Før kommunestyrets møte settes, avholdes ekstraordinær generalforsamling i Jernbanegtata 14B AS, jfr. egen innkalling.

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før kommunestyrets møte settes, avholdes ekstraordinær generalforsamling i Jernbanegtata 14B AS, jfr. egen innkalling. Saksnr Innhold PS 1/10 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2010 PS 2/10 Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. PS 3/10 Reguleringsplan Hegglund 1719/1/9 PS 4/10 PS 5/10 PS 6/10 FO 1/10 FO 2/10 FO 3/ /1/9 Utbyggingsavtale Hegglund Reguleringsplan for Mule industrihall - Levanger Endring av reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Lokal næringspolitikk nytter Interpellasjon fra Jostein Trøite (SV) - ang plan for Gotåsfeltet Spørsmål fra Hanne E. Lilleberg (SV) - ang Levanger stadion Orienteringer: - Informasjon fra kommunale selskaper - Staup v/prosjektleder Håvard Heistad - Arbeidet med kvalitetslosen v/prosjektleder Anne Grete Wold Levanger, den 21. januar 2010 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 Levanger kommune Sakspapir Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Asbjørn Eriksen aer@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/490 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /10 Styret i Levanger Boligforvaltning sin innstilling: Budsjett 2010 for Levanger Boligforvaltning KF vedtas. Vedlegg: 1 Budsjett Investeringsbudsjett 2010 (videreført fra 2009) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan (ikke endret, jfr. merknad*) Saksopplysninger: Levanger Boligforvaltning forvalter 310 boenheter fordelt på gjennomgangsboliger og omsorgsboliger. Deler av året 2009 har for BKF sin del vært noe preget av lite bemanning. Ny daglig leder tiltrådte ved Boligforvaltningen 7. september På dette tidspunkt ble det registrert ca. 30 leiligheter stående tomme. Leilighetene er systematisk oppusset og det er fra september og ut året innflyttet 30 nye leietakere. Pr. dags dato er 11 gjennomgangsboliger tomme (tildeling skjer av etablert tildelingsgruppe for gjennomgangsboliger) og 8 omsorgsboliger tomme (tildeles av kommunens inntaksnemnd). Boligmassen er av varierende standard og en del av boligene er utsatt for meget stor slitasje. Styret i BKF er forespeilet at Levanger Bo- og aktivitetssenter alene har behov for i vedlikeholdsmidler til utbedring av bl.a. taklekkasjer, dører/vinduer, maling m.m.) og at dette fortrinnsvis må finansieres med låneopptak. Boligforvaltningen hadde ved årsskiftet en lånegjeld på kr ,-. 95 % av låneporteføljen er lån med inngåtte fastrentekontrakter med 5,2 % rente som utløper i To mindre lån på tilsammen har forøvrig en rente på hhv 2,15 og 2,45 %. Vurdering: Budsjettet tilfredsstiller kommunestyrets vedtak om at kr ,- av Boligforvaltningens drift skal tilfalle morkommunen. Det er få tiltak som kan iverksettes for å skaffe Boligforvaltningen flere inntekter for inneværende år. Generell økning i husleiene er lite ønskelig ettersom husleie må ses i sammenheng med den standard en kan forvente, spesielt med tanke på bad/kjøkken. Side 2 av 45

3 Rentenivå på lån kan heller ikke endres for inneværende år ut fra de fastrentekontrakter som er inngått. Arbeidet med å redusere den tid leiligheter står tomme mellom ut- og innflytting kan gi en viss økning i inntektene og er hensyntatt i budsjettforslag. I tillegg vil det intensiverte arbeidet ISK v/innfordring gjør i forhold til husleierestanser Boligforvaltningen har, forventet å gi en positiv virkning. Boligforvaltningen har etablert et godt samarbeide med avd. Psykisk Helse og oppfølgingstjenesten og boveiledertjenesten som også vurderes å kunne gi positiv effekt både på bruk av leilighetene og økonomi/redusering av husleierestanser over tid. *Økonomiplan for er ikke endret, dette med bakgrunn av at arbeidet med revidering av Boligsosial handlingplan er oppstartet og skal være ferdig høsten 2010, noe som forventes å gi nye konkrete tiltak. Side 3 av 45

4 Budsjett Regnskap pr. Buds(end) Regnskap Buds(end) Regnskap Kontonr Kontonavn Lønn faste stillinger Engasjementstillinger Lønn vedlikehold Styrehonorar Pensjonspremie Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikrin Arbeidsgiveravgift Kommunal bevertning Rengjøringsmidler Elektrisk forbruksmateriell Andre driftsutgifter Innfordringskostnader Telefon, telefax, internett Diverse gebyrer Kompetanseheving Reiseutgifter Transport/skyss Rekvisita Andre transportutgifter Elektrisitetsforsyning Olje, parafin ved til oppvarming Skadeforsikringer Vakthold og sikringstjeneste Yrkesskadeforsikring Husleie (fast) Festeavgifter Kommunale gebyrer Renovasjonsavgifter Andre gebyrer og avgifter Inventar Bok- og mediakjøp Kommunikasjonsutstyr Utstyr Vedlikehold inventar og utstyr Leie av bil vaktmester Kjøp av varer til bygninger Kjøp av varer til anlegg Kjøp av tjenester til bygg Kjøp av tjenester til anlegg Kjøp av vedlikehold av inventar og uts Service-/driftsavtaler og reparasjoner Service brannvarslingsanlegg Service heiser Service ventilasjonsanlegg Service brannslukningsanlegg Materialer til bygninger Materialer til vedlikehold av inventar o Renholds-/vaskeri- og vaktmestertjen Konsulenttjenester Kjøp av tjenester fra andre etater Generell momskompensasjonsordni Tap på fordringer/garantier Overføring til morkommune Renteutgifter Påløpne, ikke forfalne renter Forsinkelsesrenter Avdragsutgifter Avskrivninger Gebyrinntekter Rettsgebyr Husleieinntekter Andre leieinntekter Lønnsrefusjon NAV Refusjoner fra Staten Ref. moms fra driftsregnskapet Refusjon fra andre Overføring fra morkommunen Kompensasjonstilskudd Renter av bankinnskudd Forsinkelsesrenter Regnskapsmessig merforbruk drift Motpost til avskrivninger T O T A L T Side 4 av 45

5 Art Budsjett Finansiering Psykiat ri/ omsorg Tilskudd: Salg: Ut bygging av boenhet er i hht t idligere planer Lån: 0 Totalt: Ombygging/ realisering av bygg, flykt ninger Tilskudd: 200 Ombygging/ realisering av bygg t il en mer hensikt smessige boliger Salg: 800 Lån: 0 Totalt: Side 5 av 45

6 Innherred samkommune Sakspapir Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold Arkivref: 2008/628 - /031 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Verdal arbeidsmiljøutvalg /09 Driftskomiteen i Verdal /09 Levanger Arbeidsmiljøutvalg /54 Levanger Administrasjonsutvalg Verdal Administrasjonsutvalg Levanger formannskap /10 Verdal formannskap Levanger kommunestyre /10 Verdal kommunestyre Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Administrasjonssjefens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Side 6 av 45

7 Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 7. Partssamarbeid og medvirkning 8. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 9. Uønsket deltid 10. Etikk og etisk kompetanseheving 11. Omdømme og informasjonsarbeid 12. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Vegard Granaunet (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag tillegg til strekpunkt 6: I det videre arbeid må en ha målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Arbeidet gjennomføres fortrinnsvis i driftsorganisasjonen som ordinært arbeid og rapporteres til ordinært rapporteringssystem. Avstemning: Granaunets tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Administrasjonssjefens innstilling, med tillegg i møtet, enstemmig tiltrådt. Driftskomiteen i Levanger foreslår følgende INNSTILLING: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 13. Partssamarbeid og medvirkning 14. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 15. Uønsket deltid 16. Etikk og etisk kompetanseheving 17. Omdømme og informasjonsarbeid 18. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Arbeidet gjennomføres fortrinnsvis i driftsorganisasjonen som ordinært arbeid og rapporteres til ordinært rapporteringssystem. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Side 7 av 45

8 Saksprotokoll i Verdal arbeidsmiljøutvalg Forslag i møte: AMU støtter innstillingen Avstemning: Enstemmig VEDTAK: AMU støtter innstillingen Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Prosjektleder Anne Grete Wold og delprosjektleder Une Lyngsaunet Hallem orienterte. Ved votering ble administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 19. Partssamarbeid og medvirkning 20. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 21. Uønsket deltid 22. Etikk og etisk kompetanseheving 23. Omdømme og informasjonsarbeid 24. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Saksprotokoll i Levanger Arbeidsmiljøutvalg Forslag i møte: AMU støtter innstillingen til vedtak. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: AMU støtter innstillingen til vedtak. Vedlegg: 1 Evalueringer delprosjektene - Kvalitetskommuneprogrammet 2 Kvalitetskommuneprogrammet fra prosjekt til drift 3 Referat fra møte i styringsgruppa 30. oktober 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 8 av 45

9 Saksopplysninger: Verdal kommune og Levanger kommune har deltatt i kvalitetskommuneprogrammet siden oppstarten i Nærmere 140 kommuner har i løpet av de siste to årene arbeidet i programmet. Innsatsområdene har kommunene selv valgt, hovedsakelig basert på allerede eksisterende utviklings- og prosjektarbeid på det tidspunktet det ble søkt om deltakelse. Delprosjektene har i stor grad hatt sin egen prosjektorganisering, og mål- og framdriftsplan. Våre kommuner har hatt en omfattende portefølje i sitt kvalitetskommuneprogram, og følgende delprosjekter har vært lagt inn i denne: Redusert uønsket deltid (begge kommuner) Redusert sykefravær (Levanger) Medarbeiderskap (begge kommuner) Helhetlige oppvekstplaner (Verdal) Elektronisk kvalitetssystem (begge kommuner) Kvalitetskommuneprogrammets sentrale mål har vært å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet. Dette blant annet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggeren merker en forbedring. Den bærende ideen er at det er mer å hente i et konstruktivt trepartssamarbeid lokalt i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Det har vært et sentralt og gjennomgående mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Som en del av programmet, er det blitt arrangert nasjonale og lokale nettverkssamlinger 1-2 ganger i året. I tillegg er det arrangert to store kvalitetskonferanser som har samlet alle deltakerkommunene. Utgiftene til nasjonale og regionale samlinger er blitt dekket av programmet sentralt, mens kommunene selv har måttet dekke utgifter til sine utviklingsprosjekter. Sykefraværsprosjektene og Medarbeiderskap i Levanger har fått tildelt midler fra kommunens IA-fond i prosjektperioden, mens Prosjekt redusert uønsket deltid delvis har fått bevilgninger over budsjettene i begge kommuner i 2007 og Prosjektet Kvalitetssystemer er delvis finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes i løpet av 2009 (tidlig 2010), men flere av prosjektene i våre kommuner videreføres og vil delvis bli avsluttet i løpet av Resultater og evaluering av delprosjektene er vedlagt. Det er verdt å nevne at Verdal kommune fikk en gledelig anerkjennelse for sitt arbeid med helhetlige oppvekstplaner ved å bli tildelt Pris for fremragende kvalitetsarbeid på Kvalitetskonferansen i august Vurdering: Generelt kan man si at det er arbeidet aktivt i alle delprosjekter, og det er gjort betydelig utviklingsarbeid som har bidratt til gode erfaringer og resultater. Likevel er det en gjennomgående utfordring at prosjektene i for liten grad har hatt gode nok målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Dette er et område som må få en tydelig forbedring i videre utviklingsarbeid. Det anses som viktig for våre kommuner å videreføre mye av arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, Side 9 av 45

10 og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Helhetlige oppvekstplaner i Verdal er et delprosjekt som følger egen prosjektplan etter 2009, og som til dels allerede er lagt inn i driftsorganisasjonen. Denne omhandles derfor ikke her. Det er en gjennomgående vurdering i de fleste prosjektene, at arbeidet i større grad bør fortsette i en form som legger tiltak og rapportering i driftsorganisasjonen - og ikke som enkeltstående prosjekter ved siden av drift. For å oppnå mer effektfulle tiltak, bør aktørene i kjernevirksomheten i organisasjonen i enda større grad involveres og ansvarliggjøres. Arbeidet bør sees i sammenheng med kommune(del)planer, økonomiplan, og budsjettprosess, og ikke minst legges inn som en del av ordinær rapporteringsstruktur (årshjulet). Det vil være viktig for det videre arbeidet at relevante folkevalgte og partssammensatte organer diskuterer og beslutter i hvilken grad og i hvilke faser de skal og bør involveres i det framtidige kvalitets- og utviklingsarbeidet. Side 10 av 45

11 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Hegglund 1719/1/9 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2006/ /L12 Saksordfører: Olav Strid (DNA) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Levanger kommunestyre /10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Reguleringsbestemmelsenes 2.04 og 2.05 endres slik at dokumentasjoner vedrørende grunnforhold og støy skal foreligge ved ramme- eller ett-trinnssøknad. Reguleringsplan m/bestemmelser for Hegglund, revidert , og med endring som anført ovenfor, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Bebyggelsen bør tilrettelegges for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder og for vannbåren oppvarming. Rådmannens forslag til innstilling: Reguleringsbestemmelsenes 2.04 og 2.05 endres slik at dokumentasjoner vedrørende grunnforhold og støy skal foreligge ved ramme- eller ett-trinnssøknad. Reguleringsplan m/bestemmelser for Hegglund, revidert , og med endring som anført ovenfor, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Bebyggelsen bør tilrettelegges for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder og for vannbåren oppvarming. Hjemmel/bakgrunn for saken: En prosess med planendring av området sørvest for krysset Nordsivegen x Hegglia på Levangernesset, inntil Staupslia Hagesenter, har pågått siden Revidert forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Make Arkitekter AS pva. Saupset Utvikling AS. Eksisterende veksthus forutsettes fjernet, og det legges til rette for boligbebyggelse Side 11 av 45

12 med tilhørende garasje/carporter, boder, avfallshus og fellesområder. Det planlegges 7 boenheter. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn før , og planen sluttbehandles etter PBL Vedlegg: 1 Planbeskrivelse revidert Reguleringsbestemmelser rev Plankart revidert Illustrasjoner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (oppsummert i sakspapir). Make Arkitekter AS, kommentarer til høringsuttalelse nr. 4. Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den , sak 18/09, at forslag til reguleringsplan for Hegglund legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til Følgende uttalelser er mottatt: 1 NTE Nett AS, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Eldres Råd, Advokathuset pva. Greta Kjøde, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Make Arkitekter AS, kommentarer til uttalelse nr. 4. Før sluttbehandling ønsket forslagsstiller å vurdere en justering av planforslaget. Planforslag revidert , ble sendt på en begrenset høring med brev av Høringsfristen var satt til Gjennom denne revisjonen var det også søkt å imøtekomme noen av høringsuttalelsene. Foruten naboer og div. offentlige instanser ble også følgende tilskrevet: Eldrerådet, Estetikkutvalget, Kommunalt råd for funksjonshemmede, Kommunalteknikk samt barnerepresentanten. Følgende uttalelser er mottatt: 2B Nord-Trøndelag Fylkeskommune, B Advokathuset pva. Greta Kjøde, B Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, B Make Arkitekter AS, kommentarer til uttalelse nr. 4B. Revisjon av plandokumentene : 2.05: Grunnforhold skal dokumenteres ved søknad om igangsettingstillatelse. 3.05: Teksten boder/avfallshus er fjernet. 6.02: Teksten privat vei/snuplass er fjernet. Rutenett/koordinater er påført plankartet og tegnforklaringens målestav er justert i samsvar med angitt målestokk. Byggegrense mot gnr. 1/365 er justert og målsatt. Byggegrenser i områder som ikke kan bebygges er fjernet. Avkjørselspiler er fjernet ved Bygg A. Avkjørselspil er angitt i tegnforklaringen. Div. justering av Side 12 av 45

13 tekst/plassering er foretatt. Bygg A er rotert. Sistnevnte medfører også justering av utomhusarealene, inkl. lekeplass og grøntanlegg, se før-/ettersituasjonen under. Planforslag - offentlig ettersyn feb./mars Plan rev høring des Utbyggingsavtale Forslag til utbyggingsavtale lå ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 7. mai Denne legges fram for sluttbehandling parallelt med reguleringsplanen. Vurdering: Høringsuttalelsene er i det følgende delvis gjengitt og kommentert. Det er gitt en samlet kommentar til de som har avgitt høringsuttalelse både i fbm. offentlig ettersyn og den begrensede høringen. 1 NTE Nett AS, Ingen merknader, men det må fremføres strømforsyning for nye boenheter. Ber utbygger ta kontakt for videre avtale om strømtilførsel og ytterligere planlegging av denne dersom dette er ønskelig. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering og forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Er tilfreds med at kommunen gjennom en prosess med tiltakshaver, og der barnerepresentanten er rådspurt, legger ut en plan der felles leike- og grøntareal er sikra og der prosjektet synes å ha fått en bedre helhetsløsning. Ingen planfaglige merknader. Kartgrunnlaget mangler rutenett/koordinater, dette må påføres før sluttbehandling. Kulturminner Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner en at det ikke foreligger konflikt med automatisk freda kulturminner. Ingen innvendinger til planen, men det minnes om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Side 13 av 45

14 2B Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Anser de endringer som er gjort som forbedringer av prosjektet. Viser derfor til tidligere uttalelse og har ikke ytterligere merknader. Samlet kommentar til fylkeskommunen: Rutenett/koordinater er påført plankartet. Øvrige forhold forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 3 Eldres Råd, Ingen merknader. 4 Advokathuset pva. Greta Kjøde (eier av naboeiend. gnr. 1/365), Bygg A bør trekkes nærmere Nordsivegen og barne-/lekeområdet bør legges inn mot Kjødes eiendom. Dette vil ivareta sikkerheten på en bedre måte (jfr. barnerepresentantens merknader), gi bygget en bedre utsikt (ikke direkte inn i drivhusene) og være en fordel for Kjødes eiendom mht. solforhold. Bygget er bredt og høyt og vil medføre betydelig skygge på hennes eiendom. Kjøde reagerer på at garasjeanlegget legges kun 1 m fra hennes eiendom og ønsker at disse trekkes noe lenger bort fra grensa. Carporten er 26 m lang og blir meget dominerende mot naboeiendommen slik Kjøde ser det. Gesims-/mønehøyde bør holdes innenfor grensene i reguleringsplan for Fv 119 Staupslia m/tilliggende områder og Nordsivegen fra hhv og 1977 som vist til i sakspapirene fra kommunen. Maks gesimshøyde 6 meter. 4B Advokathuset pva. Greta Kjøde, Det vises til tidligere innsendte kommentarer og endret reguleringssøknad. Kjøde er godt fornøyd med at bygg A er trukket bort fra hennes eiendom og at lekeområdet er lagt mot hennes eiendom. Imidlertid forstår hun ikke hvorfor huset (bygg A) nå er snudd. Det kunne etter hennes mening fortsatt ha stått den opprinnelige retning, men trukket nærmere Nordsiveien. Kjøde opplever det slik at hun blir mer utsatt for innsyn med den løsningen som nå er valgt. Det bes om en begrunnelse for at huset nå er snudd. Det er viktig at huset blir liggende 10,8 m fra Kjødes eiendomsgrense også om det snus. Samlet kommentar til Advokathuset pva. Greta Kjøde: Til Advokathusets første høringsuttalelse hadde forslagsstiller bl.a. følgende kommentar: Ved å flytte bygg A ut mot Nordsivveien som foreslått fra Kjøde vil dette skape en trang situasjon mellom bygg A og B samt skape en situasjon med en kontinuerlig bebyggelse lang Nordsivveien. - Da saken var under forberedelse til sluttbehandling, i slutten av april i 2009, fant forslagsstiller likevel grunn til å justere planen og videre behandling ble utsatt. Bygg A ble snudd ved revisjon den Vi hadde helst sett at det ble opprettholdt en åpning/avstand mellom bygningene mot Nordsivegen, og anså tidligere tunformasjon av bebyggelsen som en grei løsning. Planprosessen har imidlertid pågått i svært lang tid og av hensyn til berørte parter har vi forståelse for at en nå prøver å finne en revidert løsning. Ved å snu Hus A kan en si at overnevnte noe uheldige situasjon har oppstått, men veid opp imot andre forhold finner vi å kunne akseptere dette. Bygg A er bl.a. trukket vesentlig lengre unna Kjødes eiendom. Videre har husene ulik avstand til Nordsivegen, slik at det fortsatt dannes et Side 14 av 45

15 uterom i sydøst. For grøntarealene synes endret plassering av Hus A å være av mindre betydning. Når det gjelder evt. innsyn minner vi om at ny bebyggelse ligger noe lavere i terrenget og lengre unna nabogrense enn det som må anses som normalt i boligområder. Make Arkitekter AS argumenter for forrige planforslag (i uttalelse nr. 6) er ikke oppsummert/gjengitt, da det nå foreslås en annen orientering av Hus A. Forslagsstiller oppgir følgende begrunnelse for at Hus A er snudd i revidert planforslag: Overordnet er bygningsvolumene plassert etter nøye vurdering og ønske om optimalisering av solforhold, siktlinjer, utearealer og volumvirkning mot alle tilstøtende eiendommer/ veier. Vi har sett det som et hovedpoeng i utviklingsprosessen at det dannes gode mellomrom og plassdannelser mellom husene. Bygg A vil solmessig i liten grad påvirke Kjødes eiendom hvor eventuelle slagskygger fra kl 1200 og utover ikke vil gå innover hennes eiendom. Når det kommer til gesims og mønehøyder er byggehøydene moderate hvor vi har to normale etasjer over terreng med ovenpåliggende saltak. Bygg A er nå dreid 90 grader ift. opprinnelig løsning samt flyttet fra 4 meter til en avstand på 10,8 meter fra Kjødes eiendom. Dreiningen begrunnes i ønske om å optimalisere utsiktsforholdene for fremtidige beboere i bygget samt definere gode utearealer på hver side av det foreslåtte bygget. Videre kommentarer fra administrasjonen: Barns sikkerhet er viktig, og dette forutsettes ivaretatt. Småbarnslekeplassen er fortsatt tenkt mot Kjødes eiendom. Omriss av bebyggelsen er angitt som veiledende. Det vil si at det gis rom for noe justering, innenfor viste byggegrenser og formål. Planen er imidlertid svært anstrengt og det vil ikke være mulig å trekke garasjerekken på inntil 23 m (ikke 26 m) lengre unna nabogrense uten en samtidig justering av andre forhold i planen. Forslagsstiller har i kommentar til første høringsuttalelse fra Advokathuset påpekt at garasjerekken er forskjøvet og delt opp i to mindre volumer ift. Kjødes grense hvor en av disse ligger i en avstand på 1 meter fra felles grense. Vi finner at 8,8 m av garasjerekken er vist 1 m fra nabogrense. Resten ligger 1,5 m fra nabogrensen. Illustrasjonene viser nevnte mulighet for oppsplitting av garasjerekken. Videre er det tatt ut av bestemmelsenes 3.05 at boder/avfallshus kan plasseres 1 m fra nabogrense, da omriss av planlagt bebyggelse heller ikke viser dette. Vi anser at man gjennom gjentatte justeringer av prosjektet nå har kommet fram til gesims- og mønehøyder som bør kunne anses som akseptable også mot naboeiendom, jfr. også kommentar fra forslagsstiller. 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen skriver at dette er et sentrumsnært område, hvor det må forutsettes høg utnytting ved omforming av arealer. Det understrekes samtidig at det er viktig at omformingsområder bebygges/fortettes med kvalitet. Landbruksavdelingen beklager at utnyttingsgraden senkes på et såvidt sentrumsnært areal, sammenlignet med opprinnelig planforslag, og mener det kunne vært rom og muligheter for en utbyggingsform som innebærer utnytting inntil maks utnytting gitt i kommuneplanen. Side 15 av 45

16 Miljøvernavdelingen minner om at den aktuelle boligtomta tidligere er benyttet til gartnerivirksomhet med muligheter for at det finnes forurensninger i grunnen. Det er tatt hensyn til dette ved at det i planbestemmelsene er stilt rekkefølgekrav om at grunn-undersøkelser og opprydding av evt. forurensede masser skal skje før byggetillatelse kan gis. Miljøvernavdelingen mener dette er en sentral bestemmelse. Spesielt med tanke på at dette er areal som skal benyttes også til felles lek og uteareal for barn og unge. Kommunal- og administrasjonsavdelingen påpeker manglende samsvar mellom bestemmelsenes pkt privat vei/snuplass og plankartet. De har også merket seg at kommunen har vurdert sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i fbm. planarbeidet, og har skrevet at grunnforholdene forutsettes nærmere vurdert i fbm. byggesaken, og at dette også gjelder forurensninger i grunnen. I bestemmelsene til reguleringsplanen er det imidlertid bare tatt inn at forurensning skal sjekkes før igangsettingstillatelse gis. Det sies ingenting om grunnforhold ellers. 5B Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen vurderer det som klart positivt at det i dette planforslaget legges til rette for en høgere utnytting av dette så vidt sentrumsnære arealet. For øvrig ingen merknader. Miljøvernavdelingen og Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Ingen merknader. Samlet kommentar til fylkesmannen: Selv om %-BYA innenfor byggeområdet er på 39 % ligger prosent bebygd areal i fht. hele tomta på ca. 31,3 %. Kommunedelplanens mulighet for utnyttingsgrad inntil BYA = 35 % synes vanskelig oppnåelig for denne typen bebyggelse, når all parkering legges på bakkenivå og man samtidig skal oppnå både kvalitet og tilfredsstillende uteoppholdsarealer. Denne utfordringen har ikke vært ansett som godt nok løst i tidligere planforslag med høyere utnyttingsgrad/flere boenheter. Vi ser derfor ikke grunn til å øke utnyttingsgraden og landbruksmyndighetene synes i siste uttalelse å være tilfreds. Merknader vedrørende bestemmelsene er søkt imøtekommet i 6.02 og 2.05, se innledende informasjon om revisjon av plandokumentene Forslag: I tråd med vår kommentar i siste høringsbrev endres bestemmelsenes slik at dokumentasjoner vedrørende grunnforhold og støy skal foreligge ved ramme- eller ettrinnssøknad, ikke først ved igangsettingssøknad. Konklusjon Jfr. utbyggingsavtalens punkt III E bør bebyggelsen tilrettelegges for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder og for vannbåren oppvarming. Vi tilrår at plan revidert , med vårt forslag til endring av bestemmelsene, vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING - PUK , sak 18/09 Rådmannens forslag til vedtak: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: 2.06, tilføyelse: Uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende barnesikring/gjerde mot trafikkert vei. Side 16 av 45

17 Planforslag m/bestemmelser, begge datert og med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Olav Strid, DNA Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: 2.06, tilføyelse: Uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende barnesikring/gjerde mot trafikkert vei. Planforslag m/bestemmelser, begge datert og med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser Illustrasjoner, sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK-sak 32/06 (første gangs behandling av tidl. planforslag for boliger/forretning). Høringsuttalelser i fbm. offentlig ettersyn i 2006 av tidligere planforslag. Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger behandlet et tidligere planforslag for boliger i møte den , sak 103/08 (denne saken er gjengitt til slutt i saken), hvor det bl.a. ble gjort vedtak om at planen skulle legges ut til offentlig ettersyn, forutsatt at byggegrenser ble justert og at Planens totale bebygde areal reduseres ved at en av de fire tomannsboligene blir tatt ut av planen. Det arealet som en da vinner, blir disponert for leik og grøntanlegg. Side 17 av 45

18 Kartet over viser tidligere planforslag, , som skulle justeres noe før offentlig ettersyn. Nytt planforslag av , se vedlegg, imøtekommer delvis overnevnte vedtak, ved at byggegrenser er supplert, en tomannsbolig er tatt ut og det foreslås grøntanlegg i stedet. En tomannsbolig er imidlertid endret til tremannsbolig. Forslaget legges derfor fram for behandling. Det planlegges nå 7 boenheter, se vedlegg for utfyllende informasjon. Ny arealoversikt Tomt/gult byggeområde 1810 m 2 Felles lek og grøntanlegg 350 m 2 Kjøre/snuareal 251 m 2 Hus A, B C og D 517 m 2 Carporter 123 m 2 Boder på terreng 39 m 2 Avfallshus 15 m 2 Totalt bebygd areal 694,0 m 2 Forslagsstillers BYA-utregning:694/1810 = 38,3 %. Dette gir BYA 39 %. Planstatus og medvirkning - Se PUK-sak 103/08, i slutten av saken. Barnerepresentanten, , har følgende kommentar til nytt planforslag: Avsatt leik/friareal samsvarer med kravene i lokale vedtekter. Eiendommen grenser til Nordsivegen. Det framgår ikke av planen om det er tenkt noen form for sikring/gjerde mot trafikkert vei. Jeg ber om at dette vurderes tatt inn i planen. Vurdering: Vi begrenser oss her til å vurdere de endringer som er gjort i fht. forrige behandling, som forøvrig er gjengitt til slutt i saken. Reguleringsbestemmelsene har kun fått en ny dato. Plankartet mangler noen formålsgrenser, men farge og skravur gjør det likevel mulig å skille reguleringsformålene fra hverandre. Dette rettes i fbm. evt. reguleringsvedtak. Bebyggelsen Det planlegges en tremannsbolig og to tomannsboliger (forrige forslag viste 4 tomannsboliger). Dette innebærer også en garasje- og bodplass mindre. Samlet sett gir dette et romsligere uttrykk. Bodene er forøvrig flyttet og samlet foran bygg B og C, og garasjerekken er bl.a. redusert fra 26 til 23 m. Grad av utnytting Da både byggeområdet og bebygd areal er redusert ligger prosent bebygd areal i byggeområdet fortsatt på prosent BYA = 39 %. P-plasser sikret med eget formål regnes Side 18 av 45

19 da ikke med. Sammenlignet med kommunedelplanens hovedregel ved fortetting (maks BYA 35 %) ligger prosent bebygd areal i fht. hele tomta nå på ca. 31,3 %, dvs. noe lavere enn sist. Boligtettheten er redusert fra 3,3 til 2,9 enheter/dekar. Høyde, takform, boligtype, estetikk Bebyggelse i søndre del av planområdet er trukket godt unna Nordsivegen, slik at man også unngår den smale korridoren mellom bygningene som forrige forslag viste. Dette vil også gi en mindre dominerende fasade mot Nordsivegen. Evt. omrokkering av tremannsbolig og grøntanlegg er tatt opp med arkitekten, men ble av flere grunner (bl.a. estetikk) vurdert som en mindre god løsning. Byggehøyde og takform anses ikke å bryte vesentlig med strøkets øvrige bebyggelse. Som nevnt tidligere kan boligtypen synes noe fremmed, men det forventes i dag høye krav til arealutnytting. Forøvrig er rekke-/kjedehus tillatt i nærområdet, jfr. gjeldende reguleringsplaner, se nærmere omtale i PUK-sak 103/08. Lek og annet uteoppholdsareal For planlagte 7 boenheter bør det sikres minst 350 m 2 felles eller offentlig uteareal. Plankartet viser felles lekeplass på 100 m 2 pluss felles grøntanlegg på 250 m 2. Sistnevnte kunne like gjerne gått helt ut til plangrensen. I bestemmelsene er det foreslått at det innenfor planområdet skal avsettes minst 50 m 2 privat uteareal pr. bolig. Staupshaugen friområde, som ligger i gangavstand (ca. 150 m) fra planområdet, kan benyttes av de større barna, se PUK-sak 103/08 under. På bakgrunn av barnerepresentantens siste kommentar vil vi foreslå følgende: 2.06, tilføyelse: Uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende barnesikring/gjerde mot trafikkert vei. Adkomst og parkering Foreslått parkeringsdekning er i samsvar med kommunens vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3. Garasje-/carportrekken er redusert med en plass, pga. at prosjektet nå omfatter en leilighet mindre. Fasade nordøst viser garasjer/carporter med takfall mot port/innkjøring og boder med takfall mot dør. Dette er lite gunstig med tanke på snø, men anses ikke juridisk bindende for endelig utforming. Støy i forhold til uteareal er hensyntatt i Lekeplassen ligger fortsatt mot vest, men pga. færre hus er det også blitt plass til et felles grøntanlegg mot Nordsivegen. Annet Universell utforming, utbyggingsavtale samt sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn er omtalt i PUK-sak 103/08, som er gjengitt til slutt i saken. Konklusjon Det nye planforslaget oppfyller bl.a. både krav til uteareal og parkering, ligger innenfor kommunedelplanens hovedregel for grad av utnytting og synes noe romsligere enn ved forrige behandling. Vi tilrår at planen legges ut til offentlig ettersyn. Side 19 av 45

20 Side 20 av 45 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste BEHANDLING AV TIDLIGERE PLANFORSLAG DATERT Plan- og utviklingskomiteen, , sak 103/08 Rådmannens forslag til vedtak: Det gjøres følgende endring på plankartet: Byggeområdet for bolighusene suppleres med byggegrense på 4,0 m mot gnr. 1/365 og byggegrensen på 10,0 m mot Hegglia forlenges fram til avfallsboden. Planforslag m/bestemmelser, begge datert og med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til endring fra Olav Strid, DNA: Planens totale bebygde areal reduseres ved at en av de fire tomannsboligene blir tatt ut av planen. Det arealet som en da vinner, blir disponert for leik og grøntanlegg. Begrunnelse: I fra barnerepresentanten er det framkommet innvendinger i mot planen, som går på at det er avsatt for liten plass til felles leik og grøntareal. Forslag til endring, siste avsnitt, fra Olav Strid, DNA: Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Avstemning: Strids forslag til endring vedr. bebygd areal vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Alternativ avstemning mellom Strids forslag og rådmannens forslag siste avsnitt: Strids forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak med vedtatt endring i møtet enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det gjøres følgende endring på plankartet: Byggeområdet for bolighusene suppleres med byggegrense på 4,0 m mot gnr. 1/365 og byggegrensen på 10,0 m mot Hegglia forlenges fram til avfallsboden. Planens totale bebygde areal reduseres ved at en av de fire tomannsboligene blir tatt ut av planen. Det arealet som en da vinner, blir disponert for leik og grøntanlegg. Planforslag m/bestemmelser, begge datert og med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse

21 2 Plankart Reguleringsbestemmelser Situasjonsplan rev illustrasjoner (perspektiv, fasader, snitt) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Flere fasade- og plantegninger mottatt PUK-sak 32/06 (første gangs behandling av tidl. planforslag for boliger/forretning). Høringsuttalelser i fbm. offentlig ettersyn i 2006 av tidligere planforslag. Saksopplysninger: Nytt forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Make Arkitekter AS pva. Profier AS. Eksisterende veksthus forutsettes fjernet, og det legges til rette for boligbebyggelse med tilhørende garasje/carporter, boder, avfallshus og fellesområder. Ifølge planbeskrivelsen planlegges det 4 tomannsboliger, med tilsammen 8 boenheter. Det vises til vedleggene for utfyllende informasjon. Planområdet Planområdet er på ca. 2,8 dekar og ligger sørvest for krysset Nordsivegen x Hegglia på Levangernesset, se oversiktskart nedenfor. Området grenser til Staupslia Hagesenter. Arealoversikt: Tomt/gult byggeområde 1900 m 2 Felles lek og grøntanlegg 253 m 2 Kjøre/snuareal 257 m 2 Hus A, B C og D 531 m 2 Carporter 140,4m 2 Boder på terreng 44,86m 2 Avfallshus 15 m 2 Totalt bebygd areal 731,26 m 2 Forslagsstillers BYA-utregning: 731,26/ 1900 = 38,48 %. Dette gir BYA = 39 %. Planstatus Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Fv. 119 Staupslia med tilliggende eiendommer, vedtatt Ca. 2 daa foreslås omdisponert fra tidligere regulert landbruksområde jordbruk til boligformål. En liten del av planområdet er tidligere regulert til boligformål i reguleringsplan for Nordsivegen, vedtatt Side 21 av 45

22 Medvirkning Oppstart av privat reguleringsarbeid ble kunngjort 1. og 2. februar Landbruk og naturforvaltning, ISK, : Ikke merknader til varslet omregulering. Den ble en tidlig utgave av planforslaget oversendt barnerepresentant, kommunalteknikk samt rådene for eldre og funksjonshemmede. Kommunalteknikk, Levanger kommune, : Det er regulert fortau mot Nordsivegen og Hegglia. Vi forutsetter derfor at det inngås utbyggingsavtale om dette. Barnerepresentantens uttalelse : Plassering av leikeareal og trafikksikkerhetsmessige hensyn er godt ivaretatt i planforslaget. Bygningene er plassert på en slik måte at de skjermer leike/ oppholdsområdet mot høyt trafikkert vei. Barnerepresentanten har imidlertid følgende innvending mot planforslaget: Minimumskravet i forhold til leikeplass for små barn er overholdt i planforslaget, mens kravet til kvartalsleikeplass vanskelig kan oppfylles innenfor en avstand på 250 meter. Det er en kjensgjerning at der det er små barn må det også være voksne. Jeg mener at det er satt av for lite (ingen) plass til fellesareal i tilknytning til leikeareal/leikeplass. Avsatt leikeareal bør også utvides, fordi barn ikke har tilgang til en større leikeplass i nærområdet. Leikeareal og fellesareal kan f.eks. utvides ved å redusere antall boliger og/eller ved å forskyve boligene. Det er videre viktig at leikeplass/fellesareal blir ferdigstilt samtidig som boligene. I forhold til trafikksikkerhet fører anleggelse av et nytt boligområde nødvendigvis til økt trafikk både i byggeperioden og etterpå. Det er derfor viktig at trafikksikkerhetsmessige hensyn blir vurdert også underveis. Forslagsstillers bearbeidelse av planen Boligtype og antall boenheter er justert underveis i planprosessen. Man har nå kommet fram til fire delvis sammenhengende tomannsboliger (minner om to rekkehus) med tilsammen 8 boenheter. Det var forøvrig en løsning med 9 boenheter barnerepresentanten kommenterte. På bakgrunn av barnerepresentantens uttalelse ble revidert plankart og situasjonsplan mottatt den Formålet felles lekeplass lå fortsatt på ca. 100 m 2, men situasjonsplanen viste i tillegg ca. 62 m 2 fellesareal. Mulighet for etablering av private utearealer i tilknytning til hver bolig var vektlagt. Planforslaget var noe mangelfullt, og planavdelingen tilrådde med brev av at planforslaget burde bearbeides noe mer. Vedlagte planforslag ble mottatt den , sist revidert Plankartet viser også nå 100 m 2 felles lekeplass, men felles grøntanlegg på 150 m 2 er nå vist. Tidligere planforslag for bolig/forretning (offentlig ettersyn i 2006) Planforslag utarbeidet av Arkitektkontoret Hellebust og Meland as, på vegne av Saupset Utvikling AS, lå ute til offentlig ettersyn i 2006, i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte den , sak 32/06. Hensikten med planen var å legge til rette for et Side 22 av 45

23 større bygg med forretning i 1. etasje og boliger i 2. etasje. Det kom inn fem høringsuttalelser; - Fylkeskommunen så det som positivt at parkeringssituasjonen i området forbedres, anså det som riktig å gi det sentrumsnære arealet en høg utnyttelse og minnet om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. - Fylkesmannens Landbruksdirektør anbefalte høyere utnytting, at det i større utstrekning finnes rom for parkering i kjeller samt at det også fastsettes minimum BYA. - Fylkesmannens Kommunal- og administrasjonsavdeling anbefalte at bestemmelse om byggehøyde knyttes til møne eller gesims. - Advokathuset for Greta Anny Kjøde ba om at byggehøyden (på 11 m) reduseres, pga. solforhold og tap av utsikt samt at det vurderes alternativ plassering av varemottak pga. trafikk og støy. - Naboer til Hegglund (9 underskrifter) bemerket at byggegrensen mot Hegglia på 7 m er for liten og at innkjørselen fra Nordsivegen er for smal (trangt kryss). Videre at byggehøyden er for stor i fht. eksisterende bebyggelse (tap av utsikt, redusert omsetningsverdi på boligene), butikkdrift uheldig miljø- og omsetningsverdimessig. - NTE Nett AS hadde ingen merknader. Forslagsstiller ble gjort oppmerksom på merknadene, og kommunen ble deretter orientert om at tiltakshaver alternativt ønsket mulighet for å bygge et boligbygg i tre etasjer. Vurdering: Bebyggelsen Omriss av planlagt bebyggelse, dels utenfor viste byggegrenser, er veiledende. Viste byggegrenser samt 3.05 vil bli juridisk bindende for plassering av bygninger. Forslag til supplering av byggegrenser på plankartet: Byggeområdet for bolighusene (ikke garasjene) suppleres med byggegrense på 4,0 m mot gnr. 1/365 og byggegrensen på 10,0 m mot Hegglia forlenges fram til avfallshuset. Grad av utnytting Ifølge kommunedelplan sentrum, vedtatt , gjelder noen hovedregler ved fortetting. Øvre grense for grad av utnytting er bl.a. satt til BYA 35 %. Det er foreslått BYA = 39 % (prosent bebygd areal i byggeområdet). P-plasser sikret med eget formål regnes da ikke med. - Vi finner at planforslagets grad av utnytting tilsvarer BYA = 32,8 % etter kommunedelplanmodellen, dvs. i hht. nevnte hovedregel. Dvs. bebygd areal [731, m 2 (4 p-plasser)] i prosent av tomta på 2410 m 2. Planlagte 8 boenheter på 2,4 dekar tomt gir en boligtetthet på 3,3 enheter/dekar. Høyde, takform, boligtype, estetikk I utgangspunktet skal fortettingsprosjekter underordnes strøkets særpreg når det gjelder byggeskikk. Bebyggelsen i nærområdet består i dag av gartneriet i syd og ellers hovedsakelig boligbebyggelse (sokkelhus og toetasjes bolighus, evt. m/loft), dvs. noe blandet preg. Vedlagte illustrasjoner viser planlagt bebyggelse samt nabohuset på gnr. 1/365. Fasadetegningene viser relativt sammenhengende bebyggelse mot Nordsivegen, med en glippe på ca. 8 m mellom husene. Ny bebyggelse med gesims- og mønehøyde på hhv. 7 og 9 m (2 etasjer + evt. loft) og med saltak anses å ikke bryte vesentlig med strøkets øvrige bebyggelse. Boligtype Side 23 av 45

24 (tomannsboliger/rekkehus) m/tilhørende 26 m lang carport-/garasjerekke bare 1 m fra nabogrense, kan synes noe fremmed. Dette gir imidlertid en god utnyttelse av tomta. Videre er rekke-/kjedehus tillatt i nærområdet, jfr. gjeldende reguleringsplaner. Både i reguleringsplan for Fv 119 Staupslia m/tilliggende områder og Nordsivegen, fra hhv og 1977 er følgende tillatt: Enetasjes hus kunne ha sokkeletasje, og garasje skulle enten innpasses i sokkel eller utformes som tilbygg til boligen. Tillatt gesimshøyde for forretning var også 6 m. Vi har ikke sjekket hvorvidt disse planene gjenspeiler faktisk situasjon. En del bebyggelse var også oppført før disse planene trådte i kraft. Lek og annet uteoppholdsareal Ifølge kommunedelplan for Levanger sentrum skal miljøkvalitet tillegges vekt i fortettingssaker ved å sikre nye grønne områder for opphold og leik. Videre sier kommunens vedtekter til pbl. 69 nr. 3 følgende om lekeplasser mv. for barn: I boligområdene skal det avsettes minimum 50 m 2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres areal til småbarnslekeplass på minimum 100 m 2, og innenfor en avstand på 250 m skal det sikres areal til kvartalslekeplass på minimum 1,5 dekar. For planlagte 8 boenheter bør det sikres minst 400 m 2 felles eller offentlig uteareal. Juridiske rammer: Plankartet viser felles lekeplass på 100 m 2 pluss felles grøntanlegg på ca. 150 m 2. I bestemmelsene er det foreslått at det innenfor planområdet skal avsettes minst 50 m 2 privat uteareal pr. bolig. Ifølge planbeskrivelsen legges det opp til ca 900 m 2 uteareal med et felles grøntområde/lekepass på ca 250 m 2. Forslagsstiller har vektlagt tilrettelegging av private utearealer som ifølge dem i snitt ligger på over 100 m 2 pr boenhet. Høy utnyttingsgrad og konsentrert småhusbebyggelse gir ofte forholdsvis små private utearealer, noe som igjen gir et større behov for felles uteopphold. Det må anses som en selvfølge/bonus om hver boenhet også får noe privat uteoppholdsareal inntil boligen, innenfor byggeområdet. Vi har imidlertid ikke vunnet frem med å få vist større fellesområder på plankartet. Staupshaugen friområde ligger i gangavstand (ca. 150 m) fra planområdet, på motsatt side av Nordsivegen, som har fortau. Dette friområdet kan benyttes av de større barna. Regulert friområde syd for bebyggelse på gnr. 1/342 (Nordsivegen 16) skal ifølge gjeldende plan også benyttes som turveg. Gangforbindelsen fra parkeringsområdet til bolig i sydvest/bygg A gjør en omvei om lekeplassen. Erfaringsmessig velges korteste vei der dette er mulig. Adkomst og parkering Det foreslås kjøreadkomst fra Hegglia, som er kommunal/offentlig veg. Foreslått fortau langs Hegglia har bredde 2,5 m (som i Nordsivegen), og dette skal opparbeides jfr. Side 24 av 45

25 4.01. Krysset Hegglia x Nordsivegen: Hegglia burde ikke hatt kurve inn mot krysset, men vi antar eksisterende situasjon legger noen føringer. Naboer har påpekt at eksisterende kryss er trangt. Utflytende kryss er ikke ønskelig, men vegføringen i planen er noe uklar/kantete. Radius burde vært påført. Foreslått parkeringsdekning er i samsvar med kommunens vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3. Garasjer/carporter er illustrert i byggeområdet og gjesteparkeringsplassene skal anlegges innenfor felles parkeringsområde. Utbyggingsavtale Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale ble kunngjort , og avtalen må foreligge før gjennomføring av planen tar til. Universell utforming Dette er delvis hensyntatt i bestemmelsene, men krav om livsløpsstandard for noen av boligene er ikke foreslått. Planbeskrivelse og illustrasjoner oppfyller ikke dette fullt ut, da det planlegges boliger over 2 etasje m/loft med trapp mellom etasjene, og noen hovedfunksjoner (bad og soverom) på plan 2. Universell utforming er foreløpig begrenset til utearealer og inngangsparti. At universell utforming skal legges til grunn ved utforming av bolig over tre plan innebærer visse utfordringer, og vi kan foreløpig ikke finne noe hjemmelsgrunnlag for å kreve dette. Vi har imidlertid oppfordret om at nødvendige rom (kjøkken, stue, bad og minst ett soverom) bør legges til inngangsplan. Parkering for bevegelseshemmede, jfr. 6.04, er ikke vist i vedlagte utomhusplan, som betraktes som foreløpig. Støy i forhold til uteareal er hensyntatt i Situasjonsplanen viser utgang (til terrasse) mot Nordsivegen. Støyforholdene innendørs anses ivaretatt gjennom teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn Planområdet ligger i et eldre boligområde, men omfatter areal tidligere benyttet til gartnerivirksomhet. Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen er gjennomgått. Grunnforholdene forutsettes nærmere vurdert i fbm. byggesaken. Dette gjelder også i forhold til evt. forurensninger i grunnen, jfr Konklusjon Planen synes noe anstrengt. Planlagt antall boenheter tilsier at det burde vært avsatt ca. 150 m 2 mer felles uteareal, men tiltakshaver har i stedet vektlagt private utearealer i tilknytning til hver bolig. Deler av behovet for uteopphold kan også dekkes innenfor offentlig friområde/staupshaugen. Vi tilrår at planen legges ut til offentlig ettersyn, med de endringer som er foreslått i saken. Side 25 av 45

26 Levanger kommune Sakspapir 1719/1/9 Utbyggingsavtale Hegglund Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2009/ /L81 Saksordfører: Olav Strid (DNA) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Levanger kommunestyre /10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Hegglund, gnr. 1 bnr. 9 (del av) godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Hegglund, gnr. 1 bnr. 9 (del av) godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til reguleringsplan m/bestemmelser for Hegglund, revidert Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den , sak 40/09, at: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av) legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til Det er ikke mottatt uttalelser eller merknader. Side 26 av 45

27 Utbyggingsavtale og tilhørende reguleringsplan legges fram for sluttbehandling parallelt. Forslag til reguleringsplan er revidert noe siden avtalen ble behandlet første gang. På forespørsel til avtalepartene har Kommunalteknikk presisert at de ikke ser behov for å gjøre endringer i avtalen. Vurdering/konklusjon: Omfang og innhold i utbyggingsavtalen sikrer en rasjonell og forsvarlig utbygging av Hegglund med tilstøtende infrastruktur. Da ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven ennå ikke er trådt i kraft, er det ikke behov for å justere avtalens henvisninger til plan- og bygningsloven. Utbyggingsavtalen er vurdert til å følge opp intensjonene i foreliggende reguleringsplan, og tilrås godkjent. FØRSTE GANGS BEHANDLING I PUK , SAK 40/09 Rådmannens forslag til vedtak: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av) legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av) legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til reguleringsplan for Hegglund datert m/bestemmelser revidert i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i sak 18/09 (første gangs behandling) Saksopplysninger: Plan- og bygningslovens Kap. XI A. Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I sak 53/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensninger som herav følger. Dette er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor: Side 27 av 45

28 UTBYGGINGSAVTALE vedrørende HEGGLUND, GNR 1 BNR 9 (DEL AV) Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Mellom utbyggeren: Saupset Utvikling AS Adresse: c/o Profier AS, pb. 485, 1373 Asker org nr: heretter kalt utbygger, og Levanger kommune, heretter kalt Kommunen, er det i dag inngått slik avtale: I. Formål 1. Denne avtale regulerer med endelig virkning betingelsene for at utbygging av Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av) kan skje. 2. Avtalen er hjemlet i plan- og bygningsloven Kap. XI A Utbyggingsavtaler 64 a-f og kommunens prinsipielle vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, k.sak 53/ Avtalen skal sikre at området omfattet av reguleringsplanen for Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av) blir utbygd iht. plan og bestemmelser tilknyttet denne. II. Avtalens omfang Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som sikrer: - Trafikksikkerhet - Godt oppvekst- og bomiljø - Opparbeiding av areal for uteopphold og leik. - Infrastruktur/hovedanlegg - Overdragelse av offentlige areal og anlegg - Plan for etterfølgende vedlikeholdsplikt III: Utbyggers forpliktelser A. Areal for uteopphold og leik 1. Områder regulert til Felles lekeareal og Felles grøntanlegg skal bekostes og være opparbeidet av utbygger før boligene tas i bruk. B. Hovedanlegg - veger Utbygger utarbeider tekniske planer og bekoster og opparbeider: 1. Forlengelse av fortau langs Nordsivegen og langs Hegglia i samsvar med og så langt det er vist i reguleringsplanen. 2. Utbedring av Hegglia i samsvar med og så langt det er vist i reguleringsplanen Krav til geometri, dimensjonering, materialer mm stilt i Statens Vegvesens Vegnormaler skal oppfylles C. Hovedanlegg- vann, avløp 1. Utbygger utarbeider tekniske planer for vann og avløpsanlegg. 2. Utbygger bekoster og opparbeider ovennevnte kommunaltekniske anlegg iht. godkjente planer. Side 28 av 45

29 3. Anlegget ferdigstilles før innflytting skjer. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste D. Interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt fellesanlegg Alle interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt andre fellesanlegg bygges ut etter planer godkjent av kommunen. Utbygger bærer alle kostnadene knyttet til slik opparbeidelse. E. Diverse bestemmelser Bebyggelsen bør tilrettelegges for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder og for vannbåren oppvarming. IV. Fremtidig ansvar for anlegg og arealer A. Generelt for offentlige anlegg For fremtidig ansvar for anlegg gjelder Plan og bygningsloven Kap. XII. Byggetomta 65-69, Spesielt 67, 67 a hvis annet ikke fremgår av denne avtale. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretning. B. Hovedanlegg veger Alle offentlige veganlegg iht. regulerte arealer overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold når Kommunen har gitt ferdigattest og garantitiden er utløpt. Garantitiden er 3 år jfr. NS Kommunen kan overta driftsansvar for anlegget i garantitiden. C. Hovedanlegg vann og avløp Alle ledninger som iht. godkjente planer er planlagt og dimensjonert som offentlig ledningsnett overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold når Kommunen har gitt ferdigattest og garantitiden er utløpt. Garantitiden er 3 år jfr. NS Hvis ledninger blir liggende på privat grunn, skal rett til å ha ledningen liggende og foreta nødvendig vedlikehold sikres/tinglyses. D. Fellesanlegg/ fellesområder Ansvar for drift og vedlikehold: 1. Utbygger skal sikre at det opprettes et organ som tar ansvar for framtidig drift og vedlikehold av fellesanlegg/ fellesområder iht. reguleringsplanen og denne avtale. 2. Alle framtidige eiere, skal være forpliktet til å være medlem og skal være forpliktet til å være økonomisk ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold av fellesanleggene/ fellesområdene. V. Kommunens forpliktelser Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold straks disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtales Kap. IV B og C. VI. Videresalg Hvis Utbygger selger hele eller deler av sitt areal som omfattes av reguleringsplan for Hegglund, gnr 1 bnr 9 (del av), skal utbygger påse at denne utbyggingsavtale blir tiltransportert ny eier. Side 29 av 45

30 Levanger Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Levanger kommune xxxx Robert Svarva Ordfører Utbygger Vurdering: 64b i plan og bygningsloven sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Utbyggingsavtalen ligger innenfor rammene lagt i forslag til reguleringsplan for Hegglund, datert m/bestemmelser revidert i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i sak 18/09, og er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planen. Videre heter det blant annet i 64c i plan og bygningsloven at dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i 64 b annet eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Den framlagte avtalen bygger på kompetansen i tredje ledd, og det anbefales derfor at foreliggende utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Side 30 av 45

31 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan for Mule industrihall - Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /L12 Saksordfører: Siv By (SP) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Levanger kommunestyre /10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Habilitet: Geir Tore Persøy, FRP, ble av møtet enstemmig erklært habil. Saksordfører: Siv By, SP Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2, nr. 1 (PBL 1985) vedtas reguleringsplan for Mule industrihall, revidert Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2, nr. 1 (PBL 1985) vedtas reguleringsplan for Mule industrihall, revidert Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Plankart rev Planbestemmelser rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK-sak nr. 56/09, Innkomne uttalelser, Side 31 av 45

32 Saksopplysninger: Bakgrunn. Planstyring as har på vegne av grunneier Trond Høilo utarbeidet reguleringsplan for Industrihall Mule på gnr 265, bnr 15, 27 i Levanger kommune. Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av industrihall/lager på Mule. Beskrivelse av planområdet. Planområdet ligger langs jernbane og E6 på Mule i Levanger kommune. Planområdet er i dag benyttet til næringsvirksomhet og omfatter bygninger som er forutsatt revet med tanke på nybygging. Det har vært brann i deler av den eksisterende bebyggelsen på tomta, og man ønsker å få ryddet opp og etablert nytt lokale for næringsvirksomhet i området. Området ligger på eiendommen gnr. 265 bnr. 15,27 som eies av Trond Høilo. Figur 1: Planområdet er vist med rød sirkel. Kommunalteknikk. Vegadkomst er fra rv. 774 via plankryssing over jernbanen som er sikret med bomanlegg. Bygninger tilknyttes eksisterende kommunalt vann- og avløpsnett. Planstatus. Området er tidligere ikke regulert. I kommuneplanens arealdel er området disponert til LNF- område. Planforslaget. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av industrihall/lager på Mule, samt privat adkomst til det regulerte området og private områder vest for området. Planområdet dekker et areal på ca. 5,9 daa. Naturgrunnlag. Arealet rundt foreslått regulert område er ikke opparbeidet. Bak (mot nord) området er det bratt fjell med lauvskog. I deler av området som pr i dag ikke er utbygd er det fjell. Det har i tidligere tid foregått kalksteinuttak i området. Side 32 av 45

33 Kulturminner. Det er ikke påvist registrert kulturminner i området. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Støy. Området har en beliggenhet som medfører at det blir en god del trafikkstøy fra både veg og jernbane. Dette medfører at virksomheten i området må tilpasses denne problematikken. Det er tatt inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir føringer for type virksomhet som kan etableres. Beredskapsmessige vurderinger. Tiltakshaver har vurdert planen opp mot Fylkesmannens sjekkliste for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn, uten merknader. Planprosess. Tiltakshaver varslet oppstart av reguleringsarbeider den i Levangeravisa og Trønder-Avisa. Berørte parter og sektormyndigheter ble tilskrevet ved brev datert Medvirkning. Følgende merknader er mottatt fra sektormyndigheter / berørte parter: Fylkesmannen. Ber om støyvurdering i hht. retningslinje for behandling av støy i reguleringsplaner T- 1442, og en vurdering av samfunnssikkerhet/beredskap i henhold til Fylkesmannens sjekkliste. Kommentar. I reguleringsbestemmelsene er det inntatt bestemmelser om at støynivå fra tekniske installasjoner i regulær virksomhet ikke skal overstige de krav som stilles i Miljøverndepartementets retningslinjer T Det tillattes ikke etablert virksomhet som er ømfintlig for støy, uten at nødvendige støytiltak blir gjennomført. Fylkeskommunen. Minner om meldeplikt med tanke på eventuelle funn av fredede kulturminner. Kommentar. Tatt inn i bestemmelsene til reguleringsplanen. Jernbaneverket. Skeptisk til mer trafikk over planovergangen. Varsler en eventuell innsigelse fra Jernbaneverket. Kommentar. I reguleringsbestemmelsene er det fastsatt at det ikke tillates virksomhet i området som medfører betydelig trafikkøkning i forhold til dagens situasjon. Høring. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den , sak 56/09, at forslag til reguleringsplan for Mule industrihall legges fram for høring og Side 33 av 45

34 offentlig ettersyn. Nedenfor følger sammendrag av innkomne uttalelser med våre kommentarer. 1. Sametinget, dat Sametingets vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold tilsier at det ikke er fare for at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Dersom det under arbeid i marken skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i omradet, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Kommentar. Det er gitt bestemmelse om kulturminner, og tiltakshaver må følge opp melde- og varslingsplikten etter kulturminneloven. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeskommunen viser til tidligere uttalelse i brev av ved igangsetting av reguleringsarbeidet. En begrensende og klar ulempe med området er en vanskelig adkomst, enten via den lengre private adkomstvegen eller ved en innregulert kryssing av jernbanelinjen. Ingen av disse, og særlig kryssing av jernbanelinjen i plan, anses som en heldig løsning. Fylkeskommunen er derfor i sterk tvil om området fortsatt bør brukes til industri- /lagervirksomhet. Det er ikke påvist freda kulturminner i området. Likevel kan det fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate, og det minnes derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Kommentar. I bestemmelsene er det sagt at det ikke skal tillates virksomhet som medfører betydelig trafikkøkning i forhold til dagens situasjon. Det er gitt bestemmelse om kulturminner, og tiltakshaver må følge opp melde- og varslingsplikten etter kulturminneloven. 3. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, dat Ingen merknader. 4. NTE-nett, dat Ingen merknader til planforslaget, men ber tiltakshaver ta kontakt for videre avtale om strømtilførsel og ytterligere planlegging av denne dersom det er ønskelig. Kommentar. Tiltakshaver må følge opp dette. 5. Jernbaneverket, dat Jernbaneverket er meget skeptisk til økt trafikk over planovergangen, som er tenkt brukt som atkomst til området. Planovergangen ligger i en kurve på jernbanesporet som gjør sikten redusert. Videre går atkomstveien nært og parallelt med sporet slik at det blir en Side 34 av 45

35 lite oversiktlig kryssing av sporet. Disse forhold gjør at det er svært lite ønskelig med økt trafikk over planovergangen. Det er foreslått en utnyttelse av tomtearealet (BYA) på 40 % noe som tilsier en vesentlig økning av bygningsmassen enn dagens bygg. Dette indikerer økt virksomhet og økt trafikk. I bestemmelsenes pkt. 2.6 er det tatt inn en bestemmelse om at det ikke skal tillates virksomhet som fører til betydelig trafikkøkning. Det er prisverdig at dette forholdet omtales, men kontroll og håndheving av en slik bestemmelse vil være vanskelig. Jernbaneverket har innsigelse mot dagens løsning til adkomst over planovergangen. Kommentar. Med grunnlag i innsigelsen fra Jernbaneverket er det avholdt møte og befaring for om mulig å finne andre løsninger som kan tilfredsstille adkomstforholdene. Dette er nærmere belyst nedenfor under revidert forslag. 6. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat Ingen merknader i forhold til regionale og nasjonale jordvernhensyn eller regionale og nasjonale miljøinteresser. Minner om at kommunen har et selvstendig ansvar for å ivareta lokale miljøhensyn i arealplanleggingen. Bestemmelsene pkt. 2.5 fastsetter at det for regulert areal til industri/lager kreves minimum 1,0 parkeringsplass pr. 100 m 2, uten at det er klargjort hva 100 m 2 står for. Dette må klargjøres. Kommentar. Bestemmelsene vil bli endret slik at 1,0 parkeringsplass er pr. 100 m 2 bebygd areal (BYA). 7. Danielsborg velforening og Nordtun grendehus, dat Industriområdet ligger slik til at det er fritt innsyn fra boligområdet og grendehuset, og det bes derfor om at det stilles strenge krav til reguleringsplanen. Spesielt i forhold til utforming av bygninger, støy, utendørsområder og en generell estetisk vurdering av området. Området bør reguleres til næring og ikke industri/lager, maksimal mønehøyde på 14 meter blir for høyt, bygget må oppføres i trekonstruksjon for å få et mer likt utseende med nærliggende bebyggelse, det må settes forbud mot utendørslagring på området, parkering ved bruk av lysløypa og adkomst til lysbryter må avklares, virksomheten må ikke forårsake støyproblemer for bebyggelsen i nærheten. Kommentar. Planens bestemmelser regulerer mange av de påpekte forhold, blant annet skal det i forbindelse med søknad om tiltak framlegges situasjonsplan som viser bebyggelsens plassering og utforming, gesimshøyder, adkomstforhold, parkeringsløsning, opparbeidelse av utearealer og renovasjonsenhet. Disse forhold vil da bli nærmere vurdert. Støy er også omtalt i bestemmelsene. Tiltakshavers formål med planen er tilrettelegging for industri-/lagervirksomhet. Bygningen vil bli liggende kloss inntil fjellveggen som rager høyt over bygget, og bygget blir da lite dominerende i landskapet. Forhold omkring bruk av lysløypa vil være av privatrettslig avtale og reguleringsplanen tar ikke stilling til dette. 8. NVE, dat Innherred er et område med mye kvikkleire. I følge kart og register er det ikke registrert Side 35 av 45

36 kvikkleire ved lokaliteten og i følge konsulenten vil lageret fundamenteres på fjell. Med bakgrunn i den informasjon som foreligger om det foreslåtte tiltaket, er det ingen innvendinger til tiltaksrealisering. Revidert planforslag. Med grunnlag i dette ble det gjennomført befaring den , der representanter fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, tiltakshaver og kommunen deltok. Konklusjonen fra befaringen var at det gjøres endringer i planbestemmelsene slik at det defineres nærmere at formålet industri/lager skal forbeholdes foredlingsindustri og at det ikke tillates utsalg i tilknytning til virksomheten. Denne endring framkommer av pkt i bestemmelsene. I tillegg ble det avtalt å fjerne regulerte parkeringsfelt fra plankartet. Bestemmelsene i pkt. 2.5 er også endret, slik at parkeringskravet om 1 plass pr. 100 m 2 knyttes til bebygd areal, noe som ble bemerket av fylkesmannen i forbindelse med høringen. Revidert plankart og bestemmelser ble etter dette sendt på en ny begrenset høring, og det har innkommet uttalelser som følger nedenfor. Jernbaneverket, dat Bekrefter at tidligere innsigelse anses imøtekommet gjennom revidert planforslag, og at de da trekker sin innsigelse til planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Viser til tidligere uttalelse og har ingen øvrige merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag dat Ingen merknader. Vurdering: Området som tidligere er eiet av Levanger næringsselskap er forfallent og framstår som lite estetisk tiltalende for naboskapet. En regulering som bidrar til aktivitet og oppussing av området, må derfor være en positiv løsning. På grunn av at adkomsten må krysse jernbanen, vil det være nødvendig å legge begrensninger på aktiviteten slik at trafikken til området blir av begrenset omfang. Dette synes oppnådd gjennom revidert planbestemmelser som setter forbud mot utsalg fra området. Revisjon av planen har medført at Jernbaneverket trekker sin innsigelse, og planen kan da vedtas av kommunestyret med endelig virkning. Side 36 av 45

37 Levanger kommune Sakspapir Endring av reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2006/ /L12 Saksordfører: Tove Løvås (DNA) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Levanger kommunestyre /10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Tove Løvås, DNA Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 7 mot 4 stemmer. INNSTILLING: Reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka, 3.1 Områder for eneboliger, endres slik at maksimal tillatt mønehøyde ved saltak settes til 9,2 m over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Rådmannens forslag til innstilling: Reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka, 3.1 Områder for eneboliger, endres slik at maksimal tillatt mønehøyde ved saltak settes til 9,2 m over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Hjemmel/bakgrunn for saken: Saken gjelder endring av reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka; heving av mønehøyden for eneboligområder til 9,0 evt. 9,5 m. Dette med bakgrunn i byggesaksbehandling mv., som viser at tillatt mønehøyde på 8,0 m synes noe knap. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Kjønstadmarka, vedtatt (planident L ). Side 37 av 45

38 Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Kjønstadmarka boligfelt ble vedtatt den , sak 24/08. Planen viser bl.a. 36 eneboligtomter, områder for konsentrert bebyggelse samt barnehagetomt, se utsnitt under av gjeldende planer. Utsnittet viser også oppfølgende detaljert reguleringsplan for området Tronnofoten (område B1 i Kjønstadmarkaplanen). Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner. Følgende reguleringsbestemmelse gjelder i dag: 3.1 OMRÅDER FOR ENEBOLIGER Områder avsatt til eneboligformål er regulert til totalt 35 eneboliger. Eneboligtomter er vist med tomtegrenser. Det tillates oppført en carport/garasje i tilknytning til hver enebolig. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 30 %. Boligene skal oppføres med sokkel. Bygningene skal oppføres med saltak med møneretning parallelt med terreng og takvinkel mellom 27 og 40 grader. Maksimal tillatt mønehøyde ved saltak er 8,0 m over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Takopplett eller ark tillates i inntil 1/3 av takflatens lengde. (avsnitt om garasjer m.m. er ikke gjengitt). Innspill fra tomteselskapet før høring: Når reguleringsbestemmelsene nå skal revideres tilrår AS Levanger Tomteselskap at høyeste fasade fra planert terreng foran sokkel settes til 9,5 m. Dette på bakgrunn av at en rekke tomtesøkere har henvendt seg hit og orientert om at det er vanskeligheter med å finne hustegninger som går inn under denne høyde. Endringsforslag sendt på høring Bestemmelsenes 3.1 foreslås endret slik at maksimal tillatt mønehøyde ved saltak er 9,0 m (alternativt 9,5 m jfr. tomteselskapets forslag) over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Dette vil gi 1 m (alternativt 1,5 m) heving av mønehøyden. Side 38 av 45

39 Til sammenligning er det i reguleringsbestemmelser for Høgberget i Levanger fastsatt en mønehøyde på 9,0 m med samme målemetode. Ifølge veileder for grad av utnytting T bør høyden på skrånende tomter fastsettes i fht. eksisterende eller planert terreng, og ikke planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Valgt løsning er en variant av anbefalt målemetode. Forøvrig kan nevnes at avstand til tomtegrense ifølge 2.3 skal være min. 4 m. Litt planhistorikk vedrørende mønehøyden Et tidlig planforslag la til rette for eneboliger med sokkel i 1 eller 1 1/2 etasje og med maksimal tillatt mønehøyde ved saltak på 9,0 m over gjennomsnittlig terreng. Ved første gangs behandling vedtok Plan- og utviklingskomiteen at boliger i skrått terreng vurderes med lavere gjennomsnittlig mønehøyde enn 9 m. Forslagsstiller senket mønehøyden med en meter før planen ble sendt på offentlig ettersyn. Ved kommunestyrets sluttbehandling ble mønebestemmelsen ytterligere justert mht. målemetode. Mønehøyden ble ikke justert for endret målemetode, men bestemmelsen var kvalitetssikret i fht. byggesaksbehandling. Samtidig ble den noe uklare bestemmelsen om sokkel i 1 eller 1 ½ etasje begrenset til at bygningene skal oppføres med sokkel. Medvirkning Overnevnte endringsforslag ble med brev datert sendt på en begrenset høring. Dette med tanke på videre behandling som en mindre planendring. Dette forutsetter imidlertid at det ikke mottas innvendinger. Frist for uttalelser var satt til Følgende uttalelser er mottatt: 1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, anbefaler 9,0 m for høytliggende boliger 2 Unni Garberg, innvending 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ingen merknader 4 Tove Karin Aakerholm, innvending 5 Frode Olsen, ønsker mulighet for møneretning mot sjøen 6 Monika Sørsæther og Geir Endal, innvending Oppsummering av høringsuttalelser 1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vi har ikke innvending til at bestemmelsene endres. Vi vil primært anbefale 9,0 m som maksimal tillatt mønehøyde, særlig i forhold til de boligene som ligger høyt i terrenget. 2 Unni Garberg, Det er beklagelig at forslaget sendes ut midt i julestriden, med svarsfrist dagen før Julaften. En tid da folk flest enten er bortreist eller har som mest å gjøre. Tanken slår en umiddelbart at svarsfristen er lagt med hensikt og baktanke! Som nabo vil jeg gjøre kommunen oppmerksom på at noen endring av den endelige vedtatte reguleringsplanen, som dessuten har vært ute på høring flere ganger, ikke på noe vis kommer til å aksepteres. Jeg anser at den maksimale mønehøyden på 8,0 m (åtte meter) er fullt akseptabel og ligger klart innenfor hva markedet har å tilby av husalternativ. At spekulantene er av en annen oppfatning, sier seg selv. En høyning av mønehøyden med 1,5 m (1,0 m) motsvarer mer enn en halv etasje, hvilket i sin tur gjør at flere naboer får betraktelig mindre sol under dagtid. Bygningene vil dessuten framstå som stor og veldig dominerende i terrenget sett nedenfra. Side 39 av 45

40 Det kan da umulig være i kommunens interesse at tomtespekulantene er de som setter agendaen, særskilt etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt og fastsatt? Jeg krever at forslaget umiddelbart forkastes. 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen, Miljøvernavdelingen samt Kommunal- og administrasjonsavdelingen har ingen merknader til den foreslåtte endringen. 4 Tove Karin Aakerholm, Vil på det sterkeste klage på mønehøydeforslaget. Håper virkelig dere vil ta hensyn til oss som har vært der i flere år før dette prosjektet startet. Bare lavhusbebyggelse overalt, - og så skal vi få hus på 9,5 m rett bak oss? 5 Frode Olsen, I reguleringsplanen står det at møneretning skal være parallell med terreng, går utifra at det menes at vi ikke kan ha møneretning mot sjøen. Noen av favoritthusene våre er avhengig av å kunne ha møneretning mot sjøen så vi håper det kan være mulig å endre det punktet i reguleringsplanen. 6 Monika Sørsæther og Geir Endal, Foran vårt hus er det spesielt en tomt som med hus på 9,5 meter vi tror vil redusere vårt utsyn mye. Derfor ønsker vi at planhøyden på denne tomta, og eventuelt andre tomter, reduseres tilsvarende økning i tillatt byggehøyde på eneboliger. Vi er redd bygg med høyde på 9,5 meter også vil redusere vår utsikt i resten av området rett foran oss. Vi ønsker at dette måles og at vi får vite ved demonstrasjon hvor høyt det blir i forhold til vårt hus, spesielt utsikten fra stua vår, som vi mener gir stor verdi til vår tomt. En økning på høyde på eneboliger med 1,5 meter tror vi vil både redusere vår utsikt og eventuell salgsverdi for vårt hus. Dette ser vi veldig alvorlig på, og ønsker selvfølgelig sterkt å unngå. Saksbehandling Tre naboer, hvorav to hytteeiere, har innvendinger til endringsforslaget. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som mindre. Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring. Den begrensede høringen ble sendt til en forholdsvis stor gruppe, hvor bl.a. offentlige instanser, grunneiere, naboer og aktuelle tomtekjøpere var representert. Vi anser at berørte parter har hatt rimelig anledning til å uttale seg om saken. Behandling av mindre endringer er delegert til plan- og utviklingskomiteen, men da det er mottatt innvendinger til endringsforslaget legges saken fram for kommunestyret for vedtak. Vurdering: Generelt om mønehøyden Målemetode er ikke tema for endring, men da målemetoden for mønehøyden ble endret ved sluttbehandling av reguleringsplanen, burde en samtidig økt mønehøyden noe. Mønehøyden skal her måles over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Det var opprinnelig foreslått måling i fht. gjennomsnittlig terreng. (Normal målemetode er til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen). Side 40 av 45

41 Sokkelhus bør ha mulighet for normal etasjehøyde i minst to etasjer. Med innvendig etasjehøyde på 2,4 m og etasjeskillere med ca. 30 cm tykkelse vil sokkel/underetasje + første etasje utgjøre ca. 5,4 m. Innenfor vedtatt mønehøyde på 8,0 m er det da igjen 2,6 m til loft/takkonstruksjon, noe som har vist seg å være noe knapt. Normal husbredde antas å ligge på ca. 7,0 til 8,5 m. Med største takvinkel (40 grader) og husbredde på 7,5 m blir mønehøyden på minst [5,4 m + (tan 40º x 3,75 m)] = 8,54 m. Med samme takvinkel og husbredde på 8,5 m blir mønehøyden på minst 9,0 m. Det bør legges til litt for ytre deler av taket og med oppbygging av selve takkonstruksjon med bl.a. steinlekter og takstein og ca. 5 cm ekstra med isolasjon (fra 30 til 35 cm) kommer mønehøyden på ca. 9,2 til 9,3 meter. Dvs. at hus med 9 meters mønehøyde ikke kan oppføres med 40 graders takvinkel hvis husbredden er for stor. Det er ikke ønskelig å øke mønehøyden så mye at fasaden på sokkelsiden får tre etasjer. Mulighetene vil variere innenfor husbredde og tillatte takvinkler, men vi antar at mønehøyde på 9,5 m er noe knapt i fht. dette. Uansett kan bruksverdien av evt. loft økes gjennom at det tillates takopplett. Hvis mønehøyden heves til 9,0 m, vil vi sannsynligvis motta søknader om dispensasjon, men hvis den heves til 9,5 m vil vi sannsynligvis unngå de aller fleste. På bakgrunn av overnevnte og høringsuttalelser tilrår vi at mønehøyden økes til 9,2 m. Til sammenligning er det i Høgberget benyttet både 9,0 og 9,5 m mønehøyde, målt fra planert terreng foran sokkel. Mønehøyden er gjerne kombinert med gesimshøyde på 6,0 eller 6,5 m. Takvinkelen er stort sett grader og i noen planer er etasjetall angitt. I en plan tillates faktisk sokkelhus med møne 9,0 m innredet med tilbaketrukket 3. etasje innenfor maksimalt tillatt takvinkel. Kommentarer til høringsuttalelsene Kommentar til fylkeskommunen: Vår anbefaling om 9,2 m mønehøyde ligger bare 20 cm over fylkeskommunens anbefaling for høyereliggende boliger, og vi ser ikke grunn til å dele opp boligområdet med ulike mønehøyder. Kommentar til naboer: Høringsbrevet er datert den 4. desember, og 14 dagers svarfrist ble ansett som rimelig. For å oppnå en reell frist på minst 14 dager ble fristdatoen forlenget til like før jul. Utbyggere må forholde seg til reguleringsplanen, og dette har gjennom to byggesøknader vist seg å gi en del utfordringer. Selv om dette har latt seg løse ser vi at disse utfordringene lett kan føre til at mønehøyden søkes hevet gjennom dispensasjoner, og dette er ikke ønskelig. Spesielt ikke når dette kan gi ringvirkninger for et stort antall eneboligtomter. Pga. innvendinger forventes saken avgjort av kommunestyret. Garbergs fritidseiendom gnr. 7/21 og Aakerholms fritidseiendom gnr. 7/24 grenser til planområdet i nord, se kartutsnittet under til venstre. Terrenget faller kraftig mot nordvest og planlagte nabotomter ligger høyere i terrenget enn disse fritidseiendommene. Vi ser at naboskap mellom hytter og boliger kan gi spesielle problemstillinger, men kan ikke se at 1,2 meter heving av mønehøyden vil ha særlig betydning i fht. solforhold og evt. dominerende effekt sett nedenfra. 9,2 m mønehøyde må også anses som forholdsvis normalt på sokkelsiden. Vi har ikke studert ferdighusmarkedet, men viser til våre generelle betraktninger omkring mønehøyde m.m. Side 41 av 45

42 Sørsæther/Endal er gjenboere til to planlagte eneboligtomter like nord for seg, se kartutsnittet ovenfor til høyre. Terrenget faller også her mot nordvest, og de nye tomtene ligger noen meter lavere i terrenget. Bebyggbart areal (innenfor byggegrenser) på tomt nr. 14, varierer fra kote +46 i øst til kote +42 i nordvest. Høydekurver med kote +49 og +50 går gjennom Sørsæther/Endals bolighus. Pga. skrått terreng er det vanskelig å anslå kotehøyde for mønet på framtidig nabohus. Vi har forståelse for at tap av utsikt ikke er ønskelig, men møne på 9,2 m på sokkelside må anses som forholdsvis normalt. Møneretning skal være parallelt med terreng, og for de fleste tomtene vil sokkelfasaden vende nordover. Tomt nr. 14 har imidlertid mer vestvendt terreng. Videre vil byggegrenser på 4 m fra nabogrense sørge for at en stripe med 8 m bredde nordvest for Sørsæther/Endals bolighus ikke bebygges med bolighus. I fbm. nabovarsel vil det også være anledning til å komme med nabomerknader/innspill. Kommentar til uttalelse nr. 5: Møneretning parallelt med terreng vil forhåpentligvis gi mindre terrenginngrep og noenlunde lik/enhetlig møneretning og struktur på bebyggelsen, da de fleste tomtene har høydekurver øst-vest. Høringsforslaget gjaldt ikke møneretning, og dette er følgelig ikke endringstema i denne saken. Vi ser heller ikke grunn til å endre på dette. Konklusjon Tre naboer til planområdet har innvendinger til vårt forslag om å øke mønehøyden til 9,0, evt. 9,5 m, for eneboligene i Kjønstadmarka. Fylkeskommunen anbefaler 9,0 m mønehøyde for de tomtene som ligger høyest i terrenget. På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrår vi at bestemmelsenes 3.1 Områder for eneboliger endres slik at maksimal tillatt mønehøyde ved saltak endres fra 8,0 til 9,2 m over planert terreng foran sokkel/høyeste fasade. Side 42 av 45

43 FO 1/10 Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Lokal næringspolitikk nytter Interpellasjon til kommunestyrets møte 27. januar LOKAL NÆRINGSPOLITIKK NYTTER Ifølge utgave nummer 21/2009 av tidsskriftet Kapital er Levanger kåret til Norges fjerde dårligste næringsby/næringskommune. Målet er å undersøke om kommunen har et sunt og levende næringsliv, med vekst, god inntjening og solide bedrifter. Levanger rykker 2 plasser ned på rangeringen(fra 6 dårligst til 4 dårligst) i forhold til året før. I klartekst betyr det at vi er blitt dårligere til å utvikle næringslivet i kommunen. Tendensen er urovekkende og vi må åpenbart snu utviklingen. Lokal næringspolitikk nytter skrev daværende leder i Næringslivets Hovedorganisasjon Jens Ulltveit-Moe i innledningen til en rapport som ble overlevert Småtinget i Bakgrunnen for rapporten var at NHO i forbindelse med kommunevalget samme år ønsket å se nærmere på sammenhengen mellom andel vekstforetak og næringsklimaet i kommunene. Med et vekstforetak menes et aksjeselskap som i løpet av de tre siste årene i gjennomsnitt har økt sin omsetning med minst 20 % per år. I tillegg skal omsetningen overstige fem millioner kroner siste år og foretaket skal ha minst 4 ansatte. Rapporten bygger på en gjennomgang av næringsklimaet i 32 kommuner, resultatene fra en spørreundersøkelse blant 3000 NHO-bedrifter med under 100 ansatte, samt en undersøkelse blant et utvalg vekstforetak. I følge rapporten besitter lokalpolitikerne viktige virkemidler for å skape et godt næringsklima gjennom en smidig og forutsigbar forvaltning av regelverket, arealplanlegging, infrastruktur og lokale skatter og avgifter. HOVEDTREKKENE FRA RAPPORTEN: Rapporten viser følgende hovedtrekk for kommuner med og uten vekstforetak Kommuner uten vekstforetak: - Er fornøyde med sin egen næringspolitikk - Har liten kontakt med bedriftene - Er mer positive til at det offentlige skal drive næringsvirksomhet - Har negative holdninger til verdiskapning Kommuner med vekstforetak: - Har større tro på at lokal næringspolitikk nytter - Er mer aktive og bevisste overfor bedriftene - Har oftere kontakt med bedriftene og ønsker enda mer kontakt - Ønsker mer kunnskap om næringslivet - Har mer positive holdninger til næringsliv. Side 43 av 45