UTREDNING KARTLEGGING. Pedagogisk-psykologisk utredning av barn med hørselstap INNHOLD Utredning av barn med hørselstap...3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING KARTLEGGING. Pedagogisk-psykologisk utredning av barn med hørselstap INNHOLD. 13.1 Utredning av barn med hørselstap...3"

Transkript

1 13 UTREDNING KARTLEGGING Pedagogisk-psykologisk utredning av barn med hørselstap INNHOLD 13.1 Utredning av barn med hørselstap Dynamisk testing Utredning av norsk og norsk tegnspråk Valg av testmateriell Informasjonsinnhenting og observasjon Administrering av tester...7 Tilrettelegging Lysforhold Lytteforhold Teknisk utstyr Visuell støy Bruk av tegn som støtte Tegnspråkkompetanse hos testleder/ bruk av tolk Bruk av video / testassistent Tolking av testresultater og utforming av tiltak Aktuelt kartleggings- og testmateriell Kartleggingsverktøy...9 Kartlegging av leseferdigheter for døve og sterkt tunghørte....9 Assessing British Sign Language Development. Receptive skills test

2 Sammensatt materiale for kartlegging av norsk tegnspråk...9 Reynell Developmental Language Scales...10 Språklig Impressivt Test för Barn (SIT)...10 Språk 6 16 (2005)...11 Norsk Fonemtest (1996) Utviklingstester og kognitive tester...11 Bayley Scales of Infant Development (III)...11 Griffiths` utvecklingsskalor I och II...12 Wechsler - testene (WPPSI-R, WISC-III, WAIS-III)...12 Snijders-Oomen Nonverbal Intelligence Scale Revised (SON-R)...12 Leiter International Performance Scale Revised (Leiter - R)...13 Raven`s Progressive Matrices Tester på spesifikke funksjoner...13 NEPSY-II...13 Benton Visual Retention Test (BVRT) 5.th ed...13 Developmental Test of Visual-Motor Integration (VMI)...14 Motor-Free Visual Perception Test- revised (MVPT-R)...14 Childrens Auditory Verbal Learning Test (CAVLT-2)...14 The d2 Test of Attention...14 Behavior Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF) Annet kartleggingsmateriell...15 IOWA-test; praktisk høreprøve interaktiv video Relevant litteratur / kildehenvisninger

3 13.1 Utredning av barn med hørselstap Denne modulen omhandler pedagogisk-psykologisk kartlegging og testing. Modulen henvender seg primært til fagpersoner med kunnskap om utredning, og begrenser seg til å omfatte spesielle faktorer ved utredning av barn med hørselstap. Modulen differensierer ikke mellom barn med ulike grader og typer av hørselshemming. Utredningsmateriellet må alltid tilpasses barnets individuelle hørselsstatus og henvisningsgrunn. Hvilken type av hørselstekniske hjelpemidler barnet bruker (høreapparater/ cochleaimplantater, ev. andre hjelpemidler) er av samme grunn ikke behandlet spesielt i forhold til utredning. En bredspektret og helhetlig uredning er en forutsetning for å legge til rette for barn med hørselshemming uansett hvilke typer hørselstekniske hjelpemidler barnet benytter. Barn med medfødt og/eller tidlig ervervede hørselstap er i risiko for å utvikle omfattende vansker om ikke adekvate habiliteringstiltak blir satt inn tidligst mulig. Nasjonal screening av hørsel hos nyfødte er derfor av stor betydning for barnets utvikling på flere livsområder. Hørselsnedsettelse påvirker og påvirkes av kognitiv fungering og må tas med i vurderingen ved alle typer utredninger av barn med hørselsnedsettelser. Pedagogisk-psykologiske utredninger av barn med hørselstap har ofte et spesielt fokus på barnets kommunikative og språklige utvikling, i tillegg til dets kognitive, sosiale og emosjonelle fungering. Denne vektleggingen er det viktig å ha i fokus gjennom hele utredningsfasen, fra informasjonsinnhenting og observasjon til valg av testmateriell, tilrettelegging i testsituasjonen, administrering og tolkning av resultater, samt i tiltaksfasen. Det kan være vanskelig å skille mellom naturlige følger av hørselstap og hva som er symptomer på andre vansker som alle barn kan ha. Hørselstap fører nødvendigvis ikke til lavere skårer på tester. Imidlertid kan barn med hørselshemming ha tilleggsvansker som f eks ADHD, vansker med styringsfunksjoner og arbeidshukommelse, nonverbale lærevansker og språkvansker. Miljøfaktorer som sen diagnose og/eller mangelfull kompensering, kan også påvirke utfallet av utredningen. Videre påvirker sosial- og emosjonell fungering og generell psykisk helse testresultater for hørselshemmede barn på lik linje med hva de gjør for hørende barn. Alle livssituasjoner blir berørt når man har begrensninger i forståelse eller begrenset mulighet for å bli forstått. Språkforsinkelse på grunn av hørselstap og symptomer på ulike typer språkvansker kan i noen tilfeller gi forholdsvis like symptomer og kan være vanskelige å differensiere da de kan opptre både alene og samtidig. Erfaringsmessig kan barn med udiagnostisert hørselsproblematikk ha emosjonelle reaksjoner som kan gi seg utslag i uoppmerksomhet og uro eller mer tilbaketrekking og innadvendte tendenser. Slike emosjonelle reaksjoner kan gi bekymring og mistanke om diagnoser som ADHD eller vansker i forhold til autismespekterforstyrrelser. Reaksjoner som følge av et udiagnostisert hørselstap kan være kompenserende strategier for barn som strever med å få med seg hendelser og sammenhenger i det som skjer rundt dem. Denne type reaksjonsmønster forsvinner vanligvis når adekvat kommunikasjon etableres. Kunnskap om barn med hørselshemming og deres 3

4 utviklingsmessige betingelser er derfor nødvendig for å vurdere barnets funksjonsnivå Dynamisk testing Det vil ofte være både nyttig og nødvendig å gå utover de formelle testprosedyrene for å fremskaffe informasjon om barnet. Slike forhold kan være knyttet til: læringspotensial og sone for proksimal utvikling læringstempo løsnings- og læringsstrategier optimale hjelpebetingelser læringens overførbarhet fra testsituasjonen til andre kontekster mestringsopplevelse og motivasjon for læring Barn med hørselstap kan ha en annerledes erfaringsbakgrunn enn de barna som formelle utredningsmateriell er laget for. Det kan være vanskelig å trekke slutninger ut fra svar på ferdigheter på livsområder hvor barnet har hatt mindre erfaring enn andre barn. Uformelle testprosedyrer kan innebære å ta bort tidsbegrensningen på oppgaver som barnet ikke har klart i første omgang. Testleder kan også undersøke om barnet løser oppgaven dersom hjelp gis utover de formelle testinstruksjonene for å kartlegge barnets læringspotensiale. Tolkningen av testresultatene blir da i større grad kvalitativ med mindre grad av referanse til kvantitative normer. Et av kompetansesentrene innen hørselssektoren har hørselshemmede med andre funksjonshemminger som brukergruppe (Andebu skole- og kompetansesenter, AKS). Utredning av denne brukergruppen må i stor grad vektlegge systematisk observasjon og intervju av nærpersoner Utredning av norsk og norsk tegnspråk I et utviklingsmessig perspektiv er de fleste erfaringer barn tilegner seg, knyttet opp til kommunikasjon og språk. Disse utviklingsmessige erfaringene danner grunnlaget for barnets sosialisering og kulturalisering. Tiltak rundt barn med spesielle behov er ofte relatert til tilrettlegging av kommunikasjons- og språkmiljøet. Barn med hørselstap kan ha et atypisk språklig utviklingsforløp og kan være språklig forsinket i varierende grad ut fra når kompenserende tiltak av medisinsk eller pedagogisk art ble iverksatt. Det er lite tilgjengelig utredningsmateriell når det gjelder kartlegging/tester av norskspråklig kompetanse hos hørselshemmede. Utredning av barn med hørselstap bør derfor ha et bredt spekter av metoder for å vurdere alle sider av barnets kommunikative- og språklige oppvekstbetingelser. Barn har kommunikative ferdigheter lenge før de har tilegnet seg et språk eller lært å snakke. Disse kommunikative ferdighetene er forløpere og danner grunnlaget for utvikling av språk. Barnets situasjonsforståelse og tolking av hendelser bidrar til 4

5 den tidlige språkutviklingen. Barn med hørselstap har nytte av situasjonsavhengig informasjon på lik linje med hørende barn, og lærer på den måten språkets mening og innhold. Situasjonsavhengig forståelse i kjente og ukjente situasjoner bør derfor være en av de informasjonskildene som kartlegges i forhold til barn med hørselshemming. En kan få noe informasjon om barnets forståelse av talespråkets semantikk, forståelse av - og bruk av talespråk ved å bruke norsk med tegnstøtte i instruksjonene. Oppgaver som stiller krav til resonnement, som for eksempel forklaring av begreper, er målbare når barnet får instruksjonene presentert i en form som er tilpasset dets kommunikasjonsmåte. Kunnskap om barns tospråklige kompetanse og tospråklig/ flerspråklig fungering er nyttig kunnskap å ha med seg i vurderingen av barnet. Ved vurdering av tospråklighet når to ulike modaliteter er involvert, som i norsk tegnspråk og i norsk talespråk, er det i tillegg viktig å ha kunnskap om lingvistiske kjennetegn ved tegnspråk. I norsk tegnspråk er ansikt og overkropp bærere av lingvistisk informasjon, fysiske markører eks. munnstillinger og kroppsposisjoner er sentrale meningsskillende lingvistiske elementer. Slike markører er en del av det språklige begrepet på norsk tegnspråk og kan ikke skilles fra meningsinnholdet. Dette er et vesentlig punkt i forhold til bruk av enkeltstående konvensjonelle tegn uten andre referansepunkter når man utreder barn med hørselstap. Kriterier for inklusjon/eksklusjon i forhold til spesifikke språkvansker gjør det per i dag vanskelig å stille denne diagnosen for barn med hørselshemming. Det er ulike måter å kategorisere språkvansker på og begrepene som brukes varierer. Barn med hørselshemming kan ha utviklingsmessige og ervervede problemer knyttet til ulike sider av språklig fungering i tillegg til hørselstapet. En vil i slike tilfeller forvente normal kognitiv fungering og normal artikulasjon hos hørselshemmede barn som hos hørende barn. Det er videre viktig å skille fonologiske vansker som vansker med å organisere talelyder og oppfatte kontrastene mellom disse, fra kognitive ferdigheter. Ved mer globale språkvansker vil alle lingvistiske nivåer bli berørt. Pragmatiske vansker med å bruke språk som å ta tur, velge tema og opprettholde en samtale kan vanskeliggjøre sosialt samspill og påvirker blant annet lek. Imidlertid bør man stille samme krav til språklig kompetanse uansett om barnet er hørselshemmet eller hørende. Barn trenger praktisk og teoretisk kunnskap om språk og språkbruk og et språklig verktøy for å tilegne seg kunnskap. Det bør være en pedagogisk målsetting at barn med hørselshemming skal mestre norsk eller norsk tegnspråk eller ha oppnådd tospråklig aldersadekvat kompetanse innen skolestart Valg av testmateriell Det finnes foreløpig ikke standardiserte norske tester som er tilrettelagt for hørselshemmede. Selv om testleder benytter tegnspråk eller bruker tolk, er de fleste tester bygd opp på en måte som er tilpasset hørende. Dette gjelder både i forhold til 5

6 testinstruksjoner og i forhold til hvilke responsmåter som forventes av barnet. Forstår barnet norsk tale godt nok til å forstå instruksjonene? Har barnet en adekvat responsmåte? En direkte oversetting av f eks instruksjonene mellom de to språkene norsk og norsk tegnspråk, vil i enkelte tilfeller kunne føre til at det hørselshemmede barnet får gode tips om hvilken respons som forventes og dermed oppnå en høyere skåre enn fortjent (eks. pek på nesen din! ). Administrasjon av standardiserte tester er derfor i de fleste tilfeller en balansegang mellom å forholde seg til standardene for testene vurdert opp mot målsettingen med bruken av testen. Validiteten blir lav når det er brudd på forutsetninger for den aktuelle testen. Intervju, observasjon og screening/ sjekklister lar seg tilpasse til bruk for målgruppen. Utviklingsskalaer som omhandler vanlige milepæler og aktiviteter hos barn lar seg også bruke uten for store tilpasninger. Utredning av kognitive ferdigheter ligger ofte til grunn for tilrettelegging av de fleste typer pedagogiske tiltak. Generelle evnetester er konstruert for å måle sammensatte funksjonsområder. Erfaringer viser at bruk av ikke-verbale evnetester er å foretrekke. Risikoen for feiltolkning blir mindre når språkforståelse/-bruk ikke er elementer i barnets prestasjoner, (eks. Leiter-R i forhold til verbaldelen på WISC-III). Utføringsdelen på WISC-III kan brukes i likehet med andre deltester hvor instruksjon og responsalternativer kan formidles gestuelt eller krever manipulering av gjenstander. En nevropsykologisk utredning kan bidra til å kartlegge spesifikke funksjoner som hukommelse og oppmerksomhet. Utredningen kan fokusere på kartlegging av eventuelle utviklingsavvik i forhold til diagnostisering av tilleggsvansker. Utredningen kan også være basert på et ønske om å lage en funksjonsprofil for å kartlegge sterke og svake sider i forhold til tiltak. Uansett utredningsnivå er det nødvendig å tilpasse valg av materiell til barnets hørselsstatus Informasjonsinnhenting og observasjon Barnets hørselsstatus (audiogram) gir ikke utfyllende informasjon om funksjonell bruk av hørselsrester. Den som utreder barn med et påvist hørselstap, må derfor være oppmerksom på forhold som kan påvirke utfallet av en utredning. I tillegg til informasjon om generell utviklingshistorie vil informasjon knyttet til hørselstapet supplere tolkningen av testresultatene. Slik informasjon kan omfatte opplysninger om: Barnets alder da hørselstapet ble diagnostisert Årsaken til hørselstapet Hørselstapets type og grad (audiogram, hvis det foreligger) Forskjeller i tap på høyre og venstre øre Bruk av høreapparater / cochleaimplantater Barnets alder ved tilpasning av høreapparater/ cochleaimplantater Varighet av bruk, nytteverdi Oppvekstmiljø 6

7 Observasjon av barnet og samtaler med foreldre og andre informanter bør dessuten gi informasjon om: Språklig modalitet og ferdigheter Sosial og kommunikativ fungering Synsstatus 13.4 Administrering av tester Tilrettelegging Lysforhold Gode lysforhold er viktig for barn med hørselstap. Det hørselshemmede barnet vil som regel støtte seg på munnavlesing, mimikk, kroppsspråk, naturlige gester og tegn hos testleder for å oppfatte instruksjon. For å unngå sjenerende motlys, skal barnet sitte med ryggen mot vindu Lytteforhold Det er viktig å tilrettelegge for gode lytteforhold. Bakgrunnsstøy, lang etterklangstid og omgivelseslyd kan være spesielt forstyrrende for hørselshemmede og påvirke oppmerksomhet og konsentrasjon Teknisk utstyr Dersom barnet bruker høreapparater eller cochleaimplantater er det viktig at testleder forsikrer seg om at apparatet fungerer før selve testingen starter. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke forsterkningsutstyr (for eksempel bærbart FM-utstyr) i testsituasjonen. Dette avhenger av om barnet bruker tekniske hjelpemidler til vanlig og om det anses som nødvendig i testsituasjonen Visuell støy Barn kan generelt være avledbare i forhold til visuell støy. Det er viktig å ta med disse faktorene når man tilrettelegger rom for utredning av barn med hørselshemming. Barn med hørselshemming kan være spesielt sensitive for testleders ikke-verbale signaler. Visuell informasjon er viktig for barn med redusert tilgang til det auditive miljøet og de utvikler ofte visuelle strategier for å tolke/fortolke hva som forventes av dem Bruk av tegn som støtte Barn som bruker tegn som støtte (NMT) i kommunikasjonen må gis mulighet til tegnstøtte i testsituasjonen. Dersom testleder ikke behersker NMT kan evt lærer med denne kompetansen bistå under testingen. 7

8 Tegnspråkkompetanse hos testleder/ bruk av tolk Tegnspråkferdighetene hos testleder vil være en vesentlig faktor i de situasjoner hvor barnet er tegnspråkbruker. At testleder kan kommunisere med den som testes er selvsagt viktig. Dersom testleders tegnspråkkompetanse er mangelfull, må tolk brukes. Bruk av tolk under formell testing er i seg selv en situasjon som fagfolk i bl a PPT etter hvert har erfaring med. De samme forhold som må iakttas under bruk av annen språktolking, må også iakttas under bruk av tegnspråktolking Bruk av video / testassistent Video er et nyttig hjelpemiddel i observasjon og utredning av barn med hørselstap. Barn med hørselstap vil som regel ha god nytte av å se direkte på testleder under administrering av testen. Det kan være vanskelig å opprettholde barnets visuelle oppmerksomhet og registrere barnets respons samtidig med administrering av testen. Dersom en ikke har mulighet til å ta opp video, kan en testassistent være til god hjelp Tolking av testresultater og utforming av tiltak Ved all utredning av barn bør det være et positivt fokus på kartlegging av sterke sider så vel som på avdekking av svake sider. En funksjonsprofil med vekt på barnets ressurser er et godt verktøy i forhold til å omsette formelle testresultater til nyttige pedagogisk-psykologiske tiltak på barnets ulike oppvekstarenaer. Hørselshemmede barn kan oppnå lavere skåre på tester laget for hørende, uten at dette behøver å indikere kognitive vansker. Tidsfaktorer er bl a ofte et vesentlig element i formell testing og legger et tempokrav på utføringen som kan være ufordelaktig for hørselshemmede barn som får instruksjoner på tegnspråk eller med tegnstøtte. Det er holdepunkter for at det er forskjeller i kognitiv prosessering mellom hørende og barn med alvorlig grad av hørselshemming. Videre kan hukommelsestester laget for hørende passe dårlig for tegnspråkbrukere fordi hørende og døve/sterkt tunghørte prosesserer informasjon på ulike måter. Ulike testprofiler gjenspeiler dermed ikke nødvendigvis forskjeller i evnen til å huske, men er et uttrykk for at hørselshemmede og hørende husker på ulike måter. Døve og sterkt tunghørte barn kan dessuten ha en preferanse for visuell persepsjon når det gjelder å bearbeide, huske og gjenkalle språklig materiale Aktuelt kartleggings- og testmateriell Nedenfor følger en oversikt over kartleggingsmateriell og standardiserte tester som har vist seg nyttige i utredning av barn med hørselstap. Vi håper oversikten kan være til hjelp for fagfolk som foretar utredninger av barn med hørselshemming. Oversikten er ikke fullstendig og den er under løpende evaluering og justering. 8

9 Kartleggingsverktøy Helsesøstre og førskolelærere bruker flere ulike kartleggingsverktøy for å vurdere sentrale sider ved barns utvikling. Kartleggingsverktøy er gjerne sjekklister som dekker hovedområder som kontaktevne, tidlig kommunikasjon, sosialisering, selvhjelp, problemløsning, motorikk og språk. Ingen av slike kjente kartleggingsverktøy er tilrettelagt for barn med hørselstap. Vurderinger og kartlegginger må suppleres med vurderinger av kommunikasjons -og språkutvikling sett i forhold til de faktorer som vil påvirke barnets utvikling (se punkt om informasjonsinnhenting og observasjon). Følgende kartleggingsverktøy kan være nyttige som supplement i utredninger: Observasjon av lek og kommunikasjon de første utviklingsår (0-2 år) SATS SPRÅK 4 TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Vineland- materialet Portage Early Education Programme Ages & Stages Questionnaires (ASQ-skjema) Kartlegging av leseferdigheter for døve og sterkt tunghørte. Tegnspråktekster til høytlesningsoppgaver for 3., 5. og 7. klasse (2002). Video (1998), lærerveiledning og elevhefte. Assessing British Sign Language Development. Receptive skills test. Aldersgruppe: 3 12 år Kartlegging av reseptiv tegnspråk-kompetanse Instruksjonene er oversatt til Norsk Tegnspråk (NTS). Det er begrenset erfaring med kartleggingen, men tilbakemeldinger peker på at oppgavene er noe enkle og ikke skiller grupper godt nok. Sammensatt materiale for kartlegging av norsk tegnspråk (utviklet ved Skådalen senter, avdeling for konsultative tjenester) Kartlegging av tegnspråkkompetanse ut fra generell kunnskap om døves bruk og forståelse av tegnspråk og hva døve barn vanligvis tilegner seg av tegnspråk i et tegnspråkmiljø. I den ekspressive delen er følgende områder vektlagt: 9

10 - Tegnforråd med riktige parametre (håndform, plassering, bevegelse og orientering) - Kvaliteten på lokativ bruk - Kvaliteten på spørsmålsstilling I den impressive delen er følgende områder vektlagt: - Omfanget/størrelsen av tegnforrådet - Forståelse for lokativ bruk - Forståelse for spørresetning Det er begrenset erfaring med bruken av materialet. Den erfaringen som foreligger viser at materialet gir en generelt innblikk i barnets forståelse og bruk av norsk tegnspråk uten normativ referanse til barnets alder. Kartleggingen bør gjennomføres av utredere med kompetanse innen norsk tegnspråk. Reynell Developmental Language Scales Aldersgruppe 1 ½ - 6 år Reynells språktest måler barnets impressive og ekspressive språk. Språktesten gir mulighet til å måle barnets språkforståelse uavhengig av dets talte språk. Dette gjør testen spesielt anvendelig når det er misforhold mellom disse to sidene ved et barns språk. Reynells språktest er ikke standardisert til bruk på hørselshemmede barn. Imidlertid er det utarbeidet en utgave av testen med tegntilpasning (Krogshus,T.N.1984). I denne utgaven er instruksjonene kombinert med bruk av tegn. Ved skåring av språkbruk-delen kan skåringsmodell 2 benyttes. Denne skåringsmodellen tar hensyn til om det er brukt tegn /elementer fra norsk tegnspråk. Det er spesielt språkforståelses-delen som har vist seg å være nyttig ved utredning av hørselshemmede barn. Den kan administreres på to måter; på vanlig måte ved bruk av norsk talespråk eller ved tale med tegnstøtte. De ulike instruksjonene er skåret parallelt. Resultatene som fremkommer ved de to instruksjonsformene viser barnets beste kommunikasjonsform på testtidspunktet. Språklig Impressivt Test för Barn (SIT) Aldersgruppe 3,0-7,0 år SIT er en svensk grammatisk test, som måler barns evne til å forstå talespråk.. Testen lar seg anvende på norsk og måler barns språkforståelse inndelt i språkkategorier (de ulike ordklassene). SIT er oppbygget av grammatiske konstruksjoner som man forventer at en 7-åring forstår. Det innebærer at en del setningskonstruksjoner for eksempel ikke beherskes av en 4-åring. SIT er ikke utarbeidet for vurdering av tegnspråk. Imidlertid er instruksjonene omarbeidet fra talespråk til tegnspråk, slik at testen i tillegg kan brukes som ledd i tegnspråkutredningene. 10

11 Resultatene fra SIT samsvarer ofte med funn fra Reynells språktest. Ved å bruke tegn som støtte for talen, får vi ved bruk av disse testene informasjon om barnets forståelse av talespråkets semantikk og morfologi. Språk 6 16 (2005) Aldersgruppe 6 16 år Screening- materiell som kartlegger språkvansker som bør henvises for videre utredning. Per i dag er det få erfaringer med bruk av dette screeningmaterialet. Imidlertid viser de erfaringene vi hittil har gjort at materialet er nyttig i forhold til kartlegging av talespråklig nivå hos barn- og unge med hørselstap. Norsk Fonemtest (1996) Ordene som følger bildene i fonemtesten er satt sammen slik at de dekker norske konsonanter i initial, medial og final posisjon. Testen inneholder også noen av de vanligste konsonantforbindelsene. Resultatene gir en oversikt over barnets forenklingsprosesser og danne grunnlag for vurdering og tiltak. Testen viser også barnets fonologiske utvikling, og om utviklingen avviker fra normale mønstre. Erfaringer med bruk av denne testen i utredning har avdekket at en del barn kan ha vansker med å knytte det norske ordet og tegnet sammen for det felles begrepet. Ved ettersiing av ord og nonsens-ord får vi informasjon om barnets evne til å lytte og gjenta. Bruk av video anbefales for transkribering og skåring Utviklingstester og kognitive tester Bayley Scales of Infant Development (III) Aldersgruppe 0;1 3;6 år BSID er en psykomotorisk utviklingstest som består av tre skalaer - Mental Scale, som måler sensoriske og perseptuelle ferdigheter, objektkonstans, hukommelse, problemløsningsevne, kommunikasjon og kvantitative begrep; Motor Scale, som bl.a. bedømmer kroppskontroll, koordinasjon, bevegelsesevne; Behavior rating Scale, som estimerer oppmerksomhet, orientering og impulskontroll. Testen er først og fremst egnet til å identifisere barn med utviklingsforsinkelse, men kan også brukes som en evalueringsmetode i forbindelse med tiltak (Smith, 1995). De psykomotoriske utviklingsskalene gir bredspektret og differensiert informasjon om barnet tidlige fungering. 11

12 Alle deltester som vurderer forhold knyttet til respons til lydstimuli vil gi usikre eller ingen kreditt til barn med hørselstap. Det samme gjelder for deltester relatert til språkbruk/forståelse. Slike deltester kan gi supplerende informasjon i en utredning, men kan ikke skåres. Griffiths` utvecklingsskalor I och II Aldersgruppe skala I: 0 2 år, skala II: 2-8 år Griffiths` utviklingstest måler de ulike funksjonsområdene som inngår i den mentale utviklingen: motorisk-perseptuell, sosial, språklig og kognitiv utvikling. Skalaene supplerer hverandre i det alle setter krav til konsentrasjon, lytting og evne til å utføre instruksjoner. Griffiths` utviklingstest er ikke tilrettelagt for tegnspråkbrukere. Oppgaver som direkte er knyttet til hørsel, som for eksempel repetisjon av stavelser og sifferserier, faller uheldig ut for barn med hørselshemming. Imidlertid kan vi ved hjelp av tegnstøtte få en informasjon om barnets visuelle minnespenn. I samarbeid med tegnspråkbrukere kan vi omarbeide talespråk til tegnspråk og få informasjon om barnets forståelse og bruk av tegnspråk. Oppgaver som stiller krav til resonnement som for eksempel forklaring av begrep, er målbare når barnet får instruksjon på tegnspråk. Wechsler - testene (WPPSI-R, WISC-III, WAIS-III) Aldersgruppe: 2 ½ - voksen alder Utføringsdelene på Wechsler- testene kan brukes ved utredning av barn med hørselshemming. Imidlertid er det visse faktorer en bør være oppmerksom på. Instruksjonene kan være vanskelig å oversette til norsk tegnspråk og direkte ord-forord oversettelse mellom de to språkene kan medføre brudd på oppgavens hensikt. Både instruksjoner og respons formidlet på norsk tegnspråk, ev. bruk av bilder, gester, og tegn kan medføre brudd på tillatt tidsbruk. Utføringsdelen kan være et nyttig supplement i en utredning hvor hensikten med testingen er å vurdere barnets utviklingsmuligheter selv om det medfører brudd på standardiseringsreglene. Barn med hørselshemming oppnår vanligvis aldersgjennomsnitt på ikke-verbalt evnenivå (utføringsdelen WISC-III, Leiter-R). Snijders-Oomen Nonverbal Intelligence Scale Revised (SON-R) Aldersgruppe to versjoner: 2 ½ - 7 år og 5 ½ - 16 år. På samme måte som Wechsler-testene består Snijders-Oomen testene av flere deltester som gir en differensiert funksjonsprofil. Dette er en test som er godt egnet i forhold til testing av døve/ sterkt tunghørte fordi testen i sin helhet er ikke-verbal og samtidig gir en full testprofil. SON-R har normer for både hørende og døve. 12

13 Leiter International Performance Scale Revised (Leiter - R) Aldersgruppe: 2 20 år Leiter-R er uavhengig av ekspressivt språk både når det gjelder instruksjon og besvarelse. Den består av to deler: Visuelt-Logiskt batteri og Uppmärksomhet- Minnesbatteri. Videre er det 4 vurderingsskalaer; testleder, foreldre, skolen/lærer og et selvevalueringsskjema. På samme måte som Wechsler-testene og Snijders-Oomen testene gir Leiter-R en differensiert funksjonsprofil. Dette er en test som er godt egnet i forhold til testing av døve/ sterkt tunghørte fordi testen i sin helhet er ikke-verbal og samtidig gir en full testprofil. Instruksjonene er basert på konvensjonelle gester og en bruk av pantomime. Flere av deltestene er i noen grad selv-instruerende. Det er rapportert visse vansker med instruksjonene ved den utstrakte bruken av gester som testingen forutsetter. Enkelte testledere med kjennskap til norsk tegnspråk har rapportert at det er en utfordring å formidle instruksjoner uten at det oppstår en sammenblanding av gester og konvensjonelle tegn fra norsk tegnspråk. Raven`s Progressive Matrices Aldersgruppe: 5,0 - voksen Raven er en nonverbal generell evneprøve. Raven finnes i 3 ulike versjoner (colored - beregnet på barn, standard, og advanced). Raven- testene kan være et godt supplement til for eksempel Wechsler-testene eller Snijders-Oomen ved testing av kognitiv fungering. Raven-testene er lette å administrere og kan enkelt instrueres ved NMT eller Norsk Tegnspråk. Den krever ikke verbale svar og testene er et brukbart supplement til annen testing Tester på spesifikke funksjoner NEPSY-II Aldersgruppe: 3:0-16;11 år Nevropsykologisk test for barn. Det er lite informasjon om bruk i forhold til hørselshemmede barn. Flere av deltestene inneholder instruksjon/respons som er auditivt basert og er derfor vanskelig å gjennomføre med barn som har sterkt nedsatt hørsel. Benton Visual Retention Test (BVRT) 5.th ed Aldersgruppe 8;0 - voksne Kartlegger visuell persepsjon, visuell hukommelse, spatiale relasjoner, motoriske ferdigheter og oppmerksomhetsfunksjoner. 13

14 BVRT er enkel å administrere og kan instrueres ved NMT eller Norsk Tegnspråk. Den krever ikke verbale svar. Developmental Test of Visual-Motor Integration (VMI) Alder: 3-18 år Kopiering av 24 geometriske former. Brukes som supplement i en utredning. Erfaringer med bruk for målgruppen er gode. Testen er enkel å instruere og har en grei form med bruk av blyant og papir som er kjent for de fleste barn. Motor-Free Visual Perception Test- revised (MVPT-R) Aldersgruppe: 4,0 11,6 år Test på visuell persepsjon (reseptiv respons) som ikke krever motoriske ferdigheter i forhold til å tegne geometriske former (f eks VMI testen). Erfaringen med bruk i utredning av barn med hørselshemming er gode og testen er et godt supplement til annen testing. Testen krever en pekerespons fra barnet og instruksjonene kan tilpasses barnets kommunikasjonskode; tale, norsk med tegn (NmT) eller norsk tegnspråk. Childrens Auditory Verbal Learning Test (CAVLT-2) Aldersgruppe: 6;6 17;11 år Ordliste-test som måler auditiv og visuell lærings- og hukommelsesevne. Det er utarbeidet en video med en tegnspråkversjon av testen. Det er gode tilbakemeldinger på bruk av denne versjonen. Den gir et bilde av lærings- og hukommelsesstrategier og dekker et område i utredning av døve/sterkt tunghørte som tidligere har vært mindre tilgjengelig for testing. The d2 Test of Attention Aldersgruppe: 9 år - voksen Utkryssing/markeringstest som tester konsentrasjon og selektiv visuell oppmerksomhet. Testen er anvendelig overfor barn med hørselshemming. Instruksjonene er enkle og kan lett erstattes/suppleres med konvensjonelle gester. Dataversjonen av denne testen er ikke å anbefale for døve/ sterkt tunghørte barn. Administrasjonstiden er relativt kort. Behavior Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF) Aldersgruppe:5-18 år Et foreldrebasert og et lærerbasert spørreskjema utformet for å vurdere styringsfunksjoner i forhold til kontroll og regulering av organisert atferd og koordinering av kognitive evner som oppmerksomhet og hukommelse. Skiller mellom ulike typer oppmerksomhetsproblemer. 14

15 Det er gode erfaringer med å bruke disse spørreskjemaene overfor barn med hørselshemming. Nyttige underskårer i forhold til om vanskene skyldes lærevansker, forstyrrelser i styringsfunksjoner, ADHD, autisme og lignende Annet kartleggingsmateriell IOWA-test; praktisk høreprøve interaktiv video Aldersgruppe: trinn på skolen. IOWA-testen er en høreprøve som gir mulighet til å kunne si noe om hørselstapets betydning i forhold til det å oppfatte tale under ulike lytteforhold. I tillegg til at testen gir et bilde av taleoppfattelse med og uten høreapparat, viser den hvordan støy og mulighet for munnavlesning er med på å påvirke elevens taleoppfattelse. Dette er faktorer som er bevisstgjørende både for den hørselshemmede selv og for omgivelsene i forhold til hørselstapets konsekvenser. 15

16 13.7 Relevant litteratur / kildehenvisninger Bayley, Nancy (2005) Bayley Scales of Infant Development (III), Harcourt Assessment Bebko, J., Calderon, R., Trader, R., (2003) The Language Proficiency Profile-2: Assessment of the Global Communication Skills of Deaf Children Across Languages and Modalities of Expression. Journal of Deaf Studies and deaf Education, 8; 4, Beery & Buctenica (1993) Developmental test of visual-motor integration (VMI) Svensk versjon, 3-18 år, Psykologiförlaget, Stockholm Benton Visual Retention Test (BVRT) 5.th ed (1991) Sivan Benton, Abigail.The Psychological Corporation, San Antonio Boutla,M., Supalla,T.,Newport,E.L. & Bavelier,D. (2004) Short-Term Memory Span: Insights from Sign Language. Nature Neuroscience, 7, Brickenkamp R. & Zillmer, E. (1998) The d2 Test of Attention (1 st US ed.) Seattle, WA: Hogrefe & Huber Publishers. Emmorey, K., Wilson,M. The Puzzle of Working Memory for Sign Language. (2004) Trends in Cognitive Science, vol. 8, 12, Fiksdal, Bodil: Testing av døve og sterkt tunghørte barns leseferdigheter (1995). Hovedfagsoppgave, UiO, ISP. Kartlegging av leseferdigheter for døve og sterkt tunghørte. Tegnspråktekster til høytlesningsoppgaver for 3., 5. og 7. klasse (2002). Video (1998), lærerveiledning og elevhefte. Møller kompetansesenter, Trondheim. Gioia, G.A.,Isquith, P.K. Guy, S.C. & Kenworthy, L. (2000) Behavior Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF): Professional manual. Psychological Assessment Resources, Inc. Griffiths Ruth: Griffiths` utvecklingsskalor I (0-2 år) och II (2-8 år) Svensk standardisering: Britta Alin-Åkerman, Lillemor Nordberg (1980) Grønlie, Sissel M (2005) Uten Hørsel? En bok om hørselshemming. Bergen: fagbokforlaget Hagtvedt, Bente, Lillestølen, Robert (1985) Reynells Språktest (Reynell developmental language Scales. Håndbok 16

17 Hellquist Britt (1989) Språklig Impressivt Test för Barn (SIT) (3-7 år) Herman R., Holmes, S., Woll, B. (1999) Assessing British Sign Language Development, Receptive Skills Test. Forest Books Ltd. Horn, Erna, Walton, Helga (1998) Tester og observasjonsmateriell. Seksjon for klinisk spesialpedagogikk, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Iglum, L. (1997) Kan de ikke bare ta seg sammen. Ad Notam, Oslo. Korkman, Kirk & Kemp ( ) NEPSY II, Harcourt Assessment Krogshus, Tone Nilsen (1984) Reynells språktest med tegntilpasning: et egnet hjelpemiddel for kartlegging av hørselshemmede barns språk? Hovedfagsoppgave, Statens spesiallærerhøgskole. Leiter International Performance Scale Revised (Leiter - R) Stoelting Co., Illinois, USA Svensk versjon: Psykologiförlaget AB, 2001 Nicholas J., Halleland H (2006) Kan kunnskap om hjernens bearbeiding av tegnspråk være nyttig i utrednings-prosessen? Kartlegging av AD/HD og non-verbale lærevansker hos døve barn. Nordisk tidsskrift for hørsel og døveundervisning nr. 4, Ottem Ernst og Frost Jørgen (2005) Språk Bredtvet kompetansesenter, Oslo. Pritchard,Pat og Solbø Zahl, Torill, (2007) På vei til å bli en god leser, kartlegging av kommunikativ kompetans hos døve og sterkt tunghørte barn. Statped Vest Raven`s Progressive Matrices (1998) JCrRaven Ltd. Oxford Psychologist Press LTD, Oxford, UK Reynell, Joan (1984) Reynell Developmental Language Scales Norsk standardisering Bente Hagtvet og Robert Lillestølen: Reynells språktest (1 ½ - 6 år) Riise, Hilde (1998) Praktisk høreprøve, interaktiv video. Innovasjonsoppgave, ISP, UiO Sattler, J (2001) Assessment of Children. Cognitive Application, 4.th ed. San Diego: Jerome M Sattler Pub.Inc. Snijders - Oomen non-verbal Intelligence Test (1989). Manual and research report, Wolters-Noordhof by Groningen. 17

18 Snijders - Oomen Non-Verbal Intelligence Scales 2 1/2-7(1976).H.D. Tjeenk bv Groningen, Squires, Potter and Bricker: Paul H. Brooks Publ. Co.,Inc. Ages & Stages Questionnaires: A parent-completed Child-monitoring System. 2. ed (1999). Norsk utgave (2003), Harald Janson, Lars Smith, R-BUP Helseregion Øst/Sør Talley, Jack L. Children Auditory Verbal Learning Test (CAVLT-2), Psychological Assessment Resources, Inc (PAR) Tingleff, Heidi: Norsk Fonemtest (1996). Norsk Fonemtest er utformet etter Svensk Fonemtest, Britt Hellquist, 1991 Wechsler, D.L. (1991) The Wechsler intelligence scale for children (3nd ed.) San Antonio, TX: The Psychological Corporation Wilson, M. & Emmorey, K., (2006) Comparing Sign Language and Speech Reveals a Universal Limit on Short-term Memory Capacity, Psychological Science, vol 17, no 8 Nyttige nettsteder: Norsk Psykologforening: Assessio Norge AS: Gallaudet University, Washington D.C., USA: 18

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole

PP-tjenesten. - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - til alle ansatte i barnehage og skole PP-tjenesten - veileder til barnehager og skoler Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Bamble er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Landau-Kleffner syndrom

Landau-Kleffner syndrom Landau-Kleffner syndrom og pedagogisk tilrettelegging - 1 - Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser En informasjonsbrosjyre laget og utgitt av Signo kompetansesenter, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Kartlegging av språkforst. kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker. Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet

Kartlegging av språkforst. kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker. Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet Kartlegging av språkforst kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker Silje Hølland,, logoped, Berg gård g skole Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet Plan for forelesningen

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt

Detaljer

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud Psychoeducational Profile 3, PEP-3 Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter 1 PEP historien PEP ble utviklet av teamet bak TEACCH (Treatment and Education of Autistic Children and related Communication

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Konklusjoner om: Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Vurdering av læreforutsetninger inkluderer både medfødte forutsetninger, og erfaring (kulturelle faktorer?) Uten å tilpasse

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

(forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS

(forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS Brukerveiledning til Veilederen-3 (forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS Generell informasjon om Veilederen-3 Veilederen-3 er utviklet for Internett, og gir sammen med papirtesten Rådgiveren

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter Søknad Helse og Rehabilitering 2010 11 LEK, LYTT & LÆR En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 13. juni 2009 Prosjektleder: Tone Elisabeth Morsund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer

Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Elisabeth Wigaard Forsker/Psykologspesialist nevropsykologi Regionalt Senter for utviklingshemming Hva er egentlig utviklingshemming? En samlebetegnelse på medfødt

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

IVs IQ-test: Resultat

IVs IQ-test: Resultat 1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Barns Språkutvikling

Barns Språkutvikling 2 Barns Språkutvikling tilegnelsen av språk er en av de mest fascinerende og komplekse utviklingsområder i tidlig barndom. Dette er en relativt robust prosess, og til tross for variasjoner i kultur og

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.

Detaljer

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne

Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne For tenåringer og voksne Pasientens navn: Intervjuer: Intervjudato: / - Veiledning Dette intervjuet er beregnet for klinikere som er godt kjent med Aspergers syndrom, selv om han/hun ikke behøver være

Detaljer

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Talking Mats Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Mål Hva er Talking Mats? Hvordan bruke verktøyet? Hvem passer det for?

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Tidlig språkutvikling hos norske barn

Tidlig språkutvikling hos norske barn Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner: Etternavn: HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) HENVISNING AV ENKELTPERSON - BARN/UNGDOM Fornavn: Gutt: Jente: Fødselsnr. (11 siffer): Norsk: Annen nasjonalitet,

Detaljer

PEDVERKET KOMPETANSE

PEDVERKET KOMPETANSE PEDVERKET KOMPETANSE 3.1.3.1 Fag- og studieplaner/oppstart 2010/Etter- og videreutdanninger VIDEREUTDANNING I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK PRAKSIS 30 studiepoeng Studiested: Voss Undervisningsspråk: norsk Innhold:

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer