Saksutredning: Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag Statusrapport

Transkript

1 Saksutredning: Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag Statusrapport FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar statusrapporten til orientering og ber om at det igangsettes et arbeid med regional plan for forvaltning av kulturminner med tilhørende handlingsprogram. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Notat av : Statusrapport Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag (12) Uttrykte vedlegg i saksmappen Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag (12) Utfordringsdokumentet for Sør-Trøndelag fylkeskommune 2011 FT sak 51/11 (13.april 2011). Sør-Trøndelag fylkeskommune som kulturminnemyndighet - Riksantikvarens prioriteringsbrev for 2011 FU-sak nr. 226/2009 Fylkesutvalgets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av verneverdige fredede og verneverdige bygninger. 2. Nettside: Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for fredede og verneverdige bygningar. Dokument nr. 3: N og K komité sak nr. 9/2005 Fylkesutvalgets behandling av St. meld /2005 Leve med kulturminner Nettside: St.meld. nr /2005 Leve med kulturminner PD FS.pdf FU sak nr. 282/2010 Fylkesutvalgets behandling av Strategisk plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer ( ) Høring - forslag til ny verneplan for fartøy brev til Riksantikvaren GJELDENDE FORUTSETNINGER Sør-Trøndelag fylkeskommune er delegert statlig myndighet for kulturminner i fylket. Fylkeskommunen har også et selvstendig ansvar for oppfølging av kulturminner som ikke er fredet. Fylkestinget vedtok blant annet i sak 51/11: Fylkesutvalget tar Riksantikvarens prioriteringsbrev til orientering og vil be om at signalene innarbeides i forbindelse med utfordringsdokumentet og strategiplanarbeidet for 2012 så langt dette er mulig innenfor budsjettrammene. I de tilfeller der statens uttrykte forventninger ligger over de tildelte ressursrammer til fylkeskommunen, må staten aktivt bidra til løsning av hvordan dette området skal prioriteres ytterligere. BAKGRUNN

2 Handlingsplanen for kulturminner i Sør-Trøndelag (12) ble vedtatt av fylkestinget 18.juni Handlingsplanen ble vedtatt som en videre oppfølging av kulturplan for Sør-Trøndelag, og skulle fungere mer aktivitetsrettet. I og med at handlingsplanens periode er i ferd med å utløpe, er det naturlig å vurdere hvordan den har fungert, for slik å bruke erfaringene til videre arbeid med kulturarven og for arbeidet i en ny planperiode. Planen hadde som mål: Å velge et representativt utvalg av kulturminner i fylket som i samarbeid med eierne kan sikres en fremtid, for oss og for kommende slekter, og som skal vise regionens, sosiale, kulturelle og geografiske mangfold i et tidsperspektiv. Deretter var det fire delmål og fem strategier for å nå målene. Evalueringen har i hovedsak sett på strategiene og vurdert resultatet av disse. Evalueringens konklusjoner hentet fra Statusrapporten av : Planen hadde i utgangspunktet satt opp som premiss en økning i ressurstilgangen både med hensyn til drift/skjøtselsmidler og til bemanning. Planen forutsatte også en allmenn erkjennelse av at regionale og lokale kulturminneverdier holdes i hevd og forvaltes av henholdsvis fylkeskommunen og kommune. Disse premissene har ikke blitt oppfylt i løpet av planperioden. Det har vært en økning i stillinger for kulturminnevern i Sør-Trøndelag fylkeskommune i løpet av de siste par årene, store deler av planperioden har ellers vært preget av begrenset ressurstilgang i forhold til ambisjonsnivået i handlingsplanen. Samhandling Kulturminneforvaltningen samarbeider og samhandler i stor bredde. Samarbeidet er i det vesentligste med kommunene, Fylkesmannens landbruks- og miljøavdelinger, Riksantikvaren, museene og universitet og høgskole. Det har vært mindre direkte samarbeid med andre samfunnsaktører i næringsliv og forvaltning. Formidling Formidlingsarbeidet kom for alvor i gang da personalressursen kom på plass og det er avholdt kulturminneseminarer for rundt halvparten av kommunene i fylket i løpet av de to siste årene. Den digitale revolusjon har endret innretningen på formidling i større grad enn forventet. Databaser med innsynsmulighet for publikum og internett som formidlingsarena fungerer, og er i bruk både for forvaltning og allmennhet som informasjons og diskusjonskanaler. Det kan imidlertid ikke erstatte direkte kontakt med de enkelte eiere med hensyn til konkret informasjon om stell og skjøtsel av egne kulturminner. Utvide fylkesmuseenes rolle Fylkesmuseene har i planperioden vært inne i en stor omstilling og en nå samordnet og organisert i MiST. I planperioden kan det likevel se ut til at samarbeid med enkeltmuseer har gitt disse en utvidet rolle. 2

3 Videre er det tillagt spesielt ansvar i museumsnettverk for bygningsvern og antikvarisk restaurering ved to av fylkesmuseene. Ett museum har fått bygningsvernsenter etablert med støtte fra Kulturdepartementet. Regionkonservatorordningen har fungert, men finansieringen av denne er usikker og invitasjon til kommunesamarbeide om en slik ordning er ikke tatt opp av andre enn Selbu og Malvik kommuner Tydal trakk seg fra ordningen på slutten av planperioden. Økonomi Planens varighet på 12 år med en gradvis opptrapping har ikke skjedd. Det er behov for en tydeligere erkjennelse av at kulturminner med regional verdi eller interesse er et regionalt ansvar. Jugendbebyggelsen i Trondheim /20. århundre arkitekturen og annen kulturarv fra denne perioden er ikke kartlagt eller vurdert i planperioden. I planperioden har det også kommet til nye ordninger for finansiering av kulturminneskjøtsel. Dette er først og fremst for bygningsvernet. Dette har ført til en omprioritering av de få midlene til disposisjon til fremme av gode søknader til disse ordningene framfor direkte til restaureringsoppgaver på de prioriterte anleggene og miljøene. Gapet mellom behov for midler til kartlegging, skjøtsel og vedlikehold av kulturminnene og bevilgning har blitt relativt større i perioden siden forfallet har økt og bevilgningene stått stille. Prioriteringer Planen har fungert godt som en arbeidsliste for skjøtsel av de prioriterte kulturminnene. Den har fungert som et prioriteringsredskap i tider der ressurstilgangen har vært begrenset. Planen har vært brukt i styringsøyemed og har også fungert styrende i konfliktsaker. Fra fylkeskommunens side har man i liten grad ville fremme planen som en aktivitetsplan for eiere av kulturminner så lenge den i mindre grad kan innfri de forventninger som kan bli skapt ved dette. FAKTISKE OPPLYSNINGER I dag har de aller fleste fylker en egen plan der kulturminnevern er hovedtema. De har alle forskjellig form, og vi kjenner ikke til om noen av disse har vært evaluert. Handlingsplan for Kulturminner i Sør-Trøndelag (12) var laget og vedtatt av Sør- Trøndelag fylkeskommune. Planen har i stor grad vært anvendt i daglig sammenheng av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Statusrapporten må sees på som et dokument til intern erfaringsbygging. DRØFTING I statusrapporten kommer det fram at man i utgangspunktet skulle samarbeide tett med museene og utvide deres roller i kulturminneforvaltningen. Dette lyktes i noen grad, men i forbindelse med den nye organiseringen av museene i MIST er nærheten til beslutninger rundt 3

4 de enkelte museenes oppgaver og koordinering av arbeid med fylkeskommunens utviklingsog forvaltnings oppgaver blitt viktig. Videre er ansvarsfordeling mellom Riksantikvaren og fylkeskommunen om blant annet fartøyvernet og oppfølging av de listeførte kirkene ikke avklart, men forventes avklart i nær framtid. I planperioden kom blant annet NOU 2002:1 Fortid former framtid og Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner om kulturminnevernet i Norge. Ved behandlingen av sistnevnte satte Stortinget nasjonale mål om representativitet i fredete og vernete kulturminner, og at disse skal ha et normalt vedlikeholdsnivå i tilstand. Det ble estimert et tap av fredete og verneverdige kulturminner på ca 1 % i året. Det er et mål at tapet ikke skal overstige 0,5 % Riksrevisjonens undersøkelse om bygningsvernet dokumenterte at det ikke finnes en oversikt som er god nok til å kvantifisere eller etterprøve målene fram til 2020 som Stortinget har satt med hensyn til å redusere tapstallene. Den manglende oversikten over reguleringsplaner med spesialområde bevaring er ikke spesiell for Sør-Trøndelag. Handlingsplanen var forutseende og satte opp behovet for en oversikt som en strategi før man satte seg andre mål. En slik oversikt er blant annet nødvendig for å kunne finne fram til om man har vernet et representativt utvalg eller ikke. Dette arbeidet er kommet et godt stykke på vei i fylket. Verken Stortingsmeldingen eller NOU drøfter problematikken ved at man faktisk har et større antall kulturminner enn det man klarer å forvalte. Utvalgskriterier og begrunnelse ligger fast i kulturminnelovens 1 og 2. Det er like fullt et stort antall automatisk fredete kulturminner som med rette kan prioriteres ned med hensyn til skjøtsel og annen oppfølging. Her har handlingsplanen fungert godt og erfaringene kan trekkes videre. Likeledes er det nødvendig å finne grensen for hva som virkelig er bevaringsverdige kulturminner for nyere tid. Hva som er representativt for landet, landsdelen og regionen og hva det er i det enkelte kulturminne som er bevaringsverdig. Bekymringen ligger i motsatt ende av skalaen ved at det forsvinner kulturminner som ikke en gang har blitt vurdert som kulturminne. Melhus kommune er en av ti kommuner i landet som følges opp for å gi et bilde av frafallet av bygninger eldre enn 1900 i landet (SEFRAK = Sekretariatet for registrering av faste kulturminner). Dette gir oss et bilde som i noen grad kan overføres til de andre kommunene i fylket. Så langt er frafallet på over 1 % i året i Melhus. Dette er alarmerende og kan innebære at over 6000 av de registrerte kulturminnene har gått tapt siden slutten av 1980-tallet. Stortingsmeldingen Leve med kulturminner vektla også i større grad bruken av kulturminnene og forståelsen av kulturminner som en ressurs i samfunns- og næringsutvikling under begrepet verdiskaping. Dette aspektet var ikke tydelig som tema i handlingsplanen, men vektlegges i større grad i dag i det daglige arbeidet. Dette kan også være noe av årsaken til at utviklingsprosjekt med kulturminnebevaring i fokus i så liten grad har fått uttelling i fylkeskommunens egne regionale utviklingsmidler. Vi ser også at det er få initiativ utenfor fylkeskommunen til å fremme prosjekter der fokus er vern av kulturminner for å bruke disse i samfunnsutviklingen. Kommunene og andre eventuelle initiativtakere har i liten eller ingen grad, fagkompetanse på restaurering og bevaring av kulturminner og kan fort føle at de kommer til kort med egne prosjekt i en slik sammenheng. Det kan synes som om de også er ukjente med de kulturminner som de besitter på eget areal. 4

5 Kulturminnene er også en del av samfunnets fysiske og mentale infrastruktur og må forstås som ikke fornybare ressurser. Informasjon og spesialkunnskap som er nødvendig for å løse ut utviklings- og verdipotensialet i kulturminnene er det fremdeles fylkeskommunen som besitter. Ut fra det som har vært gitt av fylkeskommunal respons på henvendelser i kjerneperioden for planen, er det lite trolig at kommunene oppfatter at dette er en kompetanse som er tilgjengelig for dem ut over den kontrollvirksomheten som loven pålegger fagmyndigheten å utføre. I Norge utdannes fagekspertisen innen feltet i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Trondheim har antagelig den mest samlete udanningen i landet innen hele feltets bredde fra restaureringshåndverkere til høyeste universitetsgrad. Det betyr at kunnskap og ekspertise kan være lettere tilgjengelig om man søker finansieringsløsninger for stillinger eller konsulenthjelp. Et slikt marked er ikke særlig velutviklet siden dette har vært, og fremdeles blir, sett på som en offentlig oppgave og ansvar, i allmennhet. Statusrapporten viser tydelig at Handlingsplanen i stor grad har vært et arbeidsredskap for kulturminneadministrasjonen og bare i liten grad har vært anvendt eksternt av kommuner, eiere og tiltakshavere. Det vil da være spørsmål om hvordan en ny plan evt. skal være innrettet som et internt virksomhetsdokument eller som et regionalt dokument der fellesskapets ansvar og tiltakslyst skal kunne komme til uttrykk. Det er flere alternative veier å gå med hensyn til et fremtidig plandokument, som en regional plan, som en strategi, eller som et internt virksomhetsdokument. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkerådmannen viser til vedtak i FT sak 51/11 og til utfordingsdokumentet: Sør-Trøndelag Fylkeskommune finner det svært bekymringsfullt at oppbygging av fondskapital i Norsk kulturminnefond har stoppet opp, og at overføringene til fredede kulturminner har hatt en netto reduksjon for 2011, og at Stortingets mål for kulturminnepolitikken ikke blir nådd. Det er i samfunnet si interesse å ivareta kulturminner for ettertiden, og det er derfor naturlig at storsamfunnet bærer disse kostnadene. For å sikre at flere viktige kulturminnene bevares må de økonomiske rammebetingelsene endres slik at tiltakshaver ikke blir pålagt urimelig store kostnader. Og fra Utfordringsdokumentet: Fylkeskommunen bør styrke det økonomiske grunnlaget for handlingsplanens gjennomføring, og se dette i sammenheng med handling innenfor andre innsatsområder for eksempel kulturbasert reiseliv, utvikling av småskala bedrifter og lokalsamfunnsutvikling. Fylkeskommunen bør i årene framover vurdere å vri innsatsen fra enkelt objekter over mot ivaretakelse av større kulturmiljøer Revidere gjeldende handlingsplan for kulturminer i 2011 for en ny fireårsperiode i et samspill med andre regionale myndigheter og kommunene og vil samtidig vurdere å øke det økonomiske bidraget til gjennomføring av planen basert på en tydeligere prioritering av innsatsen. 5

6 I denne brede presentasjonen av et mangefassetert felt er det vist at det behov for å arbeide målrettet og planmessig i mange felleskap. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale at det igangsettes et arbeid med regional plan etter ny plan og bygningslov Bevare meg vel! - for en bærekraftig utvikling av kulturarven i Sør-Trøndelag. Som det vises til i statusrapporten har det ikke vært prioritert økning av ressurser tidligere til å følge opp det reelle behovet. En regional plan forutsettes fulgt opp med årlige handlingsprogram. Fylkesrådmannen vil prioritere ressurser til å gjennomføre et slikt planarbeid for sluttføring innen utgangen av