Hjortelusflua en ny sykdomsvektor i Norge?

Transkript

1 Hjortelusflua en ny sykdomsvektor i Norge? Bjørnar Ytrehus, Samuel Duodu, Duncan Colquhoun og Knut Madslien, Veterinærinstituttet Eva M. Hjelm og Ylva Molin, Akademiska sjukhuset, Uppsala Anna Paziewska og Phil Harris, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

2 Hjortelusflua (Lipoptena cervi) Lipo ~ miste, ptena ~ vinge, cervi ~ hjort en av flere lusfluer (Hippoboscidae) sauekrabbe (Melophagus ovinus) hestelusflue (Hippobosca equina) stor fuglelusflue (Ornithomya avicularia) vanlig på hele den nordlige halvkule Europa Nordlige deler av Asia Nord-Amerika bilde fra internett: blodsugende insekt som lever som parasitt på hjortedyr omkring 5 mm lang med flat og læraktig kropp og lange bein rødbrun farge bilde fra

3 Bilde: M. Fleissner og L. Redford, 2006 robuste bein med lange klør tilpasset å gripe rundt elgens bunnull flattrykt kropp smyger seg sidelengs mellom hårene Foto: Hermosilla et al, Vet.Rec 2006 ullhår dekkhår Foto: Preben Ottesen

4 munndeler skapt for å lage en blødning i huden som de kan suge blod fra ( pool feeder i motsetn. til mygg, som er capillary feeders ) stikker og suger små mengder med blod (0,2-0,3 mg) ganger om dagen (Ivanov, 1974) Bilder: M. Fleissner og L. Redford, 2006

5 Puppene ligger i snøen/på skogbunnen gjennom vinteren og sommeren. De voksne dør utover våren. Lusfluer med vinger svermer i Aug-Sep- Okt. Venter på et passende stort, mørkt dyr, flyr innpå og setter seg på dette Figur: Hallvard Elven, FHI Bilde: Preben Ottesen, FHI Den ferdigutviklede larven utvikler seg direkte til en puppe, som faller til bakken x 15 til 30 Lusflua feller vingene og graver seg ned i pelsen. Der suger den blod, parer seg og lever resten av livet sitt. Eggene utvikler inne i livmoren og fødes som ferdige larver.

6 Bilde fra

7 Bilde fra Ötzi- sein Leben, seine Zeit. Oberfranken am Ende erjungsteinzeit. Begleitheft zur Sonderausstellung im Fränkische Schweiz MuseumTüchersfeld vom Ausstellungskatalog Band

8 Bilde fra

9 Gothe & Schöl, 1994, Parasitology Research, 80(1): 81-83

10 Forekomst i Norden før 1950 Spredt over hele Danmark Uvanlig/sjelden i Sør-Sverige Ikke i Norge Ikke i Finland

11 Utvikling etter 1950 Spredning nordover i Sverige vanlig/svært vanlig i Midt- og Sør-Sverige Invasjon i Finsk Karelen på 60-tallet Spredning vestover til Bottenviken og nordover til omkring Umeå From Välimäki et al., Parasitology Research 2010

12 Utvikling etter Norge Første offisielle observasjon i Norge 21. oktober 1983 (Reidar Mehl) ved Halden I 1984 og 85 funn på Rødnes i Marker og Aurskog-Høland Spredning nordover og vestover Eksplosjon i 91-92?

13 Problem? Plagsom for mennesker Enkelte hunder reagerer med kløe og utslett Enkelte mennesker får utslett med langvarig kløe Ikke assosiert med sykdom på vertsdyra

14 Utbrudd av håravfall? Oktober 2006; Jegere i de indre delene av Østfold, Akershus og Hedmark finner flere elgkadavre og levende elg med betydelig håravfall. En del av disse er avmagret og har dårlig allmenntilstand. Flere elg med håravfall (over 20) blir funnet i nærliggende deler av Sverige Vinteren og våren 2007; Seksten dyr med alvorlig håravfall blir enten funnet døde eller avlivet og sendt til obduksjon på Veterinærinstituttet i Oslo. Mange ubekreftede rapporter om nakne elg fra områdene nord og øst for Oslo.

15 Photo: Bilde: Gunnar Johnny Fröding, Rülcker, Sweden Bilde: Johnny Sverige Rülcker, Sverige

16 & 418 Aurskog-Høland Kua: alvorlig håravfall med store forandringer i huden. Kalven: store mengder hjortelusflue og store forandringer i huden, men ikke håravfall.

17

18

19 Eidskog

20 funn Eidskog

21 Mikroskopundersøkelser av huden

22 Diagnostiske konklusjoner det er overveiende sannsynlig at hjortelusflua er den viktigste årsaken til håravfallet store antall gir gjentatte skader i huden som etterhvert resulterer i skade på hårsekkene og tap av hår ikke tegn til alvorlig blodmangel varmetap på grunn av håravfallet årsak til nedsatt kondisjon og død hormonelle forstyrrelser lite sannsynlig andre parasitter ikke funnet Chorioptes sp. funnet på tre dyr, men vanlig på elg ikke funnet andre faktorer

23 Bakenforliggende årsaker fravær av predatorer i nytt miljø? spesielt gunstige klimatiske forhold? spesielt rikelig med vertsdyr? nedsatt motstandskraft hos enkelte elg?

24 Konsekvenser for mennesker påvirkning av menneskers bruk av naturen? mosjon plukking av bær og sopp, jakt opplevelse av livskvalitet turisme påvirkning av menneskers helse?

25

26 Reunala, T. et al., (2008) Duodecim 124(14):

27 Bartonella? gruppe av bakterier mange sykdomsfremkallende vektorbårne, intracellulære regnes ofte som Emerging Infectious Diseases (Tilsynekommende infeksjonssjukdommer) Cat scratch disease, Trench Fever, Carrion s Disease (= Oroya fever og Verruga Peruana Alberto Leopoldo Barton ( ) Daniel Carrion ( ) Bilder fra: Folia Dermatológica Peruana - Vol. 8 Nº. 4 diciembre 1997 og

28 Prøveinnsamling voksne fluer og pupper fra obduserte dyr fluer som ikke har sugd blod milt fra obduserte dyr blodprøver fra immobiliserte elg ved Gardermoen blodprøver fra immobiliserte dyr i Stor-Elvdal Bilde: Ole Roer, Faun naturforvaltning Bilde: Ole Roer, Faun Naturforvaltning

29 Bakteriologiske funn Finner Bartonella sp. eller DNA i 10 av 10 pooler med voksne fluer og 5 av 10 pooler av pupper Finner ikke Bartonella i fluer med vinger eller i vev fra obduserte dyr To ulike Bartonella spp. i blodet til 25 av 29 antatt friske elg i hjortelusflueområdet Gardermoen Én Bartonella sp. i blodet til 10 av 28 elg i Stor-Elvdal Disse to isolatene ganske ulike.

30 B.grahamii B.elizabetheae 100 B.tribocorum 92 B.taylorii 100 B.vinsonii B.quintana B.henselae B.clarridgeiae 93 B.bacilliformis 81 B.capreoli B.schoenbuchensis B.chomelii 128B 0.05 Konkatenert fylogenetisk tre av Bartonella-isolater og et representativt isolat dyrket fra blod hos antatt frisk elg I hjortelusflueområdet basert på fragmenter av fem gener: glta, ftsz, groel, rpob, ribc (1701 bp totalt), laget med Maximum Likelihood algorithm i PhyML med en GTR substition model (1000 replicates, bootstrap values indicated at the nodes).

31 Tolkning: Sannsynlig at hjortelusflua er vektor for bakterien Sannsynlig at bakterien overføres mellom hjortelusfluas stadier Sannsynlig at bakterien gir langvarig infeksjon uten vesentlig grad av sykdom hos friske elg Ser ut til at elgen utenfor hjortelusflueområdet er infisert med én stamme av Bartonella Elgen i hjortelusflueområdet infisert med denne stammen, men i tillegg samme stamme som i hjortelusflua

32 Hva betyr dette? sannsynligvis ikke betydning for håravfall hos elg lavgradig sykdom hos elg?? zoonotisk bakterie ansvarlig for deer ked dermatitis eller andre sykdomstilstander hos mennesker? o-löpersjukan i Sverige overforekomst av plutselig, uventet hjertedød hos orienteringsløpere i Sverige i forårsaket av subklinisk myokarditt høy seroprevalens for Bartonella hos o-løpere (31 vs 7 %) DNA som enten liknet et gen hos B. quintana eller var likt det samme genet hos B. henselae isolert fra hjertemuskelen til fire og lungene til én avdød o-løper men høy frekvens av rekombinasjon og/eller genetisk reorganisering mellom Bartonellabakterier

33 Hjortelusflua har vært lenge i Europa, men kom til Norge fra Sverige først i 1983 Den var hovedårsaken til håravfallet hos elg i Sørøst-Norge i 2006 Dette utbruddet kan indikere at det per idag er en ubalanse mellom parasitten og verten dvs så mange elg at det blir for enkelt å være hjortelusflue Vi må forvente videre spredning og gjentatte utbrudd Hjortelusflua er vektor for Bartonellabakterier Vi vet lite om effekten på dyr og mennesker

34