Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952.

Transkript

1 KIRKENS MISJONSICALL Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli Mislonssitunsloi~en og Guds styre. Vi er kommet sammen her i W~llingen som en flokk av dem som er blitt betrodd 8 utfgre Kristi ordre: i forkyune evangeliet for all skapningen. Som de store misjonsmgter som har funnet sted fgr, st8r vi overfor en verden som for en stor del ikke kjenner evangeliet. Men ti1 forskjell fra disse, stir vi overfor en verden hvor andre religioner av revolusjonrer kraft mgter oss p8 sin seiersgang, religioner som har vunnet hurtige og feiende triumfer, og som representerer en stgrre utfordring ti1 den kristne misjon enn denne er blitt stilt overfor siden islam sto fram. Hva sier Anden ti1 menighetene om deres misjonsoppgave i denne tiden da verden rystes i sine grunnvoller og folkene skjelver for det som kan komme ti1 8 skje pi v8r jord? Svaret er: ~Lgft eden hode, for eders forlqsning stunder tib! I denne mgrke timeu taler vi ikke om i trekke oss tilbake, men om i g8 framover. Vi ma med sorg bekjenne vir del av ansvaret for alt det grufulle som hender i vir tid. Dog forkynner vi ikke oss selv, men Kristns korsfestet. For mennesker kan det synes?+ vzre et budskap om nederlag; men for dem som kjenner korsets hemmelighet, er det en Guds kraft. Vi som star pi denne grunnen, kan aldri bli slitt ned av noen ulykke, for vi vet at Gud styrer de revolusjonaere kreftene i historien og fremmer sin hensikt ved den skjulte kraft korset eier. Korset gir ikke svar pi verdens sp@srnal, for disse spgrs- In81 er ikke de virkelige spgrsmil. Korset stiller verden overfor de virkelige spgrsmil, som er Guds spgrsmil. Konet slar ned alt som oppbgyer seg selv i tross mot Ham, det gjgr ti1 intet avgudsdyrkelsen som folk er blitt bedradd av, og reiser opp de som er sunket ned i mismot og fortvilelse.

2 I og utenfor kirken sp$r menneskene: ~Hva skal skje med oss i denne tiden?. Virt svar er osdet om korset, og vi oppfordser alle mennesker alle Pegne ti1 i sette all sin lit ti1 Ham som ble forkastet og korsfestet av mennesker, men ble oppreist av Gud ti1 Hans krafts h$yre hind. Hans herred$mme er skjult, men det baerer seiren i seg, og Hans ord ti1 oss er disse: ~Dette evangeliet om riket skal forkynnes over hele jorderike ti1 et vitnesbyrd for alle folkeslag, og si skal enden komme.. Slaget stir mellom Hans skjulte kongedfimme og de onde indsmaktene som vill-leder folk med falske hip eller trell-binder dem ti1 sl$vhet, likegyldighet og fortvilelse. Ingen kan vaere n$ytral i denne kampen. Enhver mi velge i dag hvem han vil tjene. 2. Kirkens plikl ti1 6 drive misjon. Misjonsbevegelsen som vi er en del av, har sin kilde i den treenige Gud selv. Av sin dype kjaerlighet ti1 oss har Faderen sendt sin egen kjaere s$nn for i forsone alle ting med seg selv, slik at vi og alle mennesker, ved den Hellige And, i Ham kan bli gjort ett med Faderen i den fullkomne kjaxlighet som Gud selv er. I det fflgende skal vi pr$ve B sette fram noen punkter som viser kirkens plikt og fullmakt ti1 i viere Hans vitne for alle mennesker pi alle steder: a. Gud har skapt alle ting og alle mennesker forat Hans kjaerlighets herlighet skulle strile ut fra dem. Ikke noe er derfor utenfor rekkevidde av Hans frelsende kjzrlighet. b. Alle mennesker er blitt fremmede overfor Gud, og ingen kan komme ut av dette forhold ved egne anstrengelser. c. Gud har sendt en Frelser ti1 verden, en hyrde for i s$ke og frelse alle som er fortapt, en gjenl$ser som ved sin d$d, oppstandelse og himmelfart har brutt ned det som stenger mellom mennesker og Gud. Han har brakt ti1 veie en he1 og fullkommen forsoning, og i seg selv skapt en ny menneskehet, det legeme som Kristus er det opph$yde og regjerende hode for. d. Pi grunnlag av dette fullbrakte verk har Gud sendt sin And, Jew And, for i samlc oss i ett legeme i Ham, for i fare oss ti1 hele sannheten, for B dyktiggj$re oss ti1 i tilbe Faderen i ind og sannhet,

3 og gi oss kraft ti1 5 fortsette og fullfgre Hans oppdrag som vitner og sendebud. e. Ved den Hellige And blir vi dyktigpjort ti1 i gi fram som sendebud i Kristi sted, idet vi innstendig ber alle mennesker i forlike seg med Gud, og i vente i full tillit pi den endelige seier av Kristi kjaerlighet. Dette har Han gitt oss sikre lgfter om. Vi som er utvalt i Kristus, forlikt med Gud ved Ham, er lemmer i Hans legeme, har fitt del i Hans And og er blitt arvinger ved hipet om Hans kongedlfimme, vi er ved alt dette blitt betrodd vir del av Hans frelsende oppdrag i verden. En kan ikke ha del i Kristus men o& i ha del i Hans oppdrag i verden. Det samme som gir kirken dens eksistens, gir den ogsi dens oppgave i verden. asom Faderen har sendt meg, sender jeg eder.. 3. De~z hele tnisjonsoppgaue. Gud sender kirken for i utfare Hans arbeid like ti1 jordens ender, ti1 alle folk og si lenge det er tid. a. Kirken er sendt ti1 hvert bebodd str@k pi jorden. Intet sted er for langt borte eller for nzr ved. Hver eneste gruppe av kristne er Guds sendebud ti1 de mennesker de lever blant. Men ansvaret er ikke begrenset ti1 de narmeste. Siden Kristus er Kongenes Konge og verdens Frelser, er hver eneste gruppe av kristne ogsi ansvarlige for i forkynne Hans kongelige herredbmme ti1 jordens ytterste ender. b. Kirken er sendt ti1 hvert sosialt, politisk og religiqst samfunn blant menneskene, bide ti1 dem som er nzr ved, og dem som er langt borte. Den er sendt ti1 dern som fornekter og gjar opprg)r mot Kristi herredgmme. Og ingen svakhet, forf@lgelse eller motstand mi fi lov ti1 i begrense dette arbeidet. Slike vilkir mi kirken regne med i sin krigffiring. Trofasthet mot Kristus vil gjqre det nadvendig at kirken blir engasjert i det sosiale, politiske, Qkonomiske og kultnrelle livet hos de folk den er sendt ti]. c. Kirken er sendt for i kunngjere Kristi herredqmme ti1 enhver tid og i enhver situasjon. Dette betyr at kirken ikke mi flykte for hendingene i vir tid. Store muligheter for framgang for kirken gar pi kn og samme tid hind i hind med katastrofale Bdeleggelser av arbeidet. Siden kirken er sendt for i gjgre sin gjerning si lenge det

4 er tid, og siden Kristus er den eneste som er sendt ti1 i dgmme og frelse menneskene, mi kirken s#ke stadig nye muligheter for sin innsats og tolke katastrofene som Guds dom (som er reversen av Hans miskunn). Slik mi kirken ved de bestemmelser dens frihetsbrev inneholder, ikke bare bygge opp sitt liv hvor den er og som den er, men ogsi gi ut ti1 jordcns yttcrste ender, ti1 alle folk og si lenge tiden varer. Kirkens misjon vil alltid overskride grenser. Men disse er ikke alltid de samme som nasjonale grenser, og enda mindre en tenkt linje mellom adet kristne vesten. og gdet ikke-kristne gstenx. Misjonsarbeidet innebaerer bide geografisk utvidelse og dypere gjennomtrenging av alle livets omrider. Kallet ti1 misjonstjeneste kan komme ti1 enhver troende i hvilken som helst kirke og hvor son1 helst i verden og mar det kallet kommer, mi vedkommende forlate sitt land og sin slekt og reise ut og gjgre nettopp det misjonsarbeidet. Kirken er som en arm6 som bor i telt. Gnd kaller sitt folk ti1 i ta teltene ned og gi fram. Og Kristi lgfte holder, lgftet om at Han vil vaere med dem'alle dager inntil jordens ende. 4. Solidavitet rned verden. Kirkens forkynnelse og arbeid, dens misjonsliv som helhet, skal vaere et vitne om hva Gnd har gjort, gjgr og vil gjgre i Kristus. Men ordet rvitne. kan ikke bety at kirken stir ovenfor og utenfor verden, atskilt fra den og betraktende den fra et hgyere stade av rettferdighet eller sikkerhet. Kirken er i verden. Som Herren gjorde seg helt og fullt ti1 ett med menneskeheten, mi kirken ogsh gjgre seg helt og fullt ti1 ett med verden. Jo naermere kirken blir dradd ti1 sin Herre, jo naermere vil den ogsi bli dradd ti1 verden. De kristne lever ikke atskilt fra verden. De er Guds folk i verden. Derfor mi kirken gjgre seg ti1 ett med verden, ikke bare i dens ridlgshet og ngd, dens skyld og sorg, men ogsi nir den virkelig gver kjaerlighet og rettferdighet; handlinger som ofte gjgr kirken ti1 skamme. Kirken mi bekjenue at den ofte gikk forbi pi den andre siden av veien, mens den vantro, rgrt av medlidenhet, gjorde det som kirken burde ha gjort. Alltid n3r en kirke fornekter sin solidaritet med verden,

5 eller skiller liv og lzre at, gidelegger den muligheten for H fremme evangeliet, og blir et anstgit for verden, et anstgit som ikke er korsets egentlige anstgit. 5. A tyde tidenes tegn. Vir Herre ba sine disipler H tyde tidenes tegn. For vanlige menneskeylyne kan vir tid syncs mylrk og Forvirret. Men giyne sorn er blitt Hpnet av den Konfestede, vil se sikre tegn p% Guds suverene styre. Vi kan vitne om Hans Ands mektige gjerninger pi mange steder i kirken siden vi sist var sammen i Whitby. Vi tror at det suverene styre av Ham som er alle folks frelser og dommer, kan en med troens giyne se i de store hendinger i vhr tid, i den store utvidelse av menneskelig kunnskap og kraft som denne generasjon er vitne til, i de mektige politiske og sosiale bevegelscr i vir tid og i tallgise personlige opplevelser som ikke kan bli Bpenbart f@r den siste dag. Frarnfor alt er vi oppmuntret av Herren selv ti1 H hylre i en tid som denne Hans kall ti1 H gh framover. NH nir alt er ustyldt, nir landegrenser blir slettet ut, nhr krig og opprgir vil oppsluke oss, nir all menneskelig stolthet og kravstorhet er blitt ydmyket, kunngjgir vi igjen vir korsfestede og oppstandne Herres skjulte herredgimme. Vi kaller alle kristne ti1 H komme fram fra sine sikre tilholdssteder som ikke lenger er sikre, og fra pliktomrider som er for snevre for Herren over all jorden, komme fram og gi ut med en ny forvissning ti1 arbeidet med i bringe alle ting inn under Ham, og forberede hele jorden for Hans komme.