BJØRNE- EKSKREMENTER. - innsamling til DNA analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BJØRNE- EKSKREMENTER. - innsamling til DNA analyser"

Transkript

1 BJØRNE- EKSKREMENTER - innsamling til DNA analyser

2 Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA fingeravtrykk analyse s. 4 Innsamling av bjørneekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7 Sesongvariasjon i bjørneekskrementer s. 8 Kjøttekskrementer s. 9 Gressekskrementer s. 10 Bærekskrementer s. 11 Hårekskrementer s. 12 Maurekskrementer s. 13 Forvekslinger - klauvvilt s. 14 Forvekslinger - andre rovdyr s. 15 Bildebidrag: De aller fleste bildene er tatt av Steinar Wikan. Andre bildebidrag kommer fra: Thomas Rødstøl, Hanne Persen, Morten Günther, Paul Aspholm, Lisbet Baklid, Johan Månsson, Bo Kristiansson og Ingrid Jensvoll.

3 Overvåking av brunbjørn Overvåking av store rovdyr og kongeørn i Norge gjøres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt i regi av Direktoratet for naturforvaltning. I overvåkingen benyttes metoder tilpasset de ulike artene, og for brunbjørn skjer overvåkingen blant annet gjennom innsamling av bjørneekskrementer for DNA fingeravtrykk analyse. Overvåking av bjørn i Norge er koordinert med Sverige, og innsamling av ekskrementer skjer i bestemte områder. Metoden gir viktig kunnskap om vandringsmønster til bjørn, og resultatene er viktige i arbeidet med å estimere størrelsen på bestanden av bjørn i Norge. 3

4 DNA fingeravtrykk analyse DNA er unikt for ethvert individ, og avkom får halvparten av sitt DNA fra mora og halvparten fra faren. Ved å hente ut DNA fra tarmceller som følger med ekskrementer, kan man identifisere art, individ, kjønn og slektskap. Ved hjelp av et større antall ekskrementer kan man bygge opp en fullstendig oversikt over bestandsstrukturen. Ekskrementer inneholder forholdsvis få tarmceller fra bjørn. Laboratoriet klarer derfor ikke å ekstrahere DNA fra ethvert ekskrement. For å ha størst mulig suksess, er det derfor viktig at prøvene behandles i henhold til innsamlingsinstruksen. I laboratoriet blir DNA ekstrahert og renset fra ekskrementprøven. Bjørnens kjønn og dens unike genetiske fingeravtrykk blir så funnet ved at man først lager mange kopier av (amplifiserer) utvalgte deler av bjørnegenomet (såkalte signatursekvenser eller mikrosatellitter). Så separeres de ulike bitene man har formert opp og bjørnens fingeravtrykk avleses. Amplifiseringen av DNA skjer ved hjelp av PCR (polymerase kjedereaksjon), der man bruker enzymer fra bakterier til å lage kopier av bjørnens DNA. Samtidig med at DNA amplifiseres blir det merket med et fargestoff som kan detekteres av en laser. Etter PCR amplifiseringen blir DNA-fragmentene separert på en gel ved at man fører strøm over gelen. DNA er ladet, og vil vandre ulikt på gelen avhengig av fragmentets størrelse. Hvert bjørneindivid vil gi en unik sammensetning av de ulike fragmentene man analyserer. Lengden på fragmentene blir lest av med en laser, og fingeravtrykket til bjørnen kan fremstilles grafisk. Figurene viser resultatet av DNA analyse av bjørneekskrementer fra tre ulike prøver med den genetiske markøren UarMU09. Øverste og nederste resultat kan være fra det samme individet, mens den i midten er fra en annen bjørn. For sikker identifisering og adskilling av individer benyttes flere markører enn den ene som er vist i figuren. 4

5 Innsamling av bjørneekskrementer og hår Bjørneekskrementer samles i plastrør eller plastposer. Ekskrementprøvene bør oppbevares kaldt/frosset. Det er meget viktig at prøver ikke forurenses av biologisk materiale fra andre individer eller andre arter. En må derfor være meget nøye ved prøvetaking og ved oppbevaring av prøver. For eksempel kan en ikke ta prøver fra forskjellige ekskrementer med samme prøvetakingsutstyr (pinne, kniv eller lignende), og det må kun være ett ekskrement i hvert rør eller pose. Prøver må merkes nøye med dato og stedsnavn. Kartkoordinater er også nødvendig for nøyaktig stedfesting. Hårprøver kan samles inn. Hår må ha hårrøtter for at DNA skal kunne finnes. De samme krav gjelder for innsamling og oppbevaring. Det er utarbeidet egne instrukser for innsamlingspersonell for innsamling av bjørneekskrementer og hår for DNA-analyse. Instruksene finnes på: under overvåking. 5

6 Sportegn av bjørn Dersom man kommer over sportegn av bjørn, kan det finnes bjørneekskrementer i nærheten. Viktige sportegn: Fotavtrykk viser fem tær med tydelige kloavtrykk, men framfot og bakfot gir ulike avtrykk; bakfot-sporet avspeiler ofte hele fotsålen, mens kloavtrykk er tydeligst på framfot. Opprisping av trestammer etter tenner og klør. Opprevne maurtuer og vepsebol. Høyre framfot Venstre bakfot 6

7 Bjørnehår Bjørnehår har gitt gode resultater ved DNA analyser. Bjørnen gnir seg gjerne opp mot trær (klø-trær), eller passerer trestubber/stokker og gjerder. På slike steder vil det ofte bli sittende igjen bjørnehår. I tillegg finner man ofte hår i forbindelse med andre sportegn som hi, hvileplasser og opprevne trær. Ullhår av bjørn er lett gjenkjennelige tynne og bølgede. Hårprøver samles i en konvolutt, plastpose eller lignende. 7

8 Sesongvariasjon i bjørneekskrementer Bjørneekskrementer varierer i form, farge og konsistens alt etter hva den har spist. På grunn av bjørnens dårlige fordøyelse er rester av de siste måltidene lett synlig i avføringen. Det er ikke uvanlig å finne hele bær, maur, plantemateriale, hår og knokkelrester i ekskrementene. Bjørnen har et allsidig kosthold. Hva den spiser avhenger av forholdene, årstiden og tilgangen på mat i området. Grovt skissert kan man dele dietten inn i ulike sesonger, og dietten vil igjen avspeiles i avføringen: Tidlig vår: Kadaver og fjorårsbær av tyttebær og krekling. Under spesielle snøforhold om våren kan bjørn jakte på elg, rein og andre hjortedyr. Sommer: Tidlig på sommeren spiser bjørnen mye maur. Senere går det mye i plantekost som gress, bregner og sneller, i tillegg til kadaver og insekter. Sensommer/høst: I stor grad blåbær og krekling, men også andre bærsorter som tyttebær, molte og bringebær. Bjørnen spiser også larver og pupper av veps og diverse andre insekter. Rester av insekter kan derfor finnes. Smågnagere og kadaver av sau eller av andre arter er også viktig. 8

9 Bjørn - kjøttekskrementer Kjøttekskrementer kjennetegnes ved svart eller grå farge, og kan være tyntflytende uten tegn til konturer. Ekskrementene kan inneholde rester av hår og beinrester fra byttedyret. Om bjørn spiser kadaver kan fluelarver ofte finnes. 9

10 Bjørn - gressekskrementer Bjørnen spiser mye plantekost (urter og gress), og dette kan føre til at ekskrementene blir lorteformet med en fast konsistens. Denne varianten kan ha en grønnlig farge, og det er ofte mulig å finne gjenkjennbare rester av plantemateriale i ekskrementene. 10

11 Bjørn - bærekskrementer I bærsesongen kan man finne mange og store hauger med bærekskrementer, der krekling og blåbær er det mest vanlige innholdet. Denne typen ekskrement er også vanlig tidlig på våren når fjorårsbær av krekling og tyttebær er en viktig del av kosten til bjørnen. Etter en stund får bærekskrementer en fiolett farge. Etter ett år er det bare blader og tomme bærskall igjen, og denne typen ekskrementer kalles kaffegrutmøkk. 11

12 Bjørn hårekskrementer Når bjørnen spiser større byttedyr er det ikke uvanlig at den får i seg betydelige mengder hår. Dette kan føre med seg en avføring som har en mer klumpete form, og kan se ut som en samling av små hårballer. 12

13 Bjørn - maurekskrementer Kjennetegnes ved at de inneholder ufordøyelige rester av maur. I tillegg inneholder ekskrementene gjerne en del barnåler fra maurtua. Bildet viser ekskrementer fra maurtue-maur. Bjørner som spiser stokkmaur kan ha ekskrementer som inneholder trefliser. 13

14 Forvekslinger - klauvvilt Hos klauvvilt varierer ekskrementenes form, farge og konsistens etter type av føde. Om sommeren har klauvvilt som elg, rein og hjort store og utflytende ruker, som kan forveksles med bjørneekskrementer. Ved nærmere øyesyn er det imidlertid lett å skille disse ekskrementene fra bjørnens. Maten er her kraftig nedbrutt, finfordelt og ensartet, i motsetning til hos bjørnen hvor maten er ufordøyd og heterogen. Ekskrementer fra villsvin kan også forveksles med bjørneekskrementer. Villsvin spiser som bjørnen både vegetabilsk og animalisk føde. Dette gjør at villsvinekskrementer kan minne om bjørneekskrementer både ved lukt og utseende. Husdyr og hest En må også være oppmerksom på at ekskrementer fra husdyr på utmarksbeite kan forveksles med bjørneekskrementer. Ekskrementer fra hest har gjerne fibre og grove strukturer, og kan forveksles med bjørn. 14

15 Forvekslinger andre rovdyr Grevling Grevlingekskrementer kan forveksles med bjørneekskrementer, men grevlingen har for vane å grave ekskrementene ned i små groper i bakken. Rev Reveekskrementer kan kanskje forveksles med ekskrementer fra bjørnunger, men bjørneeskrementer forekommer i mye større mengder. Ulv/Hund Ekskrementer fra hundedyr kan på lik linje med rev skilles fra bjørn ved at de stort sett legger noen få lorter, mens bjørnen legger mange. Ekskrementene fra alle artene ovenfor kan inneholde bær om høsten. 15

16 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Trykk: Skipnes AS Trykt versjon: ISBN Elektronisk versjon: ISBN TE 1181

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA bjørnens fingeravtrykk s. 4 Innsamling av ekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7 Sesongvariasjon

Detaljer

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos)

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 74 2007 Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos) 2005-2008 DNA-test for rødrev (Vulpes vulpes) utført på brunbjørn-negative ekskrementprøver fra 2006 Siv Grete Bjervamoen

Detaljer

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene!

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Norge har et av de beste overvåkingssystemene for store rovdyr og kongeørn i verden. Likevel er det også i Norge rom for forbedringer. Det er Rovdata som er den

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking

Detaljer

Rovvilt i Østfold. - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19.

Rovvilt i Østfold. - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19. Rovvilt i Østfold - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19. juni 2019 Ida Glemminge Regionalt rovviltansvarlig region 4 (Østfold, Akershus

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Rovviltkontakter i SNO Engasjert på timebasis Vinter: Dokumentere spor av fredet

Detaljer

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling

Detaljer

HVEM HAR ETTERLATT DNA?

HVEM HAR ETTERLATT DNA? HVEM HAR ETTERLATT DNA? Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse for DNA fingeravtrykksanalyser basert på restriksjonsenzymer og deres bruk i rettsmedisinske undersøkelser.

Detaljer

Biologi og sportegn hos gaupe, jerv, bjørn og ulv. Et hefte til praktisk bruk

Biologi og sportegn hos gaupe, jerv, bjørn og ulv. Et hefte til praktisk bruk Biologi og sportegn hos gaupe, jerv, bjørn og ulv Et hefte til praktisk bruk Innledning Hensikten med dette heftet er å gi kortfattet informasjon om de fire store rovdyras biologi og sportegn slik du kan

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3700 ART-VI-MG 02.04.2012 Arkivkode: Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune Med hjemmel i Lov 19.

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Hamar, Løten og Elverum kommuner

Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Hamar, Løten og Elverum kommuner Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/4015 ART-VI-KMV 12.04.2012 Arkivkode: 445.21 Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Hamar, Løten og Elverum kommuner Med hjemmel

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal 2013

Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal 2013 Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/1176 ART-VI-SH 13.05.2013 Arkivkode: 445.21 Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal

Detaljer

Vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt Norge

Vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt Norge Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3144 ART-VI-MG 25.04.2012 Arkivkode: 445.21 Vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt Norge Med hjemmel i Lov

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata 350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 300 250

Detaljer

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf Møte i Lærdal kommune 15.9.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte i Loen 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde:

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata 350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 300 250

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i området Suossjávri, Finnmark, region 8.

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i området Suossjávri, Finnmark, region 8. Nils Mathis M. Sara 9525 Maze Trondheim, 01.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1486 Saksbehandler: Geir Rune Rauset Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i området

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens Naturoppsyn i Troms Dato: 2. April 2014 Antall sider (inkl. denne): 6 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Gran kommune i 2019

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Gran kommune i 2019 Grane kommune Industriveien 2 8680 TROFORS Trondheim, 14.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2792 Saksbehandler: Anders Braa Avslag på søknad om skadefelling av bjørn

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune

Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune Adresseliste Trondheim, 09.05.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4755 Saksbehandler: Marit Gystøl Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune Med hjemmel i Lov 19. juni

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge Adresseliste Trondheim, 27.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4400 Saksbehandler: Marit Gystøl Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge Med hjemmel

Detaljer

Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse.

Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse. Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse. Bakgrunn Den skandinaviske populasjonen av jerv er i dag gjennom yngleregistreringer estimert til 595 ± 69 SE individer og må ansees

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av én bjørn i Selbu kommune

Avslag på søknad om skadefelling av én bjørn i Selbu kommune Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 Selbu Trondheim, 1.09.019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling av én

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN?

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Tips & råd 1 ET SPENNENDE DYR Grevlingen er det største rovdyret de fl este mennesker får se i vill tilstand i Norge. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for naturopplevelser

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Lokan beitelag - Overhalla kommune

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Lokan beitelag - Overhalla kommune Amund Nagelhus Skistadveien 73 7863 OVERHALLA Trondheim, 18.09.019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling

Detaljer

Et hefte til hjelp i bestemmelse av store rovdyr

Et hefte til hjelp i bestemmelse av store rovdyr Et hefte til hjelp i bestemmelse av store rovdyr Spor og tegn Innledning I dette heftet presenteres de viktigste spor og sportegn etter våre store rovdyr og deres byttedyrhandtering. Utbredelsen av ulv,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Stor-Elvdal og Åmot kommuner

Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Stor-Elvdal og Åmot kommuner Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/1624 ART-VI-KMV 11.04.2012 Arkivkode: 445.21 Vedtak om ekstraordinært uttak av brunbjørn - Stor-Elvdal og Åmot kommuner Vi viser til

Detaljer

FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug

FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK 2019 2020 GAN Aschehoug HAUST Haustblad Mørkt når vi går heim Trekkfuglar på himmelen Refleks på! Bær i skogen Lue på! Sopp i skogen Frostrøyk frå munnen Frukt på trea

Detaljer

Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen i Oppland om skadefelling av bjørn i Ringebu kommune

Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen i Oppland om skadefelling av bjørn i Ringebu kommune Foreningen Våre rovdyr Postboks 195 2151 ÅRNES Trondheim, 10.08.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/6400 Saksbehandler: Anders Braa Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Genetisk analyse av brunbjørn i Hedmark 2002-2008

Genetisk analyse av brunbjørn i Hedmark 2002-2008 Genetisk analyse av brunbjørn i Hedmark 2002-2008 Ingvild Wartiainen Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Dialogkonferanse 16.03.2010 Bioforsk i Norge Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har

Detaljer

Beslutning om skadefelling av 1 bjørn i Meråker kommune i april 2019

Beslutning om skadefelling av 1 bjørn i Meråker kommune i april 2019 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, 28.04.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/13505 Saksbehandler: Anders Braa Beslutning om skadefelling av 1 bjørn

Detaljer

BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN

BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN 1 Rapport Vårregistrering av bjørn i Sør-Varanger 2002 Steinar Wikan På oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark er det også i 2002 foretatt vårregistrering

Detaljer

Avgjørelse av klage på skadefellingstillatelse på bjørn - Mykleby beitelag i Stor-Elvdal kommune

Avgjørelse av klage på skadefellingstillatelse på bjørn - Mykleby beitelag i Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/9985 ART-VI-EMA 14.09.2012 Arkivkode: 445.21 Avgjørelse av klage på skadefellingstillatelse på bjørn

Detaljer

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr.

ROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr. ROVPATTEDYR Noen dyr må spise andre dyr for å overleve. Disse dyrene kaller vi rovdyr. Vi har rovfisker som hai og breiflabb, og vi har rovfugler som kongeørn og spurvehauk - for å nevne noen. Bilde: Isbjørnen

Detaljer

Skadefellingstillatelse på 1 hannbjørn på Jarfjordfjellet - Finnmark

Skadefellingstillatelse på 1 hannbjørn på Jarfjordfjellet - Finnmark Østre Sør-Varanger reinbeitedistrikt v/jan Egil Trasti Tårnet 9900 KIRKENES, 10.05.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4929 Saksbehandler: Lina Nøstvold Skadefellingstillatelse

Detaljer

For ytterligere detaljer om analyseresultatene henvises det til vedleggene og rovbasen.

For ytterligere detaljer om analyseresultatene henvises det til vedleggene og rovbasen. Miljødirektoratet v/ Morten Kjørstad Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 896/2015-681.3 Trondheim 24.09.2015 DNA-analyser ulv 2014/2015 Biologisk materiale av ulv samlet inn i perioden 01.08.2014 31.07.2015

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Avslag på søknad om felling av bjørn, Fåberg Vestside beitelag - Lillehammer kommune

Avslag på søknad om felling av bjørn, Fåberg Vestside beitelag - Lillehammer kommune Fåberg Vestside beitelag v/magne Gutsveen Hunderfossvegen 280 2625 FÅBERG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17218 ART-VI-LBA 10.03.2011 Arkivkode: 445.21 Avslag på søknad om felling

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Rovviltforvaltning i Nordland

Fylkesmannen i Nordland Rovviltforvaltning i Nordland Rovviltforvaltning i Stortingsmelding nr 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr 174 (2003-2004) Politikerstyrt rovdyr forvaltning = region 7 Konkrete nasjonale bestandsmål Nye regionale rovviltnemnder

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Øyer og Ringebu kommuner 2019

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Øyer og Ringebu kommuner 2019 «MottakerNavn» «Adresse» «PostNr» «Poststed» Trondheim, 31.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6668 Saksbehandler: Karen Lone Avslag på søknad om skadefelling av bjørn

Detaljer

Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage

Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage 1 år: Linærlan Oppleve / bruke sansene Begrepsforståelse Dekke grunnleggende behov. Bålvett Eventyr: Bukkene bruse Sanger: små rompetroll, det snør det snør,

Detaljer

DNA-analyser ulv 2013/2014

DNA-analyser ulv 2013/2014 Miljødirektoratet v/ Terje Bø Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 802/2014-681.3 Grønvold 01.08.2014 DNA-analyser ulv 2013/2014 Biologisk materiale fra ulv samlet inn i perioden 01.08.2013 31.07.2014 er ferdiganalysert

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Svar på søknader om uttak av bjørn i region 5 Hedmark

Svar på søknader om uttak av bjørn i region 5 Hedmark Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/6367 ART-VI-SH 25.06.2013 Arkivkode: 445.21 Svar på søknader om uttak av bjørn i region 5 Hedmark Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

«Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag)

«Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag) «Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag) Milepæler «består av» «gode gjøreting» Erfaringer med Klassifisering, sortering Ordne i grupper Lek: Ordne i rekkefølge Antallsord

Detaljer

Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018

Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Tillatelse til felling av skadegjørende bjørn - Reinbeitedistrikt 1-2-3

Tillatelse til felling av skadegjørende bjørn - Reinbeitedistrikt 1-2-3 Reinbeitedistrikt 1-2-3 Att. Jan Egil Trasti Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/6370 ART-VI-LBA 16.05.2013 Arkivkode: 445.21 Tillatelse til felling av skadegjørende bjørn - Reinbeitedistrikt

Detaljer

Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr

Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Denne instruksen angir og utdyper rutiner for ivaretakelse av døde rovdyr innenfor rammene av det nasjonale

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Tillatelse til skadefelling av 1 brunbjørn - Hattfjelldal kommune

Tillatelse til skadefelling av 1 brunbjørn - Hattfjelldal kommune Adresseliste Trondheim, 21.10.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/8627 Saksbehandler: Marit Gystøl Tillatelse til skadefelling av 1 brunbjørn - Hattfjelldal kommune Med

Detaljer

Avslag på søknad om fellingstillatelse på bjørn - Saltdal kommune

Avslag på søknad om fellingstillatelse på bjørn - Saltdal kommune I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord

Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord Lærerveiledning for barnehager Se, en bjørn! Ursus bjørner i nord Nyt utstillingen! - Og trenger dere tips til aktiviteter, se her! Informasjon (forarbeid) 1. Få av oss har kanskje sett en ekte bjørn,

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Det skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål:

Det skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål: 1 Det skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål: Dokumentere bjørnens økologi Skaffe til veie viktige resultater og gi råd til forvaltere Gi allmennheten kunnskap om bjørn Forskningen: Besvare forvaltningsspørsmål

Detaljer

Vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn i Oppland i 2017

Vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn i Oppland i 2017 ROVVILTNEMNDA I REGION 3 Oppland Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 28.06.2017. Vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn i Oppland i 2017 Rovviltnemnda har

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Maur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Statens naturoppsyn (SNO)

Statens naturoppsyn (SNO) Statens naturoppsyn (SNO) Statlig tilsyn med direktoratsfunksjon (lov om statlig naturoppsyn, 21 juni 1996) Egen enhet i Miljødirektoratet i Trondheim 8 seksjoner 60 lokalkontor 200 rovvilt- kontakter

Detaljer

Rovvilt; Etter rovviltforliket

Rovvilt; Etter rovviltforliket Rovvilt; Etter rovviltforliket Foto: Uttak av jerv i Vefsn, mars 2011. Foto: SNO Fauske, 18.03.2012 Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland Dagens rovviltforvaltning bygger på St.meld. nr 15 (2002-2003)

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune

Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune Meråker Kommune Trondheim, 3.09.08 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 08/7969 Saksbehandler: Veronica Sahlén Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune Miljødirektoratet

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger i Grong, Høylandet og Namsskogan kommune

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger i Grong, Høylandet og Namsskogan kommune Grong kommune Postboks 162 7871 Grong Trondheim, 08.07.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling av

Detaljer

Periodeplan for ekornbarna juni 2017

Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Hva har ekornbarna gjort i april og mai. Vår og sansene våre Naturens mangfold kommer virkelig til syne om våren. Alt våkner til liv, fuglene kommer tilbake, og blomstene

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2017 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Sak 15/01009 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Knut Haugland.

Sak 15/01009 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Knut Haugland. 1 av 5 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 21.10.2016 Vår dato: 21.10.2016 Møtetid 9:00-9:45 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Telefonstyremøte Telefon Sak 15/01009 Som medlemmer

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer