Husdyrvelferd, årsstudium

Transkript

1 NO EN Husdyrvelferd, årsstudium Er du interessert i husdyr og dyrehelse? Dyrevelferd får stadig større oppmerksomhet hos husdyreiere, veiledere i husdyrbruket, myndigheter og forbrukere. Du lærer om velferd,atferd, foring, helse og miljø hos produksjonsdyr, sports- og familiedyr. ÅRSSTUDIUM I HUSDYRVELFERD Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist HÅVARD OKKENHAUG Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: havard.okkenhaug@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: anita.sundet@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet gir et faglig grunnlag for arbeid med dyr og dyrevelferd. Ved kombinasjon med annen utdanning vil du være kvalifisert til arbeid innen landbruk og landbruksorganisasjoner. VIDERE UTDANNING Studiet er et godt grunnlag for videre studier med relasjon til husdyrhold, for eksempel bachelorgradsstudiet i husdyrfag - velferd og produksjon, veterinærmedisin eller dyrepleie. OPPTAKSKRAV Side 1 av 18

2 Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 18

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Fysiologi og anatomi HUS SP Husdyrmiljø HUS SP Innføring i husdyrhold HUS SP Vår 2017 Genetikk, atferd og evolusjon BIO SP Dyrehelse og dyrevelferd HUS SP VELG EMNE Kjemi, miljø og forurensing - Valgfri del Zoologi - Valgfri del Side 3 av 18

4 Studieplan ÅRSSTUDIUM I HUSDYRVELFERD Dyrevelferd er et viktig og etterspurt kunnskapsområde. Velferd for alle husdyr er nå forankret i loven om dyrevelferd. Dette årsstudiet skal gi et teoretisk fundament for å kunne analysere og forstå husdyrenes velferd i praktiske situasjoner. Studiet er delt inn i emner som på ulike måter berører husdyrenes velferd, som f.eks husdyrmiljø, fysiologi, dyrevelferd, dyrehelse og etologi (atferd). Utdanningsplanen har 10 studiepoeng valgfrie emner. I tillegg til de to timeplansikrede valgemnene finnes flere emner du kan velge blant. Kontakt studieveileder for mer informasjon. Studenter som vil gå videre på bachelorgradsstudiet i husdyrfag - velferd og produksjon må velge Kjemi, miljø og forurensning (BIO101) som valgemne, siden dette emnet er obligatorisk i bachelorgradsstudiet. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Du får en grunnleggende innføring i husdyrhold og dyrevelferd. Studiet har fokus på husdyrmiljø, dyrehelse og etologi. Du lærer å forstå og analysere husdyrenes velferd i praktiske situasjoner. En del av studiet er basert på valgfrie emne. Du kan velge zoologi eller kjemi, miljø og forurensning. Vi har gode laboratorier til øvinger og undersøkelser, og vi samarbeider både med Mære landbruksskole og husdyrprodusenter i distriktet for at studentene skal få nær kontakt med praktisk husdyrhold. Studiet tilfredsstiller myndighetenes kompetansekrav til husdyrhold. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført årsstudiet i husdyrvelferd har studentene fått grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i vanlig norsk husdyrhold der etikk, husdyrmiljø og velferd vektlegges kunnskaper innen grunnleggende biologiske emner som fysiologi, anatomi og etologi et godt grunnlag for videre studier med relasjon til husdyrhold KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Behov for egen bærbar PC. PROGRAMEVALUERING Evaluering gjennomføres i alle emner. Side 4 av 18

5 Emnebeskrivelser (7) Fysiologi og anatomi HUS120 Emnet gir en gjennomgang av normale kroppsfunksjoner hos husdyra og hovedtrekka i hvordan kroppen er oppbygd. Ingen kostnader utover semesteravgift. FYSIOLOGI OG ANATOMI HUS120 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap om husdyras fysiologi og anatomi og kunne gjøre rede for enkle problemstillinger innen disse fagområdene. Denne kunnskapen vil også være nødvendige for å følge andre emner i studiet. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Sand, Olav et al. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Detaljert leseveiledning ligger på Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av forelesninger og demonstrasjoner, samt obligatoriske øvinger der det skal skrives rapporter. Øvingene vil av praktiske årsaker finne sted på Mære landbruksskole. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2008 høst). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). Side 5 av 18

6 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 6 av 18

7 Husdyrmiljø HUS111 Emnet innholder følgende hovedtema: Dyrevelferd og normer for utforming av husdyrrom. Motivasjon og læring. Husdyras atferd og rangorden. Husdyras tilpasning til ulike termiske omgivelser. Varme- og fuktbalanse i et husdyrrom. Gasser, støv, lys og lyd i husdyrrom. Golvets egenskaper og virkning på husdyr. Innredningsløsninger og gruppeinndeling for ulike husdyrslag. Plassbehov for ulike dyreslag - forskrifter og anbefalinger. Ingen kostnader utover semesteravgift. HUSDYRMILJØ HUS111 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha kunnskaper i grunnleggende og anvendt husdyrmiljø. Dette omfatter husdyras atferdsbehov og deres sosiale relasjoner, termiske forhold for dyra i bygningen, romklimaet med luftas innhold av gasser, støv og bakterier samt betydningen av lyd (støy) og lys for dyra.gjennom øvinger ute i husdyrrom får studentene kunnskap om hvordan faktorer som påvirker og bestemmer det sosiale og fysiske miljøet til dyra kan registreres og vurderes, og hvordan plasstildeling, golv og innredning virker inn på husdyras produksjon, helse og velferd. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 7 av 18

8 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Giersing, Mette (2007). Husdyrhold: adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Informasjon på forlagets hjemmeside pr. juni 2016: "Bogen er udsolgt. SEGES Forlag arbejder på at få en ny udgave klar hurtigst muligt." Poulsen, Holger og Pedersen, Søren (2007). Klimateknik: ventilation, isolering og opvarmning. (4. rev. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Ruud, Lars Erik et al. (2015). Hus for storfe : norske anbefalinger. (4. utg.). [Ås]: Helsetjenesten for storfe. ISBN Tilleggsinformasjon En del materiale som deles ut i forbindelse med undervisningen regnes som pensum. Det blir opprettet en mappe i fronter kalt "Pensumstoff" hvor dette blir tilgjengelig. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og øvinger. En individuell øving og to gruppeøvinger. Øvingene foregår på gårdsbruk i nærområdet og på Mære landbruksskole i tillegg til de vanlige undervisningsrommene. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 8 av 18

9 Innføring i husdyrhold HUS130 Emnet innholder følgende hovedtema: Fôring og stell av de vanligste produksjonsdyr, sports- og familiedyr.næringsbehov, fôrmidler og fôrmiddelvurdering. Produksjon av melk, kjøtt, egg og honning. Husdyravl og avlsopplegg. Landbruksstatistikk og landbrukspolitikk. Det legges spesiell vekt på storfe og svin, men både sau, geit, fjørfe, pelsdyr, hest, rein, bier, hund, katt, små familiedyr og oppdrettsfisk vil bli tatt opp. Ingen kostnader utover semesteravgift. INNFØRING I HUSDYRHOLD HUS130 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap om de ulike husdyra våre, både produksjonsdyr, sports- og familiedyr. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Gjefsen, Torger (2007). Fôringslære. (3. utg.). Oslo: Tun. ISBN utgaven finnes elektronisk. Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut underveis, eller legges ut på Fronter, regnes som pensum. Side 9 av 18

10 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaver og praktiske øvinger. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 10 av 18

11 Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler. Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner. Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper. Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd, seksuell seleksjon og hjelperadferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene kunne beskrive strukturen til prokaryote og eukaryote celler og de viktigste molekylære byggesteinene beskrive oppbygningen av plasmamembranen og prinsippene for transport av stoffer forklare mitose, meiose, Mendels lover og det molekylære grunnlaget for genetisk arv og proteinsyntese forklare de viktigste prinsippene for evolusjonsteori og utviklingen av arter og populasjoner vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhetsrutiner i laboratoriet forklare mekanismene omkring instinkt og læring beskrive mekanismene som styrer interaksjonene mellom byttedyr og predator beskrive mekanismene i forhold til ressurskonkurranse, gruppeatferd, naturlig og seksuell seleksjon gjøre rede for de ulike parbindingssystemene forklare utviklingen av statussignaler og dominansforhold beskrive mekanismene omkring altruisme og hjelperfunksjoner FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 11 av 18

12 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Davies, Nicholas B., John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell. ISBN Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 12 av 18

13 Dyrehelse og dyrevelferd HUS141 Delen av emnet med fokus på dyrehelse: Sentrale spørsmål vedrørende helse/sjukdom, sjukdomsforebyggende arbeid, aktuelle offentlige lover, forskrifter og avtaler, mattrygghet, zoonoser mm. Innføring i sjukdommer relatert til husdyras produksjon, fôring og omgivelser. De viktigste smittsomme husdyrsjukdommene, først og fremst de vi har her i landet, men også noen av sjukdommene som finnes i andre land som vi bør kjenne til. Delen av emnet med fokus på dyrevelferd: Dyrevelferd som begrep og fagområde i både biologisk, etologisk, etisk og moralsk perspektiv. Dyra sine rettigheter til velferd i relasjon til forvaltning, lover og forskrifter. Karaktergivende innleveringsoppgave over selvvalgt tema med tilknytning til dyrevelferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. DYREHELSE OG DYREVELFERD HUS141 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap knyttet til helse- og sjukdom i husdyrholdet vårt. I dette ligger kunnskap om generelle dyrehelsespørsmål, sentrale sjukdommer hos de vanligste husdyra våre og kunnskap som grunnlag for flere andre emner i husdyrstudiene.i emnet blir videre en del grunnleggende og aktuelle problemstillinger innen dyrevelferd både i biologisk, etisk, kulturelt og forvaltningsmessig perspektiv behandlet. Gjennom arbeidet med en semesteroppgave med tema tilknyttet dyrevelferd får studentene økte kunnskaper om dyrevelferdsspørsmål sammen med trening i å skrive større oppgaver. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS120 Fysiologi og anatomi eller tilsvarende kunnskaper. Side 13 av 18

14 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Vatn, Synnøve, Lisbeth Hektoen og Ola Nafstad (2009 (2. opplag)). Helse og velferd hos sau. Oslo: Tun. ISBN Simensen, Egil (1998). Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Grønstøl, Hallstein og Stig Anders Ødegaard (red.) (2003). Storfesjukdommer. (2. utg.). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Gjein, Harald (red.) (2007 [Nytt opplag.]). Helse og sjukdom i grisehuset. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Giersing, Mette... [et. al...] (2007). Husdyrhold : adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER I hovedsak er det forelesninger, men også gruppearbeid og studentpresentasjoner. Det er lagt inn utferd med obligatorisk deltakelse og rapportering. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Innleveringsoppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 14 av 18

15 Kjemi, miljø og forurensing BIO101 Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system. Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer, baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon, spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur. Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli belyst. Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for å forstå mange av de kjemiske prosessene i levende organismer. Det legges vekt på problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 15 av 18

16 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger. VURDERINGSORDNING Samla vurdering (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101). EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 16 av 18

17 Zoologi BIO207 Det sentrale innholdet i emnet er å gi en systematisk oversikt over de dyregruppene som karakteriserer norsk fauna. Emnet omfatter dyreriket fra encellete dyr til pattedyr. Ingen kostnader utover semesteravgift. ZOOLOGI BIO207 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne beskrive utviklingen fra encellete til flercellete dyr beskrive utviklingen fra enkle til avanserte flercellete dyr analysere morfologiske karakteristika og plassere virvelløse dyr i riktige familier gjennomføre artsbestemmelser for amfibier, fisk, fugler og pattedyr FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Hågvar, Eline Benestad (2010). Det zoologiske mangfoldet : dyregruppenes systematikk, bygning og levevis. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlget. ISBN Altin, Dag et al. (2011). Systematisk oversikt i faunistikk : hvirvelløse dyr. (2. utg.). LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieundervisning, og åtte dagsekskursjoner. Ekskursjonene gjennomføres i april, mai og juni. Det må påregnes en liten utgift til dekning av transport på utferdene. Side 17 av 18

18 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2005 vår). Individuell skriftlig eksamen, artsprøve, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2005 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Alle hjelpemidler tillatt utenom referansesamling. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 18 av 18