EKSAMENSOPPGAVER FACIT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVER FACIT"

Asbjørn Solberg
8 år siden
Visninger:

1 EKSAMENSOPPGAVER FACIT SKOG302 (eksamen ). LHF I karaktervurderingen teller hver av de fire deloppgavene like mye. Deloppgave 1. Tenk deg at du har fått i oppdrag å lage en flerbruksplan for UMB-skogen i Ås. Noen råder deg til å nytte funksjonslæren, det vil si å kartlegge skogens funksjoner ut fra din egen og andres kunnskap og lage en flerbruksplan ut fra det. Andre råder deg til å nytte interessegrupper, det vil si å invitere aktuelle interesseorganisasjoner til å sende hver sin representant til en serie møter, med sikte på å komme fram til en flerbruksplan som du og alle representantene blir enige om. 1.1 Hvor vil du plassere de følgende organisasjonene i forhold til inndelingen du har lært om i SKOG302, nemlig næringsinteresser, mestringsinteresser, opplevingsinteresser og verneinteresser? (Det kan tenkes at en organisasjon vil representere flere interesser). Naturvernforbundet i Ås Verneinteresser (naturvern), opplevelsesinteresser Norsk Landbruksmuseums Venner Opplevelsesinteresser, verneinteresser (kulturminnevern) Universitetet for miljø- og biovitenskap Næringsinteresser (som grunneier), verneinteresser (INA), opplevelsesinteresser (ansatte og studenter) Ås Historielag Opplevelsesinteresser, verneinteresser (kulturminnevern) Ås Idrettslag Mestringsinteresser (kan også være opplevelse, som ramme rundt idrettsaktiviteter) Ås Jeger- og fiskeforening Opplevelsesinteresser. Mange har i tillegg plassert den under mestringsinteresser, og det tror jeg er riktig (ikke minst for unge jegere) Ås Pensjonistforening Opplevelsesinteresser, mestringsinteresser. Side 1 av 6

Noen råder deg til å nytte funksjonslæren, det vil si å kartlegge skogens funksjoner ut fra din egen og andres kunnskap og lage en flerbruksplan ut fra det.

2 1.2 Nevn sterke og svake sider ved å nytte interessegrupper som basis for å lage flerbruksplanen. Sterke sider: Nedenfra- og opp-prosess Demokratisk (om organisasjonene eller interessegruppene er representative) Håp om å komme fram til konsensus (gjennom et samspill mellom aktører) Svake sider: Representantene for organisasjonene er kanskje ikke representative for medlemsmassen Organisasjonene organiserer ikke alle interesserte personer Representantene snakker kanskje forbi hverandre (ved å bruke ulike typer argumentasjon 1 ) Viktige rammebetingelser er der uansett og overstyrer interessegruppene Tar tid (står ikke i pensum, men bør kunne gjettes) Naboer blir kanskje ikke representert (står ikke i pensum, men kan gjettes) 1.3 Nevn sterke og svake sider ved å nytte funksjonslæren som basis for å lage flerbruksplanen. Sterke sider: Forvalteren er fagmann og kan dette best Funksjonslæren bidrar til å klargjøremenneskers (antatte) nytte av skog og hva slags skog som kan fungere i forhold til disse interessene Tar kortere tid enn møter med interesseorg. (det står ikke i pensum, men bør kunne gjettes) Svake sider: Funksjonslæren kan vanskelig fordele, eller vektlegge, de ulike godene Tvilsom logikk i at det er skogen som har funksjoner for mennesker (silvasentrisme), framfor at det er mennesker som har interesser i skogen. Forvalteren fremmer sine egne meninger i en objektiv innpakning. 1 Det står nevn sterke og svake sider, så det ble ikke invitert til å gå inn på kommunikasjonsteori. Side 2 av 6

Representantene for organisasjonene er kanskje ikke representative for medlemsmassen Organisasjonene organiserer ikke alle interesserte personer Representantene snakker kanskje forbi hverandre (ved å

3 Frivold, L. H. (2008). Flerbruk, funksjoner og interesser. Notat til SKOG302. (Kapittel 2 og 3). Side 3 av 6

4 Deloppgave 2. Ifølge Folkehelseinstituttet sier mange at de har sluttet å gå i skogen en viss tid på året på grunn av hjortelusflua. 2.1 Hvilken tid på året er det hjortelusflua søker vert? Høst (august, september, oktober) 2.2 Hva er den viktigste årsaken til at hjortelusflua sprer seg i Norden? Økning i bestanden av hjortedyr! (Neppe klimaendringer direkte;, de lever godt i varmen på pelsen om vinteren og overlever ikke sommeren som voksne dyr. Mildere vintre er imidlertid en av flere årsaker til økning av hjortedyr-bestanden) 2.3 Hvor i Norge er hjortelusflua påvist hittil? I sørøst (Østfold, Akershus, Sør-Hedmark) 2.4 Hva for helsefare utgjør hjortelusflua for menneske? Ingen kjent helsefare Men folk reagerer ulikt på stikkene. Noen opplever stikkene smertefullt. Noen får langvarig hevelse og kløe. Muligens kan hjortelusflua overføre en bakterieinfeksjon (Bartonella). (Indirekte dersom folk velger å sitte hjemme og spise potetgull framfor å gå i skogen der det er plagsomt med hjortelusflue står ikke i pensum). 2.5 Hvilke biotoper bør en unngå med tanke på hjortelusflue dersom en skal velge sted for en skogsbarnehage eller en uteskole? Hvileplasser for elg, rådyr og evt. andre hjortedyr. 2 Dårlig flyger, man kan derfor tenke seg at tett skogvegetasjon er verre enn meget glissen skog/åpent land (Det er i praksis ikke mulig eller rådelig å sprøyte mot den). Forelesning med ppt _Skogflått_og_hjortelusflue (Ottesens presentasjon 7,5 Mb) 2 Står ikke direkte i Ottesens ppt, men ble sagt på forelesningen, og er logisk i og med at hjortelusflua opptrer klumpvis og er knyttet til hjortedyr. Side 4 av 6

(Neppe klimaendringer direkte;, de lever godt i varmen på pelsen om vinteren og overlever ikke sommeren som voksne dyr.

5 Deloppgave 3. Forklar kort hva som menes med følgende fem faguttrykk, og nevn et eksempel på hver av dem: <Gode eksempler er ikke begrenset til de som står i denne faciten.> 3.1 Forstyrrelsesbetingede nøkkelbiotoper Suksesjonsfaser etter storskala forstyrrelser som brann, stormfelling, ras, insektangrep og hogst. (Eksempel: Eldre løvsuksesjon, løvbrenner ). 3.2 Nærvirkning Hvordan et landskap eller landskapselement (eller inngrep) oppleves på nært hold, når du står i det. (Eksempel: Hogstavfall på en snauflate, eller sol på snø på snauflate om vinteren.) 3.3 Fjernvirkning Hvordan et landskap eller landskapselement (eller inngrep) oppleves på avstand. (Eksempel: Konturene av en snauflate, eller ubrutte skoglier.) 3.4 Kontrast Kontrast kan være et objekt, en gruppe objekter eller et område som skiller seg ut og avviker fra omgivelsene fordi de er annerledes i form, farge, størrelse eller er skilt for seg i forhold til en gruppe, Er et landemerke, kan gi trygghetsfølelse, stimulere til nyskjerrighet eller irritere. (Eksempel: Snauflate, livsløpstre, hytte, ) 3.5 Rikbarkstrær Trær med næringsrik bark som har høy ph. Gode biotoper for moser og lav. Eksempel: Osp, mange edelløvtreslag. 3.1: Haugset, T., Alfredsen, G. & Lie, M. H. (1996). Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, [Oslo]. 3.2, 3.3, 3.4: Landskapsforming i skog (Gabrielsen og Frivold 1996). 3.5: Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H. H., Sætersdal, M., Nilsen, J.E., Løken, B. & Ekanger, I. (2001). Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Hefte 2. Livsmiljøer i skog. Side 6. Side 5 av 6

2 Nærvirkning Hvordan et landskap eller landskapselement (eller inngrep) oppleves på nært hold, når du står i det. (Eksempel: Hogstavfall på en snauflate, eller sol på snø på snauflate om vinteren.

6 Deloppgave 4. I en uttalelse av G. Andersen på kan en lese følgende: Forskning fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås (Vegard Gundersens doktorgrad fra 2005) viser at skogen i Oslomarka drives like intensivt som resten av landets skoger, til tross for at det har vært særegne forskrifter for skogsdriften i området i 30 år. Andersen, G. (2007). Gledens dag med bismak. Lokalisert på WWW 16. desember 2008: Kommenter denne påstanden, ut fra forskningen Andersen viser til og annet du måtte ha lært i SKOG302. (Tips: Forskningen Andersen viser til, er en del av pensum i SKOG302 og er publisert som Management of urban recreational woodlands: The case of Norway (Gundersen et al. 2006). Artikkelen bygger på en spørreundersøkelse av skogbrukssjefer, og er i alt vesentlig den samme som den Andersen må ha sett i Gundersens doktorgradsarbeid fra De særegne forskriftene ble omtalt i Frivolds Skogbrukshistorie: Tendenser i skogbehandlingen.) Gundersen og medarbeidere sendte ut et spørreskjema til samtlige kommunale skogbrukssjefer i landet, og fikk svar fra langt over hundre av dem (177 respondenter). De ble bedt om å identifisere den skogen som ble mest brukt til rekreasjon nær det største befolkningssentret i kommunen. Data om skogtilstand i disse skogene inngikk i spørreskjemaet. Det viste seg at skogtilstanden (treslag, aldersklasser) i disse rekreasjonsskogene ikke var signifikant forskjellig fra gjennomsnittet for skogene i vedkommende regioner. Det er ikke mulig å skille ut Oslomarka spesielt ved å studere dette forskningsarbeidet. De særegne forskriftene for Oslomarka (fra 1977 av), går ikke vesentlig mye lenger enn Levende-Skog-standarden fra slutten av 1990-tallet. Det betyr at Oslomarka kan drives omtrent like intensivt som resten av landets skoger i dag. Forskjellen mellom skogbehandlingen i Oslomarka og skogbehandlingen ellers i landet med hensyn på legale rammebetingelser var betydelig større før Levende Skogs tid. Side 6 av 6

skoger, til tross for at det har vært særegne forskrifter for skogsdriften i området i 30 år. Andersen, G. (2007). Gledens dag med bismak. Lokalisert på WWW 16. desember 2008: http://www.oslomarka.

Like dokumenter

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til