Regionale trender

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionale trender 1 2010"

Transkript

1 Regionale trender

2 Regionale 3

3 trender Regionale trender Innhold Kommentar Olaf Foss: Kan vi bo der vi vil og hvor er det? 5 Debatt Inge Dyrhol: Sentraliseringens pris 11 Artikler Jardar Sørvoll: Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen Fra regulering til marked: En reaktiv prosess 15 Finn Ove Båtevik og Unni Aarflot: Butikken som bygdeutviklar 25 Daniel Rauhut: On the Ideology of Apocalyptic Ageing 35 Terje Skjeggedal: Ny plandel forventninger og forutsetninger 45 ESPON Olaf Foss: Informasjon om ESPON, «European observation network for territorial development and cohesion» 53 3

4 Regionale trender

5 Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken, nemlig målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Den nåværende regjeringen formulerer det slik; «å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette». Forfatterinfo: Olaf Foss Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Telefon: e-post: olaf.foss@nibr.no 5

6 Regionale trender Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken, nemlig målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Den nåværende regjeringen formulerer det slik; «å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette». De øvrige målene skulle støtte opp om dette målet, og vice versa. For eksempel har reell frihet for alle til å bosette seg der de vil, vært sett på som både en forutsetning for og en følge av å virkeliggjøre bosettingsmålet, og denne friheten har derfor fått sin naturlige plass blant de øvrige målene for distrikts- og regionalpolitikken. Overordnede politiske mål er gjerne formulert slik at de kan tolkes på ulike måter og tilpasses endrede forutsetninger. Bred politisk enighet er sjelden forenlig med høyt presisjonsnivå. Når det gjelder det såkalte bosettingsmålet, kan det diskuteres både hva vi skal mene med «bosettingsmønsteret» og med «hovedtrekkene», og hva slags konkrete endringer som kan sies å stå i motsetning til opprettholdelse. Målet om «reell frihet» til bostedsvalg, er om mulig enda vanskeligere å presisere. Det vi imidlertid lett kan konstatere, nesten uavhengig av definisjoner og presiseringer, er at det har skjedd og stadig skjer betydelige endringer i bosettingsmønsteret; endringer som mange vil si handler nettopp om «hovedtrekkene», og som dessuten reiser interessante spørsmål med hensyn til forholdet mellom bosettingsmålet og valgfrihetsmålet. Vi vet at folks valg av bosted har medført og medfører store endringer i bosettingsmønsteret, men i hvilken grad folks valg er uttrykk for en «reell fridom til å busetje seg der dei vil», kan vi etter sakens natur ikke vite noe sikkert om. For den aktuelle regjeringen er de refererte målene for distrikts- og regionalpolitikken blant hjertebarna, og den har tatt initiativ til flere forsknings- og utredningsprosjekter om hva som skjer, hvorfor det skjer, og betydningen av det som skjer for andre samfunnsområder. Prosjekter som «Sentraliseringens pris» (Johansen, red. 2009) og «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008» ( html) må ses i denne sammenhengen. I de tre tiårene fra 1978 til 2008 vokste Norges befolkning med nesten mennesker (nesten 17 prosent). Veksten tilsvarer mer enn flere mennesker enn alle dagens innbyggere i landets fire nordligste fylker. Nesten fire femdeler av denne veksten kom imidlertid i hovedstadsregionen og i tre andre storbyregioner (Stavanger, Bergen og Trondheim med omlandskommuner), d.v.s. i landets 86 mest sentrale kommuner. I den andre enden av sentralitetsskalaen finner vi landets 168 minst sentrale kommuner, med karakteristikkene «periferikommuner» og kommuner i«småsenterregioner». Begge disse kommunegruppene hadde netto folketallsnedgang i trettiårsperioden. Blant de resterende 176 kommunene (med en vekst tilsvarende drøyt 30 prosent av landets samlede nettovekst i perioden), kom 90 prosent av folketallsveksten i 74 kommuner som omfatter eller utgjør omlandet til «større by», d.v.s. tettsteder med innbyggere (Karlstad og Lie 2008). Det har ikke bare vært en sterk sentralisering av befolkningen i trettiårsperioden , men sentraliseringen har også tiltatt fra tiårsperiode til tiårsperiode. I kommunegrupper med vekst, har veksttakten økt fra periode til periode, mens nedgangstakten har økt i kommunegrupper med nedgang (figur 1). Befolkningssentraliseringen i perioden forsterkes gjensidig av sentraliserende naturlig befolkningsvekst og sentraliserende nettoflytting. Særlig i de mest sentrale og de minst sentrale kommunegruppene trekker de to endringskomponentene klart i samme retning. Den relative betydningen av sentraliserende nettoflytting ser imidlertid ut til å øke litt fra tiårsperiode til tiårsperiode. De fleste flyttinger skjer i livsfasen fra fullføring av skolegang (15-20 års alder) til man er I løpet av de siste par-tre generasjoner har landets minst sentrale kommuner gjennomgående fått redusert størrelsen på de enkelte befolkningskullene med 30 prosent som følge av flyttinger i denne fasen. I neste omgang endres den påfølgende generasjonens oppvekststedsmønster av foreldrenes sentraliserende flyttinger. Utgangspunktet for framtidige bostedsvalg blir dermed i stadig større utstrekning oppvekstår i urbane strøk i de mest sentrale kommunegruppene. Denne selvforsterkende dynamikken vil føre til en fortsatt sentraliserende befolkningsutvikling selv om det skulle komme noen år med positiv flyttebalanse for de minst 67

7 15 % 10 % 5 % Regionale trender % -5 % -10 % Periferi Småsenter Småby Mindre by Større by Storby Hovedstaden Figur 1. Prosentvis folketallsvekst i tre tiårsperioder i kommunegrupper etter sentralitet (Karlstad og Lie 2008). sentrale kommunegruppene og negativ flyttebalanse for de mest sentrale. Befolkningssentraliseringen vil gå sin gang, men er ikke helt upåvirkelig. Den som vil påvirke utviklingen i befolkningens bosettingsmønster, må påvirke befolkningens bostedsvalg og flytteatferd. Både i 2008 og i 1972 ble det gjennomført landsdekkende flyttemotivundersøkelser (jf. ovenfor og Statistisk sentralbyrå 1977). De er ikke helt sammenliknbare, bl.a. på grunn av ulike prinsipper for utforming av utvalget, men begge synes å vise et komplekst mønster av motiver, som varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase etc, samt med type flyttestrøm (bl.a. definert ved egenskaper ved til- og fraflyttingsstedet). En nokså tydelig forskjell mellom fordelingen av oppgitte flyttemotiver i 1972 og 2008 er at arbeidsmotivet synes å være klart mindre framtredende i En nærliggende forklaring er at en langt større andel av befolkningen i 2008 enn i 1972 bor innenfor store og varierte arbeidsmarkedsregioner, der det er mulig å skifte jobb uten å flytte, og at pendlingsmulighetene generelt er blitt langt større de fleste steder (regional integrasjon/ regionutvidelser). Det gjenspeiler til dels også den større graden av likhet mellom sentrale og mindre sentrale regionale arbeidsmarkeder enn det som var situasjonen nesten 40 år tidligere. Offentlig og privat tjenesteyting rommer i dag en dominerende andel av de sysselsatte i alle landsdeler (jf. Stambøl 2009), og til dels dreier det seg om de samme typene yrker. Dette betyr ikke at den geografiske fordelingen av arbeidsmuligheter er blitt en mindre viktig faktor hvis en vil påvirke befolkningens lokaliseringsvalg med sikte på å opprettholde bosettingsmønsterets hovedtrekk. Mest sannsynlig betyr det at arbeidsmuligheter alene i enda mindre grad er blitt en «tilstrekkelig» betingelse for å holde på eller tiltrekke seg innbyggere. Siden flytting medfører kostnader av ulike slag, vil nesten alle flyttebeslutninger i større eller mindre grad være influert av et ønske om å unngå flere (eller redusere antallet framtidige) flyttinger, d.v.s. om å kunne gjøre viktige framtidige livsløpsvalg uten å måtte flytte. Vi må tro at folk flest gjør nokså rasjonelle «knipper» av livsløpsvalg basert på sine preferanser, vel vitende om at valg påvirker valg. Den nevnte Bo- og flyttemotivundersøkelsen indikerer også at langt de fleste faktisk bor der de etter eget utsagn ønsker å bo. For litt mer enn halvparten av befolkningen i 40 års alder, viser 7

8 Regionale trender dette seg å være den kommunen de bodde i da de var 15 år. Mange av dem har flyttet ut etter fylte 15 år, men vendt tilbake før de ble 40. Flertallet (og en større andel menn enn kvinner) har likevel «alltid» bodd i kommunen. Problemet i forhold til målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, er at befolkningens «knipper» av livsløpsvalg har vidt forskjellige geografiske implikasjoner avhengig av opprinnelsessted. Forskjellene øker dessuten med stigende utdanningsnivå. Utviklingen for fødselskullet i Vest- og Nord- Norges kystkommuner gir en god illustrasjon 1 (Foss 2009): I de 74 kystkommunene som er klassifisert som «fiskeriavhengige», er det bare en femdel av kvinnene og under en tredel av mennene som aldri har flyttet ut i løpet av aldersfasen 15 til ca. 40 år. Henholdsvis 16 og 14 prosent har flyttet ut, men kommet tilbake. 64 og 55 prosent har flyttet ut «for godt». Blant kvinner og menn med høyeste utdanning i de samme kommunene, er det en forsvinnende liten andel som aldri har flyttet ut i løpet av aldersfasen 15 til ca. 40 år (henholdsvis to og tre prosent). Fem og ni prosent har flyttet ut, men vendt tilbake. Henholdsvis 93 og 88 prosent har flyttet ut «for godt» i løpet av aldersfasen. Nettotapet for «fiskeriavhengige» kystkommuner av personer i denne fødselskohorten ved 40 års alder (utflyttere minus tilbakeflyttere og nyinnflyttere fra andre kommunetyper), er 38 prosent for kvinner og 35 prosent for menn. Blant personer med høyeste utdanning er nettotapet 74 og 71 prosent. Landet som helhet har en klar vekst i denne kohorten i fasen år, for hele kohorten og for personer med høyeste utdanning av begge kjønn, som følge av netto innvandring. Det skjer m.a.o. en meget sterk sentralisering av kohorten som helhet, både innenfor Vest- og Nord-Norges kystkommuner (fra fiskeriavhengige til ikke-fiskeriavhengige), og spesielt fra disse kommunene til kommuner i det sentrale Sør-Norge, og sentraliseringen er særlig sterk blant personer med høyeste utdanning. Å vokse opp i kommuner i det minst sentrale Norge innebærer en høy sannsynlighet for å flytte ut (til en annen type kommuner) før fylte 40 år. Sannsynligheten er større for kvinner enn for menn, og øker sterkt med utdanningslengde for begge kjønn. I fiskeriavhengige kystkommuner er denne tendensen enda sterkere enn blant de minst sentrale kommunene i gjennomsnitt. Valg av utdanning (og framtidig yrke) er knippet sammen med et valg av potensielt bosted, som ofte innebærer en eller flere flyttinger, samt flytteretning langs periferisentrum aksen. Omvendt kunne en si at valg av framtidig/ permanent bosted samtidig er et valg av utdanningsnivå og retning, yrkes- og inntektskarrieremuligheter m.m. Knipper av livsløpsvalg er problematiske å vurdere i et «valgfrihetsperspektiv». Når de mer grunnleggende/ initielle valg er fattet, er det rimelig å betrakte de logiske implikasjoner for «valgmengden» på andre livsområder, som frivillig valgte og ikke påførte. Dermed står vi kanskje overfor en målkonflikt? 1 Personer født er fulgt fra de var 15 år i til de var år i

9 Referanser: Data Foss, Olaf (2009): Life-course migration in coastal communities Norway. Many locals leave, few newcomers stay for long. Presentation at «Challenged by Demography», a NORA Conference on the Demographic Challenges of the North Atlantic Region, Alta, Norway, October 20-21, 2009 Johansen, Steinar (2009): «Sentraliseringens pris». Er sentralisering et problem? NIBR-rapport 2009:05 Karlstad, Stig og Ivar Lie (2008): Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv. Rapport 2008:12. Norut Alta. Stambøl, Lasse Sigbjørn (2009): Utvikling i regionale arbeidsmarkeder. Samfunnsspeilet 5-6/2009, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1977): Flyttemotivundersøkelsen Samfunnsøkonomiske studier nr. 35 Regionale trender PS: Med dette nummeret av Regionale trender takker denne redaktøren for oppmerksomheten og trer ut av redaksjonen. Fra og med neste nummer heter den ansvarlige redaktøren Dag Juvkam. 9

10 Regionale trender

11 Inge Dyrhol D E B AT T Sentraliseringens pris Etter oppdrag frå Regjeringa har NIBR i rapport 2009:5 sett på «Sentraliseringens pris», med undertittel «Er sentralisering et problem?». Følgjande er lagt til grunn: «Sentralisering kan defineres som at befolkningen over tid konsentreres geografisk» (:7). Det heiter (:15): «Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentraliseringa gjennomgående har negative effekter verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet». Ein del atterhald er nemnde. Forfatterinfo: Inge Dyrhol Høgskulen i Volda Postboks 500, 6101 Volda Telefon: e-post: ind@hivolda.no 11

12 Regionale trender NIBR skriv slik om bakgrunnen for arbeidet (:9): «I den siste regionalmeldinga tok Regjeringen utgangspunkt i at fortsatt økt levestandard og velferdsutvikling forutsetter fortsatt sentralisering av befolkningen. Slik sett kan sentralisering i seg selv tolkes som en del av «prisen» som «betales» for fortsatt generell økonomisk vekst og velferdsutvikling. Sentraliseringen er altså antatt å ha noen negative effekter. «Sentraliseringens pris» ble i stortingsmeldinga definert som de negative effektene av, eller kostnadene forbundet med sentraliseringen. Regjeringen ønsket å fokusere på de negative effektene, blant annet siden sammenhengen mellom sentralisering, vekst og velferd ble ansett for å være veldokumentert. Dette er utgangspunktet for analysen av «sentraliseringens pris». Dette innebærer blant annet at utredningen ikke må oppfattes som en samlet overordnet, samfunnsøkonomisk nyttekostnadsvurdering av sentraliseringens positive og negative (netto)effekter. Det dreier seg tvert imot om en partiell gjennomgang av noen antatte negative effekter av sentralisering på utvalgte områder, slik de er eksemplifisert i stortingsmeldinga og i konkurransegrunnlaget for utredningen». I forbifarten kan ein her sukke litt over vilkåra for forsking. Mandatet er nokså bunde. Eg veit ikkje kva som hadde skjedd om forskarane hadde sett friare på ramma si, og ikkje akseptert at departement eller andre oppdragsgjevarar med pengar fastset kva som er sikker nok kunnskap. Forsking er også å stille spørsmål ved god latin. Det seiest berre vere her i landet at ein drøftar «sentraliseringens pris» (:27). Norge har siste tiåra hatt stor økonomisk vekst. «Den norske sentraliseringa har altså det samme geografiske mønsteret som i andre land i Europa, men sentraliseringa er ikke så sterk om vi sammenlikner med Europa som helhet»(:46). Utviklinga i Norge er altså ikkje i godt samsvar med den gode latinen. «Om sentralisering er en forutsetning for, eller en effekt av, høy økonomisk vekst, er imidlertid ikke klart» (:9). Eg har ikkje oversikt over all forsking på feltet, men er likevel så fri å spørje: Kan ein vere heilt sikker på at ikkje den heller beskjedne sentraliseringa er ein del av forklaringa på den økonomiske framgangen? Oljerikdomen kan naturlegvis vere den viktigaste forklaringa på den avvikande utviklinga i Norge, men er ein sikker? Ikkje nokon har hatt ambisjonar om å lage ein fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Eg kritiserer ikkje det. Ein kan ikkje i dag ha von om å lukkast med noko slikt. Men denne resignasjonen reduserer i seg sjølv verdien av analysen. Ein tek føre seg «utvalgte områder». Det kan då alltid diskuterast om det er dei mest relevante. Diskusjon i full breidde om dette let eg ligge. Valde tema (:28) er alle relevante. Eg har heller ingen vesentlege kommentarar til det framlagde arbeidet for dei ulike temaa. Hovudrapporten er velskriven og bør lesast av alle som er interesserte i utviklinga i distrikta. «Utredningen er i hovedsak gjennomført med utgangspunkt i data på kommunenivå» (:8). «Dette innebærer blant annet også at vi ikke har fått med oss noen god beskrivelse av sentraliserings effekter i de mest utsatte bygdene» (:30). Det er gjerne dataproblem (:28) som gjer at ein, sjølv i ein partiell analyse, ikkje fokuserer på dei som ein kan tru betalar ein vesentleg «pris» for sentraliseringa? Rett nok blir ulempene med bortfall av butikk, kollektivtrafikk m.m. nemnt overflatisk (:61, jf :74). Rapporten skildrar korleis uttynning kan redusere ymse tilbod. At dette lokalt reduserer tilbodet på arbeidsmarknaden er ikkje nemnt. Er ikkje dette ein pris individ kan måtte betale? Ein er inne på at data på kommunenivå kan skjule store ulikskapar mellom personar (:38). Anna forsking viser store skilnaden i levekår mellom grupper/individ i Oslo. Svake grupper i storbyane er også ei gruppe ein kan tru betalar ein vesentleg «pris» for sentraliseringa. Det er ei viss drøfting i kapittel 8. Skaper sentraliseringen press på boligmarkedet?, men ein er knapt innom situasjonen til dei som t.d. må leige seg bustad i pressområde. «Vi understreker derfor at analysene av effektene for kommunal drift og investering er basert på kommunen som bedrifter og at de ikke har vært formålet å se på samfunnsøkonomien i sentralisering». I hovudkonklusjonen er nemnt «regioner». Ein burde vel ikkje ha gjort det. Regionaløkonomi er samfunnsøkonomisk tankegang brukt på geografiske område som er mindre enn nasjonen. «Siden de fraflyttede akkumulerer høyere inntekt enn de tilflyttede, øker flyttelekkasjen i periferiregionene når den måles i inntekt i stedet for 12

13 i personer» (:77). «Tilflyttere fra periferien har også større inntekt enn bofaste og tilbakeflyttede storbyboere» (:78). Dette må vel føre til at skilnaden på gjennomsnittsinntekt mellom tilflyttings- og fråflyttingsområde aukar med tida. Statistisk sentralbyrå reknar ikkje ut kommunefordelt nasjonalprodukt, men fylkesfordelt nasjonalprodukt for er tilgjengeleg på nettet. Eg nyttar indeksen for produkt per innbyggar der 100 er Landet ekskludert kontinentalsokkel, Svalbard mv, og ser på kor mykje indeksen har endra seg (i prosent) frå 1997 til 2006, dvs på kva fylke som har fått mindre og større produkt i høve til landsgjennomsnittet. Endring i prosent i folketal frå til ligg og føre. Desse to variablane har ein korrelasjonskoeffisient på 0,609. Korrelasjonen er signifikant på nivå 0,01. Nedgang i folketalet, m.a. ved fråflytting, er altså ein klar følgjesvein til relativ nedgang i produkt per innbyggar. Har det ikkje ein vesentleg «pris» for samfunnet i ein fråflyttingsregion at gjennomsnittsinntekta og gjennomsnittsproduktet der sakkar stadig meir akterut i høve til i tilflyttingsregionar? NIBR sin rapport har iallfall ikkje vist det motsette. Dersom det er slik at sterkare sentralisering fører til større økonomisk vekst, er det naturlegvis interessant å sjå på den absolutte og ikkje berre den relative utviklinga i svake regionar. Regionale trender

14 Regionale trender

15 A R T I K L E R Jardar Sørvoll Regionale trender Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen Fra regulering til marked: En reaktiv prosess Fra 1970 til 1989 skjedde det et glidende skifte i den sosialdemokratiske boligideologien. På 1970-tallet ble salg av boliger til markedspris ofte omtalt som illegitim, profittmotivert boligspekulasjon. Fra slutten av det neste tiåret ble det gradvis vanligere å hevde at det fantes legitime motiver bak ønsket om å selge sin bolig til høystbydende. Dette ideologiske skifte avspeilte seg også i Arbeiderpartiets boligpolitikk i årene mellom 1970 og I begynnelsen av tidsrommet fantes det ambisjoner om å innføre prisregulering på hele eller store deler av boligmassen i pressområdene. På slutten av perioden aksepterte Arbeiderpartiet den markedsstyrte boligomsetningen Willoch-regjeringene ( ) la til rette for. I det som følger analyseres denne utviklingen fra «totalreguleringsambisjoner til markedsstyring». To spørsmål står sentralt i analysen: Hva var bakgrunnen for totalreguleringsambisjonene i Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1970-tallet? Hvorfor aksepterte Arbeiderpartiet en markedsstyrt boligomsetning på slutten av 1980-tallet? I denne artikkelen beskrives Arbeiderpartiets gradvise aksept av en deregulert boligomsetning som en reaktiv prosess. Prisstigning på boligmarkedet og høyrebølgen var de viktigste drivkreftene bak utviklingen fra «totalreguleringsambisjoner til markedsstyring». Artikkelens analyse er i stor grad hentet fra min masteroppgave i historie. Denne masteroppgaven, som også er utgitt som NOVA-rapport (1/2008), er basert på et stort og sammensatt kildemateriale. Regjeringsnotater, avisutklipp, intervjuer med sentrale aktører og materiale fra Arbeiderpartiets arkiver er blant kildene som er benyttet. Forfatterinfo: Jardar Sørvoll, Institutt: NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), Adresse: Myrsletta 8, 1406 Ski, Tlf: , e-post: jas@nova.no 15

16 Regionale trender Prisreguleringen, boligkooperasjon og Arbeiderpartiet Bolignøden etter 2. verdenskrig ble i Norge forsøkt løst gjennom en statlig satsing på kooperativt felleseie i byene og sjøleide småhus i distriktene. I dag har derfor Norge en høyere andel boligeiere enn de fleste andre land i Vest-Europa. Som følge av Arbeiderpartiets sterke posisjon i norsk politikk etter 1945, har Norge derfor blitt kalt et «sosialdemokratisk eierland» (Annaniassen 2006). Ifølge sosialdemokratisk boligideologi sikret eiendomsretten den enkelte beboer en trygg borett, men ikke retten til å selge sin bolig til markedspris. Boliger skulle ikke være formuesobjekter som kunne selges med fortjeneste. En slik praksis ville gå på bekostning av husløse og leieboere, ble det hevdet. Boligkooperasjonen skulle på sin side frigjøre arbeiderne i byene fra «gårdeierveldet» og en utrygg leieboertilværelse. På sikt var det Arbeiderpartiets ambisjon å avskaffe privat drift av leiegårder og all boligspekulasjon med boligkooperasjonen som redskap. «Boligspekulasjon» ble imidlertid sjelden definert presist av partiets boligpolitikere etter 2. verdenskrig. Det var snarere en løs betegnelse på alle fenomener som ble stemplet som profittmotivert utnyttelse av andre mennesker boligbehov (Gulbrandsen 1980, Sørvoll 2008). Omkring 1980 utgjorde borettslagssektoren aksje-, obligasjons- og borettslagsleiligheter 17 prosent av den samlede boligmassen i Norge. I Oslo, hvor OBOS alene bygget 37 prosent av alle boliger i årene mellom 1945 og 1978, utgjorde imidlertid borettslagssektoren hele 44 prosent av det samlede boligtilbudet i 1980 (Gulbrandsen 1980). Husleiereguleringslovens 17 om prisregulering på aksjer, obligasjoner og andeler med tilknyttet leierett gjaldt for alle disse boligene. Fra 1959 til 1982 ble pristakstene i borettslagssektoren beregnet med utgangspunkt i bygge- og tomtekostnadene på det tidspunkt et borettslag ble opprettet. Utregningssystemet tok på denne måten ikke hensyn til borettslagsleilighetenes markedsverdi, men snarere utgangspunkt i deres «historiske selvkost». Det grunnleggende prinsippet for utregningssystemet var således at borettshavere skulle kompenseres for sine utgifter, men ikke tjene penger på boligsalg (Sørvoll 2008). Den politiske begrunnelsen for prisreguleringen var firedelt. For det første var formålet å hindre at etterkrigstidens boligmangel førte til en sterk og ukontrollert prisstigning. For det andre var hensikten at reguleringen skulle bidra til å redusere befolkningens boutgifter. For det tredje var reguleringen ment å sikre at de statlige husbanksubsidiene ble «værende i boligen», og ikke ble innkassert av første beboer. Prisreguleringen var på denne måten en del av ambisjonen om å etablere et ikke-kommersielt boligsegment, et boligtilbud fritt for spekulasjon med offentlige midler og utnyttelse av andre menneskers boligbehov. For det fjerde tok reguleringen sikte på å bidra til å bryte forbindelsen mellom betalingsevne og boforhold. Målet var en jevnere boligstandard enn de økonomiske forskjellene i samfunnet tilsa (Sørvoll 2008). Boligformidlingsutvalget Etter at takstplikten på eierboliger ble avskaffet i 1969, mot Arbeiderpartiets stemmer, oppstod det en åpenbar forskjell mellom private eneboliger og borettslagsleiligheter. 1 Selv om begge boligtypene ofte var oppført ved hjelp av statlige husbanksubsidier, gjaldt prisreguleringen bare for borettslagsleiligheter. Mange i samtiden oppfattet dette som svært urimelig. Det var en av grunnene til at flere på første halvdel av 1970-tallet tok til orde for å utvide og effektivisere prisreguleringen på boligmarkedet. Dette gjaldt ikke minst flertallet i boligformidlingsutvalget, en offentlig oppnevnt komité som leverte sin innstilling i desember Utvalget foreslo å gi kommunene anledning til å innføre offentlig forkjøpsrett og obligatorisk boligformidling for all omsetning av statsbankfinansierte boliger. Dette forslaget la til rette for en kraftig styrking av statens stilling på boligmarkedet. Utvalget ønsket spesielt å sette en stopper for den utbredte omgåelsen av prisreguleringen på Oslos boligmarked, der det ble tatt store summer under bordet ved salg av leiligheter i frittstående borettslag. Offentlig forkjøpsrett førte til at forbindelsen mellom selger og kjøper ble brutt og ville dermed sette en stopper for denne 1 Prisreguleringen på eierboliger var langt mildere enn takstplikten på borettslagsboliger. Her gjaldt ikke prinsippet om «historisk selvkost», men såkalt «rimelig markedsverdi» (NOU 1981:5). 16

17 boligspekulasjonen, hevdet utvalget (NOU 1972:4). I Arbeiderpartiet ble boligformidlingsutvalgets forslag varmt mottatt i første omgang. Den ansvarlige statsråden i Bratteli-regjeringen ( ), kommunalminister Odvar Nordli, forsikret om at forslaget var helt i tråd med regjeringens politikk da han mottok boligformidlingsutvalgets innstilling i desember Etter hvert til å forklare dette paradokset. For det første reflekterte totalreguleringsambisjonene på 1970-tallet utbredte politiske holdninger i samtiden. Kommunalministrene i Borten- og Korvald-regjeringene, Venstres Helge Seip ( ) og KrFs Johan Skipnes ( ), støttet for eksempel begge en styrking av kommunenes kontroll med boligprisene og boligfordelingen i pressområdene. Regionale trender fikk tanken om offentlig forkjøpsrett og obligatorisk boligformidling også støtte av bystyregruppene i de fire største byene, LO-kongressen, Oslo Arbeiderparti, partiets programutvalg for boligpolitikk og flere av partiets stortingsrepresentanter (Sørvoll 2008). Et radikalt alternativ? Den sterke oppslutningen om et totalregulert boligmarked i Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1970-tallet kan kanskje virke merkelig sett i ettertid, all den tid partiet i realiteten aksepterte et markedsstyrt boligomsetning kun femten år senere. Flere forhold bidrar imidlertid I Oslo tok riktignok Høyre klar avstand fra boligformidlingsutvalgets innstilling, men mellompartiene støttet hele eller store deler av utvalgets forslag. Arbeiderpartiet befant seg dermed i en situasjon hvor de konkurrerte med andre partier om å markere den mest konsekvente linjen mot boligspekulasjon. I en situasjon hvor ønsket om en strammere regulering av boligomsetningen var utbredt ville det vært vanskelig for Arbeiderpartiet å avvise boligformidlingsutvalgets forslag, selv om det, slik vi kommer tilbake til nedenfor, fantes dem i partiet som var skeptiske til innføringen av en omfattende kommunal boligformidling. Videre var ledende skikkelser i boligkooperasjonen, Oslo Arbeiderparti og SV pådrivere i 17

18 Regionale trender boligomsetningsspørsmål. Ikke minst Roar Wik, SVs kommunalråd for boligsaker i Oslo, var en ivrig talsmann for økt offentlig intervensjon på boligmarkedet. Slik historikeren Francis Sejersted har påpekt, kan støtten til boligformidlingsutvalget av denne grunn dels betraktes som et uttrykk for en radikalisering av Arbeiderpartiet etter nederlaget i EF-avstemningen og SVs gode valg i 1973 (Sejersted 2000). På den annen side kan også totalreguleringsambisjonene ses som en videreføring av den sosialdemokratiske boligideologien fra mellom- og etterkrigstid. Den boligpolitiske radikaliseringen hadde således røtter i en nær fortid. Offentlig forkjøpsrett og obligatorisk boligformidling var riktignok et brudd med den praksis som hadde utviklet seg under Arbeiderpartiets regjeringer etter Likevel kan det hevdes at boligformidlingsutvalgets innstilling var i samsvar med partiets målsetting om å bekjempe spekulasjon med tomter og boliger. I sine begrunnelser for støtten til offentlig forkjøpsrett og kommunal boligformidling, fremhevet Arbeiderpartiets representanter i tråd med dette at boligomsetningen ikke var et område hvor det private profittmotiv hadde en legitim plass. «Vi må frigjøre omsetningen av leiligheter fra markedsmekanismen. Privat omsetning [...] og formidling av boliger vil i framtida være en umulighet hvis vi ønsker å skape mer ordnede forhold og fjerne spekulasjonssalg,» sa for eksempel Odvar Nordli til Arbeiderbladet i 1973 (Sørvoll 2008: 57-58). Partiets programutvalg for boligpolitikk var like klart i sine uttalelser. I deres utkast til nytt arbeidsprogram fra juli 1972 heter det således at: «Produksjon, forvaltning og omsetning av boliger må så langt det er mulig, bli unndratt det spill og den spekulasjon som ofte preger det kapitalistiske samfunn» (Sørvoll 2008:57). Boligformidlingsutvalgets innstilling harmonerte også godt med Arbeiderpartiets boligpolitikk etter krigen fordi det innebar en tilnærmet allmenngjøring av omsetningsreglene som gjaldt for boligbyggelagstilknyttede borettslag, boformen som var partiets redskap for omformingen av boligsektoren i byene. I slike borettslag sørget boligbyggelagets forkjøpsrett for at prisreguleringen ble effektivt håndhevet. Dette var imidlertid ikke populært blant alle beboerne. Fra midten av 1960-tallet ble noen borettslag vedtatt oppløst. Slike vedtak var i stor grad motivert av beboernes ønske om å frigjøre seg fra forkjøpsrett og prisregulering. For det organiserte boligsamvirket representerte oppløsningstendensene en trussel på sikt. Det var avhengig av å være forretningsførere for sine tilknyttede lag, for å sikre seg en stabil økonomisk situasjon. Støtten sentrale arbeiderpartimedlemmer i boligkooperasjonen ga til boligformidlingsutvalget, var dermed dels motivert av et ønske om å dempe misnøyen med prisreguleringen og stanse oppløsningstendensene. De administrerende direktørene i OBOS og NBBL, Arbeiderpartiets Ivar Mathisen og J.M. Sørgaard, ønsket ikke å bære ansvaret for forkjøpsrett og prisregulering alene. De håpet at en utvidelse av forkjøpsretten ville gjøre det lettere for borettshaverne å akseptere omsetningsbegrensningene de var pålagt (Sørvoll 2008). Bratteli-regjeringens forsiktige linje På tross av den store oppslutningen om en sterkere offentlig kontroll med boligomsetningen i partiet, rakk ikke den første Bratteli-regjeringen ( ) å ta stilling til boligformidlingsutvalgets innstilling før den gikk av i Da den andre Bratteli-regjeringen ( ) tiltrådte etter valget i 1973, varslet den imidlertid tidlig at den ville fremme et lovforslag om boligformidling i løpet av nær framtid. I regjeringen var ambisjonene om å bekjempe boligspekulasjon sterkest hos den politiske ledelsen i Kommunaldepartementet. Her fantes det en ambisjon om å innføre et felles takstsystem for all boligomsetning. På en regjeringskonferanse 2. desember 1974 la kommunalminister Leif Aune frem utkast til en odelstingsproposisjon som tok til orde for å innføre prisregulering på alle boliger. På tross av totalreguleringsambisjonene i Kommunaldepartementet, valgte Bratteli-regjeringen likevel en forsiktig linje i boligomsetningsspørsmål. Alle forslag om å øke den offentlige kontrollen med boligomsetningen ble avvist i stortingsmeldingen Om visse boligspørsmål fra april Regjeringen tok ikke prinsipielt avstand fra en utvidelse av prisreguleringen og en styrking av den statlige kontrollen med boligomsetningen, men fremholdt at spørsmål knyttet til reguleringen av boligmarkedet var blant spørsmålene som skulle vurderes av et offentlig prisreguleringsutvalg (St. meld ). Regjeringens forsiktige linje kan trolig forklares med både faglige og valgtaktiske hensyn. Blant noen av 18

19 partiets representanter i regjeringsapparatet fantes det for det første dyp faglig skepsis til boligformidlingsutvalgets forslag. Bjørn Skogstad Aamo, statssekretær i Finansdepartementet, hadde allerede i 1972 gitt uttrykk for sine bekymringer i et fortrolig notat. I dette notatet stilte han seg bak mye av den kritikken som høringsinstansene hadde rettet mot utvalget. Ifølge boligrådmannen i Oslo ville for eksempel en offentlig boligformidling kreve store administrative ressurser som ikke kunne legitimeres med dens gunstige virkninger. Boligrådmannen hevdet at boligene i et slikt system med nødvendighet ville fordeles etter rene ansiennitetskriterier, som følge av at et fordelingssystem basert på behovskriterier ville sprenge rammene for et hvert tenkelig administrativt apparat. I sin høringsuttalelse konkluderte han derfor med at en innføring av offentlig forkjøpsrett og boligformidling, ikke ville føre til at leiligheter ble tildelt søkerne med det største boligbehovet. Boligrådmannens innvendinger ble tillagt stor vekt i regjeringens drøftelser om reguleringen av boligmarkedet. Leif Aunes forslag om å innføre prisregulering på all boligomsetning fra desember 1974 var dels et forsøk på å omgå den administrative ekspansjonen forbundet med offentlig boligformidling. Tanken var at den allmenne takstplikten skulle håndheves ved hjelp av økte overføringer til prismyndighetenes og politiets kontrollapparat. Aunes konsekvente reguleringslinje møtte imidlertid sterk motbør i deler av regjeringskollegiet. Finansminister Per Kleppe og justisminister Inger Louise Valle var blant dem som uttalte seg sterkest. Også statsminister Trygve Bratteli skal ha vært meget kritisk til kommunalminister Aunes forslag (Skogstad Aamo 2008). Ifølge Kleppe og Valle ville en innføring av prisregulering på all boligomsetning føre til en uønsket kriminalisering av store befolkningsgrupper. Andre regjeringsmedlemmer hevdet Aunes forslag var formålsløst. De viste til den utbredte oppfatningen om at bare innføringen av offentlig forkjøpsrett og boligformidling kunne effektivisere kontrollen med prisreguleringen på boligmarkedet (Sørvoll 2008). De substansielle betenkelighetene i regjeringen knyttet til forslag om en sterkere regulering av boligmarkedet var antagelig oppriktige, like fullt forklarer også valgtaktiske hensyn Bratteli-regjeringens forsiktige linje. I regjeringen og partiledelsen fryktet man at en utvidelse av prisreguleringen ville være en gavepakke til Høyre, som syntes å vinne gehør for sin kritikk av boligformidlingsutvalget i store deler av befolkningen (Sørvoll 2008; Skogstad Aamo 2008). Ifølge en måling foretatt av Norsk Gallup høsten 1972 støttet kun 21 prosent en innføring av offentlig forkjøpsrett. I denne situasjonen er det ikke merkelig at regjeringen og ledelsen i Arbeiderpartiet var skeptiske til en vesentlig utvidelse av prisreguleringen på boligmarkedet. Selv om SVs stemmer ville sikret flertallet for alle radikale boligpolitiske fremstøt, bidro etter alt å dømme frykten for borgerlig fremgang til å dempe reguleringsiveren i Bratteli-regjeringen (Sørvoll 2008). Høyrebølgen og boligpolitikk Høyresidens kritikk av boligformidlingsutvalget var en del av avgifts-, regulerings- og skatteprotesten som førte liberalisten Anders Lange inn på Stortinget i 1973 (Bjørklund 2000). De borgerlige reaksjonene mot boligformidlingsutvalget var imidlertid beskjedne sammenlignet med Høyres og Fremskrittspartiets angrep på Arbeiderpartiets boligpolitikk noen år senere. I denne perioden var misnøyen med Arbeiderpartiets forsvar for prisreguleringen i borettslagssektoren en av drivkreftene bak Høyres store fremgang blant velgerne og bidro til Willoch-regjeringen etter valget i En studie av statsviteren Ann Helen Bay viser at Arbeiderpartiet tapte 28 prosents oppslutning blant borettshaverne i de fire største byene fra 1969 til 1981 (Bay 1985). Den utbredte misnøyen med prisreguleringen og Arbeiderpartiets boligpolitikk skyldtes i stor grad prisstigningen på nyoppførte andelsleiligheter og de uregulerte delene av boligmarkedet. I løpet av ti år ble prisene på slike boliger mer enn fordoblet i takt med 70-årenes sterke inflasjon (Eithrem & Erlandsen 2003). Dette førte til store prisforskjeller mellom prisregulerte borettslagsboliger og boliger på det frie marked. Mange borettshavere opplevde dette som en urettmessig forskjellsbehandling. De krevde oppjusteringer av pristakstene eller markedspriser. I den offentlige debatten stilte mange spørsmål ved om det fantes saklig grunnlag for forskjellsbehandlingen av selveiere og andelseiere. Begge grupper hadde som regel mottatt offentlige subsidier gjennom Husbanken. Hvis målet var å hindre spekulasjon med offentlige midler, slik Arbeiderpartiets Regionale trender

20 Regionale trender talsmenn gjerne hevdet, lurte mange debattanter på hvorfor prisreguleringen bare gjaldt i borettslagssektoren. Arbeiderpartiets linje i et knippe stridsspørsmål forklarer også en del av Høyres boligpolitiske suksess på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Gjennom nedsettelsen av prisreguleringsutvalget utsatte partiet sitt endelige standpunkt til reguleringen av boligomsetningen. Før dette utvalget leverte sin innstilling i 1981 bidro imidlertid vedtak om nye reguleringer i borettslagssektoren til stemningsbølgen mot Arbeiderpartiet, og dets forsvar for reguleringene i borettslagssektoren. I 1976 vedtok Stortinget å innføre obligatorisk forkjøpsrett i borettslag. Dette la til rette for en effektivisering av prisreguleringen ved salg av frittstående borettslagsleiligheter. På og 1970-tallet var det vanlig at leiligheter av denne typen ble solgt til priser høyt over takst, som følge av at omsetningen i frittstående lag ikke ble kontrollert av verken myndigheter eller boligbyggelag (Gulbrandsen 1980). Innføringen av obligatorisk forkjøpsrett og Arbeiderpartiets forsvar for ordningen førte derfor til skarpe reaksjoner blant beboere i frittstående lag, som opplevde at deres boliger falt i verdi over natten. Tre år senere, i 1979, skapte et nytt vedtak ytterligere misnøye. Da vedtok stortingsflertallet å forby enkeltsalg av borettslagsboliger uten Kommunaldepartementets godkjenning. Dette var en presisering av de nye reglene for oppløsning av borettslag fra 1974, som var ment å sette en stopper for oppløsningstendensene i boligkooperasjonen. Bakgrunnen for vedtaket i 1979 var på samme måte ønsket om å stoppe oppstykkingen av borettslag, denne gang i form av de såkalte Stray-salgene som forsøkte å utnytte et smutthull i lovverket til å unnslippe forkjøpsett og omsetningskontroll (Hovden 1980). Arbeiderpartiets svar I Arbeiderpartiet var man bevisst på at høyresiden tjente på konfliktene omkring reguleringen av boligomsetningen. Det var en av grunnene til at Nordli-regjeringen ( ) økte takstene i boligkooperasjonen ved flere anledninger på slutten av 1970-tallet. Likevel representerte ikke disse økningene noe avgjørende steg i retning av et markedsbasert takstsystem. Misnøyen med prisreguleringen og trusselen fra Høyre bidro imidlertid til å splitte partiet i boligomsetningsspørsmål. På slutten av 70-tallet ble det investert mye energi for å komme frem til et rettferdig reguleringssystem som kunne vinne oppslutning i befolkningen og redusere Høyres boligpolitiske appell. Noe forenklet er det mulig å skille mellom tre ulike alternativer. En gruppe ønsket å innføre offentlig forkjøpsrett og prisregulering på alle boliger. Dette synspunktet ble forfektet av partiets boligpolitiske programutvalg, ledet av påtroppende justisminister Bjørn Skaug. Totalreguleringsambisjonene var således langt fra døde, og hadde spesielt stor oppslutning hos medlemmer med tilhørighet til boligsamvirket, Oslo Arbeiderparti og partiets venstreside. En mindre gruppe ønsket imidlertid en overgang til markedsregulerte takster i boligkooperasjonen. I denne gruppen var Bernt Krohn Solvang, nestformann i Kristiansand og omegn boligbyggelag, den mest fremtredende. Gruppen som formulerte det en kan kalle Arbeiderpartiets offisielle standpunkt, var på sin side ledet av Ivar Leveraas, Arbeiderpartiets partisekretær og leder for det såkalte hurtigarbeidende boligutvalget. Han ønsket en gradvis oppjustering av takstene i boligkooperasjonen, men ønsket å beholde et begrenset prisregulert boligmarked i pressområdene. I Brundtland-regjeringens boligmelding fra 1981 ble det formulert et standpunkt som lå tett opp til Leveraas holdninger. Meldingen ga uttrykk for at regjeringen ønsket å beholde prisregulering på deler av boligmassen i pressområdene, men den var ellers knapp når det gjaldt omtalen av saker som berørte reguleringen av boligomsetningen (St. meld ). Dette illustrerer Arbeiderpartiets defensive boligpolitiske strategi i forkant av valget i Partiet tok ikke noe endelig standpunkt til prisreguleringen, men sendte ut uklare og motstridende signaler til velgerne. Det fantes en utbredt oppfatning i Arbeiderpartiet om at det var urimelig at det fantes ulike omsetningsregler for eneboliger og andelsleiligheter, men en greide ikke å bli enige om denne urettferdigheten skulle oppheves gjennom liberalisering eller ytterligere reguleringer (Sørvoll 2008). Dereguleringen under Willoch Høyre gikk på sin side offensivt til verks i valgkampen. Partiets talsmenn argumenterte tydelig for at boliglovgivningen fra 70-tallet måtte reverseres og takstene i 20

21 kooperasjonen økes. Da partiet kom i posisjon gjennom dannelsen av Willochs rene Høyreregjering ( ), gjennomførte det sine valgløfter med stor besluttsomhet. Boligomsetningen tok derfor et klart steg i markedets retning under årene med borgerlig regjering fra 1981 til Fra 1. september 1982 ble det innført et nytt takstsystem som knyttet takstene på borettslagsboliger tettere til prisutviklingen på det uregulerte markedet. Dette førte til en gjennomsnittlig takstøkning på omkring 100 prosent (Annaniassen 1996). Prisreguleringen på andelsleiligheter, som gjaldt i 101 kommuner før Willoch-regjeringen tiltrådte, ble videre begrenset til boliger i syv kommuner i løpet av perioden 1982 til Endelig ble takstplikten på frittstående borettslagsboliger opphevet i sin helhet (Gulbrandsen 1989). Willoch-regjeringens liberalisering av boligomsetningen var et uttrykk for en genuin motvilje mot prisreguleringens virkninger, ønske om å realisere populære valgløfter, samt en ambisjon om å realisere partiets visjon om selveierdemokratiet, tanken om at privat eiendom skapte frie, selvstendige og produktive borgere (Sørvoll 2008). I stortingsmelding nr. 61 ( ) angrep regjeringen prisreguleringen på ulike måter. Ifølge regjeringen var prisreguleringen lite effektiv og sørget heller ikke for en sosialt rettferdig fordeling av boliger, slik boligkooperasjonen og Arbeiderpartiet gjerne hevdet. Ansiennitetssystemet i kooperasjonen ga helt vilkårlige fordelingsvirkninger, konkluderte regjeringen (St. meld ). Sosialdemokratiske reaksjoner Willoch-regjeringens deregulering ikke kunne reverseres (Annaniassen 2006). Dette er riktig et stykke på vei. Ledende politikere var for eksempel tidlig ute med å presisere at Arbeiderpartiet ikke ville sette ned takstene i boligkooperasjonen eller gjeninnføre prisreguleringen i frittstående lag. På første halvdel av 80-tallet mente likevel ikke Arbeiderpartipolitikere flest at utviklingen i retning av en markedsstyrt boligomsetning var irreversibel. Arbeiderpartiets boligutvalg drøftet for eksempel muligheten for å innføre nye former for prisregulering på boligmarkedet. I offentligheten uttalte videre sentrale boligpolitikere som Thorbjørn Berntsen og Gunnar Berge, at det var aktuell politikk for partiet å fryse prisene i borettslagssektoren på sitt daværende nivå. Slik vi skal komme tilbake til nedenfor var det nettopp en slik takstpolitikk den andre Brundtland-regjeringen ( ) fulgte frem til sommeren Den ideologiske motviljen mot liberaliseringen av boligomsetningen var slik sett stor i partiet på 80-tallet. Mange kunne skrive under på nestleder Einar Førdes utsagn i sine landsmøtetaler fra 1983 og 1987, om at Willochs boligliberalisering var en av høyrebølgens største feilsteg. Salg av boliger til markedspris, spesielt der selgeren hadde mottatt offentlige subsidier, ble fortsatt omtalt som boligspekulasjon i store deler av partiet. Mange støttet fortsatt NBBLs Ivar O. Hansens fordømmelse av høyresidens boligpolitikk fra landsmøtet i Ifølge Hansen hadde Arbeiderpartiet «aldri villet gjøre bolig til en vanlig handelsvare, aldri ment at boliger skulle selges til markedspris [...]. Dette er høyrepolitikk» (Sørvoll 2008:116). Regionale trender I Arbeiderpartiet ble Willoch-regjeringens boligreformer i første omgang møtt med høylytt protest. På Stortinget stemte partiet imot regjeringens mest sentrale endringsforslag og kritiserte omleggingen av takstsystemet i boligkooperasjonen. Willoch-regjeringens argumenter ble angrepet gjennom et konsekvent forsvar for prisreguleringen i boligkooperasjonen. Arbeiderpartiets talsmenn fremhevet borettslagssektoren som et markedsbeskyttet rom for ungdom og andre lavinntektsgrupper. Høyres påstand om at boligsamvirkets ansiennitetssystem ga vilkårlige fordelingsvirkninger ble dermed blankt avvist (Sørvoll 2008). Historikeren Erling Annaniassen hevder at Arbeiderpartiet raskt resignerte og konkluderte med at Kompromisset i 1988 På tross av ideologisk motvilje i deler av Arbeiderpartiet inngikk partiet et kompromiss som førte til at mesteparten av den gjenværende prisreguleringen på boligmarkedet ble avviklet i Før 1. juni 1988 gjaldt takstplikten for borettslagsleiligheter, flesteparten av disse var USBL- og OBOS-boliger i Oslo. Etter denne datoen gjaldt reguleringen kun de syv første årene av et boligbyggelagstilknyttet borettslags eksistens. På slutten av 1980-tallet mistet dermed takstplikten mye av sin praktiske betydning. Gjennom kompromisset i 1988 aksepterte dermed Arbeiderpartiet de facto en markedsstyrt boligomsetning. 2 21

22 Regionale trender En viktig bakgrunn for kompromisset som ble inngått i 1988 var den kraftige prisstigningen på det uregulerte boligmarkedet i perioden mellom 1984 og I løpet av disse årene økte prisene på frittstående andelsleiligheter og sjøleide boliger i Oslo med 55 prosent. Som følge av at Brundtland-regjeringen ikke oppjusterte takstene i boligkooperasjonen i takt med denne utviklingen økte prisforskjellene mellom det regulerte og uregulerte boligmarkedet i Oslo dramatisk. Igjen ble det skapt en stemningsbølge mot Arbeiderpartiets boligpolitikk, spesielt i Oslo hvor det fantes mange prisregulerte boliger. Borgerlige politikere, Aftenposten og borettshavere krevde store takstøkninger. Brundtlandregjeringen sto imot presset lenge, men økte takstene betraktelig i forkant av kommunevalget i Dette styrket imidlertid ikke prisreguleringens legitimitet. Til slutt var Arbeiderpartiet og SV alene av de store partiene om å forsvare reguleringen. Også Arbeiderpartiets folk i boligkooperasjonen endret sitt standpunkt. Dette var en annen viktig bakgrunn for kompromisset i De nye menn i boligsamvirket, som Martin Mæland, OBOS unge administrerende direktør, var talsmenn for liberalisering av boligomsetningen i Arbeiderpartiets boligpolitiske utvalg. I OBOS og NBBL mente man at verdiforskjellen mellom selveierboliger og andelsleiligheter var til skade for boligkooperasjonens popularitet blant beboere og boligkjøpere. Som følge av at staten og kommunene i regelen ikke lenger favoriserte boligsamvirket med offentlige subsidier og billige tomter, var man videre redd for at prisreguleringen fungerte som et konkurransefortrinn for private utbyggere (Sørvoll 2008). Arbeiderpartiets beslutning om å støtte kompromisset i 1988 var også et produkt av at partiet var i mindretall på Stortinget. Høyre ønsket å oppheve prisreguleringen fullstendig, den løsningen som lå på bordet kan slik sett ha fremstått som det beste tilgjengelige alternativet. Kompromisset hadde imidlertid også en valgtaktisk dimensjon. I alle valgene fra 1979 til 1987 hadde Høyre gjort det bedre enn Arbeiderpartiet i hovedstaden. Ledende skikkelser i partiet, som daværende partisekretær Thorbjørn Jagland, mente holdningen til prisreguleringen på boligmarkedet var en viktig forklaring på Arbeiderpartiets problemer i Oslo. Det var ikke minst ønsket om å tekkes viktige velgergrupper, som lå bak den positive holdningen ledende AP-politikere ga uttrykk for overfor kravet om økte takster i kommunevalgkampen i Partiets standpunkt til reguleringen av boligomsetningen ble også tatt opp av Jagland og statsminister Gro Harlem Brundtland i Aksjon frihet, en kampanje som ble lansert i forbindelse med Arbeiderpartiets 100-årsjubileum (Sørvoll 2008). Kampanjen var ment som et svar på Høyres suksess med politikken det markedsførte under overskriften «det åpne samfunn»: som lengre åpningstider i butikkene og deregulering av boligomsetningen. Partiledelsen ønsket å bruke kampanjen til å få aksept for nye holdninger til stridsspørsmål på grunnplanet i partiet, for slik å gjøre Arbeiderpartiet mer attraktivt for brede middelklassegrupper (Lafferty 1987; Tjernshaugen 2006). Jagland og Brundtlands boligpolitiske retorikk fra frihetsdebattens innledende fase, hvor «frihet på boligmarkedet» var selve honnørbegrepet, varslet i tråd med dette om en helt ny holdning til reguleringen av boligomsetningen. I partiledelsens nye retorikk ble ikke borettshavernes ønske om frihet på boligmarkedet omtalt som illegitim, profittmotivert virksomhet, men som en del av enkeltmenneskers naturlige ønske om «å eie og betale inn til sin egen bolig» (Sørvoll 2008:149) Kompromisset i 1988 og frihetsdebattens endrede retorikk var ikke bare motivert ut i fra valgtaktiske hensyn. I løpet av 70- og 80-tallet hadde det også skjedd et gradvis ideologisk skifte i partiet. Fra en situasjon på 70-tallet hvor salg av boliger til markedspris ble omtalt som boligspekulasjon, viste politikere som Gro Harlem Brundland, Thorvald Stoltenberg og Rune Gerhardsen langt større aksept for ønsket om å selge sin bolig til høystbydende. En må likevel ikke overdrive holdningsendringene i Arbeiderpartiet. Fortsatt fantes det ønsker om å underlegge boligomsetningen politisk styring i partiet. En meningsmåling gjennomført av Norsk Gallup fra 1987 viste at flertallet av Arbeiderpartiets velgere var negativt innstilt til Willoch-regjeringens boligreformer. På landsmøtene i 1987 og 1989 ble det videre fremsatt benkeforslag om å innføre prisregulering på alle boliger. Fra og med slutten av 80-tallet aksepterte imidlertid partimedlemmer flest omleggingen til en markedsstyrt boligomsetning (Sørvoll 2008). 2 Takstplikten på borettslagsleiligheter ble først fullstendig opphevet i Oslo i Da hadde reguleringen mistet nesten all praktiske betydning. I 1999 ble husleiereguleringslovens 17 om prisreguleringen for aksje-, obligasjons- og andelsleiligheter vedtatt avskaffet av Stortinget (Sørvoll 2008). 22

Kan vi bo der vi vil og hvor er det?

Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts-

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Fra regulering til marked: En reaktiv prosess

Fra regulering til marked: En reaktiv prosess A R T I K L E R Jardar Sørvoll Regionale trender 1 2010 Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989. Fra regulering til marked: En reaktiv prosess Fra 1970 til 1989 skjedde det et glidende

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet aksepterte imidlertid en markedsstyrt boligomsetning i løpet av 1980-tallet. I denne rapporten analyseres denne utviklingen fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring med utgangspunkt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014 Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 05/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 19/2007 (07.-13.mai): side 2/10 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden En presentasjon fra NOVA Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden Hans Christian Sandlie «Bokvalitet i det tredje hjemmet», Norske arkitekters landsforbund, Arkitektenes hus, Oslo, 31. oktober 2017

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Aldri har så mange skiftet parti

Aldri har så mange skiftet parti Aldri har så mange skiftet parti Nesten fire av ti velgere (37 prosent) skiftet fra ett parti til et annet mellom 1997 og 2001. Arbeiderpartiet hadde rekordlav lojalitet: Bare drøyt halvparten (56 prosent)

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Urbanitet og partioppslutning

Urbanitet og partioppslutning Urbanitet og partioppslutning Norge blir stadig mer sentralisert og urbanisert. Vi bor i større grad i eller nær byer, og byene blir større og mer mangfoldige. Spesielt regionene rundt de største byene

Detaljer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

NBBLs BOLIGSTATISTIKK NBBLs BOLIGSTATISTIKK 2016 Om statistikken Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for norske boligbyggelag. Per 31.12.2016 var 42 boligbyggelag tilsluttet NBBL. Disse har

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #9. «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.»

MEDBORGERNOTAT #9. «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.» MEDBORGERNOTAT #9 «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Holdninger til den fremtidige bilparken i Norge Dette

Detaljer

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk 7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de

Detaljer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

NBBLs BOLIGSTATISTIKK NBBLs BOLIGSTATISTIKK 2017 Om statistikken Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for norske boligbyggelag. Per 31.12.2017 var 41 boligbyggelag tilsluttet NBBL. Disse har

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Vår ref.: Dato: 11/1823-16- 06.07.2012 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Sakens bakgrunn En eiendom ble lagt ut for salg i september 2011. X og familien var på visning der

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager

Detaljer

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen Disposisjon Litt om prosjektet Framtidige boligbehov Demografi og nasjonalt byggebehov Boligfrekvenser og flytting for

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 12-2009

Prisstigningsrapport nr. 12-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 12-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 48/2009 (23.11. - 29.11.2009): side 2/11 OPAK har

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989

Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Jardar Sørvoll Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historiske

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

NBBLs BOLIGSTATISTIKK 9 NBBLs BOLIGSTATISTIKK 213 Norske Boligbyggelag Om statistikken Norske Boligbyggelag Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for boligbyggelag. Per 31.12.213 var 5 boligbyggelag

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger. Vedlegg Med utgangspunkt i endringer i befolkningssammensetning og vekst vil vi få endringer i befolkningens boligetterspørsel. Boligetterspørselen er koblet til det felles bo- og arbeidsmarkedet Stavanger

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »

MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden » MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene POLICY BRIEF 1-2017 Skolenedleggelser i distriktene Mange norske lokalskoler opplever en nedgang i antall elever. Dette, samt andre faglige og økonomiske argumenter, brukes av de ansvarlige for skolesektoren

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Melding om vedtak. Høring - Forslag om å oppheve konsesjonslov og boplikt

Melding om vedtak. Høring - Forslag om å oppheve konsesjonslov og boplikt Drift og forvaltning Internett: www.e-h.kommune.no Melding om vedtak Det Kongelige Landbruks- og Matdepartement P.b 80007 Dep 0030 OSLO Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/567-4 Inge Eftevand,

Detaljer

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Hans Henrik Bull Ålesund 5. juni 2012 Disposisjon Noe om rammer for meldingsarbeidet og oppfølgingen av kompetansearbeidsplassutvalget Mye om endrede

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Side 1/ NR. 05/2011

Side 1/ NR. 05/2011 3631.1 Side 1/8 NR. 05/2011 I Oslo har boligprisene steget mer enn forventet de siste månedene, selv med en økende boligbygging. Spørsmålet er om boligbyggingen klarer å holde tritt med den tiltagende

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer