NB! De lokale lagene har ikke fått tilsendt oppstartsmeldingen. Geir sjekker ut og sender til dem som mangler.

Transkript

1 Dialogmøte med Fiskerlaget Sør Oppstart av arbeid med Raet nasjonalpark Til stede: Fiskarlaget Sør,Grimstad fiskarlag, Arendal fiskerlag, Dypvåg fiskerlag Geir-André Homme Jan Atle Knutsen Thomas Kiland-Langeland Fylkesmannen i A-A fmaagah@fylkesmannen.no Fylkesmannen i A-A fmaaknu@fylkesmannen.no Fylkesmannen i A-A fmaatck@fylkesmannen.no Referent: Homme Kort presentasjon av de fremmøtte. Innledning: Jan Atle innledet møtet med en kort gjennomgang av de store linjene i nasjonalparkprosessen. Viste en power-point med bl.a. kart over utredningsområdet og naturverdier i sjø. Intensjonen er å bevare området for fremtidige generasjoner. Stort press på arealene langs kysten. En nasjonalpark vil sikre området mot større inngrep. Utgangspunktet er at nasjonalparken skal medføre få eller ingen endringer for den tradisjonelle bruken fiske og landbruk skal kunne fortsette som før, mulig noen restriksjoner på skogsdrift. Runde rundt bordet: Få innvendinger eller motforestillinger mot en eventuell nasjonalpark. Fiskerne er fornøyde med lovnader om at tradisjonelt fiske skal kunne fortsette i nasjonalparken. Ser også at nasjonalparken kan sikre fiskerne i forhold til andre typer marin næring som er en større trussel; fiskeoppdrett og havbeite. Hobbyfisket har blitt en stor utfordring for næringsfisket i kystsonen. Ønsker forbud mot faststående redskap i reketrålingsfeltene. Det ble fastslått at det finnes mange trålfelt innenfor utredningsområdet for nasjonalparken. Disse var i varierende grad viktige for fisket. Noen områder manglet også på Fiskeridirektoratets oversikt. Fiskerne godt kjent med koraller og prøver å styre unna dem så langt det lar seg gjøre. Ikke et stort problem i utredningsområdet. Færder prosessen hadde vært en god prosess lite konfliktfylt. Hva med fremtidige fangstmetoder og nye teknikker kan fiskerne ta i bruk det som kan utvikle seg i fremtiden? Hva med f.eks. ålefiske hvis dette igjen blir tillatt? Nye nisjer; Leppefisket har vært eksempel på ny aktivitet i kystsonen, som først og fremst drives av yrkesfiskere? Hva med tareskog-høsting? NB! De lokale lagene har ikke fått tilsendt oppstartsmeldingen. Geir sjekker ut og sender til dem som mangler. Jan Atle: Hvordan vil fiskelagene organisere seg for å delta i prosessen og gi innspill? Atle Nilsen ble valgt som representant for Arendal, Grimstad og Dypvag fiskelag ("de lokale fiskerne"). Ellers oppfordres det til å ta kontakt ved anledning eller spørsmål. Frist for innspill til oppstartsmeldingen er 15. september, men fiskelagene kan få utsatt frist dersom det behøves.

2 Referat dialogmøte Næring, landbruk, turisme/reiseliv Gunnar Knutsen (FK), Tore Haugum (landbruk), Geir Homme (prosjektleder), Lillian Raudsandmoen (referent). Ca. 10 stk. oppmøtte. Kommentarer og innspill. Innspill: Vil det bli en båndlegging og statusendring på grunneiendommene: Hvem vil ta regninger for nedsatt verdi av eiendommene? - Det vil ikke bli noen vesentlige endring fra hva som er tillatt i verneområdet i dag. - Hasseltangen industri; dersom dette området tas med? Det er ikke en prosess som er en del av nasjonalparkenprosessen, men en politisk sak. FM har kun fått en henvendelse fra kommunen sin side med ønske om at det skal bli med. Men allerede regulerte områder vil ikke uten videre tas med i nasjonalparken. Innspill: Regulerte områder, hva om næringen endres? Mener det er utrolig viktig at de neste generasjonene kan bruke eiendommene på samme måte. Må ha rammevilkår som er å leve med, redd for at raet skal båndlegge i så stor grad at en ikke kan leve av slik aktivitet (eks: gårdsturisme). - Områder med godkjente reguleringsplaner vil ikke bli tatt med i nasjonalparkområdet der er det reguleringsplanen som er styrende for utviklingen. For andre områder kan det være aktuelt å unnlate noen områder fra parken, eller lage soneringsløsninger. Hvordan dette skal håndteres er foreløpig uavklart. Innspill: Mange ønsker å benytte naturen, hvordan skal dette tilrettelegges i nasjonalparken? 1. Kanskje det er områder på Hove som ikke er like verneverdige som andre. 2. Det bør lages et nasjonalparksenter til informasjon. Hove drift kan stille med tomt. Viktig at det er god informasjon. 3. Ingenting er statisk - det må være rom i regelverket for endringer i turistnæringen, kanskje blir båtene litt større, annerledes, eller andre ting. - Vi er klar over at det er noen områder som ikke egner seg som NP. Det kan bli aktuelt at det blir noen «lommer» som ikke er innlemmet i parken. Innspill: Forvaltningsplaner må være godt gjennomtenkt. Mener av tidligere erfaringer at myndighetene har gjort en dårlig jobb med etterlevelse av forvaltningsplanene. Er redd grunneierne ikke vil bli representert godt nok i gruppene. Sentrale grunneiere må sitte i gruppene. - Ved etablering av en nasjonalpark, vil det bli forhåpentligvis bli mer midler til å gjennomføre de ulike tiltakene i NP. I dag er det satt av ca ett årsverk for 104 verneområder. Ved nasjonalpark kan det bli ett årsverk bare for parken. - Det er ikke valgt representanter for gruppene enda, og det er ikke bestemt hvordan disse skal velges ut, men det er sagt på infomøtene at de som er interessert må melde sin interesse. Tore informerer at alle som driver aktivt landbruk innenfor området vil bli kontaktet ang. deltagelse i en slik gruppe. Gunnar informerer at FK ikke bestemt hvordan prosessen vil bli enda. Innspill: Det er nesten umulig å få folk til fyret, og til de fine områdene på sjøen (leiene). Mener at det må gå an å besøke attraksjoner langs hele raet, slik at det blir lavere terskel for å komme seg ut (linking

3 tourism). Men er veldig positiv til nasjonalparken, håper på mange tilrettelegginger. Slik som spisesteder med god mat og kanskje sykkelveier osv. Turisme og næring i nasjonalpark bør være veldig positivt. - En del av landbruksinteressene er jo knytta til turisme. Fylkeskommunen vil fokusere på turisme, mens landbruk (FM) vil fokusere på de tradisjonelle landbruksinteressene. Fokuset vil være på hvilke grep en kan ta for å løfte nasjonalparken, som er best for både landbruk og nasjonalparken. Innspill: Ang beite, fikk restriksjoner rundt 70-tallet. Men syns at myndighetene ikke klarer å følge opp regelverket, eksempelvis telting på tromlingene. På det meste 75 telt som lå i en uke eller to, og det ser ikke ut. Og mennesker går rett og slett på do der de kan og det ligger skitt og dopapir overalt. Det har hendt at folk har kasta dopapir i vannholla slik at dyra ikke får noe å drikke. Dette slår tilbake på grunneierne, og mener det er fordi myndighetene ikke klarer å følge opp, selv med en ekstra mann. - Innspill 2: Viktig å vurdere hvilke dyr som bør være på øya. Innspill: Akkurat hvor går grensene? - ta kontakt med FM for bedre kart over utredningsområdet. Grensene for nasjonalparken er ikke satt, så det må gjøres faglige vurderinger. Og ved innspill må det gjøres vurderinger om området skal være med i/fjernes fra parken. Det er også bestilt utredninger i sjø for å kunne avgrense området marint. Innspill: Canal Street bruker en del av områdene i nasjonalparken. Syns vi er utrolig heldige som kan få NP, og er veldig positive. Syns også det er viktig med tilgjengelighet (motorisert), spisesteder og aktiviteter i parken. Håper at det vil bli god profilering og en god bruk av parken. - Dette er helt klart områder vi må ha fokus på i arbeidet. Innspill: det er viktig for kommunen at en tenker både bruk og vern. Hva er de viktigste tingene i dette området? Det er viktig å vurdere hva er hensiktsmessig å verne, tenke logisk. F.eks grøfta områder som må bearbeides med tyngre tiltak etter hvert. Tett skog og igjengrodde jorder er det ingen som er interessert i. Det er viktig å være klar over hva som ikke er så viktig også. - (Tore) Det er viktig å være ærlig i denne prosessen. Å få frem innspill, og at de kjenner seg igjen i beskrivelse og bruk av område. Slik at en kan være trygg på at alle sider er lagt frem for dem som skal ta avgjørelsene. - Innspill 2: Ang gjengroing, i Ytre Hvaler nasjonalprak så er gjengroingsproblematikken løst ved at noen planter eller områder skal vernes og må derfor ryddes slik at habitatet deres holdes. Innspill: Vern skal være god skjøtsel, viktig at det skal være lov å stelle naturen. Grunneiere får ikke lov å høste tang lengre, så nå vokser det seg stort og allmennheten kommer for å høste isteden. - det er ingen konkrete planer om å fjerne slike rettigheter, men man må se nærmere på hvordan de kan utnyttes dette gjelder f.eks tangrett. God dialog er viktig. - Innspill 2: viktig å finne de riktige dyra for skjøtsel også. - Innspill 3: viktig å huske at det kan gjøres avtaler med grunneiere, og evt midler til hjelp med skjøtsel.

4 Raet nasjonalpark Møte med grunneiere Grid huset Oppmøte: Ca. 15 personer Thomas Kiland Langeland - Orientering om planene - Hvorfor nasjonalpark - Prinsipper for videre prosess - Organisering av arbeidet - Høringsfrist for oppstartmeldinga er Geir Andre Homme - Kravene til prosessene - Verneforslaget skal på høring med minst 2mnd frist - Alle innspill til oppstartmeldinga blir med i saksutredninga - Ikke frivillig vern, men kommunene må være enige i forslaget - Færder Nasjonalpark er godkjent, og vi ønsker en ganske lik prosess for Raet - Færder har regelverk basert på soner, slik at ulike områder har ulikt vern og ulike regler - Nasjonalparken skal forvaltes av et Nasjonalparkstyre (lokalt basert) Spørsmål Hvordan blir vi underrettet underveis? Grunneiere vil bli tilskrevet på de aktuelle tidspunkter. Hva vil dere gjøre for å sikre at alle får informasjon, velforeninger osv, mange har ikke fått informasjon? Vi bruker lister fra matrikkelen og har registrert at noen ikke har fått tilsendt oppstartsmeldingen Vi oppdaterer listene etter tilbakemeldinger og prøver å nå enda flere når høringsforslaget sendes ut. Grensen er ganske diffus? Grensa er ikke endelig, den er laget ut fra eksisterende kunnskap om naturverdiene, samt at kommunene har gitt innspill. En nasjonalpark skal ikke ha tyngre tekniske inngrep og disse har vi stort sett styrt unna. Grensa er ganske brei for å illustrere at denne ikke er nøyaktig satt. Hva med industriområdet på Hasla?

5 Næringsarealene på Hasla er i utgangspunktet ikke inne fordi det er en gjeldene reguleringsplan for området. Det er en politisk prosess angående fremtiden til området som styres av Grimstad. Hva med brygger, hele tromøya er jo full av brygger, hvordan vil det bli? Restaurering av brygger vil trolig bli omlag slik det forvaltes i 100m beltet. Vedlikehold vil være tillatt. Hva med heving av landskapet for å få tørket landskapet noe, vil det bli mulig? Normalt skal vi ikke trekke streken inn på land, vi vil stort sett holde oss i vannkanten, men påfylling av masse vil normalt være søknadspliktig som i landskapsvernområdet i dag. Hvorfor er linja trukket helt inn i Bråvikkilen? Vi må få riktig informasjon, og hva er tanken bak å trekke streken helt inn i Bråvikkilen. Hva er tanken bak? Utgangspunktet for grensa har vært områder med registrerte naturverdier. For å få en god grense å forholde seg til har vi stort sett fulgt eiendomsgrenser og kystkonturen over store deler hvor vi ikke følger eksisterende vernegrenser. Hvis ikke vi sier noe om grensa, blir den da slik den er og like utydelig? Grensa blir helt tydelig satt i verneforslaget som kommer på høring. Hele Øyna vel har ikke fått informasjon? Vil dere sende ut til øyna vel og de femti hyttene? De som ønsker oppstartsmeldingen tilsendt kan ta kontakt, så sender vi ut. Frykten for streken er om det blir mye strengere enn i 100m beltet, eller blir det som dagens regler i 100m beltet? Jeg er fastboende i Brekka og grunneier i landskapsvernområdet. Landskapsvernområdet er ingen suksess med tanke på gjengroing. Vil det bli midler til å rydde i området? Vi må finne løsninger på dette i forvaltningsplanen. Det må lages regler for hvordan de ulike naturtypene skal skjøttes.

6 ERSTATNING Hvis du har rettigheter som du ikke kan benytte, har du krav på erstatning. Dette gjelder ting du kan utnytte i dag og som du ikke får utnyttet i fremtida (økonomisk tap). 4 mnd frist for å fremme krav om erstatning. Hva med forholdet at hyttene brukes mere hele året. Hvordan vil det være å forbedre for vinterbruk? Vi tenker at vedlikeholdsregimet for verneområdet vil gjelde.

7 Referat fra møte med organisasjoner og lag 11. september Grid huset Tilstede: FM: Knutsen, Homme, Fremmerlid (ref) Grimstad kommune: Ove Bach Arendal kommune. Ole Jørgen Etholm Kristine Wikander, Ralf West, John Johnsen, Alve Vel v/ Per Holt, Arendal seilforening ved John A. Hopstock. Homme og Knutsen fra Fm innledet med å fortelle om prosessen, medvirkning, og verdiene i området Spørsmål - Vil de biologiske interessene ta for stor plass i forhold til andre interesser når forvaltningsplanen blir laget? FM: Skal være en konsensus nasjonalpark, et kompromiss mellom ulike interesser. Store deler av landområdene er allerede vernet som LVO i dag. Ønsker å forbedre dagens verneforskrift - Hvem er representert i referansegruppa FM: Prosjektgruppa knytter til seg relevante ressurspersoner, frivillige som ønsker å delta kan melde seg til FM - Er det planer å høste erfaringer fra andre land bl.a. på kunnskapsformidling, forskning etc. FM: inngår i samarbeid med øvrige nasjonalparker rundt Skagerak i Danmark og Sverige, skal møtes i september. Vurdere å besøke Wadensee nasjonalpark med Grid for å høste erfaringer - Vil dagens forvaltning bl.a. på Tromlingene fortsette som før, eller vil det bli «pause» til NP er opprettet FM: Alt vil fortsette som før og dagens verneforskrift og forvaltningsplan vil fungere frem til NP er opprettet - Vil NP legge begrensninger på seilaktivitet på land og på vann? FM: Seiling er helt uproblematisk. Seilsenter og tilhørende tekniske anlegg må ligge utenfor NP. Det blir trolig ingen begrensninger på båttrafikken med unntak rundt fuglereservater, som i dag. - Etholm: Mange viktige organisasjoner som tar vare på og bruker området i dag. Arendal kommune legger vekt på godt samarbeid og vi lytte til organisasjonene - Bach: I Ferder NP hadde klart å skape stolthet rundt naturverdiene. Det skal være ne park som kan brukes. Viktig å ta vare på kulturlandskapet så det ikke gror igjen. Viktig å få frem mer informasjon om det som er under vann slik at det blir tilgjengelig for skoler, organisasjoner etc. - Hvordan utnyttes NP til nettverk for friluftsstudenter, mange studenter som kan skrive masteroppgave om NP utvikling og forvaltning FM: Samarbeid med UiA som har hatt en sterk maritim satsing de siste årene. De skal bl.a. jobbe med nasjonalparken. - Fm informerte om fotokonkurranse for Raet på facebook