ANORDNING FOR Å BESKYTTE MINST ÉN RØRLEDNING PÅ HAVBUNNEN OG TILHØRENDE FLUIDOVERFØRINGSSYSTEM

Transkript

1 1 ANORDNING FOR Å BESKYTTE MINST ÉN RØRLEDNING PÅ HAVBUNNEN OG TILHØRENDE FLUIDOVERFØRINGSSYSTEM Den foreliggende oppfinnelse gjelder en anordning for å beskytte i det minste én rørledning på bunnen av en vannmasse, særlig havbunnen, i samsvar med ingressen i patentkrav 1. En slik anordning er særskilt anvendbar for beskyttelse av rørledninger for overføring av fluid og som ligger på bunnen av en vannmasse, så som havet eller sjøen, en osean eller en innsjø. Rørledningen er særskilt beregnet for overføring av et fluid som f.eks. hydrokarboner, gass eller blandinger av gass og slike fluid, mellom et brønnhode på bunnen av vannmassen og et samleområde der flere rørledninger er ført sammen. De fluid som er samlet opp i samleområdet føres opp til en installasjon på vannoverflaten via én eller flere stigerør. Det er kjent anlegg for produksjon av hydrokarboner til sjøs, som omfatter en rekke brønnhoder og således et stort antall rørledninger for overføring, idet disse strekker seg ut på havbunnen. Det er således iblant nødvendig å immobilisere disse rørledninger i forhold til hverandre på havbunnen, for å hindre at de forskyver under virkninger av undervannstrømmer og for å unngå at de skader de tilstøtende rørledninger eller også undervannsutstyr. For dette er det kjent å utruste rørledningen med ballastelementer av passiv type og som muliggjør å stabilisere posisjonen av rørledningen på havbunnen, grunnet ballastelementenes vekt. Disse ballastelementer er f.eks. dannet ved en kledning av betong som omslutter rørledninger over hele lengden, eller som hulsylinderformede betongelementer fordelt i avstand langs rørledningen, slik det f.eks. er beskrevet i fransk patentskrift FR-A eller i US 3,240,12. En slik ballastanordning har imidlertid en meget stor masse, hvilket kompliserer både håndtering og installasjon av rørledningen på bunnen av vannmassen. Videre vil ikke en slik anordning sikre en partiell beskyttelse av rørledningen, særlig overfor støt som kan skyldes fall av objekter eller ved undersjøiske inngrep eller forstyrrelser. En slik beskyttelse må imidlertid anses som nødvendig, særlig innenfor rammen for overføring av væsker ved kryogeniske temperaturer, så som naturgass i flytende form (GNL) (eller FNG på norsk) og som er holdt ved en temperatur i området ved -160 C.

2 I et slikt tilfelle har de anvendte rørledninger en dobbel isolerende omslutning hvis integritet bør beskyttes for å sikre en fluidoverføring ved fullstendig sikkerhet. Et mål med oppfinnelsen er således å presentere en beskyttelsesanordning for en rørledning som er på bunnen av en vannmasse, en anordning som er enkel å installere og har beskjeden masse, men som likevel gir en god beskyttelse av rørledningen. For dette har oppfinnelsen som mål en anordning ifølge patentkrav 1. Anordningen ifølge oppfinnelsen kan omfatte ett eller flere karakteristiske trekk i samsvar med patentkravene 2 til. Oppfinnelsen har likeledes som mål et system for fluidoverføring på bunnen av en vannmasse, i samsvar med krav 11. Fluidoverføringssystemet ifølge oppfinnelsen kan omfatte ett eller flere av de karakteristiske trekk gitt i patentkravene 12 til 14. Oppfinnelsen vil bedre kunne forstås ut fra beskrivelsen nedenfor som representerer et eksempel og viser til de tilhørende tegninger, hvor: - fig. 1 viser et perspektivriss av et utsnitt av tre fjerdedeler av fronten av et første fluidoverføringssystem ifølge oppfinnelsen, med en beskyttelsesanordning og anordnet på bunnen av en vannmasse; - fig. 2 viser et riss ovenfra av anordningen på fig. 1; - fig. 3 viser et utsnitt i samsvar med vertikalplanet III på fig. 1; og - fig. 4 viser en detalj underifra av beskyttelsesanordningen på fig. 1. I beskrivelsen nedenfor vil uttrykkene "amont" og "aval" generelt gjelde "oppstrømssiden" henholdsvis "nedstrømssiden" i forhold til den normale fluidretning for sirkuleringen. Fig. 1 til 4 illustrerer et første fluidoverføringssystem ifølge oppfinnelsen, der det hviler på bunnen 12 av en vannmasse 14, her også kalt havbunnen. Systemet er fullstendig neddykket under overflaten av vannmassen, særskilt havoverflaten. Vannmassen 14 kan som allerede nevnt være en innsjø, havet eller sjøen, eller en osean. Den har en stor vanndybde innesluttet mellom bunnen og vannoverflaten normalt på fluidoverføringssystemet, f.eks. med større vanndybde enn 1 m og gjerne mellom m og 0 m. Systemet for transport eller overføring er utformet for å føre et fluid, særlig hydrokarboner, mellom et produksjonsanlegg (ikke vist) på bunnen 12 av vannmassen 14, her kalt havbunnen, på oppstrømssiden av fluidoverføringssystemet, og et samleområde (ikke vist) anordnet på nedstrømssiden av fluidoverføringssystemet, fra hvilket område fluidet overføres opp til overflaten av vannmassen 14.

3 Fluidoverføringssystemet omfatter minst én fluidoverføringsledning 16A, 16B og en anordning 18 for å beskytte den ene eller hver overføringsledning 16A, 16B, også kalt rørledning, ifølge oppfinnelsen. I eksempelet illustrert på fig. 1, omfatter fluidoverføringssystemet parallelle overføringsledninger 16A, 16B, idet ledningen eller rørledningen 16B har en mindre diameter enn den for ledningen eller rørledningen 16A. Mer generelt kan fluidoverføringssystemet omfatte en enkelt ledning 16A, eller også et antall slike, der antallet er over to. Hver fluidoverføringsledning 16A, 16B avgrenser innvendig en føringskanal for fluid. Denne føringskanal er på oppstrømssiden forbundet med produksjonsanlegget og på nedstrømssiden med en oppadstigende søyle, gjerne i form av et stigerør for kontinuerlig overføring av fluid mellom produksjonsanlegget og en opptaksinstallasjon på vannoverflaten. Overføringsledningen 16A, 16B kan være anordnet ved basis av en sammenstilling av enkle metallrør eller ved basis av en sammenstilling av metallrør som er dekket av et varmeisolasjonslag, eventuelt dekket av en kappe av polymermateriale. I dette eksempel er ledningen eller rørledningen 16A, 16B et stivt rør som er utført som ett metallrør, som et eksempel, eller en sammenstilling av slike metallrør. Hver fluidoverføringsledning 16A, 16B strekker seg i lengderetningen langs en akse A-A' som på tegningene ligger horisontalt. I det eksempel som er vist på fig. 1-4, er hver ledning 16A, 16B dannet med en enkel rørformet vegg som innvendig avgrenser føringskanalen for fluid. I en variant (som ikke er vist) omfatter ledningen 16A, 16B en dobbel sylindrisk omslutning som avgrenser et ringrom fylt av et isolasjonsmateriale. I en variant omfatter ledningen 16A, 16B en dobbel sylindrisk omslutning innrettet for transport av et fluid som er nedkjølt til kryogenisk temperatur, så som naturgass i flytende form (GNL). Beskyttelsesanordningen 18 omfatter flere ballastelementer 24 for støtte av hver ledning 16A, 16B, og for hver slik ledning 16A, 16B en langsgående beskyttelseskappe 26 som særskilt er koplet til ballastelementene 24 via festemidler 28. Ballastelementene 24 er fordelt i lengderetningen over lengden av hver ledning 16A, 16B. De er fordelt i lengderetningen med noen meters innbyrdes avstand, fortrinnsvis et ti-talls meter. I eksempelet bærer hvert ballastelement 24 to parallelle ledninger eller rørledninger 16A, 16B. Hvert element 24 er utformet med en tung hoveddel av et første materiale som fortrinnsvis er betong.

4 Hoveddelen avgrenser en toppflate 32 for støtte mot ledningen, en bunnflate 34 for anlegg mot bunnen 12 av vannmassen 14, og en sideplate 36 som forbinder topp- og bunnflaten 32, 34. Hoveddelen har en bredde, målt normalt på aksen A-A', som er større enn den totale bredde av ledningene 16A, 16B. Den har en lengde, målt parallelt med aksen A-A', som er mindre enn lengden av den avstand som skiller to naboballastelementer 24 fra hverandre. Toppflaten 32 strekker seg generelt horisontalt, mens bunnflaten 34 er lagt på en horisontal havbunn 12. Som vist på fig. 3 avgrenser toppflaten 32, for hver ledning 16A, 16B en konkav renne 38 for opptak av rørledningen 16A, 16B, og på hver side av hver renne 38, regnet i tverr-retningen ligger et plant parti 40 for støtte av festemidlene 28. Hver renne 38 munner i lengderetningen ut på oppstrøms- og nedstrømssiden av hoveddelen. Hver renne 38 har en konkavitet rettet oppover. I eksempelet har hver renne 38 et tverrsnitt, tatt i et normalplan på aksen A-A', med hovedsakelig sirkelbueform med en radius konjugert med ytterradien av den ledning 16A, henholdsvis 16B som rennen opptar. Rennen 38 strekker seg over en vinkelsektor om aksen A-A', dekkende en vinkel som er over 60, særskilt en vinkel som hovedsakelig er lik 90, om denne akse A-A'. På denne måte vil det være slik at når ledningen 16A, 16B er lagt ned i sin respektive renne 38, vil ledningens omkrets være i kontakt med toppflaten 32 i rennen 38 og følgende minst to generatriser for ledningen, langs aksen A-A'. Dette vil unngå enhver lengderetningsforskyvning av uønsket type for ledningen 16A, 16B. I eksempelet som er vist på fig. 3, er ledningen 16A, 16B lagt mot toppflaten i rennen 38 over hovedsakelig hele vinkelomfanget for rennen 38 om aksen A-A'. Ledningen 16A, 16B rager opp på oversiden av hoveddelen fra toppflaten 32 over minst halvparten av ledningens diameter. Ledningen holdes helt oppe fra bunnen 12 av vannmassen 14 som følge av ballastelementene 24. Bunnflaten 34 har en form som er tilpasset de karakteristiske egenskaper i bunnen 12, så vel som utformingen av ledningen 16A, 16B. Bunnflaten 34 omfatter, utenfor hver renne 38, et utbuet parti 42 som danner en konveks fasong nedover, og mellom disse utbuede partier 42 er det avsatt et mellomparti 44 som hovedsakelig er plant.

5 1 2 3 Hvert utbuet parti 42 buer altså nedover på sin respektive side av mellompartiet 44. De utbuede partier 42 avgrenser således mellom seg et sentralt konkavt parti rettet nedover og som i lengderetningen på begge sider avslutter hoveddelen. Hvert utbuet parti 42 omfatter et sentralt område 46 som hovedsakelig er plant og innrettet for å senkes ned i bunnen 12 av vannmassen 14, og et skråstilt kantområde 48 som konvergerer mot toppflaten 32 fra det sentrale område 46. Det sentrale området 46 strekker seg i hovedsak i et plan parallelt med aksen A-A', parallelt med det plane parti 40 i toppflaten 32. Avstanden som vertikalt skiller aksen A-A' fra det sentrale området 46 er større enn den avstand som skiller aksen A-A' fra det plane parti 40. Videre er tykkelsen e1 av hoveddelen, målt mellom det laveste punkt i rennen 38 og det sentrale område 46, større enn tykkelsen e2 av hoveddelen, målt mellom det plane parti 40 på toppflaten 32 og mellompartiet 44. Det skråstilte kantområde 48 strekker seg langs omkretsen av det plane området 46. Kantområdet 48 konvergerer mot toppflaten 32 ved forskyvning oppover fra det sentrale område 46, på den ene side sideveis og langsetter mot sideflaten 34 og på den annen side sideveis mot mellompartiet 44. I projeksjon i et vertikalplan er helningsvinkelen som dannes mellom planet for det sentrale område 46 og kantområdet 48 større enn, og denne vinkel er særskilt mellom og 80. Tilstedeværelsen av kantområdet 48 som er skråstilt rundt det sentrale område 46 med plan fasong, letter forskyvningen av fluidoverføringssystemet på bunnen 12 av vannmassen 14, særskilt når ledningen eller rørledningen 16A, 16B blir trukket, idet motstanden mot slik trekking da reduseres som følge av beskyttelsesanordningen 18. Festemidlene 28 omfatter for hvert ballastelement 24 og for hver ledning 16A, 16B et par holdere 60A, 60B, her også kalt bøyler (cavaliers), anordnet overfor hverandre og på tvers av sin respektive renne 38. Holderne 60A, 60B er fortrinnsvis utført av metall. Avstanden som på tvers skiller holderne 60A, 60B er større enn diameteren av ledningen 16A, 16B. En første bøyle 60A er festet til det plane parti 40 på toppflaten og langs en sidekant av hoveddelen. En andre bøyle 60B er festet til det plane parti 40 utenfor, på mellompartiet 44. Holderne 60A, 60B rager oppover fra toppflaten 32.

6 I dette eksempel strekker beskyttelseskappen 26 for hver ledning 16A, 16B seg over rennen 38 som bærer ledningen 16A, 16B. Kappen 26 avgrenser sammen med rennen 38 og toppflaten 32 en bærekanal for ledningen 16A, 16B. Kappen 26 strekker seg i en avstand fra ledningen 16A, 16B, ved på undersiden av denne ledning 16A, 16B å avgrense et mellomrom 60. På fordelaktig måte vil et elastisk materiale så som f.eks. kautsjuk være anordnet i dette mellomrom 60. Kappen 26 dekker på denne måten ledningen 16A, 16B over en sektorvinkel om aksen A-A' og større enn 90, særskilt omkring 180. Vinkelen dekker på denne måte hovedsakelig det område for ledningen 16A, 16B som er på oversiden av et horisontalplan som fastlegges ved aksen A-A' når elementet 24 er lagt på en horisontal sjø- eller havbunn 12. I dette eksempel har kappen 26 en veggtykkelse som hovedsakelig er konstant og danner en sylindrisk rørstuss som strekker seg langs et plan parallelt med den sylinderakse som fastlegges ved rørstussen. Kappen 26 har en innerflate 62 med konkav form og hvis konkavitet er rettet nedover. Tykkelsen er i alt vesentlig konstant og mindre enn tykkelsen e1 av hoveddelen, rett over rennen 38. På denne måte vil innerflaten 62, i en projeksjon i et normalplan på aksen A-A' få en minste krumningsradius sentrert om aksen A-A' og større enn den maksimale krumningsradius for ledningen 16A, 16B, som innerflaten dekker, og større enn den maksimale krumningsradius for rennen 38. Kappen 26 strekker seg i lengderetningen parallelt med aksen A-A' over en lengde som overstiger den avstand som langsetter skiller to ballastelementer 24 og over en lengde som overstiger lengden av hvert slikt ballastelement 24. Kappen strekker seg fortrinnsvis sammenhengende over hele lengden av ledningen 16A, 16B anordnet over de påfølgende ballastelementer 24, fra et ballastelement 24 anordnet lengst ut på oppstrømssiden, mot et ballastelement 24 anordnet lengst ut på nedstrømssiden. Kappen strekker seg totalt på oversiden av toppflaten 32 av ballastelementene 24 og likeledes på oversiden av og i avstand fra bunnen 12 av vannmassen 14. I dette eksempel er kappen 26 utført av flere kappeelementer 64 som ikke er sammenføyde, men anordnet butt-i-butt mellom de enkelte fortløpende ballastelementer 24. Hvert kappeelement 64 strekker seg således sammenhengende mellom et oppstrømselement 66 festet til festemidlene 28 for et første ballastelement 24, og et nedstrømselement 68 festet til festemidlene for et andre tilstøtende ballastelement 24.

7 Festet av kappen 26 til festemidlene 28, er f.eks. utført ved tilskruing, nagling eller bolting. Hvert ballastelement som danner et mellomelement mellom to ballastelementer 24 har således to kappeelementer 64 som er naboelementer og er festet til ballastelementet 24 via festemidlene 28. Hvert kappeelement 64 holdes således ved endene mellom to tilstøtende ballastelementer 24. Mellom hvert par ballastelementer 24 som er naboelementer, er det volum som avgrenses under innerflaten 62 ved fravær av ledningen 16A, 16, ikke lukket av en overflate som hører til et ballastelement 24 og er derfor åpent ned til bunnen 12. Beskyttelseskappen 26 som i sammenheng er dannet på denne måte, er særskilt effektiv for å beskytte ledningene 16A, 16B mot fall av objekter eller mot støt forårsaket av inngrep under vann. Når beskyttelseskappen 26 fortrinnsvis omfatter et lag av elastisk materiale i mellomrommet 60 muliggjør dette videre en absorpsjon på effektiv måte av energien fra større slag. Videre, og siden beskyttelseskappen 26 ikke er mekanisk forbundet med den stive ledning 16A, 16B, vil forekomsten av overflatefeil så som innslag på veggen av ledningen 16A, 16B være betydelig redusert. Dette utgjør en stor fordel sammenlignet med beskyttelsesanordninger av hittil kjent teknikk, slik som f.eks. en kledning av betong. For dette er kappen 26 fortrinnsvis utført av sammensatt materiale så som et komposittmateriale av karbonfiberforsterket harpiks, av metallisk materiale så som stål, eller av plastisk materiale så som GRP (glassfiberforsterket polyester eller forsterket polyester med karbonfibre). Kappen er således relativt lett selv om den har god mekanisk styrke. Fremgangsmåten for montering og installasjon av fluidoverføringssystemet på bunnen 12 av vannmassen 14 er beskrevet nedenfor. Først sammenstilles hver av ledningene eller rørledningene 16A, 16B, og disse kan eventuelt være dannet av forskjellige rørelementer. Ballastelementene 24 anordnes så under hver ledning 16A, 16B og fordeles langs lengden av disse ledninger 16A, 16B. For dette føres hver ledning 16A, 16B inn i en renne 38 tilhørende hvert ballastelement 24 ved å føre røromkretsen til kontakt med rennens 38 oppovervendende flate, her kalt toppflaten 32. Ledningen 16A, 16B blir således anordnet mellom holderne 60A, 60B og slik at de kommer til å rage opp over disses nedre del til der de ifølge tegningene danner bøyler. Deretter sammenstilles kappeelementene 64 fortløpende butt-i-butt ved å feste oppstrømsenden 66 av hvert kappeelement 64 til holderne 60A, 60B for et første

8 8 1 ballastelement og nedstrømsenden 68 av kappeelementet 64 til holderne 60A, 60B tilhørende et tilstøtende ballastelement. En beskyttelseskappe 26 av sammenhengende type, blir således realisert mellom ballastelementene, over hele lengden av den ledning 16A, 16B som skal beskyttes. Fluidoverføringssystemet, som på denne måte dannes, transporteres til nær bunnen av vannmassen ("bunntauing") og legges så på denne vannmasses 14 bunn 12, havbunnen. Massen av hvert ballastelement 24, med tilføyelse av massen av ledningen 16A, 16B, bevirker en nedsenkning i havbunnen 12, hvilket sikrer en god stabilisering av ledningen under vannmassen 14. Når så ledningen 16A, 16B er lagt på bunnen 12, vil det fortsatt være mulig å justere dens stilling, grunnet den fordelaktige form av bunnflaten 34 på ballastelementene 24, og særlig de skråstilte kantområder 40 på disse. Overføringssystemet ifølge oppfinnelsen er således særskilt enkelt å montere og muliggjør en lett installasjon av i det minste én ledning 16A, 16B på bunnen 12 av vannmassen 14, mens det hele tiden gis en tilstrekkelig beskyttelse av denne ledning 16A, 16B. Videre sørger beskyttelseskappen 26 - som utgjøres av moduler som sammenstilles ende-mot-ende - en lett tilgang til inspeksjon og vedlikehold av ledningen. Særskilt vil det være meget enkelt å erstatte et av elementene i beskyttelseskappen 26 dersom et slikt element er skadet.

9 9 P A T E N T K R A V 1. Anordning (18) for å beskytte minst én stiv ledning (16A, 16B) på bunnen av en vannmasse (14), hvor anordningen omfatter flere separate ballastelementer (24) for ledningen, idet hvert ballastelement (24) har en bunnflate (34) innrettet for plassering på bunnen (12) av vannmassen, og en toppflate (32) som i det minste avgrenser én renne (38) for støtte/bæring av ledningen (16A, 16B), og hvor anordningen (18) omfatter en øvre beskyttelseskappe (26) for beskyttelse av ledningen, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den øvre beskyttelseskappe (26) for ledningen forbinder minst to fraskilte ballastelementer (24) for å dekke ledningen (16A, 16B) mellom ballastelementene (24), idet beskyttelseskappen (26) strekker seg langs og mot rennen (38) ved å avgrense, sammen med toppflaten (32) av hvert ballastelement (24), en kanal for opptak av ledningen (16A, 16B) Anordning (18) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d a t minst to ballastelementer (24) har festemidler (28) for feste av beskyttelseskappen (26) til ballastelementene (24). 3. Anordning (18) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t beskyttelseskappen (26) hovedsakelig har en form som en del av en sylinder og hvis konkavitet er vendt nedover Anordning (18) ifølge krav 3, k a r a k t e r i s e r t v e d a t kappen har en innerflate (62) med en minste krumningsradius større enn den maksimale krumningsradius av toppflaten (32) for ballastelementet (24) vendt mot rennen (28).. Anordning (18) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t kappen (26) avgrenser, mellom to naboballastelementer (24), minst et volum som er frigitt nedover ved fravær av ledning (16A, 16B) Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t bunnflaten (34) på minst ett ballastelement (24) har et utbuet parti (42) hvis konveksitet vender nedover.

10 7. Anordning (18) ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det utbuede parti (42) har et sentralt område (46) i hovedsak parallelt med en akse (A-A') for immobilisering av ledningen (16A, 16B) i ballastelementet (24) og minst ett skråstilt kantområde (48) som skrår mot toppflaten (32) utover fra det sentrale område (46). 8. Anordning (18) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t minst ett ballastelement (24) er utført på basis av et første materiale, fortrinnsvis betong, og hvor kappen (26) er utført på basis av et andre materiale, fortrinnsvis et plastisk materiale eller et komposittmateriale Anordning (18) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t toppflaten (32) på hvert ballastelement (24) avgrenser i det minste to ender (38) utformet for å bære/støtte hver av en distinkt ledning (16A, 16B), hvor anordningen (18) omfatter, vendt mot hver renne (38), en øvre beskyttelseskappe (26) for å beskytte lederen der den forbinder minst to atskilte ballastelementer (24) for å dekke lederen (16A, 16B) mellom disse ballastelementer (24), idet kappen strekker seg vendt mot rennen (38).. Anordning (18) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, k a r a k t e r i s e r t v e d a t kappen (26) har flere kappeelementer (64) anordnet butt-i-butt, idet hvert kappeelement (64) har en oppstrømsende (66) båret av et første ballastelement (24), og en nedstrømsende (68) båret av andre ballastelement (24) nært det første ballastelement (24) Fluidoverføringssystem () for overføring av fluid på bunnen (12) av en vannmasse (14), k a r a k t e r i s e r t v e d å omfatte: - minst én stiv ledning (16A, 16B) for fluidtransport; - en anordning (18) for beskyttelse og ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, hvor ledningen (16A, 16B) er anordnet i den opptakskanal som dannes mellom kappen (26) og hvert ballastelement (24), under støtte/bæring av hvert ballastelement (24). 3

11 Fluidoverføringssystem () ifølge krav 11, k a r a k t e r i s e r t v e d a t ledningen (16A, 16B) er lagt på toppflaten (32) ved å være ført inn i hver renne (38), idet kappen (26) er anordnet i en avstand fra ledningen (16A, 16B). 13. Fluidoverføringssystem () ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d a t et lag av elastisk materiale er ført inn i mellomrommet (60) mellom ledningen (16A, 16B) og kappen (26). 14. Fluidoverføringssystem () ifølge et hvilket som helst av kravene 11 til 13, k a r a k t e r i s e r t v e d a t kappen (26) vinkelmessig dekker lederen (16A, 16B) på oversiden over en vinkelsektor hvis vinkel overstiger 90, fortrinnsvis der vinkelen er lik 180, om aksen (A-A') for lederen (16A, 16B).

12 12

13 13

14 14

15 1