Husdyrfag - velferd og produksjon

Transkript

1 NO EN Husdyrfag - velferd og produksjon Landbruket og husdyrproduksjonene står overfor store og interessante utfordringer der god og relevant kompetanse blir svært viktig. Studiet passer for deg som er interessert i å arbeide innen husdyrsektoren, for eksempel som rådgiver, lærer og instruktør, innen planlegging av husdyrbygg eller innen offentlig forvaltning. Studiet passer også godt for de som planlegger å drive eget husdyrhold. BACHELOR I HUSDYRFAG - VELFERD OG PRODUKSJON Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Steinkjer Søknadsfrist HÅVARD OKKENHAUG Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: havard.okkenhaug@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: anita.sundet@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer for ulike stillingskategorier på konsulent- og mellomledernivå der det er behov for teoretisk kompetanse og praktisk innsikt i spørsmål om husdyrhold. VIDERE UTDANNING Studiet gir muligheter til videre studier på norske eller utenlandske universitet eller høgskoler. Studiet er egnet med tanke på videre studier ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) fram til en mastergrad i hu...sdyrvitenskap. En annen mulighet er mastergradsstudier i utlandet. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 47

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Exphil EXP1010 Fysiologi og anatomi HUS SP 10 SP Obligatoriske emner 165 Studiepoeng Valgemner 15 Studiepoeng Husdyrmiljø HUS SP Vår 2018 Dyrehelse og dyrevelferd HUS SP Kjemi, miljø og forurensing BIO SP Genetikk, atferd og evolusjon BIO SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Husdyrernæring HUS SP Økonomi og regnskap HUS SP Fôrdyrking og fôrmidler HUS SP Vår 2019 Svineproduksjon og driftsøkonomi HUS SP Husdyrbygg HUS SP VELG EMNE Sau og geit - Valgemner Hest og hund - Valgemner Side 2 av 47

3 3. STUDIEÅR Høst 2019 Ledelse og entreprenørskap HUS SP Landbrukspolitikk HUS SP Storfeproduksjon og driftsøkonomi HUS SP Bacheloroppgave (1/2) BAC SP Anvendt metode MET SP Vår 2020 Bacheloroppgave (2/2) BAC SP VELG EMNE Fjørfe - Valgemner Side 3 av 47

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet i husdyrfag har som mål: - å gi en yrkesutdanning som kvalifiserer til kunnskapskrevende stillinger innen rådgivning og planlegging i husdyrsektoren, til ulike arbeidsoppgaver i de faglige organisasjonene i landbruket, i landbruksforvaltningen og i service- og foredlingsbedrifter som er orientert mot dyrehold og husdyrbruk. Kandidater fra studiet arbeider f. eks hos Tine, Norsk landbruksrådgiving, Felleskjøpet, Norsvin og i landbruksforvaltningen i kommunene. - å gi en tilfredsstillende yrkesutdanning for husdyrbrukere som planlegger å drive et økonomisk forsvarlig husdyrhold basert på god dyrevelferd. Mange kandidater fra studiet driver nå egen gård. Det første studieåret er i stor grad felles med årsstudiet i husdyrvelferd. Foruten grunnleggende emner som anatomi, fysiologi, genetikk og kjemi, er det fokus på husdyras atferd, helse og velferd. I tillegg inngår ex.phil. I andre og tredje studieår rettes fokus mot emner relatert til ernæringsfag, fôrmidler, bygningsplanlegging og innendørsmekanisering, økonomi, landbrukspolitikk og husdyrproduksjon. I produksjonsemnene er driftsledelse, analyse og planlegging sentrale emner. Kunnskaper fra tidligere emner kobles sammen og anvendes på konkrete problemstillinger. Regnskapsog produksjonsdata hos aktive gårdbrukere analyseres med tanke på å gi råd om forbedringer i driftsopplegget. Gjennom en slik faglig progresjon i studiet og med flere prosjektoppgaver, som gjøres i samarbeid med aktive gårdbrukere, utvikles studentenes evne til å analysere, planlegge og drive husdyrhold under varierende betingelser. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng som skrives i 3.studieår. Gjennom denne oppgaven får studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema. Studentene må minst velge 2 av følgende 3 emner: HUS2501 Sau og geit, HUS2510 Fjørfe eller HUS2030 Hest og hund. HUS2030 Hest og hund gjennomføres hvert år. HUS2501 Sau og geit starter i 2019 og gjennomføres annen hvert år. HUS2510 Fjørfe starter i 2020 og gjennomføres hvert andre år. Totale antall studiepoeng i valgemner skal være 15 stp. Andre emner som er aktuelle som valgemner er eksempelvis flere emner fra studiet økonomi og landbruk. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført studium skal studenten Generell kompetanse: ha kunnskap om husdyr og husdyrproduksjon kunne bruke teori til å analysere praktiske situasjoner kunne innhente og bruke relevant informasjon i en faglig sammenheng, samt vurdere kildenes pålitelighet ha kunnskap om og ferdigheter innen nyskaping og nyskapingsprosesser Kunnskaper: ha god kunnskap om husdyrenes biologi, helse, velferd og produksjon kunne tegne og utvikle bygningsløsninger som tilfredsstiller behovene til de ulike dyreslag ha kunnskap om næring og næringsutvikling for produksjonsdyr, sports- og familiedyr ha kunnskap om økonomi og driftsoptimalisering av husdyrproduksjonene Ferdigheter: kunne analysere og optimalisere driftsopplegg for ulike produksjonsbesetninger kunnedrive et økonomisk forsvarlig husdyrhold basert på god dyrevelferd kunne inneha kunnskapskrevende stillinger innen rådgivning og planlegging i husdyrsektoren OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer for ulike stillingskategorier på konsulent- og mellomledernivå der det er behov for teoretisk kompetanse og praktisk innsikt i spørsmål om husdyrhold. VIDERE UTDANNING Studiet gir muligheter til videre studier på norske eller utenlandske universitet eller høgskoler. Studiet er egnet med tanke på videre studier ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) fram til en mastergrad i husdyrvitenskap. En annen mulighet er mastergradsstudier i utlandet. Side 4 av 47

5 UTENLANDSOPPHOLD Den enkelte student kan søke om å ta et semester av studiet ved et studiested i utlandet. Ta kontakt med faglærerne på studiet eller studieveileder for å få nærmere informasjon om mulighetene. KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner under «IT-tjenester» på Nord universitet sine nettsider. Det kan bli krav om egenandeler på enkelte obligatoriske utferder. Dette vil bli opplyst ved undervisningsstart. REALKOMPETANSE Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev. Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass. Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak. Opptak på grunnlag av realkompetanse til Bachelor i husdyrfag, velferd og produksjon krever at du har arbeidserfaring i tilknytning husdyrproduksjon, dyrehold og stell av dyr. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord universitet. PROGRAMEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider. Side 5 av 47

6 Emnebeskrivelser (19) Exphil EXP1010 Exphil er et obligatorisk emne som gir innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse. Ekspertise og kunnskap. Evolusjon, diversitet og etikk. Økonomi, natur og samfunn. Religion, kunst og frihet. Massemedias rolle i det moderne samfunnet. Emnet er på 10 studiepoeng. 7,5 av studiepoengene er samkjørt med Handelshøgskolen. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXPHIL EXP1010 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 6 av 47

7 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap beskrive sentrale begreper, teorier og modeller innen vitenskapsfilosofien beskrive de meste sentrale sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap Ferdigheter kan gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål kan reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap Generell kompetanse har kjennskap til filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. PENSUM Pensumlitteratur: Anfinsen, Roar N. og Erik Christensen (red.) (2013). Menneske, natur og samfunn : lærebok i filosofi Oslo : Universitetsforlaget ISBN Kompendium: Jakobsen, Trond Gansmo (2005): Økofilosofi, Tapir akademisk forlag; Del 1 (s ) Nyeng, Frode, (2004):Vitenskapsteori for økonomer, Abstrakt forlag; Kapittel 1 (s.17-31) Dybvig, Dagfinn Døhl, Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad (2013): Etikk for økonomer, Gyldendal akademisk; Kapittel 2 (s ) Skjervheim, Hans (2002): Mennesket, Universitetsforlaget; Deltakar og tilskodar (s ) Ingebrigtsen, Stig og Ove Jakobsen (2004): Økonomi, natur og kultur, Abstrakt forlag; Kapittel 1 (s. 9-22) Sølvberg, Erik (1990). Politisk idehistorie, Aschehoug; Kapittel 7 (s ), kapittel 8, (s ) og kapittel 9 (s ) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. VURDERINGSORDNING Oppgave (første gang 2017 høst). Side 7 av 47

8 Fysiologi og anatomi HUS120 Emnet gir en gjennomgang av normale kroppsfunksjoner hos husdyra og hovedtrekka i hvordan kroppen er oppbygd. Semesteravgift. Det må også påregnes noen utgifter til transport i forbindelse med utflukter til Mære landbruksskole. FYSIOLOGI OG ANATOMI HUS120 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk HALDIS KISMUL Emneansvarlig Stipendiat i husdyrfag Tlf: E-post: haldis.kismul@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskap Det forventes at studentene har grunnleggende kunnskap om hvordan kroppen hos husdyra våre er oppbygd anatomisk, og videre at de har kunnskap om hvordan kroppen som helhet og de sentrale organene i kroppen fungerer fysiologisk. Ferdigheter Studentene skal kunne forklare, eventuelt demonstrere, den grunnleggende anatomien til husdyra. Videre skal de kunne gjøre rede for enkle problemstillinger i tilknytning til kroppens normale funksjoner, problemstillinger som i neste omgang kan ha betydning for forståelsen av unormale og sjukelige tilstander som kan oppstå. Generell kompetanse Det forventes at studentene har grunnleggende biologisk forståelse av husdyra, hvordan de er anatomisk bygd og hvordan de enkelte organene fungerer hver for seg, og sammen som en helhet. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av forelesninger og demonstrasjoner, samt obligatoriske øvinger der det skal skrives rapporter. Øvingene vil av praktiske årsaker finne sted på Mære landbruksskole. Side 8 av 47

9 PENSUM Pensumlitteratur Sand, Olav et al. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Tilleggsinformasjon Det tas forbehold om endringer ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2008 høst). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). Side 9 av 47

10 Husdyrmiljø HUS111 Emnet innholder følgende hovedtema: Dyrevelferd og normer for utforming av husdyrrom. Motivasjon og læring. Husdyras atferd og rangorden. Husdyras tilpasning til ulike termiske omgivelser. Varme- og fuktbalanse i et husdyrrom. Gasser, støv, lys og lyd i husdyrrom. Golvets egenskaper og virkning på husdyr. Innredningsløsninger og gruppeinndeling for ulike husdyrslag. Plassbehov for ulike dyreslag - forskrifter og anbefalinger. Ingen kostnader utover semesteravgift. HUSDYRMILJØ HUS111 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk GEIR NÆSS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: geir.nass@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 10 av 47

11 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes det at studentene har følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om oppstallingsforhold, plassbehov og miljø for husdyr husdyras naturlige atferdsbehov og deres sosiale relasjoner termiske forhold for dyra i bygningen romklimaet med luftas innhold av gasser, støv og bakterier betydningen av lyd (støy) og lys for dyra forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet forskrifter og anbefalinger for hold av husdyr Ferdigheter gjennomføre atferdsstudier for å studere dyrs tidsbruk og preferanser bruke relevant måleutstyr for å kartlegge inneklima i bygninger for husdyr beregne varme- og fuktbalanse i et isolert husdyrrom tolke og vurdere måleresultater og trekke begrunnede slutninger Generell kompetanse ha kunnskaper om husdyras krav til sine omgivelser ha kunnskaper om hvordan faktorer som påvirker og bestemmer det sosiale og fysiske miljøet til dyra kan registreres og vurderes ha innsikt i hvordan plasstildeling, inneklima og miljø for øvrig virker inn på husdyras produksjon, helse og velferd kunne formidle fagstoff som er av betydning for husdyrmiljøet og være med i faglige diskusjoner innen fagområdet FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og øvinger. En individuell øving og to gruppeøvinger. Øvingene foregår på gårdsbruk i nærområdet og på Mære landbruksskole i tillegg til de vanlige undervisningsrommene. PENSUM Pensumlitteratur Giersing, Mette (2007). Husdyrhold: adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Kommentar til bokhandel: Boka er utsolgt fra forlaget Poulsen, Holger og Pedersen, Søren (2007). Klimateknik: ventilation, isolering og opvarmning. (4. rev. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Kommentar til bokhandel: Boka kan kjøpes som pdf fra forlagets nettside ( Ruud, Lars Erik et al. (2015). Hus for storfe : norske anbefalinger. (4. utg.). [Ås]: Helsetjenesten for storfe. ISBN Tilleggsinformasjon En del materiale som deles ut i forbindelse med undervisningen regnes som pensum. Det blir opprettet en mappe i fronter kalt "Pensumstoff" hvor dette blir tilgjengelig. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 11 av 47

12 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav - 3 øvinger ind. og i gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 12 av 47

13 Dyrehelse og dyrevelferd HUS141 Delen av emnet med fokus på dyrehelse: Sentrale spørsmål vedrørende helse/sjukdom, sjukdomsforebyggende arbeid, aktuelle offentlige lover, forskrifter og avtaler, mattrygghet, zoonoser mm. Innføring i sjukdommer relatert til husdyras produksjon, fôring og omgivelser. De viktigste smittsomme husdyrsjukdommene, først og fremst de vi har her i landet, men også noen av sjukdommene som finnes i andre land som vi bør kjenne til. Delen av emnet med fokus på dyrevelferd: Dyrevelferd som begrep og fagområde i både biologisk, etologisk, etisk og moralsk perspektiv. Dyra sine rettigheter til velferd i relasjon til forvaltning, lover og forskrifter. Karaktergivende innleveringsoppgave over selvvalgt tema med tilknytning til dyrevelferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. DYREHELSE OG DYREVELFERD HUS141 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 13 av 47

14 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studentene skal ha kunnskaper om generelle begreper, vurderinger og problemstillinger i tilknytning til helse og sjukdom. De skal ha grunnleggende kunnskap om sentrale sjukdommer som forekommer eller kan forekomme hos følgende av husdyra våre: Storfe, hest, gris, småfe, fjørfe, hund og katt. De skal ha grunnleggende kunnskap om fagområde dyrevelferd, både generelt og mer spesielt hos de ulike husdyra våre. Ferdigheter Det forventes at studentene skal kunne gjøre rede for årsaker til at ulike sjukdommer oppstår hos husdyra våre. De skal videre kunne gjøre en enkel utredning i en aktuell problemstilling i tilknytning til sjukdom og helse, og foreslå mulige løsninger på aktuelle helseproblemer. Ut fra grunnleggende kunnskap og arbeid med faget skal studentene være i stand til foreslå forebyggende tiltak for å forhindre at sjukdomsproblemer oppstår. Studentene skal kunne gjøre enkel utredning i problemstillinger der husdyras velferd er sentral. Generell kompetanse Studentene skal, etter endt kurs, ha innsikt og utviklet evne til refleksjon og vurdering i problemstillinger der husdyras helse og velferd er sentral FORKUNNSKAPSKRAV Anbefalte: HUS120 Fysiologi og anatomi eller tilsvarende kunnskaper. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER I hovedsak er det forelesninger, men også gruppearbeid og studentpresentasjoner. Det er lagt inn utferd med obligatorisk deltakelse og rapportering. PENSUM Pensumlitteratur Vatn, Synnøve, Lisbeth Hektoen og Ola Nafstad (2009 (2. opplag)). Helse og velferd hos sau. Oslo: Tun. ISBN Simensen, Egil (1998). Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Grønstøl, Hallstein og Stig Anders Ødegaard (red.) (2003). Storfesjukdommer. (2. utg.). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Gjein, Harald (red.) (2007 [Nytt opplag.]). Helse og sjukdom i grisehuset. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Giersing, Mette... [et. al...] (2007). Husdyrhold : adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS120 Fysiologi og anatomi eller tilsvarende kunnskaper. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Ingen. Side 14 av 47

15 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Innleveringsoppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Side 15 av 47

16 Kjemi, miljø og forurensing BIO101 Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system. Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer, baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon, spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur. Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli belyst. Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk INGVILD BURAN KROGLUND Emneansvarlig Høgskolelærer Tlf: E-post: ingvild.b.kroglund@nord.no EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha grunnleggende kunnskap om navnsetting og oppbygging av atomer og molekyler. Ha grunnleggende kunnskap om ulike typer reaksjoner og kjemiske bindinger. Ha grunnleggende kunnskap knyttet til forurensning av jord, luft og vann. Ha forståelse for virkning av miljøgifter på organismer, populasjoner og økosystem. Ferdigheter Kunne forstå og anvende grunnleggende metoder og prinsipper innen uorganisk og organisk kjemi. Ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhet på laboratoriet. Kunne anvende og formidle kunnskap om grunnleggende navnsettingsregler for kjemiske forbindelser. Kunne formidle grunnleggende kunnskap om miljøgifter og annen forurensningsproblematikk. Generell kompetanse Kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for kjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Ha grunnleggende kunnskaper om problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer. Side 16 av 47

17 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger. PENSUM Pensumlitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101). VURDERINGSORDNING Samla vurdering (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer (første gang 2017 høst). 4 Laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Innleveringsoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). En delprøve, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Oppmøte til laboratorieøvinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). 80% oppmøte til undervisning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER BIO1010 Vegetasjon, klima og geologi - 0 studiepoeng. Side 17 av 47

18 Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler. Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner. Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper. Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd, seksuell seleksjon og hjelperadferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk ROLF TERJE KROGLUND Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: rolf.t.kroglund@nord.no EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap ha grunnleggende kunnskap om oppbyggingen av celler og funksjonen til ulike celleorganeller ha grunnleggende kunnskap om det molekylære grunnlaget for genetisk arv og evolusjon vise forståelse for evolusjon og naturlig utvalg som fundament for adferdsmessige fenomener gjengi prosesser som regulerer arvegangen mellom generasjoner og overgangen fra gen til protein Ferdigheter kunne anvende og formidle kunnskap om adferd, genetisk arv og evolusjon ha grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid, sikkerhet i laboratoriet og rapportskriving beherske grunnleggende begreper innen fagområdet Generell kompetanse være i stand til å bruke egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere sentrale prinsipper for genetisk arv, adferd og evolusjon Side 18 av 47

19 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning. PENSUM Pensumlitteratur Davies, Nicholas B., John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell. ISBN Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson. ISBN ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Side 19 av 47

20 Husdyrernæring HUS210 Emnet inneholder følgende hovedtema: Hovednæringsstoffene; oppbygning, klassifisering og egenskaper. Fôranalyser; prosedyrer og vurderinger. Fordøyelse og absorpsjon av ulike næringsstoffer. Omsetning av næringsstoffene (stoffskiftet), med spesiell vekt på energi- og proteinstoffskiftet. Prinsipper for fôrmiddelvurdering. Ingen kostnader utover semesteravgift. HUSDYRERNÆRING HUS210 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk GUNNAR KRISTIAN RYGH Emneansvarlig Timelærer/gjesteforeleser E-post: gunnar.k.rygh@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 20 av 47

21 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskaper oppbygging, klassifisering og ulike egenskaper for karbohydrater, lipider, proteiner, vitaminer og mineraler, samt disse næringsstoffenes betydning for organismen ulike fôranalyser som brukes, hvilke prosesser som analysene bygger på, og begrunnelser for bruk av de ulike analysene enzymer, og fordøyelsen av ulike næringsstoffer, både hos enmaga dyr og drøvtyggere, og kjenne til mulige samspillseffekter mellom ulike næringsstoffer stoffskiftet i kroppen (metabolismen), med spesiell vekt på energi og proteinstoffskiftet fôrmiddelvurdering, inkludert generell energivurdering, generelt om fordøyelighet og fordøyelighetsforsøk, samt humanernæring energivurderingssystem hos enmaga dyr og drøvtyggere proteinvurdering hos enmaga dyr og hos drøvtyggere bakgrunn for innføring av NorFor-systemet normer og behov for næringsstoffer Ferdigheter bruke fôrnormer, og gjøre beregninger på individnivå, og vurdere resultatene vurdere en fôrrasjon på bakgrunn av sammensetningen av ulike næringsstoff, analyseverdier og rasjonsmengde, og vurdere om rasjonen er hensiktsmessig for optimal funksjon vurdere sammenheng mellom næringsstoffer/rasjon og mulighet for sykdom Generell kompetanse krav til næringsstoffer og fôrmidler krav til sammensetning av fôr-rasjonen hvordan fôring kan påvirke produksjon og helse på individnivå. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves grunnleggende kunnskap i biologi og kjemi; BIO101 Kjemi, miljø og forurensning, BIO140 Genetikk, atferd og evolusjon eller lignende. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, repetisjonsoppgaver, innleveringsoppgaver og praktisk oppgave. PENSUM Pensumlitteratur McDonald, Peter et al. (2011). Animal nutrition. (7th ed.). Harlow: Prentice Hall. Kap ISBN ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Pedersen, Jan I. et al. (2012). Grunnleggende ernæringslære. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut underveis, eller legges ut på Fronter, regnes også som pensum HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Side 21 av 47

22 Side 22 av 47

23 Økonomi og regnskap HUS225 Emnet skal gi en innføring i grunnleggende bedriftsøkonomiske begreper og sammenhenger. Videre skal studentene introduseres for grunnleggende regnskapsføring og enkle regnskapsanalyser av landbruksregnskap. Emnet skal gi grunnlag for videre studier i landbruksøkonomiske fag. Ingen kostnader utover semesteravgift. ØKONOMI OG REGNSKAP HUS225 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk ASTRID HELLAND Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: astrid.helland@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskap Har kunnskap om grunnleggende bedriftsøkonomiske begreper og sammenhenger Har kunnskap om sentrale teorier og metoder innen det bedriftsøkonomiske fagområdet Har kunnskap om kostnadsbegrepet og forståelse for kostnaders variabilitet Har kunnskap om grunnleggende regnskapsføring Har kunnskap om skatteregnskap og driftsregnskap i landbruket Ferdigheter Kan foreta enkle analyser for å finne gevinstoptimalt produksjonsvolum Kan foreta kostnads-, resultat- og volumanalyser Kan foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang Kan foreta enkle investeringsanalyser Kan foreta enkle regnskapsanalyser av landbruksregnskap Generell kompetanse Har kjennskap til økonomifunksjonens rolle i landbruksbedriten, og kan drøfte de grunnleggende trekkene ved økonomisk styring av en virksomhet. Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng og i et samfunnsmessig perspektiv Side 23 av 47

24 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger. Øvinger og oppgaveløsning, individuelt og i grupper. PENSUM Pensumlitteratur Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Økonomistyring 1 : grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse. (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Arbeidsbok til Økonomistyring 1 : oppgaver og løsningsforslag. (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Baksaas, Kjell Magne og Hansen, Øystein (2014). Grunnleggende regnskap. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN Tilleggsinformasjon Med forbehold om endringer. Materiale som legges ut på Fronter eller deles ut på forelesninger er også pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER ØKO122 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare - 5 studiepoeng. Side 24 av 47

25 Fôrdyrking og fôrmidler HUS230 Emnet inneholder følgende hovedtema: Aktuelle fôrmidler i norsk husdyrproduksjon. jord, jorddannelse, næringsstoffer, ph i jord og gjødsling. Jordstruktur, erosjon, jordarbeiding. Plantevekst. Gjødselplanlegging. Engdyrking, beite og andre fôrvekster. Korndyrking. Konservering av gras. Grovfôrkostnader. Korn, kornomsetning og råvarer til kraftfôrindustrien. Framstilling og behandling av kraftfôr. Semesteravgift. Utgifter til obligatoriske utferder må dekkes av studentene selv. FÔRDYRKING OG FÔRMIDLER HUS230 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk AUD SAKSHAUG Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: aud.sakshaug@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført studium forventes det at studentene har oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Emnet skal gi studentene innsikt i forhold som karakteriserer norsk fôrproduksjon og kunnskaper om de mest aktuelle fôrmidlene i norsk husdyrproduksjon. Emnet skal også gi kunnskaper om stell og bruk av beite. Studentene skal ha kunnskaper om de mest aktuelle konserveringsmetodene for grovfôr Emnet skal gi kunnskaper om korn, kornomsetning og kraftfôrproduksjon. Ferdigheter Studentene skal kunne vurdere konsekvensene av ulike drifts- og konserveringsmessige forhold på avling og kvalitet av heimavla fôr og hvordan dette påvirker behovet for kraftfôr. Studentene skal kunne beregne grovfôrkostnader ut fra tilgjengelige regnskapsdata. Generell kompetanse Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskaper om jorda og næringsstoffene og om plantevekst og plantedyrking med hovedvekt på engdyrking og andre norske fôrvekster, både i konvensjonell og økologisk drift. Studentene skal ha kompetanse på nødvendigheten av og oppbyggingen av en gjødselplan. Side 25 av 47

26 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og ekskursjoner. PENSUM Pensumlitteratur Mo, Magne (2005). Surfôrboka. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Moum, Dagunn (red.) (2009). HUS106: Jord og planter: kompendium. Steinkjer : Høgskolen i Nord-Trøndelag. Skøien, Svein (2009). Jordkultur: lærebok for Vg2 landbruk og gartnernæring og Vg3 landbruk. (Bokmål/nynorsk, 4. utg.). Oslo: Tun. ISBN Skår, Jostein (1999). Fôrvekster. (Bokmål utg.). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Moen, Reidar A., Fisknes, Geir (2005). Plantevekst og engdyrking: HUS107 Fôrmidler. Dyrking og konservering. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag. (Kompendium / Høgskolen i Nord-Trøndelag) ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut på forelesningene eller som legges ut på Fronter regnes også som pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS130 Innføring i husdyrhold eller tilsvarende HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). Side 26 av 47

27 Svineproduksjon og driftsøkonomi HUS301 Emnet inneholder følgende hovedtema: Svineproduksjon i Norge. Smågrisproduksjon. Slaktegrisproduksjon. Svinavl. Regnskapsanalyse. Produksjonsøkonomi. Semesteravgift. Utgifter til obligatoriske utferder må dekkes av studentene selv. SVINEPRODUKSJON OG DRIFTSØKONOMI HUS301 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha kunnskaper om de biologiske forhold som er grunnlaget for en forsvarlig og god svineproduksjon kan orientere seg i aktuelle FOU-miljøer og oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ha kunnskaper om markedsordningen for kjøtt ha kunnskap om produksjonsomfang og strukturutvikling i svineproduksjonen ha kunnskap om svineproduksjonens betydning nasjonalt Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg. Kan vurdere/tolke utskrift fra aktuelt registreringsprogram (In-Gris) Kan ut fra tilgjengelige data og observasjoner foreslå forbedringstiltak og sette opp økonomiske kalkyler for aktuelle tiltak. Kan gi faglige råd og rettledning for å få en svineproduksjon med høg faglig og etisk standard. Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Kan utveksle synspunkter på hva som er godt produksjonsresultat og god drift i en svineproduksjon Kan utveksle synspunkter på hva som er dyrevelferdsmessig forsvarlig hold av svin Være i stand til å tolke og analysere data fra produksjonskontrollen (In-Gris), slakteridata og gårdsregnskapet for å analyserer driftsresultater i en svineproduksjonsbesetning og kunne foreslå optimale driftsløsninger og gi faglige råd. Kan formidle grunnleggende teori om riktig fôring av purker, smågris og slaktegris. Kan formidle grunnleggende avlsteori generelt samt det norske avlsprogrammet på svin FORKUNNSKAPSKRAV Emnet forutsetter kunnskaper om husdyrernæring, fôrmidler, anatomi, fysiologi, dyrevelferd og dyrehelse. Dessuten forutsettes kunnskaper om landbruksregnskap og landbruksøkonomi. Side 27 av 47

28 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsninger, analyseøvinger. En viktig del av læringen er knyttet til driftsoppgaven som gjennomføres som en gruppeoppgave med utgangspunkt i en gård med svineproduksjon. I driftsoppgaven skal studentene bruke den kunnskap som er presentert gjennom studiet innen produksjon, økonomi og analyse. PENSUM Pensumlitteratur Sakshaug, Aud (2008). Smågrisproduksjon. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag. ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut på forelesninger eller legges ut i Fronter regnes som pensum. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 vår). Muntlig eksamen-individuell, teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 vår). Side 28 av 47

29 Husdyrbygg HUS2181 Emnet inneholder følgende hovedtema: Tegneteknikk - skissering, tegning og presentasjon. Opplæring i tegning av bygninger ved hjelp av DAK (DataAssistert Konstruksjon). Bygningsmaterialer, byggeteknikk og konstruksjoner. Beregning av plassbehov i bygninger for ulike dyreslag. Planleggingsrutiner og byggeprogram. Planløsninger av bygninger til hold av storfe, svin, sau, geit og hest. Innredninger og teknisk utstyr til hold av storfe, svin, sau, geit og hest. Ventilering av husdyrrom og dimensjonering av ventilasjonsanlegg. Teknisk utstyr til handtering og lagring av fôr og gjødsel. Teknisk utstyr til melking. Situasjonsplan og plassering av bygninger i landskapet. Arbeidsmiljø og sikkerhet i og rundt bygninger for husdyr. Logistikk og økonomi i investeringer. Byggekostnader og finansiering. Byggeregler, byggeledelse, anbud mm. En omfattende individuell prosjektoppgave hvor fagstoffet fra emnet blir brukt som grunnlag for å prosjektere en driftsbygning for et valgt husdyrslag. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HUSDYRBYGG HUS2181 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 29 av 47

30 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes det at studentene har følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskap byggematerialer, byggeteknikk og konstruksjoner tegneteknikker fra skissering for hånd til tegning på data byggeregler for husdyrbygninger plassbehov for dyr og lagerrom ulikt utstyr for innendørsmekanisering av husdyrbygninger hvordan luftbevegelsene i et husdyrrom blir påvirket av ventilasjonsteknikken arbeidsmiljøet og risikofaktorer i og rundt driftsbygninger Ferdigheter være i stand til å skissere og drøfte ulike bygningsløsninger bruke DAK-verktøy (DataAssistert Konstruksjon) for tegning i 3D velge konstruksjonsprinsipp for husdyrbygninger planlegge situasjonsplaner hvor bygningen er tilpasset terreng og øvrig bebyggelse komponere og vurdere alternative mekaniseringslinjer dimensjonere og planlegge ventilasjonsanlegg kalkulere byggekostnader Generell kompetanse kunnskaper om planlegging av driftsbygninger for husdyr innsikt i alternative bygnings- og mekaniseringsløsninger for husdyrhold og kunne diskutere løsninger med fagfolk i bransjen kompetanse til å komponere bygningsløsninger innenfor økonomiske rammer i tråd med forskrifter og anbefalinger FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, tegnekurs, to individuelle øvinger, en dags utferd og en større individuell prosjektoppgave med planlegging av en driftsbygning for et valgt husdyrslag. I tillegg vil det være mindre øvingsoppgaver i tilknytning til forelesningene. Den ene øvingen bygger på tegnekurset og omfatter tegning av en driftsbygning ved hjelp av ArchiCad. Den andre øvingen er etter nærmere beskrivelse et forprosjekt som danner grunnlaget for prosjektoppgaven i emnet. Utferden blir lagt til gårdsbruk, bedrifter eller leverandører som er relevant for problemstillinger vi jobber med i emnet. PENSUM Pensumlitteratur Poulsen, Holger et al. (2007). Klimateknik : ventilation, isolering og opvarmning. (4. rev.udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Holm, Jan (2013). Landbrugsbyggeri : materialer og metoder. (2. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Ruud, Lars Erik et al. (2015). Hus for storfe : norske anbefalinger. (4. utg.). [Ås]: Helsetjenesten for storfe. ISBN Gjestang, Knut-Erik (1999). Bygninger på gårdsbruk. (Bokmål [utg.]). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Flåtten, Audun et al. (2011). Grisehus for framtida : studiehefte Hamar: Norsvin. ISBN Tilleggsinformasjon I tillegg er fagartikler som blir lagt i mappa «Pensumstoff» på Fronter pensum i emnet. Side 30 av 47

31 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS111 Husdyrmiljø eller tilsvarende HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Kalkulator. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2018 vår). Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Prosjektoppgave-individuell, 5 Uker. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Side 31 av 47

32 Ledelse og entreprenørskap HUS2151 Emnet inneholder følgende hovedtema. Strategisk ledelse og planlegging. Samarbeid og nettverk. Innovasjon i landbruket. Driftsledelse, inkludert KSL. Verktøy for analyse, planlegging og styring. Ingen kostnader utover semesteravgift. LEDELSE OG ENTREPRENØRSKAP HUS2151 Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap kan gjøre rede for sentrale problemstillinger, verktøy og analyser knyttet til strategiske valg og utvikling på gårdsbruk. har kunnskap om omfang av og sentrale problemstillinger tilknyttet tilleggsnæringer i landbruket. kan gjøre rede for teorier som gir innsikt i ulike kilder til verdiskapning og lønnsomhet i en virksomhet. Ferdigheter kan bruke sin faglige innsikt, relevante verktøy og analyser for utvikle eget gårdsbruk og for å gi råd til andre i utvikling deres virksomhet. Kan bruke sin faglige innsikt og holdninger til å fremstå som innovasjonsfremmer i landbruket. Generell kompetanse har innsikt i forhold og analyseredskap som er viktige for gårdbrukeren som bedriftsleder og for de som ønsker å starte tilleggsnæring på gårdsbruk. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, gruppearbeid og utferd. Side 32 av 47

33 PENSUM VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer (første gang 2018 høst). Side 33 av 47

34 Landbrukspolitikk HUS3301 Ingen kostnader utover semesteravgift. LANDBRUKSPOLITIKK HUS3301 Studiepoeng 7,5 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs forventes studentene å ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap gjøre rede for de sosiale, økonomiske og politiske arbeidsbetingelsene i landbruket gjøre rede for det det norske landbrukspolitiske styringssystemet gjøre rede for relevante internasjonale handelsavtaler gjøre rede for de omfattende endringsprosessene i landbruket nasjonalt og internasjonalt Ferdigheter være i stand til å formulere og analysere problemstillinger som er relevante for norsk landbrukspolitikk Generell kompetanse ha utviklet evne til kritisk refleksjon over landbrukspolitiske problemstillinger FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og gruppearbeid PENSUM Side 34 av 47