EN NY ERA FOR MISJONEN I SKOLEN?

Transkript

1 EN NY ERA FOR MISJONEN I SKOLEN? AV LEKTOR H. K. HEIMDAL Bjarne Kuam: Oppdragelae ti1 misjon. Egede-Institutter. Oslo sider. PrvJriR Larssen: Misjonen i folkeskolen. Egede-Instituttet. Oslo aider. Enda Norge er et misjonsland av rang, er det svxrt sjelden en finner noe pi trykk om misjonen i skolen.') Tiden synes ikke i ha vat moden for en alment anerkjent utnyttelse av misjonen i oppdragelse og undervisning. Misjonen har vxrt de fss sak, en mer privat sak. Forstielse for dens berettigelse og erkjennelse av dens veldige oppgave og innsats ogsi i dag ligger utenfor de fleste nordmenns sirkler. Det er nemlig ikke med i den dannelse og det dannelsesideal skolen har gitt oss. Den siste krig og tiden etter den synes i ha gitt forutsetninger for en forandring i dette. Aldri var vel menneskenes sinn mer grenseoverskridende enn da grensene ble stengt. Hele jorden favnet vi p% kart, i tanke og bmn. NSr verden ni skal byggcs opp igjen, er dette en menneskehetens fellessak. Derfor stir i den pedagogiske debatt verden over appdragelse ti1 mellomfolkelig forstielsea som et hovedtema. Det var mottoet ps tre internasjonale studie-mmer siste sommer, et for barnepsykologer i Tsjekkoslovakia, et for lxrerskolelxrere i England, begge arranzert av U.N.E.S.C.O.; det tredje var et F.N.-mme i Amerika. Tiden er internasjonalt orientert. Dette I) Jfr. John Srene: Hvorfor og hvorledcs skal vi skaffc plass for den kristne misjon i "art skolearbeid? (Norsk Pedagogisk Arbok 1926); 0. G. Myklcbust: Skolen - er erobringsfelt for misjonstanken (Dagen, sandagstillegger Helg og Haytid 1939 nr. 38); H. K, Heimdal: Det kristne vikingtog (Kristen Skole 1946 nr. 1); Oddrun Kirstad: Misjonen og skolen (VHr ~kole 1948 nr. 33, Den hegrc skolen 1948 nr. 14).

2 har ipnet en ny mulighet for misjonens inngang i menneskets tankeverden. Den er jo bzrer av brorskapets religion. Tiden er en besekelsestid for misjonstanke og misjonsorientering. Og det mi sies at denne besokelsestid utnyttes fra deres side som har et spesielt ansvar for denne sak i virt land. Enhver som er interessert her, har kunnet glede seg i stigende grad over den ekende mengde av misjonslitteratur som er kommet pi markedet de siste ir..vi gir inn i litteraturens tidsalder i misjonsarbeidet.,, (Fr. Birkeli). Det beste uttrykk for at vi er inne i et tidsskifte nir det gjelder forstielse for misjonen, er opprettelsen av Egede-Instituttet. At det hadde klart for seg hvor det strategiske punkt er nir en vil pivirke hele folket, viste det ved sine ferste prisoppgaver, som blant annet gjalt misjonens plass i skolen: <<Hvordan kan misjonen fi sin rette plass i folkeskolen og den hagere skolen?n Ved de besvarelser som kom inn, har vi ni fitt et utmerket grunnlag for 5 drefte misjonens plass i skolen bide kvantitativt og kvalitativt, og S prave den teoretisk og praktisk. Og blir disse to sms bekene lest av den norske lxrerstand, skulle det vzre rart om ikke det satte dype merker bide i lzrerens sinn, i hans pedagogiske tankeverden og i hans praktiske undervisning. Hvis da de nyvakte undervisningsbehov kunne bli mett med pedagogiske hjelpemidler i form av misjonshindbok og leseverk, frilesningshefter og en orientering om den misjonslitteratur vi bar, som er i gledelig vekst bide hva kvantum, kvalitet og utstyr angir, da kunne en nzre et begrunnet hip om at den kristne misjonsinnsats skal bli en anerkjent del av et dannet menneskes kunnskap i Norge. Disse to bewarelsene utfyller hverandre pi en ypperlig mite, og de er begge like nedvendige. Hadde Egede-Instituttet bare gitt ut den prisbebnte avhandlingen av cand. theol. Bjarne Kvam, ville en praktiserende skolemann ha sittet igjen med et stort sakn. For Kvams avhandling er en akademisk-teoretisk behandling av problemene i bide folkeskolen og den hegre skolen. Han gir ikke noen pedagogisk rettleiing for lxreren i skolestua om hvordan han skal undervise i misjon. Dette siste ser lxrer Fredrik Larssen som sin egentlige oppgave - og felger de foreliggende planer i folkeskolen, som han hegrenser seg ti1 i sin utgreiing. 238

3 Kvam aanser det som liggende utenfor oppgavrns ramme i ettervise i enkeltheter hvordan misjonsundervisningen kan eller bar drives, og trekker opp de store hovedlinjer for hvordan denne undervisning kan f sin egen og rette plass i de to skolearter.. (Bed0mmelseskomiden). Han er klar over at misjonsinteresserte lxrere gir mer misjonskunnskap enn det som lxreboker og planer innbyr ti], men det er <<bare unntak av lokal betydning~. (s. 20). Og det bare understreker at normalplan og lxrebaker ikke har maktet i gi misjonen dens rette plas i skolen. Dette piviser han ut fra timetall og lxrebc~kenes stoffmengde. Den tid som blir brukt ti1 % gjennomgi misjonsstoff, utgjar tilsammen ca. 29 skoletimer av de 532 som faget kristendomskunnskap har i byfolkeskolen (450 t. i lmdsfolkeskolen). Bare omlag 5 av disse timene blir brukt ti1 i gjennomgi v&t eget lands misjonshistorie og misjonsinnsats, og der er jo dette stoffet som har mest pedagogisk verdi i den kristne pivirkning og oppdragelse. Skal misjonen fi den plass som svarer ti1 dens pedagogiske verdi og ti1 dens historiske betydning, m% det en he1 revolusjon ti1 i de oppsatte planer for kristendomskunnskapen. Misjonen mi bli en egen disiplin innen dette fag, og den mi fi en egen ixrebok. Normal planens fi timer kan da ikke brukes. Derfor bygger Kvam pi den midlertidige kirkeledelses aatterreising av kristendomsfaget i skolen.,, Med begeistringens gbd, en klar tanke og i et knapt, konsist sprik legger han denne sak inn pi alle som har med skoleplaner og fagfordeling i gjare, med lxrebaker og lzrebokskriving. Skolestyrene bar bli kjent med denne avhandlings synspunkter nir de drafter hvor mange timer kristendomsundervisningen skal ha, nir lxrebaker skal innf~res og skoleboksamlingen skal suppleres. Boka lar oss ane en i god forstand mer tidsmessig kristendomsundervisning i framtiden. Deter ikke gjort i et ni i gjennomfare disse radikale forandringer. Nye baker mi til. Og tiden er ikke modnet nok ti1 det. Men modningen kan framskyndes. I skolen kan det skje ved at misjonen f& en rikest mulig inngang i den undervisning som drives etter de planer og med de lxrebaker som gjelder i de forskjellige kommuner i dag. Her er det Fredrik Larssen gir en verdifull orientering, ja nxrmest en misjonsmetodikk. Mens Kvam vil en he1 omlegging av kristendoms~ndervisnin~en, vil Larssen efylle institusjonenen. Med de spesielle forutsetninger som en utstrakt misjonslesning og lang

4 I~rererfarin~ gir, fwrer han oss gjennom de fag i skolen som han mener kan berikes med og gi hwve ti1 orientering om misjonen i alle dens nyanser. Det er kristendomsundervisningen i alle dens disipliner som bibelhistorie, bibellesning, katekisme og litt religionshistorie; det er heimstadlxre, historie og geografi. Han falger normalplanen og knytter sin orientering ti1 bide de pensumstykker denne planen har satt opp, og ti1 de prinsipper og retningslinjer den har lagt for undervisningen. Og da finner han en berettiget plass for misjonen innenfor de nevnte fag. Bokas komposisjon virker noe 10s og ujamn. Enkelte avsnitt kunne en ha wnsket fyldigere; de virker som de ikke er helt utfarte og ferdigbehandlet, t. d. om kirkelig enhet og om de andre religioner. Men forfatterens mening er vel her at det er lxrerne i skolen som skal fullende. Han vil selv bare gi rikest mulige antydninger, ipne aynene, sette i gang, gi inspirasjon. Bokas store verdi er nettopp de mange praktiske rid og vink om hvordan en kan fare barna opp ti1 misjonens vide utsyn pi de forskjelligste steder pi vandringen gjennom bakenes verden. Likedan de mange detaljerte og konkrete tilvisinger ti1 litteratur om kvinners og menns innsats for Guds rikc blant fremmede folkeslag, og om disse folkeslags religion, kultur og dagligliv i mete med Kristus og hans budskap. Normalplanen oppfordrer ti1 i vise irsaker ti1 forandringer i samfunns- og folkeliv. Ut av misjonslitteraturen lyser det fram at evangeliet er en slik irsak - ti1 bedre samfunnsforhold og ti1 et mer hayverdig folke- og menneskeliv. Larssens bok vil bli en inspirasjon ti1 i ta pi seg arbeidet - og gleden - med i leite fram mer fra misjonslitteraturens gullgruve; den vil fi den enkelte lxrer ti1 selv i arbeide seg inn i denne Guds nyskapingsverden, si full av under, opplevelse og eventyr. For han vil mart merke at dette stoffet inspirerer ogsi barna og gjwr kristendomsundervisningen livsnxr og fr~sk - og at det letter de andre fags beinding av kristentroen. Barna fir se med nye ayne at kristctldommen virkelig er en kjxrlighetens nyskapermakt og verdens mektigste fredsfaktor, at amisjonsarbeidet er den hayeste form for internasjonalisme.>> Larssen sier s. 3: 4Viten om misjon er med i den kunnskapen mwnsterplanen sier rkal laftes inn i den norske folkeskole. Vi kan

5 ikke komme forbi hedningemisj0nen.n Nei, vi bar ikke komme forbi den. Skam for den her som leser disse to avhandlinger og si g2r forbi denne lysscayle i kirkens og folkenes liv og historie. Da handler han ikke rett overfor dem han i sin gjerning tjener: skolen med sin oppdragergjerning, barna selv og misjonen, Guds rike pi sin vandring ti1 folkene. 4-Norsk Tidrskrifr for Mhjon. IV.