Àja sàmi musea

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Àja sàmi musea 2010-2015"

Transkript

1 Plan for samisk museumsvirksomhet i nordlige Midt- Troms og Nord- Troms Àja sàmi musea Godkjent av styret, Senter for Nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS, 5. juni 2009

2 1. Innledning og sammendrag Bakgrunn Àja samisk senter Omorganisering av Aja samisk senter Grunnlaget for museumsetablering Museumsvirksomhet, faglige innsatsområder Formål Regional samisk kultur og historie Dokumentasjon av vitaliseringsprosessen til nordlige folks kultur Museumsfilosofi Samlingsforvaltning Dokumentasjon og forskning Formidling Formidlingsplan Basisutstilling Midlertidige utstillinger Digitalisert formidling Sjåbakken-huset Organisering Samarbeid Sentersamarbeid Lokalt samarbeid Regionalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Personell- og økonomiske behov Kilder

3 3 1. Innledning og sammendrag Siden februar 2008 har Àja samisk senter arbeidet med et forprosjekt om museumsetablering i nordre Midt- Troms og Nord- Troms, støttet økonomisk av Sametinget og Troms fylkeskommune. Prosjektleder til 18. mai 2008 var Janne Hansen, deretter Lisa Vangen. Det har vært knyttet en faggruppe til prosjektet, bestående av Øystein Steinlien fra Samisk arkiv, Marit Reiersen, konservator i Nord- Troms museum, og Tor Mikalsen, arkeolog tilknyttet Àja gjennom prosjekter. Prosjektet ble avsluttet 6. februar 2009 i sin daværende form. I forprosjektet ble alt lagt til rette for videre utvikling av museumsvirksomhet ved Àja. Faggruppa har arbeidet med det faglige innholdet i basisutstilling, og senteret er nå klar for byggeprosess. I mars 2009 mottok Àja samisk senter ,- fra Sametinget i ekstrabevilgning for å detaljere museumsplanen som det var laget et utkast til. I tillegg mottok senteret ,- for å tilknytte oss ekstern kompetanse til dette detaljeringsarbeidet. Dette plandokumentet er resultatet av dette arbeidet, og skal danne grunnlag for utvikling og etablering av museumsvirksomheten. Senteret har vært, og er fortsatt, gjennom en omorganiseringsprosess. Samisk museum i nordlige Midt- Troms og Nord- Troms etableres ved Senter for Nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS og foreslås lagt under Sametingets forvaltning fra 1. januar Senterets formål er formidling og dokumentasjon av nordlige folks kunst og kulturer, med særlig ansvar for samisk kultur. Museumsvirksomheten skal være en del av sentret og bidra til at dets mål realiseres. I Sametingets vedtak i sak 06/07, tillegges Àja samisk senter samisk museumsansvar for nordlige Midt- Troms og Nord- Troms. Sametingets og ICOM`s definisjon av museum vil danne grunnlaget for vår virksomhet. Museet er organisert under Senter for nordlige folk som eies av Sametinget, Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Riddu riññu og andelshaverne fra Àja. Museet er underlagt senterets styre og styreleder. Àja sàmi musea har som mål å dokumentere nordlige folks kulturelle vitaliseringsuttrykk og regional samisk kultur og historie. Til dette vil vi drive både samtidsdokumentasjon og dokumentasjon og formidling av materielle og immaterielle kulturminner. Oppgaver er innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling. For å drive museumsvirksomheten, behøves minst en fagansatt fra 1. januar Personen vil også ha ansvar for å lage plan over samlingsforvaltningen, virksomhetsplaner, formidlingsplan og lignende. Full utbygging av senteret vil starte opp i 2010, og etter endt bygging i 2011 vil museet få lokaler til basisutstilling, midlertidige utstillinger, kontorer, lager o.s.v. Å ivareta museets interesser i byggeprosessen og ha ansvar for produksjon av fast utstilling vil også være arbeidsoppgaver for vedkommende som blir ansatt. Det faglige og det interiørmessige innholdet i fast utstilling er under planlegging og vi er klare for bygging av museumslokaler. Inntil lokalene er klare vil museumsvirksomheten ivaretas fra kontorsted på Senter for nordlige folk, og formidling kan også foregå fra Sjåbakken- huset. Kostnader i første driftsår

4 4 er beregnet til ,- Fra 2011 vil museet ha tilhold i nye lokaler, og med to fagansatte beregnes driftskostnader til om lag ,- årlig. Museumsvirksomheten vil være en synlig og engasjert enhet fra første stund, og vil ha et utstrakt samarbeid med andre, både som en integrert del av et senter og med eksterne institusjoner og aktører. I dette planarbeidet skal vi først se litt på Àja samisk senter og omorganisering, samt bakgrunnen for museumsetableringen. Videre fortsetter vi med å se på museumsvirksomhetens faglige områder før vi fortsetter med planer for samlingsforvaltning, dokumentasjon og forskning samt formidling. Så ser vi hvordan virksomheten er organisert, før vi fortsetter med å se på ulike aktører museumsinstitusjonen ønsker å samarbeide med. Avslutningsvis tas det opp personellbehov og økonomiske forutsetninger som må innfris for å gjennomføre etableringen av virksomheten i tråd med dette planarbeidet. Takk til Marit Hauan, Svein Gynnild og Else Grete Broderstad som har kommet med konstruktive kommentarer til arbeidet med denne museumsplanen. 2. Bakgrunn 2.1 Àja samisk senter I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur i Kåfjord. Manndalen bygdehus gikk over til å bli Àja samisk senter BA, med mål om å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter. I 1995 ble senteret utvidet og NRK Sàmi Radio, Àja Samisk Senters administrasjon, kjøkkenavdeling, Riddu Riññu, Nord- Troms museum og Samisk språksenter fikk nye lokaler. Senteret ble raskt for lite pga. voksende arbeidsmengde for de ulike aktørene, samt at den samiske (re)vitaliseringen ble kraftig forsterket. En videre delutbygging ble fullført i 2005, og skulle dekke de akutte behov i påvente av statlig finansiering av full utbygging av senteret. I 2007 har Kulturdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å innrede eksisterende kjellerlokaler til lokaler til museum og bibliotektjeneste. Et tilbygg skal i tillegg romme fast utstilling. Videre skal det forberedes for serveringsløsning for publikum i 1. etasje av eksisterende bygning. Forventet bygging vil foregå i 2010, og brukere kan benytte lokalene fra Omorganisering av Aja samisk senter Senteret er for tiden i en omorganiseringsprosess. Aktørene ved senteret blir samlet i en organisatorisk enhet for å samle styrke, utvikle et samisk senter med tyngde til å virke også i en internasjonal kontekst, utnytte ressurser bedre, få enklere forvaltning fra tilskuddsparter, motvirke fragmentering, konkurranse og konflikt og styrke grunnlaget for å utløse statlige midler. På ekstraordinært årsmøte i 2008 ble det vedtatt at Àja skal endre eierform fra BA til OS/AS. Det ble etablert et styre for SUS (selskap under stiftelse) som skulle legge til rette for det nye aksjeselskapet og medvirke til dets registrering Det nye selskapet hadde stiftelsesmøte 20. april Selskapets navn er Senter for nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS. Selskapets mål er å utvikle, ivareta og fremme

5 5 samisk, urfolks- og nordlige folks kulturer med utgangspunkt i det sjøsamiske. Senteret skal være et ressurssenter for aktører som arbeider for selskapets formål. Senteret skal gjøre nordlige folks kulturer mer tilgjengelig, og bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om urfolk (Stiftelsesdokument). Målene skal oppnås gjennom bl.a. produksjon og formidling av kunst og kultur, kunnskapsformidling, opprettelse av eget museum, drift av kulturbasert kjøkken og reiselivsprodukter. Sentret har ambisjon om å være en sentral aktør i nordområdesatsningen (pressemelding ). 2.3 Grunnlaget for museumsetablering Helt siden oppstarten av Àja samisk senter har det vært uttrykt et ønske om å etablere et eget samisk museum ved senteret. Fra år 2000 har areal til museum vært en del av planene for full utbygging av Àja. Sametinget har hatt ansvaret for gjennomføring av museumsreformen for de samiske museene, og i den forbindelse kom det i 2007 et vedtak som la et nytt grunnlag for arbeidet med museum ved Àja samisk senter. I sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms ble Àja tillagt det samiske museumsansvaret for Nord- Troms og nordlige Midt- Troms. Dette innebærer utvikling av et samisk museum på senteret underlagt Sametinget. Eksisterende og fremtidige samiske museumstiltak skal trekkes inn i arbeidet og utgjøre en samlet museumsstruktur for området. På styremøte 23. mars 2007 ble det vedtatt etablering av samisk museumsvirksomhet under navnet Àja sàmi musea. Denne virksomheten vil være organisert som en egen avdeling under Àja samisk senter Grunnlaget for vår museumsvirksomhet vil være ICOMs definisjon av museum, samt Sametingets definisjon av et samisk museum. Slik definerer ICOM museumsvirksomhet: "Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed." (ICOMs statutter, artikkel 2, paragraf 1) Og Sametinget definerer samiske museer slik: Museet må ha en forvaltningsmessig tilknytning til Sametinget, der Sametinget er faglig og politisk premissleverandør. Museer som virker i en samisk samfunnskontekst Museer som har samisk kultur- og naturhistorie som ett sentralt virkeområde. Àja sàmi musea ønsker å være under Sametingets forvaltning og følgende krav må være oppfylt for å kunne søke om dette: Museet må være en klart definert virksomhet med eget driftsbudsjett og med minst ett årsverk knyttet til museumsfaglig arbeid. Museet må drive en reell virksomhet knyttet til innsamling, bevaring og formidling av samiske gjenstander, tro og tradisjoner, og ha en langsiktig plan for dette. Museet må kunne vise til en godkjent virksomhetsberetning. (Sametinget, Samiske museer.

6 6 I juni 2007 var det invitert til et møte på Àja angående etablering av Àja sàmi musea. Her deltok representanter fra Nord- Troms museum, Midt- Troms museum, Tromsø museum, Kåfjord kommune og Troms fylkeskommune. På møtet ble museets tema diskutert, og gjestene oppfordret Àja til å forlate tradisjonell museumstankegang og ikke lage bygdemuseum. De mente at museet burde ha en annerledes profil enn de eksisterende, satse på moderne løsninger og søke mot et internasjonalt publikum. Samtidig må den lokale samiske kulturarven dokumenteres, vernes og formidles (møtereferat fra ). Denne utfordringen har vi fulgt opp i vårt videre arbeid med utvikling av museumsvirksomhet. 3. Museumsvirksomhet, faglige innsatsområder Stikkord: Nordområdet Samer Kvinner Identitet Tradisjon Tid 3.1 Formål Àja sàmi musea har samisk museumsansvar for nordlige Midt- Troms og Nord- Troms. Museet skal drive innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av regional samisk kultur og historie, og av nordlige folks kulturelle vitaliseringsuttrykk 3.2 Regional samisk kultur og historie Museene har ansvar for den materielle og immaterielle kulturarven. En viktig del av museenes oppgave består i samhandling med det samfunnet museet tjener, Àja har i årevis arbeidet med prosjekter som omhandler dokumentering av samiske materielle og immaterielle kulturminner i eget regionalt område. Innsamling og formidling av samiske stedsnavn, innsamling av samisk terminologi, samt restaurering av Sjåbakkenhuset er eksempler på slikt arbeid. Vi ønsker å fortsette denne delen av vår virksomhet og arbeide for å fremme samfunnets samiske kulturarv. Siden vi har fått tildelt samisk museumsansvar for nordlige Midt- Troms og Nord Troms, vil vi utvide vårt geografiske virkeområde i forhold til dette. Regionen består både av by og bygder, kyst og innland. Befolkningen har en fleretnisk befolkning. I den samiske andelen av befolkningen, finner vi både reindriftssamer og sjøsamer. Àja sàmi musea vil være et selvstendig museum, med egne definerte virkeområder. Samtidig ønsker vi at vår virksomhet skal bidra til en styrking av den samiske museumsvirksomheten i området. For oss er det naturlig å holde et av hovedfokusene i vår virksomhet på den samiske kvinnens rolle i samfunn, kultur og historie. Vi ønsker også tematisk avgrensing, og områder vi ønsker å vise spesiell oppmerksomhet er: husflid/duodji, samisk offentliggjøring og politikk, religion og næring. Det henvises for øvrig til grunnbok for ytterligere detaljer om disse temaer.

7 7 Effektmål - Drive samisk museumsvirksomhet i Nord- Troms og nordlige Midt- Troms. - Tjene det samiske samfunnet og den samiske samfunnsutviklingen. - Synliggjøre samiske kvinners plass og betydning i kultur og historie. - Dokumentere, formidle, ivareta og fremme regional samisk kultur og historie. Resultatmål - Drive innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av samiske materielle og immaterielle kulturminner i et kvinneperspektiv. - Øke kunnskapen om samisk kultur og historie i nordlige Midt- Troms og Nord- Troms gjennom å drive aktiv forskning som en del av museumsvirksomheten, og søke samarbeid med forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. 3.3 Dokumentasjon av vitaliseringsprosessen til nordlige folks kultur Regjeringa kom i 2006 med en Stortingsmelding (nr. 30), om muligheter og utfordringer i nord. Ut fra denne meldingen blir det bygd videre på en strategi der alle områder innenfor utvikling i nord skal dra i samme retning. Strategien var ment å være et av regjeringens viktigste satsingsområder, og det er knyttet store forventinger til denne. I mars 2009 kom publikasjonen Nye byggesteiner i nord, som skal vise veien videre i regjeringens nordområdesatsing. Her er sikring av urfolks kultur og livsgrunnlag sentralt. Spesielt viktig ansett er de nordlige folkegruppers tradisjonskunnskaper, og regjeringen ønsker disse dokumentert og integrert i den generelle samfunnsutviklingen. Riddu riññu- festivalen er nevnt i forbindelse med kultursamarbeid mellom Norge og Russland. Troms fylkeskommune har opprettet et Nordområdeforum som skal arbeide med nordområdeprosjekter med forankring i Troms. Foruten om å fremheve den regionale dimensjonen i nordområdepolitikken, skal de også være rådgivende i forhold til prosjekter, samt være i dialog med fylkesrådet i Troms for å være med å påvirke fylkets politikk. Også Sametinget ønsker å arbeide for økt oppmerksomhet mot nordområdene Àja er, som nevnt, blitt et senter for nordlige folk. Senteret ønsker å ta del i nordområdesatsingen. Alle institusjonene skal bidra til senterets visjon om å bli et ledende kulturelt kompetansesenter, som skal arbeide spesielt med formidling av samisk og nordlige folks kunst og kultur. Museet vil være en sentral aktør og en arena i denne sammenhengen. Et globalt trekk fra de siste tiår, er at urfolk og minoriteter har opplevd en etnisk oppblomstring. For samene har dette betydd en omfattende vitalisering av kultur og samfunn. Vår region har vært betydningsfull i denne vitaliseringsprosessen, og en arena for nordlige folks kulturelle uttrykk for vitalisering, er kulturfestivalen Riddu riññu. I vår første fase som museum ønsker vi å begynne med dokumentasjon av nordlige folks uttrykk for kulturell vitalisering som finner sted i vårt eget geografiske område. Dette virkesområde vil utvides etter hvert. Et mål må være å finne løsninger på hvordan man kan invitere de nordlige folk inn som deltakere ved dokumentasjon og formidling av egen situasjon.

8 8 Samtidsdokumentasjon Denne delen av museumsvirksomheten krever at vi driver samtidsdokumentasjon. Samtidsdokumentasjon handler om nåtiden, fortiden og framtida. Samtid handler om forhold og prosesser som er sentrale i det pågående. Bakre eller fremre tidsgrenser behøves ikke å defineres, ulike fenomener kan ha ulik utstrekning i tid. Gjennom en aktiv og bevisst samtidsdokumentasjon vil Àja sàmi musea være en synlig og relevant aktør i pågående samfunnsdebatter, og gi historisk perspektiv til dagsaktuelle debatter. Å drive samtidsdokumentasjon er en viktig skapende virksomhet i kulturarvsammenheng. Det som samles inn og produseres, blir kilder for fremtidige tolkninger og forklaringer. Det er også viktig for forskning, tolkning og diskusjon her og nå. Formålet er å gjennom innsamling, dokumentasjon og forskning bidra til fordypet forståelse for mennesket i samfunnet. Museet kan både belyse og åpne for diskusjon om menneskenes skiftende vilkår og vurderinger i tid og rom, og i ulike sosiale sammenhenger. Dette vil gjøres gjennom feltarbeid, intervjuer, filmer, fotografier, publiseringer og utstillinger og lignende (Nordiska museet, Internett). Effektmål - Bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om nordlige folk - Dokumentere nordlige folks kulturelle uttrykk - Fremme kunnskap, kvalitet og mangfold Resultatmål - Dokumentere Riddu Riññu festivalen gjennom bilder og filmmateriale - Intervjue representanter fra nordlige folk som deltar på Riddu festivalen - Produsere utstillinger som belyser nordlige folks kunst og kultur - Bidra til å arrangere årlige konferanser for nordlige folk på senteret - Museet skal være en kulturell møteplass, og Àja et ressurssenter for nordlige folk. - Økt oppmerksomhet og kunnskap om nordlige folk motvirker usynliggjøring av grupperingene, også i deres egne områder. En videre effekt av dette kan være økt inkludering i, og større innflytelse på, egne samfunn og kulturer. Dette vil danne kjernen i vårt museumsarbeid. Andre temaer og problemstillinger kan bli tatt opp og arbeidet med gjennom prosjekter. 3.4 Museumsfilosofi For Àja sàmi musea er det viktig å være bevisst at det vi formidler kunnskap ikke er en objektiv sannhet, men en fremstilling som er tett knyttet opp til fortolker. Tradisjonelt har museene representert institusjoner som sitter med all kunnskap og alle svar. Vi ønsker gjerne å vise at det finns flere sannheter, og utfordre til nye spørsmål og refleksjoner over kultur, historie og samfunn (jfr. Grunnbok). I vår virksomhet med dokumentasjon, innsamling, forskning og formidling, ønsker vi å ha til grunnlag noen teoretiske perspektiver, problematiserende begreper og aktuelle vitenskaplige spørsmål. Dette kan skape bedre kontakter og tettere binding mellom museet og forskere ved universiteter og høyskoler (Nordiska museet, internett). Perspektivene kan endres etter hvert,

9 9 men i vår startfase som museum, vil vi holde fokus på perspektiver omkring samisk identitet, begrepene tid og tradisjon. Samisk identitet Et av de mest sentrale spørsmålene innen filosofien er hvem er du/jeg, og vi ønsker å stille spørsmålet til våre besøkende i fast utstilling. Vi knytter dette opp mot etnisk, og særlig samisk identitet. Hva er en same, og hva betyr det å være samisk er sentrale spørsmål.(jfr. Grunnbok). Tid Vanlig vestlig forståelse av tid, er det vi kaller for lineær. Den stammer fra bibelhistorien der skapelse og dommedag er ytterpunkter på en linje, en start og en ende. Vi deler den opp i timer og minutter, og tiden blir som en linje fra fortid via nåtid og til framtid. Vi er opptatte av å gripe tiden før den går fra oss. Men ikke alle har en tidsoppfatning som tilsvarer den lineære. I beskrivelsen av samtidsdokumentasjon, ligger det en forståelse av at fortid, nåtid og fremtid henger sammen. Og for mange folkegrupper betraktes fortid, nåtid og fremtid som sider ved samme sak. En syklisk tidsopplevelse går ut på at tingene blir gjort når omgivelsene og naturen gir deg mulighet, ikke etter klokka. En tredje tidsoppfatning kalles handlingens tid. Ting skjer når tiden er moden for at det skal skje, slik det er beskrevet i bibelen Alt som skjer under himmelen, har sin tid. En tid til å fødes, en til å dø, en til å plante, en til å høste Noen beskriver også dette skillet mellom hvordan en oppfatter tiden, som et skille mellom rund tid og rett tid. Den runde tiden karakteriseres av at tiden er et teknisk måleredskap som skiller det viktige fra det uviktige, hendelser og relasjoner er markering av tiden. I perioder skjer det ikke noe, andre tidsperioder er fulle av hendelser. Tiden oppfattes ikke å gå med jevn hastighet. Den runde tiden er lokal som knyttet til rommet, avstand måles i tid (Lindholm 1999). Hos samer og andre folkegrupper kan man se at naturens sykluser og livets rytme har dannet grunnlag for tidsforståelse. Landskapet man levde og arbeidet i, var fylt med mening. Forfedrene ble holdt i livet gjennom fortellinger og kollektiv hukommelse. Men hvordan er det egentlig i dag, har samene og nordlige folk beholdt noe av denne oppfatningen av tiden som rund? Hva innebærer egentlig fraser som tiden går ikke, den kommer og den samiske halvtimen? I vårt arbeid ønsker vi å være bevisste på at mennesker har ulik oppfatning av tidsbegrepet og at tidsoppfatningen er i endring. I mange tilfeller tas tidsbegrepet for gitt. Ulike personer kan leve i ulike samtider og tidsforståelser. Tradisjoner Tradisjon er et kjernebegrep i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning. Derfor er kunnskap om tradisjonsbegrepet nødvendig for å forstå de folkloristiske perspektiver på kulturen (Kverndokk, Internettkilde). Tradisjon blir ofte oppfattet som motsats til modernitet, og man har skilt mellom moderne og tradisjonelle folkegrupper i samfunnsvitenskapen. Tradisjon og modernitet henger sammen og forutsetter hverandres eksistens. Tradisjonsbegrepet kan betraktes som en forklaring av moderniteten. (Bjerkli 1999).

10 10 Tradisjon er imidlertid ikke statisk, men har en iboende dynamikk. Minoriteters og urfolks bruk av ressurser og kulturelle gjøremål er ikke lagt i faste mønstre og strukturer. Når vi handler, skjer det i en situasjon som er preget av tidligere erfaringer, men også i forventning om hva som vil skje i fremtiden. Tradisjon kan dermed sees på som et samtidsfenomen. Folk som lever i marginale strøk, har vært nødt til å vise fleksibilitet, kreativitet og oppfinnsomhet for å berges. Minoriteters og urfolks fortid er svært ofte blitt usynliggjorte i møtet med majoritetskulturene og de dominerende befolkninger. Denne usynliggjøringen har ofte blitt gjort så effektiv at folkegruppene selv oppfatter seg som historieløse. Tradisjon som fenomen sees gjerne på som noe vedvarende og stabilt, men tradisjoner kan også skapes og brukes for å fremme et bestemt formål. For urfolk og minoriteter er konstruksjon og rekonstruksjon av historiske tradisjoner viktig. Å synliggjøre tradisjoner blir ofte blir brukt til å gjenskape en slik usynlig fortid. Å knytte sammen fortiden med nåtiden, kan brukes til å legitimere rettigheter og er viktig i revitaliseringsprosesser for å styrke gruppeidentitet. Vi ønsker å vise ulike sider ved tradisjonsbegrepet og legge nytt innhold i dette. 4.0 Samlingsforvaltning Samling og dokumentasjon av materiell og immateriell kultur er en sentral del av alle museers virksomhet. Ifølge ICOM museumsetiske regelverk har museene en plikt til å anskaffe samlinger som skal sikre vår kulturarv. Samlingene skal bli brukt til forskning og formidling. Den tidlige planleggingen av museum ved Àja samisk senter, innebar at museet skulle være en avdeling under Nord- Troms museum. Siden Nord- Troms museum har tilstrekkelig magasinplass til sine samlinger, ble ikke magasin involvert i planene ved Àja samisk senter. Siden har en gått bort fra denne tanken, og det er vedtatt at museet skal være et selvstendig samisk museum underlagt Sametingets forvaltning. Planene om utbygging av museumslokaler har pågått parallelt med denne prosessen. Dette medfører at de lokaler som Àja sàmi musea vil få til rådighet etter full utbygging av senteret, ikke inkluderer magasinplass. Dette må vi ta høyde for i planleggingen av vår samlingsforvaltning. Àja sàmi musea er medlem av Nasjonalt samisk museumsnettverk. Nettverket ønsker å bidra til faglig kunnskap for de ansatte i samiske museer, og samordne samisk museumsvirksomhet i forhold til museenes primære oppgaver i forhold til bevaring, forskning og formidling. Nettverket vil arbeide med ulike prosjekter som en av arbeidsmetodene for å oppnå dette. Det første prosjektet er å lage felles retningslinjer for samlingsforvaltning og samlingsplaner for alle medlemsmuseer. Gjennom dette vil museene ha et godt grunnlag for å skrive egne forvaltningsplaner. Alle museene vil utvikle samlingsplan som er samordna med de andre samiske museene. Arbeidet med samlingsplan vil starte i 2009, og i november 2009 vil retningslinjer og samlingsplaner presenteres på nettverksseminar. Den som blir ansatt i museet, vil ha ansvar for å lage samlingsforvaltningsplan for Àja sàmi musea. Sentrale temaer vil være strategier for innsamling, lagring og eventuell tilbakeføring avgjenstander. En del av vår virksomhet vil dreie seg om dokumentasjon av kulturelle uttrykk fra nordlige folks vitaliseringsprosesser. En arena for slike uttrykk er Riddu riññu festivalen. Riddu riddu searvi har i en årrekke samlet kulturmateriale om nordlige folk i form av bilder, film og annet. Denne innsamlingen har vært basert på frivillighet. Det har blitt uttrykt et ønske om at Àja

11 11 sàmi musea overtar ansvaret for denne samlingen, og forsetter arbeidet med dokumentasjon av festivalen og dens deltakere. Dette vurderer vi som positivt. Dette innebærer at vi har behov for lagerplass til digitalt materiale, fotos, plakater og lignende. Vi vil også ha bruk for digital lagringsplass til immaterielt kulturmateriale som er samlet inn tidligere, og som kommer til å bli innsamlet. Slik som kulturminneregistreringer, intervjuer, stedsnavn, terminologi, tradisjonskunnskap osv. When a coastal Sami lies in his hut, or a mountain Sami lies asleep in his tent, his bottom quilt is a widespread reindeer hide... On top he will have a fur bedcover and a thick wool blanket... A husband and his wife, their children and servants will all lie quite naked, and close to the ground, even during the most severe chill of the winter." Knud Leem Vi har gode digitale lagringsløsninger tilgjengelig på senteret og det er muligheter for å utvikle disse slik at de er tilfredsstillende også for framtidigere bruk. Vi har også lagringsplass med alminnelige luft- og temperaturforhold som kan fungere over en tid til plakater og annet papirmateriale. Àja sàmi musea kan derfor straks sette i gang arbeidet med å bygge opp slike samlinger, og systematisere det kulturmaterialet som er tilgjengelig. Utfordringene er å finne magasinplass til gjenstander. I første omgang vil ikke dokumentasjon av nordlige folk innbefatte innsamling av gjenstander, men dette kan komme etter hvert. Når det gjelder vårt andre store arbeidsområde, dokumentasjon og formidling av samiske kulturminner i regionen, vil det være behov for magasinplass til materielle kulturminner. Til å begynne med kan det være tilstrekkelig å søke avtaler med andre museer om leie av magasinplass, men på sikt må dette løses på annen måte. Planlegging av magasinplass vil derfor være et viktig tema for den som blir ansatt i museet. Før magasinforhold er avklart, kan ikke museet ta ansvar for gjenstander uten å informere om de eksisterende lagringsforhold og ta forbehold om dette. Àja sàmi musea vil gå til anskaffelse av programmet Primus til registrering og dokumentasjon av kulturhistorisk materiale. Primus er det vanligste verktøyet blant museene, og er hovedsakelig valgt for å lettere samkjøre vår fremtidige samling med de andre samiske museers samlinger. Tiltak: - Delta i arbeidet med samlingsforvaltning i Nasjonalt samisk museumsnettverk. - Utarbeide samlingsplan for Àja sàmi musea, som er i tråd med de andre samiske museers samlingsplan. - Anskaffe Primus og ta programmet i bruk. - Utvikle gode lagringsforhold for digitalt kulturmateriell på senteret. - Systematisere det eksisterende kulturmaterialet og klargjøre for nytt. - Finne midlertidig løsning for lagring av gjenstander. - Starte prosess med å utvikle permanent magasinløsning for Àja sàmi musea

12 Dokumentasjon og forskning Forskning og dokumentasjon er av de viktigste arbeidsoppgavene i museumsvirksomheten. Museumsansatte ved Àja sàmi musea vil ha forskning som en del av sitt arbeidsfelt, og vi vil også søke samarbeid med andre forskningsinstitusjoner som universiteter og høyskoler. Forskningen som utføres skal være knyttet til institusjonens mål og oppgaver. Et viktig område vi mener behøver større forskning, er på kvinnens stilling i det samiske samfunnet. Forskningsprosjekter kan spenne fra kvinner i kultur og historie til aspekter ved kvinnerollen i dagens samfunn. Emnefelt der kvinnen er sentral, og som behøver større belysning kan være innen ràtnogoññin/ greneveving, duodji generelt, kvinners posisjon innenfor læstadianismen og i førkristen samisk religion, kvinner som fiskere, som kulturbærere og kulturoverførere, som kurerere, kvinner i politikk, kvinner og utdanning, hvordan kvinnerollen endret seg over tid, osv. At vi ønsker å ha kvinnens rolle som et sentralt arbeidsområde, vil skinne gjennom i vår formidling. Det har ofte vært en tendens til underrepresentasjon av kvinner i museumsutstillinger, men vi ønsker å holde kjønnsrelasjonene sidestilte i våre presentasjoner. Videre ønsker vi å arbeide spesielt med forskningsprosjekter og dokumentasjon knyttet til immateriell kulturarv. Særlig er tradisjonskunnskaper viktig å få dokumentert og forsket på. Àja samisk senter har både avsluttende og pågående dokumentasjonsprosjekter som omhandler kulturens immaterielle sider. Prosjektet Stedsnavn og kulturminner på nett er slikt pågående prosjekt. Det samme er innsamling av terminologiprosjektet knytta til landbruk og utmark. Disse vil bli lagt under Àja sàmi musea, med presentasjon og link på hjemmesiden. Vi ønsker også å sette i gang nye prosjekter som har som formål å dokumentere, ivareta og formidle samisk kultur og historie i vår region. Temaer vi vil vie spesiell interesse, er politikk/offentliggjøring, duodji, næring og religion, jfr. Grunnbok. Videre ønsker vi, som tidligere nevnt, å dokumentere nordlige folks kulturelle uttrykk i vitaliseringssammenheng. Arbeidet med å dokumentere Riddu - festivalen kan ta til allerede i Museet vil overta festivalens arkiver, og disse må systematiseres, registreres og tilrettelegges for publikum. I tillegg til å dokumentere festivalen og intervjue deltakere som fast aktivitet, kan ulike forsknings- og dokumentasjonsprosjekter igangsettes relatert til nordlige folk og deres vitaliseringsuttrykk. Identitet og språk kan være viktige stikkord i denne sammenhengen. Det er også uttrykt ønsker om dokumentasjonsprosjekt både av Riddu riññu festivalens utvikling, samt av utviklingen av senteret fra å være bygdehus til å bli Senter for nordlige folk AS. Tiltak i perioden: - Få ferdigstilt prosjektene Stedsnavn og kulturminner på nett og terminologiprosjektet i utmark og landbruk. Få disse arkivert og lagt museets forvaltning.

13 13 - Planlegge og sette i gang nye prosjekter som dokumenterer samisk kultur i vår region. - Planlegge og sette i gang forskningsprosjekter som gir ny eller økt kunnskap om samiske forhold i vår region. - Dokumentere Riddu riññu- festivalen og intervjue deltakere. - Planlegge og igangsette dokumentasjon og forskningsprosjekter knyttet til nordlige folk. - Systematisere og ivareta arkivene til Riddu som inneholder fotos, film, plakater og lignende 6.0 Formidling Formidling er den virksomheten ved museet som publikum flest har tilgang til. Museene skal være tilgjengelige og fremme refleksjon og læring. Formidlingen skal være både av kunnskapsmessig og opplevelsesmessig art, og nå ulike målgrupper. Derfor må formidlingen være kritisk, gjennomtenkt og nyskapende (ABM- utvikling, nettside). 6.1 Formidlingsplan For å ha en best mulig formidling ved museet, må det lages en formidlingsplan. Planen må omfatte de ulike målgruppene vi ønsker å nå, og forskjellige temaer og strategier vi vil ha i formidlingen. Tiltak: - Formidlingsplan lages. 6.2 Basisutstilling Når de nye museumslokalene blir klare, vil basisutstilling være åpen for publikum. Utstillingen ved Àja sàmi musea vil inneholde fire hovedtemaer; samisk offentliggjøring/politikk, religion, næring og duodji. Jfr. Grunnbok for mer informasjon. Den som blir ansatt i museet vil ha ansvar for å lede produksjonen av utstillingen og ivareta museets interesser i byggeprosessen. Tiltak: - Fortellerkonseptet skal utvikles, presentasjonsformer vurderes, og grunnbok ferdigstilles. - Opprette utstillingsgruppe med ansvar for at utstillingens faglige innhold presenteres på en god måte, at utseendet er pedagogisk tilfredsstillende og spennende i uttrykk. - Det skal engasjeres interiørarkitekter for å utvikle endelig dramaturgi i fast utstilling, lage arbeidstegninger og sørge for at montering skjer i tråd med deres intensjoner. - Produksjon og innhenting av filmer, lyd og bilder og annet utstillingsmateriell. - Utstillingstekster på norsk og samisk lages. - Brosjyrer produseres. - Håndverker, tekniker, elektriker må engasjeres for å få montert basisutstilling.

14 Midlertidige utstillinger Midlertidige utstillinger er en viktig del av museumsvirksomheten ved Àja sàmi musea. Utstillingene viser ulike sider ved samisk kultur og historie, fra ulike tider. Denne virksomheten er igangsatt og vil fortsette kontinuerlig. Tiltak: utstillinger per år fram til museumslokaler er klare. Da vil det være rom for flere og også samtidige utstillinger. 6.4 Digitalisert formidling Store deler av vår faglige virksomhet vil være knyttet til digital dokumentasjon. Det er derfor en selvfølge at vi ønsker å satse like mye på digital formidling. Som vi har sett tidligere, vil vår store deler av vår samling være digital, og det er et mål å få denne samlingen så tilgjengelig og åpen for publikum som overhode mulig. Nåværende IT- løsning Samtlige kontorer på Àja er i dag knyttet opp i et datanettverk av type cat 5e. Kommunikasjonen ut/inn av Àja foregår på fiber. Àja har et eget server- rom med svitsjer, ulike servere, og backupløsninger. Senteret består av flere forskjellige aktører, og ikke alle aktørene er i det samme fysiske nettet. Riddu riññu og administrasjonen på Aja er i det samme nettet og deler en egen server og internett aksess. I tilegg finnes det et eget trådløst nett på Aja som alle kan bruke. Når det gjelder audiovisuelt utstyr så har de forskjellige aktørene selv utstyr, som for eksempel projektor og lydutstyr. Kultursalen på Aja har et stort lerret og store høytalere koblet opp på veggen. Salen brukes da også til de fleste arrangementer. Àja har også tilgang på TV signaler via fiber mot 3Net i Nordreisa. Når det gjelder nett-tjenester så har Aja sin egen nettside hvor det også er linker til de andre aktørenes nettsider. Ingen av aktørene har felles side. Aja, Riddu riññu, MUIL og Samisk Språksenter bruker samme leverandør på hjemmeside. Sametinget, Nord-Troms Museum og NRK Sami Radio har sine egne sider, med egne leverandører. Digital formidling Det er en målsetning å knytte senterets aktører, deres funksjoner og aktiviteter sammen gjennom en felles hjemmeside på internett. I løpet av 2009 ønsker vi å etablere en egen hjemmeside for museet som vil ligge under Àja samisk senter sine sider. Det er svært viktig at kulturarv og kulturminner blir offentlig tilgjengelig. Publikum bruker internett mer enn noen gang tidligere. For svært mange i de oppvoksende generasjoner er internett stedet de henter kunnskap fra. Det som ikke finns på nett, eksisterer heller ikke. Dette er en kjensgjerning vi som formidlere må ta høyde for. Som nyetablerte har vi har fordelen at vi kan innarbeide rutiner for digitalisering av samlinger med det samme vi registrerer dem, registrere nyheter, digitalisere basisutstilling og på alle måter gjøre nettstedet

15 15 attraktivt for publikum. Vi vil jobbe for at publikum i størst mulig grad har åpen tilgang til våre samlinger gjennom digitale verktøy. I planleggingen av basisutstilling er det satset hardt på digitalisert formidling. Vi ønsker å fremtre som et moderne museum med virkemidler som tiltrekker de yngre gjester. Vi vil ha pc`er, lyddusjer, infokiosker, lyd- og bevegelsessensorer og videoskjermer integrert i utstillingen. Infokioskene vil dekke behovet for mer informasjon om ulike temaer vi tar opp i utstillingen. Tiltak i planperioden: - Lage egen hjemmeside under Àja samisk senter sine nettsider. - Digitalisere samlingene når vi registrerer og systematiserer dem. - Tilgjengeliggjøre museumsvirksomheten for publikum. - Være aktive og dristige i utprøving av nye digitale verktøy og formidlingsmetoder. 6.5 Sjåbakken-huset Àja samisk senter arbeider med et prosjekt som omhandler restaurering og formidling av Anton Sjåbakkens hus. Huset er blitt kjent gjennom brevet eieren, Anton Sjåbakken, sendte til myndighetene på tallet. Brevet var en protest på krigsskadeerstatningen, og han nektet å betale for det provisoriske husværet han hadde satt opp etter evakueringen. Boligen ble imidlertid permanent husvære for han og mora, og boplassen har blitt et symbol på samisk protest. Huset har dermed symbolverdi, men også verneverdi som et autentisk husvære fra denne tida. I 2008 gjennomgikk huset en omfattende restaurering, og en rekke tiltak er utført. Àja Sàmi musea vil ta i bruk Sjåbakkenhuset til formidling. Museet har, i forbindelse med Kulturminneåret 2009, fått innvilget midler til å lage en digital kulturminneløype som omhandler opprør i Manndalen. Et av punktene i løypa vil være Sjåbakken- huset. Sjåbakken- huset vil være spesielt viktig i formidlingssammenheng for museet fram til vi får egne lokaler ferdige. Sjåbakken- huset og inventar er privat eid, men Àja ar avtale om bevaring og formidling av huset og dets historie. I huset er det mange gjenstander fra perioden

16 16 Tiltak: - Våren 2009 skal restaureringa fullføres, gjenstander registreres og formidlingsplan lages. - Huset skal tas i bruk til formidling sommeren Organisering I Sametingets vedtak sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, åpnes det for at den samiske museumsvirksomheten kan utvikles som en del av de eksisterende kultursentrene.( ) Sametinget velger en tilpasset Sentermodell for utviklingen av samisk museumsvirksomhet i utredningsområdet med potensiale til utvikling av egen samisk museumssiida. Dette innebærer utvikling av samisk museum underlagt Sametingets forvaltning, etablert ved Àja, nå Senter for nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS. Vedtaket er en del av den samiske museumsreformen som har som mål å styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet, sikre faglig kompetanse på regionalt nivå og samordne museene i nasjonale nettverk (Delutredning for samisk museumsvirksomhet, 2007). Museet er underlagt senterets styre, styreleder og arbeidsutvalg. Adressen er 9144 Samuelsberg, beliggende i Kåfjord kommune. Det nye senteret skal ha et omfattende samarbeid mellom aktørene lokalisert til senteret for å fungere og fremstå som en samlet enhet. Eierskap Museet er en del av Senter for nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS. Selskapet er et AS, der Sametinget eier 30 % av aksjene, Troms fylkeskommune 30 %, Kåfjord kommune 20 %, Riddu Riññu Searvi 10 % og andelshaverne i tidligere Àja samisk Senter BA 10 %. Styret Selskapets styre har 5 medlemmer. Styremedlemmer er representanter for eiere av senteret. Styreleder er Kristina Torbergsen, representant for Troms fylkeskommune. Styremedlemmene har 2 års funksjonstid. Generalforsamling innkalles i henhold til aksjelovens bestemmelser, og skal godkjenne årsregnskap og årsberetning, bestemme anvendelse av overskudd eller dekning av

17 17 underskudd, velge styre, styreleder og nesteleder. Generalforsamlingen skal fastsette godtgjørelse til styret og revisor og behandle andre saker i henhold til lover som hører inn under generalforsamlingen. For museets del vil styrets oppgaver være å påse at museet drives i samsvar med dets vedtekter, museumsplan, årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer som er fastsatt for Àja sàmi musea. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret har ansvar for å ansettelse personell, og har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger. Styret kan også treffe beslutninger i personalsaker. Det er også styret som er lønnsfastsettende myndighet. Styret har det øverste ansvar for at museumssamlingen er forsvarlig sikret, verdivurdert, registrert, oppbevart og formidlet i tråd med internasjonale museumsnormer. Fram til museets lokaler er klare til innflytting, vil virksomheten drives fra kontorsted ved Senter for nordlige folk. Senteret har også avtale om formidling av Sjåbakken- huset, og dette vil være et egnet sted for formidling ved spesielle anledninger. Til midlertidige utstillinger brukes inngangspartiet på senteret. 8.0 Samarbeid 8.1 Sentersamarbeid I Sametingets institusjonsmelding fra 2008 ser Sametingsrådet det som fordelaktig at samiske institusjoner slås sammen til en organisatorisk enhet i vår region. Sametingets vedtak å organisere utviklingen av samisk museumsvirksomhet etter sentermodell, har bakgrunn i en tanke om sentrene som konsoliderte enheter og samlede kompetansemiljøer. Àja sàmi musea vil være en integrert del Senter for nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS. Senteret skal; produsere og formidle nordlige folks kunst og kultur, drive kulturbasert kjøkken med produksjon, utvikling og opplæring, samt egen kafé, etablere og drive museum og samtidsdokumentasjon med fokus på samisk og nordlige folks kultur, tilby kurs og opplæring innen selskapets formål, produsere utstillinger, bygge opp samling med Nordlige folks botradisjoner, skape reiselivsprodukter i samarbeid med andre aktører, bygge nettverk drive utleie av lokaler drive senterbutikk arrangere årlige seminarer med nordområdetematikk samarbeide tett med de andre aktørene ved senteret; Samisk språksenter, Samisk bibliotektjeneste og Riddu Riddu Festivàla

18 18 Selskapets innhold skal gjenspeile senterets formål, med utgangspunkt i eksisterende og planlagte aktører ved senteret og utvikling av nye produkter. Det vil være viktig å ha fokus på de områder der virksomhetene overlappes, for å oppnå samordningsgevinst og synergieffekt. Faglig kompetansemiljø På Senter for nordlige folk arbeides det med å lage en plan over stillingsstrukturen i dag, kartlegging av hvilken kompetanse som finnes og hva som trengs i framtiden. Per i dag har ulike stillinger i forskjellige størrelser; daglig leder, kokk/renhold, vaktmester, renholder, IT- ansvarlig, informasjon/kontor, prosjektleder museum. Det nye selskapet vil være basert på museum, kunst-, kultur- og kunnskapsformidling, kjøkken og kafé, senterbutikk, reiselivsprodukter, utleie av lokaler og basseng. Vi vil da ha behov for senterleder, konservator, formidler innen kunst- og kultur, kokk, en person innen salg og formidling, innen reiseliv, vaktmester, It- ansvarlig, renholder. Flere av stillingene kan være fellestjenester for flere aktører i selskapet. I tillegg vil det være flere aktører knyttet til senteret gjennom lokalisering og formelle samarbeidsavtaler. Deres kompetanse vil også være tilgjengelig for selskapets aktører. Felles servicekontor/skranketjeneste Det er et mål å etablere et felles servicekontor for hele senteret. Denne tjenesten vil kunne ivareta en del oppgaver for hver enkelt enhet samt at det vil være et godt ansikt utad, både for brukere og andre institusjoner. Samarbeid gjennom felles IKT -løsninger Som tidligere nevnt, er det en målsetning å knytte senteret og alle dets funksjoner og aktiviteter sammen gjennom en felles hjemmeside på internett. Det vil være naturlig i denne sammenheng å benytte seg av samme løsning som Kåfjord kommune har valgt. Dette systemet er allerede er kjent blant flere av brukerne, samt at det er stor lokal kompetanse på drift og oppfølging. Àjas kulturbaserte kjøkken Àjas kulturbaserte kjøkken har et godt navn og rykte, og benytter lokale råvarer i tradisjonelle oppskrifter. Sjøsamiske spesialiteter serveres ved arrangementer året rundt, ved konferanser, seminarer og møtevirksomhet. Ved full utbygging av Àja, skal det forberedes for serveringsløsning for publikum. Det er planlagt inn areal til kafé for senterets besøkende. At det blir utviklet et tilgjengelig serveringssted med faste åpningstider, vil være av stor viktighet også for museet. Seminar, konferanse og opplæringsvirksomhet Àja samisk senter har i mange år holdt kurs, seminarer og konferanser ved senteret. Denne virksomheten er nedfelt i senterets virksomhetsplan, og anses som viktig for å være det kompetansesenteret innen samisk språk, historie og kultur som vi ønsker. Det er et mål å videreutvikle potensialet vi har for å holde foredrag, kurs, seminarer og konferanser. Her vil Àja sàmi musea ha en plattform i formidling av kunnskap. Det er en stor fordel for museet å ha tilgang til slike fasiliteter for å presentere forskningsprosjekter, til ta opp ulike temaer i samarbeid med publikum, og ellers i den generelle formidlingen fra museets side.

19 19 Senterbutikk Det er planlagt inn areal til museumsbutikk i forbindelse med resepsjonen til museet og biblioteket. Tanken er at alle institusjoner ved senteret skal ha mulighet til å selge sine varer herfra, noe som vil sikre bredde og større utvalg. Varer som tas inn, bør ha kvalitet og en stor del av produktene bør være samiskproduserte, og gjerne lokalproduserte fra området vi representerer. I forbindelse med vareinnkjøp bør det være mulig å samarbeide med andre institusjoner. Ved å ta inn større partier får en gjerne gunstigere pris og transporten blir rimeligere. Trykking av hefter, bøker, postkort osv. blir billigere. Kulturproduksjon og formidling Senter for Nordlige folk er et helårig formildingssenter for nordlige folks kunst og kultur. Dette har vært organisert som et prosjekt, men vil nå gå inn i det felles selskapet og senteret. Målet er å skape positiv oppmerksomhet rundt urfolk og minoriteter, slik at de i større grad inkluderes og kan oppnå reell påvirkning på forhold som angår deres egen kultur og samfunn. I tillegg til å være et ressurssenter for nordlige folk, skal senteret styrke Nord- Norge som reisemål med basis i geoturisme. Senter har bygd opp ulike boliger tilhørende samer og andre urfolk i de nordlige områder. Til nå har de en tradisjonell sjøsamisk gamme, en tradisjonell lavvo, tuvinsk yurte og nenetisk tsjum. Et indiansk longhouse er under planlegging. Disse boligene ligger utenfor Àja, og vil være mulig å besøke for publikum ved museet til enhver tid. Videre vil det produserer utstillinger og drives andre typer formidling der museet også vil være en aktør. Riddu riññu Riddu riññu er en årlig samisk- og urfolksfestival som finner sted i Manndalen i Kåfjord. Festivalen har som mål å presentere samiske og urfolks kunst- og kulturuttrykk, med særlig vekt på urfolk i nordområdene. Riddu Riññu Festivàla går ikke inn i det nye selskapet, så samarbeidsavtale mellom Senter for nordlige folk AS / Davvi álbmogiid guovddáš OS og festivalen må lages. Samarbeidet vil bl.a. omhandle avvikling av festivalen. Riddu riññu og Àja sàmi musea ønsker å samarbeide på mange områder. Det kan det være aktuelt å overføre Riddus arkiver til museets forvaring samt overtakelse av dokumentasjonsarbeidet som har vært drevet i regi av festivalen. Samordna bibliotektjeneste Bibliotektjenesten vil heller ikke gå inn i det nye selskapet, og samarbeidsavtale er nødvendig. Museet vil være delvis samlokalisert med bibliotektjeneste i de eksisterende kjellerlokaler. Bibliotektjenesten vil være samordna og bestå av Troms fylkeskommunes regionale samisk bibliotektjeneste, Manndalen skolebibliotek og Kåfjord folkebibliotek. Bibliotektjenesten og museumsvirksomheten vil begge ha interesse av å samle publikasjoner som omhandler samisk kultur og historie i vårt område, og i samarbeidsavtalen bør rollefordeling og former for samarbeid detaljeres. Videre vil vi ha samdrift i forhold til bl.a. skrankefunksjon, og her må også klare avtaler gjøres.

20 20 Språksenteret Samisk språksenter i Kåfjord er en kommunal avdeling og undervisnings- og kompetansesenter for samisk språk. Avdelingen ble opprettet i Språksenteret arbeider for å styrke bruken og interessen for samisk språk, oversetter og tolker, utvikler undervisningsmateriell, tilbyr samiskopplæring, arrangerer seminarer og kurs samt jobber med prosjektarbeid (Kåfjord kommunes hjemmeside). Det er tatt initiativ fra museets side om samarbeid, og det er ønskelig for både Språksenteret og Àja sàmi musea å utvikle dette. Partene ser bl.a. for seg et samarbeid innenfor utvikling av læremidler, samisk språkopplæring og oversettelse til samisk av ulikt materiell i museet. Nord- Troms museum, NRK Sameradio, Sametinget Disse aktørene har også tilholdssted ved senteret, men vil ikke være organisert inn under det nye selskapet. Likevel vil de komme under den samme paraplyen som senteret representerer. Samarbeid med de ulike institusjonene vil være mulig på ulike nivåer og i ulike kontekster. Også for publikum vil det være praktisk å ha alle disse aktørene samlet under samme tak. Tiltak i planperioden. - Bidra i omorganiseringsprosessen med praktisk samorganisering av de ulike aktørene. - Bidra til at senterets formål gjenspeiles i senterets innhold. - Planlegge museumsbutikk/ senterbutikk - Utarbeide samarbeidsavtale med Riddu riññu - Utarbeide samarbeidsavtale og utvikle samarbeidsformer med den samordna bibliotektjenesten. - Utvikle samarbeid med Samisk språksenter - Arbeide for gode samarbeidsløsninger med de andre institusjonene på senteret. 8.2 Lokalt samarbeid Samarbeid med skolene Àja samisk senter har alltid hatt et svært godt forhold til skolen og barnehagen i bygda, og kulturskolen i kommunen. Barna besøker Àja ved mange ulike anledninger i løpet av året, og de er godt kjent på huset. Gjennom praksisen med å vise midlertidige utstillinger, teaterstykker, filmer og holde konserter m. m, er grunnlaget lagt for det videre arbeidet med å involvere barna i museets virksomhet. Det er svært viktig å satse på barn og ungdom, noe vi tar på alvor i alle ledd av vår virksomhet. Basisutstilling er utformet med denne målgruppen for øye, formidling gjennom deltakelse og bruk av digitale hjelpemidler tror vi også vil hjelpe med å inkludere barna i vår museumsvirksomhet. Et langsiktig mål som går utover planperioden blir å engasjere barn fra hele regionen som vi representerer. Her blir et viktig virkemiddel å lage gode pedagogiske og opplevelsesrike opplegg for barna som vi kan tilby. Den kulturelle skolesekken er en varig ordning der elever i skolene skal sikres et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Det skal tilrettelegges for tilgang til kunst- og kulturuttrykk, og disse skal innlemmes i skolens læringsmål Samarbeid med reiselivet Det er en stor satsing på reiseliv i Troms og Nord- Troms. Geoturisme er sterkt i fokus. Geoturisme kan beskrives som "Turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Årsmelding 2010 for Davvi álbmogiid guovddáš OS/Senter for nordlige folk AS. Årsmelding. Davvi Álbmogiid Guovddáš OS/ Senter for nordlige folk AS

Årsmelding 2010 for Davvi álbmogiid guovddáš OS/Senter for nordlige folk AS. Årsmelding. Davvi Álbmogiid Guovddáš OS/ Senter for nordlige folk AS Årsmelding Davvi Álbmogiid Guovddáš OS/ Senter for nordlige folk AS 2010 1 1. Innledning Davvi Albmogiid Guovddaš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) ble etabler i 2009. Selskapets har kontor og virksomhetslokaler

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd

Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Davvi Álbmogiid Guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) Dálááiggi musea / Samtidsmuseum, avdeling av DÁG Kjellaug

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Rådhuset, 3. etasje Møtedato: 02.12.2005 Tid: kl 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006 Virksomhetsplan 2006 Samisk språksenter i Ullsfjord, lokalisert på grendehuset i Lakselvbukt, ble startet opp som språkprosjekt i januar 2002, og ble fast etablert som språksenter i april 2004. Språksenteret

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene

Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene PROSJEKTBESKRIVELSE Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene Et prosjekt under: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk Davvi álbmogiid guovddáš - Dálá áiggi musea Senter for nordlige

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen RiddoDuottarMuseat

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Referat fra møte felles forskningsbasert innsamlingsplan, Lakselv.

Referat fra møte felles forskningsbasert innsamlingsplan, Lakselv. Referat fra møte felles forskningsbasert innsamlingsplan Sted: Porsanger Vertshus, Lakselv Mandag 27.februar 2012 Ordstyrer: Sigrun Rasmussen Saksliste: 1. Velkommen Gerd J. Valen ønsket velkommen til

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer? Innledning: Denne spørreundersøkelsen handler om norske museumsansattes erfaringer i arbeid med kontroversielle eller følsomme tema. I dagens samfunn forventes at museer i større grad enn før opptrer som

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården

Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården Innkalt: Asle Tveitnes (meldt forfall) Åshild Simonsen Elin Kaasen Ole Anton Teigen Guri Isaksen Elna Karlsen Carl

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014 Seminar om kvensk immateriell kulturarv Vadsø 11. og 12. juni 2014 Mitt utgangspunkt Store forventninger til Kulturrådet, lista er lagt høyt. Handler om den kvenske kulturen både i forhold til kvenene

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Revidert på Landsmøte 2007 NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2): Norgga Sámiid Riikkasearvi vil fremme likeverd, solidaritet

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres ref Vår ref 14/2614- Dato 19.06.2014 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret 2014-2015

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond Saksframlegg: Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget som en kollektiv kompensasjon for de tap som fornorskningspolitikken

Detaljer

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum Katalogisering av lyd og film ved Norsk Folkemuseum Om meg selv Alexander Lindbäck fra Lakselv i Finnmark Lydteknikerutdannelse fra NISS, Oslo Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo Katalogansvarlig,

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Internasjonal festival Jazz Days, årlig i september, Arkhangelsk;

Internasjonal festival Jazz Days, årlig i september, Arkhangelsk; 14.06.2009 PROGRAM for kultursamarbeidet mellom Kultur- og Kirkedepartement i Kongeriket Norge og Kulturministeriet i Den Russiske Føderasjon for perioden 2010-2012 Kultur- og Kirkedepartement i Kongeriket

Detaljer

Romssa Sámi Searvi jahkečoahkkin 2014 Tromsø sameforening årsmøte 2014

Romssa Sámi Searvi jahkečoahkkin 2014 Tromsø sameforening årsmøte 2014 Romssa Sámi Searvi jahkečoahkkin 2014 Tromsø sameforening årsmøte 2014 Tid: torsdag 20.3.2014, kl. 18.00 Sted: Globus kafe, Storgata Tilstede: Sauli Guttorm, Lene Antonsen, Piera Heaika Muotka, Ellen Marie

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer