Husdyrfag - velferd og produksjon

Transkript

1 NO EN Husdyrfag - velferd og produksjon Framtidas husdyrhold trenger dyktige fagfolk som ser muligheter og har evne til nytenkning. Studiet i husdyrfag passer for deg som er interessert i husdyr og dyrevelferd. Du lærer om moderne husdyrhold basert på godt husdyrmiljø. BACHELOR I HUSDYRFAG - VELFERD OG PRODUKSJON Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist HÅVARD OKKENHAUG Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: havard.okkenhaug@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: anita.sundet@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer deg for arbeid med rådgivning og veiledningstjenester innenfor husdyrhold, eget husdyrhold, planlegging og mekanisering av bygninger for husdyr, undervisning, utviklings- og informasjonsarbeid, driftsledelse,... innovasjon og entreprenørskap.som veileder i husdyrhold kan du arbeide med spørsmål om ernæring, fôrplanlegging, bygningsplanlegging, husdyrvelferd, produksjonsøkonomi og husdyrmiljø. Du får også et faglig grunnlag for å undervise i videregående skole. VIDERE UTDANNING Bachelorgraden gir muligheter for mastergradsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) eller andre norske eller utenlandske universiteter og høgskoler. OPPTAKSKRAV Side 1 av 41

2 Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 41

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Fysiologi og anatomi HUS SP Husdyrmiljø HUS SP Innføring i husdyrhold HUS SP Vår 2017 Kjemi, miljø og forurensing BIO SP Genetikk, atferd og evolusjon BIO SP Dyrehelse og dyrevelferd HUS SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Husdyrernæring HUS SP Fôrdyrking og fôrmidler HUS SP Økonomi og regnskap HUS SP Vår 2018 Sau, geit og fjørfe HUS SP Svineproduksjon og driftsøkonomi HUS SP Husdyrbygg (1/2) HUS SP Side 3 av 41

4 3. STUDIEÅR Høst 2018 Anvendt statistikk MET322 5 SP Storfeproduksjon og driftsøkonomi HUS SP Bacheloroppgave (1/2) BAC SP Ledelse og entreprenørskap HUS215 5 SP Husdyrbygg (2/2) HUS SP Vår 2019 Bacheloroppgave (2/2) BAC SP Sports- og familedyr HUS SP Landbrukspolitikk HUS330 5 SP Side 4 av 41

5 Studieplan BACHELOR I HUSDYRFAG - VELFERD OG PRODUKSJON Landbruket og husdyrproduksjonene står overfor store og interessante utfordringer der god og relevant kompetanse blir svært viktig. Studiet passer for deg som er interessert i å arbeide innen husdyrsektoren, for eksempel som rådgiver, lærer og instruktør, innen planlegging av husdyrbygg eller innen offentlig forvaltning. Studiet passer også godt for de som planlegger å drive eget husdyrhold. Studiet i husdyrfag har som mål: - å gi en yrkesutdanning som kvalifiserer til kunnskapskrevende stillinger innen rådgivning og planlegging i husdyrsektoren, til ulike arbeidsoppgaver i de faglige organisasjonene i landbruket, i landbruksforvaltningen og i service- og foredlingsbedrifter som er orientert mot dyrehold og husdyrbruk. Kandidater fra studiet arbeider f. eks hos Tine, Norsk landbruksrådgiving, Felleskjøpet, Norsvin og i landbruksforvaltningen i kommunene. - å gi en tilfredsstillende yrkesutdanning for husdyrbrukere som planlegger å drive et økonomisk forsvarlig husdyrhold basert på god dyrevelferd. Mange kandidater fra studiet driver nå egen gård. Det første studieåret er i stor grad felles med årsstudiet i husdyrvelferd. Foruten grunnleggende emner som innføring i husdyrfag, anatomi, fysiologi, genetikk og kjemi, er det fokus på husdyras atferd, helse og velferd. I andre og tredje studieår rettes fokus mot emner relatert til ernæringsfag, fôrmidler, bygningsplanlegging og innendørsmekanisering, økonomi, landbrukspolitikk og husdyrproduksjon. I produksjonsemnene er driftsledelse, analyse og planlegging sentrale emner. Kunnskaper fra tidligere emner kobles sammen og anvendes på konkrete problemstillinger. Regnskaps- og produksjonsdata hos aktive gårdbrukere analyseres med tanke på å gi råd om forbedringer i driftsopplegget. Gjennom en slik faglig progresjon i studiet og med flere prosjektoppgaver, som gjøres i samarbeid med aktive gårdbrukere, utvikles studentenes evne til å analysere, planlegge og drive husdyrhold under varierende betingelser. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng som skrives i 3.studieår. Gjennom denne oppgaven får studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet er fokusert på hvordan man får best mulig økonomisk resultat av husdyrproduksjonene, samtidig som god dyrevelferd er satt i høgsetet. Husdyrmiljø, dyrevelferd, ernæring, dyrehelse og husdyrbygg er sentrale emner. Den grunnleggende kunnskapen knyttes sammen med økonomi gjennom produksjonsfagene og i et eget emne innen økonomi og driftsledelse. I svineproduksjon og storfeproduksjon blir det utført en omfattende driftsanalyse på aktuelle gårder i distriktet hvor studentene utfordres til å tenke nytt. Vi samarbeider både med Mære landbruksskole og husdyrprodusenter i distriktet for at studentene skal få nær kontakt med praktisk husdyrbruk. I sluttfasen av studiet fordyper du deg og skriver du en bacheloroppgave om et emne du er spesielt interessert i. Studiet tilfredsstiller myndighetenes kompetansekrav innen husdyrhold. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført studium skal studentengenerell kompetanse: ha kunnskap om husdyr og husdyrproduksjon kunne analysere praksiserfaringer i lys av teori kunne innhente og bruke relevant informasjon i en faglig sammenheng, samt vurdere kildenes pålitelighet ha kunnskap om og ferdigheter innen nyskaping og nyskapingsprosesser Kunnskaper: ha god kunnskap om husdyrenes biologi, helse, velferd og produksjon ha kunnskap om næring og næringsutvikling for produksjonsdyr, sports- og familiedyr kunne tegne og utvikle bygningsløsninger som tilfredsstiller behovene til de ulike dyreslag ha kunnskap om økonomi og driftsoptimalisering av husdyrproduksjonene Ferdigheter: kunne analysere og optimalisere driftsopplegg for ulike produksjonsbesetninger kunnedrive et økonomisk forsvarlig husdyrhold basert på god dyrevelferd kunne inneha kunnskapskrevende stillinger innen rådgivning og planlegging i husdyrsektoren KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Behov for egen bærbar PC. Det kan bli krav om egenandeler på enkelte obligatoriske utferder. Dette vil bli opplyst ved undervisningsstart. Side 5 av 41

6 UTENLANDSOPPHOLD Den enkelte student kan søke om å ta et semester av studiet ved et studiested i utlandet. Ta kontakt med faglærerne på studiet eller studieveileder for å få nærmere informasjon om mulighetene. PROGRAMEVALUERING Evaluering gjennomføres i alle emner, og studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 6 av 41

7 Emnebeskrivelser (18) Fysiologi og anatomi HUS120 Emnet gir en gjennomgang av normale kroppsfunksjoner hos husdyra og hovedtrekka i hvordan kroppen er oppbygd. Ingen kostnader utover semesteravgift. FYSIOLOGI OG ANATOMI HUS120 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap om husdyras fysiologi og anatomi og kunne gjøre rede for enkle problemstillinger innen disse fagområdene. Denne kunnskapen vil også være nødvendige for å følge andre emner i studiet. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Sand, Olav et al. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Detaljert leseveiledning ligger på Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av forelesninger og demonstrasjoner, samt obligatoriske øvinger der det skal skrives rapporter. Øvingene vil av praktiske årsaker finne sted på Mære landbruksskole. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2008 høst). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). Side 7 av 41

8 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 8 av 41

9 Husdyrmiljø HUS111 Emnet innholder følgende hovedtema: Dyrevelferd og normer for utforming av husdyrrom. Motivasjon og læring. Husdyras atferd og rangorden. Husdyras tilpasning til ulike termiske omgivelser. Varme- og fuktbalanse i et husdyrrom. Gasser, støv, lys og lyd i husdyrrom. Golvets egenskaper og virkning på husdyr. Innredningsløsninger og gruppeinndeling for ulike husdyrslag. Plassbehov for ulike dyreslag - forskrifter og anbefalinger. Ingen kostnader utover semesteravgift. HUSDYRMILJØ HUS111 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha kunnskaper i grunnleggende og anvendt husdyrmiljø. Dette omfatter husdyras atferdsbehov og deres sosiale relasjoner, termiske forhold for dyra i bygningen, romklimaet med luftas innhold av gasser, støv og bakterier samt betydningen av lyd (støy) og lys for dyra.gjennom øvinger ute i husdyrrom får studentene kunnskap om hvordan faktorer som påvirker og bestemmer det sosiale og fysiske miljøet til dyra kan registreres og vurderes, og hvordan plasstildeling, golv og innredning virker inn på husdyras produksjon, helse og velferd. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 9 av 41

10 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Giersing, Mette (2007). Husdyrhold: adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Informasjon på forlagets hjemmeside pr. juni 2016: "Bogen er udsolgt. SEGES Forlag arbejder på at få en ny udgave klar hurtigst muligt." Poulsen, Holger og Pedersen, Søren (2007). Klimateknik: ventilation, isolering og opvarmning. (4. rev. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN Ruud, Lars Erik et al. (2015). Hus for storfe : norske anbefalinger. (4. utg.). [Ås]: Helsetjenesten for storfe. ISBN Tilleggsinformasjon En del materiale som deles ut i forbindelse med undervisningen regnes som pensum. Det blir opprettet en mappe i fronter kalt "Pensumstoff" hvor dette blir tilgjengelig. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og øvinger. En individuell øving og to gruppeøvinger. Øvingene foregår på gårdsbruk i nærområdet og på Mære landbruksskole i tillegg til de vanlige undervisningsrommene. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 10 av 41

11 Innføring i husdyrhold HUS130 Emnet innholder følgende hovedtema: Fôring og stell av de vanligste produksjonsdyr, sports- og familiedyr.næringsbehov, fôrmidler og fôrmiddelvurdering. Produksjon av melk, kjøtt, egg og honning. Husdyravl og avlsopplegg. Landbruksstatistikk og landbrukspolitikk. Det legges spesiell vekt på storfe og svin, men både sau, geit, fjørfe, pelsdyr, hest, rein, bier, hund, katt, små familiedyr og oppdrettsfisk vil bli tatt opp. Ingen kostnader utover semesteravgift. INNFØRING I HUSDYRHOLD HUS130 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap om de ulike husdyra våre, både produksjonsdyr, sports- og familiedyr. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Gjefsen, Torger (2007). Fôringslære. (3. utg.). Oslo: Tun. ISBN utgaven finnes elektronisk. Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut underveis, eller legges ut på Fronter, regnes som pensum. Side 11 av 41

12 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaver og praktiske øvinger. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 12 av 41

13 Kjemi, miljø og forurensing BIO101 Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system. Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer, baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon, spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur. Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli belyst. Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for å forstå mange av de kjemiske prosessene i levende organismer. Det legges vekt på problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 13 av 41

14 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger. VURDERINGSORDNING Samla vurdering (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101). EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 14 av 41

15 Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler. Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner. Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper. Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd, seksuell seleksjon og hjelperadferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene kunne beskrive strukturen til prokaryote og eukaryote celler og de viktigste molekylære byggesteinene beskrive oppbygningen av plasmamembranen og prinsippene for transport av stoffer forklare mitose, meiose, Mendels lover og det molekylære grunnlaget for genetisk arv og proteinsyntese forklare de viktigste prinsippene for evolusjonsteori og utviklingen av arter og populasjoner vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhetsrutiner i laboratoriet forklare mekanismene omkring instinkt og læring beskrive mekanismene som styrer interaksjonene mellom byttedyr og predator beskrive mekanismene i forhold til ressurskonkurranse, gruppeatferd, naturlig og seksuell seleksjon gjøre rede for de ulike parbindingssystemene forklare utviklingen av statussignaler og dominansforhold beskrive mekanismene omkring altruisme og hjelperfunksjoner FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 15 av 41

16 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Davies, Nicholas B., John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell. ISBN Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 16 av 41

17 Dyrehelse og dyrevelferd HUS141 Delen av emnet med fokus på dyrehelse: Sentrale spørsmål vedrørende helse/sjukdom, sjukdomsforebyggende arbeid, aktuelle offentlige lover, forskrifter og avtaler, mattrygghet, zoonoser mm. Innføring i sjukdommer relatert til husdyras produksjon, fôring og omgivelser. De viktigste smittsomme husdyrsjukdommene, først og fremst de vi har her i landet, men også noen av sjukdommene som finnes i andre land som vi bør kjenne til. Delen av emnet med fokus på dyrevelferd: Dyrevelferd som begrep og fagområde i både biologisk, etologisk, etisk og moralsk perspektiv. Dyra sine rettigheter til velferd i relasjon til forvaltning, lover og forskrifter. Karaktergivende innleveringsoppgave over selvvalgt tema med tilknytning til dyrevelferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. DYREHELSE OG DYREVELFERD HUS141 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskap knyttet til helse- og sjukdom i husdyrholdet vårt. I dette ligger kunnskap om generelle dyrehelsespørsmål, sentrale sjukdommer hos de vanligste husdyra våre og kunnskap som grunnlag for flere andre emner i husdyrstudiene.i emnet blir videre en del grunnleggende og aktuelle problemstillinger innen dyrevelferd både i biologisk, etisk, kulturelt og forvaltningsmessig perspektiv behandlet. Gjennom arbeidet med en semesteroppgave med tema tilknyttet dyrevelferd får studentene økte kunnskaper om dyrevelferdsspørsmål sammen med trening i å skrive større oppgaver. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS120 Fysiologi og anatomi eller tilsvarende kunnskaper. Side 17 av 41

18 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Vatn, Synnøve, Lisbeth Hektoen og Ola Nafstad (2009 (2. opplag)). Helse og velferd hos sau. Oslo: Tun. ISBN Simensen, Egil (1998). Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Grønstøl, Hallstein og Stig Anders Ødegaard (red.) (2003). Storfesjukdommer. (2. utg.). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Gjein, Harald (red.) (2007 [Nytt opplag.]). Helse og sjukdom i grisehuset. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Giersing, Mette... [et. al...] (2007). Husdyrhold : adfærd, velfærd og etik. (3. udg.). Århus: Landbrugsforlaget. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER I hovedsak er det forelesninger, men også gruppearbeid og studentpresentasjoner. Det er lagt inn utferd med obligatorisk deltakelse og rapportering. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Innleveringsoppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 18 av 41

19 Husdyrernæring HUS210 Emnet inneholder følgende hovedtema: Hovednæringsstoffene; oppbygning, klassifisering og egenskaper. Fôranalyser; prosedyrer og vurderinger. Fordøyelse og absorpsjon av ulike næringsstoffer. Omsetning av næringsstoffene (stoffskiftet), med spesiell vekt på energi- og proteinstoffskiftet. Prinsipper for fôrmiddelvurdering. Ingen kostnader utover semesteravgift. HUSDYRERNÆRING HUS210 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om de ulike næringsstoffer, sammenhengen mellom inntak og utnyttelse av av de ulike næringsstoffer, og bakgrunn og prinsipper for fôrmiddelvurdering hos de ulike dyreslag, inkludert mennesket. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves grunnleggende kunnskap i biologi og kjemi; BIO101 Kjemi, miljø og forurensning, BIO140 Genetikk, atferd og evolusjon eller lignende. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur McDonald, Peter et al. (2011). Animal nutrition. (7th ed.). Harlow: Prentice Hall. Kap ISBN ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Pedersen, Jan I. et al. (2012). Grunnleggende ernæringslære. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut underveis, eller legges ut på Fronter, regnes også som pensum LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, repetisjonsoppgaver, innleveringsoppgaver og praktisk oppgave. Side 19 av 41

20 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 20 av 41

21 Fôrdyrking og fôrmidler HUS230 Emnet inneholder følgende hovedtema: Aktuelle fôrmidler i norsk husdyrproduksjon. jord, jorddannelse, næringsstoffer, ph i jord og gjødsling. Jordstruktur, erosjon, jordarbeiding. Plantevekst. Gjødselplanlegging. Engdyrking, beite og andre fôrvekster. Korndyrking. Konservering av gras. Grovfôrkostnader. Korn, kornomsetning og råvarer til kraftfôrindustrien. Framstilling og behandling av kraftfôr. Ingen kostnader utover semesteravgift. FÔRDYRKING OG FÔRMIDLER HUS230 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal gi studentene innsikt i forhold som karakteriserer norsk fôrproduksjon og kunnskaper om de mest aktuelle fôrmidlene i norsk husdyrproduksjon. Emnet skal videre gi studentene grunnleggende kunnskaper om jorda og næringsstoffene og om plantevekst og plantedyrking med hovedvekt på engdyrking og andre norske fôrvekster, både i konvensjonell og økologisk drift. Emnet omhandler også en innføring i korn, kornomsetning og kraftfôrproduksjon. Studentene skal kunne vurdere konsekvensene av ulike drifts- og konserveringsmessige forhold på avling og kvalitet av heimavla fôr og hvordan dette påvirker behovet for kraftfôr. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS130 Innføring i husdyrhold eller tilsvarende. Side 21 av 41

22 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Mo, Magne (2005). Surfôrboka. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Moum, Dagunn (red.) (2009). HUS106: Jord og planter: kompendium. Steinkjer : Høgskolen i Nord-Trøndelag. Skøien, Svein (2009). Jordkultur: lærebok for Vg2 landbruk og gartnernæring og Vg3 landbruk. (Bokmål/nynorsk, 4. utg.). Oslo: Tun. ISBN Skår, Jostein (1999). Fôrvekster. (Bokmål utg.). Oslo: Landbruksforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Moen, Reidar A., Fisknes, Geir (2005). Plantevekst og engdyrking: HUS107 Fôrmidler. Dyrking og konservering. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag. (Kompendium / Høgskolen i Nord-Trøndelag) ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut på forelesningene eller som legges ut på Fronter regnes også som pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og ekskursjoner. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 22 av 41

23 Økonomi og regnskap HUS225 Emnet skal gi en innføring i grunnleggende bedriftsøkonomiske begreper og sammenhenger. Videre skal studentene introduseres for grunnleggende regnskapsføring og enkle regnskapsanalyser av landbruksregnskap. Emnet skal gi grunnlag for videre studier i landbruksøkonomiske fag. Ingen kostnader utover semesteravgift. ØKONOMI OG REGNSKAP HUS225 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha kjennskap til grunnleggende bedriftsøknomiske begreper og sammenhenger kjenne kostnadsbegrepet og ha forståelse for kostnaders variabilitet kunne gjennomføre enkle analyser for å finne gevinstoptimalt produksjonsvolum kunne gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser kunne foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang kunne gjennomføre enkle investeringsanalyser ha kjennskap til grunnleggende regnskapføring ha kjennskap til skatteregnskap og driftsregnskap i landbruket kunne gjennomføre enkle regnskapsanalyser av landbruksregnskap FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 23 av 41

24 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Økonomistyring 1 : grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse. (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Hoff, Kjell Gunnar og Morten Helbæk (2016). Arbeidsbok til Økonomistyring 1 : oppgaver og løsningsforslag. (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Baksaas, Kjell Magne og Hansen, Øystein (2014). Grunnleggende regnskap. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN Tilleggsinformasjon Med forbehold om endringer. Materiale som legges ut på Fronter eller deles ut på forelesninger er også pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger. Øvinger og oppgaveløsning, individuelt og i grupper. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. OVERLAPPENDE EMNER ØKO122 Bedriftsøkonomisk analyse med programvare - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 24 av 41

25 Sau, geit og fjørfe HUS313 Emnets hovedtema er: Biologiske og økonomiske faktorer i produksjon av sau, geit og fjørfe. Organisasjoner knyttet til de ulike næringene. Samfunnsmessige utfordringer knyttet til de ulike produksjonene. Ingen kostnader utover semesteravgift. SAU, GEIT OG FJØRFE HUS313 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studentene vil etter å ha gjennomført emnet: ha kunnskap om produksjon og drift i sauenæringa, geitenæringa og fjørfenæringa være i stand til å tolke og analysere driftsresultater i småfeproduksjonen kunne drøfte de ulike produksjonene i et samfunnsperspektiv FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves forkunnskaper innen husdyrmiljø, husdyrernæring, fôrdyrking og fôrmidler. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminarer, oppgaver og utferder. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 høst). Skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. Side 25 av 41

26 EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 26 av 41

27 Svineproduksjon og driftsøkonomi HUS301 Emnet inneholder følgende hovedtema: Svineproduksjon i Norge. Smågrisproduksjon. Slaktegrisproduksjon. Svinavl. Regnskapsanalyse. Produksjonsøkonomi. Ingen kostnader utover semesteravgift. SVINEPRODUKSJON OG DRIFTSØKONOMI HUS301 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal tilegne seg kunnskaper om biologiske, driftsmessige og økonomiske forhold i svineproduksjonen med fokus på den dyrevelferdmessige siden av produksjonen. Sammen med kunnskaper fra fag som dyrehelse, dyrevelferd, husdyrernæring og økonomi skal studentene bli i stand til å beskrive og beregne optimale driftsløsninger. Faget avsluttes med en driftsoppgave hvor både de økonomiske, biologiske og arbeidsmessige forholdene i en driftsenhet analyseres og presenteres. Dette skal gi studentene ferdigheter til god drift av et svineproduksjonsbruk samt kunne gi råd med høg faglig og etisk standard innen fagfeltet. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet forutsetter kunnskaper om husdyrernæring, fôrmidler, anatomi, fysiologi, dyrevelferd og dyrehelse. Dessuten forutsettes kunnskaper om landbruksregnskap og landbruksøkonomi. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Sakshaug, Aud (2008). Smågrisproduksjon. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag. ISBN Tilleggsinformasjon Undervisningsmateriell som deles ut på forelesninger eller legges ut i Fronter regnes som pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsninger, analyseøvinger. En viktig del av læringen er knyttet til driftsoppgaven som gjennomføres som en gruppeoppgave med utgangspunkt i en gård med svineproduksjon. I driftsoppgaven skal studentene bruke den kunnskap som er presentert gjennom studiet innen produksjon, økonomi og analyse. Side 27 av 41

28 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 vår). Muntlig eksamen, teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 28 av 41

29 Husdyrbygg HUS3181 Emnet inneholder følgende hovedtema: Tegneteknikk - skissering, tegning og presentasjon. Opplæring i tegning av bygninger ved hjelp av DAK (DataAssistert Konstruksjon). Bygningsmaterialer, byggeteknikk og konstruksjoner. Beregning av plassbehov i bygninger for ulike dyreslag. Planleggingsrutiner og byggeprogram. Planløsninger av bygninger til hold av storfe, svin, sau, geit og hest. Innredninger og teknisk utstyr til hold av storfe, svin, sau, geit og hest. Ventilering av husdyrrom og dimensjonering av ventilasjonsanlegg. Teknisk utstyr til handtering og lagring av fôr og gjødsel. Teknisk utstyr til melking. Situasjonsplan og plassering av bygninger i landskapet. Arbeidsmiljø og sikkerhet i og rundt bygninger for husdyr. Logistikk og økonomi i investeringer. Byggekostnader og finansiering. Byggeregler, byggeledelse, anbud mm. En omfattende individuell prosjektoppgave hvor fagstoffet fra emnet blir brukt som grunnlag for å prosjektere en driftsbygning for et valgt husdyrslag. 500 kroner og semesteravgift. Kostnader til studiet må påregnes i forbindelse med utferden. HUSDYRBYGG HUS3181 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018/høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår/3. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om planlegging av driftsbygninger for husdyr. Dette innbefatter tegneteknikker fra skissering for hånd til tegning på data, og studentene skal tilegne seg ferdigheter i bruk av DAK-verktøy. Studentene skal oppnå grunnleggende kunnskaper om byggematerialer, byggeteknikk og konstruksjoner, beregning av plassbehov for dyr og lagerrom og kjenne til ulikt utstyr for innendørsmekanisering av husdyrbygninger. Videre skal studentene opparbeide en forståelse for hvordan luftbevegelsene i et husdyrrom blir påvirket av ventilasjonsteknikken og ha kunnskaper om arbeidsmiljøet og risikofaktorer i og rundt driftsbygninger. Studentene skal være i stand til å skissere og drøfte ulike bygningsløsninger, velge konstruksjonsmåte og planlegge situasjonsplaner hvor bygningen er tilpasset terreng og øvrig bebyggelse. Videre vil studentene ha kunnskaper om å komponere og vurdere alternative mekaniseringslinjer, planlegge ventilasjon, byggeregler for husdyrbygninger og kalkulering av byggekostnader. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 29 av 41

30 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER HUS111 Husdyrmiljø eller tilsvarende PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, tegnekurs, to individuelle øvinger, en dags utferd og en større individuell prosjektoppgave med planlegging av en driftsbygning for et valgt husdyrslag. I tillegg vil det være mindre øvingsoppgaver i tilknytning til forelesningene. Den ene øvingen bygger på tegnekurset og omfatter tegning av en driftsbygning ved hjelp av ArchiCad. Den andre øvingen er etter nærmere beskrivelse et forprosjekt som danner grunnlaget for prosjektoppgaven i emnet. Utferden blir lagt til gårdsbruk, bedrifter eller leverandører som er relevant for problemstillinger vi jobber med i emnet. Med bakgrunn i ferdigheter oppnådd i vårsemesteret, skal prosjektoppgaven ferdigstilles i høstsemesteret. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2016 vår). Skriftlig eksamen (vårsemester), 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Individuell prosjektoppgave (høstsemester),.5 Semestre. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Arbeidskrav 1-2 oppgaver (vår), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Arbeidskrav 2 - Tegnekurs -obl. oppmøte (vår), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Arbeidskrav 3 - Ekskursjon (vår), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Arbeidskrav 4 - Muntlig fremlegg (høst), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 30 av 41

31 Anvendt statistikk MET322 Emnet skal gi studentene en innføring i analyse av vitenskapelig datamateriale - fra analyse av utvalgsdata og statistisk generalisering til tolkning av komplekse forskningsresultat. Beskrivende statistikk. Statistisk generalisering. Tolkning av forskningsresultat. Ingen kostnader utover semesteravgift. ANVENDT STATISTIKK MET322 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne utføre enkel analyse av vitenskapelig datamateriale - fra analyse av utvalgsdata og statistisk generalisering til tolkning av komplekse forskningsresultat. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskap i forskningsmetode. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Ringdal, Kristen (2013). Enhet og mangfold : samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning, nettstøtte. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2007 høst). Skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2007 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2007 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. Side 31 av 41

32 EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 32 av 41

33 Storfeproduksjon og driftsøkonomi HUS305 Emnet inneholder følgende hovedtema: Ulike driftsformer i melk- og kjøttfebesetninger. Anvende kunnskap om drøvtyggerens fysiologi, fôrmidler og grovfôrproduksjon ved fôrplanlegging. Oppdrett av kalv og ungdyr. Produksjonsresultater og driftsøkonomi. Driftsanalyse. Organiseringa av avlsarbeidet på melkeku og kjøttfe. Ingen kostnader utover semesteravgift. STORFEPRODUKSJON OG DRIFTSØKONOMI HUS305 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha omfattende kunnskaper om de biologiske forhold som er grunnlaget for produksjon av melk og kjøtt på storfe. Sammen med kunnskapene fra fag som husdyrernæring, dyrehelse og økonomi skal studentene bli i stand til å behandle data fra husdyrkontroll, gårdsregnskap osv for å analysere driftsresultat. Studentene skal kunne foreslå optimale driftsløsninger og gi faglige råd. De skal kunne sette opp økonomiske kalkyler for forbedringstiltak. Kunne lage manuelle fôrplaner, samt fått ei innføring i bruk av fôrplanleggingsverktøyet TINE OptiFôr. Studentene skal kunne gi faglige råd og rettleiing for å få en storfeproduksjon med høg faglig og etisk standard. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves kunnskaper i husdyrernæring, fôrmidler, anatomi, fysiologi, dyrehelse, landbruksregnskap og landbruksøkonomi. Side 33 av 41

34 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Hulsen, Jan (2013). Tørrperioden : kyr som trenger spesielt stell og behandling. Zutphen, NL: Roodbont. ISBN Hulsen Jan (2014). Fôringssignaler. ISBN Kjøpes gjennom faglærer. Hvelplund, Torben og Peder Nørgaard (red.) (2003). Kvægets ernæring og fysiologi : Bind 1 : næringsstofomsætning og fodervurdering. Tjele: Danmarks JorbruksForskning. Detaljert beskrivelse av hva som er pensum legges ut på Fronter Strudsholm, Finn og Kirsten Sejrsen (red.) (2003). Kvægets ernæring og fysiologi : Bind 2 : fodring og produktion. Tjele: Danmarks Jordburgsforskning. Berg, Jan og Torolv Matre (2001). Produksjon av storfekjøtt. Oslo: Landbruksforl ISBN Ei bok som gir ei grunninnføring i kjøttproduksjon. Behovsnormer og fôrmidler kan være noe endret siden 2001 så fôrplanene må sees på som veiledende Brosjyrer fra Tine Rådgivning Følg vedlagt link og der kommer på ei nettside der alle brosjyrene er tilgjengelig LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, øvingsoppgaver, studentforelesninger. En viktig del av læringen er knyttet til driftsoppgaven som gjennomføres som en gruppeoppgave med utgangspunkt i en gård med storfeproduksjon. I driftsoppgaven skal studentene bruke den kunnskapen som er presentert i studiet innen storfeproduksjon, økonomi og analyse. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2011 høst). Muntlig eksamen, teller 100/100 av karakteren (første gang 2011 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 34 av 41

35 Bacheloroppgave BAC350 Bacheloroppgaven skal være et selvstedig arbeid som gir øvelse i bruk av vitenskapelig metode. Hver oppgave skal ha en veileder ved studiestedet og kan i enkelte tilfeller også ha en ekstern faglig veilder. Bacheloroppgaven skrives som en vitenskapelig rapport eller en utredning. Oppgaven skal ha tittel og sammendrag på engelsk i tillegg til norsk. Hele oppgaven kan skrives på engelsk om ønskelig. I fjerde semester (våren 2. studieår) gis informasjon om mulige oppgaver. I femte semester gis undervisning i prosjektarbeid der studentene må levere et forprosjekt til egen bacheloroppgave. Bacheloroppgaven skal skrives som en vitenskapelig rapport eller en utredning. Oppgaven skal ha tittel og sammendragn på engelsk i tillegg til norsk. Hele oppgaven kan skrives på engelsk om ønskelig. I fjerde semester (våren 2. studieår) gis informasjon om mulige oppgaver. I femte semester gis undervisning i prosjektarbeid der studentene må levere et forprosjekt til egen bacheloroppgave. Ingen kostnader utover semesteravgift. BACHELOROPPGAVE BAC350 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført bacheloroppgave skal studenten kunne: utvikle et prosjekt. formulere problemstillinger/hypoteser innenfor fagfeltet. anvende en vitenskapelig metode. analysere en problemstilling ved hjelp av litteratur, teori og/eller empiriske data. tolke resultater. lage en skriftelig vitenskapelig rapport. FORKUNNSKAPSKRAV Bestått eksamen i minimum 75 studiepoeng i studieretningsemner før oppstart av det formelle arbeidet med BAC350. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Side 35 av 41

36 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Dette er i hovedsak et sjølstendig arbeid der studentene får veiledning av en oppnevnt faglærer. Rammene for oppgaven og aktuelle oppgavetema blir presentert i 4. semester. Studenter som skal foreta feltarbeid om sommeren, må få oppgaven godkjent og veileder oppnevnt i 4. semester, resten i 5. semester. Undervisningen i prosjektarbeid (5. semester) gis som forelesninger med øvinger og innlevering av forprosjektet i slutten av semesteret. Bacheloroppgaven kan skrives av en student alene eller som et samarbeid mellom to studenter. Samarbeidet kan gjerne foregå på tvers av studieretninger. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Skriftlig bacheloroppgave, teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 høst). EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 36 av 41

37 Ledelse og entreprenørskap HUS215 Emnet inneholder følgende hovedtema: Strategisk ledelse og planlegging. Samarbeid og nettverk. Innovasjon i landbruket. Driftsledelse, inkludert KSL. Verktøy for analyse, planlegging og styring. Ingen kostnader utover semesteravgift. LEDELSE OG ENTREPRENØRSKAP HUS215 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal gi studentene innsikt i forhold som er viktige for gårdbrukeren som bedriftsleder. Det legges vekt på gjennomgang av teori og analyser som er knyttet opp mot strategiske valg på gårdsbruk. Videre gir emnet innsikt i ulike kilder til verdiskapning og lønnsomhet i en virksomhet. Emnet vil også gi innsikt i muligheter for å starte tilleggsnæringer. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og holdninger som gjør dem istand til å fremstå som innovasjonsfremmere i landbruket. Etter gjennomført emne skal studentene ha bedre kunnskaper og ferdigheter for å utvikle eget gårdsbruk og for å gi råd til andre i utvikling deres virksomhet. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 37 av 41

38 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Roos, Göran (2014). Strategi : en innføring. (6. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5: Detaljer oppgis på forelesning ISBN Grande, Jorunn (2014). Entreprenørskap i landbruket : hva bidrar til verdiskaping og verdikapring?. I Grande, J., Husby, M., og Moa, P.F. (Red.), Natur og Næring i samspill. (s ). Trondheim: Akademika. ISBN Hovland, Nils Per (2012). Entreprenørskap og innovasjonsledelse. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Kap 1, 2 og 3, s ISBN Kolvereid, Lars et al. (2012). Perspektiver på entreprenørskap. (2. utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. Kap 1: s og kap 3: s ISBN Madsen, E.L. Research Note: Ressursbasert teori, innovasjon og bedriftsutvikling.. Scandinavian Journal of Business Research, 2006, Kvam, G.K. og Rønning L. (2012). Etablering og utvikling av regionale matnettverk.. I Sæther, Bjørnar et al. (Red.), Lokal og regional mat : samhandling, innovasjon og identitet i alternative matverdikjeder. (s ). Trondheim: Tapir akademisk ISBN Kay, Ronald D. et al. (2012). Farm management. (7th ed.). New York: McGraw-Hill. Kap 2: s ISBN Dahle, Yngve et al. (2012). Vekstbedriften : forretningsidé, forretningsmodell, forretningsplan. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 4 ISBN Busch, Tor et al. (2010). Organisasjon og organisering. (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1: s , kap 12: s og kap 14, s ISBN Meld. St. 31 ( ). (2015). Garden som ressurs - marknaden som mål. Oslo: Landbruks - og matdepartementet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, gruppearbeid og utferd. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2011 høst). Skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2011 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 38 av 41