Årsmelding Foto: Ørjan Bertelsen. Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet

Transkript

1 Årsmelding 2013 Foto: Ørjan Bertelsen Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet 1

2 1. Innledning Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet, er en avdeling av Senter for nordlige folk. Museet har som mål å dokumentere og kommunisere nordlige folks kulturelle kunst- og kulturuttrykk generelt, og regional samisk kultur og historie for området Nord- Troms og nordlige Midt- Troms, spesielt. Museet formidler nordlige folks kultur, kunst og samtidshistorie, og har som viktigste arbeidsoppgaver formidling, innsamling, dokumentasjon, bevaring og forskning av regional samisk kultur og samtidshistorie. Likestillingsperspektivet skal være en prioritering ved utforming av mål, oppgaver og utførelse av oppgaver. I 2013 har museets aktiviteter vært preget av utstillingsprosjekt og arrangement som boklanseringer, foredrag og seminar, både i forbindelse med utstillinger og ellers. Dette har også bidratt til et bredere formidlings- og dokumentasjonsarbeid i godt samarbeid med andre aktører på senteret og andre kulturinstitusjoner vi har samarbeidet med. Vi har også påbegynt arbeidet med innsamling og dokumentasjon av immatriell kulturarv. Museets aktiviteter gjenspeiler flere satnisngsområder innenfor vår målsetning og viktige arbeidsoppgaver. 2. Museumsfaglig virksomhet for 2012 Materiell og immateriell kulturarv Innkjøp gjort i 2013: Biekká fabmu / Wind Power; film. dokumentarfilm om urfolksfestivalen Riddu Riđđu`s 20 årsjubileum, av Stein Bjørn Lueband til gobbágáhppir / regional samisk kvinnelue To akvareller med motiv fra Kåfjord, av Eva Jørgensen To vesker med motiv fra Kristians Hus av Inghild Karlsen Bøker til hylla mii, som omhandler tematikken i basisutstillingen og midlertidige utstillinger Foretatt restbetaling av maleri, Nord, av Odd Marakatt Sivertsen, etter avtale fra september 2012 Gjenstandene oppbevares i museets lagerrom, der forholdene ikke tilsvarer Samisk Museumsnettverks retningslinjer for oppbevaring og magasinering. Det må vurderes opprettelse av et godkjent magasin, eller en annen tilfredsstillende løsning, før det foretas en aktiv innsamling av gjenstander. Dette gjelder også mottak av gaver. Museets tre separate samlinger, i henhold til eierskap og tilhørighet, Senter for nordlige folk, Riddu Riddu festivála og Samtidsmuseet. Senter for nordlige folks samling inneholder inneholder gjenstander som Senter for nordlige folk/ Samtidsmuseet har kjøpt inn og ervervet, Riddu Riddu festiválas samling inneholder arkivmateriale, lyd/bilde og gjenstander som Riddu Riddu forvalter/eier. Samtidsmuseets samling av dokumentasjon fra utstillinger og arrangement, vokser i forhold til nye årlige arrangement og virksomhet. I 2013 har registreringen av disse samlingene fortsatt, i henhold til Samisk Museumsnettverks retningslinjer for Samlingsforvaltning. Gjenstandene blir fortløpende registrert med signatur og identifikasjonsnummer, med signaturen Davvi álbmogiid guovddáš Senter for nordlige folk DÁG + nr. Genstandene innlemmet i samlingen blir registrert med informasjon skrevet inn i registreringsskjema, der det også, om mulig, framgår opprinnelig innkjøper og eier. Registreringen av materiell kulturarv er kommet i gang. Museet påbegynte arbeidet med regisrering av immatriell kulturarv i De siste årene er det blitt utført digital dokumentasjon av virksomhet på museet og sentret, som utstillinger, publikumsbesøk og forskjellige arrangement, disse samlingene utvides hele tiden. I tillegg finnes lokale aktørers 2

3 materiale: arkivmateriale, fotografier, båndopptak, lydintervju, innenfor temaer som duodji, næringskombinasjoner, primærnæringer, boformer, levekår, ritualer, klestradisjoner, frivillige aktiviteter, etc. Den faglige virksomheten er knyttet til digital dokumentasjon og satsing på digital formidling skal være en prioritert oppgave i framtiden. Det er et tidlig uttalt mål å få den digitale samlingen så tilgjengelig og åpen for publikum som overhode mulig. For å nå målene må det igangsettes gjennomgang og systematisering av arkiv, samlinger og all dokumentasjon som er blitt gjort, med utgangspunkt i der de oppstod, hvordan de kommer fram og er med på å forme vår kultur i dag. Gjennom å ta essensielle valg i dokumentasjon og innsamling, ned til detaljnivå kan vi få en sammenheng i arbeidet, og også bedre oversikt over det som mangler. Det må tilrettelegges for at det som samles inn og produseres, blir kilder for fremtidige diskusjon, tolkninger og forklaringer for publikum. Gjenstander kan ved hjelp av historier både belyse og åpne for diskusjon om menneskenes skiftende vilkår og vurderinger i tid og rom, og i ulike sosiale sammenhenger, et eksempel her er mii utstillingen. Museet har inngått medlemskap i Primus om sentrallagring. All data skal lagres på KulturIT sine servere. Museets registreringer av gjenstander og digitalt materiale er tilpasset Primus for registering på norsk og samisk, i samarbeid med KulturIT. Utstillingsvirksomhet Museets basisutstilling mii, og de midlertidige utstillingene har vært godt besøkt i Utstillingsåpningene har vært godt besøkt, med et gjennomsnitt på ca. 30 personer. Det er registrert spesielt stor interesse for utstillinger med lokal tilknytning, som Áilloháš minneutstilling og Kristians Hus, som engasjerte publikum og skapte debatter. Utstillingene er blitt formidlet til flere grupper av barn og voksne, og andre besøkende. Samlokalisering og samarbeid om arrangement med andre aktører på Sentret, bidrar til at flere finner veien til museets utstillinger. Mii museets faste utstilling Basisutstillingen mii, åpnet 21 juli 2011, gir et innblikk i den sjøsamiske kulturen i Nord-Troms og nordlige Midt-Troms. Temaene er i hovedtrekk politisk- og kulturhistorie, duodji, næringsutøvelse og religion, det som gjenspeiler levesett og identitetsutforming i regionen. Utstillingen viser også samtidskunst av lokale kunstnere. Dette blir vist gjennom flere interaktive elementer; som rekvisitter, interaktive skjermer, innendørs fjære med skjell-lek og duodji aktiviteter. Skjermene inneholder filmsnutter, bilder og tekst som presenterer temaene publikum kan fordype seg i. I 2013 har mii vært et tilbud i Den Kulturelle Skolesekken. I 2012 startet arbeidet med formidlingshefte til den basisutstillingen mii. Ved utgangen av 2013 gjenstod det oversetting av teksten til samisk, og målet er at formidlingsheftet vil være ferdig trykket våren

4 Midlertidige utstillinger Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet arrangerer flere midlertidige utstillinger i museets utstillingslokaler/ galleri årlig. Dette er en viktig del av museumsvirksomheten. Gjennom utvikling av konseptet midlertidige utstillinger rettes oppmerksomheten mot samtidskunst- og kulturuttrykk, samtidig som vi ønsker å kontekstualisere temaer som gjenspeiles i basisutstillingen mii. Dette for å sikre for publikum i regionen, og andre, samtisdaktuelle og interessante utstillinger, og å utvikle konsepter med kurs og foredrag som de midlertidige utstillingene tematiserer. I 2013 ble det satt opp 7 hovedutstillinger i museets utstillingslokaler/ galleri: 2 egenproduserte utstillinger; Áillohaš - Minneutstilling, Kristians Hus 2 utstillinger i samarbeide ned andre aktører, Riddu Riđđu fra arkivet, Riddu Riđđu festivalutstilling 2 vandreutstillinger, Små Spor, Higher Ground 1 utstilling i regi av Nord Troms Museum, Verddevuohta I tillegg viste vi 3 mindre utstillinger: Elevutstillingen 2013 Akvareller av Eva Jørgensen Duodji av Jorunn Løkvold Vandreutstilling: utstillingen Lahkalaga/ Tett inntil har vært turnert i 2013, administrert av museet Små spor Utstillingsperiode: 10 januar til 22 februar Utstillingen ble åpnet av Michele Widerøe, 10 januar. Små spor er en vandreutstilling av Nordnorske arkitekturperler, produsert av Michele Widerøe i samarbeide med Nord- Norges Arkitektforening. Små Spor viser samtidsarkitektur i Nord-Norge, 13 arkitekturperler er med i utstillinga, som består av foto, film og en installasjon med postkort. Spesiellt interessant for oss er at Gorzza- brua i Sabetjohk, Kåfjorddalen, er en av perlene. Riddu Riđđu fra arkivet Utstillingsperiode: 23 februar til 15 mars 2013 Utstillingen ble åpnet av Harald Lindback, fra Statsarkivet i Tromsø, 23 februar. Utstillingen ble til i forlengelsen av Statsarkivet i Tromsøs arrangement arkivdagen der Møteplasser var temaet. Dagen ble arrangert i samarbeid med Riddu Riđđu, og hadde fokus på festivalen som et resultat av Gáivuona Sámi Nuorat/Kåfjord Sameungdom sin mobilisering for å ta vare på den sjøsamiske kulturen. Utstillingen omfavnet et bredt spekter av arkiv. Alt fra dokumenter til bilder, film og tekstiler fra privatarkivet Riddu Riđđu. Utstillingen var produsert av Statsarkivet, Tromsø, Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk. Áilloháš minneutstilling govadasa girjái govvas máilbmi / trommens bilde mangfoldig underlige verden Utstillingsperiode: 23 mars til 28 juni 2013 Minneutstillingen ble åpnet 23 mars av representanter fra Stiftelsen Lásságámmi og Ingunn Utsi. Musikalsk innslag ved Inga-Máret Gaup Juuso. 4

5 23. mars 2013 ville multikunstneren Nils Aslak Valkeapää Áilloháš fylt 70 år. For å minnes kunstneren og inspiratoren markerte Stiftelsen Lásságámmi dette med et seminar og en retrospektiv utstilling. Minneutstillingen presenterte elementer fra hele Nils Aslak Valkeapää sitt kunstnerskap. Gjennom poesi, malerier, tegninger, skulptur, foto, musikk og film, kom publikum nærmere den eksperimenterende multikunstneren. Publikum fikk dessuten innsyn i deler av arkivmateriale, lay out arbeider, laget til boken Eanni Eannážan / Solen min mor. Utstillingen ga innblikk i et visst tematisk slektskap mellom de forskjellige kustuttrykkene. Utstillingsprosjektet ble produsert av Stiftelsen Lásságámmi og Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk. Áilloháš minneutstilling govadasa girjái govvas máilbmi / trommens bilde mangfoldig underlige verden, med tilhørende katalog, sendes ut på turne i 2014, og det skal utarbeides en nettutstilling, Riddu Riđđu Festivála, utstilling 2013 Utstillingsperiode: 10 juli til 26 juli 2013 Utstillingen ble åpnet 10 juli av festivalleder Kirsti Lervoll. Raymond Boisjoly var tilstede ved åpningen. Kunstnerisk innslag ved årets unge kunstner Sarakka Gaup. Riddu Riđđu festivalutstilling skal gi publikum en utstillingsopplevelse som inngår som en del av festivalen forøvrig, der det er plass for refleksjon omkring tematikken som er aktuell var utnevt til nasjonalt Språkår i Norge, Riddu Riđđu kunstprogram valgte ut to kunstneriske prosjekt som gjenspeilet språk og problematikk omkring urfolksspråk. Kunstnere var Raymond Boisjoly, Vancouver, Canada og Kristin Tårnesvik, Kåfjord, Norge, som begge jobber med språktematiske kunstprosjekt. I Raymond Boisjoly`s kunstprosjekt, The Writing Lesson, 2011, knyttet har referanser fra heavy metal typografien sammen med sitt lokale språk for å illustrere stedsnavn med urfolksopprinnelse i West Canada og Washington, på storskala plakater. Kristin Tårnesviks arbeider var fra hennes prosjekt basert på materiale fra bokutgivelser, postkort og manifester utgitt i perioden Plakatene i denne utstillingen var basert på boka Samekulturen, utgitt 1958 av Tromsø Museum. I forbindelse med utstillingen ble det arrangert et seminar, artist talk, 13 juli 2013, med temaet ufolkskunst i dag. Deltagere var ufolkskunstnerne Raymond Boisjoly, Canada, Anders Sunna, Sverige, Joar Nango, Norge, Sigbjørn Skåden, Norge og Rawdna Carita Eira, Norge. I dette seminaret fortalte kunstnerne om sine tanker omkring sine kunstnerskap, og publikum fikk anledning til å samtale med dem. Dette var et populært arrangement som engasjerte publikum. Riddu Riđđu kunstprosjekt var et samarbeidsprosjekt mellom Riddu Riđđu Festivála, Sámi dáiddaguovddáš / Samisk senter for samtidskunst og Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet. Kristians hus, et kunstprosjekt av Inghild Karlsen Utstillingsperiode : 3 august til 27 september 2013 Utstillingen ble åpnet av Per Kristian Olsen, som også bidro med musikalsk innslag. Utstillingen -Kristians hus er en fortelling om huset, mennesket og kunsten. Fortellingen om Kristians hus begynte i 2000, da kunstneren Inghild Karlsen fant hun et merkverdig hus i fjæra i Nord Troms, Kristians hus. Huset er nå borte, men mennesker i regionen husker huset som lå i fjæra 5

6 nedenfor Rotsund gård, en pleieinstitusjon, men også et stort gårdsbruk, som var et oppholdssted for psykiatriske pasienter. Utstillingen Kristians Hus besto fotografier fra huset, en samling av Kristians eiendeler organisert på en måte der objektene i seg selv formidlet identitet, kulturbakgrunn og et psykologisk behov. Man fikk også lytte til et intervju med Birger Ruud, tidligere bestyrer på Rotsund gård. Som en del av kunstprosjektet er det utgitt en bok om Kristians hus, den inneholder fotografier og tekster. Slik får Kristians hus leve videre gjennom fortellingen Inghild Karlsen skapte med sin utstilling og bok. Utstillingen ble produsert av Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet i samarbeid med Inghild Karlsen. Higher Ground Utstillingsperiode: 5 oktober til 28 november 2013 Utstillingen ble åpnet 5 oktober av ordfører Bjørn Inge Mo og Lise Dahl, Nord Norsk Kunstmuseum. De senere år har tegning som uttrykksform fått stor oppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Nordnorsk Kunstmuseum fokuserer på tegnemediet med utstillingen Higher Ground. Utstillingen viser nærmere 24 verker av 22 forskjellige kunstnere. Målet med utstillingen er å se forskjellige generasjoners uttrykksmåter i forhold til hverandre, samt vise mangfoldet og bredden i deres tilnærmelser til mediet. Higher Ground viser verker av kunstnere fra sent 1800-tall og frem til i dag. Utstillingen er produsert av Nord Norsk Kunstmuseum og inngår i Nordnorsk Kunstmuseums landsdekkende turneprogram. Verddevuohta vennskap og vertskap Vuosehus - ELEVUTSTILLING 2013 Utstillingsperiode 31 mai til 10 juni Utstillingen ble åpnet av senterleder Henrik Olsen, 31 mai. Utstillingsperiode: 7 desember 2013 til 31 januar 2014 Utstillingen ble åpnet 7 desember, av Ann Charlott M Sommer- Ekelund, Nord Troms Museum og Ragnhild Enoksen. Verddevuohta vennskap og vertskap forteller om verddevuohta som finnes der reineiere har sommerbeiter for flokkene sine og fastboende holder til hele året. Utstillingen tok for seg verddevuohta i en av de mest sentrale kommunene for reindrift i sommerhalvåret, folk i bygdene og de fem reinbeitedistriktene som ligger helt eller delvis i Kvænangen. Med kart, tekst og bilder, fordelt på 11 forskjellige temaer, ga utstillingen en antydning om de ulike forbindelsene mellom reindriftssamene og fastboende samer, nordmenn, kvener og andre i området. Utstillingen var produsert av Ragnhild Enoksen i samarbeid med Nord-Troms Museum. 6

7 Elevutstillingen 2013 var en utstilling med elevarbeider fra Manndalen skole. Her fikk elevene vise fram det de har jobbet med i duodjitimene gjennom skoleåret, for et større publikum. Intensjonen bak elevutstillingene er å gi elevene en mulighet til å stille ut sine arbeider i en profesjonell utstillings-setting, med en åpning der elevene og deres arbeider er i sentrum. Utstillingen ble vist i hall / kafe lokalene på Davvi álbmogiid guovddáš - Senter for nordlige folk. Akvareller Eva Jørgensen Utstillingsperiode: 26 september 2013 til 4 januar 2014 Eva Jørgensen har jobbet i mange år som lærer ved kulturskolen i Kåfjord, hun har også fått Kåfjord kommunes kulturpris for sin innsats som kulturformidler i kommunen. Eva Jørgensen er opptatt av stemninger og kontraster og skildrer stemningen i Kåfjord i sine akvareller. Utstillingen ble vist i hall / kafe lokalene på Davvi álbmogiid guovddáš - Senter for nordlige folk. Duodji av Jorunn Løkvold Utstillingsperiode: 7 desember 2013 til 31 januar 2014 Utstillingsåpningen ble markert av Inga Hermansen Hætta, direktør ved Duodjeinstituhtta og Jorunn Løkvold. I forbindelse med at Duodjeinstituhtta ble 20 år i 2013, ble det arrangert seminar og duodjiutstilling i samarbeid med Sámiid Duodji, region Troms og Davvi álbmogiid guovddáš - Senter for nordlige folk. Duodjiutstillingen viste Jorunn Løkvolds arbeider fra hennes tid som duodjilærling. Utstillingen ble satt opp i en del av Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseets utstillingslokaler, og ble vist og åpnet samtidig med utstillingen Verddevuohta vennskap og vertskap. Tett Inntil / Lahkalaga Museet startet prosjektet Tett Inntil /Lahkalaga i Prosjektet dokumenterer og formidler tradisjonelle metoder for å bære barn, som fortsatt praktiseres i mange kulturer i verden, spesielt blant urfolk. Utstillingen har vært på turne i 2013 og er blitt vist på Saemien Sijte, Snåsa, Maursund Gård, Skjervøy, i regi av Nord Troms Museum og Varjjat Sami Musea / Varanger samiske museum. Arrangement Boklansering Kristians hus Boka Kristians Hus var en del av kunstprosjektet og utstillingen med samme navn. Boka ble lansert og presentert 11 juni Utgiver var forlaget Čálliid lágádus. Deltakere på lanseringen var Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Tromsø Museum og Jon Trygve Solbakk, forlaget Čálliid Lágádus. Her ble prosjektet presentert og et interessert publikum fikk komme med sine tanker og spørsmål. Boklanseringen var et samarbeid med forlaget Čálliid Lágádus og Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet 7

8 Seminar Duodjeinstituhttas 20 års jubileumsfeiring Duodjeinstituhtta feiret sitt 20 års jubileum i I den forbindelse arrangerte Sámiid Duodji, Region Troms, et seminar på Davvi álbmogiid guovddáš - Senter for Nordlige folk, 7 desember 2014, med tema Muligheter med duodji. I programmet var det utstilling av Jorunn Løkvolds arbeider fra hennes tid som duodilærling, foredrag og diskusjoner. Seminaret ble åpnet av leder for Sametingets kulturrådet, Henrik Olsen, om Sametingets duodjisatsing. Duodjeinstituhttas direktør Inga Hermansen Hætta holdt foredraget Duodjeinstituhtta 20 år - Blikk bakover og framover og Jorunn Løkvold fortalte om sine erfaringer som duodjelærling. Mary Mikalsen Trollvik ble hedret for fremme av duodji på en fremragende måte av Inga H.Hætta. Ca 45 personer deltok på seminaret. Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet har vært medarrangør på arrangementene: 5 oktober 2013 holdt forfatter John Gustavsen kåseriet Nils Aslak Valkeapää et anneledes menneske. 15 november ble det arrangert boklansering av boka Varit leat seammat / Men fjellan er de samme av Gjert og Ludvig Rogni, fra Manndalen. Utgiver: forlaget Čálliid lágádus. Det ble holdt innlegg av forfatterne og av Svein Pedersen, tidligere sametingsrepresentant, samt forlaget. Det var godt publikumsoppmøte på arrangementene. 3. Formidling Museet har hatt åpningstid mandag fredag 10:00 15:30 og ca. en lørdag i måneden, i forbindelse med Åpen dag på Davvi álbmogiid guovddáš Senter for nordlige folk. Publikum og ulike grupper av voksne og barn har fått omvisning og formidling i basisutstillinga mii og i de midlertidige utstillingene. Dette har foregått både som forhåndsbestillt formidling og mer sporadisk. Med vandreutstillingene har det fulgt lærerveiledning og formidlingsopplegg som er blitt sendt skolene på forhånd. Sjåbakkenhuset ble holdt åpent med omvisning etter avtale, fra mai til september. Formidlingsaktiviteten har fulgt aktivitetene Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet har arrangert, interessen for utstillinger og museets arbeid vokser i takt med de forskjellige arrangementene på museet og Sentret forøvrig. 4. Møter, konferanser, seminar Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet har i 2013 deltatt på en rekke møter, seminar og konferanser i forbindelse med samarbeidsprosjekter og annen faglig virksomhet, her nevnes de viktigste for videre arbeide i museet: Januar 30 Strategiseminar, Davvi álbmogiid guovddáš Senter for nordlige folk April Årsmøte og seminar, SKINN, Svolvær 8

9 Juni September Troms Fylkes kulturkonferanse og møte med kulturministeren Konferanse, Norges Museumsforbund, årsmøte i Samisk Museumsnettverk September 23 Oppstartsmøte DIGSAM, Universitetet i Tromsø Oktober Seminar om immatriell kulturarv, Kulturrådet 5. Prosjekter Prosjekt koftebok Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea / Senter for nordlige folk Samtidsmuseet Tok i 2012, initiativ til et prosjekt med å jobbe fram en bok om gamle lyngen kofta. Det ble utnevnt en arbeidsgruppe som består av Berit Oskal Eira, Lene Antonsen, Jorunn Løkvold, Henrik Olsen og Kjellaug Isaksen. Dette prosjektet er imidlertid ikke blitt prioritert i 2013, på grunn av dårlig kapasitet når det gjelde tid og menneskelige ressurser. Håpet er at arbeidet kan ta seg opp igjen i 2014, da dette også vil være en viktig del i museets dokumentasjonsarbeid. Prosjekt Bealljegoahti Bealljegoahti prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Senter for nordlige folk og Nord Troms Museum. Samtidsmuseet bidrar med praktiske og teoretiske kunnskaper om greneveving og dokumentasjon av prosessen. Det som gjenstår i prosjektet er henting av trevirke bealljit buestenger, søm av loavdda/ lavvuduk og oppsetting og innredning av bealljegoahti. Prosessene er blitt dokumentert og bearbeidet, det gjenstående arbeidet skal dokumenteres og dokumentasjonen skal bearbeides for å kunne brukes i trykksak. Planlagt åpning av bealljegoahtien er satt til Riddu Riđđu festivála, Grunnlivsjubileum 2014 Senter for nordlige folk / Davvi álbmogiid guovddáš har inngått en samarbeidsavtale Med Tromsø Museum, om å bidra med kunnskap og kompetanse i utstillingsprosjektet Sámi narratives, utstilling i forbindelse med feiring av den norske Grunnloven: Utstillingen skal åpne på Scandinavian House, New York, mai DIGSAM Digitalisering av samisk kulturarv. Formidling og verdiskaping i det moderne samiske informasjonssamfunnet. Et prosjekt i regi av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning og Universitetet i Tromsø. Prosjektet skal identifisere utfordringer og muligheter i digital håndtering av samisk kulturarv, som kan bidra til verdiskapning og utvikling av kompetansearbeidsplasser i det moderne, samiske informasjonssamfunnet. Arbeidet i dette prosjektet starter opp 2014, og vil være et viktig bidrag i arbeidet med digital dokumentasjon og dokumentering av immatriell kulturarv som er påbegynt. Urfolks kunst og kulturuttrykk i nordområdene Samtidsmuseet startet i 2013 opp med et 3 årig samarbeidsprosjekt (dette avhenger av videre finansiering), med urfolks kunst- og kulturinstitusjoner i Nordvest Russland Prosjektet har som fokusområde hvordan kunst- og kulturuttrykk (duodji og dáidda), i urfolkskulturer utvikles av urfolk selv, og skal belyse forskjellige sider ved kunst- og kulturutviklingen som forgår samtidig i en lokal og global samtidskontekst. I første omgang rettes oppmerksomheten mot urfolksaktører fra Taimyr og samer i Nord Norge. Prosjektet startet opp høsten 2013 med Marina Olsen som prosjektleder i 20% stilling. Første fase i prosjektet, å etablere nettverk og møteplasser der kunst- og kulturuttrykk er det sentrale temaet. Nettverksbygging mellom institusjoner og utøvere som kan åpne for framtidig samarbeid 21 til 24 november ble det arranger et oppstartmøte i Moskva med representanter fra Taimyr og Senter for nordlige folk, representert ved Marina Olsen og Kjellaug Isaksen. Utfra dette møtet kom vi 9

10 i gang med oppstart på det praktiske arbeidet som videreføres med et møte mellom involverte aktører i Taimyr Medlemsskap/Nettverk Samisk museumsnettverk Samisk Museumslag Norges Museumsforbund SKINN Se kunst i Nord Norge 6. Organisasjon for 2013 Samtidsmuseet for nordlige folk er del av Senter for nordlige folk AS. Museet drives som en avdeling av Senter for nordlige folk og er underlagt styret Davvi Albmogiid Guovddaš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) Samtidsmuseet har i 2013 hatt tre ansatte, avdelingsleder, Kjellaug Isaksen, 100% stilling, driftsleder, Nils Mikal Pedersen i 10% stilling, fra September 2013, Marina Olsen 20% stilling som prosjektleder 7. Økonomi Driftsstøtte for 2013 er finansiert av Sametinget. Prosjektrettet finansiering er: Små spor er en vandreutstilling av Nordnorske arkitekturperler, utenom egenandel, finansiert av Kåfjord kommune Áilloháš minneutstilling, utenom egenandel, finansiert av Kåfjord kommune, Sametinget, Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Troms Fylkeskommune, Nordisk Sameråd Kristians hus, et kunstprosjekt av Inghild Karlsen, utenom egenandel, finansiert av Kåfjord kommune, Sametinget, Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Troms Fylkeskommune Prosjekt Urfolks kunst og kulturuttrykk i nordområdene, finansiert av Kulturdepartementet og Barentskult 8. Eiendommer og lokaler Museet forvalter Sjåbakkenhuset som er en verneverdig bygning. Tilstanden på dette bygget i 2013 var tilfredsstillende, mye takket være en nylig restaurering av Sjåbakkenhuset i Museet disponerer ett kontor, utstillingsrom for fast utstilling, mii, utstillingslokaler til galleridrift av midlertidige utstillinger, og et lagerrom. Museet tar sikte på å få utarbeidet planer for utvidelse av utstillingslokaler, til permanente utstillinger og forvaltning av kunstarven etter lokale kunstnere. 9. Egenvurdering Museet har til en viss grad innfridd planer og oppgaver slik de står i museets aktivitetsplan for En årsak til at virksomheten ikke er helt innfridd er ressurssituasjonen, spesielt etter omrokkering i 10

11 ledelsen av Sentret, høst Museet har hatt mange aktiviteter som utstillinger og andre arrangement, egne og gjennom medvirkning i sentrets aktiviteter for øvrig. Det er blitt etablert et sterkere og større nettverk med andre museer, kunstnere og kunst- og kulturinstitusjoner. Gjenstandsregistreringen er kommet igang, men registrering innført i PRIMUS er ikke blitt gjennomført. Store deler av museets faglige virksomhet skal være knyttet til digital dokumentasjon. For å nå disse målene må det arbeides mer med selve museumsvirksomheten og samlingsforvaltning I arbeidet videre vil det være nødvendig å bygge opp kapasitet og flere menneskelige ressurser Ellers vil vi, i likhet med de samiske museene for øvrig, ha et konstant etterslep i arbeide med å forvalte og bevare samisk kulturarv i vår region. Integrering av samisk kulturkunnskap og samisk språk er viktige aspekter i forvaltning av samisk kulturmateriale, å bygge opp kompetanse i lokal samisk språk og samfunnsliv for en best mulig ivaretakelse av den samiske kulturarven vil bli viktig, samt å skape arenaer der lokale registratorer og andre kan være med i arbeidet. Målet om å få den digitale samlingen så tilgjengelig og åpen for publikum som overhode mulig må det arbeides videre med, spørsmål å ta stilling til her er bl.a. hvilken kunnskap skal man velge å dokumentere, premiss for å velge ut et emne. Det må stilles forventninger og krav til bevilgende myndigheter, for at også de samiske institusjonene / museene blir i stand til å ivareta egen materiell og immateriell kulturarv på en best mulig måte. Vedlagt: Museets regnskap for Kjellaug Isaksen Avdelingsleder museum Mona Solbakk leder 11