MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING"

Transkript

1 MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING Au en utfal-lig som lektor Arnfinn E. tidligere misjonre~ i Congo, har foretatt, gjengis nedenfor de to houedausnitt sorn for leserne nu dette tidsskrift ha interesse. Et tredje houedausnitt - onz rnisjonsstoffets Oerettigelse i nnderuisningen - el- utelatt. Likes& innledningen og sluttordet. i\.led rrnisjo~ls forstds utbl-edelsen au euangeliet blunt ikke-kristne folkeslag, navnere bestemt aden moderne euangeliske ytremisjonx slik denne har z~luiklet seg fl-a slutten au det 18. Brh. og ti1 idag. Vi ellektor takknemlig for tillatelse ti1 & gjengi de to neunte houedausnitt au den uerdifulle fremstilling ha~z har gilt au dette uiktige emne. On? en au misjonen i folkeskolens underuisning se NOT!VI 1952 s. 15ff. - Red. Hua Jin~ter ui nu stoff so711 angar tnisjonen i undervisningsfage~le i den skole i dug? Det er naturligvis begrenset hvilke fag sorn kan absorbere stoff 0111 misjonen. Vir unclers#kelse har dreiet seg om de gjeldende lrereb#ker i llistorie og geografi, leseverk i norskundervisningen - alt for hele realskolen og gylnnaset - og laereb#kene i kristendomskunnskal, for 2. klasse i realskolen og det 54rige gymnas (som f.t. er clet klassetrinn hvor misjonen gjennomg%s). Vi har ikke tatt tned Irereboker i tysk, fransk og engelsk, selvonl vi er klar over at det forekornluer en og annen fortelling om Livingstone i engelskb#ker.

2 Kesultatet av er be~nerkelsesverdig pi flere miter. a) Det foreligger en rekke godkjente larebylker ti1 undervisningen i historie og snnlfunnslare. Felles for deln alle er at de ikke har noe positivt 2 fortelle om misjonaret~es og misjonssel- ' skapenes innsats hverken pi det indelige omride - dette er vel ikke i vente i vir sekulariserte skolebok-verden - eller pi det knlturelle og sosiale otnride. Forfatterne er fullstendig blinde for betydningen av det kristne budskapet om menneskenes likeverd og den kristne nestekjzrligheten. I vurderingen av kolonifolkenes liv under clen hvite manns er dette forholdet fullstendig auteglemtn. I dag er det ganske ipenbart for en he1 utenrikspolitisk orientert verden at dette budskapet har gitt et vesentlig bidrag ti1 ylnsket om frihet og selvstyre i cle tidligere koloniomridene. Historiebokforfatterne kunne ikke vite otn clet som senere er skjedd. Men de burde ikke ha oversett det som skjedcle der llvor misjonene arbeidet. Nir det gjelder det sosiale og kultor-elle omridet nevnes det ingenting i historiebfikene om den utbyggingen av helse- og skolevesenet soin misjonene har gitt i spissen for. Sarlig skolevesenet har jo gitt si mye ti1 kolonifolkene at det burde ha vart pipekt. Vi kan ikke fri oss fra den tanken at dette kanskje skyldes innstillingen ti1 kristen misjon i det hele. Noe fiilnes likevel om misjonsarbeid. Hans Egede og Thomas von Westen er nevnt i noen bylker. Men dette gir oss ingen assosiasjoner med hensyn ti1 nioderne misjon. I Cn bok er moderne misjon nevnt som et faktum pi en linje: (Midgaard: Den nyeste tids historie, 3. oppl., s. 113). I en annen bok nevnes misjonen i en innrgmmelsesbisetning. Det heter der (Stang og Lange, Verdenshistorie, s. 216).Men kolonifolkene fikk liten glede av med den kvite manns sivilisasjon. Enda om misjonarene nrbeidet for d hjelpe de innffidte, ble det likevel hardt arbeid, sykdommer og brennevin kolonifolkene fikk mest av,,. (Uth. av oss). I)et er bare en bisetning, men tross alt et lite glimt av en innrylmmelse overfor misjonen. Livingstone tituleres som misjonzr, Inen omtales utelukkende sorn oppclagelsesreisende,

3 og i denne forbindelse ogsi pi like linje med journalisten H. M. Stanley. Direkte negativt omtales misjonen flere steder, f. eks. Langeland: Verden etter 1815, 1. oppl., s. 83: <Kristen misjon ipnet ofte veien for imperialismens maktmisbruk og utplyndringx. Forfatteren liar ingenting pi pluss-siden, bare denne negative holdningen. Szrlig positivt er vel heller ikke synet pi misjonzrene i Stang og Langes verdenshistorie (nevnt ovenfor), s. 211: usom oftest var det oppdagere og misjonzrer som gikk i spissen ndr det gjaldt d dpne nye om~dder for den kvite manns foretaksomhetx (uth. av oss), og slett ikke uttalelsen pi s. 215 i samme bok:.ti1 omkring 1880 npiyde europeerne seg med H kreve uipne d$rerx for misjonzrer og bandelsmenn i China.. Sitatet fra s. 211 gir uttrykk for at misjonzrene kan ha ipnet nye omrider for hvite menn i sin alminnelighet, ogsi utplyndrere og eventyrere. Men det er en forfalskning av helhetsbildet, nir det ikke uttrykkelig sies fra at noe slikt har misjonzrene aldri villet. Det samme gjelder i enda sterkere grad sitatet fra Langelands bok, s. 83 (sitert ovenfor). Dette utsagnet er helt utillatelig i sin form og tendens og fullstendig uverdig en norsk lzrebok. Sitatet fra Stang og Lange, s. 215 (sitert ovenfor) er sant i og for seg, men likevel ikke korrekt, fordi det ikke sier noe om alt det positive misjonzrene gjorde, og at de selv bare benyttet den faktiske situasjon ti1 B kunne tjene de menneskene som levde i dette veldige lander. Hovedinntrykket er at lzrebpikene som brukes i historieundervisningen har en negativ innstilling overfor misjonen, eller ikke nevner den i det hele tatt, mens det positive innslaget er meget svakt. (Jfr. listen over gjennomgitte lzrebpiker.) b) Nir det gjelder geograjibpikene er bildet litt annerledes forsividt som det negative synet pi misjonen ikke kommer ti1 uttrykk. Men det bpir si vzre klart at det heller ikke sies noe positivt om misjonen, ti1 tross for at dette i flere sammenheng burde vzre helt naturlig og selvfpilgelig, som nir kommer inn pi skriftsprikene og annen kulturell og sosial utvikling. I en bok, Haffner og Knudsen, b. I, 7. utg., nevnes norsk

4 misjon som et faktutn, men ikke noe mer: abl. a. driver nordmenn misjonsvirksomhet her* (s. 94 om Sudan). unordmenn driver misjor~svirksomhet i Santalistan i Bengal~ (s. 114) og ~Nordmenn har drevet misjonsvirksomhet i flere provinsern (s. 122 om China). Utenom dette finner vi ingenting. c) Hva norskundervisninge?~ angir, finnes det en he1 del leseverk hvor det kunne ha vxrt gitt plass for stoff om misjonen. Hvis vi ser bort fra dikt: util misjonaer Skrefsrud i Santalistan,~ som foreligger i et par og som vel helst er tatt med fordi det er en stor mann som ph denne miten hedrer en annen stor mann, uten % si noe om misjonen i og for seg, s% er det bare ett verk som bar noe om misjon. Det er ~Lesebok for norsk ungdomu av og Svarstad. I dette verket har vi et godt kapitel rned titelen: Eit Noreg, hvor vi fhr norsk misjon i China, India og pi Madagaskar. Dette viser at hvis bare viljen er der, er rnisjonsvirksomheten et ypperlig egnet stoff i et orienteringsfag som norsk. d) Lxrebakene i kristendomskunnskap bar naturlig nok vzre de hvor Inan helst venter % finne misjonen omtalt. Det mi imidlertid konstateres at heller ikke disse gir kunnskaper om misjonen utover noen historiske glimt og enkelte biografier. Men det mh ogsi tilfayes at lzreplanen for den hayere skoles kristendomsundervisning ikke levner store mulighetene for misjonsstoff. I det em-irige gymnas og i realskolen er kristendomskunnskapen fordelt slik: 1. klasse av realskolen og det em-irige gymnas: Bibelhistorie, Det gamle og Det nye testamente, 2 timer pr. uke. 2. klasse av realskolen og det femirige gymnas: Kirkehistorie med noe misjonsstoff, 1 time pr. uke. 3. klasse i realskolen: Kristen tlo og moral, 1 time pr. uke. 3. klasse i gymnaset: 1. halvir: religionshistorie. 2. halvsr: bibelske lesestykker, med innledning, 1 time pr. uke. 109

5 4. klasse i gymnaset. Fortsettelse av bibelshe lesestykke? med innledning, 1 pr. uke. 5. klasse i gymnaset: Kqiste?~ tlo og molul, 1 time pr. uke. time I av llele skoletiden i realskole og gymnas finnes det bare en klasse hvor det er mulighet for i gi noe om misjon, nemlig i 2. klasse, hvor faget er kirkehistorie. Det sier seg selv at mecl en uketitne i kirkehistorie blir det ikke store muligheter for misjonsstoffet, si nleget mer som clelte gjerne regnes som et tillegg ti1 kirkehistorien. Misjonsstoffet som vitenskapelig forsknings-stoff har ti1 dato ikke fitt den plass det burde ha i det teologiske studium. (Synet begynner etter Inert 9 enclres i positiv retning. Vi kan bl. a. nevne Menighetsfakultetets utnevnelse av 0. G. Myklebust ti1 professor i ll~isjollsvitellskap.) Pi gmnn av stoffets egenart har clet gjerne falt lnelloln to stoler: riktignok er det en del av kirke-hislo~ieiz, Inen samtidig er det ti1 enhver tid selve kriteriet pi kirkens liv og ekspansive kraft og den historishe vurdering av misjonen er clerfor den minst betydningsfulle. Den ikke-historiske vurdering, den mest betydningsfulle, naturlig nok ikke inn under kirkehistorien, og noen amen plass l~ar misjonen ikke f2tt i det teologiske studiuln og de teologiske lrererstillinger. Det er nettopp dette forhold soln gjenspeiles i 11ele opplegget av kristendomsundervisningen i den skole. \Ti skal nevne l~va som finnes om lnisjon i 2.-klasses kirkehistoric: Fjelll~z~ og Sollrnl: Kq-istendommens saga. Om Hans Egecle er clet omtrent en halv side. <<Hedningemisjona, med undertitel: (<Misjonen etter reformasjonena, finner vi ogsi en halvside om (s. 102). Det sier seg selv at dette mi bli omtrent likt med ingenting. Pi s finner vi ustore misjonzrera, bioqafier over Livingstone, Hudson Taylor, Schreuder og Lars Skrefsrud. Boken er pi 110 sider i alt, derav 5 sider om misjon fra ca ti1 i dag. 1\4ai-thinztssei1 og Ribsslzog: K~istendomsktrnnskap f o ~ den

6 h$pe skolen. 2. klasse. Kirkens historie, 4. utg. Pi s. 96 finner vi vel 4 linjer i petit om John Eliot's arbeid blant indianerne i Nord-Ainerika, pi s. 101 er det skrevet 6 linjer om Bmdremenighetens arbeid. Hans Egecle inner vi en kvart side om pi s Pi s. 115 begynner kapitlet *Bibelens og misjonens Brhundrex. Som et ledd i clette finnes det et avsnitt pi to sider om <(Bibeloversettelse pi misjonsfelteta. Verdensmisjonen har fitt en halv side (s. 121), deretter en biografi over William Carey og noen ord om Livingstone, H. Taylor og J. Mott og endelig noen linjer om Albert Sch~\.eitzer. Viktig er det at det hele avrundes ined henvisiling ti1 snorsk hindbok for misjonx. Buddhistmisjonen og K. L. Reichelt har fitt 5 linjer pi s Ellers har ~Norsk inisjonsarbeida fitt en halv sides omtale (s. 142), og deretter 91- Zer tre korte biografier over Schreuder, Skrefsrucl og Johannes Johnson pi tilsaminen to og en halv side. Boken er pi 156 sider, derav vel 8 sider om inisjon. Henrik Seip: Kirkehistorie for den hagre skolen. Pi side 62 stir clet en halv side om jesuittmisjonzren, Frans Xavier. Br~dremenighetens misjoil er omtalt pi en og en halv side (s ), og dannelsen av de fyste misjonsselskapene i England fra 1792 og utover er kort beskrevet pi s. 85. Deretter en biografi pi en og trekvart side om Livingstone, videre en side om Albert Sch~veitzer. Ogsi under avsnittent om.den tyske kirkea (s ) og <Den romersk-katolske kirkes (s. 89) omtales misjonen. anorsk misjonsvirksomhet~~ heter et avsnitt pi s. 97. Dette av et stykke om rdet norske misjonsselskap>, og her nevnes Schreuder, Dable, J. Johnson, men bare som misjonzrer i helhetsarbeidet, ikke som selvstendige biografier. Avsnittet om ~Barmhjertighetens by>> omtaler spedalskearbeidet pi Madagaskar, nzrmere bestemt Ambohipiantrana ved Antsirabk, senere flyttet ti1 et nytt sted under navnet Mangarailo (s ). <Misjon i Chinag heter et lite avsnitt pi s , som av en Skrefsrudbiografi pi en og en halv side. Boken er pi 112 sider, derav ca. 11 sider om misjon. Aasland og Molland: Guds rikes uekst. Lzrebok i kristendomsknnnskap for den h$gre skolen, 2. klasse. Jesnittenes misjon er

7 nevnt pi s. 64. Hedningemisjonen i den lutherske kirke er nevnt med 3 linjer pi s. 74 i forbindelse med pietismen. Med 6 linjer er misjonsarbeid omtalt pi s. 76. ~Hedningemisjonenx omtales i generelle vendinger p& s Deretter biografisk stoff om apostel, s averdensmisjonena u f b 10 linjer pi s. 107, og deretter biografier over Carey og Livingstone (s ), noen linjer om udet norske misjonsselskap~. en biografi over Schreuder og en over Skrefsrud og tilslutt et meget mangelfullt avsnitt on] anorsk misjonsarbeid i dagu (s ). Boken har 132 sider, derav ca. 13 sider rned misjonsstoff. Vi har under gjennomgielser av de fire ovenfor nevnte bare tatt med misjonsarbeid etter reformasjonen. Sett under ett presenterer disse lzrebekene mest biografisk stoff, litt historisk umisjonsselskaps-stoff og svzrt lite om misjonsarbeidet. Best i si mite er Henrik Seips bok. Til sammenligning kan nevnes: Trygve Kristi Kongevelde (~Kristenlzre for framhaldskolen~), som pi en ypperlig mite gir misjonsstoff ti1 bruk i undervisningen. Pi bakgrunn av misjonens enorme innsats blir taushet i ste~nple som direkte usaklighet og en fortegning av situasjonen. Denne kritikk rammer i rekke historic- og I1 Forslag om innpassing av misjonsstoff i jagene norsk, historie og geografi og om plasering av misjonsstoff i leseplanen for faget kristendomskunnskap. a) Det er en selvfpilge at misjonsstoffet inn under kristendomsfaget. Dette betyr likevel ikke at andre fag er utelukket nir det gjelder plasering av misjonsstoff. Vi har tidligere pipekt hvordan fagene norsk, historie og geografi fullstendig mangler noe positivt om misjonen, unntatt ett norsk leseverk, men det er vir absolutte mening at de norskbeker som inneholder alment stoff fra menneskenes daglige verden, ogsi ha med stoff fra daglig liv og virke pi misjonsmarkene.

8 Det kan vzre gjenstand for diskusjon hvor i leseverket og under hvilken titel dette stoffet skal presenteres. Det ville vel vzre naturlig i innpasse det i stoffet om aet stykke Norge i det fremmedex eller xnorsk innsats i andre verdensdelerx e. 1. I dag er det szrlig aktuelt i vise hva norsk misjon har gjort i utviklingslandene, og et slikt avsnitt i en lesebok, pi f. eks. 10 sider, ha med mest mulig om misjonens humanitzre innsats, mens den religillse side av saken neppe f i szrlig stor plass. Ogsi i en lesebok i~nidlertid misjonens primzre oppgave fremheves, med spesiell vekt pi Guds kjzrlighet som drivkraften i hele den humanitzre virksomheten. Fremstillingen mi ikke vzre og kjedelig statistikk. Noen tall muligens gis, men misjonzrenes dagligliv i fremmed med helt andre levevilkb enn det som vi er vant med, vzre organisk flettet inn i fremstillingen for i gi den liv. Det er selvsagt en forutsetning at den mi vzre gjennomsyret av en positiv inustilling ti1 misjonen. Det skulle vzre enkelt nok med et slikt avsnitt i et norsk leseverk. Problemene er nok ganske annerledes nir det gjelder historieundervisningen. Det vil ofte bli forfatterens eget syn som dominerer lzreboken pi bekostning av objektiviteten. I vir tid, med fremveksten av de nye statene i Asia og szrlig i Afrika, er det imidlertid vanskelig i forsti hvordan misjonens innsats kan utelates uten at viktig historisk stoff underslis. Det heter i Undervisningsplanene at historieundervisningen bl. a. skal aorientere dem (elevene) i den tid de lever i, og i det samfunn de skal bli ~nedlemmer av, ved i vise dem i enkle trekk hvorledes forholdene i vdr tid og szrlig i virt eget samfunn el. blitt som de ern. Det heter videre: <I sammenheng med historien eller samfunnslzren skal elevene fi noe kjennskap ti1 det som er gjort for d fremme samarbeid mellom folkenex. (Uth. av oss.) Vi har tidligere pivist at det lille som er nevnt om misjon i er svzrt negativt, med meget fi unntak, og at det ogsi ofte er direkte misvisende. I beste fall vil vi tro det hele skyldes forfatternes ahsolutte uvitenhet om misjonens betydning. Det er imidlertid vanskelig i forsti at ikke kristendommens betydning i virt eget land, med omdannelse av samfunnet fra et s - VU.SL ~idmkri~t lor ~i.jou

9 hedensk vikingrede ti1 et kristent land, skulle gi en pekepinn om misjonens betydning i hedenske land. Det kan i denne henseende vzre nok i henvise forfatterne ti1 de innfgidte lederne selv. Mange av dem har uttalt seg om dette. La oss sitere en av dem, presidenten og statsministeren i Kongorepublikken, Brazzaville: %Den kristne misjon er en faktor i verdenshistorien. En av dens bragder er at den har vzrt med pi i forme et kontinent. Uten ~nisjonen ville Afrika fremdeles ha sovet sin tusenirige sevnu. Vi kunne sitere mange liknende uttalelser av kjente afrikanere. Det er vanskelig i gi konkrete forslag om misjonsstoff i historiebgikene. Det bgir imidlertid vzre religionsseksjonenes oppgave i langt stgirre grad enn tidligere 3 uttale seg om alt misjons- og kirkehistorisk stoff i historieb~kene. Nir historiebgikene kommer inn pi slike sporsmil som imperialisme, kolonier, nasjonal. isme, selvstendige stater o. I., mi den rolle misjonen har spilt fi komme ti1 uttrykk pi en klar og saklig mite. Selv ikke-kristne eller endog anti-kristne historikere mi ha rid ti1 i gjere dette. Dette er ikke et for misjonen, men et spgirsmil om i vurdere utviklingen pi den rette miten. Nir de nye statenes historie skal skrives, kan man overhode ikke komme forbi misjonen uten i rive vekk en he1 del av g~unnlaget for selve tanken om frihet og selvstendighet, I geografiunderuisningen er det vel noe enklere i innfere misjonsstoff. Vi tenker da ikke i forste rekke pi de oppdagelser soln er gjort av misjonzrer, men mer pi det faktum at misjonen har gitt og gir en mengde stoff som kaster lys over skildringen av menneskene i det geografiske mil$. Vi fir se brytningen mellom gammelt og nytt, mellom forskjellige kulturer, mellom hedenskapets negative sider, som slaveri, fotbinding, kastevesen, mangel pi hygiene, ofte etter direktiv av trollmannen, og mye annet pi den ene side - og kristendommens positive verdier pi den annen side, en kristendom i kamp mot nedbrytende krefter. Misjonens innsats for i skape Fred mellom stammene og mellom rasene, mellom folk av samme hudfarge og mellom folk av forskjellig hudfarge, mi bli et viktig ledd i undervisningen. Mange land har fitt sitt skriftsprik ved misjonrerenes forskning og kul-

10 turelle innsats, sine skoler av forskjellig art, sitt helsestell osv. For en lang rekke land er misjonens grunnleggende arbeid og inisjonens institusjoner av en si vidtrekkende betydning for hele samfunnslivet at det er uforstielig hvordan man kan komme utenom dem. Misjonen mi imidlertid ikke fi noen selvstendig plass i Dens betydning mi objektivt pipekes for hvert enkelt land hvor det er aktuelt, som et organisk ledd i hele fremstillingen av clette landet som en geografisk enhet. Dette kan kanskje by pi store vanskeligheter for forfatterne, og det ville nok vzre en fordel 0111 Egede Instituttet knnne gi ut en publikasjon on1 norsk misjon, land for land, ikke bare statistisk, men rent beskrivende, ti1 hruk for alle interesserte, lzrebokforfattere inkludert. Nettopp i geografiundervisningen vil ogsi lysbilder fra misjonsfeltene egne seg ypperlig. Det finnes en del ti1 dette bruk, men enni stir det inye igjen misjonene virkelig har laget en effektiv skoletjeneste, slik at det ti1 enhver tid kan vzre mulig for en lzrer i sli opp i katalogen over lysbilder fra misjonsmarkene og si velge og vrake. Film vil vzre nyttig en sjelden gang, inen neppe som effektivt ~mdervisningsmiddel i sin alminnelighet. Skal lysbildetjenesten - og ogsi filmtjenesten - bli virkelig effektiv, det kanskje dannes en sentralledelse. Dette har vzrt pipekt flere ganger tidligere, av 0. G. Myklebust i Kirke og Kultur 1942 og av Finn Jor i Norsk Tidsskrift for Misjon Det er vel et om det ikke er direkte galt av misjonsselskapene i vzre s% abeskjedneu som de er. De mi ikke vzre si redde for i lage reklame at de glemmer at det dreier seg om folkeopplysning. b) Det er innlysende at kristendoms-undervisningen mi gi den nten sammenlikning stpirste plass for misjonsstoffet. Det heter i ~Undervisningsplaner for Den hagre Almenskolenu, under avsnittet om Kristendomskunnskap, klasse 11, xboka bpir i ntskillig tctstrekning dvele ued arbeidet for B utbrede kristenrlo117n1en (misjonen), og i samband med det skal elevene ogsi fi en del kunnskap om det religipise livet hos de folkeslag som den kristne rnisjon har kominet i berfiring medw. (Uth. av oss.) 115

11 Det er klart at med time i uken kan det ikke bli mye igjen ti1 misjon i lgpet av et skoleir pi 38 uker. Det blir vesentlig kirkehistorie og noen fi sider om misjon i tilknytning ti1 denne. I 1. og 3. klasse i realskolen og i l., 3., 4. og 5. klasse av det fem-irige gymnas er det ingenting om misjon, bortsett fra Paulus og lzrerens ~ilknytningspunkter i religionshistorien. Dette betyr at av 228 timer kristrndomskunnskap i det em-irige gymnas har vi 7 timer med misjonskunnskap eller ca. 1/32 av tiden. (Vi legger da ((Guds rikes vekstr av Aasland og Molland ti1 gmnn for vir vurdering. Vi har grunn ti1 i anta at den er mest brukt.) For realskolens vedkommende blir det ca. 1/25 av tiden (G timer av 152). Dersom vi snakker om nyere evangelisk misjon, blir tallet bare halvparten si stort som ovenfor nevnt. Dette er uholdbart og er i hele sitt opplegg en klar tilsiclesettelse av misjonen. Vi vil foresli dette endret. Til i begynne riled vil vi se pi mulighetene ut Era den forutsetning at det iklre blir noen endring i timetallet for kristen. domsfaget. Vi vil da ta for oss 3. klasse i gymnaset. I denne klassen leser vi religionshistorie det ferste halviret. Faget har mange motstandere, og det er vel riktig at det egentlig ikke inn under kristendomsfaget. Vi mener likevel at det gir mange muligheter for kristendomslzreren ti1 konfrontasjon med kristendommen, og vi mener dessuten at det er bedre at kristendomslzreren underviser i dette stoffet enn f. eks. en ikkekristen lrerer. Det er imidlertid vir mening at faget fglges opp av misjonskunnskap i annet halvir av 3. klasse i gymnaset. Det b#r vzre en egen lzrebok og et eget navn. Vi onsker ikke navnet misjonsllistorie, da dette vil bli ensidig historisk, heller ikke misjonsteori/lzre, da dette vil legge for stor vekt pi den teoretiske side11 av misjonsfaget. Misjonskunnskap er et navn som skulle kunne dekke alle side1 og dessuten gi en szrlig prioritet for det aktuelle, for dagens misjonsarbeid rundt omkring i verden. Boken for en vesentlig del handle om misjonens mote med de fremmede religioner pi en slik mite at disse klart sees som misjonsproblem, videre om alle sider av moderne misjon, overgangen fra misjon ti1 kirke, om norske misjonsfelt, litt om

12 de store verdensmisjonene, almen misjonsstatistikk og norsk misjonsstatistikk. Den bgr ha en kort historisk innledning. Hvis vi forutsetter ca. 20 timer i siste halvdel av skoleiret, vi kunne ha en bok med omtrent 60 sider med pensumstoff, endel lesestoff og rikelig bildeutstyr. Lysbilder vil gi et verdifullt aktualiserende supplement. Det er naturligvis et problem i denne forbindelse som vi hittil ikke har nevnt. Ovennevnte forslag vil medfgire at vi tar et halvir fra undervisningen i bibelske Iesestykker. Vi mener imidlertid at dette kunne klares i av ett ir, 4. klasse, med tneget liten reduksjon av pensum. Det vesentlige i denne undervisningen er innledning ti1 Det gamle og Det nye testamente og gjennomgielse av tekster slik at elevene lrerer i lese tekstene med bedre forstielse enn fgr. Mye av dette er en utvidelse av stoffet i 1. klasse, samtidig som det er hevet opp ti1 et vanskeligere plan, rnens andre tekster er slike som agir igjenx, f. eks. Den fortapte Det vesentlige er etter vir mening ikke i gi dem flest mulig tekster fra Bibelen, men i liere dem ti1 % forsti og samtidig inspirere ti1 selvstendig lesning av Bibelen. Dette bgir kunne klares med noen ferre tekster - muligens med hell enn med mange -, og vi vil da kunne klare det i lgipet av ett ir. Dermed fir 3. klasse en sammenheng. mellom religionshistorie og misjonskunnskap, den siste som en viderefgiring av en disiplin som i dag henger i lgise luften. Dette forslaget er som nevnt basert pi den nivzrende timefordeling og fordeling av kristendomsfagets forskjellige disipliner. Ilnidlertid er det p% tale i forandre hele kristendomsundervisningen i den hgiyere skole. Pi grunn av den nye loven om Folkeskolen av 10, mai 1959 og Forsgiksplanen for denne skolen av 14. oktober 1959 bestemte Norsk Lektorlags Landsseksjon for kristendomslzrere at det skulle nedsettes en komitc ti1 i utarbeide et konkret forslag ti1 ny leseplan for gymnasets kristendomsundervisning. Denne komitken ble oppnevnt 23. september Den 10. februar 1961 avsluttet den sitt forslag, som ble behandlet i kretsene l~gisten Planen opererer med fagomrider: 1. Bibelen; 2. Kirke- og dogmehistorie; 3. Troslzre 117

13 og Etikk; 4. Konfesjonskunnskap og Religionshistorie. Den forutsetter et tre-irig gymtlas med 2 uketimer i kristendomskunnskap pr. ir, men er beskjeden nok ti1 % regne xned at planen kan brukes med timefordelingen (2) eller 1-1 (2) - 1, dog aikke uten skadevirkningerx. Planen innebzrer en radikal forandring av kristendomsundervisningen og vil bety en meget stor forbedring og styrkelse av faget. Men det er forbausende at nlisjone?~ owevhode ikke er?tevnt i forslaget, hverken ordet eller saken. Undertegnede pipekte dette i Oslo krets av kristendomslzrere hgsten Det ble da som svar henvist ti1 at misjonen f3r stor plass i ungdomsskolen, Forsgksplanen. Dette er ikke riktig. Sammenliknet med realskolens pensum gir nok planen tor I., 8. og 9. klasse i ungdomsskolen mye misjonsstoff. Realskolens pensum i misjonskunnskap er jo, som tidligere pivist, nesten ingenting. Ti1 pistanden er det ellers i bemerke at det samme Iorholdet da gjelder kirkehistorie, religionshistoric og etikk, foruten Bibelen. Religionshistorie f. eks. er likevel med i komiteens plan for kristendomsundervisningen i gymnaset. Hvorfor skal si den langt viktigere misjonskunnskap feies vekk? Lzreplanen for forsc/ik med 9-irig skole setter opp en arbeidsplan for kristendomskunnskap. Av misjonskunnskap er det satt opp misjonshistorie, vesentlig biografistoff, i 7. skoleir, stiftelsen av N.M.S. og biografier over norske banebrytere, samt en kort oversikt over norske misjonsmarker i 8. skoleir, verdensmisjonen og de kristne enhetsbestrebelser i 9. skoleir. Det er itnicilerticl neppe noen tvil om at det hele mi bli svzrt kortfattet og skjematisk. Dette gir klart frem av den lange listen over alt det andre som ogsi skal vazre tned bide i 7., 8. og 9. skoleir, med 2 uketimer i 7. klasse og bare 1 - en - uketime i 8. og 9. klasse. (Jfr. Lzreplan for forsok med 9-irig skole side ). Det ville med tner misjonsstoff ogsi i ungdomsskolen, og. dette skulle vzre tnulig med 2 uketimer ogsi i 8. og 9. klasse. Vi er imidlertid av den mening at det nettopp pi grunnlag av undervisningen i misjonskunnskap i ungdomsskolen blir behov for en viderefgring og utdyping i gymnaset etter omtrent de salnrne retningslinjer som 'iri har trukket opp for undervisningen i

14 sislr del av 3. klasse i gymnaset lned den nivzrende timefordeling, muligens med noen endringer. Dette av en komitk. Vi vil derfor foresli et halvt skoleir i 1 uketime ti1 misjonskunnskap. Virt forslag mi da innpasses i det nye forslaget som Landsseksjonen for kristendomslzrere etter komitkarheid har kommet frem til. Virt forslag gjelder for et totalt timetall i gymnaset pi 3 uketimer og evt. 4 uketimer. Med 4 uketimer totalt vil virt forslag bety at disiplinen misjonskunnskap fir en noe snau andel av tirnetallet i kristendomskunnskap sammenliknet med de andre disiplinene innenfor faget, men det vil muligens by pi ptaktiske vanskeligheter i dele opp pi annen mite. Misjonsstoffet i lzreboken for gymnaset mi avpasses etter stoffet i ungdomsskolen. For Oyeblikket er det vanskelig i si noe szrlig om dette, da sp#rsmilet om egnede lzrebpiker i ungdomsskolen fremdeles er ul$st. Virt forslag stanser derfor ved ret- ~iingsli~ijene, soin tidligere nevnt. Dersom kristendomsfaget skulle f% to uketimer hvert ir, noe som burde vzre en eller to uketimer to ir og kn uketime ett ir, mi disiplinen misjonskunnskap fi sin del av $kninpen. I begge tilfelle misjonskunnskap fi et virsemester med 2 uketimer. I ffirste tilfelle fir misjonskunnskap vel 17 % av faget, i det andre tilfellet vel 20 %. Disiplinen misjonskunnskap b$r ikke ha under 15 % av alle timene i kristendomsfaget, men det heller ikke kreves over 20 %. \'i anser noe i nzrheten av 20 % for i vzre det ideelle. Det er ogsi store muligheter for at det fremtidige gymnas vil bli fireirig. I si fall m% kristendomsfaget fi sin rimelige andel av okningen, og dette mi da ogsi komme misjonskunnskapen ti1 gode. Denne har et slikt vell av stoff i $se av at det ikke pi noen mite kan sies at behovet for si stor prosentvis andel av timene ikke er tilstede. Med alle disse forskjellige mulighetene er det vanskelig % gi detaljerte forslag ti1 pensum i misjonskunnskap. Vi mi imidlertid kjempe for i gi faget den stilling det har krav pi og si mi pensum - lzrehokens oppbygging og omfang - bestemmes nir timetallet er klart.

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Nåværende læreplan Forslag til revidert læreplan Kommentarer Formål med faget Fellesfaget

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

AV SKOLESTYRER E. OSNES

AV SKOLESTYRER E. OSNES N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,

Detaljer

NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret.

NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret. GAMLE EKSAMENSOPPGAVER, HØSTEN 2013 VÅREN 2016 KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret. =========================================================================

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN HVORHEN JAPAN? Av RAGNAR WISL0FF NILSSEN Japan - soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H. Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600. Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0.

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole Undervisningen i faget følger læreplanen i Kunnskapsløftet med fokus på ferdigheter og måloppnåelse. Målene i faget er delt inn i 3 hovedområder, med mål innenfor:

Detaljer

KOLONIPOLITIKK OG MISJON

KOLONIPOLITIKK OG MISJON KOLONIPOLITIKK OG MISJON AV PRIDTJOV BIRKELI Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett vzrt neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR AV KARL MARTHINUSSEN I et foredrag over emnet: Hva er klassisk? nevner nobelpristakeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Årsplan Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 8. klasse 01/01 Faglærer: Heidi Angelsen Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG AV KARL LUDVIG REICHELT Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et fullstendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-asia for tiden

Detaljer

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN AFRIKA I ST0PESKJEEN a" ODD HAGEN Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr. - Red. Avisene har i de siste uker hatt

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE AV H. CHR. MAMEN Det ga~nle Viken - bygdene rundt Oslofjorden - har en eldre kirke- Iig tradisjon enn det gvrige Norge. Menighetene her kan om et drygt desenninm feire

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

MISJONSKUNNSKAP I FOLKESICOLEN AV ARNE LUNDEBY

MISJONSKUNNSKAP I FOLKESICOLEN AV ARNE LUNDEBY MISJONSKUNNSKAP I FOLKESICOLEN AV ARNE LUNDEBY Etter den f#rste verdenskrigen ble det arbeidd intenst for i skape fred og forstielse blant verdens folk og nasjoner. Arbeidet ble britt avbrntt med den andre

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del III av III.

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv

~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv SOKSK TlnSSKRIFT FOR hllsjon 4i1998 251 Misjonsstrategisk hj~me ~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv HANS THORE LQVAAS Denne gangen vil,,misjonsstrategisk hjmrne,, stanse ved to forhold. Det ene er

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer