REVIDERT FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN. Prosjekt: E16 NYBAKK - SLOMARKA. Parsell: NYBAKK - HEDMARK GRENSE ULLENSAKER OG NES KOMMUNER

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN REVIDERT Prosjekt: E16 NYBAKK - SLOMARKA Parsell: NYBAKK - HEDMARK GRENSE ULLENSAKER OG NES KOMMUNER Region øst E16 KLØFTA - KONGSVINGER REVIDERT ETTER HØRING

2

3 FORORD Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplan for ny E16 fra Nybakk til Slomarka, og legger med dette fram revidert planprogram for strekningen Nybakk i Ullensaker kommune til kommunegrensen Nes/Sør-Odal. Dette blir en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Planarbeidet videre i Sør-Odal kommune skjer i en egen prosess. Statens vegvesen Region øst, ved E16-prosjektet er prosjekteier, og har ansvaret for planlegging og bygging av ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Strekningen fra Kløfta til Nybakk er ferdig utbygd, mens parsellen Slomarka Kongsvinger er under bygging. Bakgrunn for utbygging av E16 er at dagens veg har lav standard i forhold til vegens funksjon som hovedveg. Det er et mål å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og bedre forholdene for beboerne langs vegen. I henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning skal det utarbeides et program for planarbeidet. Planprogrammet skal fastsette rammer for planarbeidet og utredningene som skal gjennomføres. Det skal redegjøre for viktige problemstillinger planarbeidet skal omfatte, hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet skal vise innenfor hvilke områder det skal vurderes alternative vegtraseer, og hvilke utredninger som ansees nødvendige for å få et godt beslutningsgrunnlag. Videre skal planprogrammet beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram lå ute til høring i tidsrommet 28. februar april Forslag til planprogram er revidert etter høringsuttalelsene. Alle høringsuttalelsene er oppsummert og kommentert i et eget notat datert 7. februar I dette notatet er også endringer i planprogrammet beskrevet. I samråd med kommunene er det besluttet at dette planprogrammet kun skal omfatte ny E16 gjennom Ullensaker og Nes kommuner og skal gjelde for strekningen Nybakk Hedmark grense. Endelig planprogram skal fastsettes av Ullensaker og Nes kommuner. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planprogrammet er utarbeidet av COWI AS på oppdrag for Statens vegvesen Region øst i samarbeid med berørte kommuner. Skarnes,

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Tiltaket Historikk Målsetting for ny E Formålet med planprogrammet Prosess og medvirkning Planprosess Endring av planprogram etter offentlig ettersyn Organisering av planarbeidet Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift Gjeldende rammer og premisser Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Stortingsmeldinger Aktuelt lovverk Nasjonal Transportplan Regionale planer Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner Andre føringer Dagens situasjon Vegstandard Arealbruk Trafikk Geologi og grunnforhold Landskap og bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Forurensning Skred og flom Vurderte alternativ og siling av alternativer Innledning Silingsrapporten Generelt for alle delstrekninger

5 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Delstrekning 3. Uåa-Ullern Anbefalt alternativ for strekningen Nybakk-Ullern Utredningsprogram for konsekvensutredningen Innledning Beskrivelse av tiltaket Samfunnsøkonomisk analyse Andre forhold Anbefaling Vedlegg

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn E16 gjennom Norge går nå fra Bergen i vest til svenskegrensen øst for Kongsvinger i øst. Vegen skal utvikles til å bli en viktig forbindelse mot Sverige. Regionalt er E16 den viktigste forbindelsen fra Solør/Glåmdalen til Oslo/Akershus. Figur 1 Oversiktskart Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at ny E16 skal bygges som firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. Dette vil bedre trafikkavviklingen og sikkerheten for lokaltrafikken og for gjennomgangstrafikken mellom Norge og Sverige. Deler av strekningen er ferdig utbygd, mens deler er under utbygging. Strekningen Kløfta Nybakk i Ullensaker kommune er 10,4 km lang og ble bygget i perioden august 2004 til oktober Strekningen Slomarka Kongsvinger i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner er 16,7 km lang og er under bygging. Planlagt ferdigstillelse er høsten Statens vegvesen planlegger nå ny veg på den gjenstående strekningen mellom Nybakk og Slomarka. Hele strekningen er ca. 32 km lang, og går gjennom tre kommuner: Ullensaker, Nes og Sør-Odal og to fylker: Akershus og Hedmark. 1.2 Tiltaket Dette planprogrammet omfatter ny E16 fra Nybakk i Ullensaker kommune og gjennom Nes kommune fram til Hedmark grense. Tiltaket omfatter ny firefelts E16 med tilhørende kryss og tilførselsveger eventuelle tiltak på parallell lokalveg (eksisterende E16), inkl. nedklassifisering av dagens veg lokalvegnett 4

7 gang- og sykkelvegnett støytiltak rasteplass hvileplass for langtransport mulig teknisk kontrollstasjon tilrettelegging for kollektivtrafikk og innfartsparkering i kryssområder Vegen planlegges etter vegklasse S5 i Statens vegvesens håndbok 017, med vegbredde 16,5 meter med fysisk midtdeler og toplanskryss. Denne vegklassen er dimensjonert for fartsgrense 90 km/t. 1.3 Historikk Planleggingen av E16 (tidligere riksveg 2) startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofelts veg, basert på de vegnormalene som gjaldt da. Konsekvensutredning for rv. 2 Kløfta Kongsvinger omhandlet derfor tofelts veg i tre hovedalternativer. Konsekvensutredningen ble godkjent av Vegdirektoratet i to omganger, i 1999 og i I etterkant av godkjent konsekvensutredning ble det utarbeidet kommunedelplaner for rv. 2 i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner. Det foreligger kommunedelplanvedtak for ny tofelts rv. 2 i Ullensaker og Nes i Akershus fylke. I Sør-Odal kommune ble forslag til kommunedelplan utarbeidet med tre hovedalternativer; kalt sør, midt og nord. Kommunestyret vedtok i møte 28. november 2002 å legge hovedalternativ sør til grunn for den videre planleggingen. Vedtaket kom etter en rådgivende folkeavstemning. Statens vegvesen hadde innsigelse til valget av alternativ sør. Saken ble sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse, og innsigelsen ble tatt til følge. Departementet bestemte at nordre traséalternativ skal legges til grunn for videre planlegging. Etter en oppklaringsrunde med Miljøverndepartementet tok kommunestyret i Sør-Odal i februar 2004 til etterretning at den videre planlegging av rv. 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag. Arbeidet med reguleringsplanene baseres på de ovennevnte avklaringer. I tiden etter at kommunedelplanene ble behandlet og beslutning om korridor ble tatt, er det utarbeidet nye vegnormaler for utforming av stamveger. Det ble da avgjort at ny rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger skal bygges som firefelts motorveg. Med bakgrunn i dette ble Melding om konsekvensutredning med utredningsprogram for bygging av rv. 2 som firefelts veg, sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn våren På grunn av at sentrale høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble forslaget forelagt Miljøverndepartementet. Departementet konkluderte med at det måtte utarbeides en konsekvensutredning som omfattet hele strekningen fra Nybakk til Kongsvinger, og som skulle behandles sammen med reguleringsplanen for Slomarka Kongsvinger. Endelige planprogram for den videre planleggingen av rv. 2 ble fastsatt av Vegdirektoratet mars Konsekvensutredning (nr 2) for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten I desember 2008 ble reguleringsplan for rv. 2 Slomarka Kongsvinger vedtatt i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner. 5

8 1.4 Målsetting for ny E16 De viktigste målene med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten bedre framkommeligheten og vegens transportfunksjon bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet Den planlagte utbyggingen til fire felt forventes å gi meget god effekt med hensyn til disse målene. Nasjonale og regionale føringer tilsier at naturmiljø, jordvern, samfunnssikkerhet og nærmiljø er hovedutfordringene ved utbygging av ny E16. I tillegg er det gitt føringer for planleggingen av prosjektet gjennom behandlingen i MD. Her er det lagt tydelige føringer for jordvern og konsekvenser for nærmiljøet. Dette vil være viktige rammer for planleggingen og utredningen av prosjektet og beskrives nærmere i dette planprogrammet i kapittel Formålet med planprogrammet I følge forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009 utløses krav om utarbeiding av konsekvensutredning for denne type vegtiltak. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt. På grunn av sitt omfang er den nye vegen et såkalt vedlegg I-tiltak etter forskrift om konsekvensutredning («motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk»). Som beskrevet over er det tidligere utarbeidet to konsekvensutredninger for tiltaket, henholdsvis i 2000 og i Den første omhandlet trasevalg og den andre standardvalg. Siden 2007 har det skjedd endringer i lovverket som har relevans for planleggingen av ny E16. På bakgrunn av dette er det nødvendig å utarbeide en ny konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og vedtas et planprogram som skal legges til grunn for arbeidet med planforslag og konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet er et verktøy for å avklare viktige problemstillinger og for å styrke tidlig medvirkning i planarbeidet. Konkret dreier medvirkningen i denne fasen seg om å åpne for innspill i forhold til trasevalg innenfor varslet planavgrensning, tema som skal inngå i konsekvensutredningen og innspill av betydning for det konkrete planarbeidet for valgt løsning slik at det sikres et best mulig resultat. Når programmet er fastsatt av kommunene er det styrende for videre planlegging. Tiltakshaver kan ikke pålegges ytterligere utredningskrav utover det som fremgår av det endelige planprogrammet. Statens vegvesen er tiltakshaver. I følge Plan- og bygningslovens 3-7 kan statlig eller regional planmyndighet overta deler av planforberedelse som ellers utføres av kommunene. Det betyr i denne sammenheng at planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn av vegvesenet, og høringsuttalelsene bearbeides/innarbeides før planprogrammet fastsettes av kommunene. Det samme gjelder for utlegging av forslag til reguleringsplaner med konsekvensutredning. 6

9 2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Planprosess Innledning Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste delprosessene og milepælene i plan- og utredningsarbeidet. Arbeidet er inndelt i en egen fase for behandling av planprogram med tilhørende alternativsiling, én fase for reguleringsplanen og konsekvensutredningen og én fase for det videre byggeplanarbeidet Planprogram og siling Forslag til planprogram ble sendt på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Samtidig ble det varslet oppstart av arbeider med detaljregulering. I perioden med høring og offentlig ettersyn ble det invitert til å komme med merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet. Dette gjaldt både i forhold til endelig valg av linje innenfor varslet planavgrensning og konkrete forhold man ønsker hensyntatt i planarbeidene. Alle innkomne merknader er omtalt og det er gitt en omtale av hvordan merknaden tas hensyn til, eventuelt hvorfor merknaden ikke tas til følge. I tiden etter dette har Statens vegvesen arbeidet videre med å detaljere alternative veglinjer og vurdert disse i en silingsprosess. Silingen har basert seg på eksisterende kunnskap og en videre kartlegging av situasjonen innen enkelte tema der det er relevant, en tilstrekkelig detaljering av veglinjene og innkomne merknader og innspill. Silingen er oppsummert i en egen silingsrapport. Rapporten har en anbefaling, med en tydelig begrunnelse, for valg av veglinje. Silingsrapporten ble sendt på en begrenset høring til Fylkesmennene og Fylkeskommunene. De berørte kommunene ble orientert om silingsrapporten. Da silingsrapporten forelå, ble det i tillegg informert gjennom media, og dokumentene har vært offentlig tilgjengelige på Statens vegvesen sine internettsider. Etter en videre bearbeiding av vegalternativer, utarbeiding av silingsrapport, vurdering av innspill i varslingsperioden og høringsuttalelser til forslag til planprogram har Statens vegvesen utarbeidet endelig forslag til planprogram (dette dokumentet) og oversender dette til de berørte kommunene til stadfesting. Silingsrapporten følger som vedlegg. Stadfestet planprogram viser hvilken veglinje som skal ligge til grunn for arbeidet med av reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning. Endelig planprogram behandles politisk og fastsettes i de enkelte kommunene Framlegg til reguleringsplan med konsekvensutredning Det utarbeides reguleringsplaner med konsekvensutredning for de to kommunene etter de krav som er stilt i planprogrammet. 7

10 Reguleringsplaner med konsekvensutredning sendes på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker av Statens vegvesen. Innkomne merknader oppsummeres og eventuelle endringer innarbeides i planforslaget. Statens vegvesen kommenterer skriftlig i hvilken grad merknadene har fått betydning for planforslaget. Statens vegvesen oversender planforslagene og merknader til de enkelte kommunene til formell behandling. Reguleringsplanene vedtas i de to kommunene og gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv, anlegg og drift av vegen. Det kan om nødvendig bli aktuelt med egne reguleringsplaner for enkelte tiltak utenom ny E16. Dette kan være planer for tiltak på eksisterende vegnett, planer for massedeponi o.l. utenfor selve vegområdet. 8

11 Varsling Forslag til planprogram Høring og off. ettersyn Merknader og innspill mottas av SVV Videre detaljering av veglinjer Merknader og innspill vurderes og kommenteres Foreløpig vurdering av konsekvenser Silingsrapport utarbeides Planprogram revideres på bakgrunn av merknader og innspill samt silingsrapport Endelig planprogram fra SVV til kommunene. Kommunal behandling Kommunalt vedtak av planprogram og trasé til regulering Utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning Offentlig ettersyn og vedtak av planforslag Figur 2 Planprosessen 9

12 2.1.4 Videre arbeid Finansieringen av vegprosjektet fremmes som en egen stortingsproposisjon; alternativt legges prosjektet inn i Nasjonal transportplan ved rullering av denne. Før bygging av ny veg utarbeides byggeplan, som omfatter detaljerte tegninger og beskrivelse av ny veg. På bakgrunn av byggeplanen inngås det kontrakter med entreprenører, vegen bygges og ferdigstilles. 2.2 Endring av planprogram etter offentlig ettersyn Det har kommet inn 93 innspill og merknader til varsel om oppstart av planarbeidet og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Innspillene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg. I samråd med kommunene er det besluttet at dette planprogrammet kun skal omfatte ny E16 gjennom Ullensaker og Nes kommuner og skal gjelde for strekningen Nybakk Hedmark grense. Hovedårsaken til dette er prosjektets prioritering i NTP med et første byggetrinn Nybakk Herbergåsen. Planprogram og konsekvensutredning for den resterende strekningen fra Hedmark grense til Slomarka avklares i egen planprosess for Sør-Odal kommune. Med bakgrunn i høringsuttalelsene og andre faglige innspill er det gjort følgende endringer i dette planprogrammet: Planprogrammet er endret gjennomgående slik at det nå er tilpasset den nye strekningen Nybakk - Hedmark grense. Beskrivelse og tekst som omhandler Sør-Odal kommune er tatt ut. Framdrift for planarbeidet under pkt. 2.4 er justert. Det er gjort noen presiseringer av rammer og premisser for arbeidet i kapittel 3 i henhold til innspill fra overordnete myndigheter. I kapittel 4 er beskrivelsen av enkelte tema utdypet, blant annet temaene Naturmiljø og Kollektivtrafikk. Temaet Naturressurser er erstattet med Landbruk og Vann- og georessurser. I kapittel 5 som tidligere omhandlet de ulike alternativene og forslag til planavgrensning, beskrives nå arbeidet i silingsfasen. De ulike alternativene som er med i silingsrapporten beskrives, og det gjøres en vurdering og anbefaling av hvilke alternativ som bør konsekvensutredes. I kapittel 6 er temaet Kollektivtrafikk (pkt ) utdypet. Temaet Naturressurser (under pkt ) er endret på bakgrunn av innspill fra overordnete myndigheter og delt i to: Landbruk og Vann- og georessurser. I tillegg er det gjort en del mindre språklige og framstillingsmessige endringer i teksten. 2.2 Organisering av planarbeidet Statens vegvesen som tiltakshaver vil være ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplanen etter at planprogrammet er vedtatt. Planarbeidet skal gjøres i nært samarbeid med de berørte kommunene, samt aktuelle overordnete myndigheter og andre fagmyndigheter. 10

13 Prosjektet er organisert som følger: Interne ressurser Prosjektets styringslinje Eksterne ressurser Strategimøte Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Forum for E16 Prosjektavdeling Øst Intern faglig samarbeidsgruppe for E 16 Prosjektleder E16 Ekstern samarbeidsgruppe for E 16 Prosjektgruppe reguleringsplan Nybakk Slomarka Figur 3 Organisering av prosjektet 2.3 Offentlig informasjon og medvirkning Statens vegvesen har som mål å gi god informasjon slik at alle som ønsker det får innsikt i planprosessen, foreslåtte planløsninger og konsekvensene av disse. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet er det åpnet for innspill til planarbeidet. I det videre planarbeidet legges det opp til dialog med overordnede myndigheter og aktiv medvirkning fra allmennheten og berørte/naboer og andre interessegrupper. Dette vil blant annet skje gjennom samarbeidsmøter med berørte kommuner og overordnet myndighet særmøter med ulike interessegrupper, grunneierlag og velforeninger og møter med enkeltpersoner åpne kontordager/informasjonsmøter i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planen workshops/andre arbeidsmøter nyhetsbrev 11

14 Åpne møter/kontordager vil bli annonsert i lokalavisene og på kommunenes og Statens vegvesens hjemmesider. Informasjon om prosjektet og sentrale plandokumenter vil være tilgjengelige på prosjektets hjemmeside. Her vil det også legges ut nyhetsbrev med oppdaterte nyheter om hele E16-prosjektet. Statens vegvesen er ansvarlig for informasjonsarbeidet under utarbeidelsen av planforslagene. I forbindelse med den politiske behandlingen av planen er Ullensaker og Nes kommuner ansvarlig for informasjonsarbeidet. 2.4 Framdrift Med utgangspunkt i planprosessen som er skissert, legges følgende framdrift til grunn. Innspill og hendelser en i dag ikke har oversikt over kan påvirke framdriften: Aktivitet Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram og varsling av start planarbeid Periode februar april 2013 Åpne informasjonsmøter mars 2013 Behandling av innkomne merknader og utarbeidelse av silingsrapport sommer/høst 2013 Fastsettelse av planprogram vår 2014 Forslag til reguleringsplaner med konsekvensutredning legges ut på høring og offentlig ettersyn (vår) 2015 Forventet vedtak av reguleringsplanene sommer/høst

15 3 GJELDENDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å oppnå en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Transportbehovet skal begrenses. En skal legge vekt på kollektivtrafikk, gode forhold for syklister og fotgjengere og universell tilrettelegging. Hensynet til effektiv transport skal veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder og kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Miljø- og helserisiko ved transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportåren RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde og som er i bruk som eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning RPR for universell utforming Formålet med retningslinjene er gjennom planprosessene å styrke interessene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Retningslinjene skal legges til grunn ved planlegging og forvaltning etter planog bygningsloven. Statens vegvesen har utgitt en egen håndbok rundt temaet (Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater). 3.2 Stortingsmeldinger En lang rekke stortingsmeldinger er relevante for dette arbeidet. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har bl.a. et eget kapittel om bærekraftig areal- og transportpolitikk. St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging for å få en bedre forvaltning av naturressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4 % av arealet er dyrket mark. Mesteparten av våre utbygde områder er omkranset av dyrkbar mark, og det er konflikt mellom utbygging og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging. Følgende politiske premisser skal tillegges større vekt i planleggingen hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern hensynet til estetikk og landskapsbilde 13

16 hensynet til funksjonshemmede 3.3 Aktuelt lovverk Flere lover er relevante for planlegging, bygging og drifting av veger. De viktigste er: 3.4 Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven, inkludert Vannforskriften Naturmangfoldloven Viltloven Jordloven Skogloven Vegloven Nasjonal Transportplan Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at ny E16 skal bygges som firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. I Nasjonal transportplan står følgende: Dersom rammen økes med 20 % prioriteres statlige midler til utbyggingen av strekningen Herbergåsen Nybakk i Akershus i siste seksårsperiode. Dersom rammen økes med 45 % vil denne parsellen framskyndes samtidig som det foreslås statlige midler til E16 strekningen Slomarka Herbergåsen i Hedmark og Akershus. I NTP er det også satt flere miljømål blant annet å begrense inngrep i dyrket jord og bidra til å redusere klimagassutslippene og tapet av naturmangfold. 3.5 Regionale planer Fylkesplanen for Hedmark ( ) har en målsetting om å utbedre rv. 2 (nå E16) til fullverdig 4- felts motorveg på hele strekningen Kløfta Kongsvinger. 3.6 Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner I dette kapittelet gis det en oversikt over de mest sentrale overordnede planene i berørte kommuner, samt en oversikt over gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune I kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune for perioden vises den aktuelle planstrekningen som LNF-område med 150 meter bred miljøsone/byggeforbudssone langs E16 og med eksisterende vegnett inntegnet. Alternative, nye vegtraseer ligger ikke inne i planen. 14

17 Figur 4 Utsnitt av plankart for kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune, som viser 150 meter miljøsone rundt E Kommuneplanens arealdel for Nes kommune I kommuneplanens arealdel for Nes kommune for perioden vises ny E16 i dagens trasé fra kommunegrensen med Ullensaker og fram til Neskollen, før traseen bryter av mot nord-vest i ny trasé på nordsiden av dagens E16 hele vegen fram til kommunegrensen med Sør-Odal kommune. I plankartet er traseen vist med en byggegrense på 150 meter på begge sider. Figur 5 Utsnitt av plankart for kommuneplanens arealdel for Nes kommune, som viser framtidig trasé for E16 Traseen ligger i hovedsak i LNF-områder, hvor deler av disse er identifisert å ha viktige naturvern-, frilufts- og/eller viltinteresser. Planbestemmelsene knytter et byggeforbud for tiltak innenfor 150- meterssonen uten reguleringsplan. Videre gis det i planbestemmelsene et generelt byggeforbud mot tiltak innenfor 100-meterssonen til vassdrag. 15

18 3.6.3 Kommunedelplan for rv. 2 Nybakk Hedmark grense (i Ullensaker og Nes kommuner) Kommunedelplan for rv. 2 Nybakk Hedmark grense ble vedtatt i Nes kommune I Nes kommune er planen vedtatt med alternativ nord som korridor og N1 som foreløpig anbefalt veglinje på strekningen Rød Herbergåsen og N2 videre til Hedmark grense. I saken påpekes det at vedtatt korridor ikke representerer en eksakt linjeføring, men kan bli sideforskjøvet mange titalls meter til begge sider i forhold til vedtatt korridor. Planen viser ny trasé for rv. 2 gjennom Ullensaker og Nes kommuner. Vegen er planlagt som tofelts veg, motorveg klasse B med planskilte kryss. Det er kryss ved Nybakk, Rød, fv. 177 nordøst for Vormsund og fv. 482 ved Herbergåsen. Vegen går langs dagens riksveg fra Nybakk til Rød. Videre østover går den i sin helhet i ny trasé nord for dagens rv. 2 fram til Hedmark grense. Traseen går over dyrka mark og gjennom skogsområder og ligger i god avstand til tettstedene Vormsund og Opakermoen. Vegen krysser Vorma, Uåa og Dyståa på bru. Det er ikke fattet vedtak for kommunedelplan for rv. 2 i Ullensaker kommune. Trase for ny rv. 2 inngår i kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning for firefelts rv. 2 Konsekvensutredning av alternative vegstandarder for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten I konsekvensutredningen ble 3 ulike vegbredder utredet, henholdsvis 12,5, 16,5 og 20 meter. Utredningen viser at det i stor grad er vegtiltaket i seg selv som utløser de viktigste konsekvensene når det gjelder miljø, naturressurser og samfunn. De ulike vegbreddene gir bare marginale endringer i konsekvenser. I sin oversendelse til kommunal behandling anbefalte Statens vegvesen at ny rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger bygges som firefelts veg med bredde 16,5 m med planskilte kryss Berørte reguleringsplaner i Ullensaker kommune Rv. 2 Nybakk Borgen, vedtatt 28. august 2006 (plan-id 261), som berører gnr./bnr. 207/18, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rv. 2 Kløfta Nybakk - Bomstasjonsområdet ved Nybakk, vedtatt 29. oktober 2007 (plan-id 275), som berører gnr./bnr. 207/18, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Ullensakers kommunes kartportal på internett, som finnes på Berørte reguleringsplaner i Nes kommune Rv. 2 ved Rød, bussterminal, vedtatt 25. mai 1996 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 237/3, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rundkjøring Rød, og gang og sykkelveg mellom Mogård og Fuglefjellvegen, vedtatt 19. oktober 2010 (plan-id ), som berører 237/3, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Neskollen, vedtatt 18. mai 1999 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 79/273, m. fl. og regulerer offentlig friområde, mm. 16

19 Sentrumsområdet, SO, Neskollen, vedtatt 9. september 1999 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 79/273, m.fl. og regulerer offentlig friområde, mm. Campingplass Hovind, vedtatt 30. august 1994 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 90/1, m. fl. og regulerer campingplass, mm. Rommen golf, vedtatt 12. februar 1991 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 89/1, m. fl. og regulerer jord- og skogbruk, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Nes kommunes kartportal på internett ( 3.7 Andre føringer Formingsveileder E16 Kløfta Kongsvinger Det er utarbeidet en formingsveileder for prosjektet som er en overordnet veileder som omhandler helheten på strekningen Kløfta Kongsvinger. Formålet er i første rekke å utvikle et arbeidsredskap som skal benyttes i videre planlegging av veganlegget. Målet er at formingsveilederen, gjennom sine prinsipper for løsninger, skal sikre et vakkert og helhetlig veganlegg med stedstilpasset, god og nøktern standard. Det er også et mål at veganlegget skal gi en god reiseopplevelse for brukerne Miljøverndepartementets behandling av planprogram for KU 2007 I Miljøverndepartementets (MD) behandling av forslag til planprogram for KU fra 2007 relatert til standardvalg for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger, henvises det til regjeringens innskjerping av jordvernet, jf. fellesbrev av fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. Følgende kommenteres i MDs behandling: For å følge opp dette (innskjerping av jordvernet, red.anm.) er det av avgjørende betydning at vegens standard, linjeføring og detaljutforming, herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. 17

20 4 DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard Dagens E16 mellom Nybakk og Slomarka er en tofelts veg med varierende og til dels dårlig horisontalog vertikalkurvatur. På store deler av strekningen er det randbebyggelse, mange avkjørsler til eiendommer og blandet trafikk. Lokaltrafikken, med fotgjengere, syklister og landbruksmaskiner, avvikles på samme vegareal som fjerntrafikken. Gang- og sykkelveger finnes stort sett på strekningene gjennom tettstedene. 4.2 Arealbruk Dagens E16 går gjennom landbruksområder og områder med spredt bebyggelse. Innenfor foreslått planavgrensning er det hovedsakelig dyrket mark og skogsområder. Viktige vassdrag er Glomma, Vorma, Uåa og Dyståa med tilhørende våtmarksområder. 4.3 Trafikk Trafikkmengder Det er her omtalt trafikktall på hele strekningen mellom Nybakk og Slomarka. Trafikkmengden (2011- tall) på dagens E16 varierer mellom ca (øst for krysset med fv. 174 ved Nybakk) og ca kjøretøy pr døgn (vest for Skarnes), tungtrafikkandelen er %. På parsellen vest for Nybakk (tellepunkt Langbakk bru) har trafikken ikke økt nevneverdig etter at parsellen Kløfta Nybakk med tilhørende bomstasjon åpnet høsten Øst for Vormsund har det vært større trafikkvekst. I perioden 2005 til og med 2011 var det en vekst på ca. 15 % ved Uvesund og 12 % ved Strøm (Slomarka). Dette tilsvarer en årlig vekst på henholdsvis 2,4 % og 1,8 % på disse to stedene i perioden Kollektivtrafikk Det går både ekspressbusser og lokalruter på E16. Timeekspressen går mellom Kongsvinger og Oslo. Det er kollektivknutepunkt med innfartsparkering i Vormsund og ved Rød. Dagens rutetilbud, som trafikkerer deler av strekningen Nybakk Slomarka, er: Linje 313: Dysterud Oslo bussterminal. 2 avganger mot Oslo om morgenen og motsatt om ettermiddagen. Linje 316: Oslo bussterminal Dysterud. Totalt 2 avganger, Oslo Dysterud om ettermiddagen. Linje T2 (timeekspressen): Oslo bussterminal Kongsvinger. Én avgang i timen hver retning på dagtid. Linje 833: Årnes Vormsund. Totalt 4 avganger mot Årnes i morgenrush og 4 avganger i motsatt retning om ettermiddagen. Linje 838 Årnes Rød - Oslo Lufthavn. Denne korresponderer med Timeekspressen og lokalbuss fra Årnes/Tomteråsen/Neskollen 18

21 Forskjellige skolebussruter I tillegg til busstilbudet, er det også et godt togtilbud på Kongsvingerbanen Ulykker Tabellen under viser at det for årene 2002 til 2011 var gjennomsnittlig ca. 6 ulykker pr år for strekningen Nybakk Hedmark grense. Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Sum antall drepte og skadde SUM Tabell 1: Ulykkesstatistikk for rv. 2 (nå E16) mellom Nybakk og Hedmark grense Fra og med 2002 til 2011 er 9 personer alvorlig skadd i ulykker på E16 mellom Nybakk og Hedmark grense. Det har i denne perioden ikke vært ulykker med drepte eller meget alvorlig skadde. 4.4 Geologi og grunnforhold Det er lite fjell i planområdet, kun ved Tesiåsen og Herbergåsen. For øvrig preges grunnen i området av mektige marine leiravsetninger som er gjennomskåret av ravinedaler. Leira i området er bløt og stedvis kvikk. Grunnforholdene vil være en viktig premissgiver for linjeføring og anleggsgjennomføring. Dette gjelder spesielt på strekningen Vestsidavegen Opakermoen. Mektigheten er størst i vestre deler av planområdet fra Nybakk og til like forbi Uåa. Videre østover mot Hedmark grense, avtar løsmassemektigheten, og det finnes et par store myrområder. 4.5 Landskap og bebyggelse Landskapet er preget av store åpne jordbruksområder og skogsområder med innslag av ravinedaler. I storskala framstår landskapet som et vidt slettelandskap med små høydeforskjeller. Elvene Glomma og Vorma flyter gjennom landskapet, de følger dype sprekker i berggrunnen og kan i liten grad meandrere. Flere mindre og mellomstore elver har derimot meandrert kraftig og gravd seg ned i leirmassene. Dette gjør at vannvegene er godt senket i landskapet og dermed lite synlig fra det omkringliggende slettelandskapet. Mange steder har tett lauvskog og kjerr omkranset vannløpene og gjort dem vanskelig tilgjengelig. Der elvene kan sees er de viktige blikkfang og har stor betydning for lokal landskapskarakter. Vassdragene i planområdet er Vorma, Uåa og Dyståa, og de ligger hovedsakelig i nord-sør-retning i terrenget. Fra Nybakk til Vormsund veksler landskapet mellom åpent jordbrukslandskap og småskala kupert ravinelandskap. Der er delvis flatt jordbrukslandskap oppdelt av randsoner og spredte gårdstun. Tesiåsen framstår som en skogkledt lav åsrygg. 19

22 Langs Vorma er det et åpent og bølgende landskap med store gårdstun på hver side av elve- og ravinelandskapet. Øst for Vorma er planområdet sammensatt av jordbrukslandskap, raviner, randsoner, gårdstun og skogsområder. Området ved Uåa er en del av det største åpne ravinesystemet i planområdet. Videre østover er det skogkledt slettelandskap med dyrkamark innimellom og med innslag av elver og ravinedaler. Mellom Herbergåsen og Hedmark grense blir det halvåpne jordbrukslandskapet gradvis flatere. Det er et større innslag av skog, og de dyrkede områdene ligger som åpninger i skogen. Ved elva Dyståa er det et flatt og åpent jordbrukslandskap. Tettstedene Vormsund og Opakermoen samt den spredte bebyggelsen, setter sitt preg på landskapet. Fordi landskapet er så åpent, framstår gardstunene som visuelt viktige, på grunn av plassering til dels høyt i terreng og fargebruken (mye rødt og hvitt). Området tilhører et av de beste jordbruksområdene i landet, der korndyrking og potetproduksjon er dominerende. Skogsområdene består i all hovedsak av barskog. Den eksisterende lokalvegstrukturen går tradisjonelt fra tun til tun, men særpreges også av lange stive rettstrekk over slettene. Figur 6 Typisk landskapsbilde 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Ny veg går stort sett gjennom kulturlandskap og store deler av planområdet er rikt på kulturminner og kulturmiljø. Viktige kulturminner er: Ved Rød er det registrert verneverdige bygninger/gårdsanlegg og lokale kulturminneverdier Ved Stein er det flere automatisk fredete kulturminner i området mellom foten av Tesiåsen og dagens E16. Det er et gravhaugfelt ved Tesen/Vestsidavegen og to gravhauger sørøst for Tesen gård. Ved Hovin gård er det verneverdige bygninger/gårdsanlegg. Funn av kistegraver ved Arnestad Det er områder med automatisk fredete kulturminner ved Hundstad gård og ved Brudal/Gullbekken. 20

23 Det er utført arkeologisk kartlegging i deler av området i 2012 og 2013, hvor det er avdekket flere spor etter tidligere tiders bosetting. Kartleggingen vil fortsette i Dette vil det bli redegjort for i konsekvensutredningen. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv Tesiåsen er et viktig nærfriluftsområde for Vormsund, med et tett stisystem og lysløype. Lysløypa går fra grustaket i Kulmoen, i ravinedal fram til Tesiåsen hvor den går i en sløyfe i østre del av åsen. Det kjøres opp skiløyper i flere områder innenfor og i nærheten av planområdet, bl.a. i Rommenområdet, men foreløpig har en ikke full oversikt over dette. Skogsområdet ved Herbergåsen og nordover mot Gulltjennmåsan benyttes til friluftsformål av lokalbefolkningen. Områdene langs elvebreddene (Vorma, Uåa og Dyståa) er lite brukt til friluftsliv fordi det delvis er dyrket mark helt ned til vannet. Selve elveløpene på Vorma og Uåa benyttes av fritidsbåter, og den lokale charter/turbåten «Elvekongen» går opp i begge vassdragene. Av andre anlegg med ulike fritidsaktiviteter nevnes golfbanen på Rommen øst for Vormsund ved fv. 177 Eidsvollvegen. 4.8 Naturmiljø Området er preget av mektige marine løsmasseavsetninger i vestre del, mens lagene blir tynnere i øst. Denne gradvis mere næringsfattige grunnen spiller en viktig rolle for plante- og dyrelivet Kulturlandskap og vegetasjon Kulturlandskap med spredt bebyggelse og dyrket mark preger store deler av planområdet med noe innslag av skog. Bruken ser ut til å ha vært langvarig og til dels intensiv. Jordbruket er blitt mer ensartet og en rekke naturtyper er forsvunnet eller er i ferd med å bli borte. I skogsområdene har husdyrbeitet omtrent opphørt og moderne skogsdrift, som flatehogst, grøfting av fuktig mark og tilplanting med gran påvirker det biologiske mangfoldet. Vegetasjonen og artsmangfoldet er relativt lite variert. Dette skyldes relativt små variasjoner i klima, geologi, brukshistorie og topografi. Området har lite arter med spesielle utbredelsesmønstre, f. eks. varmekjære el. kuldetålende arter, og det er de vidt utbredte og oftest vanlige artene som preger naturen. Skogsområdene domineres av blåbærgranskog, småbregneskog og røsslyng-furuskog, mens det er lite av rikere skogstyper. Kulturlandskapet preges av åpen åker, artsfattige kulturenger eller enger i gjengroing, mens det bare finnes små rester av de artsrike, gamle naturbeitemarkene. Mange myrer er grøftet, og av de mer eller mindre intakte er det mest nedbørsmyr, litt fattigmyr og bare små flekker som viser slektskap med intermediære myrer. Det meste av våtmarksvegetasjonen er også vanlig forekommende, med sjøenger og ulike sumpsamfunn. Av spesiell interesse er partier med kortskuddstrand langs enkelte elver og i evjer, med innslag av såkalte pusleplantesamfunn Dyreliv Det antas at sjeldne og truede insekter knyttet til flommarker finnes langs de større vassdragene. Truede insekter, særlig øyenstikkere, kan også forekomme ved mindre dammer, innsjøer og stilleflytende elver. 21

24 Det er registrert åkerrikse blant annet i området ved Arnestad gård og ved Hol gård. Spissnutefrosk er registrert i gårdsdammene ved Rød gård og Tesen gård. Området regnes ikke som viktig leveområde for noen pattedyrarter oppført på Norsk rødliste (truede arter), men enkelte truede rovdyrarter kan benytte området. Mange av skogsområdene er leve- og beiteområde for elg og rådyr, og det er registrert flere elg- og rådyrtrekk over E16. Vest for Vorma er det registrert trekkveger for elg og rådyr i skogsområde ved Hønsedalen, i ravine vest for Rød gård, og fra Vorma over Tesiåsen og sørover. Øst for Vorma er det registrert trekkveger for elg fra Uåa og sørvestover. I skogsområdet øst for Herbergåsen er det trekkveger for elg og rådyr i nord-sør retning Verdifulle naturområder Av verdifulle naturområder er det i følge tidligere registreringer flere våtmarksområder, kulturlandskap med innslag av gammel beitemark og gårdsdammer, samt områder med verdifull vegetasjon. Ravinene er også viktige naturområder, og følgende raviner ligger i planområdet: Ravine øst for Nybakk, ravine vest for Rød gård, ravine mellom Hovin og Rakkestad gård, ravinesystemet nordvest for Ilangsevja, ravine nordøst for Hundstad gård og raviner i tilknytning til Dyståa. Viktige naturområder er blant annet elvebreddene langs Uåa og Ilangevja på vestsiden av Uåa, samt deler av områdene langs Vorma. Videre er området langs Dyståa og Gullbekken (viktige bekkedrag) registrert som regionalt viktig Vassdrag Hovedvassdraget Glomma strekker seg langs store deler av vegstrekningen. Dagens veg berører i liten grad Glomma direkte og framtidig veg vil komme i ytterligere avstand fra elva. Vorma er det dominerende sidevassdraget som E16 i dag krysser ved Vormsund. Det dominerende slettelandskapet har få kryssende vassdrag på strekningen. Foruten Vorma er Uåa og Dyståa de viktigste vassdragene. Dessuten finnes typiske våte områder, som myrer og våtmarker i de flate områdene på strekningen. Det kan forekomme bekker som er lukket eller kanalisert i forbindelse med landbruksdrift. Sidevassdragene med tilhørende kantvegetasjon har verdi for rekreasjon (padling, fiske), dyre- og planteliv og som synlige landskapselementer i et ellers åpent og flatt landskap. I kryssingspunktene med dagens veg, er vassdragene direkte påvirket av vannstanden i Glomma. Ved flom i Glomma strømmer det vann inn i sidevassdragene og vann stuves opp. Vassdragenes tilstand er preget av beliggenheten under marin grense i form av naturlig partikkelpåvirkning (blakket/grå farge) og naturlig høyt næringsinnhold. Vassdragene er generelt påvirket av forurensning fra landbruk og boliger og flere av vassdragene vil ikke nå miljømålet om god tilstand i henhold til Vannforskriften uten at det gjennomføres forurensningsbegrensende tiltak. Det er igangsatt en prosess for sanering av spredte avløp i Nes kommune. 4.9 Naturressurser Planområdet er blant de viktigste landbruksområdene i Norge i dag og består hovedsakelig av jordbruksarealer og mindre skogsområder. Området er preget av store løsmasseavsetninger med underliggende lag avsatt i sjøvann som marine leirer og med topplag avsatt i ferskvann som silt/sand. En del arealer har vært utsatt for betydelig erosjon ved utvasking til vassdrag og/eller store jordras og dette er avgjørende for hvilke løsmasser og 22

25 jordarter som nå finnes i det øverste dyrkingslaget. Jordartstypen avgjør hvor i området det er mulig å dyrke poteter og hvor det er egnet for korn eller gras. Dominerende produksjoner i området er korn- og potetproduksjon. Det er en del svineproduksjon, men ellers lite grovfôrbasert husdyrhold og dermed også lite grasproduksjon. Landbrukseiendommene er til dels store og godt arronderte, mens andre er mindre og oppdelt i mange teiger. Mange eiendommer er bortleid og drives av andre enn eier. Eiendommene drives profesjonelt, og det skjer en utvikling og intensivering av drifta gjennom nydyrking og drenering og området har således et potensiale for økt produksjon. Klimaet er gunstig for korn og potetproduksjon, og det tas store avlinger. Det meste av naturressursene består av skog- og jordbruk, men også noe masseuttak. Det er få vannforekomster som berøres direkte av dagens veg. De viktigste er Vorma, Uåa og Dyståa. Det er registrert private brønner og vanningsanlegg i vegens nærområder. I skogsområdene er det store innslag av barskog i forskjellige bonitetsklasser. Det har vært uttak av grus ved Kulmoen sørøst for Tesiåsen. Steinbruddet Kvernberget sør for dagens E16 er i sluttfasen, kun tilpasning av uttaksskråninger er igjen i forhold til regulering. Kulmoen på nordsiden av dagens veg er regulert til massedeponi med etterbruk næringsområde (uttaksperiode avsluttet) Forurensning Støy Konsekvensutredning fra 2007 for strekningen Kløfta-Kongsvinger viser at ca. 20 personer som bor langs E16 på strekningen regnes for å være svært plaget av støy (innendørs støynivå over 40 dba), basert på teoretiske beregningsmetoder. Utendørs støynivå antas å være plagsomt for flere Luftforurensning Det foreligger ingen data på luftforurensning langs E16 på denne strekningen. Med dagens trafikksituasjon er det derimot grunn til å tro at ingen boliger, skoler eller helseinstitusjoner er utsatt for luftforurensning over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Enkelte boliger nær vegen kan derimot være utsatt for luftforurensning over anbefalte luftkvalitetskriterier Vannforurensning Vegstrekningen berører vassdrag som har verdi for landskap, rekreasjon, naturmiljø og vanning i landbruket. Deler av bebyggelsen har vannforsyning basert på private brønner. Vassdragene er påvirket av forurensning fra landbruk og boligavløp. Dagens veg medfører avrenning av miljøgifter og vegsalt til omgivelsene. Vegsalt benyttes i betydelig omfang på vinteren. Saltet bindes ikke i jord og vil således påvirke vannkvaliteten i form av forhøyet saltinnhold i jord, grunnvann og vassdrag langs vegen. Høyt saltinnhold i jord kan enkelte steder forårsake skader på vegetasjon og gjøre grunnvann uegnet til drikkevannsformål Forurenset grunn I KLIFS database, Grunnforurensing, er det registrert 1 lokalitet med forurenset grunn i Nes kommune. Lokalitetsnavn er Nor-Lakk AS og ligger på østsiden av Tesiåsen, et areal på 7000 m². Lokaliteten har 23

26 påvirkningsgrad 2, det vil si liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipient. Det antas derimot at plassering av lokaliteten er feil, noe som vil bli undersøkt i konsekvensutredningen Skred og flom Kvartærgeologisk og topografisk kart viser en mengde gamle skredgroper. De mest kjente fra nyere tid er Tesifallet og skredet ved Ilang. Mellom Vorma og Uåa vil ny veg krysse flere områder som er klassifisert som meget skredfarlig. Ved bygging av ny veg vil det derfor være påkrevd med tiltak for å bedre stabiliteten for å ivareta dagens krav til områdestabilitet. Når det gjelder flomutsatte områder er området langs Dyståa og Gullbekken spesielt utsatt. Ved en 200 års flom vil store områder langs Glomma og Dyståa stå under vann. Flomsonene er beregnet ut fra en flom i Glomma, og det er ikke tatt hensyn til flom i Dyståa. Det er sannsynligvis Glomma som er avgjørende for flomvannstandene i området, men det bør likevel gjøres en vurdering av flomstørrelsen i disse to sideelvene i det videre arbeidet. Store områder langs Dyståa ligger mindre enn 2,5 meter høyere enn flomsonen. 24

27 5 VURDERTE ALTERNATIV OG SILING AV ALTERNATIVER 5.1 Innledning I forslag til planprogram var det flere alternativer til trasé for ny E16. Disse alternativene er vurdert i en egen silingsrapport. Hensikten med silingsrapporten er å vurdere alternativene og gi en anbefaling av hvilket alternativ som bør legges til grunn for detaljregulering og konsekvensutredning. Silingen baserer seg i hovedsak på eksisterende kunnskap. Det er utført kartlegging, beregninger og verdivurderinger innen flere tema, og det er utarbeidet temavise fagnotater. I tillegg er vegalternativene ytterligere detaljert blant annet ut fra innkomne merknader, innspill og annen nyinnhentet kunnskap. Dette har dannet grunnlag for drøfting og anbefaling av hvilket alternativ som bør konsekvensutredes og detaljplanlegges. 5.2 Silingsrapporten Silingsrapporten gjelder for strekningen Nybakk i Ullensaker kommune til Ullern i Sør-Odal kommune. De aktuelle alternativene er vist under. Strekningen er delt inn i tre delstrekninger: Delstrekning 1 går fra Nybakk til Tesiåsen, Alternativ 1 og 2 Delstrekning 2 går fra Tesiåsen til Uåa, Alternativ 1 og 2 Delstrekning 3 Uåa-Ullern, Alternativ 1, 2 og 3 Figur 7 Oversikt over alternativer for E16 Nybakk-Ullern 25

28 Alternativ 1 følger i hovedsak kommunedelplanlinjen fra Alternativ 2 er utarbeidet for å imøtekomme føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med behandlingen av konsekvensutredning i 2007, om å optimalisere vegtraseen ut fra jordvern- og nærmiljøhensyn. Alternativet ligger i sin helhet nord for alternativ 1. Alternativ 3 er en kombinasjon av alternativene 1 og 2 på strekningen Uåa-Ullern. De ulike alternativene er vurdert ut fra prissatte og ikke-prissatte konsekvenser for ulike temaer. Formålet er å synliggjøre prissatte og ikke-prissatte konsekvenser på et nivå som anses tilstrekkelig for å kunne velge et alternativ. Metoden som benyttes i vurderingen baserer seg delvis på Statens vegvesen håndbok 140, Konsekvensanalyser. For verdivurdering benyttes metodikk beskrevet i håndboka, mens det for konsekvensvurderingene er benyttet en forenklet metode. Av prissatte tema er investeringskostnader og vedlikeholdskostnader, trafikantnytte, støybelastning og luftkvalitet vurdert. Av ikke-prissatte tema er landskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø og landbruk vurdert. For disse temaene er det utarbeidet egne fagnotate. Forhold for gående og syklende, trafikksikkerhet, trafikkfordeling, veglengder, plassering av kryss, kryssende veger osv. er også vurdert i tillegg til temaene arealutvikling og samfunnssikkerhet. Prosjektets overordnete mål er viktige føringer for drøfting og anbefaling av alternativ. Føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med tidligere planarbeid for E16 skal også vektlegges. I planlegging av ny E16 skal det derfor være fokus på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere ulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. I tillegg vil også de berørte kommunenes ønsker bli vektlagt. 5.3 Generelt for alle delstrekninger Trafikkfordeling For å beskrive de trafikale forholdene ved de forskjellige alternativene, er det gjennomført beregninger med vegvesenets transportmodell for Akershus, Hedmark og Oppland. Beregningene viser at det stort sett blir omtrent like store trafikkmengder for de ulike vegalternativene på alle tre delstrekninger. Kryss og lokalvegsystem Alle kryssene planlegges som toplankryss med alle svingebevegelser. Kryssene antas i utgangspunktet utformet som ruterkryss der sekundærvegen krysser over E16. Eksisterende E16 beholdes som langsgående lokalveg på hele strekningen. Fylkesveger, kommunale veger og private veger av en viss størrelse vil krysse den nye E16 på bru eller i kulvert. Ellers vil det legges til rette for driftskryssinger i den grad det er nødvendig. Tilknytning mot det lokale vegnettet må tilpasses hvert av alternativene, men hovedprinsippene vil være like. Løsning for kryssende fylkesveger er kommentert under de enkelte alternativene, mens omlegging av mindre veger ikke er omtalt. Forhold for gående og syklende Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs ny E16. Løsninger for gående og syklende skal legges til det lokale vegnett. Slike vil bli vurdert nærmere i det videre planarbeidet. I utgangspunktet ser en for seg at det tilrettelegges for myke trafikanter langs eksisterende E16 ved en tilpasning av vegens 26

29 funksjon slik at kjørebanen blir smalere og skuldrene bredere, eller ved etablering av langsgående gang- og sykkelveg. Redusert trafikk vil generelt gi bedre forhold for gående og syklende. Det skal videre i planleggingen vurderes hvilke tiltak som må gjøres på eksisterende og nytt vegnett for å gi et godt, trygt og helhetlig tilbud for myke trafikanter. Kollektivtrafikk Det skal legges til rette for et godt kollektivtilbud på strekningen. Utgangspunktet for den videre vurderingen og planleggingen er at det skal etableres bussholdeplasser og innfartsparkeringer ved alle toplankryss. Det forventes at en forholdsvis stor andel av kollektivtrafikken vil fortsette å trafikkere det lokale vegnettet. Det er derfor viktig at eksisterende infrastruktur for kollektivtrafikken beholdes på det eksiterende vegnett. Trafikksikkerhet Et av de viktigste målene med dette prosjektet er å bedre trafikksikkerheten. Den planlagte utbyggingen til fire felt forventes å gi meget god effekt med hensyn til dette målet. Dagens E16 har lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, som hovedveg, bl.a. med svært mange kryss og private avkjørsler. Dette fører til blanding av landbrukskjøring, lokaltrafikk og fjerntrafikk, periodevis dårlig trafikkavvikling og mange ulykker. Ny fire felts veg vil gi skille mellom lokaltrafikk og fjerntrafikk, gi bedre trafikkavvikling og lavere ulykkesrisiko. Separering av lokaltrafikken og fjerntrafikken vil gi mindre trafikk på lokalvegnettet som igjen vil gi bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper på lokalvegnettet. Disse momentene gjelder generelt for bygging av ny fire felts E16. Alternativene vurderes som like når det gjelder trafikksikkerhet, og temaet har derfor ingen betydning for valg av alternativ. Arealbeslag Under hver delstrekning er det angitt hvor stort areal som vil varig beslaglegges av ny veg. Avgrensingen er satt til 14 meter fra kjørebanekant på hele strekningen og det er tatt hensyn til ekstra areal i kryssområder m.v. Det presiseres at dette kun er prinsipper basert på et overordnet detaljeringsnivå av veglinjene. I det videre arbeidet vil det valgte alternativet blir mer konkretisert og detaljert, og det endelige arealbeslaget vil derfor bli endret i forhold til det som framgår av silingsrapporten. Arealene er delt inn i dyrkamark, dyrkbar skogsmark og annet areal. Geoteknikk For å kunne vurdere omfang av geotekniske tiltak i silingsfasen er det utført grunnundersøkelser langs alle traséene. Kartleggingen og tolkningen av grunnforholdene brukes i videre vurderinger av områdestabilitet og justering av vertikalprofil på veglinjene for å oppnå mest gunstig utgangspunkt for geotekniske tiltak. Nødvendig skråningsutslag vil innvirke på arealbeslag, og stabiliseringstiltak vil gi signifikante kostnadsutslag. Den endelige geotekniske løsningen vil bedre områdestabiliteten i et svært rasutsatt område med mange dype ravine- og kvikkleiresoner. 27

30 5.4 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Beskrivelse av alternativene Figur 8 Oversikt over alternativer på delstrekning 1 Figur 9 Nytt kryss på Nybakk i forgrunnen og Tesiåsen i bakgrunnen. Dagens E16 til høyre, alternativ 1 i midten, parallelført med dagens veg. Alternativ 2 til venstre. Alternativ 1 Alternativ 1 følger eksisterende E16 fra Nybakk til kommunegrensen til Nes. Traséen dreier så noe nordover og ligger parallelt med eksisterende E16 i en avstand på meter fram til Rød hvor traséen dreier helt ned mot eksisterende E16 igjen. Videre går den nordøstover til sørenden og videre langs østsiden av Tesiåsen. Det er foreslått nye toplankryss på Nybakk og ved sørøstenden av Tesiåsen. På Nybakk er det planlagt nytt kryss med fv. 174 og fv I forbindelse med krysset ved Tesiåsen må det etableres ny lokalveg mellom ny og eksisterende E16. 28

31 Alternativ 1 vil gi omlegginger av eksisterende E16 i området ved Nybakk, fv. 477 Hvamsmovegen og fv. 480 Røavegen på Rød på grunn av at eksisterende og ny E16 på en kort strekning ligger i umiddelbar nærhet av hverandre. Eksisterende E16 må flyttes sørover for at fv. 480 Røavegen skal kunne krysse ny E16 i bru. I tillegg må eksisterende infrastruktur for kollektivtrafikken erstattes av tilsvarende anlegg som dagens. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 470 dekar. Alternativ 2 Alternativ 2 følger eksisterende E16 fra Nybakk til kommunegrensen til Nes. Traseen videre dreier nordøstover og ligger nord for eksisterende E16 fram til sørenden av Tesiåsen. Det er planlagt tilsvarende toplankryss på Nybakk og ved sørøstenden av Tesiåsen som i alternativ 1. Alternativ 2 vil også medføre omlegging av eksisterende E16 fra Nybakkrysset og østover. Fv. 480 Røavegen vil krysse ny E16 i bru. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 430 dekar Drøfting og anbefaling av alternativ På strekningen Nybakk Tesiåsen er alternativ 2 som går lengst nord - bedre enn alternativ 1 med hensyn til de fleste vurderte tema. Støy og nærmiljøulemper: Det er relativt stor forskjell på alternativene med hensyn til vegtrafikkstøy og antall boliger som blir utsatt for støy, både langs ny og gammel veg. Støyberegningene viser at for alternativ 1 blir 25 boliger liggende i rød sone og 120 i gul sone. Tilsvarende tall for alternativ 2 er 20 og 80. Det er da tatt hensyn til støy også fra trafikk som blir liggende igjen på eksisterende veg mellom Nybakk og Fuglefjellvegen. Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak som vil bli gjennomført. Av boliger som blir liggende i røde støysone må trolig 5-6 av disse rives i alternativ 2. Tilsvarende for alternativ 1 er 2 3 hus. Landbruk: Alternativene anses som likeverdige med hensyn på beslaglegging av dyrka og dyrkbar mark. For de øvrige temaene er det små forskjeller mellom alternativene, men også for disse kommer alternativ 2 noe bedre ut enn alternativ 1. Etter en samlet vurdering er forskjellene med hensyn til støy og nærføring avgjørende for valg av alternativ. For de øvrige temaene er det små forskjeller mellom alternativene, men også for disse kommer alternativ 2 ut som noe bedre enn alternativ 1. Statens vegvesen anbefaler at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 1, Nybakk - Tesiåsen. 29

32 5.5 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Beskrivelse av alternativene Figur 10 Oversikt over alternativer på delstrekning 2 Figur 11 Kryssing av Vorma i bakgrunnen. Golfbanen ved Vormsund i forgrunnen til venstre. Alternativ 1 til venstre med nærføring til Hovin gård og golfbanen. Alternativ 2 til høyre. 30

33 Alternativ 1 Alternativet følger østsiden av Tesiåsen fram til fv. 480 Vestsidavegen. Traseen videre går østover gjennom Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Hovin gård. Videre krysser traseen fv. 177 Eidsvollvegen og nordenden av golfbanen, samt ravinedal sør for Katterud, og går nord for Haugen og Ilanggårdene fram til Uåa. Det er planlagt nytt toplankryss med fv. 177 Eidsvollvegen øst for Hovin. Fv. 480 Vestsidavegen vil krysse ny E16 i bru. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 480 dekar. Alternativ 2 Alternativet følger som alternativ 1 østsiden av Tesiåsen fram til fv. 480 Vestsidavegen. Traseen videre går noe lenger nord gjennom Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Rakkestad gård. Videre krysser traseen en liten ravinedal og fv. 177 Eidsvollvegen før den går over jordene sør for Arnestad gård. Herfra og østover er alternativet likt som alternativ 1. Det er planlagt nytt toplankryss med fv. 177 Eidsvollvegen i et lavbrekk sørvest for Arnestad gård. Traséen og krysset ligger ca. 550 m nord for alternativ 1. Fv. 480 Vestsidavegen vil krysse ny E16 på bru. Fv. 481 Ringsbyvegen vil splittes av ny E16, og vil derfor måtte føres inn på fv. 177 Eidsvollvegen på nordsiden av nytt kryss. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 500 dekar Drøfting og anbefaling av alternativ På strekningen Tesiåsen - Uåa er også alternativ 2 som går lengst nord - bedre enn alternativ 1 med hensyn til de fleste vurderte tema. Støy og nærmiljøulemper: Når det gjelder vegtrafikkstøy og antall boliger som blir utsatt for støy, viser beregningene at flere boliger blir liggende i rød og gul sone ved alternativ 1 enn i alternativ 2. Antall boliger for alternativ 1 er 8 i rød sone og 41 i gul sone. Tilsvarende tall for alternativ 2 er 4 og 32. (Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak) Alternativ 1 vil også medføre en betydelig barriere og andre nærføringsulemper for bomiljøet i området ved Hovin gård/ringsbyvegen. Flere hus må sannsynligvis rives i kryssområdet. Alternativ 2 går også lengre unna golfbanen enn alternativ 1. Landbruk: Alternativ 2 medfører at det går med ca. 26 dekar mer dyrka mark enn ved alternativ 1. Tar en med areal som er dyrkbart blir forskjellen større, ca. 52 dekar. For øvrig er alternativ 2 mer gunstig med hensyn til geotekniske forhold. Dette er ikke omtalt i de framlagte temanotatene, men vil like fullt være premissgivende for valg av trase. Særlig går dette på fundamenteringsforholdene for bru over Vorma. I traseen for alternativ 2 er det vesentlig mindre avstand ned til fjell enn ved alternativ 1. I den samlede vurderingen har konsekvensene for landbruket veid mindre enn ulempene ny veg påfører nærmiljøet og bebyggelsen ved Hovin og golfbanen. Dette betyr at alternativ 2 anses som bedre enn alternativ 1. Etter en samlet vurdering der hensynet til støy og nærmiljø og geotekniske forhold har veid mest, anbefaler Statens vegvesen at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 2, Tesiåsen Uåa. 31

34 Alternativ 3 E16 PLANPROGRAM 5.6 Delstrekning 3. Uåa-Ullern Beskrivelse av alternativene Figur 12 Oversikt over alternativer på delstrekning 3 Figur 13 Utsnitt som viser Herbergåsen. Eksisterende E16 til høyre. Alternativ 1 Traseen går sør for Hundstad gård, krysser en skogkledt ravinedal i nordøstlig retning, svinger mer mot øst og går nord for bebyggelsen på Opakermoen fram til Herbergåsen. Traseen krysser fv. 482 Holsvegen sør for Hol gård. Herfra går den over dyrket mark fram til elva Dyståa (kommune- og fylkesgrense) og videre mot Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytt toplankryss på 32

35 Herbergåsen, rett vest for industrifeltet. I forbindelse med krysset må det etableres nye lokalveger for kobling mot fv. 482 Skogbygdavegen og eksisterende E16. Fv. 481 Bygdevegen, fv. 482 Holsvegen og fv. 287 Ullernvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 630 dekar. Alternativ 2 Traseen går sør for bebyggelsen på Hundstad gård, krysser en skogkledt ravinedal og dreier nordøstover gjennom et skogsområde øst for Bollerud og over Gulltjennmåsan. Traseen krysser fv. 482 Holsvegen nord for Hol gård og går videre nord for Gullbekken fram til Dyståa (kommune- og fylkesgrense). Alternativet ligger lenger nord enn alternativ 1 helt fram til Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytt toplankryss på Herbergåsen, ca. 1,3 km nordover langs fv. 482 Skogbygdavegen ved Gulltjennmåsan. Fv. 482 Skogbygdavegen må oppgraderes på den ca. 1,3 km lange strekningen ned til eksisterende E16. Fv. 481 Bygdevegen og fv 482 Holsvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 550 dekar. Alternativ 3 Alternativet er en kombinasjon av alternativ 1 og 2 og går i samme trasé som alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen. Herfra dreier traseen nordøstover gjennom skogsområdet fram til kryssing av fv. 482 Holsvegen nord for Hol gård. Videre østover er alternativet likt alternativ 2. Plassering av toplankryss er som i alternativ 1. Fv. 481 Bygdevegen, fv. 482 Holsvegen og fv. 287 Ullernvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca meter, og totalt arealbeslag vil være ca. 650 dekar Drøfting og anbefaling av alternativ På strekningen Uåa - Ullern er det tre alternative linjer med relativt små konsekvensforskjeller for de fleste tema slik at ingen av alternativene peker seg ut som det klart beste. Konsekvensene innenfor det enkelte tema er også til dels betydelig forskjellige vest for Herbergåsen og øst for Herbergåsen. Landbruk: Alternativ 2 kommer best ut når det gjelder forbruk av dyrka/dyrkbar mark fordi alternativet går gjennom flere områder med lav verdi enn de andre alternativene. Alternativet medfører at det går med ca. 50 dekar mindre dyrka og dyrkbar mark enn ved alternativ 1 og ca. 67 dekar mindre enn alt. 3. Tar en med myrområdene (Gulltjennmåsan) blir arealforskjellen mellom alternativ 2 og alternativ 1/3 mindre. (En del av areal vurdert som dyrkbart langs alternativ 1/3 er i kommuneplanen avsatt til utbyggingsformål) Øst for Herbergåsen ansees alternativ 2/3 bedre enn alternativ 1 med hensyn til jordkvalitet, produksjonsmuligheter og arrondering. Skogsområdene nordover fra Herbergåsen er et viktig jaktområde og inngår i Skogbygda elgvald. Alternativ 2 vil dele opp dette utmarksområdet på en mer ugunstig måte enn alternativ 1 og 3. Støy og nærføringsulemper: På strekningen Uåa-Herbergåsen kommer alternativ 2 best ut når det gjelder støy og nærføring. Øst for Herbergåsen kommer alternativ 2/3 best ut. Støyberegningene for hele strekningen viser at en del flere hus blir liggende i rød og gul sone ved alternativ 1 i forhold til alternativ 2 og 3. Antall boliger for alternativ 1 er 5 i rød sone og 106 i gul sone. Tilsvarende tall for 33

36 alternativ 2 og 3 er henholdsvis 4 i rød sone og 67 og 81 i gul sone. Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak, og det må bemerkes at veglinjen i alternativ 1/3 forbi de mest utsatte områdene (Østby/Bollerudbråten) vil ligge i en betydelig skjæring som legger til rette for gode støyreduserende tiltak. Landskapsbilde: Alternativ 1 og 3 er noe bedre enn alternativ 2 når det gjelder landskapstilpassing og reiseopplevelse. Forskjellene er små. Kulturminne/kulturmiljø: Alternativ 3 er noe mer konfliktfylt enn alternativ 1 og 2. Naturmiljø: Alternativ 3 er noe bedre enn de andre, men forskjellen er ikke stor. Byggekostnader: Alternativ 1 er kalkulert til å være billigst, alternativ 2 ca. 30 mill. kr. dyrere enn alternativ 1, og alternativ 3 ca. 20 mill. dyrere enn alternativ 1. Byggetrinn: Det er i NTP forutsatt at strekningen fra Nybakk til Herbergåsen skal bygges ut i et første byggetrinn. Det må derfor etableres en midlertidig forbindelse mellom ny og eksisterende veg ved Herbergåsen. Alternativ 1/3 vil gjøre det enklere å etablere en slik forbindelse enn ved valg av alternativ 2. Dette har både en rent prosjektøkonomisk side og medfører også ekstra inngrep i naturog landbruksarealer, særlig dersom alternativ 2 velges. Arealutvikling: Ved Herbergåsen skiller alternativ 2 seg fra alternativene 1 og 3 ved at veglinje/- toplanskryss ligger i skogsområdet ved Gulltjennmåsan, relativt langt fra eksisterende E16. Alternativ 1 og 3 bygger opp under ønsket arealutvikling i området. Alternativ 2 vurderes til å ligge for langt unna eksisterende og framtidige næringsområder på Herbergåsen, og vil derfor i mindre grad bygge opp under ønsket arealutvikling. Alternativ 2 gir dårligere tilgjengelighet generelt og bygger ikke opp under ønsket arealutvikling i kommunen i samme grad som alternativ 1 og 3. I disse ligger veglinje og kryss nærmere området Opakermoen/Herbergåsen/Bjertnes, der det i følge kommunens arealplan skal satses på videre boligog næringsutbygging. Alternativ 1 og 3 gir disse områdene en god tilknytning til ny hovedveg. Alternativ 2 kan for øvrig medføre en fare for uønsket utbyggingspress i hele området mellom eksisterende veg/næringsområde og nordover mot ny E16. Dette vil i så fall medføre forbruk av enda mer dyrkamark og dyrkbar skogsmark. Alternativ 2 gir også mindre fleksible muligheter for kollektivtrafikken enn alternativ 1 og 3, særlig med tanke på eventuell framtidig ekspressbusskjøring på ny E16. Det er ønskelig at et kollektivknutepunkt ligger nær både ny og gammel veg og nærmest mulig bolig- og næringsarealer. Alternativ 1/3 legger også til rette for en mulig korttidshvileplass for tungtransporten samt andre vegservicetilbud, innenfor arealer avsatt til næring i kommuneplanen. På denne delstrekningen har hensynet til nåværende og ønskelig arealutvikling, tilgjengelighet og andre transportmessige forhold, blitt tillagt større vekt enn forbruk av dyrka-/dyrkbar mark og antall støyutsatte boliger. Det ligger godt til rette for effektive støytiltak. Hensynet til en trinnvis utbygging, slik NTP legger opp til, er også med i totalvurderingen. Statens vegvesen anbefaler på dette grunnlag at alternativ 3 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 3, Uåa Ullern. 34

37 5.7 Anbefalt alternativ for strekningen Nybakk-Ullern Figur 14 Kart som viser anbefalt alternativ på strekningen Nybakk-Ullern. 35

38 6 UTREDNINGSPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 6.1 Innledning Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal omfatte beslutningsrelevante tema og vil bli innarbeidet som en del av planbeskrivelsen for reguleringsplanene. Basert på de temavise utredningene vil det bli gjort en sammenstilling og helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. 6.2 Beskrivelse av tiltaket Trase På bakgrunn av anbefalingen i silingsrapporten, skal det arbeides videre med alternativ 2 på delstrekning 1 og 2 og alternativ 3 på delstrekning 3. Traseen er vist i figur 15. Figur 15 Trase for ny E16 mellom Nybakk og Hedmark grense 36

39 6.2.2 Vegstandard Veger som inngår i tiltaket skal i konsekvensutredningen klassifiseres i henhold til Statens vegvesen håndbok 017. For E16 skal det benyttes dimensjoneringsklasse S5 med sammenhengende forbikjøringsfelt på hele strekningen i begge kjøreretninger. Figur 16 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse S5. Alle mål i meter For dimensjoneringsklasse S5 gjelder følgende fartsgrense 90 km/t kryss skal være planskilte, minste avstand mellom kryss bør være 1 km vegen skal være avkjørselsfri det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen. Tilbud for gående og syklende løses via lokalt vegnett holdeplasser for buss skal ikke plasseres langs hovedvegen, men legges til ramper/kryss vegen skal ha belysning I planleggingen av tiltaket skal det ved konflikter med dyrka mark legges vekt på helhetlige, arealeffektive løsninger Trafikk Det skal utarbeides prognoser for framtidig trafikk ved bruk av trafikkmodellberegninger. Beregninger skal gjennomføres basert på vedtatt arealbruk i influensområdet. Ut fra beregningene skal det gjennomføres en trafikkanalyse som tar for seg framkommelighet på ny E16 og fordeling mellom lokaltrafikk og gjennomfartstrafikk. Dagens og framtidig tilbud til syklende og gående gjennom det aktuelle området beskrives. Eventuelle konfliktpunkter mellom gang- og sykkelruter og den nye vegen skal belyses. Trafikksikkerhetsvurdering av planen skal gjennomføres. Det skal legges vekt på trafikksikre skoleveger for barn og unge. Trafikkavvikling og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, herunder gående og syklende, i anleggsfasen beskrives. 37