Overvakingsprogram

Transkript

1 Vassregion Hordaland Overvakingsprogram for vassregion Hordaland Høyringsutgåve 1. juli

2 Forord Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland skal danne grunnlaget for a av dei tiltaka ein skal gjennomføre i vassregionen i åra som kjem. Programmet peikar også på kva vassforekomstar ein må undersøke nærmare for finne ut om tiltak er naudsynt for å nå måla i vassforskrifta. Det listar også opp den foreslåtte basisa i vassregionen og freistar å gi eit mest mogleg komplett oversyn over påleggs og frivillig i vassforekomstane i vassregionen. Det er Fylkesmannen i Hordaland som har leia arbeidet med å lage dette programmet. Arbeidet er gjort i samarbeid med andre sektorstyresmakter, prosjektleiarane i vassområda og vassregionmyndigheita. Det er henta inn fagleg bistand frå DIHVA og Rådgivende Biologer AS i arbeidet med programmet. Sjølve dokumentet er laga av Fylkesmannen. Overvakingsprogrammet består av dette tekstedokumentet og fleire vedlegg de kan lese på vannportalen.no/hordaland. I høyringa er vi interessert i å få kommentarar til alle delar av programmet. Ikkje minsts er det i høyringsrunda viktig å få tetta dei eventuelle hola som er i oversynet over påleggs og frivillig i vassregion Hordaland. Høyringsfrist, leverings og kontaktinformasjon er som for høyringa av Regional plan for vassregion Hordaland Konkrete spørsmål om sjølve sprogrammet med vedlegg kan de også rette til Fylkesmannen i Hordaland v/seniorrådgjevar Kjell Hegna (tlf , e post: fmhokhe@fylkesmannen.no ). Bergen 1. juli 2014 Fylkesmannen i Hordaland VRM Vassregion Hordaland 2

3 Innhald Forord side 2 Samandrag side 4 1. Innleiing. side 5 2. Ulike typar side 5 Basis Tiltaks Problemkartlegging Påleggs og frivillig 3. Ansvarsfordeling... side 7 Basis Tiltaks Problemkartlegging 4. Overvaking i forsura vassforekomstar side 8 5. Frå sprogram til.. side 9 Iverksetting Kostnadar, finansiering og prioritering 6. Detaljert program for i vassregion Hordaland side 10 Metode Ulike nivå 7. Oversyn over i vassområde Nordhordland side Oversyn over i vassområde Voss Osterfjorden. side Oversyn over i vassområde Vest side Oversyn over i vassområde Hardanger side Oversyn over i vassområde Sunnhordland side 29 3

4 Samandrag Etter vassforskrifta 18 skal eit regionalt sprogram skildre ei heilskapeleg av tilstanden i vassforekomstane i vassregionen. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parameter i vassforekomstane. Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland omfattar tiltaks og problemkartlegging basert på kva forslag til tiltak, inkludert problemkartlegging, som er foreslått i tiltaksanalysar og/eller tiltaksprogram i vassforekomstane i regionen. Tabellen under viser talet på vassforekomstar der det er foreslått tiltaks (T) og problemkartlegging (P). Den avgrensa a i grunnvatn er ikkje tatt med i oversynet. Vassområde T elv T innsjø T kystvatn P elv P innsjø P kystvatn Nordhordland Voss Osterfjorden Vest Hardanger Sunnhordland Programmet lister også opp basisa som Miljødirektoratet har foreslått i vassområda. Ein har også prøvd å lage ei så komplett som mogleg liste over påleggsundersøkingar og frivillige sprogram i vassforekomstane i vassregion Hordaland som er i drift i dag. Tabellen under viser talet på vassforekomstar der det er foreslått basis (B) og kor det i dag er påleggs og frivillige sopplegg (K). Vassområde B elv B innsjø B kystvatn K elv K innsjø K kystvatn Nordhordland Voss Osterfjorden Vest Hardanger ? Sunnhordland I fleire vassforekomstar er det aktuelt med fleire typar. Samletabellane i sprogrammet er derfor nyttige hjelpemiddel når ein skal sette sprogrammet ut i livet. Det er viktig å samkjøre ulike sopplegg for å effektivisere a. Det er ikkje gjort noko kostnadsoverslag i sprogrammet for vassregion Hordaland. Dette kan ein først gjøre når arbeidet med å bestemme dei endelege tiltaka er gjort. I vassregion Hordaland er det planen å sette i verk sprogrammet gjennom 10 deloppdrag, eit for kystvatn og eit for ferskvatn (elv og innsjø) i kvart vassområde. 4

5 1. Innleiing om etter vassforskrifta Kravet til utarbeiding av sprogram er heimla i forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) 18. Ein meir detaljert skildring av ulike typar er gitt i avsnitt 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vassforskrifta: Utforming av basis Utforming av tiltaksorientert Utforming av problemkartlegging Overvakingsnett grunnvatn Basis (grunnvatn) Tiltaks (grunnvatn) Om dette sprogrammet for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta 18 skal det regionale sprogrammet gi ei heilskapeleg av tilstanden i vassforekomstane i vassregionen. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parameter i vassforekomstane. For område avsett til uttak av drikkevatn og verna naturtypar og artar som inngår i register for beskytta områder etter 16, krevjar 18 basert på grunnlaget for vernet. Det føreliggande programmet vil i denne omgang ikkje skissere ei slik. Overvakingsprogrammet for vassregion Hordaland som det er presentert her vil omfatte tiltaks og problemkartlegging basert på kva tiltak, inkludert problemkartlegging, som er foreslått i tiltaksanalysar og/eller tiltaksprogram i vassforekomstane i regionen. Programmet lister også opp basisa som er foreslått i vassområda frå Miljødirektoratet. Ein har også prøvd å lage ei så komplett som mogleg liste over påleggsundersøkingar og frivillige sprogram i vassforekomstane i vassregion Hordaland som er i drift i dag. Avslutta sprogram kan ein finne under Arkiv i Vann Nett på aktuelle vassforekomstar. 2. Ulike typar Basis Basisa skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvatn, kystvatn og grunnvatn i Norge. Ved hjelp av data frå basisa skal ein kunne fastslå den naturlege tilstanden i norsk natur, følgje dei naturlege langsiktige endringane, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effektar av omfattande menneskelege påverknadar på vassførekomstane. Eit viktig formål med basisa er også å skaffe grunnlag for vidareutvikling av dei evaluerings og klassifiseringssystema som blir brukt til å vurdere om ein oppnår miljømål og til å fastsette miljøtilstand. Basisa skal gjennomførast i eit nettverk av faste sstasjonar. Overvakingsnettverket må omfatte dei vanligaste vasstypane (innsjø, elv, sjø og grunnvatn) og skal omfatte stasjonar i vassførekomstar både med og utan påverknadar av menneskelig verksemd. I snettverket for kyst blir det definert område der det blir lagt ut referansestasjonar og 5

6 påverka stasjonar. Basisa skal omfatte alle kvalitetselement og skal gjennomførast etter standard smetodikk. Dei regionale sprogramma, som dette i vassregion Hordaland, vil i sine oversikttabellar gi eit nyttig oversyn over kor stasjonar for basis kan samordnast med annan i vassforekomstane. Tiltaks Tiltaks skal utførast med sikte på å fastslå tilstanden til vassførekomstar som truleg er i fare for ikkje å nå miljømåla vurdere eventuelle endringar i tilstanden til slike vassførekomstar som følgje av tiltaksprogram Det er altså dei overflate og grunnvassførekomstane som ikkje oppfyller, eller står i fare for ikkje å nå miljømåla innan fristen, som er kandidatar for tiltaksorientert. I vassregion Hordaland er det føreslått tiltaks i dei vassforekomstane der det er lista opp tiltak i tiltaksanalysane frå vassområda og i tiltaksprogrammet. Tiltaksorientert skal nyttast til å planlegge tiltak og overvake effekten av gjennomførte tiltak. Det er det mest kjenslege kvalitetselementet for den aktuelle påverknad i vassførekomsten som skal overvakast. Dei mest kjenslege kvalitetselementa for ulike påverknadar er skildra i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vatn I grunnvassførekomstar som er klassifisert i dårleg tilstand eller dei som truleg ikkje vil nå miljømåla skal tiltaks omfatte dei parametrane som viser teikn på dei aktuelle belastningane. Ein skal nytte standard smetodar ved tiltaks, og det er viktig at resultata er samanliknbare med resultata frå basisa. Problemkartlegging Problemkartlegging skal utførast dersom årsaka til at kvalitetselement ikkje er innanfor grenseverdiar er ukjent, dersom basisa tyder på at miljømåla som er fastsett for ein vassførekomst ikkje vil bli oppfylt, og tiltaksorientert ikkje allereie er etablert med sikte på å finne årsaka til at vassførekomsten ikkje oppfyller miljømåla, eller for å fastslå omfang og konsekvens av ureiningsuhell. Problemkartlegging er altså kortvarige s eller FoU undersøkingar som ein gjennomførar når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av eit miljøproblem i dei vassførekomstane som ikkje oppfyller eller står i fare for ikkje å nå miljømåla. Problemkartlegging skal i hovudsak gjennomførast etter standard smetodar. Spesialundersøkingar med avvikande metodikk kan likevel vere naudsynt for å klarlegge årsaksforhold og det kan vere behov for å ta med fleire kvalitetselement enn ved tiltaksorientert. 6

7 I vassregion Hordaland er det i tiltaksanalysane/ tiltaksprogrammet konkret føreslått kva vassforkomstar som det er naudsynt med problemkartlegging i. I sprogrammet er desse vassførekomastane lista opp med forslag til problemkartlegging. Påleggs og frivillig I sprogrammet kan det være nyttig å ha med eit oversyn over eventuell annan pågåande vass i vassregionen. Dette er spesielt viktig dersom det finst relevante sprosjekt eller forskningsprosjekt i vassregionen som vil gi relevante miljødata. Allereie pålagte undersøkingar og frivillige undersøkingsprogram frå ulike tiltakshavarar kan også bidra til å gi eit meir komplett sprogram. 3. Ansvarsfordeling Basis Miljødirektortatet har ansvar for å utarbeide og gjennomføre program for basis i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheiter. Miljødirektoratet har ansvar for å halde regionale myndigheiter informert om basisa som gjennomførast i dei ulike vassregionane. Miljødirektoratets er ansvarleg for å oppdatere dei nasjonale databasane med snettverk og sresultat for basisa. Tiltaks Vassregionmyndigheita har som prosessleiar i vassregionen ansvar for at liste over tiltaks blir utarbeidd innan fristen. Fylkesmannen i kvar vassregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaks i samsvar med dei krav som blir stilt i forskrifta. Tiltaks skal i utgangspunktet finansierast etter prinsippet om «påverkar betalar», slik som for pålagte sundersøkingar. Ein del av tiltaksa bør derfor heimlast i konsesjonsvilkår eller vilkår for utsleppsløyve. Det er derfor viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheiter. I tilfelle der ein ikkje kan heimle finansiering i konsesjonsvilkår eller anna lovverk, må ein freste å finne fram til frivillige ordningar. Spleiselag er eit døme på det. Spleiselag mellom fleire aktørar i same område, offentlege og private, kan vere ei fornuftig ordning for ein rasjonell gjennomføring av vassa i ein vassregion eller eit vassområde. Problemkartlegging Vassregionmyndigheita har som prosessleiar i vassregionen ansvar for at liste over problemkartlegging blir utarbeidd innan fristen. Fylkesmannen i kvar vassregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med dei krava som blir stilt i forskrifta. Ein må sjå problemkartlegging i samanheng med tiltaksa, og det vil vere glidande overgangar mellom dei to typane, avhengig av kor klare problemstillingane er. Problemkartlegging vil som regel vere av kortvarig karakter, og opplegg og metodikk må i større grad tilpassast den konkrete problemstillinga enn ved tiltaksorientert. 7

8 Formålet med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for eit miljøproblem. Det kan derfor vere vanskeleg å handheva prinsippet om «påverkar betalar». Det vil derfor i større grad vere trong for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlege styresmakter. 4. Overvaking i forsura vassforekomstar Forsuring er eit stort miljøproblem i vassregion Hordaland. Det skuldast i all hovudsak langtransportert forureining. Etter EUs rammedirektiv for vatn er det derfor ikkje eit krav om å gjennomføre tiltak mot forsuring. Det blir arbeida vidare med å løyse problemet gjennom internasjonale reduksjonar av utslepp, og ved å kalke utvalde lokalitetar. I vassregion Hordaland er fleire hundre vassforekomstar påverka av forsuring. I nokre av desse vassforekomstane er det foreslått tiltak i form av kalking. Desse vassforekomstane er tatt med i sprogrammet. Overvaking i vassforekomstar som blir kalka i 2013 er også tatt med i sprogrammet. For dei resterande forsura vassforekomstane meiner vassregion Hordaland at ein må lage eit sprogram som følgjer utviklinga av forsuringssituasjonen. Eit slikt sprogram må omfatte eit utval av forsura lokalitetar i Norge, inkludert vassforekomstar i vassregion Hordaland. Det er naturleg at Miljødirektoratet betalar for eit slik sprogram. Driftinga av programmet kan eventuelt skje i samarbeid med Fylkesmennene. Figuren viser kor det er forsura i Hordaland (fylke) (Figur: Rådgivende Biologer AS) 8

9 5. Frå sprogram til Iverksetting I vassregion Hordaland er det planen å sette i verk sprogrammet etter kvart som dei endeleg tiltaka vert bestemt. For dei fleste tiltaka vil det si etter at Forvaltningsplanen er vedteke i Fylkestinget, godkjent i regjeringa i løpet av 2015 og tiltaka er godkjent av sektorstyresmaktene. Påleggsa, frivillig og basisa vil i starten leve sine eigne liv. Det er aktuelt å starte opp problemkartlegginga i fleire vassforekomstar allereie i På lang sikt er det planen å lage integrerte sopplegg som en kombinasjon av tiltaks, påleggs, frivillig,(eventuelt) problemkartlegging og (eventuelt) basis. Ved ei slik integrert kan ein dra nytte av samkjøring av spunkt for dei ulike typar av. Det er viktig å velje omfanget så ein får mest mogleg konkurranse ved utsending av anbud. Ei førebels vurdering er at det i vassregion Hordaland skal lagast 10 delprogram med tilhøyrande anbud. Ein tenker seg 2 delprogram i kvart vassområde, eitt for kystvatn og eitt for ferskvatn (elv, innsjø og eventuelt grunnvatn). Det er allereie på gang eit arbeid med å utforme anbudsgrunnlaget for sopplegget i kystvatn i vassområde Hardanger. Dette er ei vidareutvikling av det opplegget som er presentert for kystvatn i Hardanger vassområde i dette dokumentet. Hausten 2014 er det planer om å starte opp eit tilsvarande arbeid for kystvatn i vassområde Nordhordland. Kystvatn i Hardanger vassområde (Sørfjorden) (Foto: Torstein Backer Owe, Odda kommune) 9

10 Kostnadar, finansiering og prioritering Ansvaret for finansiering varierer for dei ulike typane av. Basisa skal i hovudsak finansierast av nasjonale myndigheiter, medan problemkartlegging og tiltaksorientert i utgangspunktet skal finansierast etter prinsippet om «påverkar betaler». For alle typar kan det vere aktuelt med ulike typar av spleiselag mellom fleire offentlige og private aktørar. Det er mange tilhøve som vil påverke kostnadane ved eit sprogram. Det er først ved innhenting av anbod at dei verkelege kostnadene vil vise seg. I det sprogrammet ein presenter her er det derfor ikkje gjort noe arbeid med å berekne kostnadane. Det er også viktig å merke seg at kostnadane ved tiltaks og problemkartlegging må stå i forhold til kostnaden av tiltaket eller størrelsen på problemet. Prioritering av tiltaks og problemkartlegging vil være som for dei tiltaka (inkludert problemkartlegging) som er foreslått i tiltaksanalysar og tiltaksprogram. Prioriteringa er ikkje skreve inn i tabellane i sprogrammet. 6. Detaljert program for i vassregion Hordaland Metode For tiltaks og problemkartlegging er det i sprogrammet laga forslag til sopplegg. For basis, påleggs og frivillig er opplegga utforma av andre, og presentert i tabellar i sprogrammet. Både vedlegga i Vassforskrifta, Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vatn og dokumentet Overvåking av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften vesjon1.5) gir informasjon om korleis ein skal utføre tiltaks og problemkartlegging i ulike vassforekomstar. Det er ikkje alltid like eintydig kva krav desse dokumenta setter til tiltaksa og problemkartlegginga i vassforekomstane. I dette sprogrammet er det derfor nytta ein metode som er skildra meir konkret og eintydig. Les meir om dette i avsnittet Detaljar under. Ulike nivå Oversyn I kapittel 7 til 11 er det presentert i eit oversyn over kor det er foreslått i dei 5 vassområda i vassregion Hordaland. Desse samletabellane viser at det kan være ein gevinst i å samkøyre ulike typar, jf. kapittel 5. Eksempel på tabell er vist under. Om kolonnen : Dei aller fleste spunkta er foreslått i vassforekomstar som er i risiko (R) for å ikkje oppnå miljømåla i utan tiltak. I nokre vassforekomstar er det foreslått eller presentert der det ikkje er risiko for dette (IR). Dette gjeld i høve der det er foreslått strengare miljømål enn GØT, i samband med basis, påleggs og frivillig. 10

11 Elv Gjerdevågen bekk R R D P+T Om kolonnen : Det er miljøtilstanden i som er utgangspunkt for å vurdere om tiltak er naudsynt: SD=svært dårleg miljøtilstand, D=dårleg miljøtilstand, M=moderat miljøtilstand, G=god miljøtilstand, SG=svært god miljøtilstand. Om kolonnen : Denne kolonnen gir ein fin oversikt der det er foreslått ulike typar i same vassforekomst. T=tiltak, P=problemkartlegging, B=basis og K=påleggs eller frivillig. Det er foreslått problemkartlegging og tiltaks i nokre risikovassforekomstar der tiltak ikkje er foreslått i tiltaksanalysane. Desse er markerte som P* og T* i tabellane i kapittel Detaljar Samletabellane i kapittel 7 til 11 bygger på meir detaljerte tabellar over problemkartlegging, tiltaks, basis og påleggs/frivillig. I desse tabellane er det også skissert forslag til konkret sopplegg for problemkartlegging og tiltaks. Desse tabellane kan ein lese i eige oppslag på Der er det også forklart kva metode som er nytta for å utforme a. I oppslaget er det også kart som viser kvar det er foreslått ulike slag av. Økologisk kartlegging i strandsona i kystvatnforekomst (Foto: Erling Heggøy, DIHVA) 11

12 7. Oversyn over i vassområde Nordhordland Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Nordhordland. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett for elv, innsjø og kystvatn. Elv Gjerdevågen bekk R R D P+T Rylandselva,nedre R R D T Storavatnet sidebekker NØ R R D T* Herdlefjordensidebekker nord NØ R R D T* Mjåtveitelva R R D T Mjåtveitelva tilløp R R D T Eikelandsvatnet m/inn- og utløp R R D T Fosselva og Kvernhusbekken R R D P+T Hindnesfjorden bekkefelt sør-vest Austfjorden bekkefelt vest R R M P R R M P+T Bekker Seimsvatnet R R D T Fiksetelva (VN: Fiskesetelva) R R M P+T Seimsfjorden bekkefelt innerst R R M P+T Fedje bekker R R D T Haugland Myking elv R R D P+T Hallandsvatnet inn R R D P+T Brupollen utløp R R D P Elv Ølvatnet-Nesvatnet R R D T* Radøy bekker dårlig R R D P+T Austrheim elv R R D P+T Solevatnet elv R R D P+T Austrheimvågen bekkefelt R R M P+T Radøy bekker R R D T Nordfjeldsdalselv R R D T* Brydalselv R R D T* Avløp Svafjellsvatn R R D T* Steinsdalelva R R M T+B Avløp frå Krangledalsvatn R R D T* Matreelv (067.3Z) R R D T+B+K 12

13 Avløp frå Glupsedalsvatn R R D T* Storevassdalen R R M T* Avløp Storavatnet R R D T* Avløp Svartevatn R R D T* Avløp frå Meinshemdevatn R R D T* Avløp frå Gobotvatn R R D T* Haugsdalselva R R D T*+K Tangedalselva R R D B Frøysetelva R R G T+B Kvamsedalsvatnet sidebekker nord R R M B Yndalsvatnet til Kvamsdalsvatnet R R D B Byrkjelandsvatnet bekkefelt øst R R M B Yndesdalsvatnet sidebekker øst R R D B Øyrelva R R M B Storelva/Hopselva R R M P Stordalsvatn tilløpsbekker R R D T Yndesdalsvatnet og Tjørna bekkefelt R R D B Daleelva R R M T* Elv mellom Hjortevatn og Svartevatn R R D T* Elv mellom Smalavatn og Hortevatn R R D T* Elv frå nedste Mosedalsvatn R R D T* Dalelva / Transdalselva R R D T* Ostavatnet oppstrøms R R D B Innsjø Rylandsvatnet L IR G B Eikelandsvatnet L R D P+T Brakstadvatnet L R M P+T Dalevatnet L R M P+T Hundvensvatnet L R D P+T Klebakkvatnet L R D P Solevatnet L R D T Hauglandsvatnet L R D T Mykingsvatnet L R D T Vestvatnet L R D P+T 13

14 Hallandsvatnet L R D P+T Nesvatnet L R D P+T+B Gjerdsvatnet L R D P+T Svartevatn L R SD P+T+K Hjortevatnet L R SD P+K Smalavatnet / Langavatnet L R D P+T+K Stordalsvatn L R D T Yndesdalsvatnet L R D B Godbotsvatnet L R SD T*+K Storavatnet L R SD T*+K Skjerjevatn L R D T+K Store Fjellvatn L R D T Hjortetjern L R SD P+T Holmevatn L R D P Nedre Mosdalsvatn L R M T* Kvanngrøvatn / Hestevatn (Storevatn) L R SD P Krokevatn L R D T* Nordgjelsvatn L R D P Meinshemdevatn L R D T* 4. Mosedalsvatn L R M T* Svafjellsvatn L R SD T* Skrelivatn L R M T* Sleirsvatnet L R G B Ostavatnet L R D B Nedstevatn L R M T* Smalevatn L IR D P+T Kystvatn Husavatnet C R D T Fedje Vest C R D T+B Nordre Ålen- Nordosen C R M B Hjeltefjorden-nordre C IR G B Rosslandspollen C R M T Flatøyosen C R D P+T Radfjorden C R D P+T 14

15 Bøvågen C R D T Vaulevågspollen C R M P Fensfjorden C IR G B+K Knarrviksvika C R D P+T Sløvåg C R D P Lindåspollen C R D P+T Bakøysundet C R D P+T Dalafjorden - Vågane C R D P+T Masfjorden C IR G B Sandnesosen C IR G B 15

16 8. Oversyn over i vassområde Voss Osterfjorden Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Voss Osterfjorden. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett i elv, innsjø og kystvatn. Elv Lonelva R R D P+T Herlandselva R R D P Sørfjorden bekkef. Ved Valestandsv R IR (usikker) G T Osterfjorden, bk.lonevåg, Litlandselv R R D P Daleelva laksefør. del R R D P+T+K Bogeelva R R D P Bergsdalselvi øvre, mellom Bergsvatn- Hamlagrøvatn R R D P+T Bjørndalselvi R R M P Arnaelva / Storelva R R D P Vaksdalsvassdraget nedre R R M P+T Haukåsvassdraget R R D P+T Bergsdalselvi midre,storefoss- Bergsfossen R R D P+T Elver til Evangervatnet R IR SG B Rasdalselvi R R D P Teigdalselvi R R D T+B+K Vosso R udefinert D B Kleivelvi R R M B Strandaelvi R IR G B Bolstadelvi R R D B Rasdalsvatnet sidebekker R R M B Lundarvatnet nedstrøms R R D P+B Myrkdalsvatnet nedstrøms R IR G B Bordalselvi R IR G P+T Rjoåni sør R IR G B Raundalselva nedstrøms Sarpen R Udef. D B+ K Raundalselva R IR G B Utløp Harkavatnet - Fjellstølen R R M T Kvitlo, Teigdalen R R D P Kaldåni R R D P+ T Myrkdalselva R R D P+T+K 16

17 Dyrvo R R M P+T Torfinnsvatnet bekkefelt R IR M B Eide-Fannadalen R R D P+ T Norddalen, Eksingedalen R R D P+T Grøndalselvi, Eksingedalsvassdr over Bergovatn R R D P+T Elver til Grøndalsvatnet R IR G B Eksingedalsvassdraget bekkefelt R IR G B Mysterelva R R D P+T+B Eksingedalsvass-draget nedfor Nesevatn Ekso lakseførande del R R D T+B Skjerjo R R D P+T Eksingedals- vassdr midtre Lavik-Nese R R D P+T Bergsdalselvi R? R D B Eksingedals- vassdr. midtre Bergo- Lavik R R D P+ T Eikefetelvi R R M B Moelvi R R D P+T+B+K Botnaelva R R M P Stølselva R R D P+T Innsjø Kleivelandsvatnet L R D P Ljosavatnet L R M P Løtveitvatnet L R M P Nedre Botnavatnet L R M P Osvatnet L R M P Storavatnet L R G P+B Øvre Botnavatn L R M P Moavatnet L R M P Hamlagrøvatnet L R D T Bergsvatnet L R D P+T Gaupåsvatnet L R D P+T Haukelandsvatnet L R M P+T Skulstadvatnet L R M P Fossdalsvatnet L R M P Svartavatnet L R M P Haukåsvatnet L R M P+T Hjortlandsstemma L R D P+T Bogevatn L R M P 17

18 Evangervatnet L R D T+B Vangsvatnet L R D P+B+K Volavatn L R D T Piksvatn L R D T Torfinnsvatnet L R D P Opelandstjørni L R M T Skjerjavatnet L R D P Grøndalsvatn L R D T Askjelldalsvatn L R D P Kvanndalsvatn L R M P Bergovatnet L R M P+T Kvanngrøvatnet L R M P Store Nordalsvatnet L R M P Stølsvatnet L R D P Holskardvatn L R D P Åsabotnvotni L R M P Vatn kt.873 i Åsebotn L R D P Vikavatnet L R D T Midtvatnet L R D T Mørketjørna L R D T Hegernesvatnet L R D T Tveitavatnet L R D T Fammestadtjørna L R D T Liavatnet (Lindås) L R D T Kystvatn Knarvik C IR G K Arnavågen C R SD P+K Sørfjorden C R M B+K Veafjorden C IR G B Vikafjorden C IR G B Mofjorden C IR G B Lonevågen C R D P Helles-, Eikangervåg C R D P+K Osterfjorden C R G B+K 18

19 9. Oversyn over i vassområde Vest Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Vest. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett i elv, innsjø, grunnvatn og kystvatn. Elv Tveitaskarelva R R M P Utløp Henangervatnet R R M P Eitro R R M T* Hatlesteinsvatnet - Fosså R IR G B Huftarøy bekkefelt R IR G B Kvanndalselva R R M T* Dukeelva mellom Nedre Dukevatnet og Kvitingvatnet R R M T* Bekk frå Stemmetjønn R R M T* Smådalselva R R M P Tysseelva R R D P+T+K Hausdalselvi - Samdalselva R R D T*+K Øvredalselva R R M T* Sætrabekken R R M P Fagerdalen R R G? P Oselva og Røykenesvatnet sidebekker R R M P Sagelva R R M P+T Oselvo ved Borgafjellet R R D T+B+K Teinebekken/Syftlandsbekken R R D T+K Vallaelva R R D P+T Hopselva R IR? M P Bøkselvi R R M P+T Elv til Kvitingsvatnet R R M T* Lonane/ Dukevatnelva R R M P* Holmavatnet sidebekker R R M P Kikedalsvatnet og Spongatjørn nedstrøms R R M T* Frølandselvi R R D K Storelvi R R D P+T+K Storelva mellom Kvitingsvatnet og Fiskevatnet Storelva mellom Holmavatnet og Kvitingsvatnet R R D T* R R M T* Ulvenvatnet - Myrketjørna bekk R R D P Sidebekker til Storelvi R R M P Ulvenvatnet og Banktjørna tilløpsbekker R R D P Oselva og Vallaelva sidebekker R R M P 19

20 Nordelva R R D T Gåssandvatnet og Hetlefloltvatnet tilløpsbekker R R M P+T Ulvenvatnet tilløpsbekker R R D P+T Bjørndalsvatnet sidebekker R R M T Parallell Bønesbekken R R D P+T Paradisbekken Nesttunv) R R SD T Møllendalselven R R D T Nesttunvassdraget tilførsel til Myrdalsvatnet og Sædalselva R R M T Kristianborgvannet nedstrøms R R SD T Myrdalselva (Nesttunv) R R M P+T Tarlebøvatnet - Svartediktet bekk R R M T* Kalandsvatnet sidebekker R R M P+T Bekk Loddefjorddalen R R D T Bekker Fleslandsområdet R R M T Bekker til Vågsbøpollen R R M P+T Jordalsvatnet til Eidsvåg R R D T Bekker til Jordalsvatnet R R D T* Åstveitvassdraget R R M T Salhus - Morvik - bekker til sjø R R D P+T Dyngelandselv (Nesttunv) R R M P Birkelandsvatnet til Øvsttun N.V) R R M T Myrdalsvatnet - Birkelandsvatnet R R D T Sidebekker til Birkelandsvatnet R R D T Laksevåg R R M T Gravdalsvassdraget R R M T Kjøkkelvik - Nordre Drotningsvik bekker til sjø R R M T Bekk fra Bjørndalstjørnet R R D T Alvøyvassdraget R R M T Innløp Sælenvatnet R R D T Nesttunelven til Øvsttun R R D T* Kristianborgvannet oppstrøms R R D T Elv fra Lægdene/Landåsfjellet R R D T Innløp Tveitevannet R R M T Munkebotn til Eidsvåg R R M T Bekker Sandviken - Eidsvågsneset R R M T Bekker til Nordåsvannet nordvestre side R R M T Midtbygdavassdraget R R D T Bekker Lysekloster-Hagevik R R M P+T Bekker til Kuvågen R R M P+T Bekker Grimstad Nordåsvatnet sør R R M* T Øvsttun - Nordåsvannet R R M T Bekker til nordside Lysefjorden R R M P+T Vassdrag Grimseid - Fanafjorden nord R R D* P+T 20

21 Fanaelva sidebekker R R M P+T Fjellvassdraget med sidebekker R R M T Utløp Kvernaviksvatnet R R M P+T Vassdrag til Skogsvågen R R G P+T Tellnes - Hagenes R R D T Angeltveitvassdraget R IR G T Kørelen sidebekker R R G P+T Bekker til Austefjorden og Kørelen R R M P+T Fjæreidvatnet sidebekker R R D T Ulvesetvassdraget R R M P+T Bjørkedalen/Fossavassdraget R R M P+T* Bekker Fjell vestside R R M P+T* Lille-Sotra R R M T Bildøy og Kolltveit R R G P+T* Askevatnet og Hopsvatnet sideb R R M T Kleppevatnet bekk nedstrøms R R D T Bekker søndre Askøy R R M P+T Innsjø Henangervatnet L R M T+K Skogseidvatnet L R M T+B+K Kvernavatnet (Storebø) L R M P* Svartevatn L R SD P+T* Grønsdalsvatnet L R SD P+T*+K Kvitingsvatnet L R M P+T*+K Nedre Dukvatn L R D P+T* Øvre Dukvatn L R D P+T* Botnavatnet L R D P Hetleflot- og Gåssandvatnet L R D P+T Klenavatnet L R M T* Fiskevatn L R M P+T*+K Eikedalsvatnet L R M P+T Frølandsvatnet L R D P+T+K Sagavatnet L R M T* Samdalsvatnet L R D T* Spongatjørna L R M P Hauglandsvatnet L R D P+T Krokvatnet L R M P Vinddalsvatnet L R G T* Tveitavatnet L R M P Hegglandsvatnet L R M P 21

22 Ulvenvatnet L R M P Kalandsvatnet L R M P+T+B Grimevatnet L R M T* Apeltunvatnet L R D P+T Banntjørnvatnet L R D P Nedrediket L R M T* Storetveitvannet L R D T Eikelundstjernet L R D T Hopsvannet L R D P+T Lønnestjørna L R SD T*+K Steinsvikvatnet L R M T Iglevann L R D T Råtjørn L R SD T Mildevatnet L R M T* Langavatnet L R D P+T Liavatnet L R M T Griggastemma L R D P Åstveitstemma L R M T Setervatnet L R M T* Jordalsvatnet L R M P+T* Tarlebøvatnet L R M T* Langelivatnet L R M T* Svartediket L R M T* Lille Lungegårdsvann L R D T Liavatnet ved Lyderhorn L R M T* Storavatnet L IR SG B Solheimsvannet L R D T Alvøyvatnet L IR SG B Nordre Gløvrevatnet L R M T* Tveitevannet L R D P+T Kristianborgvannet L R D T Orrtuvatnet L R D T Sælevatnet L R SD P+T+B Myravatnet L R D T Myrdalsvatnet L R M T Byrkjelandsvatnet L R D T+B+K Skranevatnet L R M T Skjenavatnet L R D T* Birkelandsvatnet L R M T Skeievatnet L R M P+T Stendavatnet L R D T* Langavatnet L R G? T*+K Nesttunvannet L R D T 22

23 Kørelen L R G T* Storevatnet L R G T Stegeviksvatnet L R M T Tveitavatnet/Storavatnet L R M T Haukelandsvatnet L IR M (?) B Kystvatn Selbjørnsfjorden C IR G B Storebø C R M T* Bjørnafjorden C IR G B Fusa/Bjørnafjorden C IR G B Eikelandsfjorden C IR G B Samnangerfjorden-indre C R M T+B Marsteinsålen-Svartskjerosen C IR G B Øygarden C IR G B Fedje Vest C R D T* Korsfjorden C IR G B Hauglandsosen/ Hauglandssjøen C R M T* Skeisosen C R D T Grimseidpollen/Vestrepollen C R M P+T Raunefjorden C R D T*+B Kobbaleia C R D T* Nordåsvannet C R D T Dolviken C R D T Grimstadfjorden C R M T* Bjørndalspollen C R M T Byfjorden C R D P+T+B Byfjorden indre del C R M P*+B+T Skiftesvik C R SD P Florvågen C R SD P Pollen C R M P+T Toftosen C IR G B Fjæreidpollen C R M T* Hjeltefjorden nordre C IR G B Hauglandsosen C R G T* Herdlefjorden-søndre C R M T* Grunnvatn Søftedal G R udefinert P 23

24 10. Oversyn over i vassområde Hardanger Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Hardanger. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett i elv, innsjø, grunnvatn og kystvatn. Elv Torsneselva R IR G P Avløp frå Heimste Revavatn R R D T Storelvi ved Galtasete R R M P Inntak Skarvabotn R R D P+T Jondalselvi R R M P+K Krossdalselvi og Brattabøelvi R R M P Flatebøelvi R R D T Bjørndøla R R M T Dravladalsvatn R R G(?) K Storelva Skare R R M T+K Opo gjennom Odda sentrum R R M P+T+K Bleieelva R IR (?) D P Histeinselva R R M T+K Stølselva R R M P Løyningselva Seljestad R IR G K Vendo R R D T Mogelielvi R R M P+T Tysso R R D P+T Nybuåna R R M T Espeelvi R R D P Endaåni/ Slet R R D T Floråna R R D T Nedre Tyssevatnet R R D T+K Tyssehølen R R D T Ringedalsvatnet bekkefelt R R? T Simadalselva R R M P+T+K Nordelvi R R M P+T Rembesdalselvi R R M P Skredågilet R R M P+T 24

25 Åsåna R R M P+T Oneåa R R M P+T Skytjedalselva R R M T Skytjefossen R R M T Sima bekkefelt R R M T Kinso ved Rjuven R udefinert udefinert B Kinso bekkefelt R IR G B Bjoreio nedre del R R D P+T+B+K Eio R R M P Erdalselva R R M T Austdølvassdraget bekkefelt R IR G B Norddøla nedstrøms Skrulsvatnet R IR (?) G P Norddøla R R D P+T+K Øvre Austdøla R R D P Nedre Austdøla R R M P+K Tysso i Ulvik R R D T Vambheimselvi R IR (usikker) G T Gauro R R M P+T Ulvikpollen tilløpsbekker nord R R M P Folkedalselva nedre del R IR G B Kastdalselvi R R G P+T Kaldestadelvi R R G P+T Bukuelvi R R M P Avløp frå Juklevatn R R G P+T Kanikkebekken R R G P+T Skårelvi (bekkeinntak) R R M P+T Varlivatn utløpsbekk R R M P+T Sidebekk Dalselvi Vest R R M P+T Granvinsvassdraget øvre R R M P Dragselva R R D P+T Bjølvo R R D T Laupsaelvi med sidebekker R IR G T Vikelva R R D P+T Dalselvi gjennom Ålvik R R D T Steinsdalselva R R M P+T+B Tørvikvatnet tilløpsbekker R R M P+T 25

26 Øysteseelvi nedre del R R M T Folkedalselv R R M P Kattaråa R R M T Bekkefelt Granvin R R M T Botnaelvi R R M T Flatabøelva R R udefinert P+T Frytlielvi R R udefinert P+T Longvotnevatnet og Steinsdalselvi bekkefelt R R M T Storelva R R M P+T Granvinselva R R M T+B Mundheimselva R R D P+T Ljoneselva R R D T Avløp Byrkjenesvatn/Kverselvi R R D T Kverselva R R M P Strandadalselva R IR G T Innsjø Dravladalsvatn L R G T+K Kvanngrøvatn L R udefinert T+K Heimste Revavatn L R M P Jukladalsvatnet L R D P+T Sandvinvatnet L IR G K Reinsnosvatnet L R G (forventet forringelse) Ringedalsvatnet L R D T Øvre Tyssevatn L R D T Øvre Bersåvatnet L R D K Nibbehølen L R D P Øvre Nybuvatnet L IR G K Nedre Håvardsvatn L R D P Nedre Bersåvatnet L R M T Langevatnet L R D T Breidavatn L R D K Store Vendevatnet L R D P Mostjørn L R D P Holmevatn L R D P T 26

27 Tyssehølen L IR G K Demmevatnet nedre L R M P Eidfjordvatnet L R D P+T Isdalsvatnet L R D P+T Rembesdalsvatnet L R SD T Holmavatn L R M P Skrulsvatnet L R D P Rundavatn/Austdalsnutvatn L R D P Solsævatnet L R SD P Ljoneskrulen L R D P Floskefonnvatn L R M P+K Granvinsvatnet L R D T Karaldevatnet L R M T Bjølsegrøvatnet 052--L R M T+K Krokavatnet L R M P+T Nedre Goddalsvatnet L R D P Krokavatn L R M T Løkjesdalstjern L R M P Breisettjern L R M P Bergsvatnet L R D P+T Tørvikvatnet L R D P+T* Moensvatnet L R D P Songrøvatn L R M P Jardalsvatn L R D P Byrkjenesvatnet L R M P Lausetervatnet L R M P Kystvatn Namn vassforekomst over-vaking Hissfjorden C R M T+B Samlafjorden C R M T+B Sørfjorden Indre del C R M T+P Sørfjorden Ytre del C R M T Eidfjorden C R M T+B Simadalsfjorden C R M T Osafjorden C R M T Ulvikfjorden C R M T 27

28 Granvinfjorden C M P Grunnvatn Odda sentrum G R udefinert P Steinsdalen G R udefinert P 28

29 11. Oversyn over i vassområde Sunnhordland Samletabellane under viser dei ulike typar av som er i gang eller blir foreslått i ulike vassforekomstar i vassområde Sunnhordland. Symbola er forklart i kapittel 6. Vassforekomstane er lista opp fortlaupande etter ID VannNett i elv, innsjø, grunnvatn og kystvatn. Elv Bømlafjorden bekkefelt R R M T Stordalselva R R M T* Etneelva R R SD P+T Fjonelva R R M T Bekkefelt til Fore- og Vigdarvatnet R R M T Sørelva R R D P Oselva R R SD T Oselva sidebekker R R SD P+T Svensboelva R R M T Dalselva R R M P+T Ålfjorden bekkefelt R R M T Vikelva R R M P+T Vikelva tilløpsbekker R R M P+T Ølsvågelva R R M P+T Ølsfjorden bekkefelt R R M T Blåelva - Fjellhaugvatn til sjøen R R SD T Dalelva R IR (usikker) M K Hellandselva R R G T Eikemoelva R R D T* Fitjarelva nedre del R R M P Stord bekkefelt vest R R D P+T Uskedalselva R R D B+T Storelva/Omvikelva R R M T Guddalselva R R M T Fjellandsbøvatnet - Stølavika sidebekker R R G B Melselva R R D T Rosendalselva/Hattebergselva nedstraums Muradalen kraftverk R R D T Austrepollelva R R D T+K Bondhuselva R R SD P+T+K Øyreselva / Goddalselva R udef. G K Mundheimselva R R D T 29

30 Innsjø Løkjelsvatn L R D T*+K Hardelandsvatn L R M T* Store Krokavatn og Bassurvatn L R M T*+K Ilsvatn L R M T*+K Grindeimsvatn L R M T*+K Vigdarvatnet L R M T Mørkavatn L R M T* Jørnåsvatnet L IR udefinert K Liervatnet L R M P Nesavatnet L R M T Blådalsvatn L R M T* Midtbotnavatn L R M T* Fjellhaugvatn L R M T* Staffivatn/Jemtelandsvatn L R M T* Sandvatna L R M T Botnavatn L R M T* Inste/Ytre Møsevatn L R M T* Opsangervatnet L R M P+T Valedalsvatn L R M T* Vetrusvatn L R D T* Vesledalsvatn L R M T Nesjastølsvatn L R M T Kvanndalsvatn/Stølsvatn L R M T* Vatn kote 796/Sandvatna L R M T Blomsterskardsvatn L R M T* Langanes L R M T Storavatnet L R SD T+B Finnåsvatnet L IR G B Bergesvatnet L IR G B Svartavatnet L R SD T* Ådlandsvatnet L R M T Prestevatn L R M T* Mysevatnet L R G(?) K Langavatnet L R G(?) K Inste/Heimste Svartedalsvatnet L R G(?) K Markjelkevatnet L IR M(?) K 30

31 Kystvatn Bømlo-indre C IR G B Goddo-ytre C IR G B Bømlafjorden C IR G B+K Rødspollen C R M T Dåfjorden C R M P Hellandsfjorden C R M T Innværfjorden C MR M P+T+K Stokksund C IR G B+K Selsfjorden C IR G B Ålfjorden C IR G K Ølsfjorden C R D T Skånevikfjorden C IR G K Matjefjorden C IR G B Høylandsundet-nord C R G P Klosterfjorden C IR G B+K Aslaksvika C R M T Langenuen C IR G K Husnesfjorden C R G B+K Kvinnheradsfjorden C R M T+B+K Sildafjorden C R M T+B+K Maurangerfjorden C R M B Øynefjorden C R D T* Onarheimsfjorden C R M B Bjørnafjorden C IR SG K Grunnvatn Etne G R udefinert P 31