Infoskriv november 2007

Transkript

1 Infoskriv november 2007 Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den rommer. Regjeringen ønsker å stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven. Kulturminneåret 2009 skal markere at viktige deler av de uerstattelige kulturminnene er sikret og at både offentlig og privat sektor, så vel som befolkningen, ser hvilke verdier kulturminnene rommer og tar dem i bruk. Anbefalingen om et kulturminneår ble gitt i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. For at kulturminneåret 2009 skal bli vellykket er det avgjørende med et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner. Organisering Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet står samlet bak satsningen. Norges kulturvernforbund har fått et hovedansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av Kulturminneåret. Kulturvernforbundet samarbeider nært med Riksantikvaren, ABMutvikling Staten senter for arkiv, bibliotek og museum og Norges museumsforbund. Disse utgjør en arbeidsgruppe som koordinerer den offentlige og den frivillige innsatsen. Gruppen ledes av Kulturvernforbundet og sekretariatet for Kulturminneåret 2009 og arbeidsgruppen er lagt til Kulturvernforbundet. Tema og tilnærmingsmåter Hovedtema er Dagliglivets kulturminner. Det er valgt slik at en bredest mulig del av befolkningen kan bli involvert. Det er ofte de kulturminner som står en nærmest det er lettest å engasjere seg i. Dagligliv er ikke et entydig begrep. Det vil variere med hvem som lever eller har levd det. Begrepet omfatter alle sosiale grupper og yrkesgrupper, og avgrenser seg mer mot det som inntreffer sjeldent eller er ment å avvike fra det daglige. Temaet favner dermed vidt, både sosialt og i tid, og omfatter videre både materiell og immateriell kulturarv. Det er en viktig oppgave å gjøre kulturminnene relevante i dagens samfunn slik at mennesker blir berørt og nysgjerrige at de får et ønske om å vite mer om et tema, en person, et fenomen, konsekvenser og ikke minst hvordan ting henger sammen. Kulturminneåret har to hovedmåter å tilnærme seg temaet Dagliglivets kulturminner på. Formålet med begge er å sette kulturminnene inn i en større sammenheng. Samarbeid veien til en mangfoldig kulturarv Det ene tilnærmingsmåten er å bidra til å belyse utviklingen av kulturarv i Norge. Hvilke kulturimpulser ligger til grunn og hvor kommer de fra? Gjennom prosjekter og aktiviteter ønsker Kulturminneåret 2009 å oppnå økt innsikt i og økt kunnskap om prosessene som har skapt de kulturminnene som omgir oss. Et flerkulturelt samfunn har vært det normale i vår historie, men det er en utfordring å få frem mangfoldet av tema, problemstillinger og ulike gruppers bidrag til kulturarven. En kulturarv som er i kontinuerlig endring. Ved å samarbeide med andre aktører i lokalsamfunnet som sitter på andre fagkunnskaper og/eller tilnærmingsmåter åpner det seg nye muligheter for å belyse et tema eller et fenomen ved å stille andre spørsmål og bringe inn flere perspektiv. Vi tror at det gjør fremstillingene og diskusjonene om historien og arbeidet med kulturminnene mer interessante. Å bruke 2008 og 2009 til å innlede nye samarbeidsallisanser og videreutvikle eksisterende står sentralt i Kulturminneåret Det er en invitasjon og oppfordring til alle å gripe de mulighetene som ligger der. Fra dokumentasjon til formidling Den andre tilnærmingsmåten er dokumentasjon av kulturminner. Dokumentasjon brukes her i vid forstand

2 den kan ta form på mange ulike nivåer og ved forskjellige metoder. Dette åpner for små, enkle dokumentasjonsprosjekt og store institusjoners omfattende dokumentasjonsoppgaver. I løpet av få år har det åpnet seg tidligere uante muligheter for bred dokumentasjon. Dokumentasjonen kan skje som produksjon av digitale fortellinger, DVD-er, innhold til nettsider, bidrag til lokalhistorisk wikipedia som er under utvikling, trykt materiale m.m. Erfaringsmessig tiltrekker ny teknologi barn og unge, og disse vil slik kunne trekkes inn i arbeidet som ressurspersoner på dette området. Slik vil denne arbeidsformen kunne bidra til å skape møteplasser på tvers av generasjonene. De teknologiske minimumskrav er ikke alltid så høye, men samtidig er det viktig å være klar over betydningen av å bruke minimumsstandarder/anbefalte standarder med tanke på at dokumentasjonen skal ha en varig karakter. Vi oppfordrer til samarbeid mellom alle aktører på feltet. Slik kan en unngå dobbeltarbeid, utvide bruken av en infrastruktur, sikre kvaliteten og utnytte mulighetene til å gjøre dokumentasjonen tilgjengelig i formidlingsøyemed. Sekretariatets rolle Bred deltakelse på lokalt plan er en forutsetning for å lykkes med Kulturminneåret 2009 og for å sikre en varig virkning, noe som er en viktig ambisjon for året. En av de viktigste oppgavene for sekretariatet er å motivere og inspirere til deltakelse gjennom informasjon og kontakt med organisasjoner og institusjoner. Tiltak som er under utvikling er nettsider (tilgjengelige fra nyttår) og skriftlig informasjonsmateriell. Kulturvernforbundet har inngått en samarbeidsavtale med kulturnett.no om innhold til nettstedet og det er en redaksjonsgruppe på plass. Videre arbeider sekretariatet for at det skal arrangeres fylkesvise idé- og planleggingsseminarer i løpet av vinter/vår 2008 som kan være viktige møtesteder uavhengig av fag- og sektorgrenser. Det er også en målsetning å få arrangert to-tre nasjonale workshops i 2008 og 2009 innen tema som er viktige for kulturvernet. Både de fylkesvise samlingene og seminarene vil være viktige virkemiddel for kobling av fagmiljøer som kan bidra til inspirasjon, kunnskapsutveksling og kompetanseheving. For å binde sammen ulike deltakere, skape en felles forståelse og ikke minst synliggjøre Kulturminneåret 2009 er det helt nødvendig å initiere noen landsdekkende prosjekter. Dette er et arbeid sekretariatet er i gang med. Informasjon om de ulike tiltakene vil bli å finne på nettsidene Kontakt Sekretariatet for Kulturminneåret 2009: Prosjektleder Sidsel Hindal Stortingsgaten 12, 0161 Oslo E-post: sidsel.hindal@kulturvern.no Telefon: Medlemmene i den nasjonale koordineringsgruppen: ABM-utvikling v/randi Ertesvåg og Siri Slettvåg, KS v/ Egil Harald Grude og Åse Klundelien, Norges kulturvernforbund v/johan Helberg og Pål Giørtz Norges museumsforbund v/ove Magnus Bore og Tron Wigeland Nilsen Riksantikvaren v/åse Bitustøl og Signe Tønsberg,

3 Muligheter i Kulturminneåret 2009 Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Museer som ressurs i Den kulturelle skolesekken, Drammen 11. februar 2008 Sidsel Hindal, prosjektleder

4 Åpne opp kulturminnebegrepet Materiell og immateriell kulturarv

5 Tema og tilnærmingsmåter Dagliglivets kulturminner som overordnet tema To tilnærmingsmåter: - Kulturuttrykk på vandring - Dokumentasjon

6 Organisering Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet som oppdragsgivere Norges kulturvernforbund er hovedansvarlig og huser sekretariatet.

7 Organisering Nasjonal koordineringsgruppe ABM-utvikling Kommunenes sentralforbund Norges kulturvernforbund Norges museumsforbund Riksantikvaren Brev fra MD og KKD til fylkeskommuner og kommuner om å utpeke kontaktpersoner.

8 Åpne opp kulturminnebegrepet immateriell og materiell kulturarv Dagliglivets kulturminner Kulturuttrykk på vandring Dokumentasjon Mangfold i form av utvidelse

9 Ta gjerne kontakt på: e-post: