FORVALTNINGSREVISJON. STFK som kulturminnemyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON STFK som kulturminnemyndighet Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2012

2 - STFK som kulturminnemyndighet - 2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden mai november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider Hanne Tangen /s/ Prosjektmedarbeider - STFK som kulturminnemyndighet - 3

4 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen viser at STFK i all hovedsak følger opp myndigheten og mulighetene som ligger i lovverket rundt kulturminnevernet. Likevel er det grunn til å påpeke manglende måloppnåelse når det gjelder STFKs egen handlingsplan for kulturminnevern som avsluttes ved utgangen av 2012 og nasjonale mål for kulturminnevern, fastsatt av Stortinget. Vår undersøkelse tyder på at det er noen svakheter i ansvar og organisering av kulturminnevernet i STFK. Selv om det er blanda erfaringer med kulturminnevern blant eiere og ansatte i kommunene, får STFK i hovedsak gode tilbakemeldinger som kulturminnemyndighet. Det er likevel nødvendig å påpeke behovet for at STFK er synlig i sin myndighet, og behovet for veiledning og informasjon overfor private eiere og kommunene. Vi anbefaler at erfaringer fra handlingsplanen tas med inn i arbeidet med ny plan, og oppfølging av den, ved at det legges til rette for: a. mer samsvar mellom forslag til tiltak og ressurser, b. mer involvering av politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen, c. statusvurdering underveis planperioden. Vi anbefaler videre en gjennomgang av organiseringen av kulturminnevernet i STFK ved å: d. legge til rette for mer effektive og tydelige informasjons- og beslutningslinjer, e. synliggjøre rollen og oppgavene innen kulturminnevern i overordna strategier, styringskort og kvalitetssystem. Til slutt anbefaler vi fylkesrådmannen å: f. ta med erfaringer fra "husnyckeln", som å etablere faste kommunekontakter i alle kommunene om kulturminnevern g. videreføre positive erfaringer med veiledning og oppfølging av kommuner og eiere, og ha spesiell oppmerksomhet rundt de som mangler kunnskap og interesse for kulturminnevern. Forvaltningsrevisjonen ble initiert av kontrollutvalget i STFK i sak 22/2012. Forvaltningsrevisjonen har i hovedsak vært rettet mot nyere tids kulturminner, ettersom det er innen det området at risikoene mot måloppnåelse har blitt beskrevet som størst. Bestillingsdialogen er beskrevet i kapittel 1. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i tre problemstillinger: 1) Følger STFK opp lovverk og målsettinger innen kulturminnevern? 2) Er kulturminnevernet hensiktsmessig organisert i STFK? - STFK som kulturminnemyndighet - 4

5 3) Har STFK gode samarbeidsarenaer med andre aktører i kulturminnevernet? For å belyse problemstillingene har vi gjennomført samtaleintervju med de ansatte innen nyere tids kulturminnevern. Vi har gjennomført spørreskjemaundersøkelse blant private eiere av freda bygninger og ledere/ansatte innen arealplanlegging i kommunene. I tillegg har vi brukt regnskapsdata, KOSTRA tjenestedata, og data fra kulturminnedatabasen kulturminnesok.no som grunnlag for analyser og vurderinger. Kulturminneloven, plan- og bygningsloven og regionalt og nasjonalt planverk har vært kilder for kriterier. Problemstillinger, kriterier og metode for innsamling og analyse av data er nærmere beskrevet i kapittel 2. I kapitlene 3 5 presenterer vi data og vurderinger for de tre problemstillingene. Et utkast til rapport har vært på høring hos fylkesrådmannen. Høringsuttalelsen er vedlagt rapporten (vedlegg 1). Fylkesrådmannens tilbakemelding er forøvrig behandlet i kapittel 6. I kapittel 7 konkluderer vi med at det er grunn til å tro at det jobbes målrettet med å følge opp myndigheten og mulighetene som er gitt i lovverket på kulturminneområdet. Likevel ser vi at det er en risiko for at myndigheten ikke ivaretas godt nok. Mye av vår informasjon tyder på at handlingsplanen, som har vært STFKs verktøy for å ivareta sin myndighet, ikke har blitt fulgt opp som forutsatt. Det kan se ut til at det har vært et sprik mellom handlingsplanen og fagmiljøets forventninger og anbefalinger på den ene siden, og den kapasiteten en har hatt for å utføre oppgavene i perioder. Vi mener videre at det har vært et gap mellom handlingsplanens og fagmiljøets målsettinger og ledelsens prioriteringer. Dette medfører i sin tur sprik mellom nasjonale målsettinger og STFK sitt bidrag til å oppfylle disse målsettingene. Det er mye som tyder på at det også blir jobbet riktig med kulturminnevern. Vi vil her trekke fram bruken av plan- og bygningsloven som verktøy. Vi vil videre trekke fram gode eksempler på prosjekt ("husnyckeln") og formidlingstiltak kulturmin.no. Kulturminnevernet er organisert under faggruppen for areal og miljø. Vi konkluderer med at dette er en relevant organisering. Videre mener vi at STFK har god formell fagkompetanse på kulturminnevern, og at den realkompetansen ser ut til å være bra, ettersom flere har vært ansatt i over 20 år. Det er imidlertid en utfordring å skaffe kompetanse innen restaureringshåndverk. Det er mange grupper, ledere og komiteer som er involvert i kulturminnearbeidet internt. Vi ser at det er nødvendig og nyttig med involvering på tvers av ledere og komiteer. Likevel vil - STFK som kulturminnemyndighet - 5

6 vi advare mot en risiko for fragmentering av kulturminneoppgavene, og at saker og beslutninger kan havne mellom flere stoler. Bredden i informasjonsgrunnlaget gir signal om at STFK står overfor visse ressursmessige utfordringer i kulturminnevernet. Ledelsen bør sammen med de fagansatte synliggjøre overfor bevilgende myndigheter (nasjonalt og regionalt) der det er sprik mellom krav og forventninger og tilgjengelige ressurser. De ansatte og til dels ledelsens kjennskap og bruk av styrende system og dokumenter er svak. Etter vår vurdering er det fare for at plikter og mål innenfor kulturminnevernet ikke er tilstrekkelig synlig i STFKs strategiske ledelse, ettersom målsettinger og styrende dokument innen dette området ikke er synliggjort i BMS og ESK. STFK får positive tilbakemeldinger som kulturminnemyndighet fra private eiere og kommuner. Selv om det er blanda erfaringer og opplevelser med å være kulturminneeier og kulturminneforvalter, får STFK i hovedsak positive tilbakemeldinger som kulturminnemyndighet. Kommunene har mye å gå på når det gjelder forvaltning av kulturminner. Vi mener at STFK har tatt et riktig grep når det legges opp til bred involvering i kommunene, men at deltakelsen fra fylkeskommunens politiske nivå kunne vært bedre. Det kan se ut til at Interregprosjektet husnyckeln har vært et positivt tiltak med tanke på å øke interessen for kulturminnevern. Erfaringene fra dette prosjektet bør trekkes inn i det ordinære kulturminnearbeidet. - STFK som kulturminnemyndighet - 6

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bestilling Kulturminner og kulturmiljø Undersøkelsesopplegget Avgrensing Problemstillinger Revisjonskriterier Metode for datainnsamling og analyse Oppfølging av regelverk og målsettinger Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Er kulturminnevernet hensiktsmessig organisert? Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Samhandling Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Anbefalinger...56 Kilder...59 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg STFK som kulturminnemyndighet - 7

8 1 Innledning Kontrollutvalget vedtok i sak 22/12 å bestille en forvaltningsrevisjon om Sør-Trøndelag fylkeskommune følger opp ansvaret sitt for kulturminneforvaltning. Nedenfor presenterer vi kontrollutvalgets bestilling og bakgrunnsinformasjon om kulturminneforvaltning og ansvars- og rollefordeling for dette området. I dette kapitlet gjør vi rede for bestilling, organisering og risiko rundt STFKs rolle når det gjelder kulturminneforvaltning. 1.1 Bestilling I saksutredningen til sak 22/12 vises det til Plan for forvaltningsrevisjon , og risikovurderinger som er gjort for kulturminnevern. Her går det fram at fylkeskommunen har et omfattende ansvar for registrering og bevaring av kulturminner. Det er påpekt at det er en særlig utfordring å ivareta bevaringsverdige bygninger. Kontrollutvalget ville ha undersøkt om fylkeskommunen i tilstrekkelig grad registrerer de kulturminner som finnes, og hvorvidt fylkeskommunen oppfyller sitt ansvar for bevaring. Med henvisning til Plan for forvaltningsrevisjon anbefalte kontrollutvalget at prosjektet rettes inn mot registrering og bevaring av alle kulturminner som faller inn under fylkeskommunens ansvar, og at det ikke foretas avgrensninger mot bestemte kulturminner (se avgrensing kapittel 2.1). Videre anbefaler de at formidling og andre oppgaver som indirekte faller inn under kulturminnevern holdes utenfor. I et møte den la Revisjon Midt-Norge fram en prosjektskisse for kontrollutvalget. Her ble følgende forslag til innfallsvinkler presentert: - Om STFK utøver sin myndighet på en måte som sikrer oppnåelse av nasjonale mål - Om kulturminnearbeidet er organisert på en effektiv og hensiktsmessig måte - Om STFK har systemer for å møte de største risikoene mot måloppnåelse i kulturminneforvaltningen Kontrollutvalget var enige i disse innfallsvinklene, men var i tillegg opptatt av om fylkeskommunen sikret ivaretakelse av kulturminner i forbindelse med planprosesser i kommunene. Kontrollutvalget var også enig med revisor i at prosjektet skulle avgrenses til å ha mest oppmerksomhet på nyere tids kulturminner. Vi viser til kapittel 2 der vi redegjør nærmere for avgrensing og problemstillinger. - STFK som kulturminnemyndighet - 8

9 1.2 Kulturminner og kulturmiljø I dette kapitlet gjør vi rede for ansvaret for kulturminnevernet, og fylkeskommunenes ansvar spesielt Ansvaret for kulturminnevernet nasjonalt, regionalt og lokalt Miljøverndepartementet har det overordna ansvaret for kulturminnevern i Norge, herunder forvaltning og politikkutforming og resultatoppfølging. Riksantikvaren er Miljøverndepartementets underliggende direktorat i kulturminnesaker, og er i tillegg rådgivende og utøvende faginstans i forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren har ansvar for å følge opp kulturminnepolitikken, og har et særlig ansvar for å identifisere og sikre nasjonale kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunens ansvar fremgår i delegasjons- og ansvarsforskriftene 12 til kulturminneloven 3. Myndigheten gjelder identifisering og sikring av kulturminner og kulturmiljø på regionalt nivå. Sametinget har tilsvarende myndighet når det gjelder samiske kulturminner og kulturmiljø. Fylkeskommunen har ansvar for å: sikre vern av fornminner (kulturminner eldre enn 1537) sikre vern av bygninger og anlegg av regionale verdi utvikle et hensiktsmessig museumstilbud i fylket arbeide med immaterielt kulturvern ta vare på byggeskikk og verdifullt kulturlandskap Vanligvis brukes begrepet automatisk freda kulturminner om fornminner. Plan- og bygningsloven 4 er også et viktig virkemiddel for fylkeskommunen som kulturminnemyndighet, ved at fylkeskommunen kan komme med innsigelser i saker som 1 FOR nr 351: Delegering av myndighet etter kulturminneloven 2 FOR nr 8785: Forskrift om faglig ansvarsfordeling m.v. etter kulturminneloven 3 LOV : Lov om kulturminner (kulturminneloven) 4 LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - STFK som kulturminnemyndighet - 9

10 vedrører kulturminner. Kommunene har en viktig rolle i kulturminnevernet i henhold til Plan- og bygningsloven. 5 Organiseringen av kulturminnevernet er illustrert i vedlegg 2. Departementet skal legge til rette for at aktørene i vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljø kan utføre sine oppgaver og sitt ansvar på kulturminneområdet. Departementet gir en årlig økonomisk ramme til Riksantikvaren. Tildelingsbrevet er departementets styringsinstrument, og her fremgår det hva som skal prioriteres, i tillegg til de løpende oppgavene, hvilke resultatmål som gjelder og rapporteringskrav på dette. Hvordan STFK har organisert ansvaret og arbeidsprosessene innen kulturminnevern er gjenstand for vurdering i denne forvaltningsrevisjonen, og blir nærmere omtalt i kapittel Betydningen av kulturminnevernet Stortingsmelding 16 ( ), Leve med kulturminner, beskriver kulturminne på følgende måte: Kulturarven forteller om utviklingen i samfunnet fram til i dag, og den er med på å prege beslutninger for framtiden. Både historiske bygninger, bymiljøer, arkeologiske spor og landskap er kulturminner. Alle kulturminner og kulturmiljøer inngår som elementer i samfunnets kollektive hukommelse. Kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel. Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for dem som har levd før oss, og med omtanke for dem som kommer etter. Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og tradisjonelle håndverksferdigheter. Der annet ikke er presisert, blir begrepet kulturarv i denne meldingen begrenset til å omfatte faste kulturminner i det fysiske miljøet. Det omfatter også steder det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. Begrepet kulturminner utdypes til fredete (verna) kulturminner og verneverdige kulturminner 5 St.m.nr.16 ( ): Leve med kulturminner - STFK som kulturminnemyndighet - 10

11 Noen kulturminner og kulturmiljøer er så kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle for nasjonen at de gis varig beskyttelse gjennom bruk av statlige virkemidler. Dette innebærer at de er fredet etter kulturminneloven, enten automatisk på grunnlag av fastsatte kriterier, eller gjennom enkeltvedtak etter en konkret vurdering. I denne rapporten brukes både begrepene fredning og vern. Fredningsbegrepet er knyttet til kulturminneloven og vernebegrepet er knyttet til plan- og bygningsloven. Vi redegjør mer for regelverk og målsettinger for kulturminnevernet i kapittel 2 om revisjonskriterier. - STFK som kulturminnemyndighet - 11

12 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet belyser vi hvordan vi har avgrenset prosjektet, problemstillinger, metodisk opplegg og revisjonskriterier. 2.1 Avgrensing I skissen som vi la fram for kontrollutvalget foreslo vi følgende innretning på prosjektet: - Om STFK utøver sin myndighet på en måte som sikrer oppnåelse av nasjonale mål - Om kulturminnearbeidet er organisert på en effektiv og hensiktsmessig måte - Om STFK har systemer for å møte de største risikoene mot måloppnåelse i kulturminneforvaltningen I kapittel 2.2 presenterer vi problemstillingene som er konkretisert ut ifra denne innretningen. I bestillingen fra kontrollutvalget blir det vist til at det har vært en særlig utfordring å bevare bygninger. Videre framgår det at det ikke skal foretas avgrensinger til bestemte kulturminner og at formidling og andre oppgaver som indirekte faller inn under kulturminnevern holdes utenfor. Vi har i hovedsak valgt å rette oppmerksomheten mot nyere tids kulturminner, ved at det er ansatte med oppgaver innenfor det området som er intervjuet, og det er eiere av fredete bygninger som er blitt telefonintervjuet. Vi har likevel hentet noe informasjon som vedrører alle typer kulturminner. Det gjelder økonomitall og spørreskjemaundersøkelse til kommunene. Vi mener vi med den avgrensingen har fanget opp det området med mest risiko for manglende måloppnåelse på en grundigst mulig måte. Likevel er det noen data som gjelder det samla kulturminnefeltet i Sør-Trøndelag, som regnskapsdata og data fra spørreskjemaundersøkelse til kommunene. Vi har i løpet av prosessen med å utforme prosjektet sett at dialog og samhandling (formidling) er viktig, særlig dialogen med kommunene og private aktører. Derfor har vi vektlagt det gjennom en egen problemstilling. Vi oppfattet at kontrollutvalget var enig i det i forbindelse med behandlingen av prosjektskissen. 2.2 Problemstillinger På bakgrunn av bestilling, dialog med kontrollutvalget og avgrensingen som er beskrevet ovenfor har vi gjennomført forvaltningsrevisjonen utfra problemstillingene som følger. 1) Følger STFK opp lovverk og målsettinger innen kulturminnevern? - STFK som kulturminnemyndighet - 12

13 Vi ser her på om fylkeskommunen følger opp sin myndighet gjennom kulturminneloven, og om den utnytter det virkemiddelet som plan- og bygningsloven er. Videre ser vi på om fylkeskommunen følger opp sine egne målsetninger, som for eksempel handlingsplanen for kulturminner, og om de følger opp nasjonale målsetninger. 2) Er kulturminnevernet hensiktsmessig organisert i STFK? Utfra denne problemstillingen har vi sett på ansvar og linjer som kulturminnevernet er organisert etter. Med hensiktsmessig organisering mener vi også om overordna styrende system og dokument er synlige og brukes av ledere og ansatte. Kompetanse og samarbeidslinjer er også en del av denne problemstillingen. 3. Har STFK gode samarbeidsarenaer med andre aktører i kulturminnevernet? Utfra denne problemstillingen vurderer vi om STFK har etablert samarbeid med andre viktige aktører i kulturminnevernet. Viktige aktører forstås her som kommunene, private eiere av freda bygninger (herunder utbyggingsaktører), nasjonale myndigheter og andre regionale myndigheter. 2.3 Revisjonskriterier I det følgende blir det gjort rede for hvilke normer, krav og forventninger STFKs arbeid med kulturminner skal vurderes opp mot Lov, forskrifter og regionale føringer Her følger en gjennomgang av de rammene lov og forskrift setter for fylkeskommunens arbeid innen nyere tids kulturminnevern. Bygninger kan være vernet på ulike måter. De kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige. «Verneverdig» er ingen formell status på linje med vernet og fredet, men et begrep som brukes for å beskrive bygg som er verdt å ta vare på for ettertiden. Riksantikvaren ønsker å konkretisere innholdet av begrepet verneverdig til det som er regulert til bevaring/hensynssoner eller identifisert til å være verdeverdige for eksempel i kommunedelplan, kulturminneplan eller annet register Brev datert : Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen Brev datert : Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen STFK som kulturminnemyndighet - 13

14 Fylkeskommunens ansvar som regional kulturminnemyndighet fremgår av kulturminneloven. Samtidig har fylkeskommunen et ansvar for å bidra til at kommunene (og egen planmyndighet) sikrer kulturminner gjennom plan- og bygningsloven. Begge disse lovene er derfor viktige kilder for kriterier. Kulturminneloven Ansvaret for oppfølging av kulturminneloven er gjennom forskrifter fordelt mellom Riksantikvaren som sentral kulturminnemyndighet, og fylkeskommunene som regional kulturminnemyndighet. Gjennom kulturminneloven kan Riksantikvaren frede bygninger. Fredning er den strengeste formen for vern, og innebærer at alle endringer og alt arbeid på bygget er forbudt. Unntaket er vanlig vedlikehold. Hvis en huseier ønsker å utføre arbeid utover vanlig vedlikehold på en fredet bygning, må han søke om dispensasjon fra fredningen. Eksempler på slike tiltak kan være etterisolering. Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon for mindre vesentlige tiltak er gitt til fylkeskommunene. 8 En fredningssak kan være en omfattende prosess, og ofte kan det være behov for å sikre vern av bygninger så hurtig som mulig, for å hindre at viktige verdier går tapt. Derfor har fylkeskommunen ansvar for å fatte vedtak om midlertidig fredning. 9 Det innebærer at når en fredningssak er startet opp, kan fylkeskommunen sikre at kulturminneverdiene ikke går tapt fram til saken er endelig avgjort av Riksantikvaren. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er først og fremst kommunenes lov. Den er også et viktig virkemiddel for fylkeskommunen som myndighet i kulturminnevernet. Vi er spesielt ute etter om fylkeskommunen bruker virkemidler de har i plan- og bygningsloven, i forhold til innsigelse og samordning med lokale myndigheter og private aktører. Forholdet mellom lovene Kulturminneloven er en særlov, og har dermed rang foran plan- og bygningsloven. 10 Men kulturminneloven regulerer ikke alle de forhold plan- og bygningsloven regulerer, og derfor kan begge lovene gjøres gjeldende samtidig. I praksis må man derfor i noen tilfeller ha tillatelser fra begge lovverk for å gjøre endringer i fredete bygg. Der det er konflikt mellom de to lovverkene, vil det i de fleste tilfeller kunne gis dispensasjon fra reglene i plan- og 8 Kml. 15 a, jf. forskrift om delegasjon 9 Kml. 22 nr. 4, jf. forskrift om delegasjon 10 Jf. det såkalte Lex specialis-prinsippet - STFK som kulturminnemyndighet - 14

15 bygningsloven. For eksempel kan kravene til energiøkonomisering i plan- og bygningsloven måtte vike for å sikre bevaring av en bygning etter kulturminneloven. Disse to lovene vil særlig bli belyst i kapitlene 3 og 5. Kommunelovens 23 om administrasjonssjefen Kommunelovens 23-2, om administrativ leders ansvar for at administrasjonen drives i tråd med lover, forskrifter og instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll, vil også være viktig kriteriekilde. Den vil være relevant for organiseringen av kulturminneforvaltningen, om den er effektiv og at kapasiteten er i tråd med oppgavene som skal utføres. Videre vil den være viktig utgangspunkt for å se om fylkesrådmannen har etablert et system som gjør at ledere og ansatte kan ivareta fylkeskommunens myndighet innen kulturminneforvaltning. Denne bestemmelsen vil særlig bli belyst i kapittel Politiske vedtak Det mest sentrale dokumentet her er Handlingsplan for kulturminner (2012) 11, som ble vedtatt av fylkestinget Her er STFKs målsettinger nedfelt, og det er viktig å vurdere om status for måloppnåelse. I STFK er det et arbeid i gang med regional plan for kulturminneforvaltning, med tilhørende handlingsplan. Det vil selvfølgelig være for tidlig å vurdere måloppnåelse for denne planen, men det kan være interessant å se på om man i planprosessen har tatt hensyn til utfordringer knyttet til planen som går ut i år. Andre styrende dokumenter i STFK vil også være kilder for kriterier, som for eksempel økonomi- og handlingsplan, med budsjett Nasjonale føringer og anbefalinger Stortingsmelding nr, 16 Leve med kulturminner ( ) inneholder klare intensjoner når det gjelder de nasjonale målene for kulturminneforvaltning. De nasjonale målene, med tilhørende delmål, vil være viktige kriterier for om STFK bidrar til å oppnå nasjonale mål. I 2005 la Regjeringen fram en stortingsmelding for Stortinget, om kulturminner, Leve med kulturminner. 13 For nyere tids kulturminner er det fastsatt følgende mål: 11 Handlingsplan for kulturminner (2011). Sør-Trøndelag fylkeskommune. 12 FT-51/2002 Handlingsplan for kulturminnevern 13 St.m. nr. 16 ( ), Leve med kulturminner - STFK som kulturminnemyndighet - 15

16 Nasjonalt mål 1: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Nasjonalt mål 2: Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 3: Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020 Disse målene skal være styrende for kulturminneforvaltning, også på regionalt nivå. Riksantikvaren sender hvert år ut et prioriteringsbrev, eller forventningsbrev, til fylkeskommunene og Sametinget 14. Tilskuddene via statsbudsjettet er forankret til tiltak for oppfølging av de nasjonale målene. 2.4 Metode for datainnsamling og analyse Informasjonen som ligger til grunn i denne rapporten er innhentet gjennom samtaleintervju med ledere og ansatte innen nyere tids kulturminnevern, strukturert telefonintervju med eiere av fredete bygninger, elektronisk spørreskjemaundersøkelse med ledere for planarbeidet i kommunene i Sør-Trøndelag, regnskapsdata fra fire fylkeskommuner (inklusive Sør- Trøndelag) og tjenestedata i SSB/KOSTRA. Gjennom å hente data fra så mange ulike kilder har vi en bedre bredde i informasjonsgrunnlaget og mer robuste resultat. Det er gjennomført totalt 8 intervju, i tillegg til oppstartsmøte: - Fem ansatte ved faggruppe for areal og miljø; fire ved nyere tids kulturminner og en plankoordinator - Faggruppeleder for areal og miljø - Fylkesdirektørene for økonomi og kultur og kommunikasjon På oppstartsmøtet deltok en tilsatt innen nyere tids kulturminner, faggruppeleder for kultur og miljø, fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon og delvis økonomidirektøren. Det er skrevet referat som er verifiserte av de enkelte som ble intervjuet. Dataene er deretter analysert gjennom tekstanalyse av referatene. I etterkant av intervjuene har vi fulgt opp med en eposthenvendelse til de fire fagansatte innen nyere tids kulturminner. Formålet var å få utdypende svar omkring enkelte bestemmelser i kulturminneloven med forskrifter. Vi fikk 14 Sametinget har tilsvarende myndighet som fylkeskommunene når det gjelder samiske kulturminner - STFK som kulturminnemyndighet - 16

17 tilbakemelding på henvendelsen fra tre ansatte. Vi mener at de som er intervjuet tilsammen utgjør et tilfredsstillende grunnlag for å belyse arbeidsprosesser og erfaringer rundt problemstillingene i undersøkelsen. Det er også gjennomført intervju med ledere hos Riksantikvaren (ledere for arkeologi, freda og bevaringsverdige bygninger, vern etter plan- og bygningsloven). Det er videre gjennomført telefonintervju med 32 private eiere av freda bygninger. Disse ble valgt ut fra en liste med 103 eiere. De som ble intervjuet utgjør i hovedsak privatpersoner, men det er også noen næringslivsaktører. Målet var å intervjue 37 eiere, men det lot seg ikke gjøre å få intervju med flere enn 32. Grunnen til at intervjuet ble gjennomført på telefon var at vi ikke hadde epostadresser til eierne. Det var ikke mulig å finne telefonnummer til alle heller. Undersøkelsen ble gjennomført og analysert ved hjelp av det elektroniske verktøyet Questback. Tabeller er gjengitt i vedlegg 5. Det er sendt ut strukturert spørreskjema til 26 kommuner i Sør-Trøndelag, ved ledere for de enhetene som har ansvar for planprosessene. Vi har fått tilbakemelding fra 19. Det var mulig å videresende spørreskjemaet til andre i organisasjonen, og av de som har svart på undersøkelsen er det 9 ledere og 10 saksbehandlere innen enheten. De 19 som har svart representerer 19 kommuner. Undersøkelsen er gjennomført og analysert ved hjelp av det elektroniske systemet Questback. Tabeller er gjengitt i vedlegg 4. Spørsmålene har vært såpass generelle at de som har svart ikke har avgrenset sine svar til nyere tids kulturminner. Begrunnelsen for at vi har gjort det er at vi antar en slik avgrensing ikke ville blitt oppfattet av alle, noe som ville medført større fare for feiltolkning i svar, analyse og vurderinger. Vi ville lagt mer vekt på at svarene gjaldt nyere tids kulturminner enn de egentlig hadde gjort. Undersøkelsene blant eiere og kommuneansatte utgjør et tilfredsstillende grunnlag fra de som er de viktigste brukerne av fylkeskommunens tjenester innen kulturminnevern. Vi har samlet inn regnskapsdata fra Sør- Trøndelag fylkeskommune og de tre fylkeskommunene Buskerud, Møre og Romsdal og Hordaland. Også regnskapsdataene utgjør hele kulturminnefeltet. Det er spurt etter regnskapsdata på artsnivå, som var den mest presise angivelsen det var mulig å spørre etter. Vi tar likevel forbehold om ulik rapportering og at tallene ikke representerer de eksakte regnskapstallene. Vi har dessuten hentet kulturminnedata via Riksantikvarens database kulturminnesok.no. Ansatte i fylkeskommunen har bekreftet at tallene er i tråd med deres tall for kulturminner. - STFK som kulturminnemyndighet - 17

18 Vi mener at regnskapstallene, sammen med data fra kulturminnesok.no gir et godt nok grunnlag for å vurdere de økonomiske ressursene i STFK sammenlignet med andre fylkeskommuner. Til slutt har vi hentet data som er innrapportert i SSB/KOSTRA 15. Dette gjelder tjenestedata som er rapportert for kulturminnevern i henhold til kulturminneloven og i henhold til plan- og bygningsloven. Vi har fått tilbakemelding om at det ikke er noen bestemte fylkeskommuner som STFK sammenligner seg med innen kulturminnevern. Generelt har Hordaland, Møre og Romsdal og Buskerud mange likhetstrekk med Sør-Trøndelag fylkeskommune, og er blant de fylkene STFK ofte sammenligner seg med på andre områder. Vi har derfor sammenlignet STFK med disse tre nevnte fylkeskommunene. Vi mener at data fra disse kildene representerer et tilfredsstillende grunnlag for å svare på bestilling og problemstillinger, og at dataene er tilfredsstillende kvalitetssirkel. Vi tar likevel forbehold om svakheter og feil i de ulike datakildene. 15 Kommune-Stat-RApportering - STFK som kulturminnemyndighet - 18

19 3 Oppfølging av regelverk og målsettinger I dette kapitlet belyser vi problemstillingen om fylkeskommunen følger krav i lovverket, og om det følger opp regionale og nasjonale målsettinger innen kulturminnevernet. 3.1 Revisjonskriterier Først presenterer vi kriteriene som data og vurderinger er mål mot Lov om kulturminner med forskrifter Kulturminnelovgivningen inneholder i mindre grad klare plikter for fylkeskommunen. Det heter som regel at fylkeskommunen kan verne, registrere og skjøtte kulturminnene, ikke at den skal gjøre det. Det er naturlig å lese lovgivningen slik at den først og fremst fordeler ansvar for å utføre de ulike oppgavene innenfor kulturminneforvaltningen, og at ambisjonsnivået spørsmålet om i hvilken grad fylkeskommunen skal søke, registrere, skjøtte osv. - må følge av andre føringer. Kulturminneloven legger ansvaret for kulturminner til departementet eller «vedkommende myndighet». Delegasjon fra departementet til andre organer er hjemlet i egen delegasjonsforskrift. Hvem som er «vedkommende myndighet» for de ulike bestemmelsene i kommuneloven framgår av forskrift om faglig ansvarsdeling. Selve loven sier ingenting om fylkeskommunens myndighet. Da må vi til forskriftene om delegasjon og om faglig ansvarfordeling. Etter forskrift om delegasjon har fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet fått delegert to oppgaver: I «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra fredningsvedtak for tiltak som ikke medfører «vesentlige inngrep» i et kulturminne, fredet område rundt et kulturminne eller et kulturmiljø ( 15a, 19 og 20) Når en fredningssak er startet opp, fatte vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort, jf. 22 nr. 4. Ifølge forskrift om faglig ansvarsfordeling har fylkeskommunen ansvar for å: Generelt o motta melding, søknad, vedtak, om tiltak som omfattes av loven fra statlige og kommunale organer, jf STFK som kulturminnemyndighet - 19

20 3.1.2 Plan- og bygningsloven FK skal som regional kulturminnemyndighet sikre kulturminneinteresser i kommunale og regionale planer: Utredning før planarbeid: FK kan/bør melde interesse ved høring for planprogrammet, jf. pbl 4-2 Medvirkning i planarbeid o Høringsinstans for kulturminneinteresser, 5-2 o Delta i regionalt planforum der kulturminner er involvert, 5-3 o Fremme innsigelser, 5-4 Regionalt planarbeid o Først: vedta planstrategi, kap 7. STFKs planstrategi er ferdig på høring. I forslaget er Regional plan for forvaltning av kulturminner foreslått prioritert o Utvikle planer for prioriterte området i planstrategien, kap 8. Til planen skal det vedtas handlingsprogram som skal rulleres årlig, jf. 8-1(3) I dette kapitlet vil vi komme inn på de ulike virkemidlene fylkeskommunen har i lovverket, og vurdere om de blir utnyttet i tilstrekkelig grad Handlingsplan for kulturminnevern (2012) Handlingsplan for kulturminnevern 2001 (2012) ble vedtatt i fylkestinget 18. juni Handlingsplanens hovedmål er å velge et representativt utvalg kulturminner i fylket, som i samarbeid med eierne kan sikres en fremtid både for oss og kommende slekter. Utvalget skal vise ulike livsmåter og livbergingsstrategier, samt regionens sosiale, kulturelle og geografiske mangfold i et tidsperspektiv. I dette kapitlet skal vi gå nærmere inn på hvordan fylkeskommunen har fulgt opp handlingsplanen. I forhold til oppfølging vil også vurdere om det i løpet av planperioden har vært evalueringer eller statusvurderinger i forhold til målene, og eventuelt om det som følge av det er gjort endringer eller justeringer i målene Nasjonale mål for kulturminnevern Vi gjentar de nasjonale målene som har hatt som utgangspunkt i denne undersøkelsen: Nasjonalt mål 1: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. - STFK som kulturminnemyndighet - 20

21 Nasjonalt mål 2: Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 3: Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen I dette kapitlet vurderer vi fylkeskommunens rolle i å ivareta de nasjonale målene. Vi ser på hvordan fylkeskommunen bruker lovverket som virkemiddel for å hindre tap av kulturminner, og hvordan fylkeskommunen sørger for å identifisere (registrere) og motta meldinger om aktuelle kulturminner. 3.2 Data I dette kapitlet presenterer vi data fra KOSTRA og intervju med ansatte og ledelse innenfor kulturminnevernet i Sør-Trøndelag Kulturminneloven Fylkeskommunen er delegert myndighet på en del områder i kulturminneloven. Denne myndigheten betyr ikke at fylkeskommunen har plikt, men mulighet til å komme i inngrep med prosesser der kulturminner kan bli berørt. Hvordan fylkeskommunen bruker denne muligheten skal vi vise gjennom data fra ulike rapporteringskilder og intervju. Vi viser først tjenestedata fra KOSTRA vedrørende dispensasjoner i henhold til kulturminneloven. I tabell 1 er det data som tar utgangspunkt i oppfølging av bestemmelser i kulturminneloven. - STFK som kulturminnemyndighet - 21

22 1. Data for enkelte tjenesteindikatorer for kulturminneloven (KML) 16. Sør- Trøndelag fylkeskommune og utvalgte andre fylkeskommuner. Buskerud Hordaland Møre og STFK FK FK Romsdal FK Andel søknader om disp (KML) som ble innvilget. % Andel søknader om disp (KML) i forhold til fredete kulturminner. % Antall søknader om disp mottatt (KML) Antall søknader innvilget (KML) Kilde: ssb/kostra Vi ser av tabell 1 at dispensasjon ble innvilget ved 94 % av søknadene i Sør-Trøndelag. Det kom inn 35 søknader i 2010 og 33 i Av disse ble henholdsvis 34 og 31 søknader om dispensasjon innvilget. For de andre fylkeskommunene var andelen innvilgninger fra %. Disse tallene bekreftes i tilbakemeldinger fra fagansatte innen nyere tids kulturminnevern. Tilbakemeldingene tyder på at fylkeskommunen har en dialog med eventuelle søkere i forkant av selve søknaden. På den måten får fylkeskommunen i forkant gitt innspill til hvilke endringer som er akseptable. Fylkeskommunen har ikke mulighet til å gi dispensasjon for større endringer. Endringene som det gis dispensasjon for er i følge tilbakemeldinger av en slik art at det setter bygningen i nødvendig stand og at det er mulig å bruke bygningen. I følge de fagansatte er det positivt, og det er i tråd med målsetningene i kulturminnevernet (nasjonale mål). I spesielle tilfeller har fylkeskommunen anledning til å vedta midlertidig fredning av kulturminner og kulturmiljø. Ifølge intervjudata og tilbakemeldinger i epost er midlertidig fredning en «hasteparagraf», som det kan være vanskelig å få gjennom i den administrative og politiske ledelsen, blant annet av tidsmessige grunner. Det er sjelden STFK bruker dette virkemidlet, bl.a. fordi STFK legger mer vekt på dialog gjennom plan- og bygningsloven. Sør- Trøndelag står oppført med ett midlertidig freda bygg i kulturminnesok.no. Til sammenligning står Hordaland oppført med 15 midlertidige freda bygg. De fagansatte mener det kan være flere forklaringer på denne forskjellen. Det kan tenkes at STFK i større grad enn Hordaland vektlegger dialog. Det kan også være ulikheter i kapasitet (se kap. 4). Fredningssaker er 16 Kulturminneloven 15 a, 19 og 20 - STFK som kulturminnemyndighet - 22

23 svært krevende saker ressursmessig, og er derfor nedprioritert i STFK. Den store forskjellen forklares også med at det kan være ulike holdninger til bruk av den paragrafen i den politiske ledelsen i de to fylkene Plan- og bygningsloven I dette delkapitlet presenterer vi informasjon om STFKs bruk av plan- og bygningsloven som virkemiddel i kulturminnevernet. Tabell 2 viser tjenestedata for kulturminner i forhold plan- og bygningsloven. 2. Data for utvalgte tjenesteindikatorer for plan- og bygningsloven (PBL) 17 for Sør-Trøndelag og utvalgte andre fylkeskommuner. Automatisk freda, nyere tids kulturminner, STFK BFK HFK MRFK Frarådning av disp PBL 18 Ja Ja Ja Ja - Ja Ja - Antall frarådninger av disp (PBL) Har FK påklaget kommunale vedtak om disp (PBL) Nei Nei Nei Ja - Ja Ja Ja Ant. påklager av kommunenes disp.vedtak (PBL) Ant. uttalelser fra kulturminneforvaltningen ang. tiltak i spesiell områdebevaring (PBL) Ant. søkn/meld. om tiltak for ikke-fredete bygninger oppført før 1850 mottatt (PBL) Kilde: ssb/kostra Det er egentlig vanskelig å si noe om forskjellene mellom fylkeskommunene i tabell 2. STFK hadde 4 frarådinger i 2010 og 10 i I følge ledere og ansatte innen kulturminneområdet skjer sikring av kulturminner i stor grad gjennom plan og bygningsloven. Registreringen og påvisningen skjer som regel i forbindelse med plansaker. Ved utarbeidelse av nye planer skal kommunen eller tiltakshaver avklare forholdet til kulturminner. For arkeologiske undersøkelser er det tiltakshaver som betaler for dette, men ikke for andre kulturminner. Fylkeskommunen, ved fylkesutvalget er i tillegg høringsinstans og kan gi innsigelser til arealplaner og tiltak etter plan og bygningsloven. Riksantikvaren har parallell myndighet som høringsinstans, men avventer normalt om fylkeskommunene vil reise innsigelse før riksantikvaren setter i gang sin saksbehandling. Her beholder altså riksantikvaren sin myndighet selv om fylkeskommunene er «delegert» statlig myndighet på området. 17 KOSTRA henviser i de fire første variablene til 7 i gammel plan- og bygningslov. Bestemmelsen ligger i 19-2 i dagens plan- og bygningslov. 18 Fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og/eller maritime kulturminner - STFK som kulturminnemyndighet - 23

24 3.2.3 Handlingsplanen for kulturminnevern Hovedmålet i handlingsplanen har vært å velge et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer i fylket, som i samarbeid med eierne kan sikres en fremtid både for oss og for kommende slekter. Utvalget skal vise ulike livsmåter og livbergingsstrategier, samt regionens sosiale, kulturelle og geografiske mangfold i et tidsperspektiv. Videre er det fire delmål i handlingsplanen, som lyder som følger: - gi en oversikt over viktige kulturminner i Sør-Trøndelag og være et prioriteringsredskap for kulturminneforvaltningen på regionalt nivå, - drive økt og bedre formidling til eiere av kulturminner og allmennheten, - gjøre verneverdien av kulturminnene/-miljøene i denne oversikten kjent for planansvarlige på alle nivå i forvaltningen og - planen skal være dynamisk og preget av kontinuerlig oppfølging. De som jobber med kulturminnevern i fylkeskommunen gir alle uttrykk for at handlingsplanen har vært et godt verktøy å prioritere etter. Samtidig er tilbakemeldingene at målene i handlingsplanen har vært nokså generelle, slik at det har vært vanskelig å gjøre statusvurderinger. De som ble intervjuet, såvel ansatte som ledere, ga uttrykk for at ressursknapphet har vært den store utfordringen mot måloppnåelse. Det samme ga de som ble intervjuet fra Riksantikvaren uttrykk for. Vi kommer tilbake til ressursene i kapittel 4, men vi vil her se nærmere på hva som er oppnådd og hva som ikke er oppnådd når det gjelder mål og tiltak i handlingsplanen. Det ble hevdet at selv om planen har vært et godt verktøy for prioritering har det oppstått noen store uforutsette saker som har tatt mye tid på bekostning av blant annet tiltak i handlingsplanen. Statens avhending av 34 boliger i forbindelse med Persaunet leir i Trondheim ble nevnt som eksempel her. Viktige mål som er nådd er etablering av bygningsvernsenter på Røros. Av mål som ikke er nådd kan regionkonservatorer nevnes. I Malvik, Selbu, Tydal har det vært en regionkonservator, men det er den eneste. De områdene som ikke er godt nok fulgt opp er: Utvalgte kulturminner som fylkestinget bestemte skulle følges spesielt opp er ikke fulgt opp. Forklaringen er manglende ressurser og økte utgifter til private eiere, uten at tilskuddene har - STFK som kulturminnemyndighet - 24

25 økt tilsvarende. Målet om å frede et representativt utvalg kulturminner er heller ikke nådd, i følge de som ble intervjuet, og selv om det er gjennomført en del kurs og etterutdanningsprosjekt innen for restaureringshåndverk, har en ikke kommet i mål med det. I handlingsplanen heter det at mål og tiltak skal ha følgende prioritert rekkefølge: - Lovpålagte oppgaver utføres i forbindelse med plansaksbehandling, søknader om skogsveier og nydyrkingssaker; - Hastesaker og akuttiltak som angår truede, verneverdige kulturminner - Informasjonsutveksling ved kommunekurs fortsetter inntil fire ganger årlig; - Internett og GIS brukes til presentasjoner og til informasjon; - Tiltak gjennomføres i henhold til handlingsplanens lister I intervjuene med de faglig ansatte innen kulturminnevern var tilbakemeldingene følgende når det gjaldt disse målene: Når det gjelder lovpålagte oppgaver i forbindelse med plansaksbehandling er det noe sprikende tilbakemelding fra de ansatte. To av de fagansatte sier at dette har blitt nedprioritert av økonomiske og personalmessige grunner. Det samme gjelder befaringer knyttet til arealplaner, som også blir utført i begrenset grad. En tredje ansatt svarte derimot at fylkeskommunen her har hatt god måloppnåelse. Når det gjelder hastesaker og akuttiltak som angår truede, verneverdige kulturminner, og tiltak knyttet til kulturminneloven, gir alle uttrykk for at dette har blitt prioritert når det har kommet inn meldinger. Det ble presisert at STFK likevel sjelden bruker midlertidig fredning. Det ble begrunnet med at det ikke oppleves som et hensiktsmessig virkemiddel. Det er mer hensiktsmessig å bruke plan- og bygningsloven for å gi vern. Den aller beste måten å få godt vern på er likevel å gå i dialog med eierne i en tidlig fase. Når det gjelder kommunekurs ga alle faglederne uttrykk for at dette har fått et lite oppsving de siste årene, og at det nå gjennomføres 3-4 ganger i året. Da det en periode ikke ble gjennomført så ofte var det blant annet p.g.a. permisjoner. I forbindelse med arbeidet med ny regional plan for kulturminnevern er det et sentralt tema i kommunemøtene som gjennomføres høsten Vedrørende internett og GIS er tilbakemeldingen at fylkeskommunen etterhvert har blitt god på dette, og da særlig innen automatisk freda kulturminner. Innen nyere tids kulturminner har de også blitt bedre, og de drar veksler på den kompetansen som arkeologene har på dette området. Det er først og fremst Riksantikvarens database som brukes til elektronisk - STFK som kulturminnemyndighet - 25

26 formidling. Det blir samlet inn data for registrerte bygninger som blir lagt Riksantikvarens database. Fylkeskommunen har selv utarbeidet en hjemmeside, der det er lenke til handlingsplanen, søknadsskjema om tilskudd, kontaktinformasjon og noe informasjon om ulike typer kulturminner og satsinger. Fagpersonene som ble intervjuet ga uttrykk for at informasjonen om nyere tids kulturminner i hovedsak er forankret i Riksantikvarens informasjon og nettsider. Sør-Trøndelag fylkeskommune har også inngått et samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sverresborg museum om nettsidene kulmin.no. Målet er å ta i bruk teknologien i for eksempel smarttelefoner til utadrettet virksomhet i formidling av kulturminner i marka. Smarttelefonenes muligheter for bilde- og videoformidling og GPS-navigasjon blir utnyttet i kulturminneformidlingen. Kompetansen på GIS (geografiske informasjonssystemer) også blitt bedre ifølge enkelte av de som ble intervjuet. Vi har lagt til grunn at det som finnes av planer og mål blir vurdert og eventuelt justert underveis i det systematiske arbeidet med kulturminnevern. Handlingsplanen for kulturminnevern har hatt en tidshorisont på år, og det vil ofte oppstå nye forutsetninger og muligheter for å utføre oppgavene i løpet av en tiårsperiode. Planen ble i utgangspunktet vedtatt for , men ble forlenget til Handlingsplanen har ikke vært evaluert eller revidert underveis, og følgelig er det ikke blitt foretatt justeringer når det gjelder mål og tiltak. Det foreligger en intern evaluering fra 2011, som ble lagt fram for fylkestinget i juni Konklusjonen i evalueringen var at opptrapping av ressurstilgangen var en premiss for gjennomføring av målene i planen. Planen forutsatte også en allmenn erkjennelse av at regionale og lokale kulturminneverdier holdes i hevd og forvaltes av henholdsvis fylkeskommunen og kommune. Disse premissene har bare i begrenset grad blitt oppfylt i løpet av planperioden. 19 FT 91/2011: Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag 2001, Kulturminneplan for Sør-Trøndelag (2012). Statusrapport. - STFK som kulturminnemyndighet - 26

27 Videre går det fram av evalueringen at det har vært økt samarbeid med fylkesmannen, Riksantikvaren og kommunene i perioden, men det er ikke oppnådd nok samarbeid med aktører i næringsliv og annen forvaltning. Tilretteleggingen av digital formidling har vært en styrke for formidlingen, men kan ikke erstatte den direkte kontakten med eierne. Målet om å etablere regionkonservatorer er ikke oppnådd, i den forstand at det bare er Selbu og Malvik som har den ordningen. Fylkeskommunen har ikke lykkes i å få med kommunene i en medfinansiering. Ressursmessig har det ikke vært den opptrappingen som planen la opp til. Videre heter det at nye finansieringsformer for kulturminneskjøtsel har gjort at de midlene fylkeskommunen har til disposisjon har blitt omprioritert fra direkte restaureringsoppgaver til økonomisk støtte til å fremme gode søknader til andre finansieringsordninger. Vi spurte hva de største utfordringene har vært for best mulig måloppnåelse i handlingsplanen. Tilbakemeldingene fra de fagansatte var mangel på ressurser, og mange uforutsette oppgaver underveis i perioden. En annen utfordring har, i følge de ansatte, vært å få gehør oppover i systemet. Saksbehandlerne innen kulturminnevern ga uttrykk for at det i perioder har vært vanskelig å få saker opp til det politiske systemet. Det er ikke bare i det politiske miljøet det har vært motstand I perioder har det vært vanskelig å få det øverste administrative ledernivået til å fremme saker videre til politisk nivå. Dette har bedret seg den siste tiden, skal vi tro de som ble intervjuet. Vi spurte lederne som ble intervjuet hva de anså som sin rolle når det gjaldt kulturminnevern. Alle så på sin funksjon som å være kontaktledd videre opp i systemet, og synliggjøre kulturminnevern overfor besluttende myndigheter. På spørsmål om de, som ledere, har etterspurt status for oppfølging av handlingsplanen er det ingen som har direkte etterspurt det. Fagsjefen gir uttrykk for at han er såpass tett på saksbehandlerne at han får god nok informasjon om status på området. Det er fagsjefen som står for halvårlig rapportering i handlingsplanen og anvisning av alle utbetalinger. Når det gjelder de to lederne på fylkesrådmannsnivå er det mindre direkte kontakt med kulturminnefeltet. På spørsmål om de kjente til om handlingsplanen var blitt evaluert var det ingen av lederne som ble intervjuet som kjente til det, heller ikke den interne evalueringen. Som vi tidligere har beskrevet, vedtok fylkestinget i juni 2011 å sette iverk et arbeid med en ny regional plan for vern av kulturminner, med tilhørende handlingsprogram. Vi har spurt om hvordan utfordringer man har sett i den gjeldende planen har blitt håndtert i den kommende planen. - STFK som kulturminnemyndighet - 27

28 Arbeidet med ny plan er i gang, i følge de vi har intervjuet. De ansatte innen kulturminneforvaltning er aktivt med i prosessen, i tillegg til plankoordinator og fagsjef fra faggruppe for areal og miljø. Det er etablert en referansegruppe bestående av ansatte og ledere innen ulike deler av Regut; næringsutvikling, friluftsliv, museum og plan. Det er lagt opp til en tidlig forankring av arbeidet i kommunene, og som vi så i et tidligere avsnitt er fylkeskommunen i gang med samlinger i kommunene, der kommunepolitikere og ansatte i kommunene er inviterte til å delta, i tillegg til innbyggere. Fylkespolitikerne er ikke involverte i denne omgang. Planen vil bli forankret i de nasjonale målene, men i følge enkelte av dem som ble intervjuet, vil det også bli stilt spørsmål om hva som er viktig for oss ; lokalt, regionalt og nasjonalt. Forskjellen på denne planen og gjeldende handlingsplan er at dette er en regional plan, ikke en fylkeskommunal plan. Det er kommunene som har fått ansvar for å invitere til seminar i sine regioner. Fylkeskommunen har satt i gang en planstrategi, og ifølge koordinator for arbeidet kom regional plan for kulturminneforvaltning inn i den prosessen veldig sent. Det var i utgangspunktet planlagt at gjeldende handlingsplan skulle rulleres, og store deler av forberedelsene var gjennomført for det øvrige regionale planarbeidet. Det var også fattet FTvedtak om saken. Derfor ble det gjennomført et høringsseminar og igangsatt arbeid med planen før planstrategien var formelt vedtatt Nasjonale målsettinger og forventninger Riksantikvaren sender årlig ut prioriteringsbrev/forventningsbrev til fylkeskommunene/sametinget. I forventningsbrevet framgår nasjonale målsetninger for kulturminnevernet, og hvilke forventninger Riksantikvaren har til respektive fylkeskommune. Generelt har Riksantikvaren uttrykt bekymring for det regionale nivåets oppfølging og veiledning i forbindelse med fredete bygninger. I brevene går det fram at det er en vesentlig risiko mot at de nasjonale målene ikke blir nådd innen De nasjonale målene for nyere tids kulturminner er: - Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overskride 0,5 % innen Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen STFK som kulturminnemyndighet - 28