"Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

Transkript

1 "Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

2 Motivasjon et filosofisk perspektiv

3 En sunn sjel i et sunt legeme Sokrates om olympiske vinnere måtte de bare ha en sunn sjel! Juvenal (55 138?) mens sana in corpore sano. ( en sunn sjel I et sunt legeme. ) Grunn til bekymring for sjelen eller kroppen? Balansen mellom kropp og sjel!

4 Fra dualisme til helhet Platon og Descartes - dualisme Mennesket er en helhet embodied (Merleau-Ponty) Mennesket er being in-the-world (Heidegger)

5 Glede og det hele mennesket Spinoza - hilaritas, den altomfattende glede Hilaritas når alle sider av deg selv er aktiv kroppslige så vel som sjelelige Allsidighet Mindre vekt på ytre faktorer Aktiv-het!

6 Trivselsbrøken T = G 2 L l + L s T = trivselsnivå G = glød L l = legemlig lidelse L s = sjelelig lidelse

7 Tennis-lek a la Næss Mange baller Settes igang hvor som helst Slå baller som er vanskelige, men ikke uoppnåelige Umulige baller er bortkastet Grensene for banen er tentative Høyt aktivitetsnivå og mye bevegelsesglede

8 LEK

9 Motivasjon det norske perspektivet

10 Nordmenn og verden Norge er et lite land i verden! Vi er egentlig det eneste helt normale folk i verden (Galtung 1970) Det er typisk norsk å være best! I toppidrett, i antidoping, på tribunen men er det typisk norsk å være mest fysisk aktiv?

11 Idrettens hovedtrekk i etterkrigstiden 1. NIF - allmenn konkurranseidrett engelsk og olympisk 2. Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel Hofmo og anleggsbygging 3. Friluftsliv landsbygdas og byens DNT Norsk enhetskultur som basis topp og bredde hører sammen, NIF og IOK, funksjonsfriske og funksjonshemmede 1970: Idrettens program: Idretten er én 2000: Norges idrettshøgskole: Mennesket i bevegelse!

12

13

14 Nye trekk Frikoblingen av individet Trim-kampanjen 1967 og joggebølger Toppidrett Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon nye aktiviteter livsstil og ekstremsport Private treningssentre Effekten av velferdssamfunnet det passive dagligliv økende inaktivitet

15 Motivasjon III Fysisk aktivitet og lykke

16 BMI + Fysisk aktivitet Utseende Helse Lykke

17 Forskjell de som er fysisk aktive/ikke aktive!!!!

18 Effekter på lykkenivå - kontrollert for kjønn, alder, familie, helse, inntekt og positivitet Tilfreds med nære relasjoner 23,6 33,2 Bor sammen med familie Opplever helse som god 21,5 Ikke bekymret for egen fremtid 10,3 12,8 15,2 15 Tilfreds med egen kropp Tilfreds med samfunnet Høy sosial tillit - stoler på andre 8 8 6,9 7,5 6,1 6,2 6,1 4,8 10,4 10,5 Tilfreds med alder Har omgangsvenner Misliker ikke sport på TV Patriotisk - stolt over å være norsk Snakker med mange naboer For ulikhet og mot utjevning Liten frykt for negative hendelser Religiøs i tro og praksis Opptimist samfunnsutvikl Kvinner ikke diskriminer

19 Lykke Lykke er knyttet til knipper av variabler Aktivitet fysisk, men også mental Helse og variabler knyttet til både kroppslig funksjon og utseende Familie, venner og naboer sosiale nettverk Mening med livet religion og livssyn Penger og materielle goder som gjør en i stand til å realisere ting Opimisme et lyst syn på livet og fremtiden

20 FYSISK AKTIVITET realiteter og barrierer

21 Konstruert for bevegelse??? Tre muligheter for genetisk disposisjon: Doven hele livet ytre forhold betyr alt Fysisk aktiv hele livet Må dresseres til å være inaktiv Fysisk aktiv som barn og ungdom deretter avhengig av ytre forhold

22 Prosentandel av gutter og jenter som er fysisk aktive 60 minutter eller mer pr dag Helsedirektoratet 2008

23 Fysisk aktivitet 3 ganger i uken eller mer. Norsk Monitor. Databasen n=52477

24 Samlet fysisk aktivitet minker. Vi sitter på jobb og i passiv transport Fysisk aktivitet I samlet fysisk aktivitet ligger vi på bunnen i Europa Fritid Transport Arbeid

25 l

26 Norsk Monitor Landsrepresentativ undersøkelse av den norske befolkning hele livsløpet fra 15 år Annethvert år Atferd, verdier, holdninger en rekke spørsmål om idrett I nyere undersøkelser 4000 respondenter Synovate Ottar Hellevik faglig leder Spørsmål om idrett fra 1985

27 Prosentandel av befolkningen 15 år og eldre som tilfredsstiller et ACSM kriterium, dvs. en halv time moderat trening 5 ganger i uka eller minst 20 minutter hard trening tre ganger uka. Utvikling fra 1999 til 2013

28 Prosentandel av kvinner og menn i befolkningen, 15 år og eldre, som tilfredsstiller et ACSM-kriterium

29 Andel av ulike aldersgrupper i befolkningen som tilfredsstiller et ACSM-kriterium i perioden

30 Prosentandel som tilfredsstiller ACSM-kriteriet i forhold til klasse (definert som en samlevariabel for egen utdannelse, foreldres utdannelse, personlig inntekt og husstandsinntekt).aldersgruppe år. 2011

31 Hvilke aktiviteter er de viktigste og hvor er økningen i aktivitet kommet? Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?

32 Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?

33 Tilhørighet til ulike klasser i ulike aktivitetstyper. Alder år.

34 Organisering

35 Sammenhenger for trening i løpet av siste året sammenliknet med Prosentandeler.

36 Organisering utvikling

37 Motiver Det er ulike grunner til å drive fysisk aktivitet og idrett. Hvor viktig er ulike grunner?

38 Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet? Prosentandel som har svart meget stor betydning.

39 Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet? meget stor betydning, motiver gruppert ( )

40 Motiver som øker

41 Motiver med synkende oppslutning

42 Motiver som er stabile

43 Motiver der kvinner skårer høyere enn menn

44 Motiver der menn skårer høyere eller nesten like høyt som kvinner

45 Motiver som er stabile på tvers av alder

46 Motiver som faller sterkt med økende alder

47 Motiver som er relativt stabile på tvers av klasse

48 Motiver som øker med økende klasse

49 Barrierer for aktivitet Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?,

50 Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?, Prosentandel meget stor betydning

51 Barrieretyper i befolkningen

52 Barrieretyper blant kvinner og menn

53 Barrieretyper blant ulike aldersgrupper

54 Barrieretyper blant ulike sosiale klasser

55 Scenarier og tiltak

56 Stimulere alt som virker Staten barnehager, skole utearealer og aktivitetsanlegg 1 time kroppsøving hver dag pluss leirsskoletur årlig Frivillige organisasjoner NIF, DNT, Speider... Kommersielle treningssentre Vennegjengene, familien, den enkelte søndagsturer og turløp Aktiv transport et muskeldrevet dagligliv (dusjer på jobben) Fokus på barn og eldre

57 Politikk Samlet statlig politikk for bevegelse og fysisk aktivitet - forankret hos statsminister og regjering Klarere arbeidsdeling og koordinering mellom departementene ut fra samlet plan Samlet plan og koordinering på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Det bør bygges/tilrettelegges relevante anlegg for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, eksempelvis gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer, utmarksområder.

58 Spontanitet og glede Jakten på spenning i et uspennende samfunn kan ta mange former

59 Ta sjanser i alderdommen Trygve Gran - ta flere sjanser når du blir eldre Haldis Moren Vesaas - den røde kåpen Strikkhopperen fra aldershjemmet Mor i rullestol

60

61