Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll"

Transkript

1 Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen i tidsrommet mellom 1970 og 1989 er temaet for denne fremstillingen. Holdningene i Arbeiderpartiet til reguleringen av boligomsetningen gjennomgikk store endringer i løpet av denne perioden. Litt forenklet kan en sammenfatte disse holdningsendringene på følgende måte: Fra en situasjon på begynnelsen av tallet hvor salg av boliger til markedspris gjerne ble forstått som en illegitim, profittmotivert boligspekulasjon, ble det gradvis vanligere å mene at det fantes legitime motiver bak ønsket om å selge sin bolig til høystbydende. Denne holdningsendringen avspeilte seg i Arbeiderpartiets offisielle politikk i boligomsetningsspørsmål. Noe forenklet kan en her snakke om en utvikling fra «totalreguleringsambisjoner til markedsstyring» i perioden fra 1970 til Fremstillingens hovedsiktemål er å analysere denne prosessen. Rapportens konklusjoner knyttes imidlertid også til debatten om Arbeiderpartiets generelle politiske utvikling i det aktuelle tidsrommet. Var Arbeiderpartiets boligpolitikk på 1970-tallet et uttrykk for en allmenn radikalisering av partiet, slik historikeren Francis Sejersted hevder? Hva er forbindelsen mellom Arbeiderpartiets aksept av en markedsstyrt boligomsetning på slutten av 1980-tallet og partiets nyorientering under Gro Harlem Brundtlands ledelse ( )? Slike spørsmål blir tatt opp i denne rapporten. Nedenfor følger en kort beskrivelse av utviklingen fra Arbeiderpartiregjeringenes «reguleringspolitikk» på 1970-tallet til dereguleringen av boligomsetningen på 1980-tallet, samt en oppsummering av rapportens viktigste problemstillinger og konklusjoner.

2 På begynnelsen av 1970-tallet fantes det ambisjoner i Arbeiderpartiet om å innføre prisregulering på hele eller store deler av boligmarkedet i Oslo og andre pressområder. Disse totalreguleringsambisjonene kom klart til uttrykk da boligformidlingsutvalgets forslag om obligatorisk kommunal boligformidling og offentlig forkjøpsrett fra 1972 fikk bred støtte i partiet. I St. meld. 92 ( ) avviste imidlertid Brattelis arbeiderpartiregjering alle forslag om å utvide prisreguleringen på boligmarkedet. Bratteli-regjeringens forsiktige linje ble ført videre av Arbeiderpartiets regjeringer på slutten av og begynnelsen av tallet. Arbeiderpartiets endelige standpunkt i boligomsetningsspørsmål ble utsatt i påvente av prisreguleringsutvalgets innstilling. Dette utvalget, som ble oppnevnt i juli 1975, leverte sin innstilling først i mars I perioden utvalget arbeidet, videreførte dermed Arbeiderpartiets regjeringer boligomsetningens status quo: På markedet for eierboliger var det kun boliger i borettslagssektoren aksje-, obligasjons-, og borettslagsleiligheter som var underlagt takstplikt. Fra midten av 1970-tallet oppstod det en politisk konflikt omkring prisreguleringen i borettslagssektoren. Høyres ønske om å liberalisere boligomsetningen hadde sterk appell hos mange borettshavere. Det jeg velger å kalle høyrebølgen i borettslagssektoren, var en kraftig utfordring for Arbeiderpartiet. Høyrebølgen i borettslagssektoren må dels forstås som en reaksjon på nye lovreguleringer: de nye reglene for oppløsning av borettslag fra 1974 og presiseringen av disse fem år senere, samt innføringen av obligatorisk forkjøpsrett i Arbeiderpartiet forsvarte de nye reguleringene og prisreguleringen på boligmarkedet, men ga også innrømmelser til kritikken fra borettshaverne og høyresiden. Høyrebølgen i borettslagssektoren var bakgrunnen for liberaliseringen av boligomsetningen under Willoch-regjeringene på 1980-tallet. Arbeiderpartiet stemte mot alle Willoch-regjeringenes boligreformer på Stortinget. I partiet ble det likevel raskt enighet om at dereguleringen ikke kunne reverseres i sin helhet. Partiets boligutvalg drøftet imidlertid muligheten for å innføre nye former for prisregulering på boligmarkedet i opposisjonsårene mellom 1982 og Slike forslag ble likevel en marginal del av det som i partiets retorikk ble gitt samlebetegnelsen «gjenreisningen av den sosiale boligpolitikken». På slutten av 1980-tallet ble dereguleringen av boligomsetning i praksis fullført. Mesteparten av prisreguleringen på boligmarkedet forsvant i 1988 da Brundtland-regjeringen, Arbeiderpartiets stortingsgruppe og partiets boligutvalg stilte seg bak et kompromiss med Høyre og mellompartiene.

3 Mye av det som er presentert ovenfor er naturligvis kjent fra før. Andre forskere har videre beskrevet og analysert hovedtrekk ved den boligpolitiske utviklingen de siste tiårene på en god måte. Denne rapporten er imidlertid det første historiefaglige arbeidet som relativt detaljert tar for seg debatten om prisreguleringen på boligmarkedet på og 1980-tallet i sin helhet. Videre har bruken av kildemateriale fra Arbeiderpartiets arkiver, protokoller og notater fra sosialdemokratiske regjeringer på og 80-tallet samt klipparkivene til en rekke aviser gjort det mulig å utdype og korrigere tidligere forskning. Dette kildemateriale har også skapt et grunnlag for å formulere problemstillinger det tidligere har vært vanskelig å besvare. Rapportens mest sentrale problemstillinger er som følger: 1. Hva var bakgrunnen for totalreguleringsambisjonene og støtten til boligformidlingsutvalgets forslag om obligatorisk forkjøpsrett og offentlig boligformidling i Arbeiderpartiet på første halvdel av 1970-tallet? 2. Hvorfor avviste Brattelis andre regjering alle forslag om å utvide prisreguleringen på boligmarkedet i stortingsmeldingen Om visse boligspørsmål fra april 1975? 3. Var de nye lovreguleringene i borettslagssektoren et uttrykk for en radikalisering av Arbeiderpartiets boligpolitikk på 1970-tallet? 4. Hva var årsakene til det jeg her har valgt å kalle høyrebølgen i borettslagssektoren oppløsningstendensene i boligkooperasjonen, kritikken mot prisregulering og Høyres økte oppslutning blant borettshaverne? 5. På hvilke måter svarte Arbeiderpartiet på utfordringen høyrebølgen i borettslagssektoren representerte? 6. I hvilken grad var dereguleringen av boligomsetningen under Willochregjeringene på 1980-tallet et brudd med boligpolitikken i perioden fra 1945 til 1981? 7. Hvorfor ble forslag om å innføre nye former for prisregulering på boligmarkedet en marginal del av Arbeiderpartiets prosjekt om å «gjenreise den sosiale boligpolitikken» i perioden fra 1982 til 1986? 8. Hvorfor stilte Brundtland-regjeringen, Arbeiderpartiets stortingsgruppe og partiets boligutvalg seg bak et kompromiss som resulterte i at tilnærmet all prisregulering på boligmarkedet ble avviklet sommeren 1988? I kapittel 3 argumenteres det for at støtten til boligformidlingsutvalget i Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1970-tallet dels var en konsekvens av at partiet

4 på dette tidspunktet konkurrerte med andre partier når det gjaldt å markere den mest troverdige motstanden mot boligspekulasjon. I mellompartiene var en ikke fremmed for en styrking av statens rolle i boligomsetningen i denne perioden, og til venstre for partiet var SV en pådriver for offentlig boligformidling og obligatorisk forkjøpsrett. Videre forklares totalreguleringsambisjonene som en konsekvens av rollen toppsjiktet i boligkooperasjonen spilte i utformingen av partiets boligpolitikk. Totalreguleringsambisjonene kobles også til Arbeiderpartiets reformprosjekt for boligsektoren på 1970-tallet. Endelig erkjennes det at støtten til boligformidlingsutvalget kan tolkes som et uttrykk for Arbeiderpartiets radikale vending på 1970-tallet. Det presiseres imidlertid at dette var en del av radikaliseringen som hadde svært god støtte i partiets målsetting om å bekjempe spekulasjon ved salg av tomter og boliger fra mellom- og etterkrigstid. I kapittel 3 gis det også et innblikk i diskusjonen i parti og regjering om en eventuell utvidelse av prisreguleringen på boligmarkedet i årene mellom 1973 og Kapitlet konkluderer med at Bratteli-regjeringens forsiktige linje i boligomsetningsspørsmål i stor grad var et resultat av valgtaktiske avveininger. Arbeiderpartiets støtte til boligformidlingsutvalgets forslag hadde møtt sterk motstand fra politikere, aviser og organisasjoner på høyresiden. Meningsmålinger tydet videre på at utvalgets innstilling ikke hadde noen stor tilhengerskare i befolkningen. I denne situasjonen kan det virke som Bratteli-regjeringens beslutning i St. meld. 92 ( ) i stor grad var motivert av et ønske om å ta brodden fra høyresidens kritikk. I kapittel 4 argumenteres det for at det er mest fruktbart å forstå forsvaret av de nye reguleringene i borettslagssektoren på 1970-tallet som en konservativ videreføring av Arbeiderpartiets boligpolitikk etter 2. verdenskrig. Etter min oppfatning er det ikke presist å forstå de nye reguleringene som et eksempel på «Arbeiderpartiets radikalisering», slik Francis Sejersted antyder. I kapittel 4 forklares videre høyrebølgen i borettslagssektoren som et produkt av Høyres politiske målsettinger, borettshavernes økonomiske interesser og deres ønske om å konkurrere på lik linje med selveiere på boligmarkedet. I en situasjon hvor prisene på det frie boligmarkedet økte i takt med inflasjonen, førte Arbeiderpartiregjeringenes takstpolitikk til en stadig større prisforskjell mellom det «regulerte» og «uregulerte» boligmarkedet. Det skapte misnøye blant borettshavere, spesielt de som ønsket å kjøpe seg en bolig på det frie markedet. Høyrebølgen i borettslagssektoren skyldtes ikke alene, men i stor utstrekning, denne utviklingen. I kapittel 4 vises det endelig at det i Arbeiderpartiet ble formulert mange ulike svar

5 på utfordringen høyrebølgen i borettslagssektoren representerte. I noen deler av partiet fantes det fortsatt totalreguleringsambisjoner. Andre i partiet ønsket en liberalisering av reguleringene og takstsystemet. Samlet sett var imidlertid Arbeiderpartiets offisielle svar på høyrebølgen i borettslagssektoren et forsvar for status quo. Både partiets hurtigarbeidende boligutvalg og St. meld. 12 fra 1981 tok således til orde for å beholde et begrenset segment av prisregulerte borettslagsboliger i pressområdene. I kapittel 5 konkluderes det med at dereguleringen under Willochregjeringene på 1980-tallet var et klart brudd med boligpolitikken som ble ført fra 1945 til I motsetning til Sejersted betrakter jeg dermed liberaliseringen av boligomsetningen som et systemskifte, ikke en systemreparasjon. I kapittel 5 argumenteres det videre for at holdningene i fagbevegelsen og boligkooperasjonen, valgtaktiske avveininger og mindretallsposisjonen på Stortinget forklarer hvorfor forslag om nye former for prisregulering ble en marginal del av partiets prosjekt om å «gjenreise den sosiale boligpolitikken». Til sist i kapittel 5 blir det vist hvordan diskusjonen om prisreguleringen på boligmarkedet i Arbeiderpartiet på 1980-tallet var knyttet til den såkalte Aksjon Frihet. Her blir det argumentert for at den boligpolitiske retorikken Thorbjørn Jagland og Gro Harlem Brundtland brukte da frihetsdebatten ble lansert i oktober 1985, var et klart brudd med Arbeiderpartiets argumentasjon på og begynnelsen av 1980-tallet. Brundtland og Jagland rettet sin appell mot borettshaverne og deres ønske om «eiendom og valgfrihet». Deres argumentasjon minnet dermed til forveksling om Høyres boligpolitiske standpunkter, og pekte frem mot Arbeiderpartiets aksept av en markedsstyrt boligomsetning på slutten av 1980-tallet I kapittel 6 argumenteres det for at prisstigningen på det «uregulerte» boligmarkedet i perioden 1984 til 1988 og valgtaktiske avveininger var hovedårsakene til at sentrale organer i Arbeiderpartiet stilte seg bak kompromisset som førte til at mesteparten av prisreguleringen på boligbyggelagsleiligheter ble avskaffet i Kraftig prisstigning på det frie boligmarkedet førte til at prisforskjellene mellom boligbyggelagsleiligheter og selveierboliger ble større enn noen gang. Dette skapte misnøye blant borettshavere, og Arbeiderpartiet ble etter hvert presset til å akseptere kravene om høyere takster i boligkooperasjonen og innskrenkningen av virkeområde til 17 i husleiereguleringsloven. I kapittel 6 argumenteres det likevel for at kompromisset ikke kan reduseres til ren valgtaktikk. For det første var Arbeiderpartiet i mindretall på Stortinget. Reguleringen ville i praksis blitt opphevet for de fleste boligene uavhengig av

6 hvilket standpunkt Arbeiderpartiet hadde inntatt. Det betyr at kompromisset muligens var noe av «det beste» Arbeiderpartiet kunne oppnådd. For det andre kan standpunktskiftet til OBOS og NBBL ha blitt tillagt vekt. Ledende krefter i boligkooperasjonen hadde tidligere forsvart prisreguleringen på boligmarkedet, men på slutten av 1980-tallet endret det kooperative toppsjiktet sin holdning. For det tredje er det nærliggende å se kompromisset som et uttrykk for en genuin forståelse for kravene om at borettshavere hadde rett til å selge sin bolig til markedspris på lik linje med andre boligeiere. Rapporten konkluderer med at utviklingen fra 1970-tallets totalreguleringsambisjoner til den andre Brundtland-regjeringens ( ) aksept av en markedsstyrt boligomsetning kan beskrives som en reaktiv prosess. Arbeiderpartiets skiftende holdninger til reguleringen av boligomsetningen ble i høy grad påvirket av krefter utenfor arbeiderbevegelsen. Aksepten av en markedsstyrt boligomsetning var videre vanskelig å forene med den tradisjonelle sosialdemokratiske boligideologien. Ikke minst av denne grunn har dereguleringen av boligomsetningen på alle måter vært «Høyres sak». I Høyre har Willochregjeringens boligreformer blitt en del av partiets store fortelling om seg selv, der et fremskrittsvennlig Høyre kontrasteres mot et tilbakeskuende og reguleringsvennlig Arbeiderparti. På sosialdemokratisk side har man i de senere årene vært langt mindre opptatt av å snakke om denne delen av den norske bolighistorien.

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet aksepterte imidlertid en markedsstyrt boligomsetning i løpet av 1980-tallet. I denne rapporten analyseres denne utviklingen fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring med utgangspunkt

Detaljer

Fra regulering til marked: En reaktiv prosess

Fra regulering til marked: En reaktiv prosess A R T I K L E R Jardar Sørvoll Regionale trender 1 2010 Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989. Fra regulering til marked: En reaktiv prosess Fra 1970 til 1989 skjedde det et glidende

Detaljer

Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989

Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Jardar Sørvoll Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historiske

Detaljer

Regionale trender 1 2010

Regionale trender 1 2010 Regionale trender 1 2010 Regionale 3 trender Regionale trender 1 2010 Innhold Kommentar Olaf Foss: Kan vi bo der vi vil og hvor er det? 5 Debatt Inge Dyrhol: Sentraliseringens pris 11 Artikler Jardar Sørvoll:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Norsk boligpolitikk i forandring1970-2010 Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en

Detaljer

Norsk boligpolitikk i forandring 1970 2010 Dokumentasjon og debatt

Norsk boligpolitikk i forandring 1970 2010 Dokumentasjon og debatt Norsk boligpolitikk i forandring 1970 2010 Dokumentasjon og debatt Jardar Sørvoll Rapport nr 16/11 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Norsk boligpolitikk i forandring 1970

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Husbankfinansierte selveierleiligheter under bygging på. Grønland torg i 1990. FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / ARBEIDERBLADET / ARBARK

Husbankfinansierte selveierleiligheter under bygging på. Grønland torg i 1990. FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / ARBEIDERBLADET / ARBARK Husbankfinansierte selveierleiligheter under bygging på Grønland torg i 1990. FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / ARBEIDERBLADET / ARBARK 186 JARDAR SØRVOLL Norsk boligpolitikk 1970-2015 Sosialdemokratiets såreste

Detaljer

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014 Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011

Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011 Resultater fra medlemsundersøkelse februar 2011 Dette er de første resultatene fra MDGs medlemsundersøkelse februar 2011. Noen resultater er ikke med her, da de er åpne og må kvantifiseres (sorteres i

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen?

Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? CM3MM Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915-1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen Bl Institutt

Detaljer

FoSam Muntlige kilder i digital form

FoSam Muntlige kilder i digital form FoSam Muntlige kilder i digital form Det 6. Norske Arkivmøte, Ålesund 17. 19. april 2013 Vidar Øverland, Riksarkivet 1 Forum for samtidshistorie (FoSam) FoSam er en studie av endringer i norsk politisk

Detaljer

Last ned Ny retorikk i DNA - Ane Elisabeth Børhaug. Last ned

Last ned Ny retorikk i DNA - Ane Elisabeth Børhaug. Last ned Last ned Ny retorikk i DNA - Ane Elisabeth Børhaug Last ned Forfatter: Ane Elisabeth Børhaug ISBN: 9788292735343 Antall sider: 158 Format: PDF Filstørrelse: 24.97 Mb Hva betyr det når Gro Harlem Brundtland

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Last ned Noen av oss har snakket sammen - Hans Olav Lahlum. Last ned

Last ned Noen av oss har snakket sammen - Hans Olav Lahlum. Last ned Last ned Noen av oss har snakket sammen - Hans Olav Lahlum Last ned Forfatter: Hans Olav Lahlum ISBN: 9788202337711 Antall sider: 458 Format: PDF Filstørrelse: 17.95 Mb Etter annen verdenskrig styrte Arbeiderpartiet

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

Velfungerende leiemarked?

Velfungerende leiemarked? En presentasjon fra NOVA? Jardar Sørvoll & Hans Christian Sandlie Informasjonsmøte, Asker kommune, 30.mars 2016 Disposisjon Mot et mer velfungerende leiemarked? Offentlige virkemidler Myndighetenes ambivalente

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/10 10/326 FELLESMØTE KOMMUNESTYRET/STYRET IBESTAD EIENDOM

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/10 10/326 FELLESMØTE KOMMUNESTYRET/STYRET IBESTAD EIENDOM Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 31.05.2010 Tid: Kl 17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk 7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning.

Detaljer

Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere?

Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Ole Berget Partner First House Konfidensielt 1 En viktig og naturlig del av demokratiet å påvirke de som skal fatte beslutningen Det er en demokratisk

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN

FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN DEN NORSKE KIRKE KM 15/14 Kirkemøtet Kristiansand, 3.-8. april 2014 Referanser: KR 51/13 Saksdokumenter: FORSLAG TIL ENDRING AV KIRKEMØTETS FORETNINGSORDEN Sammendrag Kirkerådet foreslår endring i Kirkemøtets

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Last ned Finnmarksloven. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Finnmarksloven Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Finnmarksloven. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Finnmarksloven Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Finnmarksloven Last ned ISBN: 9788202269692 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.18 Mb Innenfor fag som statsvitenskap, jus og filosofi har det i løpet av vel ti år oppstått en omfattende

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Generalforsamlingssesongen. Stemmeresultater i selskaper notert på Oslo Børs

Generalforsamlingssesongen. Stemmeresultater i selskaper notert på Oslo Børs Generalforsamlingssesongen 2015 Stemmeresultater i selskaper notert på Oslo Børs Innledning KLPs og KLP-fondenes oppgave er å maksimere den langsiktige avkastningen på den kapitalen vi forvalter. Som en

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer

Detaljer

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Study Documentation Juni 28, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen

www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen Totalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse Trysil kommune Saksframlegg Dato: 14.09.2016 Referanse: 20463/2016 Arkiv: V60 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET Det Kongelige Kulturdepartement E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 06.11.2014 BH/KJ HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til

Detaljer

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser MEVIT4000 6. september 2006 Tanja Storsul I dag - eierskap! Om mediepolitiske prosesser! Om konflikter og kompromisser! Om gjeldende regime! Om hvordan

Detaljer

Av Odd Iglebæk. Odd Iglebæk er journalist og arkitekt. 30 Plan 5/2014

Av Odd Iglebæk. Odd Iglebæk er journalist og arkitekt. 30 Plan 5/2014 Stockholm en vacker död stad? Ola Andersson: «Vykort från Utopia Maktens Stockholm och medborgarnas stad» (Dokument Press, 2012) «Hitta hem Stockholm och bostadsbristen» (Dokument Press, 2014) Et av de

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

BOLIGUTVIKLINGENS LANGE LINJER. Men hvilke linjer?

BOLIGUTVIKLINGENS LANGE LINJER. Men hvilke linjer? BOLIGUTVIKLINGENS LANGE LINJER Men hvilke linjer? 1890, Fritt marked 1925 Kommunen 1930, Private 1890 1960 1925 1980 1930 2015 Drivkreftene: 1. Økonomi 2. Politikk Økonomisk utvikling Brutto Nasjonalprodukt

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Organiseringen av statlig likestillingspolitikk

Organiseringen av statlig likestillingspolitikk Organiseringen av statlig likestillingspolitikk Av Mona Larsen-Asp og Rachel Eapen Paul samfunnsavdelingen 21. oktober 2007 Milepæler 1860 Kvinner får adgang til ansettelse som lærere i folkeskolen på

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/569 Morten Nordlie 000.1

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/569 Morten Nordlie 000.1 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 27.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/569 Morten Nordlie 000.1 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014 Arbeidsutvalget

Detaljer

Eierland og leieland?

Eierland og leieland? 4. NOVEMBER 2014 Eierland og leieland? Boligpolitikk i Sverige og Norge 1945-2014 Husbankens fagdag i Tromsø, Clarion Hotel The Edge, 4.11.2014, Jardar Sørvoll, Forsker ved NOVA/SVA/HiOA. Myter eller virkelighet?

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

19.09.2013. Spørsmål: Avhendingsinstruksen (AI) Kgl. resolusjon av 19. des. 1997. Avhendingsinstr. (AI) - klar for revisjon?

19.09.2013. Spørsmål: Avhendingsinstruksen (AI) Kgl. resolusjon av 19. des. 1997. Avhendingsinstr. (AI) - klar for revisjon? Avhendingsinstr. (AI) - klar for revisjon? Skifteseminaret 19.9.2013 Advokatene i Forsvarsbygg v/advokat Aniken Bugge Spørsmål: Fungerer AI som et godt verktøy for å sikre verdier som ligger i offentlige

Detaljer

Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE

Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE Høring Saken har vært sendt på høring til de politiske partiene som er representert i dagens kommunestyre. Det er kommet

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Delprosjekt under prosjektet Politics of welfare policy, finansiert av NFRs program for Velferdsforskning Jo Saglie, Ann-Helén

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 SAK NR 048-2012 SYKEHUSET ØSTFOLD HF SALG AV BOLIGER I MOSS OG HALDEN Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF oversender

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009

HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009 HOVEDOPPGAVER FOR NBBL 2007-2009 Vedlegg NBBLs formål går fram av vedtektenes 1: Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle

Detaljer

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden En presentasjon fra NOVA Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden Hans Christian Sandlie «Bokvalitet i det tredje hjemmet», Norske arkitekters landsforbund, Arkitektenes hus, Oslo, 31. oktober 2017

Detaljer