Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet ÅRSMELDING Foto: Ørjan Bertelsen

Transkript

1 Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet ÅRSMELDING 2016 Foto: Ørjan Bertelsen

2 Innhold Innledning... 1 Museumsfaglig virksomhet for Arrangementer, møter og seminarer Utstillingsvirksomhet... 4 Mii museets faste utstilling... 4 Temporære utstillinger Aino Hivand Mátki... 4 Ni samiske tidsbilder... 5 Obsidian gaze... 5 Following Artic fashion... 6 Fine ting... 7 Innledning Dálááiggi musea Samtidsmuseet, er en avdeling av Davvi álbmogiid guovddáš Senter for nordlige folk. Museet har som mål å dokumentere og kommunisere nordlige folks kulturelle kunst- og kulturuttrykk generelt, og regional samisk kultur og historie for området Nord- Troms og nordlige Midt- Troms, spesielt. Museet formidler nordlige folks kultur, kunst og samtidshistorie, og har som viktigste arbeidsoppgaver formidling, innsamling, dokumentasjon, bevaring og forskning av regional samisk kultur og samtidshistorie. Likestillingsperspektivet skal være en prioritering ved utforming av mål, oppgaver og utførelse av oppgaver. Samlingsforvaltning har vært et hovedtema for museumsdriften i 2016, med deltakelse i Bååstede, i prosjekt med museer i Troms om felles samlingsforvaltning, gjennomgang av egen samling, kurs i Primus m.m. Formidling gjennom midlertidige utstillinger, fast utstilling og digital formidling har også vært en viktig del av året som har gått. Vi har produsert utstillingen Obsidian gaze i samarbeid med Riddu riđđu i Vi startet arbeidet med en samarbeidsutstilling om Idar Kristiansen som skal åpnes mai I sistnevnte prosjekt er Samtidsmuseet prosjektleder, og i tillegg deltar Troms fylkesbibliotek, Nord-Troms museum og Halti kvenkultursenter, Museumsfaglig virksomhet for 2016 Museet har ansvar for samlinger med tilknytning til Senter for nordlige folk, Riddu Riddu festivála og Samtidsmuseet. Senter for nordlige folks samling inneholder gjenstander som er kjøpt inn og ervervet, Riddu Riddu festiválas samling inneholder arkivmateriale, lyd/bilde og gjenstander som Riddu Riddu forvalter/eier. Samtidsmuseet har bl.a. Sjåbakkenhuset med inventar, utstillingen Mii, noen gjenstander samt immateriell samling. Dokumentasjon fra utstillinger og arrangement vokser i forhold til nye årlige arrangement og virksomhet. I 2016 har vi så vidt påbegynt registering i Primus. Sjåbakken- huset med dets gjenstander er først ut.

3 Gjenstandene oppbevares i Sjåbakken-huset, men det må vurderes at en del av gjenstandene tas til oppbevaring i lageret på senteret. Særlig papirmateriale må bevares på en annen måte enn i dag. Våre øvrige gjenstander oppbevares i museets lagerrom, der forholdene ikke tilsvarer Samisk Museumsnettverks retningslinjer for oppbevaring og magasinering. Her er også vår øvrige samling lagret, som filmer, cd- plater, bilder o.a. Vi må vurdere opprettelse av et godkjent magasin, eller en annen tilfredsstillende løsning, før det foretas en aktiv innsamling av gjenstander. Noen av våre innkjøpte verk er hengt opp eller plassert på passende steder på senteret. Resterende er lagret, under samme forhold som beskrevet tidligere. De siste årene er det blitt utført digital dokumentasjon av virksomhet på museet og sentret, som utstillinger, publikumsbesøk og forskjellige arrangement, disse samlingene utvides hele tiden. I tillegg finnes lokale aktørers materiale: arkivmateriale, fotografier, båndopptak, lydintervju, innenfor temaer som duodji, næringskombinasjoner, primærnæringer, boformer, levekår, ritualer, klestradisjoner, frivillige aktiviteter, etc. Den faglige virksomheten knyttet til digital dokumentasjon og satsing på digital formidling er en prioritert oppgave og et uttalt mål er å få den digitale samlingen så tilgjengelig og åpen for publikum som overhodet mulig. For å nå målene må det igangsettes gjennomgang og systematisering av arkiv, samlinger og all dokumentasjon som er blitt gjort, med utgangspunkt i der de oppstod, hvordan de kommer fram og er med på å forme vår kultur i dag. Gjennom å ta essensielle valg i dokumentasjon og innsamling, ned til detaljnivå kan vi få en sammenheng i arbeidet, og også bedre oversikt over det som mangler. Det må tilrettelegges for at det som samles inn og produseres, blir kilder for fremtidige diskusjon, tolkninger og forklaringer for publikum. Gjenstander kan ved hjelp av historier både belyse og åpne for diskusjon om menneskenes skiftende vilkår og vurderinger i tid og rom, og i ulike sosiale sammenhenger, et eksempel her er mii utstillingen. I 2016 har det blitt jobbet aktivt med Bååstede- prosjektet. Bååstede har blitt presentert gjennom utstilling ved Tråante 2017, og vi har foretatt den første utvelgelsen av gjenstander vi ønsker tilbake til vår region. Prinsippet vårt for utvelgelsen er gjenstander som formidler et bredest mulig bilde av samisk kultur, historie og verdensbilde i regionen. Vi har vært i dialog med Nord-Troms museum, da vi anser det som viktig at de gjenstander vi velger supplerer den museale samlingen som allerede eksisterer. Våren 2016 startet arbeidet med en utstilling om Idar Kristiansen. Utstillingen har lenge vært et ønske for museet å få igangsatt. Samarbeidspartnere er Troms fylkesbibliotek, Halti kvenkultursenter og Nord-Troms museum. Det skal lages en hovedutstilling som vises på Senter for nordlige folk og Halti i 2017, og en vandreutstilling som senere sendes til bibliotek og andre interesserte. Det er gjort mye arbeid med å samle kildemateriell, dette skal formidles på vår nye nettportal «Nordlige folk». Utstillingen skal belyse Kristiansen som forfatter, lyriker, maler, journalist m.m. Innkjøp, 2015: Outi Pieski: Gorži, bohccogállu, liidni, gollejuvvon, 2016/Fossen, 2016, reinskalle, sjal, forgylling, 2016/Falls, reindeer skull, shawl, gilding, 2016

4 Arrangementer, møter og seminarer januar: Internasjonal dag på senteret. Åpent museum med omvisning for flyktninger fra Olderdalen ordinære mottak og andre gjester. 6. februar: Samefolkets dag og utstillingsåpning på museet; Ni samiske tidsbilder 15. februar: Møte i nettverk om felles samlingsforvaltning, Sundlia 3. og 4. mars: Samisk museumslags årsmøte og seminar i Tromsø 4. og 5. mars: Bååstede fellessamling i Tromsø 12. mars: Åpen dag 2. april: Åpen dag 6. april: Innspillskonferanse Samtinget, Tromsø 6. april: Prosjektmøte for prosjekt Digital formidling, Tromsø 11.april: Prosjektmøte Idar Kristiansen utstilling, Nordreisa april: Studietur Danmark, Felles samlingsforvaltning mai: Konferanse om sjøsamiske rettigheter i Karasjok 31. mai: Åpning av skoleutstilling på Senter for nordlige folk 13. juni: Møte med Beaivvaš i Kautokeino 14. juni: Prosjektmøte Digital formidling, Karasjok juni Vertskaps- og lokalkunnskapskurs i Olderdalen 20. juni Prosjektmøte Idar Kristiansen utstilling 25. juni: Åpent museum, Manndalen fiskefestival 13. juli: Obsidian gaze, utstillingsåpning juli: Åpent museum under Riddu-festivalen 18. august: Prosjektmøte Felles samlingsforvaltning, Sundlia august Nordkalottkonferanse i Kemi 26. august Besøk av Nordnorsk kunstmuseum 29. august Åpent museum under Landbruksdag i Kåfjord 3. september Utstillingsåpning Following Artic Fashion, filmvisning og åpen dag 1. oktober Åpen dag med besøk fra Olderdalen ordinære mottak

5 12.oktober 27.oktober Prosjektmøte Idar Kristiansen utstilling Lansering av digital portal november Felles samlingsforvaltning, samling i Harstad 5. november Utstillingsåpning «Fine ting» og åpen dag nov. Bååstede fellessamling Oslo 17. nov. Prosjektmøte Idar Kristiansen nov. Felles samlingsforvalting, Primuskurs i Tromsø Utstillingsvirksomhet Museets basisutstilling mii, og de midlertidige utstillingene har vært godt besøkt i Samlet besøkstall for museet for 2016 er Utstillingene er blitt formidlet til flere grupper av barn og voksne, og andre besøkende. Vi ser at det er en økning i vinterturisme i regionen, og får flere utenlandske gjester, både selvstendig reisende og grupper med guide. Samlokalisering og samarbeid om arrangement med andre aktører på Sentret, bidrar til at flere finner veien til museets utstillinger. Mii museets faste utstilling Basisutstillingen mii, åpnet i juli mii gir et innblikk i den sjøsamiske kulturen i Nord-Troms og nordlige Midt-Troms. Tematiske hovedtrekk; politisk-, kulturhistorisk, duodji, næringsutøvelse og religion gjenspeiler identitetsutforming levesett og i regionen. mii inneholder interaktive elementer og rekvisitter som skjermer, innendørs fjære med skjell-lek og duodji aktiviteter. Skjermene viser relevante filmsnutter, bilder og tekst som gir publikum mulighet til å fordype seg i temaer. Samtidskunst av lokale kunstnere er en del av utstillingen. Temporære utstillinger 2015 Våre temporære utstillinger er en viktig del av museumsvirksomheten. Utstillingene retter oppmerksomheten mot samtidskunst- og kulturuttrykk, og kontekstualisere temaer i basisutstillingen mii. Vi er marginalt lokalisert. For å sikre publikumsinteresse og samtidig tilby samtidsaktuelle og interessante utstillinger knytter vi ofte disse til konsepter med kurs, foredrag, filmer etc. og til senterets åpne dager, ofte i samarbeid med andre aktuelle aktører. Aino Hivand Mátki Utstillingsperiode: Utstillingssted: Dálááiggi musea Samtidsmuseets galleri. Produsent: Dálááiggi musea Samtidsmuseet, i samarbeid med kunster Aino Hivand Utstillingsåpning: Hivand uttrykker seg abstrakt og ekspresjonistisk. Hennes særegne kunstneriske kvaliteter uttrykkes gjennom lette penselstrøk, en enhetlig fargebruk som strekker seg fra pasteller til sterke farger. Farger og motiv endrer karakter i lyset de befinner seg i og fremkaller en drømmeaktig, transparent

6 virkning. Der krefter og motkrefter møtes på en estetisk og vakker måte. Hivand finner inspirasjon i naturens storhet og stillhet, i samisk kultur, mytologi og i samenes gamle religion og folketro. Motivene har ulik grad av abstraksjon og henspeiler til at Hivands verk kan plasseres i landskapet, kunst åndelighet. Mátki-Reise består av 18 verk, akryl på lerret. 8 fra hennes nye arbeid Epew, et arbeid der 8 malerier og 11 sanger hører sammen. Sangene og musikken er skrevet av Carlos Alfredo Jeldes-Ramírez født i Quilpué, Chile, bosatt i Tromsø. Bildene i Epew refererer til de 8 samiske årstider og gjenspeiler de indre årstider vi alle bærer på. Sangene til Jeldes-Ramírez rommer lengsel, godhet, kjærlighet og sensibilitet. Tonene lokker fram energier, farger, naturlig harmoni og skiftende temperaturer. Musikkens mykhet og varsomhet harmonerer årstidene, i samspillet har Hivands lette transparente fargespillet i bildene oppstått. Ni samiske tidsbilder Utstillingsperiode: 6. februar-15. juni Utstillingssted: Dálááiggi musea Samtidsmuseets galleri. Produsent: RiddoDuottarMuseat De Samiske Samlinger i Karasjok, i samarbeid med sosialantropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok og fotograf Ola Røe. Formidling: Girjásvuohta ja kultuvra Sámis Mangfold og kultur i Sápmi er en produksjon laget fra et samisk perspektiv. Dokumentasjonen består av tidsbilder som viser hvor mangfoldige kulturuttrykkene i samiske samfunn er i dag, ved hjelp av fotografier, tekster og levende bilder samt web-utstilling. Girjásvuohta ja kultuvra Sámis Mangfold og kultur i Sápmi er en samtidsdokumentasjon av ni samiske personer og deres miljøer. De bor i fire land, tilhører ulike generasjoner, har ulike livssyn og er i forskjellige livssituasjoner. De er lulesamer, skoltesamer, nordsamer, sørsamer og kildinsamer. De snakker nasjonalspråkene som snakkes i landene de bor i: finsk, russisk, svensk og norsk. Kun halvparten av dem snakker samisk. Ved å få frem mangfoldet i samisk kultur, samiske menneskers selvidentifikasjoner og egenfortellinger, formidles vesentlige aspekter ved situasjonen for samene i dag. Obsidian gaze Utstillingsperiode: 13. juli til 31. august Utstillingssted: Produsent: : Dálááiggi musea Samtidsmuseets galleri. Dálááiggi musea Samtidsmuseet og Riddu riđđu, kurator Geir Tore Holm Formidling: Spørsmålene om kunstnere og urfolkskunst, identitet og landskap ble problematisert i utstillingen Obsidian Gaze, som ble kuratert av Geir Tore Holm. Selvbevissthet og kulturell fornyelse spiller en viktig rolle i vitalisering av kunst- og kulturuttrykkene til urfolk verden over. Et kjennetegn i urfolks kultur er muntlig fortellertradisjon som inkluderer mytologiske og historiske legender, dyrehistorier og fabler, der en klar felles tematikk ligger i de mytologiske møter mellom mennesker og dyr i naturen. Forskjellig påvirkning har utviklet særtrekk i tradisjonelle samiske og andre urfolks kunst- og kulturuttrykk. Konseptet besto av flere element, der kunstnere fra ulike land og relevante aktører på tvers av sjangre og fagområder bidro.

7 Utstillingen fokuserte på rollen som kunstner, ikke for å definere, da rollen inntar mange former, men på kunstneren som forandringskraft, både gjennom kunstverkene direkte og sammenhengene kunstnerne og publikum skaper. Prosjektet var et grenseoverskridende samarbeid som skulle knytte relevante kunstnerstemmer sammen, videreføre, utfordre og introdusere ulike temaer og synspunkter inn i en diskurs om kulturelle hegemonier og rettigheter. I utgangspunktet ble 11 kunstnere invitert til å bidra med verk til utstillingen Obsidian Gaze, men i løpet av prosjektperioden, viste det seg dog at ikke alle hadde anledning til å delta med sine arbeider. Til slutt var det følgende 8 av de inviterte urfolkskunstnere som var representert i utstillingen: Brian Jungen, Iver Jåks, Jeffrey Gibson, Jimmie Durham, Lisbeth Kielatis, Maria Thereza Alvez, Outi Pieski og Per Enoksson. I tillegg til disse var også den taiwanske tekstilkunstneren Yuma Taru representert med tre arbeider i utstillingen. Taru er Atayal, som var et av urfolkene som var valgt ut som Årets (nordlige) folk under Riddu Riđđu. Det ble dermed avgjort å inkludere flere av hennes arbeider i utstillingen, da de tar opp tematikken og adresserer spørsmålene som var interessante og relevante for utstillingen. Foto: Ørjan Bertelsen Following Artic fashion Utstillingsperiode: 3. september- 31. oktober 2016 Utstillingssted: Dálááiggi musea Samtidsmuseets galleri.

8 Produsent: Fotograf Mari Karlstad og folklorist Marit Anne Hauan ved Tromsø Museum Universitetsmuseet er ansvarlig for utstillingen i samarbeid med Senter for Nordlige Folk. Formidling: I 15 år har fotograf Mari Karlstad og folklorist Marit Anne Hauan ved Tromsø museum fulgt Riddu Riđđu festivalen med kamera og åpent sinn. Gjennom kameralinsen har de utforsket og dokumentert klesdrakter og festivalmote. Det har blitt til vandreutstillingen Following Arctic Fashion. Fine ting Utstillingsperiode: 5. november januar 2017 Utstillingssted: Dálááiggi musea Samtidsmuseets galleri. Produsent: Nord-Troms museum Formidling: Utstillingen viser et utvalg av gjenstander fra museets magasin som museet syns selv er spesielt fine, eller vi ser at de tidligere eierne har tatt spesielt godt vare på for de synes er fine.den gir også et innblikk i samlingsarbeidet ved museet og museumssamlinger generelt. I sammenheng med denne utstillingen ble det åpnet opp for at folk kunne stille ut egne gjenstander. Det kom inn bl.a. koppehorn, høvel, kommager og børetre. I tillegg har vi hatt skoleutstillinger ved senteret i året som har gått.