E16 Nybakk - Slomarka i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner

Transkript

1 E16 Nybakk - Slomarka i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner Forslag til planprogram for reguleringsplaner med konsekvensutredning Region øst E16 Kløfta - Kongsvinger Høringsutkast Dato:

2 1

3 FORORD Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram for E16 Nybakk Slomarka i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner. Planprogrammet er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. Statens vegvesen, ved E16-prosjektet er prosjekteier, og har ansvaret for planlegging og bygging av ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Strekningen fra Kløfta til Nybakk er ferdig utbygd, mens parsellen Slomarka Kongsvinger er under bygging. Bakgrunn for utbygging av E16 er at dagens veg har lav vegstandard i forhold til vegens funksjon som hovedveg. Det er et mål å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og bedre forholdene for beboerne langs vegen. Formålet med dette planprogrammet er å fastsette rammer for planarbeidet. Planprogrammet skal redegjøre for problemstillinger planarbeidet skal omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet skal vise innenfor hvilket område det skal vurderes alternative vegtraseer, og hvilke utredninger som ansees nødvendige for å få et godt beslutningsgrunnlag. Videre skal planprogrammet beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet er utarbeidet av COWI AS på oppdrag for Statens vegvesen Region øst i samarbeid med berørte kommuner. Planprogrammet sendes på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det formelt om oppstart av planarbeidene for den aktuelle strekningen. Planprogrammet skal behandles politisk i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner og fastsettes av kommunene. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planprogrammet er tilgjengelig på Statens vegvesen nettside og kommunenes nettsider. Tidspunkt for åpne møter og frist for å sende inn merknader vil bli annonsert i varslingsbrev og lokalavisene. Uttalelser til planprogrammet og innspill til planarbeidene sendes skriftlig til: Statens vegvesen Region øst Postboks 0101 Skurva 2605 Lillehammer Eventuelt på e-post til: firmapost-ost@vegvesen.no. Alle merknader og innspill merkes: Innspill E16 Nybakk Slomarka, Eventuelle spørsmål vedrørende planprogrammet kan rettes til: Fram til : Helene Kjeldsen tlf: e-post: helene.kjeldsen@vegvesen.no Fra : Geir Pedersen tlf: e-post: geir.pedersen@vegvesen.no 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Målsetting for ny E Tiltaket Historikk Formålet med planprogrammet Prosess og medvirkning Planprosess Organisering av planarbeidet Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift Gjeldende rammer og premisser Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer (RPR) Stortingsmeldinger Aktuelt lovverk NTP Regionale planer Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner Andre føringer Dagens situasjon Vegstandard Arealbruk Trafikk Geologi og grunnforhold Landskap og bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Forurensning Skred og flom Planområdet Innledning Bakgrunn for avgrensning av planområde Avgrensning av planområdet ved varsling av planoppstart

5 6 Utredningsprogram for konsekvensutredningen Innledning Beskrivelse av tiltaket Samfunnsøkonomisk analyse Andre forhold Anbefaling

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn E16erstattertidligererv. 2 mellomkløftaog Kongsvingerog rv. 200mellomKongsvingerog riksgrensentil Sverige.E16gjennomNorgegårnå fra Bergeni vesttil svenskegrensenøstfor Kongsvinger i øst.vegenskalutviklestil å bli en viktigforbindelsemot Sverige. Regionalt er E16den viktigsteforbindelsenfra Solør/Glåmdalentil Oslo/Akershus. Figur1 Oversiktskart(ikkeoppdatert for nytt vegnummer) Stortingethar gjennomnasjonaltransportplan(ntp)vedtatt at E16skalutvidestil en firefeltsvegpå strekningenkløfta Kongsvinger.Dettevil bedretrafikkavviklingenfor lokaltrafikkenogfor gjennomgangstrafikkenmellomnorgeog Sverige. Deleravstrekningener ferdigutbygd,mensdelerer underutbygging.strekningenkløfta Nybakki Ullensakerkommuneer 10,4km langog ble byggeti periodenaugust2004til oktober2007. StrekningenSlomarka Kongsvinger i Sør-OdalogKongsvingerkommunerer 16,7km langog er under bygging.planlagtferdigstillelseer høsten2014. Statensvegvesenplanleggernå ny vegpå dengjenståendestrekningenmellomnybakkogslomarka. Helestrekningener ca. 32 km lang,oggårgjennomtre kommuner (Ullensaker,Nesog Sør-Odal) ogto fylker(akershusog Hedmark). 1.2 Målsetting for ny E16 Deviktigstemålenemedprosjekteter å bedretrafikksikkerheten bedreframkommelighetenog vegenstransportfunksjon bedremiljøet for de somi dagbor langsvegenogi nærområdet Denplanlagteutbyggingentil fire felt forventeså gi megetgodeffekt med hensyntil dissemålene. 5

7 1.3 Tiltaket Tiltaket omfatter ny E16 mellom Nybakk i Ullensaker kommune og Slomarka i Sør-Odal kommune. Tiltaket omfatter ny E16 med tilhørende kryss og tilførselsveger eventuelle tiltak på parallell lokalveg, inkl. nedklassifisering av dagens veg lokalvegnett gang- og sykkelvegnett støytiltak rasteplass døgnhvileplass for langtransport mulig teknisk kontrollstasjon tilrettelegging for kollektivtrafikk og innfartsparkering i kryssområder Vegen planlegges etter vegklasse S5 i Statens vegvesens håndbok 017, med vegbredde 16,5 meter med fysisk midtdeler og toplanskryss. Denne vegklassen er dimensjonert for fartsgrense 90 km/t. 1.4 Historikk Planleggingen av E16 (tidligere riksveg 2) startet tidlig på 1990-tallet med utredning av alternativer for tofelts veg, basert på de vegnormalene som gjaldt da. Konsekvensutredning for rv. 2 Kløfta Kongsvinger omhandlet derfor tofelts veg i tre hovedalternativer. Konsekvensutredningen ble godkjent av Vegdirektoratet i to omganger, i 1999 og i I etterkant av godkjent konsekvensutredning ble det utarbeidet kommunedelplaner for rv. 2 i Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner. Det foreligger kommunedelplanvedtak for ny tofelts rv. 2 i Ullensaker og Nes i Akershus fylke. I Sør-Odal kommune ble forslag til kommunedelplan utarbeidet med tre hovedalternativer; kalt sør, midt og nord. Kommunestyret vedtok i møte 28. november 2002 å legge hovedalternativ sør til grunn for den videre planleggingen. Vedtaket kom etter en rådgivende folkeavstemning. Statens vegvesen hadde innsigelse til valget av alternativ sør. Saken ble sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse, og innsigelsen ble tatt til følge. Departementet bestemte at nordre traséalternativ skal legges til grunn for videre planlegging. Etter en oppklaringsrunde med Miljøverndepartementet tok så kommunestyret i Sør-Odal i februar 2004 til etterretning at den videre planlegging av rv. 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag. Utarbeidelsen av reguleringsplanene er basert på de ovennevnte avklaringer. I tiden etter at kommunedelplanene er behandlet og beslutning om korridor ble tatt, er det utarbeidet nye vegnormaler for utforming av stamveger. Det ble da avgjort at bygging av ny rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger skal skje som firefelts veg. Med bakgrunn i dette ble Melding om konsekvensutredning med utredningsprogram for bygging av rv. 2 som firefelts veg, sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn våren På grunn av at sentrale høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til utredningsprogram, ble forslaget forelagt Miljøverndepartementet. Departementet konkluderte med at det måtte utarbeides en 6

8 konsekvensutredning som omfattet hele strekningen fra Nybakk til Kongsvinger, og som skulle behandles sammen med reguleringsplanen for Slomarka Kongsvinger. Endelige planprogram for den videre planleggingen av rv. 2 ble fastsatt av Vegdirektoratet mars Konsekvensutredning for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten I desember 2008 ble reguleringsplan for rv. 2 Slomarka Kongsvinger vedtatt i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner. 1.5 Formålet med planprogrammet I følge forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009 utløses krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for denne type vegtiltak. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt. Tiltaket, gjennom sitt omfang, er et såkalt vedlegg I-tiltak etter forskrift om konsekvensutredning («motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk»). Som beskrevet over er det tidligere utarbeidet to konsekvensutredninger for tiltaket, henholdsvis i 2000 og i Den første omhandlet trasevalg og den andre standardvalg. Siden 2007 har det skjedd endringer i lovverket som har relevans for planleggingen av ny E16. På bakgrunn av dette er det nødvendig å utarbeide en ny konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanarbeidene. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og vedtas et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet er et verktøy for å avklare viktige problemstillinger og for å styrke tidlig medvirkning i planarbeidet. Konkret dreier medvirkningen i denne fasen seg om å åpne for innspill i forhold til trasevalg innenfor varslet planavgrensning, tema som skal inngå i konsekvensutredningen og innspill av betydning for det konkrete planarbeidet for valgt løsning slik at det sikres et best mulig resultat. Når programmet er fastsatt av kommunene er det styrende for videre planlegging. Tiltakshaver kan ikke pålegges ytterligere utredningskrav dersom kravene i planprogrammet er oppfylt. Statens vegvesen er tiltakshaver. I følge Plan- og bygningslovens 3-7 kan statlig eller regional planmyndighet overta deler av planforberedelse som ellers utføres av kommunene. Det betyr i denne sammenheng at planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn av vegvesenet, og høringsuttalelsene bearbeides/innarbeides før planprogrammet fastsettes av kommunene. Det samme gjelder for utlegging av forslag til reguleringsplaner med konsekvensutredning. 7

9 2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Planprosess Innledning Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste delprosessene og milepælene i det forestående planog utredningsarbeidet. Arbeidet er inndelt i en egen fase for behandling av planprogram og siling, én fase for reguleringsplanen og konsekvensutredningen og en fase for det videre planarbeidet Planprogram og siling Planprogrammet sendes på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Samtidig varsles oppstart av arbeider med detaljregulering. I perioden med høring og offentlig ettersyn inviteres det til å komme med merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet. Dette gjelder både i forhold til endelig valg av linje innenfor varslet planavgrensning og konkrete forhold man ønsker hensyntatt i planarbeidene. Alle innkomne merknader omtales og det gis en omtale av hvordan merknaden hensyntas, eventuelt hvorfor merknaden ikke tas til følge. Samtidig vil Statens vegvesen arbeide videre med å detaljere alternative veglinjer og vurdere disse i en silingsprosess. Silingen skal basere seg på eksisterende kunnskap og en videre kartlegging av situasjonen innen enkelte tema der det er relevant, en tilstrekkelig detaljering av veglinjene og innkomne merknader og innspill. Silingen skal oppsummeres i en egen silingsrapport. Rapporten skal ha en anbefaling, med en tydelig begrunnelse, av veglinje. Silingsrapporten vil bli diskutert med Fylkesmennene, Fylkeskommunene og de berørte kommunene i forkant av behandlingen av planprogrammet. På bakgrunn av innspill og merknader samt anbefalingen i silingsrapporten, utarbeider Statens vegvesen et endelig planprogram som oversendes de berørte kommunene. Planprogrammet vil da vise hvilken veglinje Statens vegvesen vil jobbe videre med. Endelig planprogram behandles politisk og fastsettes i de enkelte kommunene Reguleringsplan og konsekvensutredning Det utarbeides reguleringsplaner med konsekvensutredning for de tre kommunene etter de krav som er stilt i planprogrammet. Planen skal inneholde fastsetting av vegtrasé, avklaring av vegstandard og detaljer om plassering og utforming av veganlegget. Reguleringsplaner med konsekvensutredning sendes på høring til berørte grunneiere, naboer/gjenboere, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker av Statens vegvesen. Innkomne merknader oppsummeres og eventuelle endringer innarbeides i planforslaget. Statens vegvesen kommenterer skriftlig i hvilken grad merknadene har fått betydning for planforslaget. 8

10 Statensvegvesenoversenderplanforslageneog merknadertil de enkeltekommunenetil formell behandlingog vedtak. Planenevedtasi de tre kommuneneog gir rettsgrunnlagfor gjennomføringavgrunnerverv, anleggog drift avvegen. Varsling Forslagtil planprogram Høringog off. ettersyn Merknaderog innspill mottas av SVV Videredetaljeringav veglinjer Merknaderog innspill vurderesog kommenteres Foreløpigvurderingav konsekvenser Silingsrapport utarbeides Planprogramrevideres på bakgrunnav merknaderog innspill samtsilingsrapport Endeligplanprogramfra SVVtil kommunene. Kommunalbehandling Kommunaltvedtakav planprogramog trasétil regulering Figur2 Planprosessen 9

11 2.1.4 Viderearbeid Finansieringenavvegprosjektetfremmessomen egenstortingsproposisjon;alternativt legges prosjektetinn i Nasjonaltransportplan vedrulleringav denne. Førbyggingavny vegutarbeidesbyggeplan, somomfatter detaljertetegningerog beskrivelse avny veg. Påbakgrunnavbyggeplaneninngåsdet kontraktermedentreprenører,vegenbyggesog ferdigstilles. 2.2 Organiseringav planarbeidet Statensvegvesensomtiltakshavervil væreansvarligfor utarbeidelseavreguleringsplanenetter at planprogrammeter vedtatt. Planarbeidetskalgjøresi nært samarbeidmedde berørtekommunene, samtaktuelleoverordnetemyndigheterog andrefagmyndigheter. Prosjektetgårovertre kommunerog to fylker. Prosjekteter organisertsomfølger: Interne ressurser Prosjektets styringslinje Eksterneressurser Strategimøte Regionvegsjef Statensvegvesen Regionøst Forumfor E16 ProsjektavdelingØst Intern samarbeidsgruppe for E16 ProsjektlederE16 Ekstern samarbeidsgruppe for E16 Prosjektgruppereguleringsplan Nybakk Slomarka Utvidet prosjektgruppe Figur3 Organiseringavprosjektet 10

12 2.3 Offentlig informasjon og medvirkning Statens vegvesen har som mål å gi god informasjon slik at alle som ønsker det får innsikt i planprosessen, foreslåtte planløsninger og konsekvensene av disse. Det vil i høringsperioden for planprogrammet bli arrangert åpne informasjonsmøter med informasjon om planprogrammet og den videre prosessen. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet åpnes det for innspill til planarbeidet. I det videre planarbeidet legges det opp til dialog med overordnede myndigheter og aktiv medvirkning fra allmennheten og berørte/naboer og andre interessegrupper. Dette vil blant annet skje gjennom samarbeidsmøter med berørte kommuner og overordnet myndighet særmøter med ulike interessegrupper, møter med enkeltpersoner behov for "åpne kontordager", hvor prosjektet svarer på spørsmål, vurderes underveis i planarbeidet behov for workshops/andre arbeidsmøter vurderes underveis i planarbeidet åpne informasjonsmøter i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planen nyhetsbrev Åpne møter vil bli annonsert i lokalavisene og på kommunenes og Statens vegvesens hjemmesider. Informasjon om prosjektet og offentlige dokumenter vil være tilgjengelige på prosjektets hjemmeside. Her vil det også legges ut nyhetsbrev med oppdaterte nyheter om hele E16-prosjektet. Statens vegvesen er ansvarlig for informasjonsarbeidet under utarbeidelsen av planforslagene. I forbindelse med den politiske behandlingen av planen er Ullensaker, Nes og Sør-Odal kommuner ansvarlig for informasjonsarbeidet. 2.4 Framdrift Med utgangspunkt i planprosessen som er skissert, legges følgende framdrift til grunn. Innspill og hendelser en i dag ikke har oversikt over kan påvirke framdriften: Aktivitet Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram og varsling av start planarbeid Periode februar april 2013 Åpne informasjonsmøter mars 2013 Behandling av innkomne merknader og utarbeidelse av silingsrapport vår/sommer 2013 Fastsettelse av planprogram høst 2013 Forslag til reguleringsplaner med konsekvensutredning legges ut på høring og offentlig ettersyn høst 2014 Forventet vedtak av reguleringsplanene vår

13 3 GJELDENDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å oppnå en effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Transportbehovet skal begrenses. En skal legge vekt på kollektivtrafikk, gode forhold for syklister og fotgjengere og universell tilrettelegging. Hensynet til effektiv transport skal veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder og kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Miljø- og helserisiko ved transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportåren RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde og som er i bruk som eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning RPR for universell utforming Formålet med retningslinjene er gjennom planprosessene å styrke interessene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Retningslinjene skal legges til grunn ved planlegging og forvaltning etter planog bygningsloven. Statens vegvesen har utgitt en egen håndbok rundt temaet (Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater). 3.2 Stortingsmeldinger En lang rekke stortingsmeldinger er relevante for dette arbeidet. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har bl.a. et eget kapittel om bærekraftig areal- og transportpolitikk. St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging for å få en bedre forvaltning av naturressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4 % av arealet er dyrket mark. Mesteparten av våre utbygde områder ligger rundt dyrkbar mark, og det er konflikt mellom utbygging og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging slik at alternative strategier kan gi bedre kvalitet og effektivitet i planprosessene og bedre grunnlag for politiske avveininger og vedtak. Følgende politiske premisser skal tillegges større vekt i planleggingen hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern 12

14 hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmede 3.3 Aktuelt lovverk Flere lover er relevante for planlegging, bygging og drifting av veger. De viktigste er: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven, inkludert Vannforskriften Naturmangfoldloven Viltloven Jordloven Skogloven Vegloven 3.4 Nasjonal Transportplan Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at E16 (tidligere riksveg 2) skal utvides til en firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. Dette vil bedre trafikkavviklingen for lokaltrafikken og for gjennomgangstrafikken mellom Norge og Sverige. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan står følgende: Dersom rammen økes med 20 % prioriteres statlige midler til utbyggingen av strekningen Herbergåsen Nybakk i Akershus i siste seksårsperiode. Dersom rammen økes med 45 % vil denne parsellen framskyndes samtidig som det foreslås statlige midler til E16 strekningen Slomarka Herbergåsen i Hedmark og Akershus. 3.5 Regionale planer Fylkesplanen for Hedmark ( ) har en målsetting om å utbedre rv. 2 (nå E16) til fullverdig 4- felts motorveg på hele strekningen Kløfta Kongsvinger. 3.6 Gjeldende overordnede planer og reguleringsplaner I dette kapittelet gis det en oversikt over de mest sentrale overordnede planene i berørte kommuner, samt en oversikt over gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune I kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune for perioden vises den aktuelle planstrekningen som LNF-område med 150 meter bred miljøsone/byggeforbudssone langs E16 og med eksisterende vegnett inntegnet. Alternative, nye vegtraseer ligger ikke inne i planen. 13

15 Figur 4 Utsnitt av plankart for kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune, som viser 150 meter miljøsone rundt E Kommuneplanens arealdel for Nes kommune I kommuneplanens arealdel for Nes kommune for perioden vises ny E16 i dagens trasé fra kommunegrensen med Ullensaker og fram til Neskollen, før traseen bryter av mot nord-vest i ny trasé på nordsiden av dagens E16 hele vegen fram til kommunegrensen med Sør-Odal kommune. I plankartet er traseen vist med en byggegrense på 150 meter på begge sider. Figur 5 Utsnitt av plankart for kommuneplanens arealdel for Nes kommune, som viser framtidig trasé for E16 Traseen ligger i hovedsak i LNF-områder, hvor deler av disse er identifisert å ha viktige naturvern-, frilufts- og/eller viltinteresser. Planbestemmelsene knytter et byggeforbud for tiltak innenfor 150- meterssonen uten reguleringsplan. Videre gis det i planbestemmelsene et generelt byggeforbud mot tiltak innenfor 100-meterssonen til vassdrag. 14

16 3.6.3 Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune I kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune for perioden (gjeldende) vises ny E16 (angitt som rv. 2 i dokumentet) i dagens trasé fram til Skarnes, hvor det foreslås en ny trasé i utkanten av tettstedsbebyggelsen mot vest og nord, og så videre i dagens trasé mot kommunegrensen mot Kongsvinger kommune. Figur 6 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Skarnes sentrum Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune er relativt gammel og gir få og generelle bestemmelser om arealbruk. Det finnes ingen beskrivelser eller bestemmelser som gjelder E16 spesielt. De deler av kommunen som ligger utenfor tettbebyggelse er i hovedsak markert som LNFområder. Nord for E16 er det vist enkelte byggeområder for fritidsbebyggelse. Det pågår arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel i Sør-Odal Kommunedelplan for rv. 2 Nybakk Hedmark grense (i Ullensaker og Nes kommuner) Kommunedelplan for rv. 2 Nybakk Hedmark grense ble vedtatt i Nes kommune I Nes kommune er planen vedtatt med alternativ nord som korridor og N1 som foreløpig anbefalt veglinje på strekningen Rød Herbergåsen og N2 videre til Hedmark grense. I saken påpekes det at vedtatt korridor ikke representerer en eksakt linjeføring, men kan bli sideforskjøvet mange titalls meter til begge sider i forhold til vedtatt korridor. Planen viser ny trasé for rv. 2 gjennom Ullensaker og Nes kommuner. Vegen er planlagt som to felts veg, motorveg klasse B med planskilte kryss. Det er kryss ved Nybakk, Rød, fv. 177 nordøst for Vormsund og fv. 482 ved Herbergåsen. Vegen går langs dagens riksveg fra Nybakk til Rød. Videre østover går den i sin helhet i ny trasé nord for dagens rv. 2 fram til Hedmark grense. Traseen går over 15

17 dyrka mark og gjennom skogsområder og ligger i god avstand til tettstedene Vormsund og Oppakermoen. Vegen krysser Vorma, Uåa og Dyståa i bru. Det er ikke fattet vedtak for kommunedelplan for rv. 2 i Ullensaker kommune. Trase for ny rv. 2 inngår i kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for rv. 2 i Sør-Odal kommune I forbindelse med behandling av kommunedelplan for rv. 2 i Sør-Odal, konkluderte Miljøverndepartementet i oktober 2003 med følgende: "Miljøverndepartementet går inn for at ny rv. 2 bygges etter nordre traséalternativ". Kommunestyret i Sør-Odal tok dette til etterretning og vedtok i februar 2004 at den videre planlegging av rv. 2 skal foregå med nordre korridor som grunnlag. Forslag til kommunedelplan viser trasé for rv. 2 gjennom Sør-Odal kommune. Vegen ble planlagt som to-felts veg, motorveg klasse B med planskilte kryss, med unntak av ved Korsmo, der det ble planlagt rundkjøring. Vegen ligger nord for dagens E16 på hele strekningen. Traseen går over dyrka mark, gjennom mindre skogsområder og berører Stormyra vest for Skarnes. Forbi Skarnes ligger traséen vest for eksisterende bebyggelse og krysser rv. 24 ved idrettsplassen. Vegen krysser Oppstadåa i bru Konsekvensutredning for firefelts rv. 2 Konsekvensutredning av alternative vegstandarder for rv. 2 Nybakk Kongsvinger, ble vedtatt høsten I konsekvensutredningen ble 3 ulike vegbredder utredet, henholdsvis 12,5 m, 16,5m og 20m. Utredningen viser at det i stor grad er vegtiltaket i seg selv som utløser de viktigste konsekvensene når det gjelder miljø, naturressurser og samfunn. De ulike vegbreddene gir i beste fall marginale endringer i konsekvenser. I sin oversendelse til kommunal behandling anbefalte Statens vegvesen at ny rv. 2 mellom Nybakk og Kongsvinger bygges som firefeltsveg med bredde 16,5 m med planskilte kryss Berørte reguleringsplaner i Ullensaker kommune Rv. 2 Nybakk Borgen, vedtatt 28. august 2006 (plan-id 261), som berører gnr./bnr. 207/18, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rv. 2 Kløfta Nybakk - Bomstasjonsområdet ved Nybakk, vedtatt 29. oktober 2007 (plan-id 275), som berører gnr./bnr. 207/18, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Ullensakers kommunes kartportal på internett, som finnes på Berørte reguleringsplaner i Nes kommune Rv. 2 ved Rød, bussterminal, vedtatt 25. mai 1996 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 237/3, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rundkjøring Rød, og gang og sykkelveg mellom Mogård og Fuglefjellvegen, vedtatt 19. oktober 2010 (plan-id ), som berører 237/3, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Neskollen, vedtatt 18. mai 1999 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 79/273, m. fl. og regulerer offentlig friområde, mm. 16

18 Sentrumsområdet, SO, Neskollen, vedtatt 9. september 1999 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 79/273, m.fl. og regulerer offentlig friområde, mm. Campingplass Hovind, vedtatt 30. august 1994 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 90/1, m. fl. og regulerer campingplass, mm. Rommen golf, vedtatt 12. februar 1991 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 89/1, m. fl. og regulerer jord- og skogbruk, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Nes kommunes kartportal på internett ( Berørte reguleringsplaner i Sør-Odal kommune Ullern, vedtatt 6. juli 1978 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 79/51, m. fl. og regulerer bolig, mm. Odal Grus AS, vedtatt 25. oktober 2007 (plan-id L12-32), som berører gnr./bnr. 84/6, m. fl. og regulerer masseuttak, mm. Korsmo, vedtatt 2. januar 1985 (plan-id 509-9), som berører gnr./bnr. 84/5, m. fl. og regulerer næring, offentlig, mm. Korsmoenga, vedtatt 6. juli 1978 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 84/6, m. fl. og regulerer næring, mm. Korsmo nord, vedtatt 1. mars 1988 (plan-id ), som berører gnr./bnr. 39/2, m. fl. og regulerer jord- og skogbruk, bolig, mm. Skarnes sentrum vest, del 2, vedtatt 30. desember 1899 (plan-id L12-39), som berører gnr./bnr. 84/181 og regulerer bolig, offentlig, mm. Sør-Odal vannskisenter, vedtatt 17. desember 1996 (plan-id L12-32), som berører gnr./bnr. 102/5, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, friområde, mm. Gang- og sykkelveg rv. 2 (Tangen Solbakken), vedtatt 24. april 1998 (plan-id L12-8), som berører gnr./bnr. 103/16, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Rv. 2 Fulu Kurusund, vedtatt 30. desember 1999 (plan-id L12-13), som berører gnr./bnr. 103/21, m. fl. og regulerer offentlig vegformål, mm. Slomarka næringsområde, vedtatt 27. september 2007 (plan-id L12-31), som berører gnr./bnr. 35/53, m. fl. og regulerer næring, mm. For detaljer vedrørende berørte reguleringsplaner, inkludert plankart og planbestemmelser, vises det til Sør-Odal kommunes kartportal på internett ( 17

19 3.7 Andre føringer Formingsveileder rv. 2 Kløfta Kongsvinger Det er utarbeidet en formingsveileder for prosjektet som er en overordnet veileder som omhandler helheten på strekningen rv. 2 Kløfta Kongsvinger. Formålet er i første rekke å utvikle et arbeidsredskap som skal benyttes i videre planlegging av veganlegget. Målet er at formingsveilederen, gjennom sine prinsipper for løsninger, skal sikre et vakkert og helhetlig veganlegg med stedstilpasset, god og nøktern stand. Det er også et mål at veganlegget skal gi en god reiseopplevelse for brukerne Miljøverndepartementets behandling av planprogram for KU 2007 I Miljøverndepartementets (MD) behandling av forslag til planprogram for KU fra 2007 relatert til standardvalg for ny rv. 2 Nybakk Kongsvinger, henvises det til regjeringens innskjerping av jordvernet, jf. fellesbrev av fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. Følgende kommenteres i MDs behandling: For å følge opp dette (innskjerping av jordvernet, red.anm.) er det av avgjørende betydning at vegens standard, linjeføring og detaljutforming, herunder blant annet omfang og plassering av kryss, blir grundig vurdert med tanke på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. 18

20 4 DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard Dagens E16 mellom Nybakk og Slomarka er en tofelts veg med varierende og til dels dårlig horisontalog vertikalkurvatur. På store deler av strekningen er det randbebyggelse, mange avkjørsler til eiendommer og blandet trafikk. Lokaltrafikken, med fotgjengere, syklister og landbruksmaskiner, avvikles på samme vegareal som fjerntrafikken. Gang- og sykkelveger finnes stort sett på strekningene gjennom tettstedene. 4.2 Arealbruk Dagens E16 går gjennom landbruksområder og områder med spredt bebyggelse. Innenfor foreslått planavgrensning er det hovedsakelig dyrket mark og skogsområder. Viktige vassdrag er Glomma, Vorma, Uåa, Dyståa og Oppstadåa med tilhørende våtmarksområder. Ved Skarnes inngår deler av bebyggelsen i planområdet, herunder Skarnes videregående skole. 4.3 Trafikk Trafikkmengder Trafikkmengden på dagens E16 i 2011 varierer mellom ca (øst for krysset med fv. 174 ved Nybakk) og ca kjøretøy pr døgn (vest for Skarnes), tungtrafikkandelen er %. På parsellen vest for Nybakk (tellepunkt Langbakk bru) har trafikken ikke økt nevneverdig etter at parsellen Kløfta Nybakk med tilhørende bomstasjon åpnet høsten Øst for Vormsund har det vært større trafikkvekst. I perioden 2005 til og med 2011 var det en vekst på ca. 15 % ved Uvesund og 12 % ved Strøm (Slomarka). Dette tilsvarer en årlig vekst på henholdsvis 2,4 % og 1,8 % på disse to stedene i perioden Kollektivtrafikk Det går både ekspressbusser og lokalruter på E16. Timeekspressen går mellom Kongsvinger og Oslo. Det er kollektivknutepunkt i Vormsund og Skarnes. Innfartsparkering finnes ved Rød, Vormsund og Korsmo på Skarnes. Dagens rutetilbud, som trafikkerer deler av strekningen Nybakk Slomarka, er: Linje 313: Dysterud Oslo bussterminal. 2 avganger i timen mot Oslo om morgenen og motsatt om ettermiddagen. Linje 316: Oslo bussterminal Dysterud. Totalt 2 avganger, Oslo Dysterud i ettermiddagen. Linje T2 (timeekspressen): Oslo bussterminal Kongsvinger. Én avgang i timen hver retning på dagtid. Linje 833: Årnes Vormsund. Totalt 4 avganger mot Årnes i morgenrush og 4 avganger i motsatt retning om ettermiddagen. Linje 443/447: Dysterud Skarnes idrettshall/ullern skole. Totalt 5 avganger i døgnet. Forskjellige skolebussruter 19

21 I tillegg til busstilbudet, er det også et godt togtilbud på Kongsvingerbanen Ulykker Tabellen under viser at det for årene 2002 til 2011 var gjennomsnittlig ca. 12 ulykker pr år for strekningen Nybakk Slomarka. Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Sum antall drepte og skadde SUM Tabell 1: Ulykkesstatistikk for rv. 2 (nå E16) mellom Nybakk og Slomarka Fra og med 2002 til 2011 er 6 personer drept i ulykker på E16 mellom Nybakk og Slomarka, mens 15 personer har blitt alvorlig eller meget alvorlig skadd. 4.4 Geologi og grunnforhold Det er lite fjell i planområdet, kun ved Tesiåsen, Herbergåsen, Spiksetberget og enkelte områder ved Ullern. For øvrig preges grunnen i området av mektige marine leiravsetninger som er gjennomskåret av ravinedaler. Leira i området er bløt og stedvis kvikk. Grunnforholdene vil være en viktig premissgiver for linjeføring og anleggsgjennomføring. Dette gjelder spesielt på strekningen Vestsidavegen Oppakermoen. Mektigheten er størst i vestre deler av planområdet fra Nybakk og til like forbi Uåa. Videre østover mot Skarnes, avtar løsmassemektigheten, og det finnes et par store myrområder. 4.5 Landskap og bebyggelse Landskapet er preget av store åpne jordbruksområder og skogsområder med innslag av ravinedaler. I storskala framstår landskapet som et vidt slettelandskap med små høydeforskjeller. Elvene Glomma og Vorma flyter gjennom landskapet, de følger dype sprekker i berggrunnen og kan i liten grad meandrere. Flere mindre og mellomstore elver har derimot meandrert kraftig og uhindret gravd seg ned i leirmassene. Dette gjør at vannvegene er godt senket i landskapet og dermed lite synlig fra det omkringliggende slettelandskapet. Mange steder har tett lauvskog og kjerr omkranset vannløpene og gjort dem vanskelig tilgjengelig. Der elvene kan sees er de viktige blikkfang og har stor betydning for lokal landskapskarakter. Vassdragene i planområdet er Vorma, Uåa, Dyståa og Oppstadåa, og de ligger hovedsakelig i nord-sør retning i terrenget. Av mindre bekkedrag nevnes Ullernevja ved Ullern i Sør-Odal. Fra Nybakk til Vormsund veksler landskapet mellom åpent jordbrukslandskap og småskala kupert ravinelandskap. Der er delvis flatt jordbrukslandskap oppdelt av randsoner og spredte gårdstun. Tesiåsen framstår som en skogkledt lav åsrygg. 20

22 Langs Vorma er det et åpent og bølgende landskap med store gårdstun på hver side av elve- og ravinelandskapet. Øst for Vorma er planområdet sammensatt av jordbrukslandskap, raviner, randsoner, gårdstun og skogsområder. Området ved Uåa er en del av det største åpne ravinesystemet i planområdet. Videre østover er det skogkledt slettelandskap med innslag av elver og ravinedaler. Mellom Herbergåsen og Korsmo blir det halvåpne jordbrukslandskapet gradvis flatere. Det er et større innslag av skog, og de dyrkede områdene ligger som åpninger i skogen. Ved elva Dyståa er det et flatt og åpent jordbrukslandskap. Tettstedene Vormsund, Oppakermoen og Skarnes setter sitt preg på landskapet, i tillegg til den spredte bebyggelsen. Fordi landskapet er så åpent, framstår gardstunene som visuelt viktige, på grunn av plassering til dels høyt i terreng og fargebruken (mye rødt og hvitt). Området tilhører et av de beste jordbruksområdene i landet, og korndyrking er dominerende. Skogsområdene består i all hovedsak av barskog. Den eksisterende lokalvegstrukturen går tradisjonelt fra tun til tun, men særpreges også av lange stive rettstrekk over slettene. Figur 7 Landskapsbilde (fra Formingsveileder for rv. 2 Kløfta Kongsvinger) 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Området i og rundt dagens E16 er rikt på kulturminner og viktige kulturmiljø. Viktige kulturminner er: Ved Rød er det registrert verneverdige bygninger/gårdsanlegg og lokale kulturminneverdier. Ved Stein er det flere automatisk fredete kulturminner i området mellom foten av Tesiåsen og dagens E16. Det er et gravhaugfelt ved Tesen/Vestsidevegen og to gravhauger sørøst for Tesen gård. Ved Hovin gård er det verneverdige bygninger/gårdsanlegg. Planområdet omfatter også kulturlandskapet ved Uåa. Det er områder med automatisk fredete kulturminner ved Hundstad gård, ved Brudal/Gullbekken og i Ullern/Disen-området. 21

23 Det er utført arkeologisk kartlegging i deler av området i 2012, hvor det er avdekket flere automatisk fredete kulturminner. Kartleggingen vil fortsette høsten Dette vil det bli redegjort for i konsekvensutredningen. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv I området dominerer friluftsaktiviteter i nærmiljøet, som turgåing, bading, båtliv og lignende. Tesiasen er et viktig nærfriluftsområde for Vormsund, med et tett stisystem og lysløype. Lysløypa går fra grustaket i Kulmoen, i ravinedal fram til Tesiåsen hvor den går i en sløyfe i østre del av åsen. Det antas at det kjøres opp skiløyper i flere områder innenfor og i nærheten av planområdet, men foreløpig finnes ikke full oversikt over dette. Det er ikke registrert stier av betydning i skogsområdet ved Herbergåsen og nordover mot Gulltjennmåsan. I Sør-Odal er det registrert stier i skogsområdet ved Bjørke mellom Oles vei og Hylterudveien. I nærområdet til Korsmo skole, er det et nett av turstier i Spiksetberget. Det er også en lysløype her, og det finnes orienteringskart for området noe som tyder på aktiv bruk av området. Videre er det utstrakt bruk av dette området i form av skoleaktiviteter. Områdene langs elvebreddene (Vorma, Uåa og Dyståa) er lite brukt til friluftsliv fordi det delvis er dyrket mark helt ned til vannet. Selve elveløpene på Vorma og Uåa benyttes av fritidsbåter, og den lokale charter/turbåten «Elvekongen» frekventerer i begge vassdragene. Av andre anlegg med ulike fritidsaktiviteter nevnes golfbanen på Rommen øst for Vormsund ved fv. 177, og skytebane sør for Korsmoenga. Rett nord for planområdet øst for Skarnes og Korsmo ligger Sør-Odals nye idrettsanlegg og Sør-Odal Idretts- og aktivitetspark. Selve anlegget berøres ikke av planområdet, kun adkomstveg til anlegget. 4.8 Naturmiljø Området er preget av mektige marine løsmasseavsetninger i vestre del, mens lagene blir tynnere i øst. Denne gradvis mere næringsfattige grunnen spiller en viktig rolle for plante- og dyrelivet Kulturlandskap og vegetasjon Kulturlandskap med spredt bebyggelse og dyrket mark preger store deler av planområdet med noe innslag av skog. Bruken ser ut til å ha vært langvarig og til dels intensiv. Jordbruket er blitt mer ensartet og en rekke naturtyper er forsvunnet eller er i ferd med å bli borte. I skogsområdene har husdyrbeitet omtrent opphørt, og moderne skogsdrift, som flatehogst, grøfting av fuktig mark og tilplanting med gran påvirker det biologiske mangfoldet. Vegetasjonen og artsmangfoldet er relativt lite variert. Dette skyldes relativt små variasjoner i klima, geologi, brukshistorie og topografi. Området har lite arter med spesielle utbredelsesmønstre, f. eks. varmekjære el. kuldetålende arter, og det er de vidt utbredte og oftest vanlige artene som preger naturen. Skogsområdene domineres av blåbærgranskog, småbregneskog og røsslyng-furuskog, mens det er lite av rikere skogstyper. Kulturlandskapet preges av åpen åker, artsfattige kulturenger eller enger i gjengroing, mens det bare finnes små rester av de artsrike, gamle naturbeitemarkene. 22

24 Mange myrer er grøftet, og av de mer eller mindre intakte er det mest nedbørsmyr, litt fattigmyr og bare små flekker som viser slektskap med intermediære myrer. Det meste av våtmarksvegetasjonen er også vanlig forekommende, med sjøenger og ulike sumpsamfunn. Av spesiell interesse er partier med kortskuddstrand langs enkelte elver og i evjer, med innslag av såkalte pusleplantesamfunn Dyreliv Det antas at sjeldne og truede insekter knyttet til flommarker finnes langs de større vassdragene. Truede insekter, særlig øyenstikkere, kan også forekomme ved mindre dammer, innsjøer og stilleflytende elver. Av fugl hekker den sårbare arten storlom på en lokalitet i området. Hortulan som er vurdert som kritisk truet, har en av sine siste norske forekomster ved Stormyra like sørvest for Skarnes. Det er også registrert åkerrikse blant annet i området ved Arnestad gård og ved Hol gård. Spissnutefrosk er registrert i gårdsdammene ved Rød gård og Tesen gård. Området regnes ikke som viktig leveområde for noen pattedyrarter oppført på Norsk rødliste (truede arter), men enkelte truede rovdyrarter kan benytte området. Mange av skogsområdene er leve- og beiteområde for elg og rådyr, og det er registrert flere elg- og rådyrtrekk over E16. Vest for Vorma er det registrert trekkveger for elg og rådyr i skogsområde ved Hønsedalen, i ravine vest for Rød gård, og fra Vorma over Tesiåsen og sørover. Øst for Vorma er det registrert trekkveger for elg fra Uåa og sørvestover. I skogsområdet øst for Herbergåsen er det trekkveger for elg og rådyr i nord-sør retning Verdifulle naturområder Av verdifulle naturområder er det i følge tidligere registreringer flere våtmarksområder, kulturlandskap med innslag av gammel beitemark og gårdsdammer, samt områder med verdifull vegetasjon. Viktige naturområder er blant annet elvebreddene langs Uåa og Ilangevja på vestsiden av Uåa, samt deler av områdene langs Vorma. Videre er området langs Dyståa og Gullbekken (viktige bekkedrag) registrert som regionalt viktig, mens området med gammel barskog rett sørøst for Bjørke er registrert som lokalt viktig naturtype. Av områder med nasjonal naturverdi nevnes våtmarksystem langs Oppstadåa i Skarnes. Stormyra vest for Skarnes har regional verdi Vassdrag Hovedvassdraget Glomma strekker seg langs store deler av vegstrekningen. Dagens veg berører i liten grad Glomma direkte og framtidig veg vil komme i ytterligere avstand fra elva. Vorma er det dominerende sidevassdraget som E16 i dag krysser på Vormsund. Det dominerende slettelandskapet har naturlig få kryssende vassdrag på strekningen. Foruten Vorma er Uåa, Dyståa og Oppstadåa de viktigste vassdragene. Dessuten finnes typiske våte områder, som myrer og våtmarker i de flate områdene på strekningen. Det kan forekomme bekker som er lukket eller kanalisert i forbindelse med landbruksdrift. Sidevassdragene med tilhørende kantvegetasjon har verdi for rekreasjon (padling, fiske), dyre- og planteliv og som synlige landskapselementer i et ellers åpent og flatt landskap. I kryssingspunktene med dagens veg, er vassdragene direkte påvirket av vannstanden i Glomma. Ved flom i Glomma strømmer det vann inn i sidevassdragene og vann stuves opp. Vassdragenes tilstand er preget av beliggenheten under marin grense i form av naturlig partikkelpåvirkning (blakket/grå farge) og naturlig høyt næringsinnhold. Vassdragene er generelt påvirket av forurensning fra landbruk og boligavløp og flere av vassdragene vil ikke nå miljømålet om god tilstand i henhold til Vannforskriften uten at det gjennomføres forurensningsbegrensende tiltak. 23

25 Det er igangsatt en prosess for sanering av spredte avløp i Nes kommune. 4.9 Naturressurser Planområdet består hovedsakelig av jordbruksarealer og mindre skogsområder. Jordbruksarealene brukes vekselvis til korndyrking, planteproduksjon, forproduksjon og beite. Det meste av naturressursene består av skog- og jordbruk, men også noe masseuttak. Det er få vannforekomster som berøres direkte av dagens veg. De viktigste er Vorma, Uåa, Dysteråa og Oppstadåa. Det er registrert private brønner og vanningsanlegg i vegens nærområder. I skogsområdene er det store innslag av barskog i forskjellige bonitetsklasser. Det har vært uttak av grus ved Kulmoen sørøst for Tesiåsen. Grustaket Kvernberget sør for dagens E16 er i sluttfasen, kun tilpasning av uttaksskråninger er igjen i forhold til regulering. Kulmoen på nordsiden av dagens veg er regulert til massedeponi med etterbruk næringsområde (uttaksperiode avsluttet). Vest for Skarnes er det et steinbrudd tilhørende Odal Grus. Pukkressursene er vurdert som regionalt viktige. Videre er det uttak av torv i Stormyra Forurensning Støy Konsekvensutredning fra 2007 viser at ca. 20 personer som bor langs riksveg 2 på denne strekningen, regnes for å være svært plaget av støy (innendørs støynivå over 40 dba), basert på teoretiske beregningsmetoder. Støyskjerming i henhold til gjeldende retningslinjer vil være en integrert del av tiltaket og må planlegges i regulerings- og byggeplaner. I tillegg til boligområder er det vesentlig å skjerme viktige leke-, idretts- og friluftsområder mot støy fra ny veg Luftforurensning Det foreligger ingen data på luftforurensning langs E16 på denne strekningen. Med dagens trafikksituasjon er det derimot grunn til å tro at ingen boliger, skoler eller helseinstitusjoner vil være utsatt for luftforurensning over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Enkelte boliger nær vegen kan derimot være utsatt for luftforurensning over anbefalte luftkvalitetskriterier Vannforurensning Vegstrekningen berører vassdrag som har verdi for landskap, rekreasjon, naturmiljø og vanning i landbruket. Deler av bebyggelsen har vannforsyning basert på private brønner. Vassdragene er påvirket av forurensning fra landbruk og boligavløp. Dagens veg medfører avrenning av miljøgifter og vegsalt til omgivelsene. Vegsalt benyttes i betydelig omfang på vinteren. Saltet bindes ikke i jord og vil således påvirke vannkvaliteten i form av forhøyet saltinnhold i jord, grunnvann og vassdrag langs vegen. Høyt saltinnhold i jord kan enkelte steder forårsake skader på vegetasjon og gjøre grunnvann uegnet til drikkevannsformål Forurenset grunn I KLIFS database, Grunnforurensing, er det registrert 1 lokalitet med forurenset grunn i Nes kommune. Lokalitetsnavn er Nor-Lakk AS og ligger på østsiden av Tesiåsen, et areal på 7000 m². Lokaliteten har 24

26 påvirkningsgrad 2, det vil si liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipient. Det antas derimot at plassering av lokaliteten er feil, noe som vil bli undersøkt i konsekvensutredningen. I Sør-Odal er det ingen registrerte lokaliteter i planområdet Skred og flom Kvartærgeologisk og topografisk kart viser en mengde gamle skredgroper. De mest kjente fra nyere tid er Tesifallet og skredet ved Ilang. Mellom Vorma og Uåa vil ny veg krysse flere områder som er klassifisert som meget skredfarlig. Ved bygging av ny veg vil det derfor være påkrevd med tiltak for å bedre områdestabiliteten for å ivareta dagens krav til områdestabilitet. Når det gjelder flomutsatte områder er området langs Dyståa og Gullbekken samt området ved Ullern og Oppstadåa spesielt utsatt. Ved en 200 års flom vil store områder langs Glomma, Dyståa og Oppstadåa stå under vann. Flomsonene er beregnet ut fra en flom i Glomma, og det er ikke tatt hensyn til flom i Dyståa og Ullernevja. Det er sannsynligvis Glomma som er avgjørende for flomvannstandene i området, men det bør likevel gjøres en vurdering av flomstørrelsen i disse to sideelvene i det videre arbeidet. Store områder langs Dyståa, fra Ullern og til Korsmoenga, samt mellom Oppstadåa og Østre Os ligger mindre enn 2,5 meter høyere enn flomsonen. 25

27 5 PLANOMRÅDET 5.1 Innledning Det er gjort arbeid med å optimalisere vegtrasé fra kommunedelplanene forut for den formelle oppstarten av reguleringsplanarbeidene. Dette gjøres for nordlig trasé i tråd med gjeldende vedtak. Bakgrunnen for denne optimaliseringen er føringer fra Miljøverndepartementet (se punkt 3.7.2). Statens vegvesen har mottatt mange henvendelser om plassering av nordlig trasé. Henvendelsene retter seg i all hovedsak mot nedbygging av dyrka mark og miljøulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. Med dette som utgangspunkt har Statens vegvesen formelt henvendt seg til kommunene og åpnet for en prosess for å justere vegtraseen. Denne prosessen utvides og videreføres nå i varslingen for å sikre en bredest mulig medvirkning. Foreslått planavgrensning er utvidet i forhold til kommunedelplanene. Planområdets avgrensning ses på som en yttergrense for optimaliseringen. 5.2 Bakgrunn for avgrensning av planområde For å komme fram til en avgrensning av planområdet i forbindelse med varslingen, er det innledningsvis arbeidet med å avdekke sentrale problemstillinger i forhold til kommunedelplanene og sett i forhold til MDs føringer (se pkt ). I tillegg er andre forhold vurdert, som kryssplassering, geotekniske forhold, trafikkfordeling, m.m.. Foreløpige vurderinger knyttet til dette kan leses på Statens vegvesens hjemmeside: rka Det er primært sett på mulige traséer som gir færre punkter med nærføringsulemper til eksisterende bebyggelse og som beslaglegger mindre dyrka mark. I denne fasen er det ikke tatt høyde for nødvendige tiltak som vil måtte komme i forbindelse med reguleringsplanen. Dette gjelder massedeponier og masseuttak, anleggsveger og riggområder, gang-/ sykkelvegnett, sideveger osv. Denne typen tiltak vil eventuelt bli gjenstand for tilleggsvarslinger og vil bli søkt tatt inn i den endelige reguleringsplanen for ny E16. I figurene på påfølgende sider er traseene som har ligget til grunn for avgrensningen av planområdet vist med svak grå strek. Mulige kryssplasseringer som det er sett på i denne sammenhengen er vist som svakt røde firkanter. 26