Om hjortelusflue på elg - presentasjon 27. mars - Akershus grunneigerlag

Transkript

1 Seksjon for vilthelse Om og hjortelusflue på elg Helse og sjukdom hos viltlevende dyr Sentral kompetanse- og referanseenhet Landets eneste spesialenhet for generell diagnostikk og sjukdomsovervåking på viltlevende dyr og vilt i oppdrett Diagnostiske undersøkelser av vilt blir også utført ved Veterinærinstituttets regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø Bjørnar Ytrehus veterinær, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt Hvorfor gjør vi dette? skal skaffe systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske hjortebestander bl.a. kartlegging og overvåking av infeksjoner for viltforvaltning og dyrehelsemyndigheter fange opp økt forekomst av sykdom hos hjortevilt overføring av smittsomme sykdommer til husdyr reservoar for zoonoser viktig for hjorteviltet forvaltning som gir sunne bestander minst mulig lidelse for enkeltdyr viktig for mennesker tiltak for å unngå alvorlig sykdom kunnskap for å unngå overdreven frykt viktig for husdyr tiltak for å unngå smittespredning kunnskap til å kunne stille rett diagnose viktig for miljøet ville dyrs helse viktig som indikator på miljøforandringer som forurensing og klimaendring god overvåking gir tidlige varsler Hjortelusflua (Lipoptena cervi) Utbredelse en av flere arter lusfluer (Hippoboscidae) andre arter er hestelusflue, sauekrabbe, svalelusflue m.fl. blodsugende insekter kort, bred og flat kropp lang, kraftige bein med velutviklede klør kraftig snabel skjærer seg ned i huden slik at det blir en blødning suger blod fra denne hele den nordlige delen av Europa og Asia, innført til Nord- Amerika først sett i Finland midt på 60-tallet kom da sørøstfra i Sverige tror man i hovedsak den har vandret inn fra Danmark første gang i Norge på elg ved Halden i 1983 økende mengder i grensetraktene usikker utbredelse eventuell videreformidling 1

2 Utbredelse i Norge Livssyklus Foreløpig øst for RV 4 (Varingskollen, Groruddalen) sør for RV 25 (Minnesund, Åsnes i Våler) sør for Bogstadvannet (Grini) nord for Skien Men dette er ikke kartlagt!! klekkes i august-september-oktober sitter ofte i vegetasjonen og venter på at noe stort skal gå forbi flyr inn på dyr (menneske) og setter seg på ubeskyttede steder antas å ikke kunne fly langt antas å måtte finne en vert innen fem dager feller vingene og kryper inn i pelsen suger blod parer seg egg og larve utvikler seg inni fluas livmor føder ferdigutviklet larve som blir til puppe med en gang faller til bakken og blir liggende til aug-sep-okt hver hunnflue produserer omkring 30 pupper voksne lusfluer dør utover våren og sommeren bilde fra internett: bilde fra P. Ottesen v/folkehelseinstistituttet bilde fra P. Ottesen v/folkehelseinstistituttet eventuell videreformidling 2

3 Hjortelusfluas hverdagsliv Betydning for hjortedyra kravler rundt i pelsen liker særlig varme, godt beskyttede steder hvileposisjon med hodet ned mot huden spesialtilpasset bunnull klarer ikke gripe skikkelig rundt dekkhår suger blod ggr om dagen tar opp 0,0002 0,0003 g hver g. i alle lærebøker beskrevet mest som et plagsomt insekt for folk beskrevne tilfeller av plagsomme angrep på mange dyrearter, bl.a. storfe, hest og hund hjortedyra regnes ikke for å være vesentlig affisert bringer ikke med seg noen kjente sykdommer(?) har imidlertid sett at det kan være opptil 100 lusfluer på et enkelt dyr. INNTIL 2006 DRAMATISK UTVIKLING I SØRØST-NORGE!! bilde fra P. Ottesen v/folkehelseinstistituttet Marker i Østfold februar 2006 Rømskog i Østfold elgjakta 2006 delvis hårløs elg oppholdt seg ved bebyggelse viltnemda sporet elgen til et uthus og avlivet den på stedet obdusert veide 210 kg betydelig håravfall store mengder hjortelus ingen annen årsak funnet enn hjortelusflua teori at elgen har klødd av seg pelsen Atle Løvland (MT Indre Østfold) og John Sigurd Moen (tlf 24. oktober) tre elgkadavre funnet - hårløse sju til åtte dyr avlivet pga hårløshet og avmagring både kyr og piggokser store mengder hjortelusfluer på dyra John Sigurd Moen (tlf 5. desember) elgkalv funnet død to dyr døde på svensk side aldri vært så mye hjortelusfluer som i 2006 mye ulv bestandsnedgang og vektnedgang bilder tatt av Gunnar Fjellengen og Thor Erland Heyerdahl ( bilde tatt av Gunnar Fröding, Svenska Jägareforbundet eventuell videreformidling 3

4 Undersøkelser av dyr januar mars 2007 ett dyr sendt fra Rømskog til Sverige prøver fra hud og ett dyr fra Rømskog fem kyr og én kalv fra Aurskog-Høland et skinn og én hel okse fra Rendalen enkelte organer fra ku fra Kongsvinger påspist kadaver av ku fra Nannestad skinn og enkelte organer fra ku fra Eidskog Beskrivelser av flere hårløse elg fra Nannestad, Minnesund, Eidskog, Grue, Åsnes, Stange. Om lag 20 dyr funnet døde i Värmland, Sverige _Aurskog-Høland &298_Aurskog-Høland eventuell videreformidling 4

5 &418_Aurskog-Høland _Nannestad Hva finner vi _Rendalen _Rendalen overveiende kyr kalver som går med hårløse kyr har ofte tilsynelatende normal behåring (men man finner også hårløse kalver) varierende grad av håravfall på kyra sidene, buken og halsen oftest affisert, men varierer noe klømerker og avrevet pels, men ikke hovedregel varierende hold fra normalt til avmagret noen drektige med tvillinger, andre ikke drektig dyra fra Østfold og Akershus har på seg utrolige mengder hjortelusfluer dyra fra Rendalen har ikke hjortelusfluer _Rendalen _Rendalen Nærmere undersøkelser huden har grålige belegninger, svarte tegninger og virker fortykket bunnulla er full av et rødlig, klinete støv (flueavføring) dekkhårene sitter løst lar seg rive av lusfluene sitter tett i tett telt over på ett dyr! på 10 x 10 cm omkring 150 lusfluer! ikke tydelige stikk ingen andre organforandringer eventuell videreformidling 5

6 _Eidskog Laboratorieanalyser bakterier på huden sårinfeksjoner ikke Dermatophilus congolensis ingen bakteriefunn av betydning i milt og lever sopp ikke ringorm eller annet andre parasitter finner elgens pelsmidd på enkelte dyr bare kalven har noen mengder kobber, kobolt og selen - normale nivåer prøver sendt for undersøkelse for Bartonella ikke ferdig _Eidskog Mikroskopundersøkelser Foreløpige diagnostiske konklusjoner hyperkeratose (økt vekst av hornlaget flass) moderat til betydelig hudbetennelse karakteristisk for parasittangrep degenerasjon av hårsekker og talgkjertler hjortelusflua etter all sannsynlighet viktigste årsak til problemet for så vidt moderate reaksjoner i huden, men når antallet er så stort og hele huden involvert ikke anemi blodtap ikke avgjørende har ikke påvist andre faktorer som kan tenkes å medvirke til tilstanden varmetap vesentlig faktor med tanke på dyras almentilstand naken elg sannsynligvis nedre kritisk temperatur mellom 10 og 20 C varige forandringer i huden! eventuell videreformidling 6

7 Hva skyldes situasjonen? Det er veldig mye vi ikke vet klima? stabil, snørik vinter varm sommer varm, fuktig høst oppbygging av hjortelusfluebestanden over tid? historisk tett, men fallende elgbestand? fravær av naturlige fiender for hjortelusflua? manglende motstandskraft hos enkelte dyr? typisk med skjev fordeling av parasitter innen en populasjon sannsynlig at de fleste dyra har hjortelusfluer, men forskjellige mengder hvilke faktorer påvirker hjortelusfluebestanden? elgbestand klima predatorer hvordan påvirker hjortelusflua elgbestanden? har hjortelusflua med seg smittsomme sykdommer? Bartonella? Trypanosoma? andre? hvordan vil den spre seg? hva vil skje framover? Pågående og framtidig forskning: hjortelusflue 1. spredning i Norge kartlegging klima-landskap 2. hjortelusflua og elgen 1. påvirkning av enkeltdyr og populasjon 2. forhold som avgjør utfallet av en infeksjon 3. betydning for elgstammen 4. mulighet for videre spredning 5. smittefare til andre dyr og mennesker del av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt søker Norges forskningsråd nå mulig støtte fra Norges skogeierforbund bilde tatt av Gunnar Glöersen, Svenska Jägareforbundet Videre arbeid Munne ut i mulige tiltak? kompliserte problemstillinger krever tverrfaglig tilnærming økologi klima geografi epidemiologi patologi parasittologi bakteriologi serologi virologi nedskyting av hjorteviltstammer? parasittbehandling av ville dyr? landskapspleie? hogst? husdyrbruk? øke forekomst av naturlige predatorer på hjorteviltet? på hjortelusflua? Hvis ikke? eventuell videreformidling 7