Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

Transkript

1 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

2 Hele mennesket! Kropp og sjel Sokrates om olympiske vinnere måtte de bare ha en sunn sjel! Juvenal (55 138?) Orandum est ut sit mens sana in corpore sano. ( It is to be prayed that the mind be sound in a sound body. ) Grunn til bekymring for sjelen eller kroppen? Balansen mellom kropp og sjel!

3 Fra dualisme til helhet Platon og Descartes - dualisme Mennesket er en helhet embodied (Merleau-Ponty) Mennesket er being in-the-world (Heidegger)

4 Glede og det hele mennesket Spinoza - hilaritas, den altomfattende glede Hilaritas når alle sider av deg selv er aktiv kroppslige så vel som sjelelige Allsidighet Mindre vekt på ytre faktorer Aktiv-het!

5 Trivselsbrøken T = G 2 L l + L s T = trivselsnivå G = glød L l = legemlig lidelse L s = sjelelig lidelse

6 Tennis-lek a la Næss Mange baller Settes igang hvor som helst Slå baller som er vanskelige, men ikke uoppnåelige Umulige baller er bortkastet Grensene for banen er tentative Høyt aktivitetsnivå og mye bevegelsesglede

7

8 Nordmenn et blikk på aktivitetsmønstre

9 Nordmenn og verden Norge er et lite land i verden! Vi er egentlig det eneste helt normale folk i verden (Galtung 1970) Det er typisk norsk å være best! men er det typisk norsk å være lykkeligst? Eller mest fysisk aktiv?

10 Idrettens hovedtrekk i etterkrigstiden 1. NIF - allmenn konkurranseidrett engelsk og olympisk 2. Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel Hofmo og anleggsbygging 3. Friluftsliv landsbygdas og byens DNT Norsk enhetskultur som basis topp og bredde hører sammen 1970: Idrettens program: Idretten er én

11 Nye trekk Frikoblingen av individet Trim-kampanjen 1967 og joggebølger Toppidrett Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon nye aktiviteter livsstil og ekstremsport Private treningssentre Effekten av velferdssamfunnet det passive dagligliv økende inaktivitet

12 Differensiering av fysisk aktivitet og idrett Kropp og utseende Utholdenhet Ekstremsport Elitesport Generell konkurranseidrett?? Golf, livstil Aerobic, fitness Nærmiljøaktivitet Rehabilitering

13 Jogging

14 Fitness

15

16 Risikosport

17 Ungdomssport

18 Eliteidrett

19 Idrett for funksjonshemmede

20 Differensiering av fysisk aktivitet og idrett Kropp og utseende Utholdenhet Ekstremsport Elitesport Generell konkurranseidrett Organisering Anlegg Golf, livstil Aerobic, fitness Nærmiljøaktivitet Rehabilitering

21 Nivået av fysisk aktivitet hvordan har det endret seg i etterkrigstiden?

22 Norsk Monitor Landsrepresentativ undersøkelse av den norske befolkning hele livsløpet fra 15 år Annethvert år Atferd, verdier, holdninger en rekke spørsmål om idrett I nyere undersøkelser 4000 respondenter Synovate Ottar Hellevik faglig leder Spørsmål om idrett fra 1985

23 Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? Hvor lang tid bruker du vanligvis på en mosjons- /treningsøkt? Hvor intenst trener eller mosjonerer du?

24 Vi er mer aktive uansett kriterium Aktiv 1 gang i uken eller mer Aktiv 5 ganger i uken eller mer Aktiv 3 ganger i uken eller mer

25 Litt flere kvinner enn menn er aktive Menn, 1 g. uke + Kvinner, 1 g. uken + Menn, 3 g. uken + Kvinner, 3 g. uken + Menn, 5 g. uken + Kvinner, 5 g. uken +

26 De unge stagnerer men de flere eldre blir aktive Alder år Alder år Alder år Alder år Alder 66 år

27 Andelen inaktive øker dramatisk i ungdomsårene! Inaktiv 15 år 21 år 27 år 33 år 39 år 45 år 51 år 57 år 63 år 669 åt 75 år 81 åår 87 år 93 år

28 Hvor mange er aktive nok? 1 dag i uken (Europeiske surveys) En halv times moderat aktivitet 5 ganger i uken (Helsedirektoratet) En halv times moderat aktivitet eller 5 ganger i uken eller intens aktivitet i minst 20 minutter 3 ganger i uken (American College of Sports Medicine, (ACSM))

29 Prosentandel som tilfredsstiller ACSM går opp!

30 Økningen i ACSM er kommet i de eldre aldersgruppene!!

31 ACSM i forhold til sosial klasse klasseforskjellene øker!

32 ACSM liten forskjell på by, tettsted og land

33 Konklusjoner Mens i praksis en tredjedel av befolkningen er inaktiv er det litt over en fjerdedel som er aktive nok. Det betyr at nesten halvparten av befolkningen nok er aktiv men ikke aktiv nok Økningen i andelen som er aktive er kommet blant kvinner og i alle aldersgrupper unntatt den yngste år Det betyr at man ikke har klart å aktivisere de unge i større grad og ikke har hindret frafallsmønsteret Det er liten forskjell på by og land men det er økende klasseforskjeller når det gjelder de som er aktive nok

34 Hvilke aktiviteter er de viktigste og hvor er økningen i aktivitet kommet? Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?

35

36

37

38 Organisering

39 I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året? hvor man trener ( )

40 Hvem trener man sammen med?

41 Anlegg Hvor ofte driver du idrett eller fysisk aktivitet på følgende steder i sesongen?

42 De store idrettsanlegg generell bruk

43 De mellomstore anlegg generell bruk

44 Motiver Det er ulike grunner til å drive fysisk aktivitet og idrett. Hvor viktig er ulike grunner?

45 Motiver som har meget stor betydning som øker

46 Motiver som har meget stor betydning med synkende oppslutning

47 Motiver som har meget stor betydning samme oppslutning

48 Motivtyper som har meget stor betydning

49 Barrierer for aktivitet Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?,

50 Barrierer i befolkningen

51 Barrieretyper i befolkningen

52 Barrieretyper blant kvinner og menn

53 Barrieretyper blant ulike aldersgrupper

54 Barrieretyper blant ulike sosiale klasser

55 Scenarier og tiltak

56 Samlet fysisk aktivitet minker. Vi sitter På jobb og i passiv transport Fysisk aktivitet I samlet fysisk aktivitet ligger vi på bunnen i Europa Fritid Transport Arbeid

57 Ungdomssport Ekstrem sport Eliteidrett Generell konkurranse idrett Fitness aerobic/ styrketrening Muskeldrevet dagligliv Individuell trening; jogging, sykling, skiturer Friluftsliv

58 Stimulere alt som virker Staten barnehager, skole og anleggsbygging Frivillige organisasjoner NIF, DNT, Speider.. Kommersielle treningssentre Vennegjengene Familien Den enkelte Fokus på barn og eldre Tilrettelegging: Sognsvann som case

59 Et muskeldrevet dagligliv Transportere seg på sykkel, til fots Gå eller løpe trapper istedenfor heis Løpe til posthuset eller til jobben Klippe plenen uten motorklipper Måke snø istedenfor å bruke snøfreser Fokusere på Arne Næss sitt slagord: Rikhet i mål enkelhet i midler

60 Politikk Samlet statlig politikk for fysisk aktivitet forankret hos statsminister og regjering Klarere arbeidsdeling og koordinering mellom departementene ut fra samlet plan Koordinering på kommunalt nivå I stedet for å frata NIF pengene bør man bevilge mer det er mye å spare på helsebudsjettene og mye å øke på lykkeindeksen Det bør bygges/tilrettelegges relevante anlegg for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, eksempelvis gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer, utmarksområder.

61 Typer av livsmål Lyst epikureerne, utilitaristene leve slik at man får maksimal opplevelse av lyst alternativer: høyt gjennomsnittlig nivå, størst topper, størst volum (FLOW?) Lykke Sokrates, Aristoteles (eudaimonia) det gode liv som helhet, livskvalitet (FJELLTUR?) Perfeksjon Platon, Aristoteles, Nietzsche realisere og utvikle sine iboende egenskaper til det ytterste (TOPPIDRETT?)

62 Spontanitet og glede Jakten på spenning i et uspennende samfunn kan ta mange former

63 De eldre Trygve Gran mer sjanser når man blir eldre Arne Næss - klatring - falle Strikkhopperen fra Grimstad Spenning i rullestol