BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN

2 INNHALD 1. INNLEIING 2. SAMANDRAG KONKLUSJONAR INNSTILLING 3. BUDSJETTPROSESSEN 4. PERSPEKTIVENDRING 5. DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN FOR INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN FOR KRAV TIL MÅLOPPNÅING I 2014 OG

3 1. INNLEIING Dette dokumentet gir rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan for Dette dokumentet må sjåast i samanheng med strategisk økonomiplan for Det sentrale poeng er, alle dokument sett i samanheng, at med dei økonomiske utfordringane som Skodje kommune står i, så må det ei perspektivendring til på alle plan skal ein vere i stand til å møte dei økonomiske utfordringane. Dei økonomiske utfordringane er så store og omfattande at dei ikkje let seg løyse innafor eit eittårig perspektiv. Den økonomiske snuoperasjonen må takast noko over tid. Men den må samstundes takast raskt nok og tilstrekkelig nok mens kommunen framleis har økonomisk handlefridom. Det er Kommunelova med budsjettforskrifta som gir retningslinjer for det kommunale budsjettarbeidet. Den sentrale bestemmelsen er kml. 44 som seier at: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Økonomiplanen skal synleggjere økonomiske konsekvensar av tiltak i årsbudsjettet dei påfølgjande åra. Vidare skal den uttrykkje kommunestyret sine mål og strategiar dei næraste åra basert på kommuneplanen sin langsiktige del og andre fagplanar som omfattar delar av den kommunale verksemda. Økonomiplanen må vere i balanse alle åra i perioden. 3

4 I sum så meiner ein at strategidokumentet, budsjettdokumentet og betalingsplanen i stor grad oppfyller lovens krav til budsjett- og økonomiplan. 2. SAMANDRAG Framlegget til økonomi- og budsjettplan bygger på følgjande to premissar: Premiss 1, kravet til realisme: Det vert lagt fram ei innstilling til budsjett for 2014 som for å få balanse i drifta vil belaste fondet med cirka 17, 8 million kroner. Premiss nr 1 byggjer på kommunelova sitt vilkår om at økonomiplanen skal gi ei realistisk oversikt over sannsynlige inntekter og forventa utgifter. Kravet til realisme er soleis synliggjort ved at dette vil belaste fond med cirka 17,8 million kroner, om ein ikkje gjer grep. Premiss nr 2, kravet til balanse over tid: I innstillinga vert det også lagt fram krav om at fondsbruken synliggjort under premiss nr 1 skal arbeidast ned i løpet av 2014 på eit nivå som er i samsvar med kommunen sitt langsiktige mål og sidevilkår i strategisk økonomiplan. Viss ikkje slikt mål vert sett så vil ein ikkje i framtida ha fondsreservar som ein kan nytte til å få balanse i budsjettet. For å kome i møte prinsipp 2 må bruk av fond ned med minst 3,8 million kroner i Det vil seie at fond i 2014 bør maksimalt belastast med cirka 14 million kroner. Premiss nr 1 skal på den eine sida gi ei sikker og pålitelig oversikt over den økonomiske realismen til kommunen. Den seier altså kva ein «sikkert» kjem til å bruke, gitt at ein held fram «som før». Samstundes skal premiss nr 2 gi det økonomiske målet som må settast i 2014 viss ein skal kunne halde balansekravet over tid. I praksis betyr dette at «tildelt ramme» er å sjå på som kortsiktig og mellombels, og der denne snarast råd er og med dei midlane ein har til rådigheit skal arbeidast ned. Dette inneberer at kommunen, einingane og dei budsjettansvarlige må halde seg til både «stabilitet» og «endring» på ei og same tid. 4

5 3. STRATEGI OG BUDSJETTPROSESSEN Strategi- og budsjettprosessen har vore prosjektorganisert med formannskapet som styringsgruppe. Rådmann som prosjekteigar, økonomisjef som prosjektleiar og rådmannsteamet som prosjektgruppe. For rådmannsteamet har det vore av stor verdi gjennom heile prosessen å kunne halde seg til formannskapet som styringsgruppe. Med denne måten å organisere arbeidet på meiner ein at ein i stor grad har lukkast med å skape ei felles problemforståing i kommunen og strategisk retning for kommunen for å arbeide seg ut av sine økonomiske utfordringar. Budsjettprosessen byrja i veke 37 og vert avslutta ved vedtaking i veke 51. Ein har soleis brukt vel 3 månader på å analysere kommunen sin økonomiske stilling- og status, driftsmessige utfordringar, kva mål ein må sette seg framover, og korleis ein skal innrette seg for å nå disse måla. 4. PERSPEKTIVENDRING Det er viktig å understreke at den formelle avslutninga av strategi- og budsjettprosessen ved vedtaksmøtet den 17. desember inneberer også starten på ei reorientering for kommunen. Kommunen skal inn i ein omfattande endringsprosess. Denne endringsprosessen er påkrevd og naudsynt skal kommunen på sikt overleve økonomisk. Endringsprosessen vil på ein eller annen måte og på eit eller anna tidspunkt berøre dei fleste tilsette i Skodje kommune. Det er viktig at dette blir raskt og godt forstått av alle. Det har over tid etablert seg eit mishøve mellom kommunen sine inntekter og kommunen sine kostnader som ikkje er berekraftig. Viss ein ikkje snarlig gjer naudsynte grep vil dette utvikle seg til ei økonomisk krise for kommunen. For å unngå krisa er det viktig at alle forstår situasjon. Det er også viktig at alle ansvarlige i kommunen er innforstått med og har ei felles oppfatning av kva styringsog endringsperspektiv som vil verte lagt til grunn for at vi skal kunne arbeide oss ut krisesituasjonen. Kommunen si strategiske leiing er allereie i gang med å legge naudsynte planar for korleis endringsprosessane skal gjennomførast. Detaljar om dette vil kome straks ein er klar for det. 5

6 Det som kan seiast på dette stadiet, er at endringar vil skje på ulike plan og på ulikt vis. Men den viktigaste endringa er den som må skje inne i kvar og ein av oss, og som igjen skal forme den framtidige bedriftskulturen i Skodje kommune. Tradisjonelt kan ein seie at fokuset har vore mykje på å kunne skaffe seg stabile og forutsigbare driftsvilkår i tildelte rammer. Dette fokuset må endrast skal ein i framtida lukkast med naudsynt omstilling. Fokuset må flyttast til effektivisering, omstilling og rasjonalisering, fritt kopla frå tildelt ramme. Stadig endring vil vere hovudregelen, kvardagen og bedriftskulturen til Skodje kommune. Ikkje stabilitet. Det framtidige nøkkelordet vil vere innovasjon. Innovasjon vil seie at ein er i stand til å kome på nye idear for korleis oppgåver kan løysast på andre og betre måtar, bearbeide disse og sette dei ut i livet i kommunen. Nøkkelen til suksess for å kunne skape ein innovasjonskultur er den menneskelige kapitalen. Det vil seie alle medarbeidarane i kommunen. Skodje kommune vil i framtida trenge medarbeidarar på alle plan som har lyst til å vere med på innovasjonsreisa. Der det er dei endringsvillige og utviklingsorienterte enkeltindivida som i lag må skape ein felles innovasjonskultur. 5. DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN FOR Innleiingsvis i dette kapittelet, før ein presenterer skjema 1A og 1B skal det seiast noko om korleis ein har arbeidd seg fram til det talmaterialet som vil verte presentert. Rådmannen har to utfordringar, to premiss som må oppfyllast, skal ein lukkast med styrings- og omstillingsarbeidet. På den eine sida skal ein finne ut kva er realistiske rammer for einingane. På den andre sida skal ein også finne ut kva som er økonomisk berekraftig over tid. Altså kravet til balanse over tid i økonomiplanen. Premiss nr 2 er enklast å finne ut av. Det handlar om å lage framtidige prognoser. Premiss nr 1 er vanskeligare. Fordi det ikkje er mogleg å gi ein presis definisjon eller nøyaktig talfesting av kva som er realistisk. Det som er realistisk ein dag kan vere heilt urealistisk ein annen dag. Oppfatning av realisme er forskjellige og dei driftsmessige vilkåra er stadig i endring. Også i ei kommune. 6

7 Som tala vedkommande driftsbudsjettet for 2014 syner så er det eit stort sprik i dagens oppfatning av «realisme» (kva ein meiner at ein treng for å drifte einingane) og kva er det kommunen over tid samla sett har råd til. Det verkelig krevjande er å få premiss nr 1 og premiss nr 2 til å møtast. Det vil seie å gå frå noko som vert oppfatta som «naudsynte og realistiske rammer» til noko som også er økonomisk berekraftig over tid, vurdert samla sett for heile kommunen. Klarer ein ikkje å løyse dilemmaet vil den økonomiske krisa ganske raskt treffe Skodje kommune. Informasjon og kunnskap om drifta i kommunen er ulikt fordelt mellom einingsleiarar, rådmannsnivå og politisk nivå. Dess lenger opp i «hierarkiet» ein kjem dess mindre og meir generell vert kunnskapen. Det vil heller ikkje innafor akseptable kostnader vere mogleg at verken rådmannsnivå eller politisk nivå skal kunne skaffe seg full og detaljert informasjon om drift i einingane. Her under også om tenkelige og utenkelige konsekvensar ved å gjennomføre endringar. Skal ein lukkast med omstilling og endring som er raske nok til å møte kommunen sin situasjon må ein vere i stand til å nytte seg av «augeblikkets informasjon», sette det inn i ei konseptuell ramme, og så ta ei beslutning og gjennomføre ut frå dette. 7

8 I det konkrekte arbeidet med å kunne kome fram til det som av dei budsjettansvarlige er vurdert som «realistisk» har ein nytta seg av følgjande metodikk: Trinn 1 (figur 1): rekneskap budsjett Endring i % til disp i drift før mva komp nto mva komp Nye/endra oppgåver SUM TIL DRIFT_FORDELING ,48 Estimert bruk i einingane x 1,03 % redusert for avsett sentral pott som skal dekke årslønnveksten ut over 3 % -900 Fordelt ut til einingane som skal dekke inntil 3 % årslønnsvekst Årsverksreduksjon med 2,2 årsverk (slik ein ser det pr dags dato) Til fordeling inkl kutt som skal dekke 3 % årslønsvekst Pluss avsett sentral pott til lønnsauke ut over 3 % 900 Sum budsjettert bruk i 2014 (så langt ein ser det i kveld) ,38 Resultat Resulatgrad -6,6-6,5-1,5 kroner/innbyggar 52,45 52,18-0,5 årsverk/innbyggar 8,11 7,90-2,6 I «trinn 1» har ein teke utgangspunkt i kva som vil verte estimert bruk i einingane i Det er då her teke med forventa budsjettoverskridingar for dei einingane som det gjeld. Dette vert gjort med ein tanke om at det ein faktisk kjem til å bruke i 2013 er eit utgangspunkt for å vurdere «realismen». Gitt prognoser pr oktober så ser det ut til at einingane (etter at ein ser vekk frå mva refusjon frå investeringar) kjem til å bruke om lag 223 million kroner. Det neste ein då må gjere er å forsøke å finne ut kva som vert «realismen» i Det første ein i alle fall må gjere er å kompensere for lønns- og prisveksten viss dagens kjøpekraft skal oppretthaldast i Einingane har då fått kompensert med det som er sagt å bli forventa årslønnsvekst frå 2013 til 2014 på 3,5 % redusert for overheng på 0,4 % (dvs årslønnsveksten er berekna til 3,1 %). Kva som vert den faktiske årslønnsveksten til Skodje kommune er ei anna sak. Det er grunn til å tru at den vil verte høgre enn 3 %. Difor har ein sett av ein sentral pott på kr som skal dekke lønnsauke ut over 3 %. Den sentralt avsette potten er gjort ved å redusere rammene til einingane. 8

9 Det neste ein så gjer er å foreta ein reduksjon av ramme fordelt med 1,4 million kroner. Dette skal representere det som ein gjennom kartlegging meiner å ha sett av moglege innsparingstiltak. Sum ramme som einingane har fått fordelt ut er på 227 million kroner. Denne ramme skal dekke vidare drift redusert med 2,2 årsverk, redusert for avhalden sentral pott for lønnsauke ut over 3 %, inklusivt årslønnvekst på 3 %. For å «teste realismen» i dette reknestykket er så ramma fordelt ut til einingane etter slik som budsjettet var fordelt i

10 Trinn 2 (figur 2): 2014 absolutte RAMME årsverk "TILBAKE- DIFFERANSE FORDELT justert MELDING" Sentraladministrasjon , Prosjekt/avsetnader Reinhald IT-drift Poltisk styring Sum leiing/styring/støttefunksjonar , Skodje barneskule og SFO , Skodje u skule Felles grunnskule/barnehage Skodje barnehage Valle skule og sfo Valle barnehage Stette skule og sfo Stette b hage Sum skule, sfo og barnehage , SOMS , HBO Samhandlingsreforma Prestemarka butilbod , Prestemarka dagtilbod , Sum Pleie og omsorg , Tekniske tenester , VAR - Helsesenter , Storfjorden barnevern NAV Skodje Kultur , PPT Religiøse formål Landbruk Motpost avskrivninger SUM , I samband med utsending av rammer til einingane og tilbakemelding til rådmannen om denne, vart einingsleiarane beden om å gjere ei vurdering av «realismen» i tildelt ramme. Ein ønskjer ikkje arbeide med «teoretisk berekna urealistiske rammer». Difor må ein «teste rammene» mot einingsleiarane sin verkelige kvardag. 10

11 I figur 2 er tilbakemeldinga til dei budsjettansvarlige om «realismen» teke inn. I kolonnen merka «ramme fordelt» er det synt det som einingane fekk å rekne på og vurdere realismen i. I kolonnen «absolutte årsverk justert» er det synt det som ein meinte å kunne sjå for eit tid attende kor det var mogleg å kutte/endre i drifta. Disse kutta ligg som sagt i «ramme fordelt». I kolonnen «tilbakemelding» er det teke inn det som dei budsjettansvarlige meiner ut frå sine eigne vurderingar kva dei treng for å kunne oppretthalde ei «realistisk ramme». Kva vurderingar einingsleiarane har gjort, kva premiss som er lagt til grunn og så bort etter varierer sterkt. Nokon har gjennomført ytterligare kutt ut over det som allereie er tatt med, andre ikkje, atter andre igjen har auka rammene sine. Ei betraktning og grunngjeving for å endre styringsprinsipp i kommunen: I sum så har denne runden medført at innmeldt «realistisk rammebehov» har auka med 4,9 million kroner. Dette skjer i ei tid kor bodskapen om krise og behovet for reorientering i kommunen har vore gjenteke. Hypotese om eksisterande modell: Modellen med «årlig tildeling av faste rammer som ein så skal halde seg til» er ikkje effektiv med tanke på verken å få fram «realistiske rammer», gi tilstrekkelig nok «kriseforståing» eller tilstrekkelig nok «endringsperspektiv». I den gamle modellen vil ein fortsette med å halde fram slik ein alltid har gjort, og der budsjettarbeid i første rekke har fokuset på å sikre tilstrekkelige nok/gode nok rammevilkår for å sikre stabil drift eitt år fram i tid. Hypotese om ny modell: I den nye modellen vert dei årlige tildelte rammene av underordna betydning for einingane. Ramma si gyldigheit i tid er berre inn til ein ser at det vil vere mogleg å gjennomføre tiltak som vil redusere behovet for ramme og der det vil vere eit behov og eit krav om «daglig og kontinuerlig» leite etter effektiviseringtiltak. Det overordna i den nye modellen vil difor alltid vere fokus på resultatet og det driftsmessige overskotet til kommunen. Ikkje kor vidt ein «held ramma si eller ikkje». Difor, når så skjema 1A og 1B med dette vert presentert, så har den berre begrensa gyldigheit. Det gyldige vil vere vedtaket om kva økonomiske resultat kommunen i løpet av planperioden skal styre mot. 11

12 Det er viktig med dette også å understreke det høvet at ulike situasjonar krev ulike løysingar. Kommunen har over tid gått frå ein situasjon der den «gamle modellen» fungert godt nok og kor det var eit berekraftig og stabilt høve mellom inntekter og kostnader. Denne situasjonen har endra seg over tid. Denne endringa krev også andre metodar for «problemløysing». Skodje kommune er på veg inn i ei djup økonomisk krise om ein ikkje gjer noko. For å klare å styre klar av krisa så trengs det andre teknikkar i budsjett- og styringsarbeid enn det ein hittil har kunne brukt. Dette er den viktigaste grunnen til at den ramma som no vert presentert i skjema 1A og 1B eigentlig ikkje betyr så mykje for kommunen. Den «realismen» som ein gjennom tildeling av rammer og tilbakemelding frå einingsleiarene forsøkte å avdekke, førte ikkje fram. Gapet mellom det som ein meiner er «realistisk» og det som ein økonomisk sett er i stand til å tåle er alt for stort. Det som betyr noko er målet om gradvis innarbeiding av økonomisk overskot på 3 % i planperioden, under sidevilkåret om at fondet ikkje skal verte mindre enn 5 million og så etter kvart byrje å vekse igjen. Ved å sette eit slikt mål og eit slikt vilkår held ein seg til realismen. Det er enkelt å måle dei økonomiske resultata frå månad til månad. På dette viset så er det «avstanden» mellom faktisk bokførte inntekter og faktisk bokførte kostnader som er avgjerande. Ikkje avstanden mellom faktiske kostnader og budsjetterte kostnader. Kva ein eventuelt måtte budsjettere med på dei ulike områder og artar er av underordna betydning slik som situasjonen til kommunen har utvikla seg. Det er det som faktisk blir realisert, og ikkje budsjettert, som betyr noko for kva slags økonomiske resultat som vil bli oppnådd. I eit slik perspektiv har det altså ikkje noko for seg verken å overvurdere inntekter eller undervurdere kostnader i eit budsjett. Det er kva ein faktisk er i stand til å prestere gjennom året og i planperioden, synleggjort i rekneskapen og omrekna til «driftsmargin», som betyr noko. 12

13 Med dette så vert skjema 1A og 1B presentert utan ytterligare kommentar. Budsjett og økonomiplan est pr nov Budsjett og økonomiplan - faste kroner Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter - Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

14 Økonomiske oversikter budsjett og økonomiplan est pr nov Budsjett og økonomiplan - faste kroner Regnskapsskjema 1B - drift Skodje ungdomsskule Skodje barneskule og SFO Valle skule og SFO Valle barnehage Stette skule og SFO Stette barnehage Skodje kommunale barnehage Fellesutgifter grunnskule/barnehage Storfjorden barnevern Skodje sjukeheim SOMS Heimebasert omsorg HBO Samhandlingsreforma Prestemarka butilbod Prestemarka dagtilbod Sentraladministrasjon it-drift Politisk styring Prosjekt og avsetnader Tekniske tenester VAR Helsesenter Reinhald Nav Storfjord - Skodje Kultur PPT Religiøse formål Landbrukskontor Momsrefusjon frå investering (11 790) (4 550) (4 741) (2 925) (1 425) Korreksjonsføring* (3 443) (3 546) (3 909) (3 940) (3 970) Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) *) gjeld motkonto avskrivninger og kalk renter/avdrag 14

15 6. INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN FOR Forslag til investeringsplan Tiltak Skodje barneskule / ungdomsskule Tilrettelegging kommunale bygg Kommunale vegar Ådalsvegen 2000 Kartverk Kommuneplan arbeid IKT Adresseprosjekt Grunnkjøp Omsorgsbustader Tilrettelegge kontor lokale for Storfjorden 3000 barnevern Ny brannbil 2000 Skodje kyrkje Utskifting av gatelys LED Bustader for flyktningar Vassforsyning Avløpsanlegg Startlån SUM INVESTERINGAR Mva refusjon Sum finansieringsbehov ved bruk av lån Vedlikehald (V) og Byggutvikling (U) kva er drift og kva er investering Planlagt vedlikehald og utskiftingar skal førast i driftsrekneskapen, medan kostnader i samband med byggutvikling skal førast i investeringsrekneskapen. Vedlikehald av bygningar og anlegg er tiltak for å ivareta dei investeringar som kommunen har gjort gjennom åra. Døme på vedlikehald er: Maling, skifte ytterkledning på bygg, skifte vindauge, taktekking og utskifting av komponentar i eit ventilasjonsanlegg (planlagt vedlikehald og utskiftingar). Byggutvikling er løpande ombygging for å stette brukaren sine krav og behov, samt oppgradering av bygget i tråd med offentlege pålegg og krav. Døme på dette er: Ombygging, påbygg, tilbygg, utskifting av bygningsdelar med høgare standard, etterisolering og installering av ventilasjonsanlegg i eit bygg som frå før ikkje har det. Investeringstiltak i økonomiplanperioden

16 I planperioden er det ikkje innlagt noko store prosjekt. Tilbygg for Skodje barneskule er teke ut og det er planlagt modulbygg som skal dekke eit årstrinn. Det er teke inn ei ei oppgradering ved barneskulen og ved ungdomsskulen. Nye prosjekt er også bustader for flyktningar som må etablerast i 2014/2015. Skodje barneskule / ungdomsskule Ny klasseromsfløy frittliggande ved Skodje barneskule. Diverse ombyggingsarbeid ved Barneskulen Ny gesims skodje u- skule. Renovering mellombygg Gomerhus / u- skulen Renovering spesialrom u- skulen Tilrettelegging kommunale bygg Rådmannen forslår ei fast ramme på 1.0 million årleg til byggutvikling. Midlane vert nytta til å tilretteleggje bygga ved endra bruksbehov (løpande ombygging) samt oppgradering av bygga i tråd med offentlege pålegg og krav. Kommunale vegar trafikktryggingstiltak Midlar til asfaltering, utbetringar og omlegging av det kommunale vegnett. Ådalsvegen Dette vegstrekket bør realiserast i samband med utbygging av nye omsorgsbustader ved omsorgsenteret. Kartverk I økonomiplanen er det ei årleg ramme til ny kartlegging. Dette gjeld geodata, etablere digitalt planarkiv i kommunen og gjennomføre kommunale reguleringsprosesser. Rådmannen foreslår i økonomiplanen ei årleg ramme på kroner til dette formålet. Kommuneplan arbeid Rådmannen foreslår i økonomiplanen ei årleg ramme totalt over tre år, kvar på kroner til dette føremålet. IKT IKT investeringar. Rådmannen foreslår ei ramme til IKT investeringar på 1,5 millionar kronar i planperioden. Dette for å stette dei sterke statlege føringane for den digitale utviklinga i offentleg sektor. Innbyggjarane forventar i stadig sterkare grad å treffe ei døgnopen forvaltning der ein kan få utført tenester over Internett. Digitale verktøy har også blitt ein integrert del av all tenesteproduksjon i kommunal sektor. Skal Skodje kommune henge med i denne utviklinga treng vi å investere i infrastruktur, programvare og kompetanse. På sikt er det eit mål å realisere gevinstar av desse investeringane. 16

17 Adresseprosjekt Adresseprosjekt er 3- årig prosjekt med kostnad på 1.2 mill Grunnkjøp Rådmannen foreslår ei årleg ramme på grunnkjøp på totalt 8 million over ein 3-års periode. Skodje kommune har motteke varsel om justering av festeavgifta på gnr. 24 bnr. 3 f.nr. 6 ( tomta ved Skodje barnehage ) Tomta er på 19 da. Det er forventa ei vesentleg auke i festeavgifta som pr. i dag ca til antatt årleg. Det skal sikrast areal til Ådalsvegen, eventuellt gangveg Ytreskodjevegen til Olmanngjerdet og ved Dagsenteret. Fornying av festeavgifta ved dagsenteret er i Den store auken i festeavgifta skyldast at avgifta er basert på markedsverdien på justeringstidspunktet. Avgifta er om lag 6 % av verdien. Omsorgsbustader Eit mål for 2014 er å sjå på ein heilskapleg plan for helse- og omsorg i kommunen. I denne plana bør kommunen tydeleggjere kommunens «omsorgstrapp» gjennom konkrete mål. I stor grad handlar dette om grensesnittet for tenesteyting i heimen, omsorgsbustadar, sjukeheim og spesialisttenesta. Investeringar i til dømes omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar, må stå i samsvar med dei overordna måla. Rådmannen foreslår 12 mill. i planperioden Tilrettelegge kontor lokale for Storfjorden barnevern Det har vore ei auke i bemanninga ved Storfjorden barnevern. Det er eit behov for nye kontorlokaler og møterom for å gi dei tilsette tilfredstillande arbeidstilhøve. Ny brannbil Det er behov frå Skodje brannkorps å skifte ut kjøretøy. Den eldste bilen er frå 1976 og skal erstattast med brann/ redningsbil. Hovedbilen skal oppgraderast med nytt pumpeutstyr. Rådmannen foreslår 2 mill. i planperioden. Utskifting av gatelys LED Prosjektet med utskifting av noverande gatelys til LED- lys har ein prosjektperiode ramme på 1.5 mill. på 3 år og ei Bustader for flyktningar Det er innlagt 10 mill i planperioden til flyktningebustader. Husbanken oppfordrer kommunene til å søke om tilskudd til utleigebustader for flyktningar. Utmåling av tilskudd er opptil 40% når det er oppfølgingsteneste. 17

18 Vann avløp og renovasjon - VAR tenester Dette er eit eige sjølvkost område som ikkje belastar det kommunale budsjettet. Over noko tid skal dei kommunale eigedomsavgiftene som innbyggjarane betalar gje dekning for kommunen sine utgifter. Endringar i dei kommunale avgiftene er regulert i betalingsregulativet. Vassforsyning I arbeidet med rullering av handlingsplanen er det lagt til grunn ei årleg investering på 2.0 mill. Investering skal dekke utbygging av den kommunale vassforsyning. I 2014 er det planlagt nytt høgdebasseng på Storsætra og oppstart med arbeidet på ny nedføringsledning. Gebyrsatsen for vassforsyning vert uendra for Avløpsanlegg I arbeidet med rullering av handlingsplanen er det lagt til grunn ei årleg investering på 1.0 mill. Investering skal dekke utbygging av avløpssystemet. Ingen større prosjekt er planlagt for Gebyrsatsen for avløp vert uendra for Startlån Rådmannen foreslår at Skodje kommune tar opp lån i Husbanken til vidare utlån (startlån) med 6 mill. kvart år i planperioden. 18

19 7. KRAV TIL MÅLOPPNÅING I 2014 OG Av viktigare betydning enn framlagte skjema 1A og 1B er figur 3. Figur 3: Resultatmål i planperioden -6-3,75-1,5 0,75 3 realisert mål i planperioden -6-7,8 målsett sidevilkår realisert sidevilkål -22-4,2 Blå linje i figur 3 syner til utvikling i resultatforbetring som kommunen må legge opp til i planperioden. Styre frå ein resultatgrad på -6 % i 2013 til 3 % i I det strategiske arbeidet er det vist at dette er minimun resultatforbetring kommunen i planperioden må legge opp til. Noko anna tilpassing er ikkje fondet i særlig stor grad i stand til å tåle. Den grøne krumma linja syner utviklinga i fond om ein legg opp til ei innfasing av positivt driftsresultat som synt i blå linje. Den raude linja syner kor resultatgraden i 2014 vil ende opp om ting går som synt i skjema 1A og 1B. I staden for å ende opp på ein resultatgrad omkring -3,8 % endar ein opp ein stad rundt -8 %. Dette er langt under det som er målsett og også ei forverring i høve til Fondet vil også ha tapt seg med 17,8 million kroner og vil vere nede på vel 4 million kroner, synt i lilla linje. 19

20 Figur 3 syner på ein enkel måte distansen mellom kva som vert oppfatta som «realistiske rammer» og økonomisk moglege rammer. Figuren og tabellen syner at kommunen i løpet av 2014, og så snart som råd er, må arbeide ned avstanden med mellom «det realistiske» og det økonomisk sett moglege. Det betyr konkret at bruk av fond må ned med cirka 3, 8 million kroner. Resultatgraden må aukast frå -8 % til om lag 3,8 %. SKODJE I NOVEMBER 2013 Bente Glomset Vikhagen Fungerande rådmann Asle J Giske økonomisjef 20