Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Utmarksforvaltning Hvis du er interessert i natur, jakt, fiske og friluftsliv kan årsstudiet i utmarksforvaltning gi deg god innsikt i forvaltning av utmarksressursene. Du kan også gå videre med bachelorgradsstudier i naturforvaltning eller utmarksforvaltning. ÅRSSTUDIUM I UTMARKSFORVALTNING Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist SONJA EKKER Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: sonja.ekker@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: anita.sundet@nord.no YRKESMULIGHETER Som utmarksforvalter arbeider du med natur, jakt, fiske og friluftsliv. Du lærer om vilt- og fiskeforvaltning. I tillegg legges det vekt på å gi kunnskap slik at du lærer å skape næring med basis i utmarksressursene.... VIDERE UTDANNING Årsstudiet har felles undervisning med 1. studieår av bachelorgradsstudiet i utmarksforvaltning. Du kan derfor enkelt søke overgang til bachelorgradsstudiet i utmarksforvaltning etter å ha fullført årsstudiet. Årsstudiet kan også... inngå som en del av en bachelorgrad i geografi. OPPTAKSKRAV Side 1 av 16

2 Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 16

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Kartografi GEO SP Geologi og vegetasjon GEO SP Vilt og fiskeforvaltning NAT SP Vår 2017 Zoologi BIO SP Kjemi, miljø og forurensing BIO SP Genetikk, atferd og evolusjon BIO SP Side 3 av 16

4 Studieplan ÅRSSTUDIUM I UTMARKSFORVALTNING Årsstudiet i utmarksforvaltning består hovedsakelig av biologiske og forvaltningsrelaterte emner. Du lærer om biologisk mangfold, forvaltning av vilt og fisk og bruk av digitale kart. Årsstudiet i utmarksforvaltning er et tilbud til deg som ønsker å starte en høgere utdanning i utmarksforvaltning eller vil satse på utmarksbasert næring. Studiet inneholder emner som til sammen gir innsikt i viktige sider ved forvaltningsverdiene i utmarka. Det er lagt hovedvekt på vilt- og fiskeforvaltning. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Du får grunnleggende innsikt i det biologiske mangfoldet og forvaltning av naturen. Grunnleggende biologi, zoologi, forvaltning av vilt og ferskvannsfisk, kartlære og naturgeografi er sentrale tema. I tillegg til forelesninger består studiet av feltkurs, ekskursjoner og prosjektoppgaver. Mye av læringen skjer i felt, og du får studere dyr og planter i sitt rette element. Vi har lange tradisjoner i utmarksstudier, og vi har et svært godt samarbeid med næringslivet og utmarksforvaltningen i fylket. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført studiet har studentene fått praktisk og teoretisk innføring i norsk naturforvaltning grunnleggende innsikt i norsk skogforvaltning og norsk skogbruk praktisk innsikt i jakt og fiske og i vilt- og fiskeforvaltning kunnskaper innen grunnleggende biologiske emner: zoologi, etologi, kjemi og genetikk et godt grunnlag for videre studier innen utmarksforvaltning KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Behov for egen bærbar PC. Det må påregnes utgifter i samband med ekskursjoner og feltkurs som transport, kost og losji. PROGRAMEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 4 av 16

5 Emnebeskrivelser (6) Kartografi GEO1041 Emnet gir en innføring i kart som en måte å kommunisere på og som et praktisk redskap. Det gir videre en introduksjon til behandling av geografiske data i geografiske informasjonssystemer (GIS) og andre verktøy, samt grunnleggende statistiske metoder knyttet til slik anvendelse. Leksjonene omfatter: Grunnleggende kartforståelse og kartbruk. Karthistorie. Geografiske data. Topografiske og tematiske kart. Kartprojeksjon og koordinatsystemer. Tabelldata og deskriptiv statistikk. Kartkommunikasjon. Kartetikk. Emnet inngår i bachelorgradsstudiene og årsstudiene i naturforvaltning og utmarksforvaltning, halvårsstudiet i GIS. og årsstudiet i geografi. Semesteravgift. Kostnader må påregnes der emnet inngår i samlingsbaserte studier. Det vil være kostnader knyttet til transport og opphold på samlingene, og studentene må ha datamaskiner hvor GIS programvare (QGIS) kan installeres. Programvare og data til bruk i faget koster ikke noe. KARTOGRAFI GEO1041 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha grunnleggende kompetanse i bruk av kart og kunnskap om kart som kommunikasjonsmedium. kunne bruke kart og andre grafiske framstillingsmåter til å beskrive og visualisere geografiske data. kjenne til etiske problemstillinger knyttet til kart. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 5 av 16

6 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Rød, Jan Ketil (2009). Verktøy for å beskrive verden: statistikk, kart og bilder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kap. 1-5 og 9-11 ISBN Nilsen, Steinar (2016). Presentasjon. I K. Grinderud & A. C. Haavik-Nilsen (Red.), GIS : geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg., s ). Bergen: Fagbokforl. ISBN Figur 5.4 inneholder en feil. Kriteriet for at et datamateriale er på intervallnivå er ikke som figuren viser, at det er inndelt i intervaller. Kriteriet er at verdier kan angis på en ekvidistant skala slik at avstand mellom verdiene kan måles. Tilleggsinformasjon Materiale som er delt ut på forelesninger eller lagt ut i Fronter er også pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Utmarks- og naturforvaltningsstudiet: Undervisning ved studiestedet og øvinger. Geografiske informasjonssystemer: Nettbasert undervisning og øvinger, samt en samling i høstsemesteret med forelesning og øving (i sammenheng med samling for emnet Geografisk informasjonsbehandling). Årsstudium i geografi: Nettbasert undervisning og øvinger, samt to samlinger i høstsemesteret med forelesninger og øvinger (inngår i samlingene for årsstudiet i geografi) VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 5 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav - 2 oppgaver, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Det er ikke begrensninger på hjelpemidler, men kart som studentene skal lage skal være kartografisk utformet av studenten selv. OVERLAPPENDE EMNER GEO104 Kartlære - 5 studiepoeng. GEO1101 Kartlære - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 6 av 16

7 Geologi og vegetasjon GEO120 Emnet gir en innføring i geologiske prosesser, landskapsformer og vegetasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift. GEOLOGI OG VEGETASJON GEO120 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne forklare jordas oppbygning ha en oversikt over grunnleggende berggrunnsgeologi ha en oversikt over indre og ytre prosesser som former landskapet på jorda ha oversikt over jordas klima- og vegetasjonssoner ha oversikt over vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner innhente informasjon om geologi og vegetasjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Trømborg, Dagfinn et al. (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo: Landbruksforl.. ISBN Boka benyttes også i GEO111 Moen, Asbjørn (1998). Vegetasjon. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. (Nasjonalatlas for Norge) ISBN Tilgjengelig elektronisk både i Oria og i Fronter-rommet Tilleggsinformasjon En del av pensum blir lagt ut i Fronter. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, gruppearbeid, innleveringer og utferder. Side 7 av 16

8 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2016 høst). Semesteroppgave - individuell, teller 30/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Muntlig eksamen - individuell, teller 70/100 av karakteren (første gang 2016 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 8 av 16

9 Vilt og fiskeforvaltning NAT120 Emnet gir en innføring i hjortedyrenes og småviltets biologi og forvaltning av disse artene i Norge. Det gis også en innføring i problemstillinger som er aktuelle for forvaltningen av elver og innsjøer, med spesiell vekt på økologiske problemstillinger knyttet til ferskvannsfisk og anadrome arter. Sammenhengen mellom praktisk forvaltning og lovverket blir spesielt vektlagt. Studentene får også innsikt i grunnlaget for næringsvirksomhet basert på vilt- og fiskeressurser. Samfunnsfaglige innfallsvinkler vil bli presentert med vekt på å synliggjøre konflikter og felles interesser mellom ulike brukerinteresser av norsk natur. Emnet inneholder følgende hovedtema: Hvem gjør hva i vilt- og fiskeforvaltningen. Lover og forskrifter om forvaltning av vilt og fisk. Økologiske forhold i vann og vassdrag. Analysemetoder for ferskvannsfisk. Trusselsfaktorer mot fiskestammer. Biologi hos ferskvannsfisk og anadrome arter. Biologi hos hjortevilt. Forvaltning av småvilt, med noen utvalgte arter. Aldersbestemmelse av fisk og hjortevilt. Beiteregistreringer. Bestandsplaner. Hjorteviltregistret. kr 500 kroner. Kjøring og overnatting feltkurs. Semesteravgift. VILT OG FISKEFORVALTNING NAT120 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne beskrive viltforvaltningens påvirkning av økosystemer beskrive norske hjortedyrs biologi analysere beiteskade av hjortevilt basert på feltregistreringer gjennomføre analyser av kjønns- og aldersstruktur i hjorteviltbestander basert på jaktmateriale anvende forvaltningssystem, lover og forskrifter for forvaltning av hjortedyr, jaktbart småvilt og ferskvannsfisk gjennomføre jakt og fangst av vilt og ferskvannsfisk analysere fysiske, kjemiske og biologiske forhold i norske vann og vassdrag gjennomføre bestandsanalyser av laksefisk kunne gjøre rede for laksefiskenes biologi og økologi gjøre rede for parasitter og sykdommers innvirkning på vilt- og fiskebestander gjøre rede for hva som trengs for å utvikle næring basert på jakt, fiske og andre utmarksressurser Side 9 av 16

10 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Borgstrøm, Reidar, Lars Petter Hansen (red.) (2000). Fisk i ferskvann : et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. (2. utg.). [Oslo]: Landbruksforlaget. ISBN Hjeljord, Olav (2008). Viltet : biologi og forvaltning. Oslo: Tun. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, innleveringer, gruppearbeid, ekskursjoner og obligatoriske feltkurs. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Muntlig eksamen, teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Norges lover og andre lovsamlinger som kum innholder lovtekster. Særtrykk av lover og forskrifter. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 10 av 16

11 Zoologi BIO207 Det sentrale innholdet i emnet er å gi en systematisk oversikt over de dyregruppene som karakteriserer norsk fauna. Emnet omfatter dyreriket fra encellete dyr til pattedyr. Ingen kostnader utover semesteravgift. ZOOLOGI BIO207 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne beskrive utviklingen fra encellete til flercellete dyr beskrive utviklingen fra enkle til avanserte flercellete dyr analysere morfologiske karakteristika og plassere virvelløse dyr i riktige familier gjennomføre artsbestemmelser for amfibier, fisk, fugler og pattedyr FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Hågvar, Eline Benestad (2010). Det zoologiske mangfoldet : dyregruppenes systematikk, bygning og levevis. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlget. ISBN Altin, Dag et al. (2011). Systematisk oversikt i faunistikk : hvirvelløse dyr. (2. utg.). LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieundervisning, og åtte dagsekskursjoner. Ekskursjonene gjennomføres i april, mai og juni. Det må påregnes en liten utgift til dekning av transport på utferdene. Side 11 av 16

12 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2005 vår). Individuell skriftlig eksamen, artsprøve, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2005 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Alle hjelpemidler tillatt utenom referansesamling. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 12 av 16

13 Kjemi, miljø og forurensing BIO101 Generell kjemi: Atomstruktur og oppbyggingen av det periodiske system. Bindingsforhold, nomenklatur og støkiometri. Vannløsninger og gasser. Syrer, baser og buffere, salter og oksider i vann. Reduksjon og oksidasjon, spenningsrekka. Organisk kjemi, funksjonelle grupper og nomenklatur. Miljøkunnskap: Effekter av forurensning på biologiske systemer. Sentrale tema som miljøgifter, klimagasser, sur nedbør, oljeforurensning og radioaktivitet vil bli belyst. Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI, MILJØ OG FORURENSING BIO101 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne gjøre rede for grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper som bakgrunn for å forstå mange av de kjemiske prosessene i levende organismer. Det legges vekt på problemer knyttet til forurensning av luft og vann, samt virkning av miljøgifter på dyr, planter og økosystemer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 13 av 16

14 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Kjemi og miljølære. (4. utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN Shaw, Ian C et al. (1998). Principles of environmental toxicology. London: Taylor & Francis. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Boye, Nils Chr. (2009). Fasit med kommentarer til Kjemi og miljølære og Kjemi for ingeniører 1 - grunnlag. (5. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratorieøvinger. VURDERINGSORDNING Samla vurdering (første gang 2008 høst). Individuell skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2008 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator (kun Casio FX-82ES PLUS, Hewlett-Packard HP30 eller Texas instruments TI-30 er godkjent i BIO101). EMNEEVALUERING Studentene får evaluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 14 av 16

15 Genetikk, atferd og evolusjon BIO140 Emnet gir en innføring i strukturen og funksjonen til eukaryote og prokayote celler. Det fokuseres spesielt på hvordan genetiske egenskaper overføres fra foreldre til avkom, oppbygningen av DNA og hvordan DNA blir overført til RNA og proteiner. Studentene får en innføring i evolusjonsteori, artsdannelse og utviklingen av populasjoner. Det gis også en grundig innføring i sentrale etologiske prinsipper. Sentrale tema er blant annet instinkt og læring, kommunikasjon, gruppeadferd, seksuell seleksjon og hjelperadferd. Ingen kostnader utover semesteravgift. GENETIKK, ATFERD OG EVOLUSJON BIO140 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene kunne beskrive strukturen til prokaryote og eukaryote celler og de viktigste molekylære byggesteinene beskrive oppbygningen av plasmamembranen og prinsippene for transport av stoffer forklare mitose, meiose, Mendels lover og det molekylære grunnlaget for genetisk arv og proteinsyntese forklare de viktigste prinsippene for evolusjonsteori og utviklingen av arter og populasjoner vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og sikkerhetsrutiner i laboratoriet forklare mekanismene omkring instinkt og læring beskrive mekanismene som styrer interaksjonene mellom byttedyr og predator beskrive mekanismene i forhold til ressurskonkurranse, gruppeatferd, naturlig og seksuell seleksjon gjøre rede for de ulike parbindingssystemene forklare utviklingen av statussignaler og dominansforhold beskrive mekanismene omkring altruisme og hjelperfunksjoner FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 15 av 16

16 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Davies, Nicholas B., John R. Krebs, Stuart A. West (2012). An introduction to behavioural ecology. (4th ed.). Chichester: Wiely-Blackwell. ISBN Reece, Jane B. et al. (2016). Campbell biology : concepts & connections. (8th ed.). Boston, Mass.: Pearson. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvinger og oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig eksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene får evluere alle emner de gjennomgår. Studieplanen kan endres på bakgrunn av behov og ønsker som kommer fram gjennom studieevalueringer eller muligheter i arbeidsmarkedet. Side 16 av 16