FÆRRE ARM-MOT-HODE HENDELSER I TIPPELIGAEN ETTER INNFØRING AV STRENGERE REGELFORTOLKNING Bjørneboe J1, Bahr R1, Dvorak J2, Andersen TE1 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FÆRRE ARM-MOT-HODE HENDELSER I TIPPELIGAEN ETTER INNFØRING AV STRENGERE REGELFORTOLKNING Bjørneboe J1, Bahr R1, Dvorak J2, Andersen TE1 1"

Transkript

1 Prisforedrag Bankettsalen, søndag FÆRRE ARM-MOT-HODE HENDELSER I TIPPELIGAEN ETTER INNFØRING AV STRENGERE REGELFORTOLKNING Bjørneboe J1, Bahr R1, Dvorak J2, Andersen TE1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo 2 FIFA Medical Assessment and Research Centre, Zürich, Sveits Bakgrunn: Tidligere studier har vist en økning i risiko for kampskader i Tippeligaen. Videoanalyser har vist at hendelser med høy risiko for skade har økt med 50 % i perioden fra 2000 til Målet med denne studien var å vurdere om en strengere regelfortolkning (rødt kort for høye albuetaklinger i hodedueller og for sene/tofotstaklinger) kunne redusere hendelser med høy skaderisiko på mannlig elitenivå i Tippeligaen. Metode: Vi gjennomførte en pre/post-intervensjons analyse, hvor hendelsesraten og skader i 2010 (pre) ble sammenlignet med 2011 (post). I forkant av 2011-sesongen ble en strengere regelfortolkningen utarbeidet i samarbeid med FIFA og dommerkomiteen i NFF. En hendelse ble registrert hvis kampen ble stoppet av dommeren, spilleren lå nede i over 15sekunder og virket å være smertepåvirket eller fikk behandling av medisinskpersonell. Vi benyttet «time-loss» definisjon for skaderegistrering. Resultater: Totalt ble det registrert 1421 kontakthendelser, med en rate på 92,7 (95 % konfidensintervall (KI): 86,0 til 99,4) i 2010-sesongen og 86,6 (95 % KI: 80,3 til 99,4) i 2011-sesongen, altså ingen forskjell mellom sesongene. Vi fant en reduksjon i antall hodehendelser (rateratio (RR): 0,81, 95 % KI: 0,67 til 0,99), og hodehendelser som skyldes arm-til-hode kontakt (RR: 0,72, 95 % KI: 0,54 til 0,97). Vi fant ingen forskjell i total skadeinsidens mellom de to sesongene. Diskusjon: Dette er den første studien som har vurdert effekten av regelfortolkning på skaderisiko i fotball. Tidligere studier har vist at den viktigste årsaken til hodeskader er arm-mot-hode eller hode-mot-hode hendelser. Det er derfor oppløftende at vi fant en redusert insidens av hodehendelser. Konklusjon: Etter innføring av strengere regelfortolkning i Tippeligaen fant vi ingen endring i den totale insidensen av kontakthendelser, men vi fant en reduksjon av hodehendelser og arm-mot-hode hendelser. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. REKONSTRUKSJON ELLER IKKE-OPERATIV BEHANDLING ETTER FREMRE KORSBÅNDSKADE: KNEFUNKSJON, IDRETTSDELTAGELSE OG NYE KNESKADER Grindem H, 1 Eitzen I, 2 Engebretsen L, 3 Snyder-Mackler L, 4 Risberg MA 1 1 NAR, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Oslo 2 NAR, Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo 3 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo 4 Department of Physical Therapy, College of Health Sciences, University of Delaware, USA Innledning: Det finnes mange meninger om forventet knefunksjon, idrettsdeltagelse og risiko for ny kneskade etter ikke-operativ behandling av fremre korsbåndskader, men kunnskap om klinisk forløp sammenlignet med korsbåndsrekonstruksjon mangler.metode: 143 pasienter med fremre korsbåndskade deltok i denne prospektive kohortstudien med to år oppfølging. Pasientene var mellom 13 og 60 år og deltok i nivå 1-2 idretter minst to ganger i uken før skaden(tabell 1). Isokinetisk quadriceps- og hamstringsstyrke, samt selvrapportert knefunksjon (IKDC 2000) ble innhentet ved baseline, 6 uker, og 2 år. Idrettsdeltagelse ble rapportert månedlig i to år ved internettbasert aktivitetsregistrering. Pasientene rapporterte nye kneskader ved kliniske oppfølginger og månedlig internettbasert registrering. Repetert ANOVA, GEE-modeller og Cox regresjon ble brukt i analysene. Resultater: Korsbåndopererte pasienter (n=100) var signifikant yngre og deltok i mer knebelastende idretter før skade enn ikke-opererte pasienter (n=43). Oppfølgingprosent for alle utfallsmål var 87 %. Det var ingen signifikant gruppeforskjell i knefunksjon over tid. Ujusterte analyser viste at opererte pasienter oftere deltok i nivå 1 idretter i det andre året av oppfølgingen, og hadde høyere risiko for å pådra seg ny kneskade. Etter justering for alder og idrettsdeltagelse før skade var dette ikke signifikant. Signifikant flere ikke-opererte pasienter deltok derimot i nivå 2 idretter i det første året av oppfølgingen, og i nivå 3 idretter over hele toårsperioden. Etter to år hadde 30 % av alle pasienter quadricepsstyrke under 90 % av motsatt side, 31 % hadde hamstringsstyrke under 90 % av motsatt side, 21 % hadde selvrapportert knefunksjon under normalverdier, og 19 % rapporterte en ny kneskade. Konklusjon: Det var få forskjeller i det kliniske forløpet etter

2 korsbåndsrekonstruksjon og ikke-operativ behandling. Uansett behandling har mange pasienter utilfredsstillende resultater etter to år, og fremtidig fokus bør være å forbedre utfallet hos disse pasientene. Studien er en del av the Delaware-Oslo ACL Cohort Study, og er finansiert av National Institutes of Health (R01HD37985 og R37HD37985) Tabell 1. Idretter rapportert i den månedlig aktivitetsregistreringen, klassifisert etter nivå Idrett Håndball Fotball Basketball Innebandy Volleyball Kampsport Turn Ishockey Tennis/squash Alpint/telemark Snowboard Dans/aerobic Langrenn Løping Sykling Svømming Styrketrening Nivå I II III THE BRIEF EATING DISORDER IN SPORT-QUESTIONNAIRE (BEDS-Q): NY ENKEL METODE TILPASSET UNGE KVINNELIGE ELITE-IDRETTSUTØVERE Martinsen M 1, Klungland Torstveit M 2, Pensgaard AM 3, Sundgot-Borgen J 4 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder, Kristiansand, 3 Seksjon for coaching og psykologi, Norges idrettshøgskole, Oslo, 4 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo. Et skjema for screening av spiseforstyrrelser tilpasset kvinnelige utøvere har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Formål:1). Utvikle og validere et spørreskjema tilpasset unge kvinnelige eliteidrettsutøvere, som kan skille mellom utøvere med og uten spiseforstyrrelse. 2). Undersøke spørreskjemaets presisjon til å avdekke utøvere i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse. Metode: Del I: Kvinnelige førsteklasseelever ved 16 toppidrettsgymnas (n=221, 90%) svarte på den standardiserte testen Eating Disorder Inventory (EDI) og spørsmål relatert til trening og forstyrret spiseatferd. Alle utøvere med symptomer på spiseforstyrrelser (n=96, 94%) og et tilfeldig utvalg uten spiseforstyrrelser (n=88, 86%) deltok i et klinisk intervju. Med utgangspunkt i resultatene fra kartleggingen, relevant litteratur og erfaring ble spørsmålene med best prediksjonsevne videreført til henholdsvis versjon 1 og 2 av spørreskjema for videre testing. Versjon 1 bestod av 7 spørsmål fra EDI-Body Dissatisfaction, EDI-Drive for Thinness og nåværende og tidligere slanking. I versjon 2 inkluderte vi i tillegg to spørsmål om perfeksjonisme. Del II: Spørreskjemaets eksterne validitet ble testet opp imot 54 kvinnelige eliteidrettsutøvere i samme alder fra en ekstern database. Del III: Versjon 1 og 2 sin evne til å predikere nye tilfeller av spiseforstyrrelser to år frem i tid ble undersøkt blant utøvere uten spiseforstyrrelse ved del I (pretest), (n=128, 99%). Resultater: Versjon 2 viste bedre evne enn versjon 1 til å skille utøvere med og uten spiseforstyrrelse med ROC areal på 0.86 (95% CI, ) versus 0.83 ( ). Spørreskjemaet viste god ekstern prediktiv validitet med en nøyaktighet på 0.77 ( ). Spørreskjemaets evne til å predikere nye tilfeller med spiseforstyrrelser er lovende (versjon 1: 0.71, versus versjon 2: 0.75, ). Konklusjon: Ni spørsmål om perfeksjonisme, kroppsmisnøye og slankeadferd ser ut til å ha høy presisjon til å skille unge kvinnelige eliteutøvere med og uten spiseforstyrrelse. Spørreskjemaets prognostiske evne er lovende, men bør testes i et større materiale. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping.

3 JO HØYERE JO BEDRE? TRENINGSINTENSITET UNDER INTERVALLTRENING HOS PASIENTER MED KORONARSYKDOM Moholdt, T 1,2, Madssen, E 1,3, Rognmo, Ø 1, Aamot, IL 1,4 1 K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 2 Kvinneklinikken, St.Olavs hospital, Trondheim 3 Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs hospital, Trondheim 4 Kliniske servicefunksjoner, St.Olavs hosptial, Trondheim Formål: Peak oksygenopptak (VO 2peak ) øker mer etter intervalltrening med høy intensitet sammenlignet med isokalorisk trening med moderat intensitet hos pasienter med koronar hjertesykdom. Vi undersøkte betydningen av hvor høy intensitet pasientene trente med under høyintensitets intervalltrening for økning i VO 2peak. Metode: Vi inkluderte 112 pasienter med koronar hjertesykdom som hadde deltatt i randomiserte kliniske forsøk av 4x4 minutter intervalltrening på 85-95% av maksimal hjertefrekvens (HR max ) i 12 uker. Treningsintensitet ble beregnet for hver enkelt pasient ved å ta gjennomsnittspuls de to siste minuttene av hvert intervalldrag, uttrykt som prosent av HR max. Vi brukte univariat generell lineær modell med VO 2peak som avhengig variabel og prosent av HR max, alder, antall intervalltreningsøkter og VO 2peak ved oppstart av treningsperioden som forklarende variabler (kovariater). Treningsintensitet ble også delt inn i tre kategorier; < 88%, 88-92% og > 92% av HR max, og disse kategoriene ble så brukt som faste faktorer ( fixed factor ) i modellen. Resultater: VO 2peak økte med 3.9 (standarddeviasjon, SD 3.1) ml kg -1 min -1, tilsvarende 11.9 % etter 23.4 intervalltreningsøkter. Prosent av HR max hadde en signifikant effekt på økning i VO 2peak, både som kontinuerlig (p=0.019) og kategorisk variabel (p=0.020). Estimerte forskjeller og 95 % konfidensintervall for økning i VO 2peak for de tre intensitetskategoriene var 3.1 (2.0, 4.2) for <88 %, 3.6 (2.8, 4.4) for %, og 5.2 (4.1, 6.3) >92 %. Diskusjon og konklusjon: Studien vår tyder på at økning i fysisk kapasitet etter intervalltrening med høy intensitet er avhengig av hvor høy intensitet pasientene trener med. Pasienter som klarer å trene på en puls som tilsvarer mer enn 92 % av sin makspuls øker mest. Disse funnene vil kunne ha betydning for hvordan trening av stabile koronarpasienter bør foregå. SAMMENLIGNING AV SENESUTUR OG FYSIOTERAPI I BEHANDLING AV ROTATORCUFFRUPTUR - EN RANDOMISERT STUDIE OVER 5 ÅR Moosmayer S 1, Lund G 2, Seljom U 2, Haldorsen B 2, Svege I 2, Hennig T 3 Ortopedisk 1, fysioterapeutisk 2, ergoterapeutisk 3 avdeling, Martina Hansens Hospital, 1306 Bærum Innledning Senesutur eller fysioterapi er vanlige metoder i behandlingen av rotatorcuffruptur, men det er fortsatt uklart hvilken metode som gir best resultat. Formålet med studien var å sammenligne behandlingseffekt av primær senesutur og av fysioterapi, for rotatorcuffrupturer med diameter inntil 3 cm. Fysioterapigruppen hadde mulighet for sekundær senesutur ved vedvarende symptomer. Metodebeskrivelse 103 pasienter med symptomatiske rotatorcuffrupturer ble randomisert til studiens to behandlingsalternativ. Primær effektvariabel var Constant score, sekundære effektvariabler var ASES score, SF-36 score og subscores for skulderbevegelighet, smerte, styrke og pasient fornøydhet. Scorene ble gjort ved baseline, etter 6 måneder, 1, 2 og 5 år av en blindet undersøker. Ultralydkontroll ble utført etter 5 år. Pasienter som ikke viste framgang etter minst 15 fysioterapeutiske behandlinger, fikk tilbud om sekundær senesutur. Analysen ble gjort med linear regresjonsanalyse etter intention-to-treat prinsippet. Resultater Tolv av 51 pasienter (24%) i fysioterapigruppen hadde lite behandlingseffekt og måtte konverteres til sekundær senesutur. Gruppen med primær senesutur oppnådde 5,3 poeng større økning fra baseline på Constant score (p=0.05) og 9,1 poeng større økning på ASES score (p<0.0005) enn fysioterapigruppen. Fjorten (36%) av 39 konservativ behandlede rupturer viste sonografisk økende rupurstørrelse, og dette var korrelert med et dårligere outcome. Hos de opererte ble det funnet re-ruptur hos 8 (13%) av 60 pasienter. Diskusjon Randomiserte studier som sammenligner effekten av våre to behandlingsmetoder mangler i litteraturen. Vi finner at ¼ av de konservativ behandlede måtte konverteres til kirurgi, og at funksjonsforskjellene mellom våre hovedgrupper var små. Vi mener at et primært forsøk med fysioterapi kan forsvares i mange tilfeller, men for unge pasienter med høye skulderkrav anbefaler vi primær senesutur. ANATOMISKE KARAKTERISTIKA ER ASSOSIERT MED ØKT RISIKO FOR SKADER I UNDEREKSTREMITETENE HOS KVINNELIGE ELITEFOTBALLSPILLERE Nilstad A, Andersen TE, Bahr R, Holme I, Steffen K Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo

4 Bakgrunn: Forekomsten av skader i underekstremitetene blant kvinnelige fotballspillere er høy, men vi har liten kunnskap om risikofaktorer. Formålet med studien var derfor å undersøke ulike biomekaniske, nevromuskulære og anatomiske risikofaktorer for skader i underekstremitetene hos kvinnelige elitefotballspillere. Metode: Totalt 194 spillere i Toppserien deltok på omfattende screening av potensielle risikofaktorer før sesongstart i Screeningen inkluderte tester av maksimal styrke i lår- og hoftemuskulatur, dynamisk balanse, måling av knevalgus i et tobens fallhopp, knelaksitet, generell leddlaksitet og fotpronasjon. I tillegg registrerte vi demografiske data og tidligere skader i kne, ankel og lår. Gjennom fotballsesongen registrerte spillerne trenings- og kampeksponering, samt alle fraværsskader, ukentlig via SMS. For alle registrerte skader innhentet vi detaljert skadeinformasjon gjennom et telefonintervju. Univariate og multivariate analyser ble brukt til å kalkulere odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (CI) for en ny skade per standardavviks endring. Resultater: Totalt 173 spillere deltok på både screeningen og skaderegistreringen, og det ble registrert 171 skader blant 107 spillere (62%) gjennom sesongen. Multivariate analyser viste at høyere BMI (OR 1,44, CI 1,14-1,83, p 0,001), lavere knevalgus i et tobens fallhopp (OR 0,77, CI 0,60-0,99, p=0,04) og høyere fotpronasjon (OR 1,36, CI 1,02-1,81, p=0,04) var assosiert med økt risiko for skade i underekstremitetene. Spillere med høyere fotpronasjon var mer utsatt for kneskader (OR 1,59, CI 1,00-2,55, p=0,05) og univariate analyser viste at en tidligere korsbåndskade i høyre kne gav en 9 ganger økt risiko for en ny kneskade på samme side (OR 9,08, CI 1,90-43,44, p=0,006). Diskusjon: Funnene indikerte at spillere som scorer bedre på funksjonelle tester har høyere skaderisiko, og det kan tenkes at disse er mer involvert i spillet og i større grad går inn i potensielle risikosituasjoner. Konklusjon: Høyere BMI, lavere knevalgus i et tobens fallhopp, og høyere fotpronasjon er assosiert med økt risiko for underekstremitetsskader hos kvinnelige elitefotballspillere. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Frie foredrag Bankettsalen, fredag BIOMEKANISK GANGMØNSTER, LEDDSPALTE OG SELVRAPPORTERTE SYMPTOMER HOS HOFTEARTROSEPASIENTER SOM UNNGÅR PROTESE: 6-7 ÅRS OPPFØLGING Eitzen I 1, Kallerud H 1, Fernandes L 1,2, Knarr B 3, Nordsletten L 4 Risberg MA 1 1 Norsk Forskningssenter for Aktiv rehabilitering (NAR), Oslo Universitetssykehus, Ortopedisk avdeling og Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole 2 Odense Universitetshospital, Afdeling for Ortopedisk kirurgi, Danmark 3 Department of Mechanical Engineering, University of Delaware, USA 4 Oslo Universitetssykehus, Ortopedisk avdeling Formål: Det naturlige forløpet av hofteartrose er lite kjent. Det er imidlertid vist at endring i gangmønster i tidlig sykdomsfase kan være en klinisk indikator for sykdomsprogresjon. Formålene med denne studien var: 1) å sammenligne tidlig fase gangmønster hos hofteartrosepasienter som senere opereres mot dem som ikke opereres, og 2) å evaluere om ikke-opererte hofteartrosepasienter bibeholder sitt gangmønster ved 6-7 års oppfølging. Metode: Førtiåtte (21 menn/21 kvinner, 58.9 (8.3) år) hofteartrosepasienter ble i inkludert i en biomekanisk 3D-ganganalysestudie. Inklusjonskriterier var røntgenologisk verifisert artrose, hoftesmerter 3 måneder og Harris Hip Score >60. Selvrapportert funksjon, stivhet og smerte ble målt med WOMAC. Ved oppfølging i 2012 hadde 30 pasienter fått totalprotese, og 3 var døde. Av de 15 gjenstående ønsket 12 (2 menn/10 kvinner) å delta i oppfølgingsstudien. Baselineforskjeller mellom ikke-opererte og senere opererte ble beregnet med uavhengig t-test og Mann-Whitney U-test. Baseline og 6-7-årsdata for ikke-opererte ble sammenlignet med parret t-test og Wilcoxon s rank test. Resultater: Ved baseline hadde ikke-opererte pasienter bedre ekstensjon og større fleksjonsmoment i hoften under gange, høyere leddspalte (2.9 (0.9) versus 1.5 (0.9) mm) og lavere WOMAC stivhet og funksjon (p< ) enn pasienter som senere fikk protese. Ved 6-7 års oppfølging fant vi ingen signifikante negative endringer i gangmønsteret. WOMAC stivhet og funksjon var uendret, mens smerte var redusert (p=0.015). Minimum leddspalte var ikke signifikant redusert (oppfølging 2.3 (0.9) mm, p=0.069). Diskusjon og konklusjon: Hofteartrosepasienter som etter 6-7 år fortsatt var ikke-operert, hadde ved baseline bedre hofteekstensjon under gange enn pasienter som senere fikk protese. Verken røntgenologisk leddspalte eller selvrapportert funksjon, stivhet eller smerte progredierte negativt i oppfølgingsperioden. Denne studien genererer hypotesen at god hofteekstensjon under gange og leddspalte >2.5 mm kan prognostisere langsom sykdomsprogresjon. Disse utfallsmålene bør derfor vektlegges i tidlig

5 sykdomsfase, da de kan indikere hvem som er spesielt egnede kandidater for systematiske treningsintervensjoner. 2. EFFEKT AV TRENING OG PASIENTUNDERVISNING PÅ MUSKELSTYRKE, BEVEGELIGHET OG GANGDISTANSE HOS HOFTEARTROSEPASIENTER. EN RANDOMISERT STUDIE. IC. Svege 1, L. Fernandes 1,2, L. Nordsletten 3,4, I. Holm 3,4, M. Risberg 1 1 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøyskole 2 Odense Universitetshospital, Afdeling for Ortopedisk kirurgi, Danmark 3 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus 4 Medisinsk fakultet, Universitet i Oslo Innledning: Det er evidens for effekt av veiledet trening på selvrapportert funksjon hos pasienter med hofteartrose. Hvorvidt denne effekten også avspeiles i kliniske og prestasjonsbaserte utfallsmål er kartlagt i liten grad. Formålet med denne studien var derfor å evaluere endring i muskelstyrke, bevegelighet og gangdistanse hos pasienter med hofteartrose som gjennomgikk både fysioterapiveiledet trening og pasientundervisning sammenliknet med kun pasientundervisning. Materiale og metode: Fra ble 109 pasienter med hofteartrose inkludert i studien. Inklusjonskriterier var alder år, hoftesmerte i 3 måneder, radiologisk verifisert hofteartrose (Danielsons kriterier) og Harris Hip Score Pasientene gjennomgikk et pasientundervisningsprogram, og ble deretter randomisert til en treningsgruppe eller en kontrollgruppe. Pasientene i treningsgruppen gjennomførte et treningsprogram bestående av styrketrening, funksjonelle øvelser og bevegelighetstrening 2-3 ganger ukentlig i 12 uker, under veiledning av fysioterapeut. Oppfølging ble gjennomført ved fire, ti og 29 måneder. Utfallsmålene inkluderte seks minutters gangtest (6MGT), isokinetisk muskelstyrketesting og passiv hoftebevegelighet, samt selvrapportert smerte under 6MGT og Harris Hip Score. En lineær regresjonsmodell for korrelerte data (mixed model) ble benyttet for å vurdere gruppeforskjeller. Resulter: Det var ingen signifikante gruppeforskjeller ved baseline. Oppfølgingsraten var 96% ved fire måneder, 80% ved ti måneder og 62% ved 29 måneder. Det var ingen signifikante gruppeforskjeller i 6MGT, isokinetisk muskelstyrke, passiv hoftebevegelighet eller Harris Hip Score over oppfølgingsperioden på 29 måneder, men pasientene i treningsgruppen hadde mindre smerte under 6MGT sammenliknet med kontrollgruppen. Diskusjon og konklusjon: Veiledet trening ga i denne studien ingen tilleggseffekt utover kun pasientundervisning i muskelstyrke, bevegelighet og gangdistanse. Den tidligere påviste effekten av trening på selvrapportert funksjon avspeiles altså ikke i disse utfallsmålene. Mulige årsaker kan være at kliniske og prestasjonsbaserte utfallsmål er mindre sensitive for endring, samt at de kartlegger et annet aspekt ved funksjon enn selvrapporterte utfallsmål. Nytteverdien for bruk av denne typen utfallsmål i kliniske studier synes derfor usikker. 3. MR-MÅLTE MUSKELLENGDER ETTER BEVEGELSER: RELEVANS FOR KROPPSSTILLINGER VED MAKSIMALE MUSKELSTYRKETESTER? Kjartan Vaarbakken 1, Finn Lilleås 2, Gunnar Samuelsen 3, Britt Stuge 1 1 Ortopedisk Avdeling, Oslo universitetssykehus HF; 2 Curato Røntgen, 3 Ullevål and Tåsen Fysioterapi og Trening AS; Oslo. Den rådende primærfunksjonen for adduktormusklene tar ikke høyde for hvordan musklene endrer lengder ved bevegelser, et forhold som er akseptert å påvirke muskelkrefter og reflektere momentarmer. Mens forholdet mellom bevegelser og muskellengder er usikkert for adduktorene er det lett forutsigbart for knestrekkerne. Hensikten var derfor å måle endring i lengde av m.adductor magnus og m.quadriceps femoris etter bevegelser i fleksjon for å belyse hvordan valg av utgangsstillinger kan påvirke enkeltmusklers maksimale styrke. MRmålinger ble utført på en kvinnelig turner på 31 år. Lengden av adduktor magnus og quadriceps femoris ble målt ved nullstilling og full fleksjon i henholdsvis hofte og kne. Resultatet viste at adduktor magnus forlenget seg med 120 mm fra 0 til 120 hoftefleksjon, mens quadriceps femoris forlenget seg med 80 mm fra 0 til 150 knefleksjon. Akseptert viten tilsier at den aktive muskelkraften generelt er størst ved middels muskellengde, og at momentarmene til adduktor magnus og quadratus femoris for ekstensjon er størst ved cirka 60 fleksjon. Dermed synes det om lag like ugyldig å teste maksimal styrke av adduktor magnus ved å addusere en strak hofte som å teste maksimal styrke av quadriceps femoris på strakt kne. Funnene støtter viktigheten av å ta høyde for hvordan leddets posisjoner styrer lengden og momentarmen til en muskel i ens valg mellom ulike stillinger for testing og trening av en muskels maksimale styrke. Mulige implikasjoner for adduktor magnus er å tilnærme seg maksimal styrke ved hjelp av stillinger som gir effektive lengde-kraftforhold og vektarmer, det vil si mellom 60 til 70 hoftefleksjon hvorpå en gir motstand mot ekstensjon. Denne in vivo MR-piloten antyder at adduktor magnus fungerer som en viktig ekstensor fra halvflekterte idrettsstillinger og at testing av maksimal styrke fra

6 slike mellomstillinger synes om lag like gyldig for denne muskelen over hoften som for quadriceps femoris over kneet. 4. QUADRICEPS COXAE: EN PRIMÆR ABDUKTOR OG EKSTENSOR PÅ FLEKTERT HOFTE Kjartan Vaarbakken 1, Harald Steen 1, Gunnar Samuelsen 2, Hans A. Dahl 3, Trygve B. Leergaard 3, Lars Nordsletten 1, and Britt Stuge 1 1 Ortopedisk Avdeling, Oslo universitetssykehus HF; 2 Ullevål and Tåsen Fysioterapi og Trening AS; 3 Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo; Oslo Den rådende primærfunksjonen til hoftens utadrotatorer tar ikke høyde for endring av muskellengder ved bevegelser, et forhold som er akseptert å påvirke muskelkrefter og reflektere momentarmer. Formålet var å belyse funksjonen av piriformis og obturatorius internus (inkludert gemellene), samlet definert som quadriceps coxae, ved å måle deres endring i lengder som følge av ulike stillinger i hoften i ett, to og tre plan. Repeterte målinger av muskellengder og leddstillinger ble utført på humane preparater. Endringer i muskellengder ble målt på tre normale hofter (en kvinne på 59 år og to menn på 68 og 70 år) ved hjelp av et spesiallaget ramme, elektroniske skyvelære, goniometer, og en muskelstreng modell. Reliabilitet ble undersøkt med standardfeilen til målingene (SEM), gjennomsnittlig forskjell (d) og Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) av piriformis. I fellesskap ble piriformis og obturatorius internus mest forlenget ved 105 fleksjon og 10 adduksjon, med henholdsvis 35 mm og 30 mm. Musklene ble også i fellesskap mest forkortet ved ekstensjon og abduksjon. Samlet indikerer dette èn felles funksjon som ekstensor og abduktor fra flekterte stillinger. Maksimal forlengning for piriformis var ved 105 fleksjon, adduksjon og utadrotasjon, mens tilsvarende for obturator internus var 105 fleksjon og adduksjon. Funnene støtter bruken av termen quadriceps coxae for samlet å referere til disse musklene. SEM, d, og r for forlengning ved fleksjon og adduksjon var henholdsvis 1.6 mm, 0.9 mm og Mulige implikasjoner er at quadriceps coxae bør styrketrenes i lengde-kraft- og momentarms-effektive stillinger med dyp hoftebøy, hvor letteste øvelse foreslås som tyngdeforskyvning i firefotstående og tyngste som 60 til 90 s hofte- og knebøy på ett bein. Muskeltøyninger kan starte med fleksjon mot 105, økes ved å tilføre adduksjon og, om mulig, ytterligere økes ved også å tilføre utadrotasjon. Denne kadaverstudien indikerer at quadriceps coxae fungerer som en primær abduktor og ekstensor fra flekterte idrettsstillinger. 5. Adaptasjon eller tendinopati? - Ultralydkarakteristika ved patellar- og quadricepssenen blant unge eliteutøvere H. Visnes 1,2, A.Tegnander 1,3, R. Bahr 1 1 Senter for idrettskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Kysthospitalet i Hagevik, Hagavik, 3 Teres Rosenborg, Trondheim, Norway Bakgrunn: Patellar- og quadricepssenene til unge elite idrettsutøvere blir utsatt for stor trenings- og kampbelastning. Noen sener tilpasser seg denne belastningen, mens andre gjør det ikke og utvikler smerter. Det er imidlertid ingen direkte sammenheng mellom smerter fra senen og ultralydpåviste endringer i senen (hypoekkoiske områder og neovaskularisering). I tillegg er det usikkert om slike ultralydfunn i asymptomatiske sener vil utvikle seg til et fremtidig seneproblem. Betydningen av ultralyd til å identifisere idrettsutøvere med økt risiko for å utvikle hopperkne er usikker. Mål: Å undersøke sammenhengen mellom utviklingen av hypoekkoiske områder og neovaskularisering i patellar- og quadricepssener med symptomer på hopperkne. I tillegg ønsker vi å undersøke effekten av intensiv trening på senetykkelse blant unge atleter. Design: Prospektiv kohortestudie. Setting: Elever (15-18 år) ved et toppidrettsgymnas i volleyball (ToppVolley Norge, TVN). Metode: Alle utøverne ble fulgt med ultralyd (gråskala & doppler) og VISA-score (et validert smerte og funksjonsskjema) to ganger årlig så lenge de var elever ved TVN (gjennomsnittlig oppfølging: 1.7 år). Treningsmengde ble registrert ukentlig. Hopperknediagnosen var basert på en standardisert klinisk undersøkelse. Resultater: Totalt 141 friske elever ble inkludert og 22 utøvere (35 patellarsener) utviklet hopperkne. En multivariat regresjonsanalyse viste at hypoekkoiske områder (OR 3.3, 95% CI 1.1 to 9.2) og neovaskularisering (OR 2.7, 95% CI 1.1 to 6.5) ved baseline var risikofaktorer for å utvikle hopperkne. Likevel utviklet bare 36 % av de med hypoekkoiske områder symptomer. Ved diagnosetidspunkt hadde 29 av 35 sener hypoekkoiske områder, mens 6 sener utviklet klinisk diagnose uten seneendringer på ultralyd. Quadriceps- og patellarsenen hos friske atleter responderte forskjellig på høyt treningsvolum, der patellarsenen hadde uendret tykkelse (Wilk s lambda, p=0.07) mens quadricepssenen hypertrofierte (p=0.001). Konklusjon: Hypoekkoiske områder og neovaskularisering i patellarsenen er en risikofaktor for utvikling av hopperkne blant unge idrettsutøvere. Vi observerte en 8-10 % økning i quadricepssenetykkelse blant friske utøvere, mens det ikke var noen endring i patellarsenetykkelse.

7 Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst, Norges idrettsforbund og olympiske komité, IOC og Norsk Tipping as. 6. IDRETTSRELATERTE ANSIKTSSKADER VED ST.OLAVS HOSPITAL Ziegler CM, Skaland Ø NTNU og Avd. for Kjeve- og Ansiktskirurgi St.Olavs Universitetssykehus, Trondheim Innledning: Idrett er en vanlig årsak til skader i ansiktsområdet. Det finnes en rekke forskjellige skadetyper. Skademekanisme, karakter og omfang er delvis typiske for de enkelte idretts arter. Kjennskap til genese, diagnostikk og behandling men også til prevensjon har stor betydning for forløpet og prognosen. Presentasjonen viser art og behandling av idrettsrelaterte skader i ansiktsområdet. Metode: Over en 10-års tidsperiode (2000 til 2010) ble frakturer og frakturrelaterte skader i ansiktsområdet oppfulgt. Fordeling, genese, omfang, operativ og/eller konservativ behandling, liggetid, komplikasjoner og andre viktige parameter ble registrert. Resultater: En generell betydelig økning av ansiktsskader ble observert sammenlignet med 90-tallet. Omtrent en tredel av alle frakturer i ansiktsområdet var idrettsrelatert. Fordelingen mellom de enkelte idretts arter viste en signifikant avhengighet til årstiden. Det fantes flest skader innen fotball og sykling. Mest omfattende og alvorlige skader som knusingsfrakturer til ansiktsskjelettet fantes i hestesporten. Behandlingstiden var lengre og skadene ofte uten komplett restitio ad integrum. Mens isolerte tannskader med frakturer til processus alveolaris ofte ble behandlet dagkirurgisk i lokalbedøvelse, krevde nesten alle andre frakturer i ansiktsområdet en operasjon i narkose med sengepost opphold. Diskusjon og konklusjon: Egne og resultater i litteraturen viser, at ansiktsskader har, sammenlignet med andre idrettsrelaterte skader, ved siden av den funksjonelle også en estetisk betydning. Dette kan ha alvorlige konsekvenser også for det private og sosiale livet utenfor sport. Ikke bare i kontaktidrett er det mulig å redusere skadeantallet og omfanget ved bruk av forebyggende tiltak: for eksempel beskytter mouthgards mot tannskader og dento-alveolære frakturer. Ikke minst blodvevs skader eller mange tannskader krever en øyeblikkelig behandling innen noen få timer. Dette betyr en utfordring med hensyn til budsjettkrisen i helsevesenet og dens resulterende kapasitetsbegrensninger på alle fronter. Parksalen, fredag Gruppebasert trening etter fedmekirurgi utfordringer og muligheter Groven KS 1, Råheim M2, Engelsrud G1,3 1 Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 2 Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen 3 Seksjon for kroppsøving Sammendrag I likhet med pasienter som deltar i konservative livsstilintervensjoner, forventes det at pasienter som gjennomgår fedmekirurgi endrer sin livsstil. Kostholdsendringer i kombinasjon med regelmessig trening vil, i følge flere studier, bidra til at pasientens vekttap vedvarer over tid. Det eksisterer imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om hvordan pasientene selv erfarer det å skulle endre sin vaner, samtidig som de også gjennomgår betydelige kroppslige endringer, som følge av det kirurgiske inngrepet. For å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om denne problemstillingen, har vi gjennomført en kvalitativ studie med utgangspunkt i fenomenologisk teori, med særlig fokus på kroppen som primær erfaringskilde. Materialet er basert på deltakende observasjon av treningspraksis samt intervjuer med 11 kvinner. Alle kvinnene hadde gjennomgått gastric bypass kirurgi, og de hadde deltatt i et gruppebasert livsstilendrende program. Funnene våre får frem stor variasjon når det gjelder kvinnenes erfaringer med gruppetreningen. Særlig var det stor variasjon med tanke på hvordan de erfarte og forholdt seg til intervalltreningen i opplegget. Mens noen erfarte å bli sterkere og få bedre kondisjon, erfarte andre at de kom til kort når det gjaldt å holde samme tempo som resten av gruppen. Bivirkninger etter operasjonen, tidligere erfaringer med trening, samt erfaringer av ikke å mestre, bidro til at over halvparten etter hvert valgte å slutte. Disse søkte andre aktivitetsformer og kontekster utenfor rehabiliteringsopplegget. Funnene gir grunn til å stille spørsmål ved hvilken betydning intervalltrening bør ha i rehabiliteringsopplegget der fedmeopererte deltar, og hvorvidt gruppebasert trening for personer som har gjennomgått fedmeoperasjon kan anbefales for alle. Basert på erfaringene til de som valgte å slutte kan det også stilles spørsmål om det er langt mer hensiktsmessig å organisere treningen slik at individuelle hensyn og preferanser kan trekkes inn i opplegget.

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Kathrin Steffen Seniorforsker Skadeforum 6. November 2014 Agenda Hvem er vi på Senter for idrettsskadeforskning? Hvordan jobber vi? Innhenting

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no Fotballforsikring Norges Fotballforbund www.fotballforsikring.no NFF styrker fotballforsikringen NFF ønsker å gi sine medlemmer et best mulig forsikringstilbud. Fra sesongen 2010 innfører vi derfor en

Detaljer

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene?

Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene? Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene? The analysis team Canadian Sport Centre Calgary University of Salzburg Oslo Sports Trauma Research

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 1 Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 31. oktober, 2015 Steinkjer Vegar Rangul Postdoktor/Førsteamanuensis HUNT Forskningssenter,

Detaljer

Fredag 8. november Bankettsalen (plenum)

Fredag 8. november Bankettsalen (plenum) 10.00 Fredag 8. november ÅPNINGSSEREMONI 10.30 Why does exercise work and when does it stop working? KARIM KHAN 11.15 Pause/kaffe (30 minutter) 11.45 Algorithms for examination and treatment of shoulder

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 19. desember 2014 kl. 10.00-14.00

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Trenerundersøkelsen 2013

Trenerundersøkelsen 2013 Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Rapport 2014 Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Senter for idrettsforskning NTNU Samfunnsforskning AS TITTEL RAPPORT

Detaljer

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3- Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

REHABILITERINGS- PROTOKOLL 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 1 28-06-2011 13:57:41 REHABILITERINGS- PROTOKOLL ETTER IMPLANTASJON AV 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 2 28-06-2011 13:57:41 For å garantere riktig utføring

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE PROGRAM 08.30 REGISTRERING 09.00-09.15 VELKOMMEN 09.15-10.00 3D-analyser av styrketreningsøvelser. Skal du bli BEST må du kunne dette! Tron Krosshaug 10.15-11.00 Forelesning

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innledning Planen skal ses som en samlet plan for Norges Kampsportforbunds (NKF) toppidrettssatsning og talentutvikling som skal følge

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer