Overvakingsprogram

Transkript

1 Vassregion Hordaland Overvakingsprogram for vassregion Hordaland Høyringsutgåve 1

2 Forord Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland skal danne grunnlaget for a av dei tiltaka ein skal gjennomføre i vassregionen i åra som kjem. Programmet peikar også på kva vassforekomstar ein må undersøke nærmare for finne ut om tiltak er naudsynt for å nå måla i vassforskrifta. Det listar også opp den foreslåtte basisa i vassregionen og freistar å gi eit mest mogleg komplett oversyn over påleggs og frivillig i vassforekomstane i vassregionen. Det er Fylkesmannen i Hordaland som har leia arbeidet med å lage dette programmet. Arbeidet er gjort i samarbeid med andre sektorstyresmakter, prosjektleiarane i vassområda og vassregionmyndigheita. Det er henta inn fagleg bistand frå DIHVA og Rådgivende Biologer AS i arbeidet med programmet. Sjølve dokumentet er laga av Fylkesmannen. Overvakingsprogrammet består av dette tekstedokumentet og fleire vedlegg de kan lese på vannportalen.no/hordaland. I høyringa er vi interessert i å få kommentarar til alle delar av programmet. Ikkje minsts er det i høyringsrunda viktig å få tetta dei eventuelle hola som er i oversynet over påleggs og frivillig i vassregion Hordaland.. Bergen xx. juni 2014 Fylkesmannen i Hordaland VRM Vassregion Hordaland 2

3 Innhald Forord side 2 Samandrag side 4 1. Innleiing. side 5 2. Ulike typar side 5 Basis iltaks Problemkartlegging Påleggs og frivillig 3. Ansvarsfordeling... side 7 Basis iltaks Problemkartlegging 4. Overvaking i forsura vassforekomstar side 8 5. Frå sprogram til.. side 9 Iverksetting Kostnadar, finansiering og prioritering 6. Detaljert program for i vassregion Hordaland side 10 Metode Ulike nivå 7. Oversyn over i vassområde Nordhordland side Oversyn over i vassområde Voss Osterfjorden. side Oversyn over i vassområde Vest side Oversyn over i vassområde Hardanger side Oversyn over i vassområde Sunnhordland side 31 3

4 Samandrag Etter vassforskrifta 18 skal eit regionalt sprogram skildre ei heilskapeleg av tilstanden i vassforekomstane i vassregionen. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parameter i vassforekomstane. Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland omfattar tiltaks og problemkartlegging basert på kva forslag til tiltak, inkludert problemkartlegging, som er foreslått i tiltaksanalysar og/eller tiltaksprogram i vassforekomstane i regionen. abellen under viser talet på vassforekomstar der det er foreslått tiltaks () og problemkartlegging (P). Vassområde elv innsjø kystvatn P elv P innsjø P kystvatn Nordhordland Voss Osterfjorden Vest Hardanger Sunnhordland il FK: For å få samsvar mellom tiltaksanalysane/tiltaksprogrammet og sprogrammet,kan talet på vassforekomstar med og P bli litt endra i den endeleg høyringsutgåva. Sjå også i kapittel 7 til 11. Programmet lister også opp basisa som Miljødirektoratet har foreslått i vassområda. Ein har også prøvd å lage ei så komplett som mogleg liste over påleggsundersøkingar og frivillige sprogram i vassforekomstane i vassregion Hordaland som er i drift i dag. abellen under viser talet på vassforekomstar der det er foreslått basis (B) og kor det i dag er påleggs er frivillige sopplegg (K). Vassområde B elv B innsjø B kystvatn K elv K innsjø K kystvatn Nordhordland Voss Osterfjorden Vest Hardanger Sunnhordland I fleire vassforekomstar er det aktuelt med fleire typar. Samletabellane i sprogrammet er derfor nyttige hjelpemiddel når ein skal sette sprogrammet ut i livet. Det er viktig å samkjøre ulike sopplegg for å effektivisere a. Det er ikkje gjort noko kostnadsoverslag i sprogrammet for vassregion Hordaland. Dette kan ein først gjøre når arbeidet med å bestemme dei endelege tiltaka er gjort. I vassregion Hordaland er det planen å sette i verk sprogrammet gjennom 10 deloppdrag, eit for kystvatn og eit for ferskvatn (elv og innsjø) i kvart vassområde. 4

5 1. Innleiing om etter vassforskrifta Kravet til utarbeiding av sprogram er heimla i forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) 18. Ein meir detaljert skildring av ulike typar er gitt i avsnitt 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vassforskrifta: Utforming av basis Utforming av tiltaksorientert Utforming av problemkartlegging Overvakingsnett grunnvatn Basis (grunnvatn) iltaks (grunnvatn) Om dette sprogrammet for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta 18 skal det regionale sprogrammet gi ei heilskapeleg av tilstanden i vassforekomstane i vassregionen. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parameter i vassforekomstane. For område avsett til uttak av drikkevatn og verna naturtypar og artar som inngår i register for beskytta områder etter 16, krevjar 18 basert på grunnlaget for vernet. Det føreliggande programmet vil i denne omgang ikkje skissere ei slik. Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland som det er presentert her vil omfatte tiltaks og problemkartlegging basert på kva tiltak, inkludert problemkartlegging, som er foreslått i tiltaksanalysar og/eller tiltaksprogram i vassforekomstane i regionen. Programmet lister også opp basisa som er foreslått i vassområda frå Miljødirektoratet. Ein har også prøvd å lage ei så komplett som mogleg liste over påleggsundersøkingar og frivillige sprogram i vassforekomstane i vassregion Hordaland som er i drift i dag. Avslutta sprogram kan ein finne under Arkiv i Vann Nett på aktuelle vassforekomstar. 2. Ulike typar Basis Basisa skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvatn, kystvatn og grunnvatn i Norge. Ved hjelp av data frå basisa skal ein kunne fastslå den naturlege tilstanden i norsk natur, følgje dei naturlege langsiktige endringane, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effektar av omfattande menneskelege påverknadar på vassførekomstane. Eit viktig formål med basisa er også å skaffe grunnlag for vidareutvikling av dei evaluerings og klassifiseringssystema som blir brukt til å vurdere om ein oppnår miljømål og til å fastsette miljøtilstand. Basisa skal gjennomførast i eit nettverk av faste sstasjonar. Overvakingsnettverket må omfatte dei vanligaste vasstypane (innsjø, elv, sjø og grunnvatn) og skal omfatte stasjonar i vassførekomstar både med og utan påverknadar av menneskelig verksemd. I snettverket for kyst blir det definert område der det blir lagt ut referansestasjonar og 5

6 påverka stasjonar. Basisa skal omfatte alle kvalitetselement og skal gjennomførast etter standard smetodikk. Dei regionale sprogramma, som dette i vassregion Hordaland, vil i sine oversikttabellar gi eit nyttig oversyn over kor stasjonar for basis kan samordnast med annan i vassforekomstane. iltaks iltaks skal utførast med sikte på å fastslå tilstanden til vassførekomstar som truleg er i fare for ikkje å nå miljømåla vurdere eventuelle endringar i tilstanden til slike vassførekomstar som følgje av tiltaksprogram Det er altså dei overflate og grunnvassførekomstane som ikkje oppfyller, eller står i fare for ikkje å nå miljømåla innan fristen, som er kandidatar for tiltaksorientert. I vassregion Hordaland er det føreslått tiltaks i dei vassforekomstane der det er lista opp tiltak i tiltaksanalysane frå vassområda og i tiltaksprogrammet. iltaksorientert skal nyttast til å planlegge tiltak og overvake effekten av gjennomførte tiltak. Det er det mest kjenslege kvalitetselementet for den aktuelle påverknad i vassførekomsten som skal overvakast. Dei mest kjenslege kvalitetselementa for ulike påverknadar er skildra i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vatn I grunnvassførekomstar som er klassifisert i dårleg tilstand eller dei som truleg ikkje vil nå miljømåla skal tiltaks omfatte dei parametrane som viser teikn på dei aktuelle belastningane. Ein skal nytte standard smetodar ved tiltaks, og det er viktig at resultata er samanliknbare med resultata frå basisa. Problemkartlegging Problemkartlegging skal utførast dersom årsaka til at kvalitetselement ikkje er innanfor grenseverdiar er ukjent, dersom basisa tyder på at miljømåla som er fastsett for ein vassførekomst ikkje vil bli oppfylt, og tiltaksorientert ikkje allereie er etablert med sikte på å finne årsaka til at vassførekomsten ikkje oppfyller miljømåla, eller for å fastslå omfang og konsekvens av ureiningsuhell. Problemkartlegging er altså kortvarige s eller FoU undersøkingar som ein gjennomførar når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av eit miljøproblem i dei vassførekomstane som ikkje oppfyller eller står i fare for ikkje å nå miljømåla. Problemkartlegging skal i hovudsak gjennomførast etter standard smetodar. Spesialundersøkingar med avvikande metodikk kan likevel vere naudsynt for å klarlegge årsaksforhold og det kan vere behov for å ta med fleire kvalitetselement enn ved tiltaksorientert. 6

7 I vassregion Hordaland er det i tiltaksanalysane/ tiltaksprogrammet konkret føreslått kva vassforkomstar som det er naudsynt med problemkartlegging i. I sprogrammet er desse vassførekomastane lista opp med forslag til problemkartlegging. Påleggs og frivillig I sprogrammet kan det være nyttig å ha med eit oversyn over eventuell annan pågåande vass i vassregionen. Dette er spesielt viktig dersom det finst relevante sprosjekt eller forskningsprosjekt i vassregionen som vil gi relevante miljødata. Allereie pålagte undersøkingar og frivillige undersøkingsprogram frå ulike tiltakshavarar kan også bidra til å gi eit meir komplett sprogram. 3. Ansvarsfordeling Basis Miljødirektortatet har ansvar for å utarbeide og gjennomføre program for basis i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheiter. Miljødirektoratet har ansvar for å halde regionale myndigheiter informert om basisa som gjennomførast i dei ulike vassregionane. Miljødirektoratets er ansvarleg for å oppdatere dei nasjonale databasane med snettverk og sresultat for basisa. iltaks Vassregionmyndigheita har som prosessleiar i vassregionen ansvar for at liste over tiltaks blir utarbeidd innan fristen. Fylkesmannen i kvar vassregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaks i samsvar med dei krav som blir stilt i forskrifta. iltaks skal i utgangspunktet finansierast etter prinsippet om «påverkar betalar», slik som for pålagte sundersøkingar. Ein del av tiltaksa bør derfor heimlast i konsesjonsvilkår eller vilkår for utsleppsløyve. Det er derfor viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheiter. I tilfelle der ein ikkje kan heimle finansiering i konsesjonsvilkår eller anna lovverk, må ein freste å finne fram til frivillige ordningar. Spleiselag er eit døme på det. Spleiselag mellom fleire aktørar i same område, offentlege og private, kan vere ei fornuftig ordning for ein rasjonell gjennomføring av vassa i ein vassregion eller eit vassområde. Problemkartlegging Vassregionmyndigheita har som prosessleiar i vassregionen ansvar for at liste over problemkartlegging blir utarbeidd innan fristen. Fylkesmannen i kvar vassregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med dei krava som blir stilt i forskrifta. Ein må sjå problemkartlegging i samanheng med tiltaksa, og det vil vere glidande overgangar mellom dei to typane, avhengig av kor klare problemstillingane er. Problemkartlegging vil som regel vere av kortvarig karakter, og opplegg og metodikk må i større grad tilpassast den konkrete problemstillinga enn ved tiltaksorientert. 7

8 Formålet med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for eit miljøproblem. Det kan derfor vere vanskeleg å handheva prinsippet om «påverkar betalar». Det vil derfor i større grad vere trong for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlege styresmakter. 4. Overvaking i forsura vassforekomstar Forsuring er eit stort miljøproblem i vassregion Hordaland. Det skuldast i all hovudsak langtransportert forureining. Etter EUs rammedirektiv for vatn er det derfor ikkje eit krav om å gjennomføre tiltak mot forsuring. Det blir arbeida vidare med å løyse problemet gjennom internasjonale reduksjonar av utslepp, og ved å kalke utvalde lokalitetar. I vassregion Hordaland er fleire hundre vassforekomstar påverka av forsuring. I nokre av desse vassforekomstane er det foreslått tiltak i form av kalking. Desse vassforekomstane er tatt med i sprogrammet. Overvaking i vassforekomstar som blir kalka i 2013 er også tatt med i sprogrammet. For dei resterande forsura vassforekomstane meiner vassregion Hordaland at ein må lage eit sprogram som følgjer utviklinga av forsuringssituasjonen. Eit slikt sprogram må omfatte eit utval av forsura lokalitetar i Norge, inkludert vassforekomstar i vassregion Hordaland. Det er naturleg at Miljødirektoratet betalar for eit slik sprogram. Driftinga av programmet kan eventuelt skje i samarbeid med Fylkesmennene. Figuren viser kor det er forsura i Hordaland (fylke) (Figur: Rådgivende Biologer AS) 8

9 5. Frå sprogram til Iverksetting I vassregion Hordaland er det planen å sette i verk sprogrammet etter kvart som dei endeleg tiltaka vert bestemt. For dei fleste tiltaka vil det si etter at Forvaltningsplanen er vedteke i Fylkestinget, godkjent i regjeringa i løpet av 2015 og tiltaka er godkjent av sektorstyresmaktene. Påleggsa, frivillig og basisa vil i starten leve sine eigne liv. Det er aktuelt å starte opp problemkartlegginga i fleire vassforekomstar allereie i På lang sikt er det planen å lage integrerte sopplegg som en kombinasjon av tiltaks, påleggs, frivillig,(eventuelt) problemkartlegging og (eventuelt) basis. Ved ei slik integrert kan ein dra nytte av samkjøring av spunkt for dei ulike typar av. Det er viktig å velje omfanget så ein får mest mogleg konkurranse ved utsending av anbud. Ei førebels vurdering er at det i vassregion Hordaland skal lagast 10 delprogram med tilhøyrande anbud. Ein tenker seg 2 delprogram i kvart vassområde, eitt for kystvatn og eitt for ferskvatn (elv, innsjø og eventuelt grunnvatn). Det er allereie på gang eit arbeid med å utforme anbudsgrunnlaget for sopplegget i kystvatn i vassområde Hardanger. Dette er ei vidareutvikling av det opplegget som er presentert for kystvatn i Hardanger vassområde i dette dokumentet. Hausten 2014 er det planer om å starte opp eit tilsvarande arbeid for kystvatn i vassområde Nordhordland. Kystvatn i Hardanger vassområde (Sørfjorden) (Foto: orstein Backer Owe, Odda kommune) 9

10 Kostnadar, finansiering og prioritering Ansvaret for finansiering varierer for dei ulike typane av. Basisa skal i hovudsak finansierast av nasjonale myndigheiter, medan problemkartlegging og tiltaksorientert i utgangspunktet skal finansierast etter prinsippet om «påverkar betaler». For alle typar kan det vere aktuelt med ulike typar av spleiselag mellom fleire offentlige og private aktørar. Det er mange tilhøve som vil påverke kostnadane ved eit sprogram. Det er først ved innhenting av anbod at dei verkelege kostnadene vil vise seg. I det sprogrammet ein presenter her er det derfor ikkje gjort noe arbeid med å berekne kostnadane. Det er også viktig å merke seg at kostnadane ved tiltaks og problemkartlegging må stå i forhold til kostnaden av tiltaket eller størrelsen på problemet. Prioritering av tiltaks og problemkartlegging vil være som for dei tiltaka (inkludert problemkartlegging) som er foreslått i tiltaksanalysar og tiltaksprogram. Prioriteringa er ikkje skreve inn i tabellane i sprogrammet. 6. Detaljert program for i vassregion Hordaland Metode For tiltaks og problemkartlegging er det i sprogrammet laga forslag til sopplegg. For basis, påleggs og frivillig er opplegga utforma av andre, og presentert i tabellar i sprogrammet. Både vedlegga i Vassforskrifta, Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vatn og dokumentet Overvåking av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften vesjon1.5) gir informasjon om korleis ein skal utføre tiltaks og problemkartlegging i ulike vassforekomstar. Det er ikkje alltid like eintydig kva krav desse dokumenta setter til tiltaksa og problemkartlegginga i vassforekomstane. I dette sprogrammet er det derfor nytta ein metode som er skildra meir konkret og eintydig. Les meir om dette i avsnittet Detaljar under. Ulike nivå Oversyn I kapittel 7 til 11 er det presentert i eit oversyn over kor det er foreslått i dei 5 vassområda i vassregion Hordaland. Desse samletabellane viser at det kan være ein gevinst i å samkøyre ulike typar, jf. kapittel 5. Eksempel på tabell er vist under. Om kolonnen : Dei aller fleste spunkta er foreslått i vassforekomstar som er i risiko (R) for å ikkje oppnå miljømåla i utan tiltak. I nokre vassforekomstar er det foreslått eller presentert der det ikkje er risiko for dette (IR). Dette gjeld i høve der det er foreslått strengare miljømål enn GØ, i samband med basis, påleggs og frivillig. 10

11 Om kolonnen : Det er miljøtilstanden i som er utgangspunkt for å vurdere om tiltak er naudsynt: SD=svært dårleg miljøtilstand, D=dårleg miljøtilstand, M=moderat miljøtilstand, G=god miljøtilstand, SG=svært god miljøtilstand. Om kolonnen : Her har ein vist kva typar av påverknad som dannar grunnlaget for a. Om kolonnen ype : Denne kolonnen gir ein fin oversikt der det er foreslått ulike typar i same vassforekomst. =tiltak, P=problemkartlegging, B=basis og K=påleggs eller frivillig. Detaljar Samletabellane i kapittel 7 til 11 bygger på meir detaljerte tabellar over problemkartlegging, tiltaks, basis og påleggs/frivillig. I desse tabellane er det også skissert forslag til konkret sopplegg for problemkartlegging og tiltaks. Desse tabellane kan ein lese i eige oppslag på Der er det også forklart kva metode som er nytta for å utforme a. I oppslaget er det også kart som viser kvar det er foreslått ulike slag av. Økologisk kartlegging i strandsona i kystvatnforekomst (Foto: Erling Heggøy, DIHVA) 11

12 7. Oversyn over i vassområde Nordhordland Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Nordhordland. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett. il FK: For å få fullstendig samsvar mellom tiltaksanaysane/tiltaksprogrammet og sprogrammet kan det bli nokre små endringar i tabellane under i den endelege høyringsutgåva Elv Gjerdevågen bekk R R D Rylandselva,nedre R R D Storavatnet sidebekker NØ R R D Herdlefjorden sidebekker nord NØ R R D Mjåtveitelva R R D Husdyrhold/husdyrgjødsel, annen landbrukskilde, spredt bebyggelse Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, vannuttak fiskeoppdrett Annen landbrukskilde, søppelfyllinger(storavatn er drikkevannskilde) Annen landbrukskilde Beite og eng, annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, ype P+ Mjåtveitelva tilløp R R D Spredt bebyggelse Eikelandsvatnet m/inn- og utløp Fosselva og Kvernhusbekken Hindnesfjorden bekkefelt sør-vest Austfjorden bekkefelt vest R R D Annen diffus forurensning R R D Annen landbrukskilde P R R M Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P R R M Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P+ Bekker Seimsvatnet R R D Fiksetelva (VN: Fiskesetelva) Seimsfjorden bekkefelt innerst R R M R R M Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, gjedde Husdyrhold, annen landbrukskilde, ulovlig fiske, gjedde Husdyrhold, annen landbrukskilde, annen påvirkning, gjedde P+ P+ Fedje bekker R R D Husdyrhold, spedt bebyggelse Haugland Myking elv R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyg P+ Hallandsvatnet inn R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyg P+ Brupollen utløp R R D Industrier (Nedlagt, Pb/Zn) p Elv Ølvatnet- Nesvatnet R R D Vannforsyningsreservoir Redusert vf) Radøy bekker dårlig R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyg P+ Austrheim elv R R D Annen landbrukskilde P+ 12

13 Solevatnet elv R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P+ Austrheimvågen bekkefelt R R M Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P+ Radøy bekker R R D Fiskevandringshinder Nordfjeldsdalselv R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Brydalselv R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Brydalselv (OBS! Endre namn til Avløp Svafjellsvatn) R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Steinsdalelva R R M Uten minstevannsføring (SMVF) +B Avløp frå Krangledalsvatn R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Matreelv (067.3Z) R R D Avløp frå Glupsedalsvatn Uten minstevannsføring, annen påvirkning, (sur nedbør) R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Storevassdalen R R M Uten minstevannsføring (SMVF) +B+K Avløp Storavatnet R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Avløp Svartevatn R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Avløp frå Meinshemdevatn R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Avløp frå Gobotvatn R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Haugsdalselva R R D Uten minstevannsføring (SMVF) +K angedalselva R R D sur nedbør B Frøysetelva R R G Sur nedbør +B Kvamsedalsvatnet sidebekker nord Yndalsvatnet til Kvamsdalsvatnet Byrkjelandsvatnet bekkefelt øst Yndesdalsvatnet sidebekker øst R R M sur nedbør B R R D sur nedbør B R R M sur nedbør B R R D sur nedbør B Øyrelva R R M sur nedbør B Storelva/Hopselva R R M Spredt bebyggelse P Stordalsvatn tilløpsbekker Yndesdalsvatnet og jørna bekkefelt R R D Husdyrhold/husdyrgjødsel, hytter R R D sur nedbør B Daleelva R R M Med minstevannsføring (SMVF) 13

14 Elv mellom Hjortevatn og Svartevatn Elv mellom Smalavatn og Hortevatn Elv frå nedste Mosedalsvatn Dalelva / ransdalselva R R D Uten minstevannsføring (SMVF) R R D Uten minstevannsføring (SMVF) (ørrlagt) R R D Uten minstevannsføring (SMVF) R R D Uten minstevannsføring (SMVF) Ostavatnet oppstrøms R R D Sur nedbør B Innsjø ype Rylandsvatnet L IR G Vannuttak til fiskeoppdrett B Eikelandsvatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P+ Brakstadvatnet L R M Husdyrhold/ husdyrgjødsel P+ Dalevatnet L R M Husdyrgjødsel P+ Hundvensvatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P+ Klebakkvatnet L R D Annen diffus forurensning P Solevatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse Hauglandsvatnet L R D Spredt bebyggelse Mykingsvatnet L R D Spredt bebyggelse Vestvatnet L R D Hallandsvatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, gjedde Husdyrhold/husdyrgjødsel, annen landbrukskilde, gjedde P+ P+ Nesvatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse P++B Gjerdsvatnet L R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, gjedde P+ Svartevatn L R SD Vannkraftdam ( SMVF) P++K Hjortevatnet L R SD Vannkraftdam ( SMVF) P+K Smalavatnet / Langavatnet L R D Vannkraftdam (SMVF) P++K Stordalsvatn L R D Husdyrgjødsel, hytter, regulering (SMVF) Yndesdalsvatnet L R D Sur nedbør B Godbotsvatnet L R SD Vannkraftdam, (SMVF) +K Storavatnet L R SD Vannkraftdam ( SMVF) +K 14

15 Skjerjevatn L R D Vannkraftdam (SMVF) +K Store Fjellvatn L R D Vannføringsregulering (SMVF) Hjortetjern L R SD Vannkraftdam, SMVF P+ Holmevatn L R D Vannføringsregulering (SMVF) P Nedre Mosdalsvatn L R M Vannføringsregulering (SMVF) Kvanngrøvatn / Hestevatn (Storevatn) L R SD Vannføringsregulering (SMVF) P Krokevatn L R D Vannføringsregulering (SMVF) Nordgjelsvatn L R D Vannføringsregulering (SMVF) P Meinshemdevatn L R D Vannkraftdam (SMVF) 4. Mosedalsvatn L R M Vannføringsregulering (SMVF) Svafjellsvatn L R SD Overføring vatn, SMVF Skrelivatn L R M Vannføringsregulering (SMVF) Sleirsvatnet L R G Sur nedbør B Ostavatnet L R D Sur nedbør B Nedstevatn L R M Vannkraftdam (SMVF) Smalevatn L IR D Regulering (ikke SMVF) P+ Kystvatn ype Husavatnet C R D Spredt bebyggelse Fedje Vest C R D Utslipp fra annen punktkilde +B Nordre Ålen- Nordosen C R M B Hjeltefjorden-nordre C IR G B Rosslandspollen C R M Annen punktkilde, sprdet bebyggelse Flatøyosen C R D Industri (ikke-ippc), Byer/tettsteder P+ Radfjorden C R D Industri (ikke-ippc), Husdyrhold/husdyrgjødsel, Annen landbrukskilde P+ Bøvågen C R D Spredt bebyggelse 15

16 Vaulevågspollen C R M Søppelfyllinger P Fensfjorden C IR G Utslipp fra punktkilder, Utslipp fra punktkilder B+K Knarrviksvika C R D Annen påvirkning P+ Sløvåg C R D Annen påvirkning P Lindåspollen C R D Spredt bebyggelse, Annen landbrukskilde P+ Bakøysundet C R D Spredt bebyggelse, Annen landbrukskilde P+ Dalafjorden - Vågane C R D Annen landbrukskilde, Spredt bebyggelse P+ Masfjorden C IR G B Sandnesosen C IR G B 16

17 8. Oversyn over i vassområde Voss Osterfjorden Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Voss Osterfjorden. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett (Kommer!). il FK: For å få fullstendig samsvar mellom tiltaksanaysane/tiltaksprogrammet og sprogrammet kan det bli nokre små endringar i tabellane under i den endelege høyringsutgåva Elv ype Lonelva R R D Husdyrhold/husdyrgjødsel P+ Herlandselva R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P Osterfjorden, bekk Lonevåg, Litlandselv R R D Gamal gruvedrift, mogeleg avrenning tungmetall P Bjørndalselvi R R M Med minstevannsføring P Arnaelva / Storelva R R D Spredt bebyggelse,industri P Vaksdalsvassdraget nedre R R M Uten minstevannsføring (SMVF) P Bergsdalselvi midre,storefoss- Bergsfossen R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ Daleelva laksefør. del R R D Avrenning fra tettsted, med minstevannsføring (SMVF) Bogeelva R R D Med minstevannsføring (SMVF) P P++K Bergsdalselvi øvre, mellom Bergsvatn- Hamlagrøvatn R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ Kleivelvi R R M ingen B Strandaelvi R IR G ingen B Bolstadelvi R R D sur nedbør B Radsalsvatnet sidebekker Lundarvatnet nedstrøms R R M sur nedbør B R R D Med minstevannsføring (SMVF) P+B Myrkdalsvatnet nedstrøms R IR G ingen B Rjoåni sør R IR G ingen B Raundalselva nedstrøms Sarpen R Udef. D Annen punktkilde, med minstevannsføring B+ K Raundalselva R IR G B Utløp Harkavatnet - Fjellstølen R R M Uten minstevannsføring (SMVF) Kvitlo, eigdalen R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P 17

18 Kaldåni R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ orfinnsvatnet bekkefelt R IR M ingen B Eide-Fannadalen R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ Elver til Evangervatnet R IR SG ingen B Rasdalselvi R R D Med minstevannsføring (SMVF) P eigdalselvi R R D Uten minstevannsføring (SMVF) +B+K Vosso R udefiner t D ingen B Eksingedalsvassdrage t bekkefelt R IR G sur nedbør B Mysterelva R R D Med minstevannsføring (SMVF) P++B Eksingedalsvassdraget nedfor Nesevatn Ekso lakseførande del R R D Med minstevannsføring (SMVF), kalking mot forsuring Skjerjo R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ Eksingedals- vassdr midtre Lavik-Nese R R D Med minstevannsføring (SMVF) P+ Bergsdalselvi R R D uten minstevannsføring B Eksingedals- vassdr. midtre Bergo-Lavik Norddalen, Eksingedalen Grøndalselvi, Eksingedalsvassdr over Bergovatn Elver til Grøndalsvatnet R R D Med minstevannsføring (SMVF) P R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P R IR G B Eikefetelvi L IKKJE INSJØ??? B Moelvi R R D Med minstevannsføring (SMVF), forsuring Botnaelva R R M Med minstevannsføring P +B P++B+ K Stølselva R R D Uten minstevannsføring (SMVF) P+ Myrkdalselva R R D Avløpsanlegg K Innsjø ype Gaupåsvatnet L R D Haukelandsvatnet L R M Haukåsvatnet L R M Annen landbrukskilde (gjødsel), søppelfyllinger, annen diffus forurensning Utslipp frå renseanlegg, spredt bebyggelse, landbrukavrenning, søppelfylling Husdyrhold/husdyrgjødsel, transport/infrastruktur, spredt bebyggelse P P P Hjortlandsstemma L R D Søppelfylling, landbruksavrenning P Skulstadvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Svartavatnet L R M Vannforsyningsreservoir P Kvanngrøvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P 18

19 Store Nordalsvatnet L R M Vannføringsreg. (SMVF) P Stølsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Vatn kt.873 i Åsebotn L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Åsabotnvotni L R M Vannføringsreg. (SMVF) P Kleivelandsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Ljosavatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Løtveitvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Nedre Botnavatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Osvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Storavatnet L R G Vannkraftsdam (SMVF) P Øvre Botnavatn L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Askjelldalsvatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Bergovatnet L R M Vannføringsreg. (SMVF) P Bergsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Bogevatn L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Fossdalsvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Kvanndalsvatn L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Moavatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Skjerjavatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Holskardvatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) P orfinnsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Vangsvatnet L R D Annen biologisk påvirkning? P+K Gaupåsvatnet L R D Annen landbrukskilde (gjødsel), søppelfyllinger, annen diffus forurensning, vannføringsregulering Haukelandsvatnet L R M Haukåsvatnet L R M Spredt bebyggelse, landbrukavrenning, søppelfylling Husdyrhold/husdyrgjødsel, transport/infrastruktur, spredt bebyggelse Hjortlandsstemma L R D Søppelfylling, landbruksavrenning Fammestadtjørna L R D Annen landbrukskilde, annen påvirkning (kloakk) Hegernesvatnet L R D Landbruk/husdyrgjødsel, spredt bebyggelse Liavatnet R R D Annen landbrukskilde, apredt bebyggelse Midtvatnet L R D Landbruk/husdyrgjødsel, spredt bebyggelse Mørketjørna L R D Landbruk/husdyrgjødsel veitavatnet L R D Landbruk/husdyrgjødsel, spredt bebyggelse Vikavatnet L R D Landbruk/husdyrgjødsel, spredt bebyggelse Bergovatnet L R M Vannføringsreg. (SMVF) Bergsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) Grøndalsvatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) Hamlagrøvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) Piksvatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) Volavatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) 19

20 Kystvatn ype Arnavågen C R SD Avrenning fra byer/tettesteder, spredt bebyggelse og fra andre diffuse kilder. P+K Helles-, Eikangervåg C R D Annen punktkilde P+K Knarvik C IR G K Lonevågen C R D Industri (ikke-ippc), Søppelfyllinger P Mofjorden C IR G B Osterfjorden C R G Annen punktkilde, Fiskeoppdrett, Annen påvirkning P+B+K Sørfjorden C R M Annen påvirkning P+B+K Veafjorden C IR G B Vikafjorden C IR G B 20

21 9. Oversyn over i vassområde Vest Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Vest. Symbola er forklart i avsnitt 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett (Kommer!). il FK: For å få fullstendig samsvar mellom tiltaksanaysane/tiltaksprogrammet og sprogrammet kan det bli nokre små endringar i tabellane under i den endelege høyringsutgåva Elv veitaskarelva R R M Småkraftverk? Utløp Henangervatnet R R M Vannuttak? Eitro R R M SMVF? Hatlesteinsvatnet - Fosså R IR G B Huftarøy bekkefelt R IR G B Sætrabekken R R M Uten minstevannsføring (SMVF) P Fagerdalen R R G? Uten minstevannsføring (SMVF) P Oselva og Røykenesvatnet sidebekker R R M Husdyrhold/husdyrgjødsel, spredt bebyg, privat kloakkutsl Sagelva R R M Annen landbrukskilde P+ ype Oselva nede R K Oselvo ved Borgafjellet R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, Al-utslipp (masse) +B Søftelandsbekken R K einebekken/syftlandsbe kken R R D Gummi fra kunstgress, gjedde Vallaelva R R D Sauedrift, byer/tettsteder, spredt bebyggelse, søppelfyllinger, annen punktkilde Hopselva R R M KHE sjekker SMVF? Bøkselvi R R M Avløp, husdyr, hytter, spredt bebyg P Elv til Kvitingsvatnet R R M Uten minstevannsføring (SMVF) Lonane/ Dukevatnelva R R M Uten minstevannsføring (SMVF) P Holmavatnet sidebekker R R M Husdyrhold/husdyrgjødsel P Dukeelva mellom Nedre Dukevatnet og R R M Uten minstevannsføring (SMVF) Kvitingvatnet Kikedalsvatnet og Spongatjørn nedstrøms R R M Spredt bebyggelse Frølandselvi R K Storelvi R K Storelva mellom Kvitingsvatnet og R R D Uten minstevannføring (SMVF) Fiskevatnet Storelva mellom Holmavatnet og R R M Uten minstevannføring (SMVF) Kvitingsvatnet Ulvenvatnet - Myrketjørna bekk R R D Bekkelukking, Søppelfyllinger P P P 21

22 Sidebekker til Storelvi R R M Annen landbrukskilde, hytteavløp P Ulvenvatnet og Banktjørna tilløpsbekker - (ikke Blanktj..) Oselva og Vallaelva sidebekker R R D Bensinstasjon, byer/tettsteder, spredt bebyggelse, søppelfyllinger R R M Annen landbrukskilde P Nordelva R R D Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse Bekk frå Stemmetjønn R R M KHE sjekker SMVF? Gåssandvatnet og Hetlefloltvatnet tilløpsbekker Ulvenvatnet tilløpsbekker R R M Annen landbrukskilde P R - før R og R R D tungmettaler skytebane, spredt bebyg, byer/tettst, søppelfylling Smådalselva R R M Kraftverk m/ minstevannsføring P ysseelva R R D Med minstevannsføring (SMVF) P++K Kvanndalselva R R M Uten minstevannsføring (SMVF) Hausdalselvi - Samdalselva R R D Gjedde* eget opplegg Samdalselva R K Øvredalselva R R M Vannuttak til fiskeoppdrett (SMVF) Salhus - Morvik - bekker til sjø R R D Annen landbrukspåvirkning (Plantevernmidler) Dyngelandselv (Nesttunv) R R M Annen landbrukskilde P Birkelandsvatnet til Øvsttun N.V) Myrdalsvatnet - Birkelandsvatnet Sidebekker til Birkelandsvatnet R R M Spredt bebyggelse R R D Spredt bebygg., spillvannslekkasje R R D Spredt bebygg., spillvannslekkasje Laksevåg R R M Spredt bebyggelse, bekkelukking Gravdalsvassdraget R R M Kjøkkelvik - Nordre Drotningsvik bekker til sjø R R M Fiskevandringshinder, spillvannslekkasje Byer/ettsteder, Sprdeta avløp, bekkelu. Bekk fra Bjørndalstjørnet R R D Bekkelukking Alvøyvassdraget R R M Fysisk endring av elveløp Innløp Sælenvatnet R R D Bekkelukking,fiskevandringsh.,endret elevløp,spillvannslekkasje, søppelf. Nesttunelven til Øvsttun R R D Industri (ikke-ippc) Kristianborgvannet oppstrøms Elv fra Lægdene/Landåsfjellet R R D Annen regulering,bekkelukking, spillvannslek R R D Bekkelukking,spillvannslekkasje Innløp veitevannet R R M Spillvannlekkasje,søppelfyllinger Munkebotn til Eidsvåg R R M Bekkelukking,Byer/ettsteder Bekker Sandviken - Eidsvågsneset Bekker til Nordåsvannet nordvestre side R R M Bekkelukking R R M Midtbygdavassdraget R R D Bekker Lysekloster- Hagevik Bekkelukking, regulering, kanalisering,spredt bebyggelse, byer/tettsteder Byer/tettsteder, rens2000pe,industri (ikke-ippc), fysisk endring elveløp R R M Husdyrhold/husdyrgjødsel P+ Bekker til Kuvågen R R M Bekker Grimstad - Nordåsvatnet R R M* Annen landbrukskilde, bekkelukking, byer/tettsteder, spredt bebyg Bekkelukking, fiskevandringshinder, endring bekkeløp, byer/tettsteder,spredt bebyggelse, søppelfyllinger, transport (salt) P+ P+ P 22

23 Øvsttun - Nordåsvannet R R M Bekker til nordside Lysefjorden Bekkelukking, fiskevandringsh., spillvannslek., industri (ikke-ippc) R R M Husdyrhold P+ Vassdrag Grimseid - Fanafjorden nord R R D* Fanaelva sidebekker R R M Bjørndalsvatnet sidebekker Avrenning landbruk, bekkelu., endring bekkel., byer/tettsteder, spredt bebygg, søppelfyllinger, industri (ikke-ippc) Husdyr, spillvannslekkasje, spredt bebyggelse R R M Bekkelukking, transport (salt) Parallell Bønesbekken R R D Husdyr, fiskevandringshinder,bekkelukking,søppelfyllinger Paradisbekken Nesttunv) R R SD Spillvannslekkasje Møllendalselven R R D Nesttunvassdraget tilførsel til Myrdalsvatnet og Sædalselva Kristianborgvannet nedstrøms Bekkelukking, vannuttak, spillvannslekkasje, industri (ikke-ippc) R R M Fulldyrket mark, spillvannslekkasje R R SD Myrdalselva (Nesttunv) R R M arlebøvatnet - Svartediktet bekk Annen kilde (fosfor,amm),bekkelukking etc Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse R R M Utløp dr.v.res. liten VF SMVF Storediket nedstrøms R R M Utløp dr.v.res. liten VF SMVF Kalandsvatnet sidebekker R R M Annen landbrukskilde, spredt bebyggelse, fyllmasse Bekk Loddefjorddalen R R D Bekkelukking, fysisk endring bekkeløp Bekker Fleslandsområdet R R M Bekker til Vågsbøpollen R R M Byer/tettsteder, spredt bebyggelse, fysisk endring elveløp, fiskevandringshinder, fyllmasser, industri (ikke-ippc) Landbruk, fysisk endring elveløp, spredt bebyggelse, bekkelukking, transport (salt) Jordalsvatnet til Eidsvåg R R D Bekkelukking, byer/tettsteder Bekker til Jordalsvatnet R R D Annen landbrukskilde Åstveitvassdraget R R M ellnes - Hagenes R R D Fjellvassdraget med sidebekker R R M Kørelen sidebekker R R G? Bekker til Austefjorden og Kørelen Bekkelukking, byer/tettsteder, spredt bebyggelse Annen landbrukskildep, renseanl. 2000PE, spredt bebyggelse, fyllmasser Landbruk (husdyr,silo,kunstgj), byer/tettsteder, renseanlegg 2000PE, spredt bebyggelse, fisekvandringshinder, veisalt Annen landbrukskilde (Avrenning fra husdyrhold?) R R M Annen landbrukskilde(sau) P+ Fjæreidvatnet sidebekker R R D Demning hindrer vannf, elvemusl. trua Ulvesetvassdraget R R M Landbruksavrenning P+ Bjørkedalen/Fossavassdr aget R R M Skytebane, fyllmasse, industri (ikke- IPPC), transport. Bekker Fjell vestside R R M Annen landbrukskilde P+ Lille-Sotra R R M Bildøy og Kolltveit R R G? Fyllmasser, spillvannslekkasje, spredt bebyggelse Annen landbrukskilde, byer/tettsteder, transport, oppdemming Utløp Kvernaviksvatnet R R M Annen landbrukskilde P+ Vassdrag til Skogsvågen R R G Annen landbruksk., husdyr/gjødsel, Industrier, renseanslegg2000pe, Sprdet bebygg. P+ P+ P+ P+ P+ P+ P+ P+ P+ P 23

24 Bekker søndre Askøy R R M Askevatnet og Hopsvatnet sideb. Kleppevatnet bekk nedstrøms Fiskevandringsh., husdyr,avløp 2000PE og spredt beb R R M Fiskev.hindre, bekkelukking, gjedde R R D Annen landbr., avløp byer/tettsteder/spredt, uttak dr.vann, fiskev.h,industri,spredt avløp P+ Innsjø Henangervatnet L R M Utslipp N,P fiskeoppdrett, regulering +K ype Skogseidvatnet L Oppdrett +B+K Kvernavatnet (Storebø) L R M Vannuttak til elvemuslinganlegg P Svartevatn L R SD Vannkraftdam (SMVF) P+ Grønsdalsvatnet L Regulering P++K Kvitingsvatnet L R M Vannkraftdam (SMVF) P++K Nedre Dukvatn L R D Vannkraftdam (SMVF) P+ Øvre Dukvatn L R D Vannkraftdam (SMVF) P+ Botnavatnet L R D Vassdragsregulering P Hetleflot- og Gåssandvatnet L R D Annen landbrukskilde (kyr)p, spredt bebyggelsep Klenavatnet L R M Vannkraftdam (SMVF) Fiskevatn L R M Vannkraftdam (SMVF) P++K Eikedalsvatnet L R M Hytter, spredt bebyggelse P+ Frølandsvatnet L R D Husdyrhold/husdyrgjødsel P++K Sagavatnet L R M Vannuttak til fiskeoppdrett (SMVF) Samdalsvatnet L R D Gjedde* Spongatjørna L R M Arsenikk i bunnsedimenter P Hauglandsvatnet L R D Annen landbrukskilde (sau,kyr) P+ Krokvatnet L R M Vannforsyningsreservoir (sjekk tilrenning) Vinddalsvatnet L R G? Gjedde* veitavatnet L R M Stor næringstilførsel fra omkringliggende område, sprdet bebyggelse Hegglandsvatnet L R M Annen landbrukskilde P Ulvenvatnet L R M ransport/infrastruktur (salt etc.) P Banntjørnvatnet L R D Annen landbrukskilde (gjødsling) P Nedrediket L R M Drikkevannsregulering (SMVF) Storetveitvannet L R D Spillvannslekkasje, Søppelfyllinger Eikelundstjernet L R D Spillvannslekkasje, Søppelfyllinger Hopsvannet L R D ransport (Salt) P+ Lønnestjørna L Dumping/fylling av masser +K Steinsvikvatnet L R M Spillvannslekkasje (oks.fritt bunnvann) Iglevann L R D Spillvannslekkasje, Spredt bebygg Råtjørn L R SD Fyllmasser, fraføring vf, transport (salt) Mildevatnet L R M Annen landbrukskilde P+ P P 24

25 Kalandsvatnet L R M Landbruk (skogbruk og dyregjødsel),renseanlegg 2000PE, spredt bebyggelse, gjedde, karuss Grimevatnet L R M Gjedde*, abbor* Langavatnet L R D Annen landbrukskilde (sau, storfe) P Liavatnet L R M Fyllmasser, byer/tettsteder, annen diffus for (miljøgifter). Griggastemma L R D ransport/infrastruktur (salt og Cu) P Åstveitstemma L R M Spillvannslekkasjer Setervatnet L R M Drikkevannsreservoir (SMVF) Jordalsvatnet L R M Annen landbrukskilde P+ arlebøvatnet L R M Drikkevannsreservoir (SMVF) P+ Langelivatnet L R M Vannforsyningsreservoir (SMVF) Svartediket L R M Vannforsyningsreservoir (SMVF) Lille Lungegårdsvann L R D Annen kilde (hypereutroft), Byer/tettsteder (Hg, Cu) Liavatnet ved Lyderhorn L R M Dumping/fylling av masser Storavatnet L IR SG ingen B Solheimsvannet L R D Spillvannslekkasje, Søppelfyllinger Alvøyvatnet L IR SG ingen B Nordre Gløvrevatnet L R M Vannforsyningsreservoir (SMVF) veitevannet L R D Byer/tettsteder (salt, tungmetaller etc) P+ Kristianborgvannet L R D Orrtuvatnet L R D Spillvannslekkasje, søppelfyllinger, drikkevannsregulering Annen Landbrukskilde (plantevern), spillvannslekkasje, vannutløp kunstig senket Sælevatnet L R SD Annen landbrukskilde (hest,drivhus) P++B Myravatnet L R D Spillvannslekkasje, indre gjørdling? Myrdalsvatnet L R M Byrkjelandsvatnet L R D Spredt bebyggelse, vannføringsregulering Industri (ikke-ippc),spillvannslekkasje, renseanlegg 200PE Skranevatnet L R M Spillvannslekkasje Skjenavatnet L R D Dumping/fylling av masser Apeltunvatnet L R D Byer/tettsteder (salt,tungmet.,pah)p P+ Birkelandsvatnet L R M Skeievatnet L R M Annen diffus forurensning (Bebygg. Og vei) Byer/tettsteder (vegsalt, tungmetaller,pah) Stendavatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) Langavatnet L R G? Annen påvirkning (utfylling i Skjenavatnet har påvirket fiskestatus i Langavatn) Nesttunvannet L R D Industri (ikke-ippc), spillvannslekkasje, Kørelen L R G? Drikkevannsforsyning, landbru, overløp, transport (alt forventets å forverres) Storevatnet L R G Ønsker å bedre fiskeforhold Stegeviksvatnet L R M veitavatnet/storavatnet L R M Vannforsyningsreservoir ødelegges ved retur av vaskevatn og humus (cyanobakterier) Byer/tettsteder, Husdyrgjødsel, vannuttak fiskeoppdrett Haukelandsvatnet L B P+B +B+K P+ +K P+ 25

26 Kystvatn Bjørndalspollen C R M Annen diffus kilde - Håkonsvern, Byer/tettsteder, Renseanlegg 2000PE - Overløp ype Bjørnafjorden C IR G B Byfjorden C R D Annen diffus kilde, Byer/tettsteder, Annen punktkilde, Industri (ikke IPPC) +B Byfjorden indre del C R M Annen diffus kilde, Byer/tettsteder P+B+ Dolviken C R D Annen diffus kilde, Spredt bebyggelse, Industri (ikke IPPC) Eikelandsfjorden C IR G B Fedje Vest C R D Annen punktkilde Fjæreidpollen C R M Spredt bebyggelse, Annen påvirkning Florvågen C R SD Industri (ikke IPPC), Byer/tettsteder, Annen diffus kilde P Fusa/Bjørnafjorden C IR G B Grimseidpollen/Vestrepoll en C R M Grimstadfjorden C R M Annen landbrukskilde, Byer/tettsteder, Spredt bebyggelse Annen diffus kilde, Søppelfyllinger, Annen punktkilde, Renseanlegg PE <70000, Slamdumping Hauglandsosen C R G Annen diffus kilde P+ Hauglandsosen/ Hauglandssjøen C R M Spredt bebyggelse Heimarkpollen C R M Annen diffus kilde P Herdlefjorden-søndre C R Mt Annen diffus kilde Hjeltefjorden nordre C IR G B Kobbaleia C R D Annen diffus kilde Korsfjorden C IR G B Marsteinsålen- Svartskjerosen C IR G B Nordåsvannet C R D Pollen C R M Annen diffus kilde, Byer/tettsteder, Industri (ikke-ippc), Annen påvirkning Renseanlegg 2000 PE, Landbruk, Spredt bebyggelse, småbåthavn/størrebåt-havn, Industrier, ransport/infrastruktur Raunefjorden C R D Annen diffus kilde +B Samnangerfjorden-indre C R M Spillvannslekkasje, Spredt bebyggelse, Annen punktkilde P, +B 26

27 Selbjørnsfjorden C IR G B Skeisosen C R D Regnvannsoverløp Industri (ikke IPPC), Byer/tettsteder, Skiftesvik C R SD Annen diffus kilde P Storebø C R M Byer/tettsteder, Fiskeoppdrett oftosen C IR G B Ytterøyosen C R M Annen diffus kilde Øygarden C IR G B Grunnvatn ype Søftedal G R udefinert Fulldyrket mark, byer/tettsteder P 27

28 10. Oversyn over i vassområde Hardanger Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Hardanger. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett (Kommer!). il FK: For å få fullstendig samsvar mellom tiltaksanaysane/tiltaksprogrammet og sprogrammet kan det bli nokre små endringar i tabellane under i den endelege høyringsutgåva Elv Røldal bekkefelt Håra punkt R K ype Dalelva Vintertun R K Jondalselvi R R M Søppelfyllinger, Flomverk og forbygninger P+K Krossdalselvi og Brattabøelvi R R M Annen landbrukskilde P Storelvi ved Galtasete R R M Vannuttak til fiskeoppdrett P Opo gjennom Odda sentrum R R M Avrenning fra diffuse kilder (nitrogen), avrenning og utslipp fra transport/ infrastruktur P+F Histeinselva pkt R F Stølselva R R M Husdyrhold/ husdyrgjødsel P Løyningselva Seljestad pkt R K Storelva Skare punkt R K ysso R R D Renseanlegg Skjeggedal P Simadalselva Sand og grustak, smvf utan R R M minstevannføring P+K Kinso ved Rjuven R B Kinso bekkefelt R IR G B Bjoreio nedre del R R D Med minstevannføring, kraftverksdam, P+B+K Eio R R M Overføring av vann P Øvre Austdøla R R D Steindeponi- tungmetall? P Nedre Austdøla R R D Uten minstevannsføring (SMVF?) P+K Austdølvassdraget bekkefelt R IR G B Gauro R R M Søppelfyllinger P Ulvikpollen tilløpsbekker nord R R M Annen landbrukskilde P Norddøla Drikkevannsuttak, avrenning fra annen R R D landbrukskilde, uten minstevannføring (SMVF) P+K Steinsdalselva R R M Kosnstruksjoner i elv P Steindalselva R B ørvikvatnet tilløpsbekker R R M Annen diffus forurensning - kirkegård P 28

29 Folkedalselv R R M Med minstevannsføring (ikke SMVF) P Longvotnevatnet og Steinsdalselvi bekkefelt R R M Vegkulvert, fiskevandringshinder P Storelva R R M Annen landbrukskilde P Granvinselva R R M Annen landbrukskilde P Granvinsvassdraget nedre R B Folkedalselva nedre del R IR G B Vikelva R R D Annen landbrukskilde, søppelfyllinger P Mundheimselva R R D? Landbruk, spredt avløp P Innsjø ype Utløp Røldalsvatnet L K Heimste Revavatn L R M Vannføringsregulering (SMVF) Utløp Sandvinvatnet L K Reinsnosvatnet L R G (forventet forringelse) Avløp fra hytter Øvre yssevatn L R D Vannkraftsdam (SMVF) Nedre Bersåvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) Langevatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) Demmevatnet nedre L R M Overføringer av vann (SMVF) P Eidfjordvatnet L R D Separate avløp P+ Landbruk - beite og eng, redusert Isdalsvatnet L R D tilstrømming P+ Rembesdalsvatnet L R SD Vannføringsregulering (SMVF) Floskefonnvatn L R M Overføringer av vann (SMVF) P+K Solsævatnet L R SD Vannkraftsdam (SMVF) P Granvinsvatnet L R D Introduserte arter (røye) Karaldevatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) Bjølsegrøvatnet 052--L R M Vannkraftsdam (SMVF) +K Krokavatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Nedre Goddalsvatnet L R D Vannkraftsdam (SMVF) P Krokavatn L R M Vannføringsregulering (SMVF) Løkjesdalstjern L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Breisettjern L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Bergsvatnet L R D Annen landbrukskilde P+ Annen landbrukskilde, vannuttak til ørvikvatnet L R D fiskeoppdrett P+ Moensvatnet L R D Spredt avløp P 29

30 Songrøvatn L R M Vannkraftsdam (SMVF?) P Jardalsvatn L R D Vannføringsregulering (SMVF) P Byrkjenesvatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Lausetervatnet L R M Vannkraftsdam (SMVF) P Utløp Sandvinvatnet L K Utløp Røldalsvatnet L K Floskefonnvatn L Vassdragsregulering (SMVF) K Bjølsegrøvatnet 052--L Vassdragsregulering (SMVF) K Stednesvatnet L Vassdragsregulering (SMVF) K yssehølen L Vassdragsregulering (SMVF) K Nedre yssevatn L Vassdragsregulering (SMVF) K Øvre Nybuvatnet L Vassdragsregulering (SMVF) K Øvre Bersåvatnet L Vassdragsregulering (SMVF) K Breidavatn L Vassdragsregulering (SMVF) K Kystvatn Eidfjorden C R M Industri (ikke-ippc) +B Granvinfjorden C M Industri (ikke-ippc), Spredt avløp P Hissfjorden C R M Industri (ikke-ippc) +B Osafjorden C R M Industri (ikke-ippc) Osafjorden C R M Industri (ikke-ippc) Samlafjorden C R M Industri (ikke-ippc) +B Simadalsfjorden C R M Industri (ikke-ippc) Sørfjorden Indre del C R M Sørfjorden Ytre del C R M Renseanlegg 2000 PE, Industri (ikke- IPPC), Annen landbrukskilde, Nedlagt industriområde Renseanlegg 2000 PE, Industri (ikke- IPPC), Beite og eng, Annen landbrukskilde, Annen diffus kilde Ulvikfjorden C R M Industri (ikke-ippc) ype +P Grunnvatn ype Odda sentrum G R udefinert Byer/tettsteder P Steinsdalen G R udefinert Fulldyrket mark P 30