FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVE VEGTRASEER

Transkript

1 E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK - SLOMARKA FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVE VEGTRASEER ADRESSE COWI A/S Grensev.88 Postboks 6412 Etterstad TLF WWW cowi.no NOTAT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. A RP00-GEN-NOT-0007 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET HEH/HALN/NFH/KJNE KONTROLLERT HEH GODKJENT FGB

2 2/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER INNHOLD 1 Innledning 3 2 Alternativer 3 3 Vurdering av alternativer Temaer som er vurdert Delstrekning 1 Nybakk Tesiåsen Delstrekning 2 Tesiåsen - Uåa Delstrekning 3 Uåa Stormyra Delstrekning 4 Stormyra Slomarka 34

3 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 3/34 1 Innledning Det foreligger vedtatte kommunedelplaner for ny E16 mellom Nybakk og Slomarka, gjennom Ullensaker og Nes kommuner. I Sør-Odal kommune har Miljøverndepartementet gått inn for at ny E16 skal planlegges etter nordre traséalternativ. Sør- Odal kommune har fulgt dette opp med å vedta nordre korridor som grunnlag for videre planlegging. I henhold til Miljøverndepartementets (MD) behandling av planprogram for reguleringsplan for firefelts veg på strekningen Nybakk -Kongsvinger (brev fra MD datert 6. februar 2007) fremheves det at nordlig trasé skal ligge til grunn for reguleringsplanarbeidet. I brevet blir det blant annet presisert at det skal gjøres en grundig vurdering av linjeføring og detaljutforming med tanke på å unngå nedbygging av dyrket mark, og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. Statens vegvesen har mottatt mange henvendelser om plassering av veglinjen innenfor nordre korridor. Henvendelsene retter seg i all hovedsak mot nedbygging av dyrket mark og miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. Med dette som utgangspunkt har Statens vegvesen åpnet for en prosess for å optimalisere vegtraseen med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan. Statens vegvesen har vurdert ulike alternative vegtraseer på deler av strekningen. Alternativene ligger delvis utenfor vedtatt kommunedelplan for E16. Forslag til alternative vegtraseer søker å ta hensyn til føringer fra MD angående beslagleggelse av dyrka mark og nærføring til bebyggelse. I dette notatet gjøres en foreløpig vurdering av alternative vegtraseer. Arbeidet vil bli videreført i en silingsfase i forbindelse med behandling av forslag til planprogram for E16 Nybakk Slomarka som igjen danner grunnlag for konsekvensutredninger. De berørte kommunene har vært orientert om trasévurderingene underveis i arbeidet. Det opplyses om at Nes kommune har trukket alle sine innspill som er gitt muntlig og skriftlig vedrørende trasévalg til ny E16 gjennom Nes. 2 Alternativer Strekningen Nybakk Slomarka er ca. 32 km lang. I denne vurderingen er det valgt å dele strekningen inn i 4 delstrekninger. Figur 1 Oversikt over prosjektområdet og delstrekninger

4 4/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Følgende alternativer er omtalt i dette notatet: Delstrekning 1. Nybakk Tesiåsen; Alternativ 1 og 2 Delstrekning 2. Tesiåsen Uåa; Alternativ 1 og 2 Delstrekning 3. Uåa Stormyra; Nes kommune: Alternativ 1, 2 og 3 Sør- Odal kommune: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 4. Stormyra Slomarka; Det foreligger kun ett alternativ, og strekningen er derfor ikke tematisk vurdert. De ulike alternativene ligger ikke fast, men vil kunne bli justert som følge av videre planlegging og utredninger. Varslet planavgrensning anses som yttergrense for optimalisering av vegtraséer. 3 Vurdering av alternativer 3.1 Temaer som er vurdert For hvert alternativ er det samlet inn foreliggende informasjon innenfor flere tema. En av målsettingene for prosjektet er økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet. Overføring av trafikk fra eksisterende veg til ny veg er derfor et sentralt tema i vurdering av alternativer. Med bakgrunn i tidligere føringer fra MD er også beslagleggelse av dyrket mark og miljøulemper for nærmiljøet ansett som spesielt viktige tema. Disse 3 temaene omtales under "Trafikk", "Jordbruk/arealbeslag" og "Nærmiljø". I tillegg er temaene "Estetikk og landskap", "Kulturmiljø", "Naturmiljø" og "Tekniske aspekter" vurdert. Kostnader er ikke tatt med i vurderingen, fordi det på nåværende tidspunkt ikke foreligger godt nok teknisk grunnlag for dette. I tabell under vises hva som er beskrevet innenfor hvert tema. Det er utfordrende geotekniske forhold på deler av strekningen, og geotekniske vurderinger er et viktig tema i planarbeidet. Pr dags dato er det kun gjort geotekniske vurderinger på bakgrunn av foreliggende informasjon om områdene. Det er igangsatt grunnundersøkelser, og resultatet av disse vil foreligge våren /sommeren Det bemerkes at dette vil kunne gi føringer for plassering av veglinjen. Tema Trafikk Hva er registrert/vurdert Det er beregnet trafikkmengder i 2040 for dagens vegnett basert på dagens trafikk (fra Nasjonal vegdatabank) og en generell trafikkvekst samt for nye traseer for E16. For sistnevnte er det benyttet beregningsverktøyet RTM (Regional transportmodell), delområdemodell HedOpp. Vurderinger knyttet til trafikkfordeling i forhold til kryssplassering. Det er for analysestrekningen i hovedsak regnet med 60 km/t som fartsgrense på eksisterende E16. Trafikkvolumene er beregnet for situasjonen etter bompenge-

5 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 5/34 Tema Hva er registrert/vurdert innkrevingsperioden. Jordbruk/arealbeslag I arealberegningen er det tatt utgangspunkt i lengde på vegstrekning over dyrket mark og en antatt gjennomsnittlig vegbredde, inklusive sidearealer, på 30 m. I tillegg er det estimert beslaglagt areal i kryssområder. Arealbeslag for nye sideveger er tatt med, der antatte løsninger for dette foreligger. Nærmiljø Friluftsliv: Vurderinger gjort på bakgrunn av registrerte stier/lysløyper og kjente brukte friluftsområder. Støy/nærføring: Innløsning av hus: Antall boliger innenfor 200 meter avstand på hver side av den viste veglinja. Boliger/andre bygg som antas å bli direkte berørt. Estetikk og landskap Kulturmiljø Plassering i landskapet i forhold til de store landskapstrekkene. Vurdering av vegens synlighet fra omgivelsene, samt opplevelsen av landskapet fra vegen. Overordnete vurderinger basert på antakelser om vegens beliggenhet. Lokal tilpasning av veglinja vil kunne påvirke både synlighet og opplevelse av landskapet fra vegen. Registrerte kulturmiljø/kulturminner. Data hentet fra Riksantikvarens database "Askeladden". Det bemerkes at alle automatisk fredete kulturminner i og nær planområdet må befares for å fastslå at de fortsatt finnes, registrere deres tilstand samt deres riktige plassering. Data i dette notatet er basert på foreliggende data. Resultatet av arkeologiske undersøkelser i 2012 langs kommunedelplanalternativet i Akershus er lagt inn. Resultater av undersøkelser i Hedmark er ikke ferdigstilt. Det er foreløpig ikke gjort tilsvarende undersøkelser for de andre alternativene. Naturmiljø Tekniske aspekter Registrerte rødlistearter/artsdata og viktige naturtyper. Data hentet fra Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase inkludert Artsdatabasen. Lengde på veg Antall større bruer Flomutsatte områder Geoteknikk og grunnforhold: Skredutsatte områder. Potensielle kvikkleireområder er bestemt ut fra dagens topografi etter kriterier for hvor det muligens kan forekomme kvikkleireskred. Det er relativt stor sannsynlighet for at flere områder (enn de som er avmerket på kartet) inneholder kvikkleire. Ved dype skjæringer eller større fyllinger i forbindelse med vegprosjektet, kan det derfor være fare for større utglidninger i kvikkleire selv om områdene ligger utenfor de skraverte områdene. Tabell 1 Oversikt som viser vurderte tema

6 6/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 3.2 Delstrekning 1 Nybakk Tesiåsen Beskrivelse av alternativene Alternativ 1 (alt. fra KDP) Alternativet følger eksisterende E16 fra Nybakk til Rød og videre nordøstover til sørenden av Tesiåsen. Det er foreslått nytt toplanskryss på Nybakk, med fv. 174 og på Rød, med fv. 480 Røaveien. Alternativ 2 Bakgrunnen for alternativ 2 er at bebyggelsen på Rød og langs dagens E16 fra Nybakk til Rød blir sterkt berørt i alternativ 1. Det er ønskelig å justere vegtraseen for å redusere nærføringsulempene og innløsning av boliger ved Rød og på strekningen Nybakk Rød. Alternativ 2 følger eksisterende E16 fra Nybakk til kommunegrensen til Nes. Traseen videre dreier nordøstover og ligger nord for eksisterende E16 fram til sørenden av Tesiåsen. Det er foreslått nytt toplanskryss ved Nybakk og ved Rød. Ved Rød vil det bli sett på alternativ plassering vest for kryssplasseringen i alternativ 1, ved Nikeveien. Kryssplassering og type kryss Kryssplassering og valg av krysstype på denne strekningen er fremdeles i en tidlig utredningsfase. Flere alternativer løsninger og kombinasjoner av kryss vil bli vurdert i det videre arbeidet. Det er i utgangspunktet tenkt toplanskryss med alle svingebevegelser ved Nybakk og ved Rød. I tillegg er det sett på alternativt kryssprinsipp ved Nybakk, med ramper for trafikk mellom fv. 174 og E16 østover mot Kongsvinger Trafikk til/fra fv. 174 og E16 mot Kløfta må da kjøre inn på E16 og snu i toplanskrysset ved Rød. Videre er det sett på et mulig kryss ved Stein. Det er her foreløpig sett på ramper kun for trafikk fra Nybakk til Vormsund/Årnes og omvendt. Foreløpige trafikkberegninger viser at et kryss ved Stein vil ha konsekvenser for fordelingen av trafikk i lokalvegnettet. Spesielt vil dagens E16 mellom Stein og Vormsund få en del mer trafikk med kryss ved Stein. Krysset er aktuelt i begge traséalternativer.

7 Figur 2 Delstrekning 1 Nybakk - Tesiåsen FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 7/34

8 8/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Trafikk I dagens situasjon er trafikkmengden mellom Nybakk og Rød og mellom Rød og Vormsund ca. ÅDT Ved å legge til grunn gjennomsnittlige prognoser for trafikkvekst i Akershus, tilsier beregningene en trafikkmengde i 2040 på ca. ÅDT Alternativ 1 Alternativ 2 Trafikkmengder: Alternativ 1 vil få en trafikkmengde på omtrent ÅDT på ny E16 mellom Nybakk og Rød i år Det meste av trafikken på dagens veg overføres til ny veg, i tillegg til overføring fra andre parallelle veger, samt noe nyskapt trafikk. Trafikkmengder: Det er små forskjeller mellom de to alternativene i forhold til trafikk. Krysset ved Nikeveien gir noe mer trafikk på dagens E16 mellom Nikeveien og Rød. For øvrig er det ingen forskjeller i trafikkfordelingen i de to alternativene. Mellom fv. 174 (retning Jessheim) og Neskollen (fv. 477 Hvamsmoveien retning Tomteråsen), er det noe trafikk igjen på eksisterende E16, størrelsesorden ÅDT Østover fra Rød får ny E16 en trafikkmengde på omtrent ÅDT i år Gjenværende trafikkmengde på eksisterende E16 er omkring ÅDT Tabell 2 Trafikk delstrekning 1 Figur 3 Trafikk delstrekning 1 uten trafikk fra ramper på Stein

9 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 9/ Jordbruk/arealbeslag Alternativ 1 Alternativ 2 Lengde vegstrekning på dyrket mark er meter, utgjør ca. 110 dekar. Toplanskryss ved Rød beslaglegger ca. 40 dekar ekstra. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 150 dekar. Lengde vegstrekning på dyrket mark er meter, utgjør ca. 90 dekar. Toplanskryss ved Nikevegen ligger for det meste i skogsområde. Ny forbindelse mellom eksisterende og ny E16 og videre til Nikevegen beslaglegger ca. 10 dekar dyrket mark. Tverrforbindelse/ramper mellom eksisterende og ny E16 ved Stein, beslaglegger ca. 10 dekar dyrket mark. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca.110 dekar Tabell 3 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 1 Figur 4 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 1

10 10/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Nærmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Friluftsliv: Ikke registrerte stier, lysløype mm. Vormsund Skiklubb kjører opp skiløype fra Neskollen, over jordene fram til Tesiåsen. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca boliger. Innløsning av hus: Antall boliger/bygg som antas må innløses er totalt 9 boliger, 1 næringsbygg. Andre anlegg: Eksisterende innfartsparkering på Rød kommer i sin helhet i konflikt med ny E16, dvs må etableres på nytt. Friluftsliv: Ikke registrerte stier, lysløype mm. Vormsund Skiklubb kjører opp skiløype fra Neskollen, over jordene fram til Tesiåsen. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca boliger. Det antas at alternativ 2 medfører reduserte støyulemper for boligbebyggelsen på Neskollen sammenlignet med alternativ 1. Kyllingproduksjonen ved Rød gård er svært følsom for støy. Dette er spesielt relevant i anleggsfasen. Innløsning av hus: Antall boliger/bygg som antas må innløses er totalt 2 boliger. Andre anlegg: Eksisterende innfartsparkering på Rød blir ikke berørt av ny E16. Tabell 4 Nærmiljø delstrekning 1

11 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 11/ Estetikk og landskap Viktige landskapsområder på strekningen er ravinen syd for dagens vegtrasé langs elva Sulta og Tesiåsen. Alternativ 1 Alternativ 2 Fra Nybakk fram til bekkedal/ravinedal i kommunegrensen til Nes kommune går vegtraseen i et småkupert landskap. Videre går traseen i et flatt åpent åkerlandskap fram til Tesiåsen. Alternativet innebærer at ny og eksisterende veg går parallelt på strekningen Nybakk Rød. Det samlete vegarealet vil bli dominerende i landskapet. For å løse adkomstveger til eiendommer på nordsiden av E16 kan det bli nødvendig med overgangsbruer eller kulverter. På grunn av kort avstand mellom lokalveg og E16 vil dette være visuelt utfordrende. Et toplanskryss ved Rød blir liggende i åpent landskap. Toplanskrysset i åpent landskap vil være et dominerende trekk i hele landskapsrommets utstrekning. Krysset vil ligge eksponert for mange boliger i Neskollen. Fra Nybakk fram til bekkedal/ravinedal i kommunegrensen til Nes kommune går vegtraseen i et småkupert landskap. Videre går alternativet i et landskap som veksler mellom flatt åpent åkerlandskap og mindre skogsområder fram til Tesiåsen. Toplanskryss er foreslått plassert i skogsområdet ved Nikevegen litt vest for Rød. Plassering i skogsområde gir mulighet for god visuell skjerming av kryssområdet slik at veganlegget blir nedtonet og kan få en god landskapsmessig tilpassing. Kryssområdet vil være lite synlig på avstand og antagelig ikke synlig fra Neskollen boligfelt. Opplevelsen av landskapet sett fra vegen gir en god variasjon med veksling mellom åpent kulturlandskap og mindre skogholt. Opplevelsen av landskapet sett fra vegen gir en god variasjon. Vegens nærhet til Sultaravinen oppfattes som positivt. Tabell 5 Estetikk og landskap delstrekning 1

12 12/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Kulturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Traseen kommer mulig i konflikt med automatisk fredete kulturminner med uavklart status ved Hønsedalen. Traseen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner ved Stein (sørenden av Tesiåsen). Potensiale for ytterligere funn. Traseen er i nærføring til verneverdige bygninger/gårdsanlegg på Rød og lokale kulturminneverdier ved Rød. Arkeologiske undersøkelser i 2012 har avdekket et automatisk fredet kulturminne i traseen. Kulturminnet ble utgravd, og er dermed fjernet. Øvrige kulturminner som ble funnet har status som uavklart eller ikke fredet. Traseen kommer mulig i konflikt med et automatisk fredet kulturminne med uavklart status ved Hønsedalen. Traseen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner ved Stein (sørenden av Tesiåsen). Traseen er i nærføring til lokale kulturminneverdier ved Rød. Det er ikke gjennomført undersøkelser for alternativ 2. Dette alternativet ligger i et jordbruksområde med nærføring til gården Rød. Det bør forventes at tilsvarende funn som fremkom i alternativ 1 også ligger i dette alternativet hva gjelder typer kulturminner og deres antall og status. Tabell 6 Kulturmiljø delstrekning 1 Figur 5 Kulturmiljø delstrekning 1 (funn fra 2012 ikke lagt inn i kart)

13 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 13/ Naturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Traseen berører ikke sårbare eller truete arter. Traseen er i nærføring til dam ved Rød gård hvor det er registrert spissnutefrosk, klassifisert som "nær truet" art. Traseen krysser trekkveger for elg og rådyr ved Hønsedalen, i ravine vest for Rød gård, og sør for Tesiåsen. Traseen berører ikke sårbare eller truete arter. Traseen krysser trekkveger for elg og rådyr i skogsområde ved Hønsedalen, i ravine vest for Rød gård, sør for Tesiåsen og åpent jorde mellom fylling og Tesiåsen. Tabell 7 Naturmiljø delstrekning 1 Figur 6 Naturmiljø delstrekning 1

14 14/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Tekniske aspekter Alternativ 1 Alternativ 2 Lengde på ny E16: meter. Parallelføring av ny og eksisterende E16 på strekningen Nybakk Rød kan medføre omfattende omlegging av adkomstveger og teknisk kompliserte kryssingsløsninger. Bruer: Sannsynligvis 2 E16-bruer Flom: Ikke flomutsatt Geoteknikk og grunnforhold: Fyllinger over 4 meter vil mest sannsynlig kreve noe motfylling eller slake fyllingsskråninger for å ivareta stabiliteten. Ved høye fyllinger kan det også bli behov for setningsreduserende tiltak. Lengde på ny E16: meter Bruer: Sannsynligvis 2 E16-bruer Flom: Ikke flomutsatt Geoteknikk og grunnforhold: Fyllinger over 4 meter vil mest sannsynlig kreve noe motfylling eller slake fyllingsskråninger for å ivareta stabiliteten. Ved høye fyllinger kan det også bli behov for setningsreduserende tiltak. Tabell 8 Tekniske aspekter delstrekning 1 Figur 7 Tekniske aspekter skredfare delstrekning 1

15 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 15/ Delstrekning 2 Tesiåsen - Uåa Beskrivelse av alternativene Alternativ 1 (alt. fra KDP) Alternativet følger østsiden av Tesiåsen fram til kryssing av Vestsidevegen. Traseen videre går østover gjennom Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Hovin gård. Videre krysser traseen fv. 177 og nordenden av golfbanen, samt ravinedal sør for Katterud, og går nord for Haugen og Ilanggårdene fram til Uåa. Det er planlagt nytt toplanskryss med fv. 177 øst for Hovin. Foreslått kryssplassering ligger delvis på dyrket mark og berører golfbanen og bebyggelsen i området. Alternativ 2 Bakgrunnen for alternativ 2 er at bebyggelsen nord for golfbanen blir sterkt berørt i alternativ 1. Det er ønskelig å justere vegtraseen for å redusere nærføringsulempene og innløsning av boliger. Alternativet følger østsiden av Tesiåsen fram til kryssing av Vestsidevegen. Traseen videre går i utkanten av Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Rakkestad gård. Videre krysser traseen en liten ravinedal og fv. 177 før den går over jordene sør for Arnestad gård. Herfra og østover er alternativet likt som alternativ 1. Det er planlagt nytt toplanskryss med fv Krysset er trukket ca. 550 m nordøstover i forhold til alternativ 1. Krysset ligger i sin helhet på dyrket mark. Figur 8 Delstrekning 2 Tesiåsen - Uåa

16 16/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Trafikk I dagens situasjon er trafikkmengden på E16 vest for Vormsund ca. ÅDT Øst for Vormsund har E16 en ÅDT på I 2040 vil trafikkmengden på eksisterende E16 være henholdsvis ÅDT vest for Vormsund og ÅDT øst for Vormsund. Alternativ 1 Alternativ 2 Trafikkmengder Beregningene tilsier at ny veg vest for toplanskrysset ved fv. 177 vil få en trafikkmengde på omtrent ÅDT i år Øst for toplanskrysset ved fv. 177 vil ny E16 få en trafikkmengde i 2040 på ÅDT Det vil si at det er lite trafikk igjen på eksisterende E16 (ca. ÅDT ), samtidig som trafikk overføres fra andre parallelle veger. Trafikk til og fra Årnes fordeler seg tilnærmet likt på Fuglefjellveien fra Rød og fv 177 fra Vormsund til Årnes. Trafikkmengder Trafikkfordelingen i alternativ 2 er tilnærmet lik den i alternativ 1. Krysset med fv. 177 er trukket ca. 550 meter nordover sammenlignet med alternativ 1. Flytting av krysset fører kun til små endringer i trafikkmengder. Beregningene tilsier omtrent lik trafikkmengde på ny E16 øst for fv. 177 som i alternativ 1, dvs. ca. ÅDT i år Øst for Vormsund blir trafikkmengden i størrelsesorden ÅDT (varierer over strekningen). Dette skyldes en annen fordeling av trafikken på lokalvegnettet. Tabell 9 Trafikk delstrekning 2 Figur 9 Trafikk - delstrekning 2 uten trafikk fra ramper på Stein

17 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 17/ Jordbruk/arealbeslag Alternativ 1 Alternativ 2 Lengde vegstrekning på dyrket mark er ca meter, utgjør ca. 157 dekar. I tillegg kommer nytt kryss med fv Dette ligger bare delvis på dyrket mark, ca. 10 dekar. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 167 dekar Lengde vegstrekning på dyrket mark er ca meter, utgjør ca. 167 dekar. I tillegg kommer nytt kryss med fv Dette ligger i sin helhet på dyrket mark og beslaglegger ca. 20 dekar. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 187 dekar Tabell 10 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 2 Figur 10 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 2

18 18/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Nærmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Friluftsliv: Det er lysløype sørøst i Tesiåsen og fram til grustaket ved Kulmoen. E16 er i nærføring til lysløypa over en lengre strekning, og det er ett krysningspunkt. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca. 30 boliger. Innløsning av hus: Antall boliger som antas må innløses er totalt 5 boliger/hytter. Andre anlegg: Golfbanen på Rommen blir i dette alternativet berørt på to steder, ca. 25 dekar. Friluftsliv: Det er lysløype sørøst i Tesiåsen og fram til grustaket ved Kulmoen. E16 er i nærføring til lysløypa over en lengre strekning, og det er ett krysningspunkt. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca. 17 boliger. Innløsning av hus: Ingen boliger må innløses. Andre anlegg: Golfbanen blir ikke berørt. Tabell 11 Nærmiljø delstrekning 2

19 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 19/ Estetikk og landskap Viktige landskapsområder på strekningen er Tesiåsen og ravinelandskapet langs Uåa. Alternativ 1 Alternativ 2 Tesiåsen avgrenser det store landskapsrommet rundt Vormsund mot vest. Traseen følger foten av Tesiåsen fram til kryssing av Vestsidevegen og ligger dermed i ytterkanten av landskapsrommet og er godt forankret i overordnet terrengform. Traseen krysser Tesifallet vest for Vorma. Øst for Vorma går traseen over åpne områder (dyrket mark) ved Hovin gård og fram til ravine sør for Katterud, samt på strekningen forbi Haugen og Ilanggården fram til Uåa. Traseen krysser en større skogkledt ravinedal sør for Katterud. Ved Uåa er det dyrket mark nesten helt ned til elva, kun et smalt belte med kantvegetasjon. Toplanskryss ved fv. 177 blir liggende i åpent landskap. Toplanskryss lagt i åpent landskap vil være et dominerende trekk i landskapsrommet. Kryssets beliggenhet tett inntil eksisterende bebyggelse gjør at det er vanskelig å få til visuell skjerming av kryssområdet, og veganlegget vil bli dominerende i landskapet. Alternativ 2 er likt alternativ 1 fra Tesiåsen til kryssing av Vestsidevegen. Traseen går i ravine nord for Tesifallet fram til Vorma. Øst for Vorma går traseen hovedsakelig over dyrket mark sør for Rakkestad gård og Arnestad gård. Traseen krysser liten ravinedal sør for Rakkestad. Videre østover er alternativet likt alternativ 1. Toplanskryss ved fv. 177 blir liggende i åpent landskap, men i et mindre avgrenset landskapsrom sammenlignet med alternativ 1. Krysset vil være eksponert for et mindre område enn alternativ 1. Vegens synlighet fra omgivelsene er avhengig av lokal tilpasning på store deler av strekningen. Vurderinger av opplevelse av landskapet er tilsvarende alternativ 1. Vegens synlighet fra omgivelsene er avhengig av lokal tilpasning på store deler av strekningen. Toplanskrysset ved fv. 177 vil være meget eksponert i forhold til golfbanen og bebyggelsen nord for golfbanen. Opplevelse av landskapet sett fra den nye vegen gir en god variasjon med veksling mellom åpent kulturlandskap, ravinedaler og mindre skogholt. Kryssing av Vorma med utsikt til elvelandskapet oppleves som et høydepunkt. Tabell 12 Estetikk og landskap delstrekning 2

20 20/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Kulturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Traseen er i konflikt/nærføring med gravminne ved Vestsidevegen nordøst for Tesiåsen. Traseen er i nærføring til Hovin gård med verneverdige bygninger/gårdsanlegg og nærmere kulturlandskapet ved Nes enn alternativ 2. Stort potensiale for nye funn. Traseen er i konflikt/nærføring med gravminne ved Vestsidevegen nordøst for Tesiåsen. Traseen er i nærføring til kulturminne øst for Vorma Arkeologiske undersøkelser i 2012 har avdekket ti automatisk fredete kulturminner i og ved traseen. Tabell 13 Kulturmiljø delstrekning 2 Figur 11 Kulturmiljø delstrekning 2(funn fra 2012 ikke lagt inn i kart)

21 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 21/ Naturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Traseen berører område hvor det nylig er registrert en kritisk truet art (åkerrikse). Arten er registrert i området mellom gården Arnestad og golfbanen øst for fv Alternativet krysser trekkveger for elg og rådyr nord for Haugen gård. Berører beiteområde for elg og rådyr i Tesiåsen og langs vestsiden av Vorma. Berører i tillegg beiteområde for rådyr i ravinedal ved Katterud, og raste/yngleområde for andefugler langs Uåa. Alternativet krysser område med lokalt viktig naturtype langs Uåa (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti). Traseen berører område hvor det nylig er registrert en kritisk truet art (åkerrikse). Arten er registrert i området mellom gården Arnestad og golfbanen øst for fv Alternativet krysser trekkveger for elg og rådyr nord for Haugen gård. Berører/går langs med beiteområde for elg og rådyr langs sør- og østsiden av Tesiåsen og langs vestsiden av Vorma. På østsiden av Vorma og i ravinedal ved Katterud berøres beiteområde for rådyr og raste/yngleområde for andefugler langs Uåa. Alternativet krysser område med lokalt viktig naturtype langs Uåa (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti). Tabell 14 Naturmiljø delstrekning 2 Figur 12 Naturmiljø delstrekning 2

22 22/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Tekniske aspekter Alternativ 1 Alternativ 2 Lengde på ny E16: meter Bruer:For bru over Vorma forutsettes det foreløpig en seilingshøyde på 10 meter. Brulengde over vannspeilet er 180 meter, total brulengde stipulert til ca. 300 meter. Sannsynligvis 1 E16-bru (over ravine ved Katterud) Flom: Ikke flomutsatt Geoteknikk og grunnforhold: Vest for Tesifallet går alternativet i en nesten 20 meter dyp skjæring. For å ivareta stabiliteten vil det være nødvendig med slake graveskråninger og grunnforsterkning med f.eks kalksementpeler. Før kryssingen av Vorma går vegen gjennom en gammel rasgrop Tesifallet, med forholdsvis flatt terreng. Rasmassene antas å være normalkonsoliderte, og det kan bli behov for noe setningsreduserende tiltak ut mot et evt brufundament. Med dagens kjennskap til grunnforholdene anbefales det at en evt. tilløpsfylling på vestsiden av Vorma maksimalt kan være 4-5 meter. I tillegg kan det, av stabilitetsmessige hensyn, bli et problem ved evt. etablering av tilløpsfylling på østsiden av Vorma. Lengde på ny E16: meter Bruer: For bru over Vorma forutsettes det foreløpig en seilingshøyde på 10 meter. Brulengde over vannspeilet er 220 meter, total brulengde stipulert til ca. 450 meter. Sannsynligvis 1 E16-bru (over ravine ved Katterud). Eventuell E16-bru over ravine ved Rakkestad er ikke vurdert. Flom: Ikke flomutsatt Geoteknikk og grunnforhold: Før kryssing av Vorma går alternativet gjennom et ravinert landskap på nordsiden av skredgropa Tesifallet. På østsiden av Vorma er det pågående erosjon /små utglidninger i elvebredden. Elvebredden er her ikke plastret. Alternativet går et lite stykke gjennom nordlige del av kvikkleiresonen Hovin. På østsiden av Vorma krysser dette alternativet tvers igjennom kvikkleiresonen Hovin. Tabell 15 Tekniske aspekter delstrekning 2

23 Figur 13 Tekniske aspekter skredfare delstrekning 2 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 23/34

24 24/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 3.4 Delstrekning 3 Uåa Stormyra Beskrivelse av alternativene Alternativ 1(alt. KDP) Traseen går sør for Hundstad gård, krysser skogkledt ravinedal og går nord for bebyggelsen på Oppakermoen fram til Herbergåsen. Traseen krysser fv. 482 Holsveien sør for Hol gård. Herfra går den over dyrket mark fram til elva Dyståa (kommune- og fylkesgrense) og videre mot Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytt toplanskryss på Herbergåsen, rett vest for industrifeltet. Krysset ligger relativt gunstig til i forhold til bebyggelsen på Oppakermoen og Funnefoss. Krysset ligger i et skogsområde. Alternativ 2 Bakgrunnen for alternativ 2 er ønske om å justere vegtraseen for å redusere inngrep i dyrket mark og nærføringsulempene for boliger langs Bygdeveien. Alternativ 2 går i skogsområde på en lengre strekning enn alternativ 1. Traseen går sør for bebyggelsen på Hundstad gård, krysser skogkledt ravinedal og dreier nordøstover gjennom skogsområde øst for Bollerud og over Gulltjennmåsan. Traseen krysser fv. 482 Holsveien nord for Hol gård og går videre nord for Gullbekken fram til Dyståa (kommunegrense). Alternativet ligger lenger nord enn alternativ 1 helt fram til Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytttoplanskryss, ca. 1 km nordover langs fv. 482 Skogbygdaveien ved Gulltjennmåsan. Krysset blir liggende i et område markert som myr. Alternativ 3 Alternativ 3 er fremkommet for å vise at det er mulig å kombinere alternativ 1 og 2. Alternativet går i samme trasé som alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen. Herfra dreier traseen nordøstover gjennom skogsområdet fram til kryssing av fv. 482 Holsveien nord for Hol gård. Videre østover er alternativet likt alternativ 2. Plassering av toplanskryss er likt som i alternativ 1.

25 Figur 14 Delstrekning 3 Uåa - Stormyra FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 25/34

26 26/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Trafikk I dagens situasjon er trafikkmengden på E16 vest for Herbergåsen ca. ÅDT Øst for Herbergåsen har E16 i dag en ÅDT på I 2040 vil trafikkmengden på eksisterende E16 være henholdsvis ÅDT vest for Herbergåsen og ÅDT øst for Herbergåsen. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Trafikkmengder: For strekningen vest for Herbergåsen gjelder vurderingene under «Delstrekning 2». Alternativ 1 gir en trafikkmengde på ny E16 øst for Herbergåsen på omtrent ÅDT Eksisterende E16 vil ha en trafikkmengde på ca. ÅDT Trafikkmengder: Alternativet gir forholdsvis lik trafikkmengde på ny og eksisterende veg som for alternativ 1. Dette betyr at plasseringen av krysset på Herbergåsen og medfølgende avstand til eksisterende E16 har liten effekt på trafikkfordelingen. Dette kan forklares ved at trafikken nord for ny E16, tilknyttet Skogbygda og Ingeborgrud vil benytte kryss på E16 i alternativ 2. Denne trafikken vil i større grad benytte lokalvegnettet vestover mot Vormsund i alternativ 1. Samtidig påvirker ikke plasseringen i like stor grad rutevalg for trafikk til og fra boligområdet på Oppakermoen. Trafikkmengder: Samme som for alternativ 1. Tabell 16 Trafikk delstrekning 3 Figur 15 Trafikk delstrekning 3

27 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 27/ Jordbruk/arealbeslag Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Lengde vegstrekning på dyrket mark er ca meter, utgjør ca. 200 dekar. Det er på strekningen ingen toplanskryss på dyrket mark. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 200 dekar. Lengde vegstrekning på dyrket mark er ca meter, utgjør ca. 165 dekar. Det er på strekningen ingen toplanskryss på dyrket mark. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 165 dekar. Lengde vegstrekning på dyrket mark er ca meter, utgjør ca. 190 dekar. Det er på strekningen ingen toplanskryss på dyrket mark. Total beslagleggelse av dyrket mark er ca. 190 dekar. Tabell 17 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 3 Figur 16 Jordbruk/arealbeslag delstrekning 3

28 28/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Nærmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Friluftsliv: Traseen krysser tursti gjennom skogen mellom Oles vei og gården Bjørke. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca. 50 boliger. Innløsning av hus: Antall boliger som antas må innløses er totalt 2 bygninger. Friluftsliv: Traseen krysser tursti gjennom skogen mellom Oles vei og gården Bjørke. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinja er ca. 17 boliger. Innløsning av hus: Ingen hus må innløses, men sprengstofflager må flyttes. Friluftsliv: Traseen krysser tursti gjennom skogen mellom Oles vei og gården Bjørke. Støy/nærføring: Antall boliger som ligger i avstand innenfor 200 meter på hver side av den viste veglinj er ca. 24 boliger. Innløsning av hus: Ingen hus må innløses. Tabell 18 Nærmiljø delstrekning 3

29 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 29/ Estetikk og landskap Viktige landskapsområder på strekningen er ravinelandskapet langs Uåa. Landskapet på strekningen er flatt, og veksler mellom skogsområder og åpne områder. Det er få orienteringspunkt på strekningen. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Traseen går over dyrket mark på store deler av strekningen. Krysser skogkledt ravinedal nordøst for Hundstad gård, og går gjennom skogsområder fra Herbergåsen til fv. 482 Holsveien og ved gården Bjørke. Ved Uåa og Dyståa er det dyrket mark helt inntil elva. Toplanskryss ved Herbergåsen blir liggende i skogsområde. Plassering i skogsområde gir mulighet for god visuell skjerming av kryssområdet slik at veganlegget blir nedtonet og kan få en god landskapsmessig tilpassing. Vegens synlighet fra omgivelsene er større enn i de andre alternativene fordi den går over dyrket mark på store deler av strekningen. Opplevelsen av landskapet sett fra vegen gir en god variasjon med veksling mellom åpent kulturlandskap og skogsområder. Kryssingen av Uåa med utsikt til elveog ravinelandskapet og eventuell utsikt til Glomma vil oppleves som høydepunkt. Lange rettstrekninger mellom Herbergåsen og Ullern vil oppleves som monotont. Traseen går delvis over dyrket mark og delvis gjennom skog. Krysser skogkledt ravinedal nordøst for Hundstad gård, og går i skogsområde fra Bollerudvntil fv. 482 Holsveien. Videre østover går traseen over dyrket mark med unntak av skogsområdene ved gården Bjørke og våtmarksområdet langs Dyståa. Ved Uåa er det dyrket mark helt inntil elva. Toplanskryss ved Gulltjennmåsan blir liggende i skogs- og myrområde. Plassering i skogsområde gir mulighet for god visuell skjerming av kryssområdet slik at veganlegget blir nedtonet og kan få en god landskapsmessig tilpassing. Vegens synlighet fra omgivelsene er mindre enn i de andre alternativene fordi den går gjennom skogsområder på større del av strekningen. Opplevelsen av landskapet sett fra vegen gir en god variasjon med veksling mellom åpent kulturlandskap og skogsområder. Kryssingen av Uåa med utsikt til elve- og ravinelandskapet vil oppleves som høydepunkt. Traseen antas å være mer variert enn alternativ 1 fordi det går gjennom et mer vekslende landskap. Alternativet følger traseen til alternativ 1 fram til Herbergåsen. Videre østover dreier traseen nordover gjennom skogsområde frem til kryssing av fv. 482 Holsveien. Herfra og østover er alternativet likt som alternativ 2. Vegens synlighet fra omgivelsene vurderes å ligge mellom alternativ 1og alternativ 2. Opplevelsen av landskapet er tilsvarende alternativ 2. Tabell 19 Estetikk og landskap delstrekning 3

30 30/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Kulturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Traseen går i nærføring til område med automatisk fredete kulturminner ved Hundstad gård og Ullern/Disenområdet. Dette er et såkalt kultisk område. Alternativet gir størst potensiale for funn fordi det ligger nærmere elva enn alternativ 2 og 3. Alternativet er ikke i direkte konflikt med kulturminner. Arkeologiske undersøkelser i 2012 avdekket ingen automatisk fredete kulturminner i traseen. Traseen er i nærføring til område med automatisk fredete kulturminner ved Hundstad gård. Traseen er i mulig konflikt med gravminne ved Brudal/Gullbekken. Plassering av gravminne er usikker, må befares før konfliktgrad kan fastsettes. Traseen er i nærføring til kulturminner ved Ullern. Uavklarte vernestatuser på alle 4 kulturminner. Likt som alternativ 1. Tabell 20 Kulturmiljø delstrekning 3 Figur 17 Kulturmiljø delstrekning 3

31 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 31/ Naturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Traseen kommer i nærheten av område hvor det er registrert en kritisk truet art (åkerrikse). Arten er registrert rett øst for fv. 482 ved Hol. Traseen berører viktig naturområde ved Dyståa (viktig bekkedrag, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti) Alternativet krysser trekkveier for elg og rådyr i skogsområde vest for Hol. Berører i tillegg område for andefugler langs Dyståa. Videre er traseen i nærføring til yngleområde for vipe ved Dysterudmoen. Traseen kommer i nærheten av område hvor det er registrert en kritisk truet art (åkerrikse). Arten er registrert ved Nes gård rett vest for fv. 482 Holsvn. Traseen berører viktig naturområder langs Dyståa og Gullbekken (viktig bekkedrag, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti) I tillegg er det nærføring til viktig naturtype (gammel barskog) rett sørøst for Bjørke. Alternativet krysser trekkveier for elg og rådyr øst for Gulltjennmåsen. Berører i tillegg område for andefugler langs Dyståa. Traseen kommer i nærheten av område hvor det er registrert en kritisk truet art (åkerrikse). Arten er registrert ved Nes gård rett vest for fv. 482 Holsvn. Traseen berører viktig naturområder langs Dyståa og Gullbekken, (viktig bekkedrag, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti), samt nærføring til viktig naturtype (gammel barskog) rett sørøst for Bjørke. Dette er likt som for alternativ 2. Alternativet krysser trekkveier for elg og rådyr i skogsområde vest for Hol. Berører i tillegg område for andefugler langs Dyståa. Dette er likt som i alternativ 1. Tabell 21 Naturmiljø delstrekning 3 Figur 18 Naturmiljø delstrekning 3

32 32/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER Tekniske aspekter Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Lengde på ny E16: meter Lengde på bru: Lengde på bru over Uåa og Dyståa er ikke vurdert. Flom: Det er to områder som er spesielt flomutsatt, nemlig området rundt Dyståa og Ullernområdet. Det er foreløpig ikke sett nok på konsekvensene av en 200 års flom til at det kan sies noe eksakt om en eventuell forskjell på alternativ 1 i forhold til øvrige alternativ, men sannsynligvis kan en anta at flomfaren avtar med avstanden fra Glomma. Det betyr at alternativ 2 og 3 bør ha en fordel framfor alternativ 1. Flomsonene er beregnet ut fra en flom i Glomma, og det er ikke tatt hensyn til flom i Dyståa og Ullernevja. Det er sannsynligvis Glomma som er avgjørende for flomvannstandene i området, men det bør likevel gjøres en vurdering av flomstørrelsen i disse to sideelvene. Geoteknikk og grunnforhold: Det er pr dags dato ikke foretatt grunnundersøkelser på strekningen i et slikt omfang at en kan bedømme hvilke geotekniske utfordringer som en eventuelt står ovenfor. Lengde på ny E16: meter Lengde på bru: Lengde på bru over Uåa og Dyståa er ikke vurdert- Flom: Se beskrivelse under alternativ 1. Geoteknikk og grunnforhold: Se beskrivelse under alternativ 1. Lengde på ny E16: meter Lengde på bru: Lengde på bru over Uåa og Dyståa er ikke vurdert- Flom: Se beskrivelse under alternativ 1. Geoteknikk og grunnforhold: Se beskrivelse under alternativ 1 Tabell 22 Tekniske aspekter delstrekning 3

33 Figur 19 Tekniske aspekter skredfare/flom delstrekning 3 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 33/34

34 34/34 FORELØPIG VURDERING AV ALTERNATIVER 3.5 Delstrekning 4 Stormyra Slomarka På strekningen Stormyra Slomarka foreligger kun ett alternativ, og det er derfor ikke gjort tematiske vurderinger her. Det er vurdert en justering av traseen sørøst for Skarnes på siste del av strekningen fram til Slomarka. For å redusere nærføringsulemper for eksisterende bebyggelse her, vil man i det videre arbeidet se på flytting av traseen litt østover i forhold til fastlagt veglinje. Dette er markert i figuren under med skravur. Figur 20 Delstrekning 4 Stormyra - Slomarka