BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN

2 INNHALD 1. INNLEIING 2. BUDSJETTPROSESSEN 3. PERSPEKTIVENDRING 4. REALISMEKRAVET 5. SKJEMA 1A OG 1B 6. SKJEMA 2B 2

3 1. INNLEIING Dette dokumentet gir rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan for Dette dokumentet må sjåast i samanheng med strategisk økonomiplan for Det sentrale poeng er, alle dokument sett i samanheng, at med dei økonomiske utfordringane som Skodje kommune står i, så må det ei perspektivendring til på alle plan skal ein vere i stand til å møte dei økonomiske utfordringane. Dei økonomiske utfordringane er så store og omfattande at dei ikkje let seg løyse innafor eit eittårig perspektiv. Den økonomiske snuoperasjonen må takast noko over tid. Men den må samstundes takast raskt nok og tilstrekkelig nok mens kommunen framleis har økonomisk handlefridom. Det er Kommunelova med budsjettforskrifta som gir retningslinjer for det kommunale budsjettarbeidet. Den sentrale bestemmelsen er kml. 44 som seier at: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Økonomiplanen skal synleggjere økonomiske konsekvensar av tiltak i årsbudsjettet dei påfølgjande åra. Vidare skal den uttrykkje kommunestyret sine mål og strategiar dei næraste åra basert på kommuneplanen sin langsiktige del og andre fagplanar som omfattar delar av den kommunale verksemda. Økonomiplanen må vere i balanse alle åra i perioden. I sum så meiner ein at strategidokumentet, budsjettdokumentet og betalingsplanen i stor grad oppfyller lovens krav til budsjett- og økonomiplan. 3

4 2. STRATEGI OG BUDSJETTPROSESSEN Strategi- og budsjettprosessen har vore prosjektorganisert med formannskapet som styringsgruppe. Rådmann som prosjekteigar, økonomisjef som prosjektleiar og rådmannsteamet som prosjektgruppe. For rådmannsteamet har det vore av stor verdi gjennom heile prosessen å kunne halde seg til formannskapet som styringsgruppe. Med denne måten å organisere arbeidet på meiner ein at ein i stor grad har lukkast med å skape ei felles problemforståing i kommunen og strategisk retning for kommunen for å arbeide seg ut av sine økonomiske utfordringar. Budsjettprosessen byrja i veke 37 og vert avslutta ved vedtaking i veke 51. Ein har soleis brukt vel 3 månader på å analysere kommunen sin økonomiske stilling- og status, driftsmessige utfordringar, kva mål ein må sette seg framover, og korleis ein skal innrette seg for å nå disse måla. 3. PERSPEKTIVENDRING Det er viktig å understreke at den formelle avslutninga av strategi- og budsjettprosessen ved vedtaksmøtet den 17. desember inneberer også starten på ei reorientering for kommunen. Kommunen skal inn i ein omfattande endringsprosess. Denne endringsprosessen er påkrevd og naudsynt skal kommunen på sikt overleve økonomisk. Endringsprosessen vil på ein eller annen måte og på eit eller anna tidspunkt berøre dei fleste tilsette i Skodje kommune. Det er viktig at dette blir raskt og godt forstått av alle. Det har over tid etablert seg eit mishøve mellom kommunen sine inntekter og kommunen sine kostnader som ikkje er berekraftig. Viss ein ikkje snarlig gjer naudsynte grep vil dette utvikle seg til ei økonomisk krise for kommunen. For å unngå krisa er det viktig at alle forstår situasjon. Det er også viktig at alle ansvarlige i kommunen er innforstått med og har ei felles oppfatning av kva styringsog endringsperspektiv som vil verte lagt til grunn for at vi skal kunne arbeide oss ut krisesituasjonen. 4

5 Kommunen si strategiske leiing er allereie i gang med å legge naudsynte planar for korleis endringsprosessane skal gjennomførast. Detaljar om dette vil kome straks ein er klar for det. Det som kan seiast på dette stadiet, er at endringar vil skje på ulike plan og på ulikt vis. Men den viktigaste endringa er den som må skje inne i kvar og ein av oss, og som igjen skal forme den framtidige bedriftskulturen i Skodje kommune. Tradisjonelt kan ein seie at fokuset har vore mykje på å kunne skaffe seg stabile og forutsigbare driftsvilkår i tildelte rammer. Dette fokuset må endrast skal ein i framtida lukkast med naudsynt omstilling. Fokuset må flyttast til effektivisering, omstilling og rasjonalisering, fritt kopla frå tildelt ramme. Stadig endring vil vere hovudregelen, kvardagen og bedriftskulturen til Skodje kommune. Ikkje stabilitet. Det framtidige nøkkelordet vil vere innovasjon. Innovasjon vil seie at ein er i stand til å kome på nye idear for korleis oppgåver kan løysast på andre og betre måtar, bearbeide disse og sette dei ut i livet i kommunen. Nøkkelen til suksess for å kunne skape ein innovasjonskultur er den menneskelige kapitalen. Det vil seie alle medarbeidarane i kommunen. Skodje kommune vil i framtida trenge medarbeidarar på alle plan som har lyst til å vere med på innovasjonsreisa. Der det er dei endringsvillige og utviklingsorienterte enkeltindivida som i lag må skape ein felles innovasjonskultur. 4. REALISMEKRAVET Viss kommunenloven sitt realismekrav skal komast i møte må der vere ein samanheng mellom dei tala ein set opp i budsjettskjemaene (skjema 1a, 1b og 2b) og den operative og faktiske verkligheita som einingane arbeider under. Realismekravet i høve til kommunen sin frie og bunde inntekter er greitt å kome fram til med rimelig stor grad av treffsikkerheit. Kostnadssida er verre å budsjettere realistisk og er avhengig av realismen i dei vilkåra som ein legg til grunn i budsjettarbeidet. For å kome fram til, og kunne belyse, også politisk, noko som er ei slags form for realisme har ein gjort følgjande: 5

6 Trinn 1 (figur 1): rekneskap budsjett Endring i % til disp i drift før mva komp nto mva komp Nye/endra oppgåver SUM TIL DRIFT_FORDELING ,48 Estimert bruk i einingane x 1,03 % redusert for avsett sentral pott som skal dekke årslønnveksten ut over 3 % -900 Fordelt ut til einingane som skal dekke inntil 3 % årslønnsvekst Årsverksreduksjon med 2,2 årsverk (slik ein ser det pr dags dato) Til fordeling inkl kutt som skal dekke 3 % årslønsvekst Pluss avsett sentral pott til lønnsauke ut over 3 % 900 Sum budsjettert bruk i 2014 (så langt ein ser det i kveld) ,38 Resultat Resulatgrad -6,6-6,5-1,5 kroner/innbyggar 52,45 52,18-0,5 årsverk/innbyggar 8,11 7,90-2,6 Del 1 i «trinn 1/figur 1» er å estimere kva som vil verte storleiken på frie inntekter (sum drift til fordeling) i 2014 og vidare i planperioden. For 2014 kan ein med rimelig stor grad av sikkerheit seie at frie inntekter til fordeling vil verte på 214,6 million kroner. Det er dette beløpet ein maksimalt kan dele ut «til fordeling drift» utan å gå med underskot eller belaste fondet. Del 2 i «trinn 1/figur 1» er å estimere kva som er «realistisk forbruk» i einingane i Dette estimatet er verre å kome fram til enn inntektssida. Følgjande forhold gjer estimatet om «realistisk forbruk i einingane» særskilt utfordrande: Ein veit av erfaring (det syner mellom anna rekneskapstala for 2013) at kommunen har etablert eit alt for høgt kostnadsnivå sett i høve til inntektene Det betyr for det første at ein for tidligare år ikkje har klart å budsjettere «realistisk» Det betyr for det andre at kommunen må inn i ein prosess med betydelige kostnadsreduksjonar og endringsprosessar 6

7 Problemet og utfordringa er, at ein aldri med sikkerheit kan seie, i starten av utfordringane, kva ein kan klare å få til, i kva grad og når tid, slik som «landskapet» ser ut i starten av eit omstillingsarbeide. Truleg vil mykje at det «kommunale landskapet» måtte endre seg i løpet av omstillingsprosessen og kart må teiknast på nytt. Det er prosessane sitt «output» som etter kvart vil kunne gi svar på det dynamiske og skiftande begrepet «realisme». På den andre sida: Så er det heilt naudsynt å vere tydelig på kva slags økonomiske mål kommunen over tid må sette seg og vere tydelig på kva slags framdrift og prosessar som ein meiner skal sette ein i stand til å nå gitt mål. For om mogleg å kome fram til det som pr desember 2013 vil kunne framstå som «realistiske rammer» i 2014 har ein gjort følgjande: a) Tildelt einingane ei samla ramme på 227,6 million kroner (sett vekk frå mva komp) Denne ramma er berekna som synt i figur 1. Det vil seie: At estimert forbruk for 2013 på 223 million kroner er auka med justert for deflator, redusert med pott for sentral avsetning til lønnsauke ut over deflator, redusert med effekt av forventa innsparingar i form av 2,2 årsverk. Det var slik ein såg «realismen» på dette stadiet, og som var eit resultat av det kartleggingsarbeidet som da var gjort. I sum er det altså fordelt ut til einingane 227,6 million kroner «til fordeling bruk». Det er brukt same fordelingsnøkkel som for tidligare år. Bruk av ramme på 227,6 million ville medført at fond i 2014 ville blitt redusert med 13,9 million kroner. Ramma på 227,6 million må «testast mot realismen». Sjå litra b). b) Einingane er bedt om å rekne på tildelt ramme på 227,6 million I samband med fordeling av sum ramme på 227,6 million kroner vart dei budsjettansvarlige bedne om å gi ei tilbakemelding på «realismen» i tildelt ramme. Korleis spørsmålet om vurdering av realisme har blitt fortolka har variert sterkt: 7

8 Nokre einingar gjer dei kutta som skal til for å kome ned på den ramma som dei har fått tildelt Andre har måtte auke rammene sine, for at det skal vere «realistisk» I sum så har denne runden medført at realismen har endra seg og «realistisk ramme» har auka med 4,9 million. Frå 227,6 million til 232,4 million. Omrekna til årsverk a kr /årsverk, 7,8 årsverk. Bruk av ei ramme på 232,4 million kroner ville ha belasta fondet med 17,8 million kroner i c) Ny runde med «kutt» der ramma er nede på 229, 2 million kroner (sett vekk frå mva komp) Eit forbruk på både 227,6 million og 232,4 million kroner er for høgt sett i høve til både langsiktig økonomisk målsetting og kva fondet er i stand til å tole. Det vil seie at «realismen» uansett må «bearbeidast». Det er denne «bearbeidinga» ein vil kunne trenge litt tid på for å kome i mål. Det har vore gjort ei ny runde med «ad hoc» kuttarbeid. I dette arbeidet har realismen på nytt endra seg, og ein meiner å kunne sjå at det er moglegheit for å kunne ta ned ramma til einingane (under punkt b), med 3,2 million kroner. Omrekna til årsverk a kr /årsverk, 5 årsverk. 8

9 Oppsummert figur 2: 2014 Realisme Realisme Realisme Endring Sentraladministrasjon Prosjekt/avsetnader Reinhald IT-drift Poltisk styring Sum leiing/styring/støttefunksjonar Skodje barneskule og SFO Skodje u skule Felles grunnskule/barnehage Skodje barnehage Valle skule og sfo Valle barnehage Stette skule og sfo Stette b hage Sum skule, sfo og barnehage SOMS HBO Samhandlingsreforma Prestemarka butilbod Prestemarka dagtilbod Sum Pleie og omsorg Tekniske tenester VAR - - Helsesenter Storfjorden barnevern NAV Skodje Kultur PPT Religiøse formål Landbruk Motpost avskrivninger SUM Endring i årsverk -2,2 7,5-5,0 0,3 bruk av fond Resultatgrad -6-8,3-6,7 9

10 Tabell 2 oppsummer endringane i realismeoppfatningane i kommunen, alt etter kva stadium ein er på. I sum så er konklusjonen at ein stort sett er på same stadium som ein var ved opprinnelig tildeling av ramme. Figur 3: Resultatmål i planperioden -6-3,75-1,5 0,75 3 Realisert mål i "realisme 3" -6-6,7 Sidevilkår i planperioden realisert sidevilkår i planperioden -22-7,7 Uavhengig av det som er belyst over, så må rådmannen arbeide innafor dei minimums vilkåra som er synt i figur 3. Det vil seie gradvis styre mot eit overskot på 3 %, og halde seg innafor det som fondet er i stand til å tale, som synt i «grøn» linje. 10

11 Figur 4: Oppsummering a runde 1. og 2 TENESTEOMRÅDE SUM Administrasjon og styring -1,5-0,5 Tekniske tenester -1-0,5 Barnehage -0,15-0,25 Skulefritidsordning -0,3-0,3 Grunnskule Vaksenopplæring -0,25-0,25 Kultur -0,3-0,6 Heimebasert Omsorg i institusjon -1-1 Bu og dagtilbod PU -2,5-2 -3,75 Barnevern Kommunehelse -1,2-1,5 SUM ABSOLUTTE ÅRSVERK -8,2-6,9-3,75-18,85 SUM RELATIE ÅRSVERK Figur 4 syner årsverka som ein ser for seg å ta vekk for å kome ned på ei ramme på 228,9 million kroner. 11

12 5. SKJEMA 1A OG 1B Budsjett og økonomiplan est pr nov Budsjett og økonomiplan - faste kroner Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter - Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

13 Økonomiske oversikter budsjett og økonomiplan est pr nov Budsjett og økonomiplan - faste kroner Regnskapsskjema 1B - drift Skodje ungdomsskule Skodje barneskule og SFO Valle skule og SFO Valle barnehage Stette skule og SFO Stette barnehage Skodje kommunale barnehage Fellesutgifter grunnskule/barnehage Storfjorden barnevern Skodje sjukeheim SOMS Heimebasert omsorg HBO Samhandlingsreforma Prestemarka butilbod Prestemarka dagtilbod Sentraladministrasjon it-drift Politisk styring Prosjekt og avsetnader Tekniske tenester VAR Helsesenter Reinhald Nav Storfjord - Skodje Kultur PPT Religiøse formål Landbrukskontor Momsrefusjon frå investering (11 790) (4 550) (6 800) (2 925) (1 425) Korreksjonsføring* (3 443) (3 546) (3 909) (3 940) (3 970) Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) *) gjeld motkonto avskrivninger og kalk renter/avdrag 13

14 6. INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMIPLAN FOR Forslag til investeringsplan Tiltak Skodje barneskule / ungdomsskule Tilrettelegging kommunale bygg Kommunale vegar Ådalsvegen 2000 Kartverk Kommuneplan arbeid IKT Adresseprosjekt Grunnkjøp Omsorgsbustader Tilrettelegge kontor lokale for Storfjorden 3000 barnevern Ny brannbil 2000 Skodje kyrkje 100 Utskifting av gatelys LED Bustader for flyktningar Vassforsyning Avløpsanlegg Startlån SUM INVESTERINGAR Mva refusjon Sum finansieringsbehov ved bruk av lån Vedlikehald (V) og Byggutvikling (U) kva er drift og kva er investering Planlagt vedlikehald og utskiftingar skal førast i driftsrekneskapen, medan kostnader i samband med byggutvikling skal førast i investeringsrekneskapen. Vedlikehald av bygningar og anlegg er tiltak for å ivareta dei investeringar som kommunen har gjort gjennom åra. Døme på vedlikehald er: Maling, skifte ytterkledning på bygg, skifte vindauge, taktekking og utskifting av komponentar i eit ventilasjonsanlegg (planlagt vedlikehald og utskiftingar). Byggutvikling er løpande ombygging for å stette brukaren sine krav og behov, samt oppgradering av bygget i tråd med offentlege pålegg og krav. Døme på dette er: Ombygging, påbygg, tilbygg, utskifting av bygningsdelar med høgare standard, etterisolering og installering av ventilasjonsanlegg i eit bygg som frå før ikkje har det. Investeringstiltak i økonomiplanperioden

15 I planperioden er det ikkje innlagt noko store prosjekt. Tilbygg for Skodje barneskule er teke ut og det er planlagt modulbygg som skal dekke eit årstrinn. Det er teke inn ei ei oppgradering ved barneskulen og ved ungdomsskulen. Nye prosjekt er også bustader for flyktningar som må etablerast i 2014/2015. Skodje barneskule / ungdomsskule Ny klasseromsfløy frittliggande ved Skodje barneskule. Diverse ombyggingsarbeid ved Barneskulen Ny gesims skodje u- skule. Renovering mellombygg Gomerhus / u- skulen Renovering spesialrom u- skulen Tilrettelegging kommunale bygg Rådmannen forslår ei fast ramme på 1.0 million årleg til byggutvikling. Midlane vert nytta til å tilretteleggje bygga ved endra bruksbehov (løpande ombygging) samt oppgradering av bygga i tråd med offentlege pålegg og krav. Kommunale vegar trafikktryggingstiltak Midlar til asfaltering, utbetringar og omlegging av det kommunale vegnett. Ådalsvegen Dette vegstrekket bør realiserast i samband med utbygging av nye omsorgsbustader ved omsorgsenteret. Kartverk I økonomiplanen er det ei årleg ramme til ny kartlegging. Dette gjeld geodata, etablere digitalt planarkiv i kommunen og gjennomføre kommunale reguleringsprosesser. Rådmannen foreslår i økonomiplanen ei årleg ramme på kroner til dette formålet. Kommuneplan arbeid Rådmannen foreslår i økonomiplanen ei årleg ramme totalt over tre år, kvar på kroner til dette føremålet. IKT IKT investeringar. Rådmannen foreslår ei ramme til IKT investeringar på 1,5 millionar kronar i planperioden. Dette for å stette dei sterke statlege føringane for den digitale utviklinga i offentleg sektor. Innbyggjarane forventar i stadig sterkare grad å treffe ei døgnopen forvaltning der ein kan få utført tenester over Internett. Digitale verktøy har også blitt ein integrert del av all tenesteproduksjon i kommunal sektor. Skal Skodje kommune henge med i denne utviklinga treng vi å investere i infrastruktur, programvare og kompetanse. På sikt er det eit mål å realisere gevinstar av desse investeringane. 15

16 Adresseprosjekt Adresseprosjekt er 3- årig prosjekt med kostnad på 1.2 mill Grunnkjøp Rådmannen foreslår ei årleg ramme på grunnkjøp på totalt 8 million over ein 3-års periode. Skodje kommune har motteke varsel om justering av festeavgifta på gnr. 24 bnr. 3 f.nr. 6 ( tomta ved Skodje barnehage ) Tomta er på 19 da. Det er forventa ei vesentleg auke i festeavgifta som pr. i dag ca til antatt årleg. Det skal sikrast areal til Ådalsvegen, eventuellt gangveg Ytreskodjevegen til Olmanngjerdet og ved Dagsenteret. Fornying av festeavgifta ved dagsenteret er i Den store auken i festeavgifta skyldast at avgifta er basert på markedsverdien på justeringstidspunktet. Avgifta er om lag 6 % av verdien. Omsorgsbustader Eit mål for 2014 er å sjå på ein heilskapleg plan for helse- og omsorg i kommunen. I denne plana bør kommunen tydeleggjere kommunens «omsorgstrapp» gjennom konkrete mål. I stor grad handlar dette om grensesnittet for tenesteyting i heimen, omsorgsbustadar, sjukeheim og spesialisttenesta. Investeringar i til dømes omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar, må stå i samsvar med dei overordna måla. Rådmannen foreslår 12 mill. i planperioden Tilrettelegge kontor lokale for Storfjorden barnevern Det har vore ei auke i bemanninga ved Storfjorden barnevern. Det er eit behov for nye kontorlokaler og møterom for å gi dei tilsette tilfredstillande arbeidstilhøve. Ny brannbil Det er behov frå Skodje brannkorps å skifte ut kjøretøy. Den eldste bilen er frå 1976 og skal erstattast med brann/ redningsbil. Hovedbilen skal oppgraderast med nytt pumpeutstyr. Rådmannen foreslår 2 mill. i planperioden. Utskifting av gatelys LED Prosjektet med utskifting av noverande gatelys til LED- lys har ein prosjektperiode ramme på 1.5 mill. på 3 år og ei Bustader for flyktningar Det er innlagt 10 mill i planperioden til flyktningebustader. Husbanken oppfordrer kommunene til å søke om tilskudd til utleigebustader for flyktningar. Utmåling av tilskudd er opptil 40% når det er oppfølgingsteneste. 16

17 Vann avløp og renovasjon - VAR tenester Dette er eit eige sjølvkost område som ikkje belastar det kommunale budsjettet. Over noko tid skal dei kommunale eigedomsavgiftene som innbyggjarane betalar gje dekning for kommunen sine utgifter. Endringar i dei kommunale avgiftene er regulert i betalingsregulativet. Vassforsyning I arbeidet med rullering av handlingsplanen er det lagt til grunn ei årleg investering på 2.0 mill. Investering skal dekke utbygging av den kommunale vassforsyning. I 2014 er det planlagt nytt høgdebasseng på Storsætra og oppstart med arbeidet på ny nedføringsledning. Gebyrsatsen for vassforsyning vert uendra for Avløpsanlegg I arbeidet med rullering av handlingsplanen er det lagt til grunn ei årleg investering på 1.0 mill. Investering skal dekke utbygging av avløpssystemet. Ingen større prosjekt er planlagt for Gebyrsatsen for avløp vert uendra for Startlån Rådmannen foreslår at Skodje kommune tar opp lån i Husbanken til vidare utlån (startlån) med 6 mill. kvart år i planperioden. Skodje kyrkje vert foreslått innvilga til ferdigstilling av kontorlokale. SKODJE I NOVEMBER 2013 Bente Glomset Vikhagen Fungerande rådmann Asle J Giske økonomisjef 17