RAPPORT. Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-13 Tethys (PL 682)

Transkript

1 RAPPORT Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-13 Tethys (PL 682) En analyse for Bayerngas Norge AS ACONA AS Rådhusgata 17, NO-0158 Oslo Norway, T:(+47) , Org. nr. NO MVA

2 Godkjenningstabell Rapporttittel: Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-13 Tethys (PL 682) Kunde: Bayerngas Norge AS Utført av: Kundekontakt: Toralf Kaland Signatur: Espen Donali Katrine Selsø Hellem Anders Bjørgesæter Kontrollert av: Signatur: Katrine Selsø Hellem Astrid Pedersen Godkjent av: Signatur: Astrid Pedersen Versjon: Dato: FINAL Aconas prosjektnummer: Referer til denne rapporten som: Acona AS Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 35/9-13 Tethys (PL 682). En analyse for Bayerngas Norge AS. Versjonsdato: Aconas prosjektnummer:

3 Versjonshistorikk Versjon / Dato VERSJON Beskrivelse av endring: Førsteutkast til gjennomlesning av kunde VERSJON Tekst endret i henhold til kundens tilbakemelding. Lagt til resultatene fra MIRA analyse av det nye kystdatasettet. FINAL Endelig versjon - i henhold til kundens siste innspill. 3

4 Sammendrag Acona AS har gjennomført stokastiske oljedrifttssimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse på vegne av Bayerngas Norge AS for letebrønn 35/9-13, Tethys i PL 682. Analysene er helårlige og er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Det forventes at et eventuelt funn vil være i form av olje med tilsvarende egenskaper som Skarfjell, og denne er benyttet som referanseolje i analysene. Tidligste oppstart for boreoperasjoen er planlagt til medio oktober Antall dager for boring av hovedbrønn er estimert til 49 dager. Avhengig av brønnresultatet, planlegges det å gjennomføre en brønntest (17 dager) og et sidesteg (18 dager). Letebrønnen ligger kystnært utenfor Sogn og Fjordane der avstand til grunnlinja er 38 km, og korteste avstand til land er ca. 43 km, til NOFO eksempelområde Atløy-Værlandet. Det er flere viktige og sårbare områder for miljøressurser langs kysten, der sjøfugl på havet og langs kysten vil være mest sårbare ved en oljeutblåsning. SVO-området Bremanger - Ytre Sula og fuglefjellet Runde er særlig viktige områder for sjøfugl innenfor brønnens influensområde. Romlige utbredelse av olje Gitt en utblåsning viser oljedriftsanalysen relativt store influensområder på overflate og langs strandlinjen, der begge strekker seg fra Hordaland til grensen til Troms. Influensområdene for vannkolonne er forholdsvis mye mindre og konsentrert rundt brønnen. Sannsynligheten for stranding varierer mellom 64,6 % og 79,8 %, der sjøbunnsutblåsninger har gjennomgående høyere sannsynlighet for stranding enn overflateutblåsninger, med høyest sannsynlighet om høsten. Miljøkonsekvenser Miljørisikoen for pelagisk sjøfugl er middels i boreperioden og høy om vinteren. Høyeste risiko på høsten, dvs. i forventet boreperiode, er 49 % av Bayerngas Norge ASs operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig for norskehavspopulasjonen av lomvi. Høyeste miljørisiko for alle verdsatte økosystemkomponenter gjennom resten av året er 81 % om vinteren for norskehavspopulasjonen av alkekonge. Det er ingen sannsynlighet for målbar skade på gyteprodukter for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Miljørisiko for den planlagte aktiviteten er innenfor Bayerngas Norge ASs operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og alle årstider. Beredskapsbehov Dimensjonerende scenario for beredskapsanalysen er en overflateutblåsning med vektet utblåsningsrate på S m 3 /d og en vektet varighet på 13,5 døgn. Beregnet beredskapsbehov i forventet boreperiode er fem NOFO-systemer i barriere 1A og tre NOFO-systemer i barriere 1B. Dersom operasjonen varer ut i vintersesongen er beregnet beredskapsbehov tre NOFO-systemer i barriere 1A og to NOFO-systemer i barriere 1B. Responstid 4

5 for første NOFO-system er 6 timer. Fullt utbygget barriere på åpent hav kan være på plass 24 timer etter utslippet er oppdaget. Tethys ligger kystnært i et sårbart område og oljevernberedskap er utfordrende med korte drivtider til land, høye sannsynligheter for stranding, og relativt store influensområder. Miljørisikoen er høy, og det er særlig sjøfugl som er utsatt for skade ved en utblåsning fra brønnen. Bayerngas vil ha tett dialog med NOFO og lokale IUA er i forkant av boreoperasjonen for å tilrettelegge for en robust oljevernberedskap i kyst- og strandsonen. For den aktuelle boreperioden er beregnet tilflytsrate til barriere 2 og S m 3 /d, noe som tilsvarer 9-10 kystsystem. Det er 9 NOFO eksempelområder som har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding og kortere drivtid enn 20 døgn, med kortest drivtid til Sverlingsosen Skorpa på 3 døgn. Det vil være nødvendig med tidlig varsling og mobilisering ved strandrenseaksjoner i disse områdene. 5

6 Forkortelser og definisjoner Akseptkriterier Operatørens aksepterte maksimalsannsynlighet for miljøskade i ulike skadekategorier. Benyttes for å avgjøre om en risiko akseptabel eller uakseptabel. ALARP As low as reasonably practical: prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. BA Beredskapsanalyse for oljesøl. Barriere Tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader/ulemper. BP Beredskapsplan. DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser. Emulsjonsbryter Kjemikalier som kan tilsettes emulsjoner slik at vanninnholdet i emulsjonen slippes fri. Vanligvis benyttet som tilsettingsmidler ombord i fartøy der lagringstankene inneholder emulsjon. Felt En samling installasjoner som borer/produserer fra ett eller flere reservoarer, eller innenfor et naturlig avgrenset geologisk område. HI Havforskningsinstituttet. IGSA InnsatsGruppe Strand Akutt. Operativ berededskapstjeneste med spesialopplæring og utstyr til rask og effektiv oppsamling av olje i strandsone. Gruppen er en del av NOFO sin stående beredskap. IUA Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. Det interkommunale beredskapssamarbeidet som er delt inn i ulike IUA-regioner. MDir Miljødirektoratet, tidligere Klif. MEMW Marine Environmental Modelling Workbench. Programvarepakke fra SINTEF. MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse. MRA Miljørisikoanalyse (Environmental Risk Analysis). Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. NEBA Netto miljøgevinstanalyse for kjemisk dispergering (Net Environmental Benefit Analysis). NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap. NOFO-områder 50 eksempelområdene beskrevet av NOFO. NORSOK NOrsk SOkkels Konkurranseposisjon. Et samarbeid mellom ulike aktører i oljeindustrien og myndighetene, mest kjent for NORSOK-standardene. ODS Oljedriftsimulering. OLF Norsk olje og gass, tidligere Oljeindustriens Landsforening. Forkortelsen benyttes fremdeles for publikasjoner utgitt under det gamle navnet. Oljevernsystem Sett av utstyrsenheter for å samle sammen, ta opp og oppbevare oljeforurensning. 6

7 OR-fartøy Oljevernfartøy (Oil spill Response vessel). Del av NOFO-system, der den andre delen er et slepefartøy. OSCA Beredskapsanalyse (Oil spill contingency analysis). OSCP Oljevernberedskapsplan (Oil spill contingency plan). OSCAR Oil spill contingency and response. Modul for oljedriftsimuleringer i programvarepakken MEMW 701 fra SINTEF. PL Produksjonslisens. Ptil Petroleumstilsynet. Restitusjonstid Tiden det tar fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Restitusjon er oppnådd når bestanden eller habitatet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før oljeutslippet. Restitusjonstiden må være lengre enn 1 måned for at den skal bli registrert som miljøskade. Skadekategorier Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid. SVO Særlig verdifulle områder THC Total Hydrocarbon Concentration. Total mengde hydrokarbon - inkluderer både dispergert olje og løste komponenter. Vektet utblåsningsrate/-varighet Sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av hhv. ublåsningsrate og -varighet. VØK Verdsatt økosystemkomponent. En bestand og/eller et habitat som oppfyller et sett spesifkke definisjoner og prioriteringskriterier. 7

8 Innhold Innhold Godkjenningstabell Versjonshistorikk Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innhold Introduksjon Planlagt aktivitet og definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) Oljens forvitringsegenskaper Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i MRA Operatørens akseptkriterier for miljørisiko Områdebeskrivelse 16 3 Metoder Metode for simulering av oljedrift Metode for analyse av miljørisiko Metode for analyse av oljevernberedskap Inngangsdata Beregning av ressursbehov Resultater ODS-resultater Influensområder Strandingsstatistikk MRA-resultater Resultater for pelagisk sjøfugl Resultater for kystbundne sjøfugl Resultater for sel Resultater for fisk

9 Innhold Resultater for strandhabitat Ekstraberegninger på kystdatasettet - "Alternativ 5" Oppsummering miljørisikonanalyse Resultater beredskapsanalyse Krav til oljevernberedskap Dimensjonering av oljevernberedskap Plassering av barrierer Oljevernberedskapsbehov i barriere Kjemisk dispergering Oljevernberedskap i barriere 2 og Konklusjoner oljevernberedskap Referanseliste 60 A Vedlegg: resultater 61 A.1 Strandingsstatistikk for prioriterte områder A.2 Resultater miljørisikoanalyse B Vedlegg: inngangsdata 91 B.1 Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) B.2 Oversikt geografiske bestander B.3 Økosystemkomponentenes sårbarhet for olje C Vedlegg: metoder 97 C.1 Definisjon av influensområder C.2 Beregning av persentiler C.3 Konverteringstabeller C.3.1 Skadelig oljekonsentrasjon for fiskelarver

10 1. Introduksjon 1 Introduksjon Denne rapporten er utarbeidet av Acona AS, på vegne av Bayerngas Norge AS (heretter BGN). Raporten inneholder følgende tre analyser: (1) stokastiske oljedriftsimuleringer, (2) miljørisikoanalyse og (3) beredskapsanalyse. Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, OLF 2007) og dokumentet Best Practice for oljedriftsimuleringer utarbeidet på oppdrag fra Norsk Olje og Gass (Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL 2016), samt veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass 2013). BGN planlegger letebrønnen 35/9-13 Tethys som ligger i Nordsjøen (figur 1.1). Nærmeste oljefelt er Gjøa og Vega, lokalisert hhv. 5 km sørøst (10 km til installasjonen) og 25 km vest for den planlagte brønnlokasjonen. Avstand til grunnlinja er 38 km, og korteste avstand til land er ca. 43 km, til Atløy-Værlandet i Askvold kommune i Sogn og Fjordane fylke. Havdypet ved lokasjonen er 365 m. 10

11 1. Introduksjon Figur 1.1: Beliggenhet til letebrønnen 35/9-13 Tethys og omkringliggende felt. 11

12 1.1. Planlagt aktivitet og definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) 1.1 Planlagt aktivitet og definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) Letebrønnen 35/9-13, Tethys er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Songa Enabler og forventet hydrokarbon er olje med lignende egenskaper som Skarfjell råolje. Antatt borestart er 14. oktober 2017 med forventet varighet på boreoperasjonen på 49 dager. Dersom aktiviteten resulterer i et funn vil det gjennomføres en brønntest (varighet 17 dager), og bores et sidesteg (18 dager). Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som legges til grunn for analysene er en utblåsning, karakterisert av tre ulike statistikker: (1) sannsynligheten for en utblåsning (Scandpower 2015), (2) sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunn- og overflateutblåsning (Scandpower 2015), og (3) sannsynlighetsfordeling av utblåsningsrater og -varigheter (Statoil 2017). For bruk i dette studiet så er statistikken for utslippsrater og -varigheter aggregert ned til 5 rater og 4 varigheter (iht. prosedyre og anbefalinger i Best practice, Norsk olje og gass 2013). De aggregerte dataene er vist i tabell 1.1. De tre statistikkene kan oppsummeres som følger. Sannsynligheten for DFU er 1.29e-04. Gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynligheten for sjøbunns- og overflateutslipp hhv og Vektet utslippsrate og varighet er hhv S m 3 /d og 18.7 dager for sjøbunnsutslipp og 6560 S m 3 /d og 13.5 dager for overflateutslipp. For sjøbunnsutslipp er det skilt mellom scenarioer med og uten restriksjon i strømningsveien. Utslippsdiameteren til scenarioer uten restriksjon er satt lik diameteren til sikkerhetsventilen (18 3/4" eller 47,63 cm), mens den er satt til 64/64" (2,54 cm) for scenarioer med restriksjon. En restriksjon i strømningsveien kan skyldes delvis ødelagt BOP, kollaps av borehullet eller andre faktorer. Utslippsdiameter benyttes av oljedriftsmodellen ved sjøbunnsutslipp og er en viktig parameter for beregning av dråpestørrelse på oljen (se Johansen et al. 2013, for detaljer). Generelt vil mindre utslippsdiameter redusere størrelsen på oljedråpene og dermed gi økt innblanding av olje i vannmassene og mindre olje på overflaten. Det å skille på scenarioer med ulik diameter i oppsett av oljedriftsmodellen gir en bedre gjengivelse av utblåsningspotensialet til brønnen, og er i henhold til Beste Praksis for oppsett av stokastiske oljedriftssimuleringer for bruk i miljørisikoanalyser (Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL 2016). 12

13 1.2. Oljens forvitringsegenskaper Tabell 1.1: Rate- og varighetsmatrisen ved letebrønnen 35/9-13, Tethys. Dataene er aggregert fra rate- og varighetsmatrisen i Statoil (2017). Utslippspunkt Rater Sannsynlighet for varighet Dybde Sanns. (%) S m 3 /døgn Sanns. (%) 2 dager 5 dager 14 dager 35 dager 77 dager Overflate Overflate Overflate Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Oljens forvitringsegenskaper Skarfjell, beskrevet av SINTEF (2014), er valgt som referanseolje for letebrønnen Tethys. Referanseoljen er valgt på bakgrunn av områdenærhet og at et potensielt oljefunn antas å ha lignende fluidegenskaper. Skarfjell er en parafinsk råolje med medium tetthet og voksinnhold og lavt asfalteninnhold (0,03 wt %) i forhold til andre norske oljer. Innholdet av lette komponenter er høyt, noe som medfører et stort fordampningstap ved et utslipp. Fordampningstapet er predikert til 40 % etter ett døgn på sjø ved svak vind vinterstid. Skarfjell danner raskt ustabile emulsjoner med relativt høyt vanninnhold (maksimalt vannopptak rundt %), noe som kan øke volumet av oljeflakene med en faktor fra 3,5 til 4,5 for hhv. vinter og sommerforhold. Emulsjonsbryter som tilsettingsmidler ombord i fartøy fungerer effektivt på Skarfjell-emulsjon. Levetiden til oljen på overflaten er 5 døgn ved høye vindstyrker (15 m/s) og lenger enn 5 døgn ved lavere vindstyrker. Viskositeten for Skarfjell oppnår nedre grensen for optimal mekanisk oppsamling (1000 cp) i løpet av 2 timer etter et utslipp avhengig av vindstyrke og temperatur. Oljen har et redusert potensiale for bruk av dispergeringsmidler. Flammepunktet for Skarfjell vil ligge over sjøtemperatur innen 0,5 timer på sjøen ved sommertemperatur. For lagring i tanker, som krever et flammepunkt større enn 60 C, så nås dette flammepunktet etter at Skarfjell har vært maksimum en time på vannet ved sommertemperatur. 1.3 Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i MRA En VØK (verdsatt økosystemkomponent) er definert i MIRA-metoden som en bestand og/eller et habitat som oppfyller et sett spesifikke definisjoner og prioriteringskriterier (OLF 2007). VØK- 13

14 1.3. Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i MRA bestander som benyttes i miljørisikoanalysen er presentert i vedlegg B.1. Utvalgte områder med høy tetthet av VØK-er er presentert i seksjon 2 og figur 2.1. Bestandsdataene anvendt for denne rapporten omfatter to arter sjøpattedyr (sel), 29 arter sjøfugl (17 kystbundne og 12 pelagiske), og ni arter fisk. Habitatdataene omfatter 12 ulike strandhabitater. Planktonorganismer med unntak av fiskeegg og -larver er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje, noe som skyldes stor geografisk fordeling av de enkelte artene og kort restitusjonstid. For arter av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk er det forskjellige bestander for ulike geografiske regioner (vedlegg B.2). Følgende datasett er benyttet for de ulike VØK-gruppene: Pelagisk sjøfugl: SEAPOP, , republisert i 2015 Kystbundne sjøfugl: SEAPOP, og SEAPOP Gyteområder: HI, nedlastet Fiskelarver og -egg: HI, 2005 Sjøpattedyr (sel): MRDB, Strand: MRDB, For sjøfugl er det benyttet tilrettelagte data fra SEAPOP (NINA). Artene er tildelt månedlige bestandsandeler av Acona og delt inn i i hhv. tre regioner (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen) og fem regioner (Svalbard med omkringliggende områder og Bjørnøya, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak). Miljøskade og risiko for pelagiske og utvalgte overflatebeitende arter i hekkeperioden er beregnet på bakgrunn av åpent hav-datasettet fra NINA/SEAPOP og rapportert i resultater for pelagisk sjøfugl. Datasettet gir en god representasjon av forekomsten av pelagiske arter i hekkeperioden. Norsk olje og gass har gående et standardiseringsarbeid for tilretteleggingen av sjøfugldata fra SEAPOP til bruk i miljørisikoanalyser. NINA, DNV GL, Akvaplan-niva og Acona deltar i dette arbeidet. En sentral oppgave er harmonisering av bruk av kystdatasett i hekkeperioden, inkludert bruk av "buffersoner", "aggregeringsfaktorer" og bestandsinndeling. Dette arbeidet vil pågå ut I første arbeidsmøte (workshop) holdt den 24. april 2017 hos Miljødirektoratet ble det anbefalt en tilrettelegging av kystdatasettene som kunne benyttes frem til dette arbeidet er ferdigstilt. Datasettet refereres til som "Alternativ 5 - standardisert mot nasjonal bestand". Acona har tilrettelagt datasettet iht. anbefalingene og valgt ut 35 arter til miljørisikoanalysen for Tethys (etter anbefaling fra NINA er de fleste våtmarkstilknyttede artene og vaderene utelatt fordi datagrunnlaget er pr. i dag for fragmentert til å benyttes i kvantitative analyser). Følgende arter er analysert: Alkekonge, Alke, Grågås, Teist, Lunde, Havhest-N, Havhest-S, Gulnebblom, 14

15 1.4. Operatørens akseptkriterier for miljørisiko Storlom, Islom, Smålom,Gråmåke, Fiskemåke, Sildemåke, Polarmåke, Svartbak, Sjøorre, Laksand, Svartand, Siland, Ismåke, Toppskarv, Storskarv, Krykkje, Gråstrupedykker, Stellerand, Ærfugl, Praktærfugl, Havsule, Lomvi, Polarlomvi, Rødnebbterne, Makrellterne, Storjo og Tyvjo. Hovedresultatene fra denne analysen er presentert i avsnitt Datasettene for sel og strandhabitat er opprinnelig fra MRDB v.2 utgitt i Dette er de nyeste datasettene som er tilrettelagt for standardiserte kvantitative miljørisikoanalyser. Havforskningsinstituttet utfører landsdekkende tellinger av den norske steinkobbe- og havertbestanden hvert femte år og inkorporering av nye resultater fra disse toktene vil kunne påvirke utbredelsen og den relative forekomsten av sel i eksisterende kolonier. Datasettet for strandhabitat i MRDB er basert på DamShore-konseptet for beregning av skadepotensialet ved akutt oljeforurensning på strand. I motsetning til datasettet for sel så beskriver dette datasettet en fastere størrelse. Datasettet er gitt på 5 5 km og er tilrettelagt på et km rutenett til bruk i MIRA. Acona har tilrettelagt det slik at hver km rute inneholder prosentvis strandlengde med sårbarhet S1, S2 og S3 basert på strandtype og eksponeringsgrad iht. MIRA-metodikken, og som vist i tabell C.8 i vedlegg C Operatørens akseptkriterier for miljørisiko Operatørens akseptkriterier for miljøskade i ulike kategorier er gitt i tabell 1.2 og er definert i Bayerngas Norge AS (2017). Verdiene er operasjonsspesifikke og angir høyeste sannsynlighet som operatøren aksepterer for miljøskade av ulik varighet (skadeklasser). BGNs akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at "restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare naturressursen skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Akseptkriteriene benyttes i beregningen av relativ miljørisiko for å avgjøre om miljørisikoen er akseptabel eller ikke. Dersom relativ miljørisiko er under 100 % er risikoen lavere enn operatørens akseptkriterie og anses som akseptabel. Rammeforskriftens 11 "Prinsipper for risikoreduksjon" ( pålegger i tillegg operatører å vurdere miljørisikoen i forhold til ALARP-prinsippet. Tabell 1.2: Bayerngas Norge ASs operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Skadeklasse Restitusjonstid (år) Maks. sanns. Mindre E-03 Moderat E-04 Betydelig E-04 Alvorlig > E-05 15

16 2. Områdebeskrivelse 2 Områdebeskrivelse I dette kapittelet følger en beskrivelse av viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) som kan være sårbare ved et oljeutslipp ved Tethys, samt en presentasjon av områdene i figur 2.1. Økosystemkomponentenes sårbarhet er beskrevet i vedlegg B.3. Shetland, Vikingbanken, Jæren og gyteområder for makrell og tobis i Nordsjøen (område 1-4 i figur 2.1) Disse områdene nevnes her for fullstendighetens skyld, men beskrives ikke nærmere da oljedriftssimuleringen viser at det er ingen sannsynlighet for at disse områdene blir påvirket ved et akutt oljeutslipp fra boringen. Korsfjorden (omr. 5) Korsfjorden er under arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen vurdert som SVO-område (HI & DN 2010) på grunn av områdets betydning for biologisk mangfold. Området er også foreslått vernet i nasjonal marin verneplan (DN 2004). Bremanger-Ytre Sula (omr. 6) Området er viktig for sjøfugl som hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde samt kasteområder for steinkobbe. Området inneholder fuglereservater (Frøyskjæra, Ytterøyane, Kvalsteinane, Håsteinen, Gåsvær, Indrevær, Utvær og Smelvær) som omfatter viktige hekkelokaliteter og kolonier for mange kystbundne og pelagiske arter. Området anses som sårbart gjennom hele året og er av NINA vurdert som spesielt sårbart for sjøfugl om vinteren. Askvoll og Solund kommune har flere kasteplasser for steinkobbe. Bremanger-Ytre Sula er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN 2010). Eggakanten (omr. 7) Eggakanten angir grensen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet og inkluderer kontinentalskråningen. Avstanden til kysten varierer betraktelig, og Eggakanten ligger nærmest norskehavskysten i Sunnmøre og utenfor kysten av Vesterålen/Lofoten og Andøya. Atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen bringer opp næringsrikt vann fra dyphavet langs kanten, noe som gir høy produksjon av plante- og dyreplankton. Området fungerer som transportområde for gyteprodukter og er et viktig beiteområde for bardehval, spermhval og pelagisk sjøfugl som alkefugl, havhest og krykkje. Dypvannsfisk som uer, snabeluer, blåkveite og vassild har gyteområder langs ulike deler av Eggakanten. Området har også høy tetthet av korallrev og svampsamfunn og kartlegging av havbunnen har avdekket at det kan finnes flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge i området. Eggakanten er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet. Runde (omr. 8) Runde er et svært betydningsfullt område for kolonihekkende sjøfugl. Lunde er den mest tallrike arten, men fuglefjellet er også viktig for lomvi, krykkje, alke, havhest, havsule og toppskarv. De pelagiske artene beiter i havområdet ut til 100 km utenfor kolonien i hekketiden (NINA 2008). Havområdet rundt Runde er også svært viktig om våren, 16

17 2. Områdebeskrivelse da hekkefuglene ankommer koloniene, og høsten da mytende fugl og flygeudyktig ungfugl ligger på sjøen (NINA 2007). Mørebankene (omr. 9) Mørebanken er et viktig gyteområde for torsk, sei og norsk vårgytende sild. Om våren er det stor tetthet av fiskelarver og yngel her. Bankområdet er også et viktig beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv. Mørebankene er vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet. Frøya-Froan-Smøla (omr. 10) Øygruppen Froan er et av de viktigste marine verneområdene i Norge. Øygruppen består av Froan naturreservat og landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning. Området er svært viktig som hekke- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, med blant annet flere store hekkekolonier av storskarv og teist. Både steinkobbe og havert har betydelige kastekolonier på øygruppa, og mer enn halvparten av Norges havertpopulasjon kaster ungene sine her. SVO-området inkluderer sokkelområdet, fra kysten og ut til og med Sularevet (Froan-Sularevet). Området er kandidatområde for nasjonal marin verneplan med formål å ta vare på verneverdier som er representative for den indre del av midtnorsk sokkel (DN 2004). Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Froan (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2015). Området rundt Smøla inneholder flere viktige hekke- og overvintringsområder for kystbunden sjøfugl som toppskarv, storskarv, ærfugl og sildemåke. Smøla inneholder også flere viktige kasteområder for steinkobbe (HI & DN 2007) og området er spesielt viktig i vinter- og vårsesongen. Haltenbanken, Iverryggen og Sklinnabanken (omr. 11) Haltenbanken og Sklinnabanken vest for Vikna i Nord-Trøndelag er spesielt viktige som gyte- og tidlig oppvekstområdet for norsk vårgytende sild og sei. Hele området er et høyproduktivt retensjonsområde (oppsamlingsområde) for drivende fiskeegg og -larver. Bankområdene er også viktige beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv. Iverryggen ligger i sokkelskråningen vest for Vikna i Nord-Trøndelag og er et viktig område for Lophelia-korallrev. Området kjennetegnes av stort artsmangfold og høye fisketettheter med brosme, lange og uer som de vanligste fiskeartene. Bunntråling er forbudt i området for å beskytte revene som er sårbare for fysisk påvirkning av sjøbunnen. Haltenbanken, Sklinnabanken og Iverryggen er vurdert som SVO-områder i forvaltningsplanen for Norskehavet og Iverryggen er i tillegg kandidatområde for nasjonal marin verneplan (DN 2004). 17

18 2. Områdebeskrivelse Figur 2.1: Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter innenfor analyseregionen for letebrønn 35/9-13, Tethys.(1) Shetland (2) SVO makrell og tobis Nordsjøen (3) Vikingbanken (4) Jæren (5) Korsfjorden (6) Bremanger-Ytre Sula (7) Eggakanten (8) Runde (9) Mørebankene (10) Frøya-Froan-Smøla (11) Haltenbanken, Iverryggen og Sklinnabanken. 18

19 3. Metoder 3 Metoder Oljens fysiske utbredelse er estimert vha. stokastiske oljedriftssimuleringer (ODS) utført med programvaren OSCAR (Oil Spill Contingency And Response, MEMW 7.01 SINTEF), oljens miljømessige konsekvenser er estimert vha. MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007), og beredskapsanalysen for oljesøl er utført i henhold til retningslinjene beskrevet av Norsk olje og gass (2013). Påfølgende kapitler, 3.1 (ODS), 3.2 (MRA) og 3.3 (OSCA) gir en grundig innføring i metodene for de respektive analysene. Lesere med kjennskap til metodene kan fortsette direkte til kapittel 4 for resultater av analysene. 3.1 Metode for simulering av oljedrift De stokastiske oljedriftsimuleringene er gjort med modulen Oil Spill Contingency And Response (OSCAR), en del av programvarepakken MEMW 701 fra SINTEF. Basert på relevante inngangsdata (beskrevet nedenfor) simulerer programvaren spredning av olje på vannoverflaten, i vannkolonnen og akkumulering av olje på kystlinjen. Denne seksjonen beskriver inngangsdata til og bruken av OSCAR i grove trekk. En ytterligere beskrivelse finnes i brukermanualen (SINTEF 2015). OSCAR er satt opp i henhold til Beste Praksis for oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser (Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL 2016). Tabell 3.1: Inngangsdata til de stokastiske oljedriftsimuleringene for utblåsninger under boring av letebrønn 35/9-13, Tethys. Parameter Verdi/Referanse Vinddata NORA10 ( ) Havstrømdata SVIM ( ) Olje type Skarfjell Vanndyp (m) 365 Breddegrad ( N) Lengdegrad ( E) Geodetisk system WGS 84 Oljetetthet (kg/m 3 ) 824 Gasstetthet (kg/m 3 ) 0.91 Gass-til-olje ratio 175 Inngangsdata Oljedriftsimuleringene er basert på inngangsdata, eller -variable, av to ulike kategorier: (1) fikserte og (2) stokastiske. Til den første kategorien hører variable som vi med rimelig sikkerhet kan predikere verdiene til ved en potensiell oljeforurensning. Disse omfatter oljens egenskaper, brønnposisjon, vanndyp, og vannkolonnens temperatur- og saltholdighetsprofiler for ulike tider av året ved utslippspunktet. Til den andre kategorien hører variable som 19

20 3.2. Metode for analyse av miljørisiko vi ikke kan predikere eksakt, og som vi derfor må representere med sannsynlighetsfordelinger. Disse fordelingene er basert på andre typer simuleringer og/eller historiske data. Denne kategorien inngangsdata omfatter utslippsrate, utslippsvarighet, utslippsdyp (sjøbunn eller overflate), samt styrke og retning på vind og havstrømmer. Disse er listet i tabell 3.1. Månedlig vanntemperatur (over og under sprangsjiktet), salinitet, og dybde på sprangsjiktet er basert på geografisk posisjon til utslippspunktet (SINTEF 2015). Vinddataene har horisontal- og tidoppløsning på hhv. 10 km og 3 timer. Strømdataene har horisontal- og tidsoppløsning på hhv. 4 km og 1 dag. Stokastiske simuleringer Simuleringene ble gjennomført stokastisk i batch value mode, der man utfører en stokastisk simulering for alle kombinasjoner av utslippsdyp, -rate og - varighet. Hver stokastiske simulering består av mange enkeltsimuleringer utført etter hverandre for hele året. Antall enkeltsimuleringer i en stokastisk simulering bestemmes av utslippsvarigheten og antall år med vind- og strømdata tilgjengelig. Målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at variabiliteten i vind- og strømdataene (gjennom året og mellom år) forplantes til en variasjon i utgangsdataene, og dermed gir oss tall på usikkerheten i disse. Fordi noen av inngangsdataene er stokastiske variable, så vil alle utgangsdataene også være stokastiske variable. Det ble laget 30 scenarier med unike kombinasjoner av utslippsdyp, -rate og -varighetet (2 3 5). Totalt ble det simulert 6480 enkeltsimuleringer. Modellavgrensing Alle simuleringene ble gjort innenfor et tredimensjonalt (3D) modellrutenett (habitatgrid i OSCAR) med 3 3 km horisontaloppløsning og 5 m vertikaloppløsning ned til 50 m. Utgangsdata Resultatene fra hver stokastiske simulering ble eksportert fra OSCAR til tekstfiler. Filene ble etterprosessert (bla. vekting av resultatene med sannsynlighetsfordelingen til de stokastiske inngangsdataene) vha. egenutviklet programkode i MatLab og brukt til å beregne to typer data: (1) influensområder, beregnet for olje hhv. på havoverflate, i vannkolonne og på kystlinjen, og (2) strandingsstatistikk, som omfatter sannsynligheten for stranding, sannsynlighetsfordelingen for korteste strandingstid, og sannsynlighetsfordelingen for strandet mengde vann-i-olje-emulsjon. Sannsynlighetsfordelingene ble rapportert vha. persentilverdier, forklart i vedlegg C.2. Statistikken for stranding ble beregnet både for kysten totalt (all oljeberørt kyst), for IUA-regioner og for eksempelområdene beskrevet av NOFO. 3.2 Metode for analyse av miljørisiko I denne rapporten blir risiko for skade på det ytre miljøet, som følge av oljeforurensning, beregnet vha. den skadebaserte delmetodikken i MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007, s. 34). Inngangsdata Den skadebaserte delmetodikken i MIRA baseres på fire sett inngangsdata som vist i tabell 3.2: (1) Stokastisk simulerte oljedriftsdata: den geografiske utbredelsen av ol- 20

21 3.2. Metode for analyse av miljørisiko jeforurensning laget vha. stokastisk simulering, (2) Utblåsningssannsynlighet basert på operatørens aktivitetsnivå, (3) Økosystemdata: den geografiske utbredelsen av verdsatte økosystemkomponenter samt deres sårbarhet for oljeforurensning, og (4) Akseptkriterier: operatørens valgte maksimalverdier for hvor stor miljørisiko de aksepterer. Tabell 3.2: Inngangsdata til miljørisikoanalysen for utblåsninger under boring av brønnen 35/9-13, Tethys. Parameter Referanse Stokastiske oljedriftsdata Denne rapporten Utblåsningssannsynlighet 1.29e-04 Økosystemdata Kystbunden og pelagisk fugl SEAPOP 2015, 2016 og 2017 Sel MRDB 2010 Fisk Havforskningsinstituttet 2005 og 2017 Strandhabitat MRDB 2010 Akseptkriterier Tabell 1.2 Økosystemdata Økosystemkomponentene er inndelt i to grupper, bestander (sjøfugl, fisk, sjøpattedyr) og habitater (strand). Romlige data for hver av disse komponentene finnes på et format tilpasset det geografiske rutenettet ContAct (Alpha Miljørådgivning AS 2003), bestående av km kartruter som dekker kyst og åpent hav i norske farvann (hhv. kystruter og havruter). De romlige dataene er imidlertid av ulik art for de to gruppene av økosystemkomponenter. De romlige dataene for strandhabitat angir hvor restituerbar hver enkelt kystrute er for oljeforurensning, dvs. med hvilken hastighet strandet olje fjernes vha. naturlige nedbrytingsprosesser (på stedet). Hastigheten avhenger av strandens substrat og dens bølge- og vindeksponering. Restituerbarheten er angitt kvalitativt vha. restitusjonsklassene R1, R2, eller R3, der R3 angir laveste restituerbarhet (lengst restitusjonstid for en gitt oljemengde strandet). For hver kystrute angir dataene hvor stor prosentandel av rutens totale strandlengde som tilhører hver av de tre restitusjonsklassene. For eksempel så kan strandhabitatet i en rute ha sårbarhet R1 i 30 % av sin lengde, sårbarhet R2 i 60 % av sin lengde og sårbarhet R3 i 10 % av sin lengde. De romlige dataene for hver av bestandene, derimot, angir antall individer i hver rute av ContAct- rutenettet. For hver bestand klassifiseres 1) individantall per kartrute, 2) individenes direkte sårbarhet for oljeforurensning og 3) bestandens restitusjonsevne etter et bestandstap. Individenes direkte sårbarhet for oljeforurensning, dvs. hvor lett de blir skadet dersom olje er tilstede i en kartrute, er angitt kvalitativt vha. sårbarhetsklassene S1, S2, og S3, der S3 angir høyeste sårbarhet. F.eks. så vil svartbak, som oppholder seg lite på vannet, ha sårbarhetsklasse S1, mens en lomvi, som ligger mye på vannet ha sårbarhetsklasse S3. Bestandenes 21

22 3.2. Metode for analyse av miljørisiko restitusjonsevne er angitt med de samme restitusjonsklassene som for strandhabitat, selv om tolkningen av disse klassene blir ulik for strand vs. en bestand. For bestander angir restitusjonsklassen med hvilken hastighet en bestand klarer å returnere til sin opprinnelig størrelse etter at en viss andel av bestanden er drept pga. oljeskade. Relativt bestandstap For hver oljedrift som er simulert markeres alle kartruter som har blitt berørt av olje, heretter kalt oljeruter. For hver av disse oljerutene bestemmes andelen av tilstedeværende individer som dør innen hver av bestandene. Dette gjøres vha. tabell C.1 (olje-til-taps-tabell 1 ), som angir andelen av individer som dør i en rute som funksjon av to variable, (1) oljemengden i ruta og (2) sårbarhetsklassen til den bestanden som individene tilhører. Dette kan illustreres med et eksempel for sjøfuglarten lomvi. Dersom simulert mengde olje i en kartrute ligger i intervallet tonn og sårbarhetsklassen til lomvi er S3, så vil 20 % av lomvi-individene i denne kartruta dø som følge av oljeskade (relativt individtap pr. oljerute). Denne prosentandelen multipliseres deretter med antall lomvi-individer som er tilstede i ruta for å bestemme det absolutte antallet individer som dør (absolutt individtap pr. oljerute). Denne prosessen gjentas for alle andre bestander som er tilstede i kartruta. Ved å summere absolutt individtap pr. oljerute over alle oljeruter i en enkelt oljedrift, kan man bestemme det totale antall individer som dør, i hver bestand, som følge av denne enkeltoljedriften (absolutt individtap pr. oljedrift). For hver av bestandene kan man deretter bestemme relativt bestandstap, ved å dividere absolutt individtap pr. oljedrift med antall individer i hele bestanden (bestandsstørrelse). Størrelsen til en bestand bestemmes ved å summere dens individer over alle rutene i ContAct-nettverket. Er ressursdatene gitt som bestandsander pr. rute trenger man ikke gjennomføre dette trinnet. For fisk benyttes en enklere olje-til-taps-tabell der "relativt gyteprodukt-tap" beregnes direkte fra andelen fiskeegg og -larver som overlapper med oljekonsentrasjoner i vannkolonnen over en gitt effektgrense (Vedlegg C.3). Siden en stokastisk oljedriftsimulering består av n enkeltsimuleringer, som alle er noe forskjellige mht. oljemengde og -utbredelse, så vil man for hver enkelt bestand kunne beregne n ulike verdier for relativt bestandstap. Disse n relative tapsverdiene blir sortert i fem ulike relative bestandstapsintervaller, 1-5 %, 5-10 %, %, % og >30 %. For fisk sorteres de i følgende tapsintervaller, 1-2 %, 2-5 %, 5-10 %, %, %, % og >50 %. Antall simuleringer som havner i hver av disse intervallene divideres deretter på n, det totale antall simuleringer. Dette gir andelen simuleringer i hver av intervallene. For eksempel, 45 % av simuleringene kan gi relative populasjonstap innen intervallet 1-5 %, 22 % av simuleringene kan gi relative populasjonstap innen intervallet 5-10 %, osv. Disse andelene er det beste estimatet vi har for sannsynligheten for relative bestandstap i de ulike intervallene dersom (betinget) et framtidig oljeutslipp finner sted fra utslippspunktet. Denne betingede sannsynligheten for relative bestandstap symboliseres med P P Tx, der P T x representerer bestandstapet i intervallet x. 22

23 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap Restitusjonstid for bestander For hver av de n verdiene av relativt bestandstap kan man estimere bestandens restitusjonstid vha.skadenøkler, som angir sannsynligheten for ulike restitusjonstidsintervaller som funksjon av relativt populasjonstap og som funksjon av restitusjonskategorien til bestanden (tabell C.3 i vedlegg C.3). For fisk må man gå via en nøkkel som angir sannsynlighet for ulike tap i årsklasserekruttering som funksjon av tapsandeler av fiskeegg og -larver (tabell C.4), før man kan estimere fiskebestandens restitusjonstid vha. en skadenøkkel (tabell C.5 og C.6). Disse n restitusjonstidene blir sortert i fire ulike restitusjonstidsintervaller, 1 mnd. - 1 år, 1-3 år, 3-10 år, >10 år. Antall simuleringer som havner i hver av disse intervallene divideres deretter på n, det totale antall simuleringer. Dette gir andelen simuleringer som gir restitusjonstider i hver av intervallene. Disse andelene er det beste estimatet vi har for sannsynligheten for restitusjonstider i de ulike intervallene dersom (betinget) et framtidig oljeutslipp fra utslippspunktet. Denne betingede sannsynligheten for restitusjonstid symboliseres med P RTy Olje, der RT y representerer restitusjonstiden i intervallet y. Restitusjonstid for strandhabitat For strandhabitat beregnes restitusjonstid for hver enkelt kystrute direkte vha. skadenøkler (tabell C.1 i vedlegg C.7). Miljørisiko Ved å multiplisere den betingede sannsynligheten P RTy Olje, sannsynligheten for restitusjonstid i intervall y dersom et oljeutslipp finner sted, med P Olje, sannsynligheten for oljeutslipp, så får man den absolutte sannsynligheten for restitusjonstid i intervallet y dersom vi på forhånd ikke vet om olje vil bli sluppet ut. P RTy = P RTy Olje P Olje (3.1) For å bestemme miljørisiko blir P RTy, for hver av restitusjontidsintervallene, dividert "akseptkriteriet" for miljøskade i dette intervallet, P Acc RT y. eller som miljørisiko som andel av akseptkriteriet. Brøken refereres til som relativ miljørisiko RelativRisiko RTx Overlappsanalyse fiskeegg og -yngel = P RTy /P Acc RT y (3.2) I tillegg til MIRA-metoden for norsk vårgytende sild og nordarktisk torsk utføres en overlappsanalyse av gyteareal for andre viktige fiskebestander med influensområdet for olje i vannkolonnen (området bestående av all kartruter som har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene). 3.3 Metode for analyse av oljevernberedskap Beredskapsanalysen er utført i henhold til veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOFO & OLF 2007; Norsk olje og gass 2013) og NOFOs planforutsetninger for oljevernberedskap (NOFO 2017a,b). Formålet med beredskapsanalysen er å identifisere beredskapsbehov og 23

24 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap utarbeide anbefalinger for oljevernberedskap som skal håndtere definerte fare- og ulykkehendelser. Resultatene fra beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlag for operatørens valg av avtalefestet stående beredskapsløsning. Primærstrategien for bekjemping av akutte oljeutslipp på norsk kontinentalsokkel er mekanisk opptak i nærområdet til utslippet vha. havgående systemer fra NOFO. Kjemisk dispergering skal benyttes når denne metoden vurderes å være like god eller bedre enn mekanisk opptak mht. å redusere påvirkning på miljøet. Behov for resurser for oljevern (ressursbehov) er beregnet for følgende barrierer: Barriere 1: Bekjempelse på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B) vha. NOFO-systemer Barriere 2: Bekjempelse i kystsonen vha. kystsystemer Minimum ytelseskrav til oljevernberedskap for Tethys er presentert i kapittel Inngangsdata Tilgjengelige oljevernressurser NOFO-systemer og kystsystemer er tilgjengelige fra NOFO-baser i Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest (figur 3.1.) I tillegg har NOFO ti stand-by fartøy tilgjengelige i spesifikke områder rundt Ekofisk, Ula/Gyda/Tambar, Sleipner/Volve, Balder, Troll/ Oseberg (2 stk), Gjøa, Tampen, Haltenbanken og Goliat (Barentshavet) som del av områdeberedskapen i disse områdene. For oljevernberedskap i kystsonen (barriere 2) er det fra hver NOFO-base tilgjengelig ti oppsamlingssystem, fire opptakssystem og to kommando- og støttesystemer. For strandaksjoner har NOFO avtale med IUA (Interkommunale utvalg mot akutt forurensning) og disponerer et spesialteam som utgjør NOFOs innsatsstyrke med kompetanse og kapasitet til å ivareta alle operasjonelle aspekter ved kyst- og strandsoneaksjoner. Teamet fungerer som støttespiller for NOFOs Operasjonsledelse og er samarbeidspartner, støttespiller, tilrettelegger og oppstarthjelper for IUAene. NOFOs Spesialteam, som utgjøres av 63 personer i minimum 10 dager, har en mobiliseringstid på 24 timer. I tillegg kommer Innsats Gruppe Strand Akutt (IGSA) som er gitt spesialopplæring, deltar i øvelser og er klargjort til en stående beredskap i strandsonen. Ved akutte situasjoner vil gruppen settes inn i kritiske områder med hurtiggående båter. Gruppen teller 40 personer og har en mobiliseringstid på 36 timer. IUAenes kan stille personer per IUA i minimum 10 døgn. Deres mobiliseringstid er på 24 timer. I tillegg kommer ressurser fra WWF (500 personer totalt), MMB (30 pers), Nordlense (20 pers) og Kystverkets depotstyrke (176 pers). Samlet foreligger det avtaler med aktører som gir tilgang til totalt 849 personer med kompetanse for strandaksjoner. Oljevernsystemer og nominell kapasitet Et NOFO-system består av et OR-fartøy som tilfredsstiller den til enhver tid gjeldende NOFO-standard (NOFO 2011) og et slepefartøy. 24

25 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap OR-fartøyene er utstyrt med oljevernutstyr (inkludert lense NO-1200-R, oljeopptakersystem TransRec og lagringstank med m 3 kapasitet) samt avansert fjernovervåkningssystem (IR og oljeradar). Et kystsystem består av ett oljevernfartøy med Current Buster 4 (oppsamlingssystem) og tilhørende fartøy dedikert for opptak (opptakssystem med skimmer og tankkapasitet) og kommando- og støttesystem. Ett kommando- og støttesystem kan lede og støtte inntil seks oppsamlingssystem og to opptaksfartøy. I akutt strandingsfase (funksjon A) benyttes pumper og slamsugere for opptak av mobil olje fra land eller fra sjø, ledelenser og diverse sperre- og låsningstiltak for å hindre stranding og re-mobilisering av olje. I strandrensefasen (funksjon B) benyttes ulike mekaniske og ikke-mekaniske teknikker for å fjerne olje fra stranden. Nominell systemkapasitet for de ulike systemene er presentert i tabell 3.3. Verdiene bygger på erfaringer, forsøk og øvelser og representerer maksimal kapasitet under optimale operative forhold. Verdiene for NOFO- og kystsystem inkluderer nede-tid på 12 timer per døgn. Nedetid skyldes rengjøring, feilretting, oppkobling, tømming og transitt for å levere oppsamlet olje, henting/venting på dispergeringsmiddel, personellutskiftinger, hvile og re-posisjonering for å finne oljeflak. Oppgitt kapasitet i barriere 3 (funksjon A) inkluderer ikke bruk av innsatsgruppen strand akutt (IGSA) som har betraktelig høyere nominell kapasitet. Figur 3.1: Oversikt over NOFO-ressurser (NOFO 2017). 25

26 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap Tabell 3.3: Nominell kapasitet for de ulike oljevernsystem brukt i denne analysen. Nominell kapasitet for NOFO- og kystsystem er inkludert en nede-tid på 12 timer (Norsk olje og gass 2013). Typisk operasjonsområde Oljevernsystem Systemkapasitet (per døgn) Barriere 1 NOFO system (funksjon A og B) 2400 m 3 Barriere 2 Kystsystem 120 m 3 Barriere 3 Strandsystem Funksjon A 10 m 3 Funksjon B 4 m strandlinje eller 20 kg ren olje Lokale værdata Statistikk for bølger og vind for prospektet Tethys er lastet ned fra Meteorologisk institutt. Offshoredata kommer fra værstasjonene Punkt 1366 lokalisert 69 km fra utslippspunktet og kystdata fra tolv værstasjoner langs norskekysten i influensområdet for olje akkumulert på strandlinjen. Temperaturdata er lastet ned fra databasen Levitus (Levitus). Fravær av dagslys (definert som tiden solen står 6 grader eller lavere under horisonten - "tussemørke") beregnes for posisjonen til utslippet og de utvalgte værstasjonene langs kysten. Sikten i områdene er ikke kjent og det er antatt at sikten er "god" 50 % av tiden og "dårlig" 50 % av tiden Beregning av ressursbehov Ressursbehov i barriere 1A og 1B beregnes som antall oljevernsystemer som gir tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe emulsjonsmengden som er tilgjengelig for opptak (dimensjonerende emulsjonsmengde eller tilflytsrate), dvs.: Ressursbehov = emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak/kapasitet per døgn (3.3) I barriere 1 oppgis ressursbehovet for antall NOFO-system. I barriere 2 beregnes daglige tilflytsrater med emulsjon til kysten. Dimensjonerende emulsjonmengde Dimensjonerende emulsjonmengde i barriere 1 er tilflytsraten (m 3 /døgn) av emulsjon ved valgt plassering av barriere 1A og 1B. Beregningen av emulsjonsmengde tar hensyn til referanseoljens forvitringsegenskaper (fordamping, nedblanding og vannopptak ved bestemte vindhastigheter og temperaturer) og historiske vind-, bølge- og temperaturdata i området. Dette gir et estimat for tilflytsraten inn til barriere 1A og 1B basert på stedspesifikke forventede klimatiske verdier i de ulike sesongene av året. Dimensjonerende emulsjonsmengde inn i barriere 2 er lik 95-persentilen av strandet mengde emulsjon dividert på estimert strandingsperiode (vektet utblåsningsvarighet til den dimensjonerende hendelsen), tatt hensyn til effekt av forutgående barrierer. 26

27 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap Forventet kapasitet Verdiene som er oppgitt for de ulike oljevernsystemene i tabell 3.3 er kapasitet under optimale forhold (nominell kapasitet). For å beregne den forventede kapasiteten blir disse verdiene korrigert ved bruk av reduksjonsfaktorer for sjøtilstand (vindhastighet og/eller bølgehøyde) og fravær av lys og sikt. Forventet kapasitet per døgn beregnes med følgende formel: Forventet kapasitet pr døgn = (1 d nede-tid) nominell kapasitet pr d reduksjonsfaktorer) (3.4) Reduksjonsfaktorer som funksjon av bølgehøyde og vindhastighet er presentert i tabell 3.4. Disse benyttes sammen med statistikk for bølgehøyder og vindstyrker fra værstasjonene (kapittel 3.3.1) til å beregne sannsynlighetsvektede gjennomsnitts-reduksjonsfaktorer for sjøtilstand for hhv. NOFO-systemer og kystsystemer. Reduksjonsfaktorer for fravær av lys og sikt er presentert i tabell 3.5. Disse benyttes sammen med andel av fravær av dagslys ("tussemørke") til å beregne sannsynlighetsvektede gjennomsnitts-reduksjons- faktorer for lys og sikt. Tabell 3.4: Reduksjonsfaktorer som funksjon av signifikant bølgehøyde (Hs) og vindhastighet. Bølgehøyde (m) Reduksjonsfaktor Vindhastighet (m/s) Reduksjonsfaktor 0-1 m 0, m/s 0, m 0, m/s 0, m 0, m/s 0, m 0, m/s 0,72 > 4 m 0, m/s 0, m/s 0, m/s 0, m/s 0,33 > 8 m/s 0,00 En reduksjonsfaktor på 1 betyr at forventet kapasitet er lik nominell kapasitet og en reduksjonsfaktor på 0 betyr at forventet kapasitet er lik null. Ved f.eks. en reduksjonsfaktor pga. sjøtilstand og lys og sikt på hhv og 0.95 gir dette i følge formel 3.4 en forventet kapasitet per døgn for et NOFO-system lik 1382 m 3 /døgn. Emulsjon som ikke samles opp pga. redusert forventet kapasitet grunnet sjøtilstand er antatt å passere under lensene og må samles opp av neste barriere. I barriere 3 benyttes det generiske reduksjonsfaktorer for de ulike sesongene (tabell 3.6). Dette baserer på antagelsen at bekjemping og opprydding er redusert ved lave temperaturer og dårlig værforhold, dvs. lavest reduksjonsfaktorer om vinteren. 27

28 3.3. Metode for analyse av oljevernberedskap Tabell 3.5: Reduksjonsfaktorer for fravær av lys for ulike fjernmålingsutsyr (Norsk olje og gass 2013). Med redusert sikt menes 2000 meter eller kortere sikt målt horisontalt. Fjernmålingsutstyr Sikt Reduksjonsfaktor IR og oljeradar God 0,9 Redusert 0,8 IR God 0,7 Redusert 0,5 Oljeradar God 0,7 Redusert 0,6 Drivbøyer og enkel IR God 0,3 Redusert 0,3 Ingen fjernmåling God 0,0 Redusert 0,0 Tabell 3.6: Generiske reduksjonsfaktorer for barriere 3, funksjon A og B. Periode Reduksjonsfaktor funksjon A Reduksjonsfaktor funksjon B Vinter 0,50 0,50 Vår 0,75 0,75 Sommer 1,00 1,00 Høst 0,75 0,75 28

29 4. Resultater 4 Resultater 4.1 ODS-resultater Resultatene fra de stokastiske oljedriftssimuleringene presenteres som influensområder og strandingsstatistikk for hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for letebrønn 35/9-13, Tethys. Resultatene fra de helårlige stokastiske oljedriftssimuleringer presenteres for sesongene vinter (desember februar), vår (mars mai), sommer (juni august) og høst (september november) Influensområder Influensområdene for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % enkeltsimuleringene. Grenseverdien er 0,01 tonn/km 2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen (vedlegg C.1). Merk at influensområdene ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er en statistisk størrelse som er beregnet fra enkeltsimuleringer og som angir sannsynligheten for at en kartrute vil bli berørt av mer olje enn grenseverdien forutsatt at en utblåsning finner sted. Olje på sjøoverflaten Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en sjøbunns- og overflateutblåsning og er presentert i hhv. figur 4.1 og figur 4.2. Figurene viser at et mulig oljeutslipp fra letebrønnen vil kunne drive i alle retninger, men med hovedretning nord-østover fra utslippspunktet, og dekker havområdet fra Bergen til Andøya i Vesterålen. Størrelsene på områdene varierer lite med sesong, men sjøbunnsutslipp gir gjennomgående større (10-15 %) områder enn overflateutslipp (tabell 4.1). Olje i vannkolonnen Influensområdene for olje i vannkolonnen er relativt små, og dekker fra 44 til 77 kartruter. Størrelsene på områdene varierer lite med sesong, men en sjøbunnsututblåsning gir betraktelig mindre områder (10-32 %) enn overflateublåsning (tabell 4.1 og figurene 4.3 og 4.4. Olje akkumulert langs kysten Influensområdene for olje på strandlinjen berører ruter i området fra Fjell kommune utenfor Bergen til Herøy kommune i Nordland (figur 4.5 og figur 4.6. Områdene omfatter mellom 56 og 85 kystruter avhengig av sesong og utslippspunkt. Flest kartruter er berørt for sjøbunnsutblåsning om sommeren (tabell 4.1). 29

30 4.1. ODS-resultater Tabell 4.1: Størrelsen av influensområder for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen, definert i vedlegg C.1 og angitt som antall km kartruter. Influensområdene er beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 35/9-13, Tethys. Utslipp Antall kartruter (10 10 km) Sesong Dyp Vannkolonne Overflate Strandlinje Vinter Overflate Sjøbunn Vår Overflate Sjøbunn Sommer Overflate Sjøbunn Høst Overflate Sjøbunn

31 4.1. ODS-resultater Figur 4.1: Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 31

32 4.1. ODS-resultater Figur 4.2: Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 32

33 4.1. ODS-resultater Figur 4.3: Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 33

34 4.1. ODS-resultater Figur 4.4: Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 34

35 4.1. ODS-resultater Figur 4.5: Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 35

36 4.1. ODS-resultater Figur 4.6: Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 35/9-13, Tethys. Hvert område består av alle km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 36

37 4.1. ODS-resultater Strandingsstatistikk I dette kapittelet viser vi strandingsstatistikk for all oljeberørt kystlinje og for eksempelområder, definert av NOFO, med mer enn 5% strandingssansynlighet. Komplett strandingsstatistikk for alle NOFO S eksempelområder er presentert i vedlegg A.1. All oljeberørt kyst Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst er presentert i tabell 4.2. Sørligste og nordligste område med registrert stranding er nordlige Hordaland og Sandnessjøen i Nordland. Sannsynlighet for stranding varierer mellom 64.6 og 79.8%, med høyeste verdi for sjøbunnsutslipp om høsten. Den er gjennomgående høyere for sjøbunnsutblåsning enn overflateutblåsning. Strandingsmengdene (representert ved 95-persentilen) er også systematisk størst for sjøbunnsutslipp, uavhengig av periode. Drivtiden, representert ved 95-persentilen av korteste drivtid, varierer mellom 2,1 og 3,6 døgn, for hhv. sjøbunnsutblåsning om høsten og overflate-/sjøbunnsutblåsning om sommeren. Kystlinje i eksempelområder 12 av NOFO s eksempelområder har mer enn 5 % strandingssannsynlighet gitt en utblåsning. Korteste strandingstider og største strandingsmengder for disse er vist i tabell (4.3). Høyeste strandingssannsynligheter er på Frøya-Froan (55,3 %) og Smøla (60 %), begge for sjøbunnsutblåsninger om høsten. Korteste drivtid har Sverlingsosen- Skorpa, med 3 døgn for begge utslippsdyp om høsten og vinteren. Frøya-Froan har størst strandingsmengde, med tonn oljeemulsjon gitt en sjøbunnsutblåsning om sommeren. For en komplett oversikt over stranding i NOFO-områder, se tabell A.1 i vedlegg A.1. 37

38 4.1. ODS-resultater Tabell 4.2: Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 35/9-13, Tethys. Kolonnene dekker sannsynlighet for stranding, strandingstid, og strandet mengde oljeemulsjon. Strandingstid og mengde oljeemulsjon er oppgitt som tre ulike persentiler fra deres respektive sannsynlighetsfordelinger. Utslipp Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P 100 Vinter Overflate Sjøbunn Vår Overflate Sjøbunn Sommer Overflate Sjøbunn Høst Overflate Sjøbunn

39 4.1. ODS-resultater Tabell 4.3: Strandingsstatistikk for NOFO eksempelområder med strandingssannsylighet større enn 5 % til letebrønn 35/9-13, Tethys. Kolonenene dekker strandingssannynlighet, 95-persentil av korteste drivttid og 95-persentil av mengde strandet oljeemulsjon for sesongene vinter (P1), vår (P2), sommer (P3) og høst (P4). Utslipp Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Område Dyp P1 P2 P3 P4 P1 P2 P3 P4 P1 P2 P3 P4 Atløy- Overflate Værlandet Sjøbunn Frøya og Overflate Froan Sjøbunn Onøy Overflate Inf Inf Inf Inf (øygarden) Sjøbunn Inf Inf Runde Overflate Sjøbunn Sandøy Overflate Sjøbunn Sklinna Overflate Inf Inf Inf Inf Sjøbunn Inf Inf 96 Inf Smøla Overflate Sjøbunn Stadtlandet Overflate Sjøbunn Sverslingsosen- Overflate Skorpa Sjøbunn Vigra- Overflate Godøya Sjøbunn Vikna vest Overflate Inf Inf Sjøbunn Ytre Sula Overflate Sjøbunn

40 4.2. MRA-resultater 4.2 MRA-resultater Resultater for miljøskade og miljørisiko er presentert for henholdsvis (1) kystbunden sjøfugl, (2) pelagisk sjøfugl, (3) sel, (4) fisk og (5) strandhabitat. Hovedresultatene fra miljørisikoanalysen oppsummeres og fremstilles grafisk vha. søylediagram (figur 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10). Skadekategoriene er (fra tabell 1.2): Alvorlig (restitusjonstid >10 år) Betydelig (restitusjonstid 3 10 år) Moderat (restitusjonstid 1 3 år) Mindre (restitusjonstid 0,1 1 år) Resultatene er presentert for følgende sesonger: Vinter (desember februar), vår (mars mai), sommer (juni august) og høst (september november). Fullstendige resultater fra miljørisikoanalysen er presentert i vedlegg A.2. En oversikt over de geografiske regionene for ulike bestander av fugl og sel er gitt i vedlegg B.2 40

41 4.2. MRA-resultater Resultater for pelagisk sjøfugl Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for pelagisk sjøfugl er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 4.7, mens de fullstendige resultatene er vist i tabell A.2 i vedlegg A. Høyeste beregnede miljørisiko er 81 % av BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig (restitusjonstid >10 år). Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 81 % i kategori Alvorlig for Alkekonge (vinter) 45 % i kategori Betydelig for Alkekonge (vinter) 24 % i kategori Moderat for havsule (høst) 5 % i kategori Mindre for krykkje (vinter) og havsule (sommer) og havhest (høst) For alle arter er det norskehavsbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for pelagisk sjøfugl er innenfor BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier. Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Bestand Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år Alkekonge (NH) Alkekonge (NH) Havsule (NH) Krykkje (NH) Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havsule (NH) Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havsule (NH) Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havhest (NH) Figur 4.7: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 35/9-13, Tethys. NH = Norskehavet, NS = Nordsjøen, BH = Barentshavet. En oversikt over de geografiske regionene er gitt i vedlegg B.2. 41

42 4.2. MRA-resultater Resultater for kystbundne sjøfugl Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for kystbundne sjøfugl er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 4.8, mens de fullstendige resultatene er vist i tabell A.3 i vedlegg A. Høyeste relative miljørisiko er 21 % av BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier, for skadekategori Alvorlig (restitusjonstid >10 år). Den høyeste relative miljørisikoen i hver skadekategori er: 21 % i kategori Alvorlig for svartand (vinter, NS) 14 % i kategori Betydelig for svartand (vinter, NS) 12 % i kategori Moderat for teist (vinter, NS) og toppskarv (sommer, NH) 3 % i kategori Mindre for toppskarv (sommer, NH) Det er både nordsjø- og norskehavsbestandene av artene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for kystbunden sjøfugl er er innenfor BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier. Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Bestand Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år Svartand (NS) Svartand (NS) Teist (NS) Teist (NS) Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år Toppskarv (NS) Toppskarv (NS) Toppskarv (NH) Toppskarv (NH) Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år Grågås (NS) Grågås (NS) Toppskarv (NH) Toppskarv (NH) Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år Svartand (NS) Svartand (NS) Teist (NS) Teist (NS) Figur 4.8: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for kystbundne sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 35/9-13, Tethys. NH = Norskehavet, NS = Nordsjøen, BH = Barentshavet. En oversikt over de geografiske regionene er gitt i vedlegg B.2. 42

43 4.2. MRA-resultater Resultater for sel Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for strandhabitat er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 4.9, mens de fullstendige resultatene er vist i tabell A.4 i vedlegg A. Høyeste relative miljørisiko er 12 % av BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat (restitusjonstid 1 3 år). Den høyeste relative miljørisikoen i hver skadekategori er: < 0,5 % i kategori Alvorlig for havert (vår, SO) < 0,5 % i kategori Betydelig for havert (alle sesonger, SO og MI) 12 % i kategori Moderat for havert (høst, MI) 3 % i kategori Mindre for havert (høst, MI) Miljørisiko for sel er er innenfor BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier. Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Bestand Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % 9 2 Ingen bestand Havert (SO) Havert (MI) Havert (MI) Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % 6 1 Havert (SO) Havert (SO) Havert (MI) Havert (MI) Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % 8 2 Ingen bestand Havert (MI) Havert (MI) Havert (MI) Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % verdi under 0.5 % 12 3 Ingen bestand Havert (MI) Havert (MI) Havert (MI) Figur 4.9: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 35/9-13, Tethys. SO = Sørlig bestand, MI = Midtnorsk bestand, NO = Nordlig bestand. En oversikt over de geografiske regionene er gitt i vedlegg B.2. 43

44 4.2. MRA-resultater Resultater for fisk Resultatene for fisk er presentert i to avsnitt (1) miljørisikoanalyse vha MIRA-metode for norsk vårgytende sild og nordøst-arktisk torsk (skrei) og (2) overlappsanalyse for viktige fiskebestander i det aktuelle havområdet. MIRA Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for økt dødelighet av egg eller fiskelarver, hverken for norsk vårgytende sild eller for nordøstarktisk torsk. Det er dermed ingen sannsynlighet for noen reduksjon i årsklasserekrutteringen eller for målbar skade på de to bestandene forårsaket av akutt oljeutslipp/utblåsning fra boringen. Miljørisiko som andel av akseptkriteriene er derfor null (ubetydelig risiko). Overlappsanalyse Det er ingen overlapp i tid og rom mellom influensområde i vannkolonnen og viktige gyteområder for fisk. 44

45 4.2. MRA-resultater Resultater for strandhabitat Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for strandhabitat er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 4.10, mens de fullstendige resultatene er vist i tabell A.5 i vedlegg A. Høyeste relative miljørisiko er 9 % av BGNs operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 3 % i kategori Alvorlig i kommunene Giske, Ulstein, Hareid og Sula (sommer, Rute ID 18218) 5 % i kategori Betydelig i kommunene Giske, Ulstein, Hareid og Sula (sommer, Rute ID 18218) 9 % i kategori Moderat i Sande kommune (sommer og høst, Rute ID 18003) 5 % i kategori Mindre i Sande (sommer, Rute ID 18003) og Eide kommune (høst, Rute ID 19702) Figur 4.11 viser den geografiske lokasjonen til de ulike strandrutene med høyest miljørisiko. Miljørisiko for strandhabitat er innenfor BGNs operasjonsspesifikke akseptkriterier. Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Rute ID Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år verdi under 0.5 % Figur 4.10: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for strandlinje beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 35/9-13, Tethys. Kolonnen "Rute ID" inneholder identifikasjonsnummer for enkeltrutene (10 10 km) i rutenettet ContAct (Alpha Miljørådgivning AS 2003). 45

46 4.2. MRA-resultater Figur 4.11: Den geografiske lokasjonen til alle kartrutene i Figur Utslippsposisjonen er markert med en hel-farget rød firkant. Rute ID ligger i Selje kommune, Rute ID ligger i Sande kommune, Rute ID ligger i kommunene Giske, Ulstein, Hareid og Sula, mens rute ID ligger i Eide. 46

47 4.2. MRA-resultater Ekstraberegninger på kystdatasettet - "Alternativ 5" Beregnet miljøskade og miljørisiko for alle VØK-ene i datasettet "Alternativ 5 - standardisert mot nasjonal bestand", forklart i siste avsnitt på side 14 og vist i figur Figuren viser VØK-en med høyeste miljørisiko i forhold til BGNs operasjonssspesifikke akseptkriterier gjennom året. Høyeste relative miljørisiko er 15 % av BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat (restitusjonstid 1 3 år). Den høyeste relative miljørisikoen i hver skadekategori er: 13 % i kategori Alvorlig for svartand (vinter) 12 % i kategori Betydelig for svartand (vinter) 15 % i kategori Moderat for havhest (sommer) 3 % i kategori Mindre for havhest (vår og sommer) Miljørisiko for sjøfugl beregnet fra kystdatasettet "Alternativ 5 - standardisert mot nasjonal bestand" er innenfor BGN s operasjonsspesifikke akseptkriterier. Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Bestand Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år Svartand (NO) Svartand (NO) Svartand (NO) Toppskarv (NO) Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år Havhest-N (NO) Havhest-N (NO) Havhest-N (NO) Havhest-N (NO) Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år Havhest-N (NO) Havhest-N (NO) Havhest-N (NO) Makrellterne (NO) Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år Svartand (NO) Svartand (NO) Makrellterne (NO) Makrellterne (NO) Figur 4.12: Miljørisiko i prosent for alle VØK-er, beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en oljeutblåsning under boring av ved letebrønn 35/9-13, Tethys. NO = Nasjonal bestand. 47

48 4.2. MRA-resultater Oppsummering miljørisikonanalyse Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for alle skadekategorier gjennom året for letebrønn 35/9-13, Tethys er oppsummert i figur Det er flere viktige og sårbare områder for miljøressurser i influensområdet til brønnen og SVOområdet Bremanger - Ytre Sula og fuglefjellet Runde er særlig viktige områder for sjøfugl og Frøya - Froan er viktige områder for blant annet steinkobbe og havert. Høyeste beregnede miljørisiko for brønnen er moderat høy i boreperioden og høy om vinteren. Arten som slår høyest ut her er alkekonge, men også lomvi og lunde har høy miljørisiko i vintersesongen (hhv. 79 og 55 % i kategori Alvorlig). Risikonivået til disse to artene er trolig mer representative for miljørisikoen i vintersesongen da datasettet ikke tar hensyn til at en stor del av alkekongebestanden også overvintrer rundt Island, sørvest for Grønland og Baffinbukta (Canada/Grønland). Pelagisk sjøfugl har gjennomgående høyest beregnet miljørisiko av alle VØK-gruppene. Forventet boreperiode er om høsten, og i denne perioden er høyeste miljørisiko 49 % for lomvi i skadekategori Alvorlig. Eventuell brønntest og boring av sidesteg vil kunne strekke seg inn i vintersesongen (desember - februar), hvor høyeste risiko er 81 % i skadekategori Alvorlig. For de øvrige VØK-gruppene er høyeste miljørisiko 21 % i kategori Alvorlig for kystbunden sjøfugl (svartand), 12 % i kategori Moderat for sel (havert) og 9 % i kategori Moderat for strandhabitat (strandrute i Sande kommune). Det er havert-koloniene i Frøya og Froan området som er mest utsatt. Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for økt dødelighet av egg eller fiskelarver, hverken for norsk vårgytende sild eller for nordøstarktisk torsk. Det er heller ikke overlapp mellom influensområde for vannkolonne og viktige gyteområder for fisk. Miljørisikoen beregnet fra datasettet "Alternativ 5 - standardisert mot nasjonal bestand" er betraktelig lavere, spesielt for for pelagiske sjøfugl. Dette skyldes trolig i stor grad at tapsandelene måles mot nasjonal bestand. 48

49 4.2. MRA-resultater Periode Rest. tid Betinget sanns. (%) Rel. miljørisiko (%) Bestand Vinter >10 år 3-10 år 1-3 år år Alkekonge (NH) Alkekonge (NH) Havsule (NH) Krykkje (NH) Vår >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havsule (NH) Sommer >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havsule (NH) Høst >10 år 3-10 år 1-3 år år Lomvi (NH) Lomvi (NH) Havsule (NH) Havhest (NH) Figur 4.13: Miljørisiko i prosent for alle VØK-er, beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en oljeutblåsning under boring av ved letebrønn 35/9-13, Tethys. NH= Norskehavet. En oversikt over de geografiske regionene er gitt i vedlegg B.2. 49

50 4.3. Resultater beredskapsanalyse 4.3 Resultater beredskapsanalyse Beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlag for operatørens valg av avtalefestet stående beredskapsløsning for letebrønn 35/9-13, Tethys. Responstider som er benyttet i analysen er kvalitetsikret av NOFO (Videomøte NOFO, Bayerngas og Acona og e-post , Ivar S. Kristoffersen - Operasjonsrådgiver - Plan). Tilgjengeligheten av NOFO-systemer og slepefartøy verifiseres av NOFO i forkant av boreoperasjonen. Bayerngas planlegger en tett dialog med NOFO og IUA er for å planlegge en robust oljevernberedskap i kyst- og strandsonen i forkant av boreoperasjonen. De viktigste beredskapsutfordringene ved aktiviteten er: Kort avstand og drivtid til land Store influensområder Miljørisikoen er moderat høy for sjøfugl Værforholdene i området byr ikke på spesielle utfordringer og oljen er godt egnet for mekanisk oppsamling. Aktiviteten er planlagt i den minst sårbare periode for sjøfugl. Det er god tilgang på oljevernressurser i området Krav til oljevernberedskap Krav til oljevernberedskap for Tethys er basert på Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass 2013). Det er etablert følgende ytelseskrav mot akutt forurensning: Barrierer på åpent hav (barriere 1A og 1B) skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Kystbarrieren (barriere 2) skal ha tilstrekkelig døgnkapasitet til å kunne håndtere 95- persentilen av emulsjonsmengde (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Barrieren i strandsonen (Barriere 3) skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde til barrieren etter at effekt av forutgående barrierer er lagt til grunn. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som ut fra beregningene strander innenfor kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Responstiden skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. 50

51 4.3. Resultater beredskapsanalyse Dimensjonering av oljevernberedskap Dimensjonering av oljevernberedskap er gjort i samråd med Bayerngas Norge AS. Den dimensjonerende hendelsen for oljevernberedskap er en overflateutblåsning av olje. Dette er valgt av på bakgrunn av at overflateutslipp gir større systembehov på åpent hav (barriere 1) og i kystsonen (barriere 2) enn sjøbunnsutslipp. En utblåsningsrate på Sm3/d (vektet rate) og 13,5 døgn (vektet varighet) er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap i barriere 1 (funksjon A og B). Strandingsstatistikk fra de stokastiske oljedriftssimuleringene er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap i barriere 2 (95-persentil for korteste drivtid til land og 95-persentil for strandet mengde vann-i-olje-emulsjon) Plassering av barrierer Barriere 1A og 1B er satt til å bekjempe olje som har vært på sjøen i hhv. 3 og 12 timer. Ved disse tidspunktene vil det for referanseoljen ikke være eksplosjonsfare i forbindelse med bekjempelse av olje på sjøen eller ved lagring av olje i oppsamlingstankene til OR-fartøyene, og oljen er godt egnet for mekanisk oppsamling. En oversikt over forventede forvitringsegenskaper til oljen ved den valgte lokasjonen til barriere 1A og 1B er gitt i tabell 4.4. Tidsvinduer for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eksplosjonsfare og tilflyt for Skarfjell olje ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold er illustrert i Tabell 4.4: Beregnede forvitringsegenskaper for utslippet ved den valgte plasseringen til barriere 1A og 1B. Sesong Barriere 1A (3 timer) Barriere 1B (12 timer) Vanninnhold Fordampet Nedblandet Vanninnhold Fordampet Nedblandet Vinter Vår Sommer Høst

52 4.3. Resultater beredskapsanalyse Figur 4.14: Tidsvinduer for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering (øverst) og eksplosjonsfare og tilflyt (nederst) for Skarfjell olje ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold. 52

53 4.3. Resultater beredskapsanalyse Oljevernberedskapsbehov i barriere 1 Beregnede responstider for NOFO OR-fartøy og slepefartøy for Tethys er presentert i tabell 4.5. Responstider for NOFO-systemer er basert på normal plassering på fartøyene. Beregningene er basert på en ganghastighet på 14 knop. Responstiden for slepefartøy er basert på redningsskøytene til Redningsselskapet (RS) og/eller NOFO slepefartøy. Redningsskøytene har frigivelsestid på 2 timer og en marsjfart på 20 knop. Merk at tabell 4.5 gir eksempel på responstider ut ifra normal plassering på fartøyene. Responstider for komplette systemer innebærer bruk at redningsskøyter fra Redningsselskapet. Operatøren må sammen med NOFO gjøre en vurdering av hvorvidt det er formålstjenelig å benytte redningsskøyter som slepere eller om det vil være tilstrekkelig å benytte NOFO slepefartøy som har responstid på 24 timer+. Alle responstider må verifiseres av NOFO i forkant av boreoperasjonen. Stedsspesifikke reduksjonsfaktorer for signifikant bølgehøyde (Hs), lysforhold og sikt, systemeffektivitet, forventet kapasitet og barriereeffektivitet for lokaliteten til den planlagte aktiviteten er presentert i tabell 4.6. Beregnet tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B og ressursbehov er presentert i tabell 4.7. Ressursbehovet er tre NOFO-systemer i barriere 1A og to NOFO-systemer i barriere 1B i vinterog vårsesongen. For sommer- og høstsesongen er systembehovet i barriere 1A fem NOFOsystemer og henholdsvis to og tre NOFO-system i barriere 1B. Responstid for første NOFOsystem er 6 timer. Fullt utbygd barriere på åpent hav kan være på plass 26 timer etter utslippet er oppdaget i boreperioden. Responstiden på siste system er satt til 26 timer etter operasjonelle råd fra NOFO. Dette gir større robusthet i oljevernberedskapen ved at man får flere OR-fartøy man kan trekke på (ORfartøy fra Haltenbanken og Ula/Gyda/Tambar). RS Kleppestø vil gå ut av de stasjoner som NSSR tilbyr slepefartøy i fra og vil ikke være tilgjengelig for den planlagte aktiviteten. Dette fartøyet er derfor utelatt som slepefartøy for den planlagte aktiviteten. 53

54 4.3. Resultater beredskapsanalyse Tabell 4.5: Eksempel på mobilisering av NOFO-systemer på åpent hav. Responstid er summen av mobilisering/frigivelsestid, transittid og utsetting av lensen, rundet opp til nærmeste hele time. OR = Oil Recovery, RS = Redningskøyte (slepefartøy). System Fartøy Frigivelsestid Transitt Utsetting Klar innen Responstid (t) nr (t) (t) av lense (t) (t) komplett system 1 OR: Gjøa RS fra Måløy Troll/Oseberg RS fra Haugesund OR: Tampen RS fra Kristiansund N OR: Mongstad RS fra Egersund OR: Sleipner/Utsira Nord RS fra Rørvik OR: Sleipner/Utsira Sør NOFO-pool OR: Kristiansund NOFO-pool OR: Stavanger NOFO-pool Tabell 4.6: Stedsspesifikke reduksjonsfaktorer for bølger, lysforhold og sikt og beregnet systemeffektivitet, forventet systemkapasitet (S m 3 /d) og barriereeffektivitet (S m 3 /d) for systemer i barriere 1. Periode Reduksjonsfaktor Systemeffektivitet Systemkapasitet Barriereeffektivitet Bølger Lys og sikt 1A 1B 1A 1B Vinter Vår Sommer Høst Tabell 4.7: Beregnede tilflytsrater og ressursbehov for barriere 1A og 1B. Barriere Tilflytsrate emulsjon (S m 3 /d) Ressursbehov (antall systemer rundet opp) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst 1A (3) 2.49 (3) 4.19 (5) 4.60 (5) 1B (2) 1.37 (2) 1.85 (2) 2.74 (3) 54

55 4.3. Resultater beredskapsanalyse Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering skal vurderes når dette totalt sett gir minst miljøskade sammenliknet med andre bekjempelsesmetoder. Ved en akutt utslippssituasjon må tilstedeværelse av sårbare ressurser vurderes før kjemisk dispergering igangsettes. Tidsvinduet for kjemisk dispergering er stor for referanseoljen Skarfjell, men effektiviteten er redusert (figur 4.14). Kjemisk dispergeringer skal vurderes som et alternativ eller supplement til oppsamling dersom den faktiske oljen viser seg å være dispergerbar, og kan ved anvendelse redusere potensiell skade på ressurser på havoverflaten og i strandsonen. Dersom det er mye sjøfugl på havet og lite gyteprodukter i vannkolonnen kan det være en miljøgevinst ved å dispergere. Kjemisk dispergering må planlegges og utføres i samråd med fagmiljøer for fisk og sjøfugl. Det må søkes Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler under en aksjon der dispergering ikke inngår i virksomhetens beredskap behandlet av Miljødirektoratet. Referanseoljen Skarfjell har ved laboratorietester utført av SINTEF vist lavt potensiale for kjemisk dispergering. Effektiviteten kan påvirkes ved tilføring av energi og det forventes at kjemisk dispergering kan være mer effektivt ved høye vindstyrker eller ved å tilføre energi (f.eks. ved trustere, FI-FI systemer eller MOB-båter). Bruk av høye doseringsrater, eller repetert tilføring kan også øke effektiviteten til en viss grad Oljevernberedskap i barriere 2 og 3 Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 95-persentil av korteste drivtid til land, være i stand til å håndtere 95-persentil av tilflytende mengde oljeemulsjon, etter at effekten av forutgående barrierer er trukket fra. Strandingsstatistikk til kysten beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for overflateutslipp og tilflytsrater (dimensjonerende strandingsrater) per dag for barriere 2 er presentert i tabell 4.8. For den aktuelle boreperioden (høsten) utgjør dette en tilflytsrate på 1109 S m 3 /d. Det tilsvarer et systembehov på 9-10 kystsystem med en nominell kapasitet på 120 S m 3 /d. Det er 9 NOFO eksempelområder som har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding og kortere drivtid enn 20 døgn (tabell 4.3). Det er Sverlingsosen-Skorpa, Atløy - Værlandet og Stadtlandet som har kortest drivtider og størst strandet mengder. Tilflytsrater og systembehov til disse områdene i boreperioden er 194 S m 3 /d og to (1,62) kystsystemer for Sverlingsosen - Skorpa, 137 S m 3 /d og to (1,14) kystsystem for Atløy - Værlandet, 95 S m 3 /d og ett (0,79) kystsystem for Stadtlandet. Korteste drivtid til områdene i boreperioden er 3 døgn (Sverlingsosen - Skorpa) og 5 døgn (Stadtlandet og Atløy - Værlandet). For barriere 3 vil det være nødvendig med tidlig varsling og mobilisering. Ytelseskravet er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere mobil og strandet olje. Krav til responstid er som for barriere 2 (dvs. 2,1 døgn i boreperioden). De aktuelle IUA-regionen som følger av oljedriftstatistikken er Sogn og Sunnfjord (Sverlingsoesen-Skorpa og Atløy - Værlandet), Nordfjord (Stad- 55

56 4.3. Resultater beredskapsanalyse landet), Sunnmøre (Runde, og Vigra-Godøya), Bergen (Ytre Sula), Nordmøre (Smøla), Romsdal (Sandøy) og Sør - Trøndelag (Frøya og Froan). I mobiliseringsfasen er ca. 188 personer (IUA, IGSA, WWF, MMB og Norlense) tilgjengelig i løpet av 48 timer, og totalt har NOFO ca. 850 stk øvet personell tilgjengelig, inklusive Kystverket Depotstyrke på 176 personer (NOFO 2017b). Med rask mobilisering vil ytelseskravene for beredskap i barriere 2 og 3 være oppfylt gjennom ressurser og avtaler NOFO har etablert for beredskap i kyst- og strandsonen. Tabell 4.8: Tilflytsrate (volum per døgn) for barriere 2 (B2) beregnet fra 95-persentilen av strandet mengde emulsjon, der effektiviteten av barriere 1A og B er tatt hensyn til. Sesong Strandingsmengde (tonn) Drivtid (døgn) Tilflytsrate til B2 (S m 3 /d) Vinter Vår Sommer Høst Konklusjoner oljevernberedskap Beregnet beredskapsbehov og eksempel for beredskapsløsning for Tethys er presentert i tabell 4.9. Med den presenterte beredskapsløsningen er ytelseskravene til letebrønn 35/9-13, Tethys oppfylt. Den endelige beredskapsløsningen må verifiseres av NOFO. Det beregnede systembehovet for mekanisk bekjempelse i barriere 1A og B for boreperioden (høsten) er åtte NOFO-systemer. Dette er beregnet for det dimensjonerende scenarioet, som er en overflateutblåsning med vektet utblåsningsrate på S m 3 /d og vektet varighet på 13,5 døgn. De åtte NOFO-systemene kan være operative innenfor 24 timer. Det forutsetter bruk av redningsskøyter som slepefartøy. Tidskravet for fult utbygget barriere er 2,1 dager for barriere 1A og 1B. NOFO verifiserer beredskapen i barriere 2 og 3 basert på mengden emulsjon som er estimert inn til kysten, drivtiden på denne oljen og geografisk hvor oljen er estimert å strande. I boreperioden er tilflytsraten (strandingsraten) til kystbarrieren S m 3 /d. Det tilsvarer et systembehov på 9 til 10 kystsystemer. Korteste drivtid til kysten er 2.1 døgn. Kystsystem er tilgjengelig fra NOFO-depot i Mongstad, Kristiansund, Stavanger og Sandnessjøen. For barriere 3 vil det være nødvendig med tidlig varsling ved en hendelse, og ved oljedrift mot kyst og land må NOFOs ressurser og avtalepartnere for strandaksjoner mobiliseres i en tidlig fase. Det bør planlegges for umiddelbar varsling av Sogn og Sunnfjord (Sverlingsoesen-Skorpa og Atløy - Værlandet), Nordfjord (Stadlandet), Sunnmøre (Runde, og Vigra-Godøya), Bergen (Ytre Sula), Nordmøre (Smøla), Romsdal (Sandøy) og Sør-Trøndelag (Frøya og Froan) ved en utblåsning. Det endelige antall beredskapssystemer og strandrenselag i barriere 2 og 3 avhenger av oljens geografiske spredning og type kystlandskap oljen skal bekjempes i. Robust planlegging av 56

57 4.3. Resultater beredskapsanalyse beredskap i kyst- og strandsonen er nødvendig, og det anbefales å planlegge for hvordan en opptrapping av en aksjon utover dimensjonerende hendelse skal foregå. Tethys ligger kystnært i et sårbart område og oljevernberedskap er utfordrende med korte drivtider til land. Miljørisikoen ved Tethys er moderat høy i boreperioden (49 %) og høy i påfølgende periode (81 % om vinteren). Høyeste risiko i boreperioden er beregnet for lomvi i Norskehavet. Beskyttelse av sjøfugl, både i åpent hav og kystnært, bør ha fokus ved en eventuell hendelse. Fokus på effektivt opptak på åpent hav og i ytre kyst før oljen når mer skjermede områder og land vil være effektivt, da flere områder med høy treffsannsynlighet har vanskelige operasjonsforhold. Analysene viser at viktige og sårbare områder langs kysten av Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har høye sannsynligheter for å berøres av en utblåsning. Boreperioden overlapper med parrings- og kastetiden for havert på Froan og spesiell innsats for å beskytte dette område når haverten har unger bør prioriteres. Eksperter fra Havforskningsinstituttet og NINA bør konsulteres mht. strandrensestrategier og beskyttelse av sel før evt. strandrenseenheter beveger seg inn i kasteområdene på Froan. Referanseoljen Skarfjell er lite egnet for kjemisk dispergering, men kjemisk dispergering bør vurderes som et supplement til mekanisk bekjempelse dersom oljen ved in-situ test viser seg å være egnet. Særlig gjelder dette dersom det er mye sjøfugl i området eller oljen driver mot kysten. Vurderinger tilknyttet kjemisk dispergering må gjøres i samråd med fagmiljø for vannsøyleorganismer og sjøfugl og koordineres med fartøy som foretar miljøundersøkelser ved en akutt hendelse. Det er gitt en oversikt over tilgjengelige oljevernsystemer og -ressurser for aksjoner i kyst- og strandsonen i kapittel Detaljering av systemer og ressurser for oljevernaksjon i kyst- og strandsonen vil fremgå av oljevernplanen for brønnen. Det foreligger detaljerte temakart for eksempelområder i influensområdet på NOFO sine hjemmesider. Disse vil gjøres tilgjengelig i oljevernplanen for brønnen. Prosedyrer for oppdagelse av oljesøl, fjernmåling og miljøundersøkelser planlegges, beskrives og dokumenteres i oljevernplanen. 57

58 4.3. Resultater beredskapsanalyse Tabell 4.9: Oppsummering av oljevernberedskapsbehov i den planlagte boreperioden med eksempel på ressurser og responstider. Beredskapsbehovet er basert på dimensjonerende hendelse. Periode Barriere System/ressurskrav Eksempel ressurs og responstid Høst 1A 5 Gjøa og RS fra Måløy, 6t Troll/Oseberg og RS Haugesund, 11t Tampen og RS fra Kristiansund N, 11t Mongstad 01 og RS fra Egersund, 16t Sleipner/Utsira Nord og RS fra Rørvik, 18t 1B 3 Sleipner/Utsira Sør og NOFO-pool, 24t Kristiansund 01 og NOFO-pool, 24t Stavanger 01 og NOFO-pool, 26t 2 Kapasitet til å håndtere S m 3 /d Detaljeres i oljevernplan 3 Umiddelbar varsling og mob. ved behov Detaljeres i oljevernplan 58

59 Bibliography Bibliography Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL. Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser - Beste praksis. Driverdata, inngangsdata og innstillinger. a. bjørgesæter, p. lindersen, a. rudberg, c. stephansen, og g.m. skeie. Technical Report, Alpha Miljørådgivning AS. ContAct GIS. Rutenettet er ikke benyttet i analysene, men er tatt med som en referanse for at spesielt interesserte skal kunne finne den geografiske lokasjonen til strandhabitatrutene vha. deres ID-nummer., Bayerngas Norge AS. Acceptance criteria for major accidents and environmental risk DN. Endelig tilrådning med forslag til referanseområder. Råd til utforming av marin verneplan for marine beskyttede områder i Norge. Rådgivende utvalg for marin verneplan 30. juni DNV & NINA. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr.: DNV & SINTEF. Petroleumsvirksomhet. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akutt utslipp for fisk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forvaltningsplan for verneområdene i Froan i Frøya kommune. Nr.1. B.E. Grøsvik, S. Meier, P.A. Horneland, V. Lien, and F. Vikebø. Erfaringer, modellsimuleringer og kartverktøy til støtte for vurdering av dispergeringsmiddel i statens oljevernberedskap. Rapport fra Havforskningen, 2, Henriksen, S. and Hilmo, O. (red.). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge HI & DN. Helheltlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med natur-og ressursbeskrivelser. Fisken og Havet nr.6, HI & DN. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerakk. Arealrapport. Ta- 2681/2010. Fisken og Havet, 6, Ø. Johansen, P.J. Brandvik, and U. Farooq. Droplet breakup in subsea oil releases part 2: Predictions of droplet size distributions with and without injection of chemical dispersants. Marine pollution bulletin, 73(1): , Levitus. URL Meteorologisk institutt. URL NINA. (Norsk institutt for naturforskning) Særlig verdifulle områder (SVO) for sjøfugl - området Nordsjøen - Norskehavet. Rapport NINA. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet

60 Bibliography NOFO. Nofo-standard: Krav til oljevernfartøy på norsk sokkel. rev. 09 mai NOFO. Plangrunnlag: Planforutsetninger barriere 1. Edocs v5. Lastet ned page 13, 2017a. NOFO. Plangrunnlag: Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3. Edocs v Lastet ned page 10, 2017b. NOFO. [Plangrunnlag. Beredskapsressurser. Utstyrsoversikt barriere 1, LasteTA-2984/2012 ned URL barriere_3_2016.ppt. NOFO & OLF. Veileder for Miljørettet Beredskapsanalyse. DNV rapport til NOFO - Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper og OLF - Oljeindustriens Landsforening. Rapport nr Revisjon nr Norsk olje og gass. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Rev. dato: OLF. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon OLF. Metode for miljørisko på fisk ved akutte oljeutslipp. Rapport nr , Scandpower. Blowout and well release frequencies - Based on SINTEF Offshore Blowout Database (report no /2015/R3), ref Final, SEAPOP. Sjøfugl i Norge Resultater fra SEAPOP programmet URL www. seapop.no. SINTEF. Weathering of Skarfjell crude oil. Report, SINTEF. MEMW (Marine environmental modeling workbench) OSCAR and Dream Models. User manual version Statoil. Input to the environmental risk assessment - blowout scenario analysis - exploration well Tethys (35/9-13). Technical Note, F.B Vikebø, P. Rønningen, S. Meier, and V.S. Grøsvik, B.E.and Lien. Dispersants have limited effects on exposure rates of oil spills on fish eggs and larvae in shelf seas. Environmental science & technology, 49(10): , Frode B Vikebø, Petter Rønningen, Vidar S Lien, Sonnich Meier, Mark Reed, Bjørn Ådlandsvik, and Trond Kristiansen. Spatio-temporal overlap of oil spills and early life stages of fish. ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil, page fst131,

61 A Vedlegg: resultater A.1 Strandingsstatistikk for prioriterte områder Tabell A.1: Strandingstatistikk for emulsjon i NOFO-eksempelområder. Statistikken er beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for utslipp forårsaket av prøveboring av letebrønnen 35/9-13, Tethys. Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P 100 Vinter Overflate Andøya Inf Inf Overflate Atløy-Værlandet Inf Overflate Austevoll Inf Inf Overflate Bø og Hadseløya Inf Inf Overflate Frøya og Froan Inf Overflate Hortavær Inf Inf Overflate Karlsøy Inf Inf Overflate Nord-Jæren Inf Inf Overflate Onøy (Øygarden) Inf Inf Overflate Røst Inf Inf Overflate Runde Inf Overflate Sandøy Inf Overflate Sklinna Inf Inf Overflate Skogvoll Inf Inf Overflate Smøla Inf Overflate Stadtlandet Inf Overflate Sverslingsosen - Skorpa Inf Overflate Træna Inf Inf Overflate Utsira Inf Inf Overflate Værøy Inf Inf Overflate Vega Inf Inf Overflate Vigra - Godøya Inf Overflate Vikna vest Inf Inf Overflate Ytre Sula Inf Sjøbunn Andøya Inf Inf Sjøbunn Atløy-Værlandet Inf Sjøbunn Austevoll Inf Inf Sjøbunn Bø og Hadseløya Inf Inf Sjøbunn Frøya og Froan Inf Sjøbunn Karlsøy Inf Inf Fortsetter neste side 61

62 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Sjøbunn Lofotodden Inf Inf Sjøbunn Lovunden Inf Inf Sjøbunn Moskenesøy og Flakstadøy Inf Inf Sjøbunn Nord-Jæren Inf Inf Sjøbunn Onøy (Øygarden) Inf Sjøbunn Runde Inf Sjøbunn Sandøy Inf Sjøbunn Sklinna Inf Inf Sjøbunn Skogsøy Inf Inf Sjøbunn Skogvoll Inf Inf Sjøbunn Smøla Inf Sjøbunn Stadtlandet Inf Sjøbunn Sverslingsosen - Skorpa Inf Sjøbunn Træna Inf Inf Sjøbunn Vega Inf Inf Sjøbunn Vigra - Godøya Inf Sjøbunn Vikna vest Inf Sjøbunn Ytre Sula Inf Vår Overflate Andøya Inf Inf Overflate Atløy-Værlandet Inf Overflate Austevoll Inf Inf Overflate Bø og Hadseløya Inf Inf Overflate Bømlo Inf Inf Overflate Frøya og Froan Inf Overflate Hortavær Inf Inf Overflate Jomfruland med nærområder Inf Inf Overflate Karlsøy Inf Inf Overflate Lofotodden Inf Inf Overflate Moskenesøy og Flakstadøy Inf Inf Overflate Nord-Jæren Inf Inf Overflate Onøy (Øygarden) Inf Inf Overflate Runde Inf Overflate Sandøy Inf Overflate Sklinna Inf Inf Overflate Skogsøy Inf Inf Overflate Skogvoll Inf Inf Overflate Smøla Inf Fortsetter neste side 62

63 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Overflate Stadtlandet Inf Overflate Sverslingsosen - Skorpa Inf Overflate Træna Inf Inf Overflate Utsira Inf Inf Overflate Vega Inf Inf Overflate Vigra - Godøya Inf Overflate Vikna vest Inf Inf Overflate Ytre Sula Inf Sjøbunn Andøya Inf Inf Sjøbunn Atløy-Værlandet Inf Sjøbunn Austevoll Inf Inf Sjøbunn Bø og Hadseløya Inf Inf Sjøbunn Bømlo Inf Inf Sjøbunn Frøya og Froan Inf Sjøbunn Lovunden Inf Inf Sjøbunn Nord-Jæren Inf Inf Sjøbunn Onøy (Øygarden) Inf Sjøbunn Runde Inf Sjøbunn Sandøy Inf Sjøbunn Sklinna Inf Inf Sjøbunn Skogvoll Inf Inf Sjøbunn Smøla Inf Sjøbunn Stadtlandet Inf Sjøbunn Sverslingsosen - Skorpa Inf Sjøbunn Træna Inf Inf Sjøbunn Utsira Inf Inf Sjøbunn Vega Inf Inf Sjøbunn Vigra - Godøya Inf Sjøbunn Vikna vest Inf Sjøbunn Ytre Sula Inf Sommer Overflate Andøya Inf Inf Overflate Atløy-Værlandet Inf Overflate Austevoll Inf Inf Overflate Bø og Hadseløya Inf Inf Overflate Bømlo Inf Inf Overflate Frøya og Froan Inf Overflate Hortavær Inf Inf Fortsetter neste side 63

64 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Overflate Karlsøy Inf Inf Overflate Lovunden Inf Inf Overflate Nord-Jæren Inf Inf Overflate Onøy (Øygarden) Inf Inf Overflate Røst Inf Inf Overflate Runde Inf Overflate Sandøy Inf Overflate Sklinna Inf Inf Overflate Skogvoll Inf Inf Overflate Smøla Inf Overflate Stadtlandet Inf Overflate Sverslingsosen - Skorpa Inf Overflate Træna Inf Inf Overflate Utsira Inf Inf Overflate Værøy Inf Inf Overflate Vega Inf Inf Overflate Vigra - Godøya Inf Overflate Vikna vest Inf Overflate Ytre Sula Inf Sjøbunn Andøya Inf Inf Sjøbunn Atløy-Værlandet Inf Sjøbunn Austevoll Inf Inf Sjøbunn Bliksvær Inf Inf Sjøbunn Bø og Hadseløya Inf Inf Sjøbunn Frøya og Froan Inf Sjøbunn Hortavær Inf Inf Sjøbunn Lofotodden Inf Inf Sjøbunn Lovunden Inf Inf Sjøbunn Moskenesøy og Flakstadøy Inf Inf Sjøbunn Onøy (Øygarden) Inf Inf Sjøbunn Røst Inf Inf Sjøbunn Runde Inf Sjøbunn Sandøy Inf Sjøbunn Sklinna Inf Sjøbunn Skogvoll Inf Inf Sjøbunn Smøla Inf Sjøbunn Stadtlandet Inf Fortsetter neste side 64

65 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Sjøbunn Sverslingsosen - Skorpa Inf Sjøbunn Træna Inf Inf Sjøbunn Utsira Inf Inf Sjøbunn Værøy Inf Inf Sjøbunn Vega Inf Inf Sjøbunn Vigra - Godøya Inf Sjøbunn Vikna vest Inf Sjøbunn Ytre Sula Inf Høst Overflate Andøya Inf Inf Overflate Atløy-Værlandet Inf Overflate Austevoll Inf Inf Overflate Bliksvær Inf Inf Overflate Bø og Hadseløya Inf Inf Overflate Frøya og Froan Overflate Hortavær Inf Inf Overflate Karlsøy Inf Inf Overflate Lovunden Inf Inf Overflate Onøy (Øygarden) Inf Inf Overflate Røst Inf Inf Overflate Runde Inf Overflate Sandøy Inf Overflate Sklinna Inf Inf Overflate Skogvoll Inf Inf Overflate Smøla Overflate Stadtlandet Inf Overflate Sverslingsosen - Skorpa Inf Overflate Træna Inf Inf Overflate Vega Inf Inf Overflate Vigra - Godøya Inf Overflate Vikna vest Inf Overflate Ytre Sula Inf Sjøbunn Andøya Inf Inf Sjøbunn Atløy-Værlandet Inf Sjøbunn Austevoll Inf Inf Sjøbunn Bø og Hadseløya Inf Inf Sjøbunn Frøya og Froan Sjøbunn Hortavær Inf Inf Fortsetter neste side 65

66 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Sjøbunn Lovunden Inf Inf Sjøbunn Onøy (Øygarden) Inf Inf Sjøbunn Røst Inf Inf Sjøbunn Runde Inf Sjøbunn Sandøy Inf Sjøbunn Sklinna Inf Inf Sjøbunn Skogvoll Inf Inf Sjøbunn Smøla Sjøbunn Stadtlandet Inf Sjøbunn Sverslingsosen - Skorpa Inf Sjøbunn Træna Inf Inf Sjøbunn Værøy Inf Inf Sjøbunn Vega Inf Inf Sjøbunn Vigra - Godøya Inf Sjøbunn Vikna vest Inf Sjøbunn Ytre Sula Inf År Overflate Andøya Inf Inf Overflate Atløy-Værlandet Inf Overflate Austevoll Inf Inf Overflate Bliksvær Inf Inf Overflate Bø og Hadseløya Inf Inf Overflate Bømlo Inf Inf Overflate Frøya og Froan Inf Overflate Hortavær Inf Inf Overflate Jomfruland med nærområder Inf Inf Overflate Karlsøy Inf Inf Overflate Lofotodden Inf Inf Overflate Lovunden Inf Inf Overflate Moskenesøy og Flakstadøy Inf Inf Overflate Nord-Jæren Inf Inf Overflate Onøy (Øygarden) Inf Inf Overflate Røst Inf Inf Overflate Runde Inf Overflate Sandøy Inf Overflate Sklinna Inf Inf Overflate Skogsøy Inf Inf Overflate Skogvoll Inf Inf Fortsetter neste side 66

67 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Overflate Smøla Inf Overflate Stadtlandet Inf Overflate Sverslingsosen - Skorpa Inf Overflate Træna Inf Inf Overflate Utsira Inf Inf Overflate Værøy Inf Inf Overflate Vega Inf Inf Overflate Vigra - Godøya Inf Overflate Vikna vest Inf Overflate Ytre Sula Inf Sjøbunn Andøya Inf Inf Sjøbunn Atløy-Værlandet Inf Sjøbunn Austevoll Inf Inf Sjøbunn Bliksvær Inf Inf Sjøbunn Bø og Hadseløya Inf Inf Sjøbunn Bømlo Inf Inf Sjøbunn Frøya og Froan Inf Sjøbunn Hortavær Inf Inf Sjøbunn Karlsøy Inf Inf Sjøbunn Lofotodden Inf Inf Sjøbunn Lovunden Inf Inf Sjøbunn Moskenesøy og Flakstadøy Inf Inf Sjøbunn Nord-Jæren Inf Inf Sjøbunn Onøy (Øygarden) Inf Sjøbunn Røst Inf Inf Sjøbunn Runde Inf Sjøbunn Sandøy Inf Sjøbunn Sklinna Inf Inf Sjøbunn Skogsøy Inf Inf Sjøbunn Skogvoll Inf Inf Sjøbunn Smøla Inf Sjøbunn Stadtlandet Inf Sjøbunn Sverslingsosen - Skorpa Inf Sjøbunn Træna Inf Inf Sjøbunn Utsira Inf Inf Sjøbunn Værøy Inf Inf Sjøbunn Vega Inf Inf Fortsetter neste side 67

68 Tabell A.1: Fortsatt fra forrige side Utslipp Område Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) Periode Dyp P 100 P 95 P 50 P 50 P 95 P Sjøbunn Vigra - Godøya Inf Sjøbunn Vikna vest Inf Sjøbunn Ytre Sula Inf

69 A.2 Resultater miljørisikoanalyse 69

70 Tabell A.2: Risiko for skade på pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for utslipp forårsaket av boring av letebrønnen 35/9-13 Tethys. P P Tx Olje. er sannsynligheten for et relativ populasjonstap (PT) i intervall x gitt et oljeutslipp. P RTy Olje er den betingede sannsynligheten for en restitusjonstid (RT) i intervallet y og er omtalt i rapporten som skadesannsynlighet. Kolonnen P RTy /PRT Acc y er miljørisikoen, som forklart i avsnitt 3.2, likning 3.1 og 3.2. Se tabell B.2 for forklaring av regionskoder Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 70 Vinter BH Alke BH Svartbak BH Gråmåke NH Alkekonge NH Alke NH Lunde NH Havhest NH Svartbak NH Gråmåke NH Krykkje NH Havsule NH Polarlomvi NH Lomvi NS Alkekonge NS Lunde NS Havhest NS Svartbak NS Gråmåke NS Krykkje NS Havsule Vår BH Alke BH Lunde Forts. neste side

71 Tabell A.2: Resultater for pelagisk sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år BH Gråmåke NH Alkekonge NH Alke NH Lunde NH Havhest NH Fiskemåke NH Svartbak NH Gråmåke NH Krykkje NH Havsule NH Lomvi NS Alkekonge NS Lunde NS Havhest NS Svartbak NS Gråmåke NS Krykkje NS Havsule NS Lomvi Sommer BH Lunde NH Alke NH Lunde NH Havhest NH Fiskemåke Forts. neste side

72 Tabell A.2: Resultater for pelagisk sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år NH Svartbak NH Gråmåke NH Krykkje NH Havsule NH Lomvi NS Lunde NS Havhest NS Fiskemåke NS Svartbak NS Krykkje NS Havsule Høst BH Alke BH Svartbak BH Gråmåke NH Alkekonge NH Alke NH Lunde NH Havhest NH Svartbak NH Gråmåke NH Krykkje NH Havsule NH Polarlomvi NH Lomvi Forts. neste side

73 Tabell A.2: Resultater for pelagisk sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år... NS Alkekonge NS Lunde NS Havhest NS Fiskemåke NS Svartbak NS Gråmåke NS Krykkje NS Havsule

74 Tabell A.3: Risiko for skade på kystnbundne sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for utslipp forårsaket av boring av letebrønnen 35/9-13 Tethys.. P P Tx Olje er sannsynligheten for et relativ populasjonstap (PT) i intervall x gitt et oljeutslipp. Kolonnen P RTy Olje er skadesannsynlighet, dvs. den betingede sannsynligheten for en restitusjonstid (RT) i intervallet y. Kolonnen P RTy /PRT Acc y er miljørisikoen, som forklart i avsnitt 3.2, likning 3.1 og 3.2. Se tabell B.2 for forklaring av regionskoder Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 74 Vinter NH Teist NH Ærfugl NH Siland NH Smålom NH Toppskarv NH Storskarv NH Gulnebblom NH Islom NH Gråstrupedykker NH Sjøorre NH Svartand NS Teist NS Ærfugl NS Siland NS Smålom NS Toppskarv NS Storskarv NS Tjeld NS Islom NS Sjøorre NS Laksand NS Svartand Forts. neste side

75 Tabell A.3: Resultater for kystbundne sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 75 Vår BH Storskarv NH Teist NH Ærfugl NH Siland NH Smålom NH Toppskarv NH Storskarv NH Tjeld NH Gulnebblom NH Islom NH Gråstrupedykker NH Sjøorre NH Svartand NS Teist NS Ærfugl NS Siland NS Smålom NS Toppskarv NS Storskarv NS Tjeld NS Gulnebblom NS Islom NS Laksand NS Svartand Forts. neste side

76 Tabell A.3: Resultater for kystbundne sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år SK Toppskarv SK Storskarv SK Sjøorre Sommer BH Siland BH Storskarv BH Rødstilk BH Grågås NH Teist NH Ærfugl NH Siland NH Smålom NH Toppskarv NH Storskarv NH Tjeld NH Rødstilk NH Grågås NH Sjøorre NH Laksand NH Svartand NH Makrellterne NH Rødnebbterne NS Teist NS Ærfugl NS Siland Forts. neste side

77 Tabell A.3: Resultater for kystbundne sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år NS Smålom NS Toppskarv NS Storskarv NS Tjeld NS Rødstilk NS Grågås NS Laksand NS Svartand NS Makrellterne NS Rødnebbterne Høst NH Teist NH Ærfugl NH Siland NH Smålom NH Toppskarv NH Storskarv NH Gulnebblom NH Islom NH Gråstrupedykker NH Sjøorre NH Svartand NS Teist NS Ærfugl NS Siland Forts. neste side

78 Tabell A.3: Resultater for kystbundne sjøfugl... fortsatt Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år... NS Smålom NS Toppskarv NS Storskarv NS Sjøorre NS Svartand

79 Tabell A.4: Risiko for skade på sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for utslipp forårsaket av boring av letebrønnen 35/9-13 Tethys. P P Tx Olje. er sannsynligheten for et relativ populasjonstap (PT) i intervall x gitt et oljeutslipp. Kolonnen P RTy Olje er skadesannsynlighet, dvs. den betingede sannsynligheten for en restitusjonstid (RT) i intervallet y. Kolonnen P RTy /PRT Acc y er miljørisikoen, som forklart i avsnitt 3.2, likning 3.1 og 3.2. Se tabell B.2 for forklaring av regionskoder Periode Region Art P P Tx Olje P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m. relativt bestandstapsintervall: % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 1-5% 5-10% 10-20% 20-30% % år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 79 Vinter MI Havert NO Havert SO Havert MI Steinkobbe Vår MI Havert SO Havert MI Steinkobbe Sommer MI Havert MI Steinkobbe Høst MI Havert MI Steinkobbe

80 Tabell A.5: Risiko for skade på kystlinje-ruter beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for utslipp forårsaket av boring av letebrønnen 35/9-13 Tethys. P RTy Olje er sannsynligheten for en restitusjonstid (RT) i intervallet y gitt et oljeutslipp. Kolonnen P RTy /PRT Acc y miljørisikoen, som forklart i avsnitt 3.2, likning 3.1 og 3.2. Kolonnen "Rute ID" inneholder identifikasjonsnummer for enkeltrutene (10 10 km) i rutenettet ContAct (Alpha Miljørådgivning AS 2003) Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 80 Vinter Forts. neste side

81 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

82 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Vår Forts. neste side

83 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

84 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

85 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år 85 Sommer Forts. neste side

86 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

87 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Høst Forts. neste side

88 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

89 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år Forts. neste side

90 Tabell A.5: Resultater for strandruter... fortsatt Periode Rute ID P RTy Olje P RTy /P Acc RT y % simul. m restitusjonstidsintervall: Relativ risiko for restitusjonstidsintervall: Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig år 1 3 år 3 10 år >10 år år 1 3 år 3 10 år >10 år

91 B Vedlegg: inngangsdata B.1 Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) Tabell B.1: Verdsatte økosystemkomponenter ( VØK er) i ulike grupper. VØK enes rødlistestatus (ref) er vist vha. kodene: CR = Akutt truet, EN = Sterkt Truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, LC = Livskraftig, NA = ikke egnet. * angir deres rødlistestatus på Svalbard Gruppe Art Rødlistestatus Pelagisk sjøfugl Alkekonge LC* Alke EN Lunde VU Havhest EN Fiskemåke NT Polarmåke NT* Svartbak LC Gråmåke LC Krykkje EN Havsule LC Polarlomvi EN Lomvi CR Kystbundne sjøfugl Grågås LC Gråstrupedykker NA Gulnebblom NT Havelle NT Islom NA Laksand LC Lappfiskand VU Praktærfugl NA Siland LC Sjøorre VU Smålom LC Stellerand VU Storskarv LC Svartand NT Teist VU Toppskarv LC Ærfugl NT Sjøpattedyr Havert LC Fortstatt på neste side 91

92 Tabell B.1: VØK-liste fortsatt Gruppe Art Rødlistestatus Steinkobbe LC Fisk Norsk vårgytende sild LC Nordøstarktisk sei LC Nordøstarktisk torsk (skrei) LC Nordsjømakrell LC Nordsjøtorsk LC Nordsjøsild LC Nordsjøsei LC Nordsjøhyse LC Havsil (tobis) LC Snabeluer VU Lodde LC Blåkveite LC Strandhabitat

93 B.2 Oversikt geografiske bestander En oversikt av de ulike regionene som er benyttet for å dele sjøfugl og sjøpattedyr inn i bestander er presentert i tabell B.2 og figur B.1. Pelagisk sjøfugl er delt inn i tre regionale bestander, mens kystbundne arter er delt inn i fem regionale bestander. Steinkobbe og havert er definert ved tre ulike regionale bestander. Bestandsinndelingen for sjøfugl følger inndelingen gitt i hhv. SEAPOP åpent hav datasettet og SEAPOP kystdatasettet. Bestandinndelingen for sel følger anbefalingen fra Havforskningsinstituttet og MRDB v Steinkobbe har en bestand i Oslofjorden og Skagerrak (som antageligvis er en del av Skagerrak/Kattegat-bestanden i Sverige-Danmark) (sørlig bestand), en bestand fra og med Vest-Agder/Rogaland til Lopphavet (midtnorsk bestand), og en bestand som strekker seg fra Lopphavet til russergrensa (nordlig bestand). Steinkobbe har også en bestand sentrert rundt Kong Karls Forland på Svalbard ikke med i datasettet). Havert har en bestand sør for Stad med hovedkasteområde ved Kjørholmene utenfor Tananger (sørlig bestand), en bestand som strekker seg fra Stad til Lofoten med flere kolonier, derav Frøy og Froan som den største (midtnorsk bestand), og en bestand fra Vesterålen til russergrensa (nordlig bestand). Tabell B.2: Geografisk bestandsinndeling for grupper av sjøfuglarter og for enkeltarter av sel. Bestandskodene brukes i resultattabellene i vedlegg A. VØK-gruppe Geografisk bestandskode Geografisk region Pelagisk fugl BH Barentshavet NH Norskehavet NS Nordsjøen Kystfugl BH Barentshavet NH Norskehavet NS Nordsjøen SK Skagerrak SV Kystfarvann rundt Svalbard Havert SO Sørlig bestand MI Midtnorsk bestand NO Nordlig bestand Steinkobbe SO Sørlig bestand NH Midtnorsk bestand NO Nordlig bestand 93

94 Figur B.1: Illustrasjon av områdene benyttet til å dele inn sjøfugl og sjøpattedyr i regionale bestander. Merk at figurene for sjøfugldatasettene viser utbredelseområdet til mange bestander og at sjøfugl - kyst figuren inkluderer buffersoner ut til 100 km fra koloniene. 94