(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) 3311 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B63B 23/8 (06.01) B66C 1/34 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag (8) Videreføringsdag (24) Løpedag () Prioritet (41) Alm.tilgj (4) Meddelt (73) Innehaver Norsafe AS, Postboks 11, 482 FÆRVIK, Norge (72) Oppfinner Roger Nordgård, Høl, 498 VEGÅRSHEI, Norge (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Sikkerhetskrok for livbåtoppheng (6) Anførte publikasjoner AU A, WO 09/02697 A1, US A, EP A2 (7) Sammendrag Foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetskrokanordning, et opphengssystem for å henge opp en last i et lastopphengselement ved hjelp av sikkerhetskrokanordningen, et opphengssystem for livbåter, en sikringsmekanisme for sikker aktivering og tilbakestilling av en sikkerhetskrokanordning samt en fremgangsmåte for å løse ut sikkerhetskrokanordningen. Krokanordningen omfatter en krok (H) med et hull (Q), der hullet (Q) er passende for en aksel festet til et krok-hus (1), der akselen er rotasjonsaksen til kroken (H). Anordningen omfatter videre: en første roterbar låseaksel (M); en andre utløsingsaksel (N) med en mekanisme innrettet for inngrep med den første låseakselen (M), og der kroken (H) ved sin nedre ende har en kontaktflate (G) tilpasset for inngrep med en komplementær overflate på utløsingsakselen (N).

2 1 Teknisk område [0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetskrokanordning, et opphengssystem for å henge opp en last i et lastopphengselement ved hjelp av sikkerhetskrokanordningen, et opphengssystem for livbåter, en sikringsmekanisme for sikker aktivering og tilbakestilling av en sikkerhetskrokanordning samt en fremgangsmåte for å løse ut sikkerhetskrokanordningen. 1 2 Kjent teknikk [0002] I en rekke anvendelser brukes kroker som bærer en last, og slike kroker deles i alminnelighet inn i kroker som kan frigjøres fra lasten de bærer når kraften påført av lasten er avlastet fra kroken, og kroker som også kan frigjøres fra lasten sin mens lasten fortsatt påfører en kraft på kroken. [0003] Det første prinsippet kan under visse omstendigheter være farlig ettersom å avlaste kroken for lasten kan være avgjørende for sikkerheten også mens lasten påfører en kraft på kroken. Det andre prinsippet, "frigjør mens under belastning"- prinsippet, har fortsatt sine sikkerhetsproblemer som må løses. [0004] Et eksempel på bruksområde for kroker er offshore- og shippingindustrien. [000] For en livbåt som settes på vannet kan det få skjebnesvangre konsekvenser dersom opphengskroken som holder livbåten opphengt blir utløst for tidlig mens båten fortsatt henger over vannet. Det synes derfor hensiktsmessig med et utløsingssystem som ikke tillater at kroken åpnes hvis ikke båten allerede flyter på vannet, slik at kroken er hovedsakelig ubelastet. Kroker som fungerer på denne måten kalles derfor OFF-LOAD -kroker. [0006] Ikke desto mindre har det i katastrofetilfeller skjedd at båten ligger trygt på vannet, men bølgekrefter eller motstandskrefter eller andre omstendigheter legger en belastning på kroken. Båten kan ikke bli løsgjort fra et synkende fartøy og fartøyet vil derfor også senke livbåten. I dette tilfellet må en annen utløsermekanisme være tilgjengelig for å løsgjøre båten, en mekanisme som gjør det mulig å løsgjøre båten til tross for at det ligger en last på kroken. Kroker med slike utløsermekanismer kalles ON-LOAD -kroker. [0007] Frem til 1980-tallet var alle livbåtkroker av OFF-LOAD-type, men av forskjellige grunner ble de internasjonale maritime bestemmelsene endret i 1986 til å kreve bruk av ON-LOAD-kroker. For å unngå for tidlig frigjøring før båten er fullt

3 2 1 2 ut avlastet på vannet må det finnes en innretning (hydrostat) som hindrer aktivering av krokene. [0008] Siden den gang har det vært et stort antall ulykker der båten har blitt løsgjort før den lå på vannet, flere av disse med dødelig utgang. Disse ulykkene har funnet sted under vedlikehold, testing og øvelse, og har vært forårsaket av funksjonsfeil i krokmekanismen eller som følge av menneskelige feil under utløsing. [0009] Skipsmannskap og offshore-personell får regelmessig trening i bruk av redningsutstyr, omfattende sjøsetting av livbåter. Dersom en ON-LOAD-krok blir utløst under slik trening er det med kjent teknikk tungvint og tidkrevende å tilbakestille kroken og dets tilhørende opphengssystem ettersom det ikke finnes noen "reverseringsmodus i utløsermekanismene som anvendes for ON-LOADfunksjon. [00] Videre har erfaring vist at uønsket frigjøring av laster i et ON-LOADscenario kan være forårsaket av usikkerhet om posisjonen til en låsemekanisme som er innrettet for å låse og åpne en krok. Følgelig er det behov for en sikker og synlig måte å lese av tilstanden til en slik låsemekanisme. [0011] Figur 1a viser prinsippet i et kjent krokbasert opphengssystem som bare kan utløses ved å overvinne en kraft som lasten L legger på kroken. Typisk vil tyngdekraften g (men i prinsippet en hvilken som helst annen kraft som forsøker å trekke lasten fra opphengselementet E) påføre en kraft på lasten L som er koblet ved et omdreiningspunkt P til kroken H. Kroken H står i inngrep med et opphengselement E som er ment å bære lasten L. [0012] Så lenge vinkelen α er mindre enn 90 o, der 0 o svarer til å være parallell med g, krever kraften som følge av lasten L at lasten løftes mot kraften for å kunne dreie kroken H og således løsgjøre seg fra opphengselementet E. En krok som denne, som bare kan utløses ved å overvinne en (typisk veldig stor) kraft forårsaket av lasten selv, kalles en OFF-LOAD -krok - den er lett å utløse når lasten er OFF (for eksempel har en livbåt blitt satt på vannet), eller i hvert fall: jo mindre last, jo enklere å utløse. Kroken er således for mange anvendelser selvsikrende mot utilsiktet utløsing. Rotasjon av kroken når lasten er avlastet kan skje gjennom en mekanisk vaier eller hydraulisk, elektrisk eller på annen måte. Sikringsaspektet ved en slik OFF-LOAD frigjøringsmekanisme er imidlertid basert

4 3 1 2 på det faktum at kraften som påføres av vaier, hydraulikk eller andre mekanismer er liten sammenliknet med kraften som holder kroken på plass, som skapes av lasten selv. Dersom en spak-anordning eller hydraulisk forsterkning skal anvendes, kan sikringsaspektet ved den selvsikrende OFF-LOAD-mekanismen kompromitteres. Dette aspektet er imidlertid velkjent for fagmannen. [0013] Utløsingsprosessen for en kjent krok er velkjent. En skal være klar over at avstanden mellom lasten L og opphengselementet E (avstanden a i figurene 1a og 1b) må reduseres (i avstand b), dvs. at lasten må løftes mot kraften g, noe som gjør kroken selvsikrende, livbåten må løftes opp for å frigjøre lasten en oppgave som er praktisk umulig for personell som befinner seg på den fortsatt opphengte båten [0014] Figur 2a viser prinsippet i et opphengssystem som enkelt kan utløses selv om en last L som legger en kraft på kroken H er opphengt på kroken. Den viktigste forskjellen er at en annen plassering av omdreiningspunktet Q (som svarer til omdreiningspunktet P i figur 1a) er anvendt og at et sperreelement X er innført. Vinkelen β er større enn 90 o, og retningen fra kraften S som påføres på opphengselementet E til omdreiningspunktet Q er ikke lenger på linje med kraftretningen fra lasten. Dette betyr at kraften skaper et moment på kroken H som forsøker å dreie kroken H, som imidlertid er låst av sperren X. [001] Figur 2b viser hva som skjer dersom sperren X operativt blir fjernet (i dette eksempelet dreiet vekk fra kroken H om omdreiningspunktet Z), kroken H dreier da om Q inntil retningen fra opphengselementet til omdreiningspunktet Q er på linje med retningen til kraften g forårsaket av lasten L, og kroken løsgjøres fra opphengselementet E - drevet av kraften fra lasten selv. Kroken H lar opphengselementet E bevege seg mot høyre. Kroken roterer videre inntil vinkelen β nærmer seg 180 o (ikke vist) lasten er ikke lenger opphengt avlastet fra kroken. Den er enkel å utløse når lasten er PÅ en såkalt ON-LOAD -krok, jo større last, jo raskere/enklere frigjøring. Denne oppførselen for en krok er imidlertid typisk bare ønsket i ekstraordinære tilfeller (i hvert fall i forbindelse med livbåter), slik at det er tatt forholdsregler for å hindre utilsiktet fjerning (rotasjon i dette eksempelet om omdreiningspunktet Z) av sperren X. [0016] Alminnelig tilgjengelige kroker med kun OFF-LOAD-trekk eller ON-LOADtrekk som beskrevet over er kjent for fagmannen.

5 4 1 2 [0017] En annen kjent krok er OFF-LOAD-kroken vist i figur 3. Lastens kraftretning går her gjennom omdreiningspunktet, noe som alltid (innenfor rimelige grenser) holder kroken i en opphengende posisjon. For å frigjøre lasten må kroken beveges ut av denne posisjonen av en utløsingskraft som er nødt til å overvinne stabiliseringskraften. Dette gjør det praktisk umulig å utløse denne kroken, som bærer en del av vekten til en livbåt, uten at lasten fjernes fra kroken først, dvs. en OFF-LOAD-krok. [0018] Gjennom årenes løp har en rekke sikkerhetskroker for opphengning av livbåter vært konstruert som tilveiebringer både ON-LOAD-trekk og OFF-LOADtrekk. Kjent teknikk er beskrevet i følgende dokumenter: [0019] Det nederlandske patentet NL-1,011,14 omtaler en krokmekanisme med to hoved-låseenheter og en tredje opphengsenhet. Mekanismen har to innstillinger for utløsermekanismen, én ved minimum last, f.eks. når båten flyter på vannet, og én ved overbelastning, f.eks. når båten blir trukket under. US-patentet 4,6,474 omtaler en anordning for å løse ut en vaiersløyfe eller kabelsløyfe når kroken er ubelastet eller belastet. Etter utløsing returnerer kroken av seg selv til sin opprinnelige posisjon og kan umiddelbart låses på nytt. Ytterligere sikringsmekanismer kan være tilveiebragt. US-patentet 4,87,922 omtaler en anordning for opphengning og frigjøring av livbåter og omfatter en holdestruktur dreibart anordnet i en støtte for innfesting på båten ved hjelp av et par av gripende rulleelementer som er dreibart anordnet for inngrep med en sfærisk opphengsstruktur i enden av en opphengsline. Holdestrukturen er utformet for å holde rulleelementene i kraftavhengig, selvblokkerende inngrep. [00] Det er fra AU 219 B kjent en krok for oppheng av last der krokelementet i seg selv kan utløses indirekte, det vil si at utløsningsmekanismen ikke virker direkte på selve kroklegemet. I følge denne løsingen virker det allikevel krefter mellom kroklegemet og utløsningsmekanismen via et mellomliggende legeme. [0021] WO 09/02697 A1 viser en dispenseranordning der det er anordnet et hengelåssymbol for å markere åpen og lukket stilling. [0022] US A viser en krok for oppheng av last der krokelementet i seg selv kan utløses indirekte, det vil si at utløsningsmekanismen ikke virker direkte på selve kroklegemet. I følge denne løsingen virker det allikevel krefter mellom kroklegemet og utløsningsmekanismen via et mellomliggende legeme.

6 1 2 [0023] EP A2viser en låsbar krok med anvisning for lukket og åpen stilling for oppheng av last der krokelementet i seg selv kan utløses indirekte, det vil si at utløsningsmekanismen ikke virker direkte på selve kroklegemet. I følge denne løsingen virker det allikevel krefter mellom kroklegemet og utløsningsmekanismen via et mellomliggende legeme. [0024] Ved å kombinere prinsippene i OFF-LOAD og ON-LOAD i én enhet vil det være mulig å operere sikkert med OFF-LOAD-utløsing under all øvelse og testing, men likevel ha mulighet for ON-LOAD-utløsing om nødvendig i en krisesituasjon. (Forekomsten av utløsing under en krisesituasjon er omtrent 1o/oo sammenliknet med øvelse) [002] Det synes åpenbart fra det ovennevnte at det er behov for en forbedret, forenklet sikkerhetskrok som unngår de ovenfor angitte ulempene, en OFF-LOAD frigjøringsmekanisme for å hindre at last blir løsgjort før det er ønsket og samtidig en ON-LOAD frigjøringsmekanisme for å løsgjøre lasten dersom uforutsette omstendigheter gjør at kroken fortsatt er under belastning selv om lasten er opphengt/understøttet på annen måte. Videre er det et mål med foreliggende oppfinnelse å lette tilbakestilling av ON-LOAD-kroker samt å muliggjøre pålitelig avlesning av tilstanden til en krok. [0026] Videre blir sikkerhetskrokene gjerne utløst av utløservaiere som blir aktivert av en utløserarm eller en hvilken som helst annen utløsermekanisme som påfører en kraft på utløsermekanismen på sikkerhetskroken eller sperremekanismene som hindrer rotasjon av kroken. I tilfellene der sikkerhetskroker blir brukt som sikkerhetskroker for livbåter vil det være flere slike kroker, og alle sikkerhetskrokene må bli utløst samtidig eller tilnærmet samtidig, noe som åpenbart er veldig viktig for ON-LOAD-frigjøring av en livbåt. Kjente utløsermekanismer blir utsatt for krefter overført fra kraften S via opphengselementet. Disse kreftene som blir overført til utløsermekanismene, så som hevarmer etc., vil kunne ødelegge eller skade utløservaieren og vil også kreve robuste låsemekanismer på utløsermekanismene. Følgelig vil det være fordelaktig å ha en sikkerhetskrokmekanisme som ikke overfører krefter til utløsermekanismene.

7 6 [0027] Foreliggende oppfinnelse beskriver en kombinasjon med fordelaktige sikkerhetstrekk som ikke tidligere er omtalt i kjent teknikk, og som løser problemene angitt over. 1 2 Oppsummering av oppfinnelsen [0028] Det er et mål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en krokanordning, et opphengssystem, et opphengssystem for livbåter som anvender nevnte opphengssystem samt en fremgangsmåte for å utløse sikkerhetskrokanordningen som unngår de ovenfor angitte ulempene. [0029] Sikkerhetskroken ifølge foreliggende oppfinnelse er konstruert for ikke å overføre noen som helst eller bare ubetydelig strekk i utløservaierene fra en innenbords utløsermekanisme til en sikringsspindel eller aktiveringsspak. Videre er den konstruert for å sikre en trygg og repeterbar tilbakestilling av sikkerhetskroken etter øvelse. Enda videre er den konstruert med en lett synlig mekanisme som i betydelig grad gjør det lettere å oppdage posisjonen eller modusen til sikkerhetskrokmekanismen. Denne lett synlige mekanismen letter og sikrer også korrekt sikring eller tilbakestilling av sikkerhetskroken, ettersom operatøren(e) vil ha en visuell angivelse som viser om låsemekanismen for sikkerhetskroken er korrekt posisjonert i henhold til en ønsket posisjon. Enda videre er den konstruert for ikke å forårsake slitasje på de aktive elementene av sikkerhetskroken, og frigjøringskreftene nødvendig for å løse ut kroken i ON-LOAD-modus skal være overkommelige. Det er også et vanlig problem at utløservaierene kan bli skadet under tilbakestilling av sikkerhetskroken, dette problemet løses av foreliggende oppfinnelse. [00] Målene oppnås av en krokanordning omfattende en krok med et hull, der hullet er tilpasset en aksel festet til et krok-hus og der akselen er krokens rotasjonsakse. Anordningen omfatter videre: en første roterbar låseaksel omfattende minst et middel for låsing og frigjøring av en andre roterbar utløsingskamaksel med en mekanisme innrettet for inngrep med den første låseakselen. Kroken har ved sin nedre ende en kontaktflate tilpasset for inngrep med en komplementær overflate av utløsingskamakselen slik at når kontaktflaten er i inngrep med den komplementære overflaten så er kroken fast, mens kroken

8 7 1 2 kan roteres når kontaktflaten ikke er i inngrep med den komplementære overflaten. [0031] I ett aspekt ved oppfinnelsen er krokanordningen videre kjennetegnet ved at den andre utløsingskamakselen omfatter en skive, der skiven har en forsenkning tilpasset for inngrep med den første låseakselen. [0032] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er låseakselen videre kjennetegnet ved at den ene enden av den første låseakselen i hvert fall omfatter en endeandel med et spor som muliggjør rotasjon av skiven og dermed også rotasjon av utløsingskamakselen ettersom skivens tykkelse er betydelig mindre enn sporets bredde, og sporets dybde er betydelig større enn inntrengningsdypet til ytterkanten av skiven for å gi en frigjørende funksjon for utløsingskamakselen. [0033] I ett aspekt ved oppfinnelsen er krokanordningen videre kjennetegnet ved at en tapp linjeført med sporet i akselen er innrettet for inngrep med forsenkningen i skiven og med det sette utløsingskamakselen i en låst posisjon. [0034] I ett aspekt ved oppfinnelsen er krokanordningen videre kjennetegnet ved at den andre utløsningskamakselen omfatter to skiver posisjonert ved endedelen for utløsningskamakselen, der skivene har fordypninger tilpasset inngrep med to komplementære inngrepsmidler for låseakselen. [003] I ett aspekt ved oppfinnelsen er krokanordningen videre kjennetegnet ved at låseakselen videre omfatter en andel innimellom den fordypede andelen av akselen og krok-huset sin indre vegg som har en diameter som er mindre enn den til den fordypede andelen. [0036] Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen omfatter låseakselen videre i det minste en aktiveringsspak festet til låseakselen i én av eller begge dens ender som rager ut til utsiden av et krok-hus. [0037] Låseakselen kan videre omfatte et symbol som viser en del av en hengelåsbøyle ved sine ytterender. [0038] Resten av hengelås-symbolet er vist på utsiden av krok-huset nær ved den tilhørende hengelåsbøylen vist på låseakselens ytterender. [0039] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er låseakselen videre at utløsingskamakselen videre omfatter en forsenket andel i form av en kam der den forsenkede andelen er innrettet for å danne en kontaktflate mellom den forsenkede andelen og halen av kroken.

9 8 1 2 [0040] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er låseakselen videre at når halen av kroken ligger an mot den fordypede andelen av utløsingskamakselen, da er kroken i låst posisjon. [0041] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er låseakselen videre at når utløsingskamakselen er rotert slik at den fordypede andelen frigjør halen av kroken, da er kroken i utløst/åpen posisjon. [0042] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er låseakselen videre at når at utløsingskamakselen er innrettet for toveis rotasjon om sin rotasjonsakse, noe som muliggjør tilbakestilling av kroken etter utløsing av kroken. [0043] Andre mål oppnås med et opphengssystem for å henge opp en last i et lastopphengselement ved hjelp av en krok, der lasten skaper en trekk-kraft på nevnte krok. Opphengssystemet omfatter videre: a) En utløsingsfunksjon som gjør det mulig å frigjøre lasten når lasten er opphengt i opphengselementet. Utløsingsfunksjonen er aktiverbar når innretningen for låsende inngrep mellom en utløsingskamaksel og en roterbar låseaksel er frigjort og utløsingskamakselen er rotert slik at en kraft overført via en kontaktflate på halen av en krok og utløsingskamakselen er avlastet, hvilket setter kroken i en utløst/åpen posisjon der kroken kan rotere om sin rotasjonsakse. b) Låseakselen omfatter videre minst én aktiveringsspak som ved aktivering letter rotasjon av låseakselen. c) Endelig omfatter opphengssystemet også i et krok-hus. [0044] Opphengssystemet er ifølge ett aspekt ved oppfinnelsen videre kjennetegnet ved at minst én av en mekanisk innretning, hydraulisk innretning og elektrisk innretning er innrettet for å aktivere nevnte aktiveringsspak. Innretningen innrettet for å aktivere nevnte aktiveringsspak kan bli anvendt av en påført ekstern kraft av minst én vaier koblet til spaken. [004] Foreliggende oppfinnelse viser også et opphengssystem for livbåter som i hvert fall omfatter to opphengssystemer i samsvar med opphengssystemet beskrevet over, der bunnen av hvert krok-hus er festet til en livbåt for å balansere livbåten i en hovedsakelig horisontal posisjon under låring av livbåten. [0046] Enda videre er det omtalt en sikringsmekanisme for sikker aktivering og tilbakestilling av en sikkerhetskrokanordning, der sikkerhetskrokanordningen omfatter i hvert fall en krok, en første roterbar låseaksel og en andre

10 9 1 utløsingsaksel, der begge akslene er dreibart festet til et krok-hus, der sikringsmekanismen består av minst én inngravert eller påmalt hengelås ved ytterenden av låseakselen som står gjennom huset og der hengelåsbøylen(e) er inngravert i eller malt på endene av låseakselen. [0047] Foreliggende oppfinnelses vedrører også en fremgangsmåte for å løse ut en krok fra en krokanordning. Det antas i denne fremgangsmåten at sikkerhetskrokanordningen innledningsvis er i en låst og sikret tilstand. Fremgangsmåten omfatter i hvert fall de trinn å: a) aktivere en hevarm ved å påføre en kraft på armen, hvorved en låseaksel roterer og går ut av inngrep med en utløsingskamaksel, inntil symbolet av hengelåsbøyler på den roterbare låseakselen er vist i en åpen tilstand relativt til en fast del av symbolet for hengelåsen på krokhuset, b) rotere utløsingskamakselen som følge av en påført kraft forårsaket av en kroks hale, og c) kroken roterer om sin rotasjonsakse. [0048] Andre fordelaktige utførelsesformer, aspekter og detaljer ved foreliggende oppfinnelse vil tydeliggjøres av de vedføyde kravene. 2 Kort beskrivelse av tegningene [0049] For å gjøre det lettere å forstå oppfinnelsen vil beskrivelsen som følger henvise til de vedlagte tegningene, der [000] Figur 1a diagrammatisk viser en kjent OFF-LOAD-krok/utløsermekanisme i en opphengende tilstand, [001] Figur 1b illustrerer kroken i henhold til figur 1a som et forenklet øyeblikksbilde under en utløsingsprosess, [002] Figur 2a diagrammatisk viser en kjent ON-LOAD-krok/utløsermekanisme i en opphengende tilstand, [003] Figur 2b illustrerer kroken i henhold til figur 2a som et forenklet øyeblikksbilde under utløsingsprosessen, [004] Figur 3 viser et krok-hus med en krokanordning ifølge foreliggende oppfinnelse, [00] Figur 4 viser en krok og dens samvirkende låseaksel, dvs. en kileaksel og utløser-kamaksler i en låst posisjon, ifølge ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse,

11 1 [006] Figur viser en krok og dens samvirkende låse- og utløsingsaksler i en låst posisjon, sett fra et annet perspektiv enn figur 4 og omfattende en aktiveringsspak, ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, [007] Figur 6 viser en krok og dens samvirkende låseaksel i en ulåst posisjon og utløser-kamakselen fra figur, [008] Figur 7a viser en krok og dens samvirkende låseaksel i en ulåst tilstand og utløser-kamakselen i en ikke-utløsingstilstand, [009] Figur 7b viser en krok og dens samvirkende låseaksel i en ulåst tilstand og utløser-kamakselen i en utløsingstilstand, [0060] Figur 7c viser en krok og dens samvirkende låseaksel i en ulåst tilstand og utløser-kamakselen i en utløsingstilstand, med kroken utløst og rotert om sin rotasjonsakse, [0061] Figur 8a viser en skive på utløsingsakselen med en forsenkning tilpasset for inngrep med en komplementær andel av låseakselen i en ulåst og utløst tilstand, [0062] Figur 8b viser en skive på utløsingsakselen med en forsenkning tilpasset for inngrep med en komplementær andel av låseakselen i en tilstand midtveis mellom låst og utløst, [0063] Figur 9a viser detaljer av en kontaktflate mellom kamakselen og krokens hale i en ikke utløst tilstand, og [0064] Figur 9b viser detaljer av en kontaktflate mellom kamakselen og krokens hale i en utløst tilstand. 2 Måter å realisere oppfinnelsen [006] I det følgende vil foreliggende oppfinnelse bli forklart ved å beskrive foretrukne utførelsesformer, og ved å henvise til de vedlagte tegningene. Fagmannen vil imidlertid se andre anvendelser og modifikasjoner innenfor oppfinnelsens ramme som definert i de vedføyde uavhengige kravene. [0066] I det følgende er betegnelsene låseaksel M og kileaksel M anvendt om hverandre. Benevnelsene kamaksel N og utløsingsaksel N er anvendt om hverandre i hele beskrivelsen. [0067] En hevarm F blir anvendt for å løse ut kroken H, men betegnelsene hevarm, spindel F eller spak F er anvendt om hverandre i hele beskrivelsen. Det

12 skal bemerkes at spaken F er en torsjonsarm som er innrettet for å påføre et dreiemoment på en roterbar låseaksel M, og utformingen av spaken F bestemmes av kraften nødvendig for å rotere nevnte låseaksel M sammen med spesifikasjonen til utløservaierene festet til denne K. Nærmere bestemt er det slik at jo lengre spaken er, jo mindre moment er nødvendig for å rotere kileakselen M. [0068] Med referanse til figur 2a og 2b skal det forstås at kroklegemet H påfører en kraft direkte på sperremekanismen X som forsøker å rotere X rundt omdreiningspunktet Z, og denne kraften styres av utløservaiere og påfører således en kontinuerlig strekk i utløservaieren(e) så lenge det virker en strekk S på opphengselementet E. Denne vedvarende strekken resulterer i slitasje og skade på utløservaierene. [0069] Prinsippet ifølge foreliggende oppfinnelse er å anvende en indirekte kobling mellom utløservaieren(e) og utløsermekanismen i sikkerhetskroken, da denne løsningen sikrer at det ikke blir overført noen rotasjonskrefter eller bare ubetydelige rotasjonskrefter fra halen G (figur 4, 7a, 7b, 7c, 9a, 9b) av kroken H til en utløserspindel F eller -spak F, og følgelig skapes det ingen strekk i utløservaierene. Dette prinsippet realiseres ved å anvende en første roterbar kileaksel M, låseaksel, der denne kileakselen ved den ene av eller begge sine ender har en utløserarm, spindel eller hevarm F som letter rotasjon av den første kileakselen M. Videre er kileakselen M innrettet for å gripe inn i en andre kamaksel N, dvs. utløsingsakselen, for å låse eller frigjøre for rotasjon av denne andre kamakselen N. Halen G av kroken H ligger mot kam-andelen J (figur ) av den andre kamakselen N. Halen G av kroken H påfører en rotasjonskraft på den andre kamakselen N. Rotasjonskraftens størrelse er avhengig av angrepspunktet til halen G i forhold til rotasjonsaksen til den andre kamakselen N. Statisk friksjon virker mot denne påførte rotasjonskraften. Nevnte inngrepsmekanisme fra kileakselen M låser rotasjonskraften fra den andre kamakselen N når kileakselen er posisjonert med én eller to hengelåser A,B i låst posisjon, mens rotasjon av kamakselen N tillates når den ene eller de to hengelåsene A og B er i åpen posisjon. [0070] Merk fra beskrivelsen over at denne indirekte frigjørings- og låsefunksjonen lettet av det doble akselsystemet løser alle problemer knyttet til strekk som skapes i utløservaierene. Videre må det forstås at hengelåsfunksjonen

13 A,B tjener til å løse sikkerhetshensyn vedrørende sikker aktivering og tilbakestilling av en sikkerhetskrok ifølge foreliggende oppfinnelse. Den grunnleggende idéen i foreliggende oppfinnelse kan oppsummeres til følgende fire elementer, nemlig låseakselen M, utløsingsakselen N, halen G av en krok H og den ene eller de to hengelåsene A,B, der de to akslene er innrettet for å gripe inn i hverandre og der låseakselen M er innrettet for å låse og frigjøre utløsingsakselen N. Låse- og frigjøringsposisjonen blir som angitt over detektert ved hengelåsene A,B. [0071] Prinsippene og sikringsfunksjonene til sikkerhetskroken vil nå bli beskrevet gjennom et eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse med støtte i de vedlagte figurene. [0072] Figur 3 viser et krok-hus 1 med en krokanordning ifølge ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse. Kroken H kan sees å rage ut fra huset 1. Videre ser en de to akslene, nemlig kamakselen N og kileakselen M. I den øvre delen av figuren er den dreibare akselen Q angitt. Et iøynefallende element i figuren er hengelåsen A, idet hengelåsen er i en lukket posisjon som setter sikkerhetskroken H i en tilhørende sikker posisjon. På denne tegningen sitter hevarmen eller spindelen F på baksiden av krok-huset 1. I prinsippet vil imidlertid utløserspindelen F kunne sitte på hvilken som helst side av huset eller også på begge sider av huset. [0073] Figur 4 viser kjerneelementene i sikkerhetskrokanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, og disse er alle nøkkelelementer for aktivering av kroken H. Kroken H har i sin øvre andel et hull Q 1, der hullet Q 1 er rotasjonsaksen for akselen Q når et opphengselement påfører en kraft på kroken. Ved den nedre enden av kroken er halen G av kroken en kontaktflate med et spor, der overflaten til dette sporet er tilpasset for å ligge mot en forsenkning J (fig. 7c, 9a og 9b) eller kam i kamakselen N. Når en kraft blir påført på kroken H av opphengselementet (se figur 1-2 E), vil kroken forsøke å rotere over sin rotasjonsakse Q (se figur 3) og således påføre en kraft på kamakselen N. Angrepspunktet fra halen G vil ligge over rotasjonsaksen til kamakselen N i denne utførelsesformen. Ettersom angrepspunktet ligger over rotasjonsaksen, vil kamakselen forsøke å rotere mot klokken i figur 4. Kamakselen i denne figuren har en skive C ved én av sine ender i denne figuren. Denne skiven C er innrettet for å stå i inngrep med et inngrepselement på en kileaksel M. Det må forstås at prinsippet med inngrep mellom kileakselen M og kamakselen N kan oppnås på andre måter. For

14 eksempel kan en ha en akselkonstruksjon som er symmetrisk om en akse som står vinkelrett på og som går gjennom rotasjonsaksen til de to akslene, slik at det er to skiver og to inngrepsmekanismer mellom akslene. Videre er det ikke nødvendig å bruke én eller to skiver på kamakselen N ettersom inngrep mellom de to akslene kan oppnås dersom kileakselen ved sine ytre ender har skiver eller andeler som har større diameter enn den mellomliggende delen av kileakselen og på den måten letter inngrep mellom de to akslene. Dersom kileakselen M har skiver ved sine ytre ender, må kamakselen ved begge eller én av sine ender være forsynt med forsenkninger eller liknende som kan danne inngrep med gjensidig og komplementært utformede deler på skivene på kileakselen M. Idéen er ganske enkelt at det skal være mulig å rotere de to akslene og at det i bestemte posisjoner vil være inngrep mellom akslene som låser kamakselen N. I utførelsesformen illustrert figur 4 tillates kileakselen M å rotere mot klokken for å frigjøre kamakselen N og således løse ut kroken H. Ved enden T (fig. 7a, 7b, 7c, 9a og 9b) av kileakselen M og ved den motsatte enden av denne akselen er det vist hengelåser A og B. Hengelåsene A, B er viktige trekk ved låsefunksjonen til kileakselen M, ettersom disse angir for operatøren om kileakselen M er i låst eller åpen posisjon. I denne figuren kan det lett sees at kileakselen M er i låst posisjon. Dreining av akselen mot klokken vil åpne hengelåsene A, B, som angir at kamakselen ikke er låst av kileakselen M. I denne figuren kan det også sees at det er en forsenkning D i skiven C, som angitt over, selv om dette kun er én av mange mulige løsninger for å oppnå et låsende og løsbart inngrep mellom akslene M og N. Når en forsenkning D i skiven C står i inngrep med en komplementær del på kileakselen M, er sikkerhetskrokanordningen i låst posisjon, og denne svarer som angitt til en posisjon der de to viste hengelåsene A og B er låst. [0074] Figur viser sikringslåsenheten i figur 4 fra den andre siden i låst tilstand. Delene som står i inngrep, nemlig skiven C med sin forsenkning D og en del av kileakselen M, fremgår klart. Fra dette perspektivet kan det lett sees at spaken F er festet til kileakselen M, og det fremgår også klart at spaken F er i låst posisjon ettersom hengelåsen B er vist i låst posisjon. Dersom hevarmen F trekkes oppover innser en lett at kileakselen vil rotere med klokken, som vist i figur 6. Merk at de beskrevne rotasjonsretningene vil være motsatte retninger sammenliknet med de

15 angitt i figur 4. Hengelåsen B viser nå tydelig at låseakselen M er i åpen tilstand, slik at kamakselen N kan rotere fritt. [007] Driftstilstanden i figur 6 er vist i figur 7a, og denne kan enkelt verifiseres fra den ulåste tilstanden til hengelåsen A. I figur 7b kan det sees at kraften som påføres på kamakselen N fra halen G roterer kamakselen mot klokken. Figur 7b viser en mellomtilstand der kroken H er nesten utløst og der kamakselen N fortsatt er i rotasjon. Figur 7C viser kamakselen i en åpen eller frigjort tilstand, og kroken H dreies om sin rotasjonsakse Q. [0076] Figur 8 viser et eksempel på utførelse av en inngrepsmekanisme mellom kileakselen M og kamakselen N. Figur 8a viser kamakselen i en frigjort tilstand, der det kan sees at forsenkningen D ikke står i inngrep med en komplementær del U på kileakselen M. [0077] I dette eksempelet har kileakselen M et spor R som er tilpasset for å motta skiven C. Sporet har en bredde med en tykkelse som i hvert fall svarer til tykkelsen til skiven C, og dybden til sporet vil være stor nok til at skiven C kan rotere fritt. I figur 8b kan det sees at spindelen F har blitt rotert med klokken og med det ført tappen U på kileakselen M inn i forsenkningen D for å sette kamakselen i en delvis låst posisjon. Når hevarmen F er svingt langt nok vil tappen U gå i fullt inngrep med sporet D, og kamakselen vil således være i låst tilstand. Den låste tilstanden vil bli tydelig vist av hengelåsene A og B ettersom disse hengelåsene vil angi låst tilstand. Når kroken H skal tilbakestilles etter å ha vært i åpen tilstand er det bare nødvendig å rotere H om dens akse Q og deretter, når halen G er på plass, bringe tappen U i inngrep i forsenkningen D. [0078] Figurene 9a og 9b viser et eksempel på detalj av kamakselfunksjonen. Figur 7a viser sikkerhetskrokanordningen i låst tilstand, og det kan sees at kontaktflaten G står i anlegg mot en komplementær andel J på kamakselen N. Rotasjonskraften som påføres av halen G på J og således kamakselen N låses av tappen U som står i inngrep med forsenkningen D på kamakselen. Figur 7b viser kamakselen N i frigjort tilstand ettersom andelen J av kamakselen ikke lenger står i kontakt med halen G, slik at kroken H kan rotere fritt om sin rotasjonsakse. Figuren viser også ett eksempel på utførelse av kile- eller låseakselen M. [0079] Beskrivelsen over har hovedsakelig konsentrert seg om utløsing og låsing av sikkerhetskrokanordningen, idet tilbakestillingen av anordningen er enkel og

16 1 hovedsakelig den omvendte operasjonen av utløsingsoperasjonen. Det skal bemerkes at det er nesten umulig å tilbakestille anordningen på feil måte. Hengelåsene A og B viser tydelig når kroken H er i låst tilstand, og en innser lett at det er umulig å vise hengelåsene A og B i låst tilstand og samtidig rotere kroken til låst posisjon. Tilbakestilling vil omfatte de trinn å: sikre at hengelåsene er i åpen posisjon som i figur 9b, rotere skiven C med klokken (figur 9b), 1 inntil det er mulig å bevege spindelen F for å skape inngrep mellom U og D, som angis ved at hengelåsene er i lukket tilstand. [0080] Merk at U og D bare kan føres i inngrep når kontaktflaten G står i anlegg mot J på kamakselen. Visuelt kan dette sees ved hengelåsenes tilstand. [0081] Utløsingsfunksjonen til krokanordningen vil nå bli beskrevet trinn for trinn, antatt at sikkerhetskrokanordningen innledningsvis er i låst og sikret tilstand: 1. En operatør aktiverer hevarmen F ved å påføre en kraft på armen inntil hengelåsene vises i åpen tilstand. Dette kan oppnås gjennom en vaier som er koblet til K (figurene og 6), og kileakselen M roterer da med klokken (figurene og 6) og den ene eller de to hengelåsene A, B skifter til åpen tilstand. 2. Kamakselen N frigjøres fra låseakselen M Kamakselen N roterer mot klokken (figurene 7a, b, c) som følge av den påførte kraften fra halen G av kroken H. 4. Straks halen G ikke lenger er i kontakt med kontaktflaten J, roterer kroken H med klokken (figur 7 a, b, c) om sin rotasjonsakse Q. [0082] De grunnleggende idéene i en sikkerhetskrokanordning ifølge foreliggende oppfinnelse er beskrevet over. For bruk som en sikkerhetskrokanordning for livbåter må det forstås at virkemåten og materialene som anvendes er i overensstemmelse med standarder og krav satt av sjøfartsmyndighetene. Dette omfatter bruk av en pålitelig konstruksjon og korrosjonsbestandige materialer som tåler miljøforholdene til sjøs ikke slites ut som følge av bruk over et antall år. [0083] Livbåter vil normalt være utstyrt med utløsermekanismer om bord for eksempel i form av en hevarm koblet til vaiere, og disse vaierne vil ifølge foreliggende oppfinnelse ved sin "krok-ende være koblet til spindelen F, for

17 16 eksempel til øyet angitt som K. På en livbåt vil det normalt være tilstrekkelig med to sikkerhetskroker, én foran og én bak, og aktiveringen av disse to krokene må være synkron. Oppbygningen til sikkerhetskroken ifølge foreliggende oppfinnelse letter og sikrer dette kravet ettersom det ikke er noen som helst eller bare ubetydelig strekk i utløservaieren i låst tilstand. Følgelig vil ikke vaierne bli strukket mens kroken H er i låst tilstand. Videre er frigjøringskraften nødvendig for å rotere kileakselen M forholdsvis liten, noe som også letter strekken på utløsermekanismen om bord. [0084] Videre må det forstås at sikkerhetskroksystemet kan innrettes for bruk på land og i andre anvendelser enn til utløsing av livbåter. Det er behov for en sikker og pålitelig sikkerhetskrokanordning i en rekke anvendelser, og materialene i og spesifikasjonen av sikkerhetskrokanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilpasses til disse.

18 /HT P A T E N T K R A V 1 1. Krokanordning omfattende en krok (H) med et hull (Q 1 ), der hullet (Q 1 ) er tilpasset en aksel festet til et krok-hus (1) og der akselen er rotasjonsaksen for kroken (H), k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen videre omfatter: a) en første roterbar låseaksel (M) omfattende minst et middel for låsing og frigjøring av en andre roterbar utløsingskamaksel (N) med en mekanisme innrettet for inngrep med den første låseakselen (M), og b) kroken (H) har ved sin nedre ende en kontaktflate (G) innrettet for inngrep med en komplementær overflate (J) på utløsingskamakselen (N) slik at når kontaktflaten (G) er i inngrep med den komplementære overflaten (J) så er kroken (H) fast, mens kroken (H) kan roteres når kontaktflaten (G) ikke er i inngrep med den komplementære overflaten (J). 2. Krokanordning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre utløsingskamakselen (N) omfatter en skive (C), der skiven (C) har en forsenkning (D) innrettet for inngrep med den første låseakselen (M) Krokanordning ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at én ende av den første låseakselen (M) i hvert fall omfatter en endeandel med et spor (R) som muliggjør rotasjon av skiven (C) og dermed også rotasjon av utløsingskamakselen (N) ettersom tykkelsen til skiven (C) er betydelig mindre enn bredden til sporet (R) og dybden til sporet (R) er betydelig større enn inntrengningsdypet til ytterkanten av skiven (C) for å gi en frigjørende funksjon for utløsingskamakselen (N). 4. Krokanordning ifølge krav 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at en tapp (U) linjeført med sporet (R) i akselen (M) er innrettet for inngrep med forsenkningen (D) i skiven (C) og med det sette utløsingskamakselen (N) i en låst posisjon.

19 17. Krokanordning ifølge krav 1-4, k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre utløsningskamakselen (N) omfatter to skiver (C) posisjonert ved endedelen for utløsningskamakselen (N), der skivene (C) har fordypninger (D) tilpasset inngrep med to komplementære inngrepsmidler for låseakselen (M). 6. Krokanordning ifølge krav 3 -, k a r a k t e r i s e r t v e d at låseakselen (M) videre omfatter en andel innimellom den fordypede (R) andelen av akselen (M) og krok-huset (1) sin indre vegg som har en diameter som er mindre enn den til den fordypede (R) andelen Krokanordning ifølge krav 1-6, k a r a k t e r i s e r t v e d at låseakselen (M) videre i det minste omfatter en aktiveringsspak (F) festet til låseakselen i én av eller begge dens ender som rager ut til utsiden av krok-huset (1). 8. Krokanordning ifølge kravene 1-4, k a r a k t e r i s e r t v e d at utløsingskamakselen (N) videre omfatter en forsenket andel (J) i form av en kam der den forsenkede andelen (J) er innrettet for å danne en kontaktflate mellom den forsenkede andelen (J) og halen (G) av kroken (H) Krokanordning ifølge ethvert av kravene 1 4og 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at når halen (G) av kroken (H) ligger an mot den fordypede andelen (J) av utløsingskamakselen (N), da er kroken (H) i låst posisjon.. Krokanordning ifølge ethvert av kravene 1 4 og 8-9, k a r a k t e r i s e r t v e d at når utløsingskamakselen (N) er rotert slik at den fordypede andelen (J) frigjør halen (G) av kroken (H), da er kroken (H) i utløst/åpen posisjon.

20 Krokanordning ifølge krav 1 eller 7, k a r a k t e r i s e r t v e d at utløsingskamakselen (N) er innrettet for toveis rotasjon om sin rotasjonsakse, noe som muliggjør tilbakestilling av kroken (H) etter utløsing av kroken (H) Opphengssystem for å henge opp en last (L) i et lastopphengselement (E) ved hjelp av en krok (H), der lasten påfører en trekkraft på nevnte krok, en utløsingsfunksjon som muliggjør frigjøring av lasten (L) når lasten er opphengt i opphengselementet (E), k a r a k t e r i s e r t v e d at a) utløsingsfunksjonen blir aktivert når mekanismen for låsende inngrep mellom en utløsingskamaksel (N) og en roterbar låseaksel (M) er frigjort og utløsingskamakselen (N) er rotert slik at en kraft påført via kontaktflaten på halen (G) av kroken (H) og utløsingskamakselen (N) er avlastet og med det setter kroken (H) i en utløst/åpen posisjon der kroken (H) kan rotere om sin rotasjonsakse (Q), b) der låseakselen (M) videre omfatter minst én aktiveringsspak (F) som når den blir betjent letter rotasjon av låseakselen (M), og c) et krok-hus (1). 13. Opphengssystem ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst én av en mekanisk mekanisme, hydraulisk mekanisme og elektrisk mekanisme er innrettet for å betjene nevnte aktiveringsspak (F) Opphengssystem ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at den minst ene spaken (F) blir betjent av en påført ekstern kraft av minst én vaier koblet til den. 1. Opphengssystem ifølge krav 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at den minst ene vaieren blir fjernbetjent av en operatør.

21 Opphengssystem ifølge ett av kravene 12 til 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte utløsingsfunksjon er innrettet for å påføre nevnte trekkraft/trekkrefter for å dreie nevnte krok (H) ut av dens opphengende tilstand. 17. Opphengssystem ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at - nevnte last (L) er en livbåt, og - nevnte lastopphengselement (E) er en livbåt-davit-vaier. 18. Opphengssystem for livbåter omfattende minst to opphengssystemer ifølge kravene 12-17, der bunnen av hvert krok-hus (1) er festet til en livbåt for å balansere livbåten i en hovedsakelig horisontal stilling under låring av livbåten Opphengssystem for livbåter ifølge krav 18, k a r a k t e r i s e r t v e d at livbåt-opphengssystemet videre omfatter en mekanisme for å aktivere alle aktiveringsspakene (F) synkront.. Opphengssystem for livbåter ifølge krav 19, k a r a k t e r i s e r t v e d at mekanismen er vaiere koblet til et øye (K) i hver av spakene (F), og at vaierene opererer synkront Fremgangsmåte for å løse ut en krok (H) fra en krokanordning antatt at sikkerhetskrokanordningen innledningsvis er i en låst og sikret tilstand, omfattende i det minste trinnene av å : a) aktivere en hevarm (F) ved å påføre en kraft på armen, hvorved en låseaksel (M) roterer og løsgjør seg fra en utløsingskamaksel (N) inntil et symbol for hengelåsbøyler (A,B) på den roterbare låseakselen (M) er vist i en åpen tilstand relativt til en fast del av symmbolet for hengelåsen (A,B) på krokhuset (1), b) rotere utløsingskamakselen (N) som følge av en påført kraft forårsaket av en kroks (H) hale (G), og c) rotere kroken (H) om dens rotasjonsakse Q.

22 22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, k a r a k t e r i s e r t v e d at trinnet med å aktivere hevarmen (F) utføres ved å trekke i en vaier koblet til hevarmen (F) i et øye (K) på hevarmen (F).

23 s E H a P L g Fig. 1a kjent teknikk

24 b a P L Fig. 1b kjent teknikk

25 s Q E H X L Z g Fig. 2a kjent teknikk

26 s E Q X L Z g Fig. 2b kjent teknikk

27 H Q 1 M A N Fig. 3

28 Q 1 H D C B M G A Fig. 4

29 7/11 Q 1 Q 1 H H D M K M C N F B C F N B K Fig. Fig.6

30 8/11 Q 1 Q 1 H H B C T M A G B C T M A G Fig.7a Fig.7b

31 Q 1 H G C J B T M A Fig.7c

32 /11 U R C B D Fig.8a U R C B D Fig.8b

33 11/11 D C H G T M J B N Fig.9a H G C J B D Fig.9b