved utbetaling til fellingsleder enn ved utbetaling til de øvrige deltakere, så lenge summen av utbetalingene blir den samme. Om hvilke utgifter som kan og ikke kan dekkes heter det: Godtgjøring for eventuell beredskapsvakt og beredskapsmidler faller utenfor godtgjøringsordningen. Ordningen kan heller ikke brukes til kompensasjon til kommunene for utgifter i forbindelse med administrasjon av skadefellingslagene. Likeledes faller godtgjøring for bruk av hund, innkjøp, forsikring og utgifter ved hundehold utenfor ordningen. Verran og Inderøy fjellstyre er forespurt om hvorvidt de ønsker å inngå nye tjenestekjøpsavtaler innen viltområdet, noe de har respondert positivt på jfr vedlagte epost fra fjellstyret. Vurdering Fallviltarbeidet: Etter saksbehandlers vurdering har omorganiseringen av fallviltarbeidet i 2009, med inngåelse av tjenestekjøpsavtale med fjellstyret, gitt en god tjeneste og bedret kvalitet på rapportering mv. Det er meget enkelt for samarbeidspartnere som politi, vegvesen osv å kunne forholde seg til ett telefonnummer når det gjelder påkjørsler av vilt og andre hendelser som omhandler fallvilt i Verran. Verran og Inderøy fjellstyre har fulgt opp de krav som ble stilt til arbeidet, bla gjennom å lage vaktordninger, ha rutiner for refleksbekledning, varsellys på kjøretøy mm. Ansvarlig hos fjellstyret har nå egen tilgang inn i hjorteviltregisteret, og registrerer sjøl fallviltrapportene der. Disse rapportene ble tidligere manuelt utfylt og registrert i ettertid av kommunens saksbehandler. Med direkte registrering

19 blir opplysningene bla angående kartkoordinat kvalitetssikret med en gang ved at oppgitte koordinater kommer opp på et kartutsnitt. Fallviltarbeidet finansieres gjennom bruk av kommunalt viltfond. Kommunens kostnader med håndtering av fallvilt er ett av kjerneformålene med kommunalt viltfond. Kommunalt jaktoppsyn i storviltjakta: Jaktoppsynsjobben omhandler veiing av skutt storvilt samt stikkprøvekontroller av dokumenter mv. I tillegg fungerer kommunalt jaktoppsyn som bindeledd mellom kommunens viltforvaltning, bestandsplanområde, tildelingsområder og jegerne. Kommunalt jaktoppsyn organiserer eventuelle ettersøk ut over den tid jaktlaget sjøl skal organisere, og er den instans som friskmelder/avblåser ettersøk om de går utover den bestemte tiden. Kostnaden med tiltaket er belastet kommunens fond for vilt, fiske og friluftsformål, og er vurdert som å være et viltstelltiltak i den sammenheng. Ledelse av skadefellingslag- freda rovvilt Verran og Inderøy fjellstyre er forespurt om å også ta på seg ledelsen av et eventuelt skadefellingslag for freda rovvilt i Verran. Per i dag er ikke noe slikt skadefellingslag organisert. For å ha en tilstrekkelig beredskap i forhold til denne type situasjoner, vil det være ønskelig å inngå "intensjonsavtale" med personer slik at en på kort varsel kan engasjere nødvendig antall jegere for skadefelling. Hvem som deltar i skadefellingslaget kan da variere fra tilfelle til tilfelle- ut fra kompetanse, lokalkunnskap mm. Rådmannen vil med det første kunngjøre at aktuelle jegere som oppfyller formalkravene (storviltjeger og godkjent lisensjeger på aktuell art) og ønsker å stå på en slik liste, kan melde seg for kommunen. Så vil det i samråd med fellingsleder og ut fra oppdragets karakter, bli plukket ut personer fra denne lista ved behov, og inngått engasjementsavtaler (ansettelsekontrakt) når oppdraget er gitt. Slike kortvarige engasjementer ligger innenfor enhetsleders fullmakt å gjøre. Det vurderes som hensiktsmessig å inngå avtale med Verran og Inderøy fjellstyre når det gjelder ledelse av skadefellingslaget (fellingsleder). Her må det være en fast person som har nødvendig formell og praktisk kompetanse til å fylle en slik funksjon. Fellingsleder vil i en slik avtale være daglig leder/fjelloppsyn Hans Tettli. Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny tjenestekjøpsavtale med Verran og Inderøy fjellstyre innen: a. Fallviltarbeide b. Jaktoppsyn storviltjakt c. Ledelse av skadefellingslag rovvilt 2. Tjenestekjøpene finansieres slik: a. Fallviltarbeide belastes kommunalt viltfond b. Jaktoppsyn storviltjakt belastes Verran kommunes fond for vilt, fiske og friluftsliv c. Ledelse av skadefellingslag dekkes av den statlige godtgjøringsordningen 3. Grønn nemnd bifaller rådmannens opplegg mht rekruttering og engasjement av skadefellingslag rovvilt

20 AVTALE OM TJENESTEKJØP- FALLVILTARBEID I VERRAN KOMMUNE Mellom Verran kommune (heretter kalt VK) og Verran/Inderøy Fjellstyre (heretter kalt fjellstyret) er det inngått følgende avtale om tjenestekjøp: 1. Oppdragets omfang VK kjøper fallviltarbeid- tjenester fra fjellstyret. Dette omfatter: a. Mottak av meldinger om skadet/påkjørt/omkommet vilt b. Ettersøk og avliving av skadet vilt c. Ivaretakelse av kjøtt mv d. Rapportering til VK Arbeidsområde er hele Verran kommune. 2. Instruks Det er utarbeidet egen instruks for gjennomføringen av oppdraget. 3. Godtgjøring Oppdraget godtgjøres etter regning fra fjellstyret. Regningen skal spesifisere timeforbruk, kjøregodtgjøring og andre ytelser. Timesats er ordinær timelønn for personellet med påslag for sosiale utgifter mv. I tillegg ytes en årlig godtgjøring på kr for administrasjon av ordningen, utstyr, arbeidsklær mv. VK stiller noe tidligere innkjøpt utstyr til disposisjon. 4. Personell Løpende engasjement av fallviltpersonell overtas av fjellstyret. Dette gjelder en person. For øvrig kan fjellstyret engasjere nødvendig antall personer. Spredning i bosted/utrykningssted bør tilstrebes. 5. Varighet og oppsigelse Avtalen inngås for perioden Gjensidig oppsigelsesfrist er 3 måneder i avtaleperioden. 6. Underskrifter Verran kommune Dato: Verran/Inderøy fjellstyre Jacob Br. Almlid Rådmann Bjørn Skjelstad Styreleder

21 AVTALE OM TJENESTEKJØP- JAKTOPPSYN STORVILTJAKT Mellom Verran kommune (heretter kalt VK) og Verran/Inderøy fjellstyre (heretter kalt fjellstyret) er det inngått følgende avtale om tjenestekjøp: 1. Oppdragets omfang VK kjøper jaktoppsynstjenester fra fjellstyret knyttet til storviltjakta. Oppdraget gjelder følgende arbeidsoppgaver: a. Veiing av alle felte dyr b. Innsamling og kontroll av kjever og kjønnsorgan fra felte dyr c. Organisering og ledelse av ettersøk etter skadeskutte dyr fra og med dag to av ettersøket d. Bindeledd mellom jaktfeltsledere, storvald og kommunens viltmyndighet 2. Instruks Det er utarbeidet egen instruks for gjennomføringen av oppdraget. 3. Habilitet og kompetansekrav Personell som engasjeres til å utøve jaktoppsyn kan ikke ha ledende verv i storvald eller jaktfelt. Det forutsettes at basiskurs naturoppsyn eller tilsvarende gjennomføres, og at det søkes om begrenset politimyndighet. Frist for dette er innen jaktstart Godtgjøring Oppdraget godtgjøres etter regning fra fjellstyret innenfor en på forhånd fastsatt maksramme. Regningen skal spesifisere timeforbruk, kjøregodtgjøring og andre ytelser. For 2009 settes rammen til maks kr ,-. Rammen kan etter avtale med VK justeres i løpet av sesongen om det skulle være nødvendig. 5. Rapport Etter endt jaktsesong skal det utarbeides en kortfattet rapport som angir: Beskrivelse av gjennomført oppdrag Vurdering av gjennomføringa av jakta Aktuelle problemstillinger for neste sesong 6. Varighet og oppsigelse Avtalen inngås for perioden Gjensidig oppsigelsesfrist er 3 måneder i avtaleperioden. 7. Underskrifter Verran kommune Dato: Verran/Inderøy Fjellstyre Jacob Br. Almlid Rådmann Bjørn Skjelstad Styreleder

22 INSTRUKS FOR FALLVILTARBEID I VERRAN KOMMUNE 1. Definisjon Fallviltarbeid omfatter: Ettersøk og friskmelding/avliving av skadde dyr Håndtering av kjøtt mv ved avliving og drepte dyr Rapportering Andre oppdrag f.eks fjerning av sjenerende kadaver osv. 2. Ettersøk Normalt mottas melding om skadet dyr fra politiets operasjonssentral, lokalt politi eller direkte fra publikum. Fallviltpersonell rykker ut på meldingen og sjekker spor, leter etter blodspor mv. Utrykningen har to forløp: Dyret friskmeldes (ingen blodspor, vitneforklaring tilsier at det ikke er skadd) Ettersøk og avliving gjennomføres (dyret er skadd) 3. Omfang av ettersøk Ettersøk etter skadde dyr gjennomføres normalt av to personer. Om det anses nødvendig brukes hund og hundefører i tillegg, og da godkjent ettersøkshund. Ved rekvirering av personell skal primært de faste engasjerte ettersøkspersoner brukes. Ettersøk utover ett døgn og/eller med mer enn tre peroner skal klareres med Verran kommune v/fagsjef Plan og utvikling før det iverksettes. 4. Håndtering av kjøtt mv. ved avliving og drepte dyr Kjøtt som er egnet til menneskeføde transporteres så raskt som mulig til Vilteksperten i Stod. Kjøtt som ikke er egnet til menneskeføde leveres til destruksjon (Norsk Protein, Mosvik). Kjøtt gis ikke bort eller selges utover dette. 5. Rapportering Etter endt oppdrag skal rapport straks sendes Verran kommune. Til rapporteringen benyttes fastsatt skjema som skal fylles ut nøyaktig. 6. Sikkerhet Under arbeid på/ved veg skal sikkerheten ivaretas ved bruk av roterende gult lys på bil, personell skal ha godkjent refleksvest eller tilsvarende bekledning.

23 INSTRUKS FOR JAKTOPPSYN- STORVILTJAKT 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41 (jegeravgift mv) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37 (veiing og kontroll av felte dyr). 2. Veiing Alle felte dyr (elg og hjort) skal veies av jaktoppsynet. Unntak for dyr levert direkte til slakteri, for disse legges vektkvittering fra slakteriet til grunn. Veiing foretas enten av hele dyr (opphengt) eller av partert dyr. 3. Varsling om felling Ved felling skal jaktleder straks melde fra til jaktoppsynet. Tidspunkt for veiing av slaktet avtales. Det skal etterstrebes å få godt planlagte veieruter slik at oppdraget blir effektivt gjennomført. 4. Innsamling av kjever og kjønnsorgan (kun elg) I forbindelse med veiingen samler jaktoppsynet inn kjeven og kjønnsorgan ( kun for hunndyr) av det aktuelle dyret. Jaktlaget skal ha tatt ut kjeven og kjønnsorganet og fylt ut og satt på kjevelapp. Det kontrolleres at den framlagte kjeven stammer fra det aktuelle dyret. 5. Kontroll av kjever og kjønnsorgan (kun elg) Kontroll av kjever og kjønnsorgan gjennomføres av jaktoppsynet i etterkant av jaktperioden. Verran kommune stiller dypfryser til disposisjon for oppbevaring av materialet til kontrollen er gjennomført. Etter at kontroll er gjennomført, sendes materialet til destruksjon. 6. Kontroll av dokumenter mv. Det gjennomføres stikkprøvekontroller av jaktlagets dokumenter (skyteprøve, jegeravgift og avtale om godkjent ettersøkshund) 7. Organisering og ledelse av ettersøk- skadeskutt vilt Jaktlagene er etter forskriftens 27 sjøl ansvarlig for å gjennomføre ettersøk etter skadeskutt dyr. Dersom dyret går over valdgrensen har jaktlaget ikke rett til ettersøk utover den dag dyret går over på nabovaldet. Jaktoppsynet skal i slike tilfeller organisere og gjennomføre videre ettersøk om det er behov for det. Jaktlaget er jfr 27 tredje ledd pliktig til å bistå viltmyndigheten i slikt ettersøk. Dette gjelder også bistand med godkjent ettersøkshund iht den plikt jaktlaget har til å stille med godkjent hund. Ordinær jakt kan ikke igangsettes før skadeskutt dyr er funnet eller friskmeldt. Jaktoppsynet delegeres den myndighet kommunens viltorgan har til å avslutte ettersøk.

24 Hei igjen. Verran og Inderøy Fjellstyre er interessert i og forlenge tjenestekjøpsavtalen vi har mht fallvilt og jaktoppsyn. Vi kan og påta oss rollen som fellingsleder m.m på et skadefellingslag. Vi er pr. i dag 2 personer som har gjennomgått, og bestått Ettersøkskurs på bjørn. Personellet som fjellstyret har avtale med har og gjennomgått flere kurs i ettersøk på hjortevilt i regi av NJFF og Norsk Sweichehund klubb. Vi har gjennomført mange ettersøk både ved jaktuhell og ved påkjørsler, og sitter på mye kompetanse innenfor feltet. Vi har pr. i dag 2 stk godkjente ettersøkshunder. Vi har og jobber utenom, som er slik at vi kan fratre når som helst. Vi får gode tilbakemeldinger fra publikum på den jobben vi gjør. Vi prøver og være så ryddige som mulig, og har internt sagt at vi skal være på skadestedet innen 20 min i hele kommunen, dette har vi til nå greid. Vi har gode rutiner for hvem som har "vakt" hvis noen er bortreist, og har et godt samarbeid med politiet. I det nyopprettede Viltrådet i kommunen er det en helt klart krav fra grunneierne, at jaktoppsynets funksjon opprettholdes på dagens nivå. Dette gjenspeiler seg og i den nye bestandsplan i Verran. Når det gjelder de krav som ble stilt til undertegnede fra Verran Kommune, da forrige avtale ble inngått, er disse innfridd. Min funksjon som leder i YVS er overtatt av andre, Basiskurs i Naturoppsyn ble gjennomført 2012/13. Og rollen som leder i rovdyrlaget blir overtatt av andre ved første årsmøte i laget (nå i høst) Verran og Inderøy Fjellstyre har søkt om Begrenset politimyndighet for meg, og vi har fått tilbakemelding muntlig på at dette vil gå i orden. Det var et helt klart krav fra Politimesteren, at min rolle som leder i rovdyrlaget måtte avsluttes. Og det er forståelig. Pr. i dag har vi en timepris på kr 150,-til våre medhjelpere, i tillegg har vi 50% etter kl 2100 og 100% etter kl 24 og i helger. Det er ingen stor betaling for en jobb som til tider kan være krevende. (påkjørsler helst når det er dårlig vær, mørkt og på sein kveld og tidlig morgen. For ikke og nevne mye snø!!) Timeprisen trenger ikke å justeres mye, det er ikke den som driver oss, men en generell interesse for jobben. Når det gjelder opprettelse av et nytt skadefellingslag kan det være en god ide og bruke det personellet vi i dag har, og at vi utlyser etter fåfyll av jegere. Men det må etter min mening være en kjerne på 5-6 personer som tar kurs og er skikkelig interessert. Disse må utfylle hverandre når det gjelder hvor de bor geografisk. Og det må være personer som fungerer godt ilag. Et helt klart krav må være at de har en jobb som de kan fratre øyeblikkelig ved behov. Et punkt må og være å koble SNO`s representant i kommunen opp i mot dette. De har store kunnskaper når det gjelder undersøkelser av døde dyr og spor etter rovvilt. Et samarbeid opp i mot f.eks Namdalseid og Steinkjer må og ordnes.

25 Foreslår at saken blir lagt frem for Grønn Nemd på første møte, gjerne med en innstilling fra deg. Det må være noen helt klare krav til hvem som skal lede laget, og til de som skal delta i laget.( et ettersøk på en skadet bjørn blir noe helt annet enn en søndagstur med elgjakt og kaffekos) Fjellstyret stiller gjerne opp på et møte med kommunen for å drøfte disse spørsmålene. Hører gjerne fra deg med synspunkter på forslaget. Med hilsen Verran og Inderøy Fjellstyre v/hans Tettli.