MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING"

Transkript

1 MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING Au en utfal-lig unde7,s@kelsc som lektor Arnfinn E. S@rensen, tidligere misjonre~ i Congo, har foretatt, gjengis nedenfor de to houedausnitt sorn for leserne nu dette tidsskrift t@r ha st@rst interesse. Et tredje houedausnitt - onz rnisjonsstoffets Oerettigelse i nnderuisningen - el- utelatt. Likes& innledningen og sluttordet. i\.led rrnisjo~ls forstds utbl-edelsen au euangeliet blunt ikke-kristne folkeslag, navnere bestemt aden moderne euangeliske ytremisjonx slik denne har z~luiklet seg fl-a slutten au det 18. Brh. og ti1 idag. Vi ellektor S@l-ensen takknemlig for tillatelse ti1 & gjengi de to neunte houedausnitt au den uerdifulle fremstilling ha~z har gilt au dette uiktige emne. On? en unders@kelse au misjonen i folkeskolens underuisning se NOT!VI 1952 s. 15ff. - Red. Hua Jin~ter ui nu stoff so711 angar tnisjonen i undervisningsfage~le i den h@yere skole i dug? Det er naturligvis begrenset hvilke fag sorn kan absorbere stoff 0111 misjonen. Vir unclers#kelse har dreiet seg om de gjeldende lrereb#ker i llistorie og geografi, leseverk i norskundervisningen - alt for hele realskolen og gylnnaset - og laereb#kene i kristendomskunnskal, for 2. klasse i realskolen og det 54rige gymnas (som f.t. er clet klassetrinn hvor misjonen gjennomg%s). Vi har ikke tatt tned Irereboker i tysk, fransk og engelsk, selvonl vi er klar over at det forekornluer en og annen fortelling om Livingstone i engelskb#ker.

2 Kesultatet av er be~nerkelsesverdig pi flere miter. a) Det foreligger en rekke godkjente larebylker ti1 undervisningen i historie og snnlfunnslare. Felles for deln alle er at de ikke har noe positivt 2 fortelle om misjonaret~es og misjonssel- ' skapenes innsats hverken pi det indelige omride - dette er vel ikke i vente i vir sekulariserte skolebok-verden - eller pi det knlturelle og sosiale otnride. Forfatterne er fullstendig blinde for betydningen av det kristne budskapet om menneskenes likeverd og den kristne nestekjzrligheten. I vurderingen av kolonifolkenes liv under clen hvite manns herred@mme er dette forholdet fullstendig auteglemtn. I dag er det ganske ipenbart for en he1 utenrikspolitisk orientert verden at dette budskapet har gitt et vesentlig bidrag ti1 ylnsket om frihet og selvstyre i cle tidligere koloniomridene. Historiebokforfatterne kunne ikke vite otn clet som senere er skjedd. Men de burde ikke ha oversett det som skjedcle der llvor misjonene arbeidet. Nir det gjelder det sosiale og kultor-elle omridet nevnes det ingenting i historiebfikene om den utbyggingen av helse- og skolevesenet soin misjonene har gitt i spissen for. Sarlig skolevesenet har jo gitt si mye ti1 kolonifolkene at det burde ha vart pipekt. Vi kan ikke fri oss fra den tanken at dette kanskje skyldes innstillingen ti1 kristen misjon i det hele. Noe fiilnes likevel om misjonsarbeid. Hans Egede og Thomas von Westen er nevnt i noen bylker. Men dette gir oss ingen assosiasjoner med hensyn ti1 nioderne misjon. I Cn bok er moderne misjon nevnt som et faktum pi en linje: (Midgaard: Den nyeste tids historie, 3. oppl., s. 113). I en annen bok nevnes misjonen i en innrgmmelsesbisetning. Det heter der (Stang og Lange, Verdenshistorie, s. 216).Men kolonifolkene fikk liten glede av m@tet med den kvite manns sivilisasjon. Enda om misjonarene nrbeidet for d hjelpe de innffidte, ble det likevel hardt arbeid, sykdommer og brennevin kolonifolkene fikk mest av,,. (Uth. av oss). I)et er bare en bisetning, men tross alt et lite glimt av en innrylmmelse overfor misjonen. Livingstone tituleres som misjonzr, Inen omtales utelukkende sorn oppclagelsesreisende,

3 og i denne forbindelse ogsi pi like linje med journalisten H. M. Stanley. Direkte negativt omtales misjonen flere steder, f. eks. Langeland: Verden etter 1815, 1. oppl., s. 83: <Kristen misjon ipnet ofte veien for imperialismens maktmisbruk og utplyndringx. Forfatteren liar ingenting pi pluss-siden, bare denne negative holdningen. Szrlig positivt er vel heller ikke synet pi misjonzrene i Stang og Langes verdenshistorie (nevnt ovenfor), s. 211: usom oftest var det oppdagere og misjonzrer som gikk i spissen ndr det gjaldt d dpne nye om~dder for den kvite manns foretaksomhetx (uth. av oss), og slett ikke uttalelsen pi s. 215 i samme bok:.ti1 omkring 1880 npiyde europeerne seg med H kreve uipne d$rerx for misjonzrer og bandelsmenn i China.. Sitatet fra s. 211 gir uttrykk for at misjonzrene kan ha ipnet nye omrider for hvite menn i sin alminnelighet, ogsi utplyndrere og eventyrere. Men det er en forfalskning av helhetsbildet, nir det ikke uttrykkelig sies fra at noe slikt har misjonzrene aldri villet. Det samme gjelder i enda sterkere grad sitatet fra Langelands bok, s. 83 (sitert ovenfor). Dette utsagnet er helt utillatelig i sin form og tendens og fullstendig uverdig en norsk lzrebok. Sitatet fra Stang og Lange, s. 215 (sitert ovenfor) er sant i og for seg, men likevel ikke korrekt, fordi det ikke sier noe om alt det positive misjonzrene gjorde, og at de selv bare benyttet den faktiske situasjon ti1 B kunne tjene de menneskene som levde i dette veldige lander. Hovedinntrykket er at lzrebpikene som brukes i historieundervisningen har en negativ innstilling overfor misjonen, eller ikke nevner den i det hele tatt, mens det positive innslaget er meget svakt. (Jfr. listen over gjennomgitte lzrebpiker.) b) Nir det gjelder geograjibpikene er bildet litt annerledes forsividt som det negative synet pi misjonen ikke kommer ti1 uttrykk. Men det bpir si vzre klart at det heller ikke sies noe positivt om misjonen, ti1 tross for at dette i flere sammenheng burde vzre helt naturlig og selvfpilgelig, som nir geografib@kene kommer inn pi skriftsprikene og annen kulturell og sosial utvikling. I en bok, Haffner og Knudsen, b. I, 7. utg., nevnes norsk

4 misjon som et faktutn, men ikke noe mer: abl. a. driver nordmenn misjonsvirksomhet her* (s. 94 om Sudan). unordmenn driver misjor~svirksomhet i Santalistan i Bengal~ (s. 114) og ~Nordmenn har drevet misjonsvirksomhet i flere provinsern (s. 122 om China). Utenom dette finner vi ingenting. c) Hva norskundervisninge?~ angir, finnes det en he1 del leseverk hvor det kunne ha vxrt gitt plass for stoff om misjonen. Hvis vi ser bort fra Bj@rnsons dikt: util misjonaer Skrefsrud i Santalistan,~ som foreligger i et par b@ker, og som vel helst er tatt med fordi det er en stor mann som ph denne miten hedrer en annen stor mann, uten % si noe om misjonen i og for seg, s% er det bare ett verk som bar noe om misjon. Det er ~Lesebok for norsk ungdomu av H@eg og Svarstad. I dette verket har vi et godt kapitel rned titelen: Eit st@rre Noreg, hvor vi fhr m@te norsk misjon i China, India og pi Madagaskar. Dette viser at hvis bare viljen er der, er rnisjonsvirksomheten et ypperlig egnet stoff i et orienteringsfag som norsk. d) Lxrebakene i kristendomskunnskap bar naturlig nok vzre de b@kene hvor Inan helst venter % finne misjonen omtalt. Det mi imidlertid konstateres at heller ikke disse gir kunnskaper om misjonen utover noen historiske glimt og enkelte biografier. Men det mh ogsi tilfayes at lzreplanen for den hayere skoles kristendomsundervisning ikke levner store mulighetene for misjonsstoff. I det em-irige gymnas og i realskolen er kristendomskunnskapen fordelt slik: 1. klasse av realskolen og det em-irige gymnas: Bibelhistorie, Det gamle og Det nye testamente, 2 timer pr. uke. 2. klasse av realskolen og det femirige gymnas: Kirkehistorie med noe misjonsstoff, 1 time pr. uke. 3. klasse i realskolen: Kristen tlo og moral, 1 time pr. uke. 3. klasse i gymnaset: 1. halvir: religionshistorie. 2. halvsr: bibelske lesestykker, med innledning, 1 time pr. uke. 109

5 4. klasse i gymnaset. Fortsettelse av bibelshe lesestykke? med innledning, 1 pr. uke. 5. klasse i gymnaset: Kqiste?~ tlo og molul, 1 time pr. uke. time I ]@pet av llele skoletiden i realskole og gymnas finnes det bare en klasse hvor det er mulighet for i gi noe om misjon, nemlig i 2. klasse, hvor faget er kirkehistorie. Det sier seg selv at mecl en uketitne i kirkehistorie blir det ikke store muligheter for misjonsstoffet, si nleget mer som clelte gjerne regnes som et tillegg ti1 kirkehistorien. Misjonsstoffet som vitenskapelig forsknings-stoff har ti1 dato ikke fitt den plass det burde ha i det teologiske studium. (Synet begynner etter Inert 9 enclres i positiv retning. Vi kan bl. a. nevne Menighetsfakultetets utnevnelse av 0. G. Myklebust ti1 professor i ll~isjollsvitellskap.) Pi gmnn av stoffets egenart har clet gjerne falt lnelloln to stoler: riktignok er det en del av kirke-hislo~ieiz, Inen samtidig er det ti1 enhver tid selve kriteriet pi kirkens liv og ekspansive kraft og den historishe vurdering av misjonen er clerfor den minst betydningsfulle. Den ikke-historiske vurdering, den mest betydningsfulle, h@rer naturlig nok ikke inn under kirkehistorien, og noen amen plass l~ar misjonen ikke f2tt i det teologiske studiuln og de teologiske lrererstillinger. Det er nettopp dette forhold soln gjenspeiles i 11ele opplegget av kristendomsundervisningen i den h@yere skole. \Ti skal nevne l~va som finnes om lnisjon i 2.-klasses kirkehistoric: Fjelll~z~ og Sollrnl: Kq-istendommens saga. Om Hans Egecle er clet omtrent en halv side. <<Hedningemisjona, med undertitel: (<Misjonen etter reformasjonena, finner vi ogsi en halvside om (s. 102). Det sier seg selv at dette mi bli omtrent likt med ingenting. Pi s finner vi ustore misjonzrera, bioqafier over Livingstone, Hudson Taylor, Schreuder og Lars Skrefsrud. Boken er pi 110 sider i alt, derav 5 sider om misjon fra ca ti1 i dag. 1\4ai-thinztssei1 og Ribsslzog: K~istendomsktrnnskap f o ~ den

6 h$pe skolen. 2. klasse. Kirkens historie, 4. utg. Pi s. 96 finner vi vel 4 linjer i petit om John Eliot's arbeid blant indianerne i Nord-Ainerika, pi s. 101 er det skrevet 6 linjer om Bmdremenighetens arbeid. Hans Egecle inner vi en kvart side om pi s Pi s. 115 begynner kapitlet *Bibelens og misjonens Brhundrex. Som et ledd i clette finnes det et avsnitt pi to sider om <(Bibeloversettelse pi misjonsfelteta. Verdensmisjonen har fitt en halv side (s. 121), deretter en biografi over William Carey og noen ord om Livingstone, H. Taylor og J. Mott og endelig noen linjer om Albert Sch~\.eitzer. Viktig er det at det hele avrundes ined henvisiling ti1 snorsk hindbok for misjonx. Buddhistmisjonen og K. L. Reichelt har fitt 5 linjer pi s Ellers har ~Norsk inisjonsarbeida fitt en halv sides omtale (s. 142), og deretter 91- Zer tre korte biografier over Schreuder, Skrefsrucl og Johannes Johnson pi tilsaminen to og en halv side. Boken er pi 156 sider, derav vel 8 sider om inisjon. Henrik Seip: Kirkehistorie for den hagre skolen. Pi side 62 stir clet en halv side om jesuittmisjonzren, Frans Xavier. Br~dremenighetens misjoil er omtalt pi en og en halv side (s ), og dannelsen av de fyste misjonsselskapene i England fra 1792 og utover er kort beskrevet pi s. 85. Deretter f@lger en biografi pi en og trekvart side om Livingstone, videre en side om Albert Sch~veitzer. Ogsi under avsnittent om.den tyske kirkea (s ) og <Den romersk-katolske kirkes (s. 89) omtales misjonen. anorsk misjonsvirksomhet~~ heter et avsnitt pi s. 97. Dette f@lges av et stykke om rdet norske misjonsselskap>, og her nevnes Schreuder, Dable, J. Johnson, men bare som misjonzrer i helhetsarbeidet, ikke som selvstendige biografier. Avsnittet om ~Barmhjertighetens by>> omtaler spedalskearbeidet pi Madagaskar, nzrmere bestemt Ambohipiantrana ved Antsirabk, senere flyttet ti1 et nytt sted under navnet Mangarailo (s ). <Misjon i Chinag heter et lite avsnitt pi s , som etterf@lges av en Skrefsrudbiografi pi en og en halv side. Boken er pi 112 sider, derav ca. 11 sider om misjon. Aasland og Molland: Guds rikes uekst. Lzrebok i kristendomsknnnskap for den h$gre skolen, 2. klasse. Jesnittenes misjon er

7 nevnt pi s. 64. Hedningemisjonen i den lutherske kirke er nevnt med 3 linjer pi s. 74 i forbindelse med pietismen. Med 6 linjer er Br@dremenighetens misjonsarbeid omtalt pi s. 76. ~Hedningemisjonenx omtales i generelle vendinger p& s Deretter f@lger biografisk stoff om agr@nlands apostel, s averdensmisjonena u f b 10 linjer pi s. 107, og deretter f@lger biografier over Carey og Livingstone (s ), noen linjer om udet norske misjonsselskap~. en biografi over Schreuder og en over Skrefsrud og tilslutt et meget mangelfullt avsnitt on] anorsk misjonsarbeid i dagu (s ). Boken har 132 sider, derav ca. 13 sider rned misjonsstoff. Vi har under gjennomgielser av de fire ovenfor nevnte b@ker bare tatt med misjonsarbeid etter reformasjonen. Sett under ett presenterer disse lzrebekene mest biografisk stoff, litt historisk umisjonsselskaps-stoff og svzrt lite om misjonsarbeidet. Best i si mite er Henrik Seips bok. Til sammenligning kan nevnes: Trygve T@nnessen: Kristi Kongevelde (~Kristenlzre for framhaldskolen~), som pi en ypperlig mite gir misjonsstoff ti1 bruk i undervisningen. Pi bakgrunn av misjonens enorme innsats blir lzreb@kenes taushet i ste~nple som direkte usaklighet og en fortegning av situasjonen. Denne kritikk rammer i f@rste rekke historic- og geografib@kene. I1 Forslag om innpassing av misjonsstoff i jagene norsk, historie og geografi og om plasering av misjonsstoff i leseplanen for faget kristendomskunnskap. a) Det er en selvfpilge at misjonsstoffet h@rer inn under kristendomsfaget. Dette betyr likevel ikke at andre fag er utelukket nir det gjelder plasering av misjonsstoff. Vi har tidligere pipekt hvordan fagene norsk, historie og geografi fullstendig mangler noe positivt om misjonen, unntatt ett norsk leseverk, men det er vir absolutte mening at de norskbeker som inneholder alment stoff fra menneskenes daglige verden, ogsi b@r ha med stoff fra daglig liv og virke pi misjonsmarkene.

8 Det kan vzre gjenstand for diskusjon hvor i leseverket og under hvilken titel dette stoffet skal presenteres. Det ville vel vzre naturlig i innpasse det i stoffet om aet stykke Norge i det fremmedex eller xnorsk innsats i andre verdensdelerx e. 1. I dag er det szrlig aktuelt i vise hva norsk misjon har gjort i utviklingslandene, og et slikt avsnitt i en lesebok, pi f. eks. 10 sider, b@r ha med mest mulig om misjonens humanitzre innsats, mens den religillse side av saken neppe b@r f i szrlig stor plass. Ogsi i en lesebok h@r i~nidlertid misjonens primzre oppgave fremheves, med spesiell vekt pi Guds kjzrlighet som drivkraften i hele den humanitzre virksomheten. Fremstillingen mi ikke vzre t@rr og kjedelig statistikk. Noen tall b@r muligens gis, men misjonzrenes dagligliv i fremmed milj@ med helt andre levevilkb enn det som vi er vant med, b@r vzre organisk flettet inn i fremstillingen for i gi den liv. Det er selvsagt en forutsetning at den mi vzre gjennomsyret av en positiv inustilling ti1 misjonen. Det skulle vzre enkelt nok med et slikt avsnitt i et norsk leseverk. Problemene er nok ganske annerledes nir det gjelder historieundervisningen. Det vil ofte bli forfatterens eget syn som dominerer lzreboken pi bekostning av objektiviteten. I vir tid, med fremveksten av de nye statene i Asia og szrlig i Afrika, er det imidlertid vanskelig i forsti hvordan misjonens innsats kan utelates uten at viktig historisk stoff underslis. Det heter i Undervisningsplanene at historieundervisningen bl. a. skal aorientere dem (elevene) i den tid de lever i, og i det samfunn de skal bli ~nedlemmer av, ved i vise dem i enkle trekk hvorledes forholdene i vdr tid og szrlig i virt eget samfunn el. blitt som de ern. Det heter videre: <I sammenheng med historien eller samfunnslzren skal elevene fi noe kjennskap ti1 det som er gjort for d fremme samarbeid mellom folkenex. (Uth. av oss.) Vi har tidligere pivist at det lille som er nevnt om misjon i historieb@kene er svzrt negativt, med meget fi unntak, og at det ogsi ofte er direkte misvisende. I beste fall vil vi tro det hele skyldes forfatternes ahsolutte uvitenhet om misjonens betydning. Det er imidlertid vanskelig i forsti at ikke kristendommens betydning i virt eget land, med omdannelse av samfunnet fra et s - VU.SL ~idmkri~t lor ~i.jou

9 hedensk vikingrede ti1 et kristent land, skulle gi en pekepinn om misjonens betydning i hedenske land. Det kan i denne henseende vzre nok i henvise forfatterne ti1 de innfgidte lederne selv. Mange av dem har uttalt seg om dette. La oss sitere en av dem, presidenten og statsministeren i Kongorepublikken, Brazzaville: %Den kristne misjon er en faktor i verdenshistorien. En av dens bragder er at den har vzrt med pi i forme et kontinent. Uten ~nisjonen ville Afrika fremdeles ha sovet sin tusenirige sevnu. Vi kunne sitere mange liknende uttalelser av kjente afrikanere. Det er vanskelig i gi konkrete forslag om misjonsstoff i historiebgikene. Det bgir imidlertid vzre religionsseksjonenes oppgave i langt stgirre grad enn tidligere 3 uttale seg om alt misjons- og kirkehistorisk stoff i historieb~kene. Nir historiebgikene kommer inn pi slike sporsmil som imperialisme, kolonier, nasjonal. isme, selvstendige stater o. I., mi den rolle misjonen har spilt fi komme ti1 uttrykk pi en klar og saklig mite. Selv ikke-kristne eller endog anti-kristne historikere mi ha rid ti1 i gjere dette. Dette er ikke et prestisjesp@rsmil for misjonen, men et spgirsmil om i vurdere utviklingen pi den rette miten. Nir de nye statenes historie skal skrives, kan man overhode ikke komme forbi misjonen uten i rive vekk en he1 del av g~unnlaget for selve tanken om frihet og selvstendighet, I geografiunderuisningen er det vel noe enklere i innfere misjonsstoff. Vi tenker da ikke i forste rekke pi de oppdagelser soln er gjort av misjonzrer, men mer pi det faktum at misjonen har gitt og gir en mengde stoff som kaster lys over skildringen av menneskene i det geografiske mil$. Vi fir se brytningen mellom gammelt og nytt, mellom forskjellige kulturer, mellom hedenskapets negative sider, som slaveri, fotbinding, kastevesen, mangel pi hygiene, ofte etter direktiv av trollmannen, og mye annet pi den ene side - og kristendommens positive verdier pi den annen side, en kristendom i kamp mot nedbrytende krefter. Misjonens innsats for i skape Fred mellom stammene og mellom rasene, mellom folk av samme hudfarge og mellom folk av forskjellig hudfarge, mi bli et viktig ledd i undervisningen. Mange land har fitt sitt skriftsprik ved misjonrerenes forskning og kul-

10 turelle innsats, sine skoler av forskjellig art, sitt helsestell osv. For en lang rekke land er misjonens grunnleggende arbeid og inisjonens institusjoner av en si vidtrekkende betydning for hele samfunnslivet at det er uforstielig hvordan man kan komme utenom dem. Misjonen mi imidlertid ikke fi noen selvstendig plass i geografib@kene. Dens betydning mi objektivt pipekes for hvert enkelt land hvor det er aktuelt, som et organisk ledd i hele fremstillingen av clette landet som en geografisk enhet. Dette kan kanskje by pi store vanskeligheter for forfatterne, og det ville nok vzre en fordel 0111 Egede Instituttet knnne gi ut en publikasjon on1 norsk misjon, land for land, ikke bare statistisk, men rent beskrivende, ti1 hruk for alle interesserte, lzrebokforfattere inkludert. Nettopp i geografiundervisningen vil ogsi lysbilder fra misjonsfeltene egne seg ypperlig. Det finnes en del ti1 dette bruk, men enni stir det inye igjen f@r misjonene virkelig har laget en effektiv skoletjeneste, slik at det ti1 enhver tid kan vzre mulig for en lzrer i sli opp i katalogen over lysbilder fra misjonsmarkene og si velge og vrake. Film vil vzre nyttig en sjelden gang, inen neppe som effektivt ~mdervisningsmiddel i sin alminnelighet. Skal lysbildetjenesten - og ogsi filmtjenesten - bli virkelig effektiv, b@r det kanskje dannes en sentralledelse. Dette har vzrt pipekt flere ganger tidligere, av 0. G. Myklebust i Kirke og Kultur 1942 og av Finn Jor i Norsk Tidsskrift for Misjon Det er vel et sp@rsmil om det ikke er direkte galt av misjonsselskapene i vzre s% abeskjedneu som de er. De mi ikke vzre si redde for i lage reklame at de glemmer at det dreier seg om folkeopplysning. b) Det er innlysende at kristendoms-undervisningen mi gi den nten sammenlikning stpirste plass for misjonsstoffet. Det heter i ~Undervisningsplaner for Den hagre Almenskolenu, under avsnittet om Kristendomskunnskap, klasse 11, xboka bpir i ntskillig tctstrekning dvele ued arbeidet for B utbrede kristenrlo117n1en (misjonen), og i samband med det skal elevene ogsi fi en del kunnskap om det religipise livet hos de folkeslag som den kristne rnisjon har kominet i berfiring medw. (Uth. av oss.) 115

11 Det er klart at med time i uken kan det ikke bli mye igjen ti1 misjon i lgpet av et skoleir pi 38 uker. Det blir vesentlig kirkehistorie og noen fi sider om misjon i tilknytning ti1 denne. I 1. og 3. klasse i realskolen og i l., 3., 4. og 5. klasse av det fem-irige gymnas er det ingenting om misjon, bortsett fra Paulus og lzrerens ~ilknytningspunkter i religionshistorien. Dette betyr at av 228 timer kristrndomskunnskap i det em-irige gymnas har vi 7 timer med misjonskunnskap eller ca. 1/32 av tiden. (Vi legger da ((Guds rikes vekstr av Aasland og Molland ti1 gmnn for vir vurdering. Vi har grunn ti1 i anta at den er mest brukt.) For realskolens vedkommende blir det ca. 1/25 av tiden (G timer av 152). Dersom vi snakker om nyere evangelisk misjon, blir tallet bare halvparten si stort som ovenfor nevnt. Dette er uholdbart og er i hele sitt opplegg en klar tilsiclesettelse av misjonen. Vi vil foresli dette endret. Til i begynne riled vil vi se pi mulighetene ut Era den forutsetning at det iklre blir noen endring i timetallet for kristen. domsfaget. Vi vil da ta for oss 3. klasse i gymnaset. I denne klassen leser vi religionshistorie det ferste halviret. Faget har mange motstandere, og det er vel riktig at det egentlig ikke h@rer inn under kristendomsfaget. Vi mener likevel at det gir mange muligheter for kristendomslzreren ti1 konfrontasjon med kristendommen, og vi mener dessuten at det er bedre at kristendomslzreren underviser i dette stoffet enn f. eks. en ikkekristen lrerer. Det er imidlertid vir mening at faget b@r fglges opp av misjonskunnskap i annet halvir av 3. klasse i gymnaset. Det b#r vzre en egen lzrebok og et eget navn. Vi onsker ikke navnet misjonsllistorie, da dette vil bli ensidig historisk, heller ikke misjonsteori/lzre, da dette vil legge for stor vekt pi den teoretiske side11 av misjonsfaget. Misjonskunnskap er et navn som skulle kunne dekke alle side1 og dessuten gi en szrlig prioritet for det aktuelle, for dagens misjonsarbeid rundt omkring i verden. Boken b@r for en vesentlig del handle om misjonens mote med de fremmede religioner pi en slik mite at disse klart sees som misjonsproblem, videre om alle sider av moderne misjon, overgangen fra misjon ti1 kirke, om norske misjonsfelt, litt om

12 de store verdensmisjonene, almen misjonsstatistikk og norsk misjonsstatistikk. Den bgr ha en kort historisk innledning. Hvis vi forutsetter ca. 20 timer i siste halvdel av skoleiret, b@r vi kunne ha en bok med omtrent 60 sider med pensumstoff, endel lesestoff og rikelig bildeutstyr. Lysbilder vil gi et verdifullt aktualiserende supplement. Det er naturligvis et problem i denne forbindelse som vi hittil ikke har nevnt. Ovennevnte forslag vil medfgire at vi tar et halvir fra undervisningen i bibelske Iesestykker. Vi mener imidlertid at dette b@r kunne klares i ]@pet av ett ir, 4. klasse, med tneget liten reduksjon av pensum. Det vesentlige i denne undervisningen er innledning ti1 Det gamle og Det nye testamente og gjennomgielse av tekster slik at elevene lrerer i lese tekstene med bedre forstielse enn fgr. Mye av dette er en utvidelse av stoffet i 1. klasse, samtidig som det er hevet opp ti1 et vanskeligere plan, rnens andre tekster er slike som agir igjenx, f. eks. Den fortapte s@nn. Det vesentlige er etter vir mening ikke i gi dem flest mulig tekster fra Bibelen, men i liere dem ti1 % forsti og samtidig inspirere ti1 selvstendig lesning av Bibelen. Dette bgir kunne klares med noen ferre tekster - muligens med st@rre hell enn med mange -, og vi vil da kunne klare det i lgipet av ett ir. Dermed fir 3. klasse en sammenheng. mellom religionshistorie og misjonskunnskap, den siste som en n@dvendig viderefgiring av en disiplin som i dag henger i lgise luften. Dette forslaget er som nevnt basert pi den nivzrende timefordeling og fordeling av kristendomsfagets forskjellige disipliner. Ilnidlertid er det p% tale i forandre hele kristendomsundervisningen i den hgiyere skole. Pi grunn av den nye loven om Folkeskolen av 10, mai 1959 og Forsgiksplanen for denne skolen av 14. oktober 1959 bestemte Norsk Lektorlags Landsseksjon for kristendomslzrere at det skulle nedsettes en komitc ti1 i utarbeide et konkret forslag ti1 ny leseplan for gymnasets kristendomsundervisning. Denne komitken ble oppnevnt 23. september Den 10. februar 1961 avsluttet den sitt forslag, som ble behandlet i kretsene l~gisten Planen opererer med f@lgende fagomrider: 1. Bibelen; 2. Kirke- og dogmehistorie; 3. Troslzre 117

13 og Etikk; 4. Konfesjonskunnskap og Religionshistorie. Den forutsetter et tre-irig gymtlas med 2 uketimer i kristendomskunnskap pr. ir, men er beskjeden nok ti1 % regne xned at planen kan brukes med timefordelingen (2) eller 1-1 (2) - 1, dog aikke uten skadevirkningerx. Planen innebzrer en radikal forandring av kristendomsundervisningen og vil bety en meget stor forbedring og styrkelse av faget. Men det er forbausende at nlisjone?~ owevhode ikke er?tevnt i forslaget, hverken ordet eller saken. Undertegnede pipekte dette i Oslo krets av kristendomslzrere hgsten Det ble da som svar henvist ti1 at misjonen f3r stor plass i ungdomsskolen, if@lge Forsgksplanen. Dette er ikke riktig. Sammenliknet med realskolens pensum gir nok planen tor I., 8. og 9. klasse i ungdomsskolen mye misjonsstoff. Realskolens pensum i misjonskunnskap er jo, som tidligere pivist, nesten ingenting. Ti1 pistanden er det ellers i bemerke at det samme Iorholdet da gjelder kirkehistorie, religionshistoric og etikk, foruten Bibelen. Religionshistorie f. eks. er likevel med i komiteens plan for kristendomsundervisningen i gymnaset. Hvorfor skal si den langt viktigere misjonskunnskap feies vekk? Lzreplanen for forsc/ik med 9-irig skole setter opp en arbeidsplan for kristendomskunnskap. Av misjonskunnskap er det satt opp misjonshistorie, vesentlig biografistoff, i 7. skoleir, stiftelsen av N.M.S. og biografier over norske banebrytere, samt en kort oversikt over norske misjonsmarker i 8. skoleir, verdensmisjonen og de kristne enhetsbestrebelser i 9. skoleir. Det er itnicilerticl neppe noen tvil om at det hele mi bli svzrt kortfattet og skjematisk. Dette gir klart frem av den lange listen over alt det andre som ogsi skal vazre tned bide i 7., 8. og 9. skoleir, med 2 uketimer i 7. klasse og bare 1 - en - uketime i 8. og 9. klasse. (Jfr. Lzreplan for forsok med 9-irig skole side ). Det ville med tner misjonsstoff ogsi i ungdomsskolen, og. dette skulle vzre tnulig med 2 uketimer ogsi i 8. og 9. klasse. Vi er imidlertid av den mening at det nettopp pi grunnlag av undervisningen i misjonskunnskap i ungdomsskolen blir behov for en viderefgring og utdyping i gymnaset etter omtrent de salnrne retningslinjer som 'iri har trukket opp for undervisningen i

14 sislr del av 3. klasse i gymnaset lned den nivzrende timefordeling, muligens med noen endringer. Dette b@r dr@ftes av en komitk. Vi vil derfor foresli et halvt skoleir i 1 uketime ti1 misjonskunnskap. Virt forslag mi da innpasses i det nye forslaget som Landsseksjonen for kristendomslzrere etter komitkarheid har kommet frem til. Virt forslag gjelder for et totalt timetall i gymnaset pi 3 uketimer og evt. 4 uketimer. Med 4 uketimer totalt vil virt forslag bety at disiplinen misjonskunnskap fir en noe snau andel av tirnetallet i kristendomskunnskap sammenliknet med de andre disiplinene innenfor faget, men det vil muligens by pi ptaktiske vanskeligheter i dele opp pi annen mite. Misjonsstoffet i lzreboken for gymnaset mi avpasses etter stoffet i ungdomsskolen. For Oyeblikket er det vanskelig i si noe szrlig om dette, da sp#rsmilet om egnede lzrebpiker i ungdomsskolen fremdeles er ul$st. Virt forslag stanser derfor ved ret- ~iingsli~ijene, soin tidligere nevnt. Dersom kristendomsfaget skulle f% to uketimer hvert ir, noe som burde vzre en selvf@lge, eller to uketimer to ir og kn uketime ett ir, mi disiplinen misjonskunnskap fi sin del av $kninpen. I begge tilfelle b@r misjonskunnskap fi et virsemester med 2 uketimer. I ffirste tilfelle fir misjonskunnskap vel 17 % av faget, i det andre tilfellet vel 20 %. Disiplinen misjonskunnskap b$r ikke ha under 15 % av alle timene i kristendomsfaget, men det b@r heller ikke kreves over 20 %. \'i anser noe i nzrheten av 20 % for i vzre det ideelle. Det er ogsi store muligheter for at det fremtidige gymnas vil bli fireirig. I si fall m% kristendomsfaget fi sin rimelige andel av okningen, og dette mi da ogsi komme misjonskunnskapen ti1 gode. Denne har et slikt vell av stoff i $se av at det ikke pi noen mite kan sies at behovet for si stor prosentvis andel av timene ikke er tilstede. Med alle disse forskjellige mulighetene er det vanskelig % gi detaljerte forslag ti1 pensum i misjonskunnskap. Vi mi imidlertid kjempe for i gi faget den stilling det har krav pi og si mi pensum - lzrehokens oppbygging og omfang - bestemmes nir timetallet er klart.

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

På sporet av Jesus. Øveark

På sporet av Jesus. Øveark På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

av 2 filosofer filosofer og

av 2 filosofer filosofer og Uke 34-37 4 uker Kapittel/ Emne Kapittel 1: Å undre seg, å tro, å tenke + Kapittel 5: Identitet - hvem er du? Læreplanmål Del/læringsmål Metode Vurdering Grunnleggende ferdigheter presentere noen Av liten

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er Prosjektuk e Leger uten Å leve sammen Å undre seg, å tro, å tenke Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33-36 37-42 presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

EN NY ERA FOR MISJONEN I SKOLEN?

EN NY ERA FOR MISJONEN I SKOLEN? EN NY ERA FOR MISJONEN I SKOLEN? AV LEKTOR H. K. HEIMDAL Bjarne Kuam: Oppdragelae ti1 misjon. Egede-Institutter. Oslo 1948. 68 sider. PrvJriR Larssen: Misjonen i folkeskolen. Egede-Instituttet. Oslo 1948.

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Nåværende læreplan Forslag til revidert læreplan Kommentarer Formål med faget Fellesfaget

Detaljer

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Periodeplan uke 3-5 Å krysse grenser s

Periodeplan uke 3-5 Å krysse grenser s Periodeplan uke 3-5 Å krysse grenser s.210-227 Kristen misjon i dag Omsorg, respekt og rettferdighet Mål for opplæringen fra læreplanen er at elevene skal kunne: o forklare særpreget ved kristendom og

Detaljer

Bibelforskning om Jesus

Bibelforskning om Jesus På sporet av Jesus Bibelforskning Skriftene i bibelen blir grundig utforsket Spesielt fortellingene om Jesus Studerer tekster både i og utenfor bibelen for å forstå (historiske kilder) Bibelforskning om

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

(tverrfaglig med ideer

(tverrfaglig med ideer Uke Kapittel/ Emne 34-38 Kapittel 1: Å undre seg, å tro, å tenke + Kapittel 5: Identitet - hvem er du? Læreplanmål Del/læringsmål Metode Vurdering Grunnleggende ferdigheter presentere noen Tavleundervisning

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018 ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018 Fra læreplan- formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt à til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

sosialpolitikerne m i stette seg ti1 den naturlige vilje ti1 i hjelpe de pleietrengende gamle som enni lever i athe extended familyw. Hvis ikke, vil byrden av de gamles underhold langt overstige hva samfunnet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen V VO S O ÅSP 2017-18 Uke 34 35 36 37 38 39 40 ema apittel 2: eligioner og livssyn i dag ompetansemål -samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter.

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen V VO S O ÅSP 2015-16 Uke 34 35 36 37 38 39 40 ema apittel 2: eligioner og livssyn i dag ompetansemål -samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (målene er utdypet under selve årsplanen.) 34 Informasjon og forventninger Oppstar t uke 35 Rendalsmodellen: Samer

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med kristendom, religion, livssyn og etikk.

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer