Tele- og tjenestemarkedet & Posisjonsbaserte tjenester FORORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tele- og tjenestemarkedet & Posisjonsbaserte tjenester FORORD"

Transkript

1 FORORD Denne rapporten er resultatet av prosjektarbeidet i faget SIE5092 Teletjenester og nett, fordypningsemne. Rapporten har et omfang på 5 vekttall. Veileder er Professor Steinar Andresen ved institutt for Telematikk, NTNU. Jeg ønsker å rette en stor takk til Olav Solem ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Oppgaven er definert og skrevet av Harald Øverby høsten Trondheim, 5.desember 2001 Harald Øverby i

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...II FIGURLISTE... IV TABELLISTE...V FORKORTELSER... VI SAMMENDRAG...VII 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING AVGRENSNINGER OPPBYGNING MARKED OG TJENESTER FRA MONOPOL TIL KONKURRANSEMARKED Monopolsituasjonen Konkurransesituasjonen Oppsummering TELEMARKEDET I DAG Verdikjede Verdinettverk SLA-modell av aktører i telemarkedet Teknologi-skyv og markeds-sug Radikal innovasjon Fra linjesvitsjet til pakkesvitsjet teknologi Fra GSM til UMTS Oppsummering TJENESTEMARKEDET NÅ OG I FREMTIDEN Tjenestestruktur Utbyttefordeling for tjenester Kunder, churn og prising Virtuelle operatører Analyse av Telenor SMS Trender Oppsummering...35 ii

3 2.4. ORGANISASJON POSISJONSBASERTE TJENESTER HVA ER POSISJONSBASERTE TJENESTER? TEKNOLOGI GSM UMTS Wireless LAN GPS Sammenligning Oppsummering KATEGORISERING Hvorfor kategorisere? Grunnlag for kategorisering Kategoriene Andre prinsipper for kategorisering TEORI OM UTFORDRINGER Risiko Produkt-Marked matrise Grunnlag for strategiske veivalg MARKED, MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR REKLAMETJENESTEN Marked Muligheter Utfordringer OPPSUMMERING KONKLUSJON...67 BIBLIOGRAFI...70 iii

4 FIGURLISTE FIGUR 1: MODELL AV PROFITTMAKSIMERENDE MONOPOL...5 FIGUR 2: DØDVEKTSTAP I PROFITTMAKSIMERENDE MONOPOL...7 FIGUR 3: MARKED SEGMENTERT MED HENSYN PÅ BEFOLKNINGSTETTHET...9 FIGUR 4: VERDIKJEDE FOR TJENESTER I ET GENERELT TELEMARKET...11 FIGUR 5: VERDIKJEDE MED PORTAL...12 FIGUR 6: VERDINETTVERK: STORDRIFTSFORDELER I ETTERSPØRSELSIDEN...14 FIGUR 7: MODELL AV AKTØRENE I TELEMARKEDET...16 FIGUR 8: EKSEMPEL PÅ MODELLERING AV MOBILMARKED...17 FIGUR 9: GAMMEL TJENESTESTRUKTUR...26 FIGUR 10: NY TJENESTESTRUKTUR...27 FIGUR 11: UTBYTTE FORDELING I GSM...28 FIGUR 12: UTBYTTE FORDELING I UMTS...28 FIGUR 13: ANTALL SMS MELDINGER SENDT HVER MÅNED...33 FIGUR 14: GSM ARKITEKTUR...38 FIGUR 15: GSM OG UMTS ARKITEKTUR...41 FIGUR 16: WIRELESS LAN ARKITEKTUR...43 FIGUR 17: RISIKO I PROSJEKT FIGUR 18: STRATEGISKE VALG...56 FIGUR 19: VIRKEMÅTE FOR REKLAMETJENESTEN...58 FIGUR 20: MODELL AV AVTALER MELLOM AKTØRENE I REKLAMETJENESTEN...59 FIGUR 21: FORRETNINGSMODELL FOR REKLAMETJENESTEN...61 FIGUR 22: VERDIKJEDE MED KONTANTSTRØM FOR REKLAMETJENESTEN...62 iv

5 TABELLISTE TABELL 1: PRIS PÅ UMTS LISENSER I NOEN UTVALGTE LAND...23 TABELL 2: KOSTNADER I UMTS...23 TABELL 3: FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER FOR TELENOR 1.HALVÅR 2000 OG 1.HALVÅR TABELL 4: GROWTH SHARE MATRIX...31 TABELL 5: INNTEKTSKILDE FOR TELENOR MOBIL 1.HALVÅR 2001 OG TABELL 6: INNTEKTSKILDENE I UMTS TABELL 7: SAMMENLIGNING MELLOM GSM, UMTS OG GPS...46 TABELL 8: ANSOFFS PRODUKT-MARKEDSMATRISE v

6 FORKORTELSER Forkortelse 3G ASP BS BSC C GPS GSM HLR ISP ITS LAN MMS MS NMT NP PSTN SLA SMS TTM UMTS VLR WLAN Forklaring 3. Generasjons mobilnett, UMTS Application Service Provider (norsk: innholdsleverandør) (GSM) Base Stasjon (GSM) Base Stasjon Controller Customer (norsk: kunde) Global Positioning System Global System for Mobile Communication (GSM) Home Location Register Internett Service Provider (norsk: Tjenesteleverandør) Intelligente Trafikk Systemer Local Area Network Multimedia SMS (GSM) Mobil stasjon Nordisk MobilTelefon Network Provider (norsk: nettoperatør) Public Switched Telephony Network Service Level Agreement Short Message Service Time To Market Universal Mobile Telecommunications System Visiting Location Register Wireless LAN vi

7 SAMMENDRAG Tele- og tjenestemarkedet er veldig komplekst samtidig som det er i stor utvikling. Vi opplever mange former for utvikling ved introduksjon av ny teknologi, nye og flere aktører og en konkurranseutsetting av industrien. Mye av årsaken til dette er overgangen fra et nasjonalt monopol til et internasjonalt konkurransemarked. Telemarkedet er teknologidrevet, det vil si at det introduseres teknologi man ikke ser behov for i markedet. Et slikt marked vil bringe med seg mye usikkerhet og være vanskelig å analysere. Telemarkedet består av en rekke aktører som sammen produserer ulike verdier i ulike tjenester. Det er ofte et tett samarbeid mellom disse aktørene. På grunn av dette er det viktig å være klar over de avtaler (SLA) som eksisterer mellom de ulike aktørene. Telemarkedet skiller seg fra andre tradisjonelle marked på mange måter, blant annet ved kombinasjonen av stordriftsfordeler både på tilbuds- og etterspørselssiden (nettverkseffekt). Vi opplever mange radikale innovasjoner i teleindustrien i dag. Slike innovasjoner medfører en multidimensjonal usikkerhet og er spesielt vanskelig for store aktører å håndtere. I tjenestemarkedet skjer det en migrasjon mot en ny tjenestemodell, det vil si at tjenester slik vi kjenner de i dag er i ferd med å få en ny struktur. Denne nye tjenestestrukturen består blant annet av mer datateknikk i tjenestene og en horisontal orientering ved design av tjenester. Dette muliggjør en raskere utvikling av større og mer omfattende teletjenester. I tjenestemarkedet ser vi en utvikling mot mer mobile tjenester. Fastnett står for det meste av inntekten i teleindustrien i dag, men mobil øker mest. Av mobiltjenestene er SMS-tjenesten, og spesielt MMS, spådd en lys fremtid. Posisjonsbaserte tjenester er en type tjenester som benytter terminalens posisjon som en sentral del i tjenestens innhold. Vi har i dag flere eksempler på slike tjenester, men markedspotensialet er langt fra nådd. Å kategorisere posisjonsbaserte tjenester kan være hensiktsmessig da det reduserer usikkerhet og gjør gjenbruk av tidligere implementasjon enklere. En type posisjonsbaserte tjenester som kan bli viktig i fremtiden, er posisjonsbasert reklame. Posisjonsbasert reklame sendes ut til mobilterminaler som funksjon av lokalisering, det vil si reklamen er tilpasset geografisk lokasjon. En slik tjeneste skaper mange muligheter som f. eks en mer fleksibel markedsføring for bedrifter. Det er mange utfordringer ved realisering av slike tjenester, som etiske spørsmål og teknologiske begrensninger. vii

8 Som et videre studie ville det ha vært hensiktsmessig å utføre en markedsundersøkelse for posisjonsbaserte tjenester og posisjonsbasert reklame. En slik markedsundersøkelse ville ha kartlagt eventuelle behov i markedet for slike tjenester. Det hadde også vært hensiktsmessig å se på et konkret firma, da mange av de økonomiske modellene tar utgangspunkt fra bedriftens perspektiv. Det ville ha gjort betraktningene mer spesifikke og ikke så generelle som de er i dette prosjektet. Problemet med generelle betraktninger er at det er vanskelig å konkludere med noe som angår hele telemarkedet, da markedet er heterogent finnes det alltid unntak. viii

9 1. INNLEDNING 1.1.Bakgrunn og problemstilling Situasjonen i telekommunikasjonsindustrien har de siste ti årene vært preget av mange teknologiske nyvinninger og store endringer i markedssituasjonen. Disse endringene er i stor grad med på å forme det telemarkedet vi har i dag. Man har også opplevd en konkurranseutsetting av industrien i Norge og andre land, som har resultert i nye aktører som kan ta opp konkurransen med de gamle monopolistene. I tillegg til dette har vi opplevd en børsnotering av den største teleaktøren i Norge, Telenor. Hvordan har denne utviklingen formet det telemarkedet vi har i dag, og hvordan kan man karakterisere det telemarkedet vi har i Norge? Mange mener at telemarkedet vil forandre seg i fremtiden [IKTFoils(2001)]. Markedsbildet endres, og vi går over til en mer tjenesteorientert industri. Dette gjør at vi opplever en introduksjon av flere og mer avanserte teletjenester. Hvordan kan dette tjenestemarkedet karakteriseres og hvordan kan det utvikle seg i fremtiden? En form for tjenester som kan bli populært i fremtiden er posisjonsbaserte tjenester. Posisjonsbaserte tjenester er tjenester som for eksempel lar deg finne nærmeste restaurant nærmest deg og som gir mulighet til å finne fortapte mennesker i fjellet. Slike tjenester er realisert i liten skala i dag og det fulle markedspotensialet er langt fra nådd. Hva er posisjonsbestemte tjenester og hvilke typer slike tjenester har vi, hvilket marked er det, og hvilke muligheter og utfordringer er det ved realisering av slike tjenester? 1.2.Avgrensninger For å gjøre oppgaven helhetlig er det nødvendig med en del avgrensninger. Uten avgrensningene ville oppgaven virket veldig oppstykket og lite sammenhengende. Jeg har valgt å gjøre følgende avgrensninger: Undersøkelse og litteraturstudium: Jeg vil ikke foreta noen undersøkelse av noe slag. Jeg innser at det hadde vært hensiktsmessig å utføre et slikt studium, men vinklingen på oppgaven måtte da ha blitt endret. Mangel av undersøkelser gjør oppgaven mer usikker, siden markedet ikke studeres direkte, men indirekte gjennom litteratur. Mange av Av Harald Øverby, høsten

10 påstandene i oppgaven er derfor ikke støttet av undersøkelser fra det virkelige markedet. Det er viktig å presisere at denne oppgaven er et litteraturstudium. En relevant undersøkelse som kunne ha blitt utført er blant annet intervju med utviklere av posisjonsbestemte tjenester, for å kartlegge hva de opplever som problematisk. En annen undersøkelse som hadde vært hensiktsmessig, er en markedsundersøkelse av teleindustrien. Teknologifokus: Denne oppgaven fokuserer ikke på teknologi eller teknologiløsninger. Jeg vil derfor bare ha med et kapittel om teknologi for å vise at de løsningene jeg presenterer er teknisk realiserbare. Oversettelse: Jeg bruker norske ord og norsk språk så lenge det er hensiktsmessig og så lenge det er definert norske ord for faguttrykkene. Språk: Jeg velger å skrive oppgaven på norsk, siden det er mitt morsmål. Overordnet forståelse: Jeg ønsker å gi en overordnet forståelse av tele- og tjenestemarkedet. 1.3.Oppbygning Oppgaven er delt inn i 4 kapitler. Hoveddelen er kapittel 2 og 3. Kapittel 1 er innledning og kapittel 4 er konklusjon. Hoveddelen er organisert på følgende måte: Kapittel 2 tar for seg telemarkedet og tjenestemarkedet. Det vil også bli presentert grunnleggende økonomisk teori der det er nødvendig, spesielt i begynnelse av kapittelet.! Kapittel 2.1 tar for seg utviklingen av telemarkedet i korte trekk fra begynnelsen til i dag.! Kapittel 2.2 tar for seg telemarkedet slik det foreligger i dag, og har til hensikt å beskrive en del fenomener som karakteriserer telemarkedet.! Kapittel 2.3 tar for seg tjenestemarkedet. Her beskrives tjenestemarkedet i dag og en mulig utvikling av dette markedet.! Kapittel 2.4 tar for seg organisasjonen, og hvordan den må tilpasses i fremtiden. Kapittel 3 tar for seg posisjonsbaserte tjenester:! Kapittel 3.1 forsøkes det å gi en beskrivelse av hva slike tjenester er, samt noen eksempler på slike tjenester.! Kapittel 3.2 studeres teknologi som kan brukes for å realisere slike tjenester.! Kapittel 3.3 ser på en mulig inndeling og kategorisering av posisjonsbaserte tjenester.! Kapittel 3.4 ser på teori om utfordringer. Av Harald Øverby, høsten

11 ! Kapittel 3.4 ser på marked, muligheter og utfordringer for reklametjenesten. Av Harald Øverby, høsten

12 2. MARKED OG TJENESTER Tele- og tjenestemarkedet er stort og ekspansivt. Vi har de siste årene opplevd en stor økning i antall mobiltelefoner [Stat(2001)], introduksjon av mange ulike teletjenester og mye fokusering rundt telekommunikasjonsbransjen. Jeg ønsker i dette kapittelet å gi en oversikt over de viktigste faktorene som preger denne industrien. 2.1.Fra monopol til konkurransemarked Telemarkedet har gått gjennom store forandringer de siste 20 årene. Dette gjelder både tekniske anliggende, men også forhold knyttet til marked og organisasjon. For å forstå telemarkedet i dag, er det viktig å forstå historien som fører frem til den situasjonen vi har i dag. Det sentrale i denne utviklingen er overgangen fra et nasjonalt telemonopol som var et faktum fra , til et konkurransemarked, som var en realitet i 1998 [IKTFoils(2001)] Monopolsituasjonen Det norske telemonopolet har røtter helt fra den første utbyggingen i 1880-årene. På den tiden fikk private teleselskap lov til å etablere seg, og vi fikk raskt slike selskap både i Oslo og Trondheim. For å knytte sammen disse lokale nettene (som etter hvert etablerte seg i de fleste store byer i Norge) var det behov for store og langsiktige investeringer, noe de private selskapene ikke så profitt i. Dette ble derfor en oppgave for Staten. Staten sto også for en lokal utbygging i strøk som de private selskapene ikke så lønnsomhet å etablere seg i. Det ble i 1892 gjennomført et forslag om et sentralt statsdrevet Rikstelefonverk. Dette Rikstelefonverket fikk lov til å innløse de private telefonselskapene, som etter hvert hadde etablert seg mange steder i landet (i 1920 var det 380 private selskap). På den måten vokste Rikstelefonverket (senere Televerket), og i 1974 var det siste private selskapet kjøpt opp, og det norske telemonopolet var et faktum [IKTFoils(2001)]. Et slikt statlig monopol er ikke særlig heldig, fordi de er ineffektive av flere årsaker [IKTFoils(2001)]: Televerket var styrt av staten, og fikk penger gjennom statsbudsjettet. Siden det var årlige bevilgninger, var det veldig vanskelig å styre Televerket i praksis. Dette, sammen med politiske vedtak, gjorde det umulig å gjennomføre langsiktig planlegging. Av Harald Øverby, høsten

13 Innovasjon i slike selskap er på et bunnivå, siden hensikten med det blir borte. Televerket hadde monopol, så hvorfor bry seg med å lage bedre og nye tjenester. Det var jo ingen som kunne konkurrere med de på produkt og tjenester. Personalets status som statstjenestemenn vanskeligjorde effektiviserende restrukturering ytterligere. Det var mye diskusjon om hva man skulle gjøre. Å privatisere Televerket var noe man ville unngå, siden televerket ville gå over til å bli et privat profittmaksimerende monopol. Slike monopol setter høye priser for kundene, som kan vises i følgende figur: Pris (p) P MC(q) P2 D(q) MR(q) Q Kvantitet (q) Figur 1: Modell av profittmaksimerende monopol Kilde: [Mikøk(2001)] Situasjonen til et monopol kan modelleres på følgende måte. Aksene viser pris (p) og kvantitet (q). Kurven D bestemmer relasjonen mellom prisen og kvantitet, f. eks hvis vi selger Q antall av en vare, blir prisen P. I figur 1 er funksjonen D på en slik måte at jo mer som Av Harald Øverby, høsten

14 selges (q), jo lavere blir prisen(p). Tilsvarende, jo mindre man selger, jo mer er man villig til å betale for varen. Dette skal representere etterspørselen i markedet, og er en naturlig situasjon. MR(q) (marginalfortjeneste) er fortjeneste for enhet q, mens MC(q) (marginalkost) er produksjonskostnad for enhet q. I det området hvor MR(q) > MC(q), er det lønnsomt å produsere mer, siden man får en større fortjeneste for den neste enheten enn kostnaden ved å produsere den. Hvis MR(q) < MC(q), er det ulønnsomt å produsere, siden neste enhet koster mer enn fortjenesten. Hvis man antar at MR(0) > MC(0), vil overskuddet (R) øke helt til MR(q) = MC(q). For den verdien av q som oppfyller det, har vi maksimalt overskudd. I figuren ovenfor, ser vi at for q = Q, er MR(Q) = MC(Q). Den assosierte prisen for Q er P. Overskuddet vil være fortjeneste kostnader = P*Q P2*Q = Q*(P-P2) [Mikøk(2001)]. Et profittmaksimerende monopol velger den pris som gir størst overskudd [Mikøk(2001)]. Et monopol som vil maksimere det sosiale overskuddet, det vil si maksimere utbyttet for kundene uten selv å gå i tap, vil sette prisen p = MC. Da selges varene for like mye som det kostet å produsere de, og monopolet går med 0 i overskudd. Et slikt monopol vil operere med lave priser. En kan si at totalt overskudd er sosiale overskuddet + overskudd for monopolet. I et profittmaksimerende monopol er det en del av overskuddet som verken er overskudd for monopolet eller for samfunnet. Dette kalles dødvektstap, og er skissert i figur 2 under. I et monopol som maksimerer det sosiale overskuddet er dette dødvektstapet = 0 [Mikøk(2001)]. Av Harald Øverby, høsten

15 Pris P M P2 M Q Figur 2: Dødvektstap i profittmaksimerende monopol Kilde: [Mikøk(2001)] Man ønsker å unngå et profittmaksimerende monopol, men myndighetene i Norge så seg likevel nødt til å få konkurranse på telemarkedet. Det ble derfor foretatt en oppmykning av Televerket (nå Telenor) fra 1988 [IKTFoils(2001)]: 1988: konkurranse på abonnentutstyr i Norge. 1992: konkurranse på mobiltelefoni. 1993: konkurranse på leide linjer. 1998: full konkurranse på alle områder. Parallelt med dette ble Telenor deprivatisert og børsnotert for å få større handlefrihet og lettere hamle opp med de nye aktørene i telemarkedet Konkurransesituasjonen Samtidig med introduksjonen av konkurransemarkedet i Norge, opplevde vi det samme i mange andre land. De gamle monopolistene (incumbent) i andre land (det vil si i de fleste europeiske land), så muligheten til ta opp konkurransen i marked i andre land. Vi fikk da en internasjonal konkurranse, hvor incumbents fra andre land etablerte seg i Norge, mens Telenor (incumbent i Norge) kjøpte opp og etablerte seg i utlandet. Dette skapte trusler for Av Harald Øverby, høsten

16 incumbent i hjemmemarkedet, mens det åpnet for muligheter ute. På denne måten gikk vi over til et internasjonalt konkurransemarked [IKTFoils(2001)]. Telenor var fortsatt veldig store i Norge, og kunne enkelt skvise ut nye aktører ved å utnytte sin markedsposisjon. Dette gjorde det vanskelig for nye aktører å etablere seg i Norge, spesielt da Telenor var representert i nesten alle segmenter i telemarkedet. En slik utskvising kan gjøres an incumbent ved å senke prisene i introduksjonsfasen for den nye aktøren, for å beholde sine egne kunder. Den tidligere monopolisten vil selv gå i tap i en liten periode, men den nye aktøren vil ikke få noen inntekter, og må gå konkurs [Mikøk(2001)]. Post- og Teletilsynet fikk derfor i oppgave å se til at Telenor ikke misbrukte sin markedsposisjon til å ødelegge for nye aktører [IKTFoils(2001)]. Telenor, som eier store deler av telenettet, ble også pålagt å leie ut nettet til nye aktører. Det er fortsatt i dag tvister mellom Telenor og andre aktører når det gjelder Telenors utnyttelse av sin markedsposisjon [SMSPris(2001)]. Etter oppmykningen av Telenor kom mange nye aktører og tok opp kampen med incumbent (Telenor). Det typiske var at disse konkurrerte i segmenter av det markedet som Telenor har posisjon i. Et eksempel på dette er Netcom som konkurrerer i mobilmarkedet, men har ingen posisjon i f. eks satellittmarkedet. Man opplever derfor et konkurransemarkedet i de fleste segmentene av telemarkedet i dag, men det er ingen aktør som konkurrerer i alle Telenors forretningsområder. En slik situasjon gir Telenor ytterligere en fordel ved at de har kompetanse på tvers av de fleste forretningsområdene. I et slikt konkurransemarked vil prisene falle raskt, samt at innovasjon og fokus rundt kvalitet blir forsterket. Det blir en kamp om kundene siden det er de som produserer inntekten for bedriften. Det oppstår da en konkurranse i markedet. I et slikt marked er det mye man kan konkurrere på. I ferske marked er det ofte konkurranse på kvalitet og ytelse, mens i modne marked er det konkurranse på pris. I dagens telemarked har vi eksempler på begge deler [IKTFoils(2001)]: Konkurranse på kvalitet: Bredbånd fokuserer først og fremst på kapasitet på aksessen. Konkurranse på pris: Mobilmarkedet i dag fokuser mye på pris. Av Harald Øverby, høsten

17 Telemarkedet i Norge har gått mot et duopol i mange sektorer [IKTFoils(2001)]. I mobilsektoren har vi i dag 2 store aktører (Telenor og Netcom) som sammen kontrollerer hele markedet. Et duopol kan skape en priskrig, men har også lett for å bli en koseklubb. Indikasjoner på slik kartellvirksomhet, har gjort at Post- og Teletilsynet blant annet skal granske prisen på SMS-tjenester i Norge [SMSPris(2001)]. Når man konkurrere på segmenter av telemarkedet, kan det oppstå en del virkninger som er uheldige for incumbent, som vist i figur 3: Pris P Cost Incumbent Konkurrent Befolkningstetthet Figur 3: Marked segmentert med hensyn på befolkningstetthet Kilde: [IKTFoils(2001)] Her vil incumbent måtte sette prisen til P, siden det skal være en uniform pris for alle i landet. Men kostnadene er større i mindre tettbygde strøk enn i byer. Dette gjør det mulig for konkurrenter å etablere seg i byer og sette en pris < P og de vil vinne markedsandeler i byene. Incumbent må da se seg nødt til å øke prisen for å dekke over tapet av markedsandeler i byene. En slik prisøkning gjør at flere velger konkurrenten med lavere pris, noe som betyr enda flere tapte markedsandeler for incumbent. Dette er et problem for incumbent, og skulle Av Harald Øverby, høsten

18 egentlig oppfordre til en prisdifferensiering basert på befolkningstetthet. Men distriktspolitikken i Norge tillater ikke dette [IKTFoils(2001)] Oppsummering I løpet av 20 år har vi opplevd en overgang fra et monopolmarked, til et internasjonalt konkurransemarked. Dette har hatt store innvirkninger på markedet, blant annet: Nye aktører har fått slippe til og kundene har et valg mellom flere leverandører av teleprodukter. Med nye aktører blir det fart på innovasjon og nyskapning for å tilby kundene nye og pålitelige produkter. Det blir også viktigere med kundebehandling og service, siden kundene bli satt i fokus. Prisene har en tendens til å falle i slike konkurransemarked. På noen sektorer har vi et tilnærmet duopol. Dette kan lett utvikle seg til en koseklubb. På grunn av Telenor (incumbent) sin dominerende posisjon, er det nødvendig å ha et organ som kan passe på at de ikke utnytter sin posisjon til å skvise ut andre aktører. I Norge er dette organet Post- og Teletilsynet. 2.2.Telemarkedet i dag Telemarkedet i dag er i stadig vekst, og med en økning i antall aktører, blir bildet mer komplekst enn før. Det er derfor vanskelig å gi noen helhetlig og enkel fremstilling av telemarkedet. Jeg vil forsøke å beskrive telemarkedet ved å gå inn på noen av de elementene som preger dette markedet, beskrive de og sette dem i sammenheng med hverandre. Siden det er veldig mange elementer som preger telemarkedet er mye utelatt i denne beskrivelsen, grunnet begrensninger på oppgaven. Jeg vil begynne med å beskrive noen modeller som kan brukes for å beskrive telemarkedet, og så relatere dem til hverandre. Etter det vil jeg, gå inn på de drivkreftene som gjør at teleindustrien utvikler seg. Til slutt vil jeg se på to av de store utviklingsprosjektene innenfor telekommunikasjon, overgang fra linjesvitsjet til pakkesvitsjet teknologi og overgang fra GSM til neste generasjons mobilnett (UMTS). Av Harald Øverby, høsten

19 Verdikjede Verdikjeden ble først fremsatt av Michael Porter og er i seinere tid gjengitt i mange bøker, blant annet [InfoBus(1991)]. Porters verdikjede var opprinnelig ment for å analysere lønnsomheten i de ulike leddene i organisasjonen. Modellen består av 2 deler: Primære aktiviteter: Det som skaper verdien for organisasjonen Støtte aktiviteter: Det som underbygger og støtter opp om de primære aktivitetenes funksjon. Eksempler kan være økonomiavdeling, personaladministrasjon etc. Porters verdikjede kan tilpasses de ulike formål for bedre å forstå organisasjonen og dens verdiskapning [InfoBus(1991)]. For teleindustrien kan en generell verdikjede settes opp: ENABLERS ASP ISP NP C Figur 4: Verdikjede for tjenester i et generelt telemarket. Kilde: [WAPapp(2000)] En ASP leverer innholdet i tjenesten, ISP leverer selve tjenesten, NP leverer aksess til tjenesten og C kjøper tjenesten. Den tjenesten som kunden kjøper vil derfor være levert av både ASP, ISP og NP, siden hver av disse aktørene tilfører tjenesten (produktet) verdi (se beskrivelse lenger ned). Det vil derfor være naturlig at hvert av disse leddene får sin del av kaka når utbyttet skal fordeles. I telebransjen (og andre bransjer for øvrig) er det derfor viktig for en aktør å kjenne sin plass i verdikjeden [Radikal(2000)]. Dette kan gi svar på spørsmål som hva aktøren tilfører tjenesten og hvem aktøren eventuelt kan samarbeide med (som først og fremst er naboleddene i kjeden). Av Harald Øverby, høsten

20 En slik verdikjede er veldig generell og må tilpasses det enkelte produkt eller tjeneste. Kjeden blir utvidet med flere ledd, hvis det er flere eller andre typer aktører som tilfører tjenesten verdi. Et eksempel på det er portaler, som illustrert i figur 5. Portaler sørger for å organisere tjenester slik at de blir lettere tilgjengelig, slik som en telefonkatalog fungerer for telefonnummer. Slike portaler er ventet å bli viktigere i fremtiden, da antallet tjenester øker og man vil ha et behov for å organisere slike tjenester på en hensiktsmessig måte [ContDelv(2001)]. ENABLERS ASP Portal ISP NP C Figur 5: Verdikjede med portal Kilde: [WAPapp(2000)] De ulike leddene i verdikjeden, produserer ulike verdier til den totale tjenesten [WAPapp(2000)]: ASP (Application Service Provider, Innholdsleverandør) produserer innholdet i den tjenesten som leveres. Det kan være ringetoner, bilder, nyhetsartikler, mulighet for e- handel og annen informasjon som leveres med tjenesten. I Internett, det vil si Internett sett fra en PC (fastterminal), dominerer grafikk, lyd og bilde informasjonen. For bærbare terminaler er informasjonen dominert av tekst og enkle bilder og ringetoner. Portal gjør tjenesten lettere tilgjengelig. I dag er det et problem å ha en oversikt over de tilgjengelige tjenestene. Selv om de er tilgjenglige i nettet, kan de være vanskelig å få tak i på grunn av at man ikke vet om de. Portaler er et middel for å samle og lage en liste over Av Harald Øverby, høsten

21 tilgjengelige tjenester. Dette kan sammenlignes med en telefonkatalog. Det er liten hensikt med telefonnummer hvis ingen kjenner til det. Og telefonkatalog er en måte å få ditt nummer mer kjent. Eksempel på en portal er bredbåndsportalen Icanal (www.icanal.no). ISP (Internett Service Provider, Tjenesteleverandør) leverer selve tjenesten. For fastnett vil ISP sørge for aksess til tjenester som , web etc. ISP vil også levere aksess til nettverket. I den mobile verdenen vil ISP bare gi tilgang til myke tjenester som personlige websider og , dvs det er NP som står for tilby aksess til nettet. Dette er pga. begrensning i antall lisenser (som deles ut av myndighetene) for å tilby aksess. Men slike myke tjenester vil også tilbys av en rekke andre, f. eks av NP selv, portaler og ASP. På den måten kan det tenkes at ISP s rolle i mobilverdenen er overflødig, i hvert fall ikke så synlig som i fastnett verdenen, siden de ikke kan tilby aksess til nettet [WAPapp(2000)]. NP (Network Operator, Nettverksoperatør) tilveiebringer aksess til nettet. Den sørger også for at dine meldinger blir rutet til riktig sted med riktig kvalitet og forsinkelse. I fastnett kan hvem som helst tilby aksess, da det offentlige nettet kan leies (se kapittel om virtuelle operatører). På den måten kan man etablere seg som aktører (virtuelle operatører), og leie ut båndbredde i et nett man ikke eier. Eieren av nettet er Telenor og de er pliktet til å leie ut nettet til slike formål. I mobilindustrien er situasjonen annerledes. Her blir det gitt et mindre antall konsesjoner til de som vil tilby aksess til nettet. C (Customer, sluttbruker) er de som benytter seg av tjenesten og nettet. Kunden er kilden for inntekt for alle de andre aktørene. Enablers (Utstyrleverandører) sørger for at alt utstyr er tilgjenglig. I dagens teleindustri er det veldig mye data- og teleutstyr som må være tilgjengelig for å få en tjeneste tilgjenglige. For NP vil det være nødvendig med kabler, rutere, svitsjer og terminaler til å styre alt sammen. For ASP og ISP vil det være nødvendig med servere hvor brukere kan logge seg inn og databaser hvor informasjon som bilde, tekst og lyd er tilgjengelig. For kunden vil det være nødvendig med terminaler med å ulike slag, som kan kommunisere med nettverket. Verdikjeden representerer en gammel teori og er ikke tilpasset den nye økonomien. For å studere den nye økonomien, kan det være nyttig å se på verdinettverk som bedre ivaretar forutsetningene for den nye økonomien. Av Harald Øverby, høsten

22 Verdinettverk Konseptet med verdinettverk ble fremsatt av Stabell og Fjellstad (1998). Denne modellen kan brukes til å beskrive telemarkedet, og tar utgangspunkt i følgende [IKTFoils(2001)]: Stordriftsfordeler på tilbudssiden: Det er dyrt for en aktør å bygge og utvikle, men billige å kopiere. For et telenett betyr det at det er dyrt å bygge ut, men når det er gjort er det billig i drift (marginalkost, MC = 0). Det vil si at telenettet blir ikke dyrere i drift med flere brukere (til en viss grense). I software industri er det enda mer typisk: Det er dyrt å utvikle software, men tilnærmet gratis å kopiere. Stordriftsfordeler på etterspørselssiden. Dette innebærer jo flere brukere, jo større verdi har systemet (nettverket) for den enkelte bruker. Dette kan illustreres med at hvis det bare er en mobiltelefon i et telesystem, har det ingen verdi for denne kunden. Han har jo ingen å ringe til. Men jo flere som får mobiltelefon, jo større verdi har dette for den enkelte kunde, da kunden har mulighet til å ringe til flere. Tilsvarende eksempler finner man for valg av operativsystem i IT-verdenen. Verdi for den enkelte bruker Figur 6: Verdinettverk: Stordriftsfordeler i etterspørselsiden Kilde: [Entreprenør(2001)] Antall brukere Kombinasjonen av stordriftsfordeler på både tilbudssiden og etterspørselssiden, er det mest nye med den nye økonomien [IKTFoils(2001)]. Slike nettverkseffekter har en rekke konsekvenser [IKTFoils(2001)]: Ikke bare øker verdien for den enkelte bruker med antall brukere, men hele nettverket øker i verdi med antall brukere (kunder). Dette kan vises ved at nettselskaper blir priset på Av Harald Øverby, høsten

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16 Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

Detaljer

Telekombransjens syn på telereguleringen. Randi Punsvik, TeliaSonera Norge AS

Telekombransjens syn på telereguleringen. Randi Punsvik, TeliaSonera Norge AS Telekombransjens syn på telereguleringen Randi Punsvik, TeliaSonera Norge AS TeliaSonera en internasjonal telegigant Norsk mobilkjempe med solid fotavtrykk NetCom og Chess 1,65 millioner kunder Omsetter

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Historikk. NetCom startet salg av mobiltelefoner til kr. 1,-, og antall abonnementer passerte 100 000 i april.

Historikk. NetCom startet salg av mobiltelefoner til kr. 1,-, og antall abonnementer passerte 100 000 i april. Årsrapport 2009 Historikk 1993 NetCom åpner mobilnettet 27. september. Telemonopolet blir brutt, og Norge får konkurranse i telemarkedet. Mobilmarkedet får to aktører, og ringeprisene på mobilsamtaler

Detaljer

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000

Detaljer

V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil

V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil Sammendrag: Konkurransetilsynet griper inn mot en planlagt rabattordning fra Telenor Mobil

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

NSMs kryptoaktiviteter

NSMs kryptoaktiviteter NSMs kryptoaktiviteter Norsk kryptoseminar 2007 Terje Jensen Seksjon for kryptoteknologi terje.jensen@nsm.stat.no www.nsm.stat.no Norwegian National Security Authority Making Society Secure 20. november,

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5 Dato: 22. januar 2009 Byrådsak 37/09 Byrådet Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen ANDH SARK-172-200800021-5 Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok i forbindelse med behandling av Strategisk

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005. Haakon Klæbo

Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005. Haakon Klæbo Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005 Haakon Klæbo Hvem er Haakon? Siviløkonom Hovedoppgave: Internett og norske bedrifter mot år 2000 Produktsjef

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge.

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge. Innledning (Oslo, 16.08.2) Telenor-konsernets driftsresultat for første halvår i år ble 983 millioner kroner. Dette er en økning på 188 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Veksten i driftsinntekter

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

TeliaSonera/Tele2. BECCLE-Seminar 15. april 2015. Katrine Holm Reiso og Gjermund Nese

TeliaSonera/Tele2. BECCLE-Seminar 15. april 2015. Katrine Holm Reiso og Gjermund Nese TeliaSonera/Tele2 BECCLE-Seminar 15. april 2015 Katrine Holm Reiso og Gjermund Nese Saken kort oppsummert 18. juli 2014: TeliaSonera (TSN) meldte kjøp av Tele2 Norge/Network Norway Konkurransetilsynets

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Kommunikasjon Bedriftsløsninger Portaler/Apps

Kommunikasjon Bedriftsløsninger Portaler/Apps Kommunikasjon Bedriftsløsninger Portaler/Apps Innhold : LINK Mobility Hva er GAS? GAS - LINK sin funksjon GAS - Merkantilt GAS - Skjermbilder Kontaktpunkter LINK MOBILITY LINK er en teknisk leverandør

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER 2004, norsk versjon. Hvilke av følgende påstander er riktige?

EKSAMENSOPPGAVER 2004, norsk versjon. Hvilke av følgende påstander er riktige? EKSAMENSOPPGAVER 2004, norsk versjon 1. Hvilke av følgende påstander er riktige? Forkortelsen RIH står for: a. Roaming Internet House b. Radical Idea Hunting c. Radical Innovation Hub CRM står for: d.

Detaljer

3) Bruke konvergens teorien (dag 2); en rekke teknologier smelter sammen og nye forretningsmuligheter avdekkes.

3) Bruke konvergens teorien (dag 2); en rekke teknologier smelter sammen og nye forretningsmuligheter avdekkes. Oppgave 16 (fra Trygve Jarholt) Kandidaten bør kunne bruke: 1) Disruptive teorien ift. Microsoft har ventet med lansering inntil kommunikasjonsløsningene blir annerledes, før spill og TV / PC Nå spill

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning RTK-NETTVERK FRAMTIDENS LØSNING For ti år siden var det vanligst å bruke to GPSmottakere (en base og en rover) til RTK-måling. I tillegg måtte man ha med seg en mengde batterier og kabler, to radioer,

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

TELENOR bare lave priser?

TELENOR bare lave priser? Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget TELENOR bare lave priser? Utgangspunkt: Fra legalt monopol til fri konkurranse OBOS/NBBL rabatt Fjerning av prefiks Norgespris

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Nummerportabilitet Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Devil is in the details Øving 5

Devil is in the details Øving 5 Devil is in the details Øving 5 I denne øvingen skal vi ta for oss artikkelen The devil is in the details. Why Telecommunication Back Office Operation Support Systems (OSS) are Likely to Fail experiences

Detaljer

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig?

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Sikkerhetskonferansen 2015 Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Martin Gilje Jaatun 1 SINTEF IKT Hvem er vi? SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon Anvendt forskning FoU-partner

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

SonicWALL UTM. Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur. NSA E-Class serien. NSA serien. TZ serien

SonicWALL UTM. Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur. NSA E-Class serien. NSA serien. TZ serien SonicWALL UTM NSA serien TZ serien NSA E-Class serien Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur Nettverksikkerhet for SMB - Minimumskrav Brannmur(UTM) Et brannmur er førstelinjeforsvar

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Videresalg Telefoni Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy Morgendagens mobile virkelighet Arne Joramo redaktør Telecom Revy Et nettsentrisk perspektiv Mobilnettene utvider og begrenser Nye nett betyr økte muligheter Terminalens funksjoner overgår ofte nettenes

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Kystkafeen November 4, 2014

Kystkafeen November 4, 2014 Kystkafeen November 4, 2014 Innhold Innledning... 2 Forretningside og visjon... 2 Organisasjonsform... 3 Organisasjonsplan... 4 Sikkerhetsrutiner... 5 Markedsplan... 5 Sammendrag... 5 Målsetting... 5 Markedsstrategi

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

publisering - ehandel - intranett innhold - design

publisering - ehandel - intranett innhold - design publisering - ehandel - intranett innhold - design Om Digitroll AS Digitroll ble etablert i 1999 Microsoft Gullpartner AAA Rated av Dun & Bradstreet for 6. året på rad Digitroll utvikler og leverer standard

Detaljer

Priser NRDB Versjon 8.6 Juni 2008

Priser NRDB Versjon 8.6 Juni 2008 Priser NRDB Versjon 8.6 Juni 2008 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N-0165 OSLO Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1. PRODUKTER... 3 2. PRISER... 4 2.1 INFRASTRUKTUR... 4

Detaljer

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen.

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Bergen 12.03.09. Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Formålet med avtalen er å tilby medlemmene til Norske

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

5 Tips til flytting av IT-systemer.

5 Tips til flytting av IT-systemer. 1 5 Tips til flytting av IT-systemer. Flytting kan bli en slitsom prosess. Så det gjelder å være godt forberedt for å utføre flytte prosessen så smidig som mulig. I dette dokumentet har vi tatt for oss

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Nettskyen -i et densentralisert konsern Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Kjedehuset AS Konsern Komplett aktør innen salg og distribusjon av mobil- og datakommunikasjonsløsninger Omsetning 2010:

Detaljer

SMS Konkurranse. YoYo Mobile din nye samarbeidspartner. pr. 1. januar - 2007. YoYo Mobile as «ET HAV AV MULIGHETER»

SMS Konkurranse. YoYo Mobile din nye samarbeidspartner. pr. 1. januar - 2007. YoYo Mobile as «ET HAV AV MULIGHETER» YoYo Mobile din nye samarbeidspartner YoYo Mobile leverer et stort utvalg av tjenester både på sms, mms og wap. «ET HAV AV MULIGHETER» Bli med på utviklingen og mulighetene av mobile innholdstjenester!

Detaljer

NFC city og potensial for mobile tilbud

NFC city og potensial for mobile tilbud NFC city og potensial for mobile tilbud mobil i tet 2011 Innovasjonskonferansen for ITS og kollektivtransport Oslo, 19.-20.10.2011 Sigmund Akselsen Bakgrunn NFC teknologi muliggjør nye tjenester Vranglås

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt 1 Lokaliseringsmetode for mobiltelefon BESKRIVELSE TEKNISK OMRÅDE [0001] Oppfinnelsens omfang og gjenstand er knyttet til en fremgangsmåte for lokalisering av en mobiltelefon, og anvendes særlig for utføring

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag Yrkesforedrag Ole Lied Yrkesforedrag Ferdig utdannet Software ingeniør i 1973 Etter militæret, Startet i Aftenposten i 1974. Jobbet med IT og IT prosjekter i forskjellige Schibsted selskaper siden. Vært

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Beskrivelse av handel med CFD.

Beskrivelse av handel med CFD. Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract

Detaljer

Kritiske Suksess Faktorer (KSF) for Mobiloperatører (MO) ved kjøp av Site Aquisition (SA) tjenester i Norge

Kritiske Suksess Faktorer (KSF) for Mobiloperatører (MO) ved kjøp av Site Aquisition (SA) tjenester i Norge Kritiske Suksess Faktorer (KSF) for Mobiloperatører (MO) ved kjøp av Site Aquisition (SA) tjenester i Norge Trondheim 19. september 2008/ Student: Asle Birkeland INNHOLD: Bakgrunn for Masteroppgaven Nøkkelantakelser

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Servicedeklarasjon Drift-, overvåkning og brukerstøtte for mobilsynkronisering Målsetting med tjenesten Tilby mobilsynkronisering til ansatte som har sikkerhetsgodkjent

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Dette dokumentet er ment å gi svar på noen av de vanligste spørsmålene i forbindelse med etableringen av SMS tjeneste via Teletopia SMS Gateway. Dokumentet er

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Outsourcing av småceller/femtoceller

Outsourcing av småceller/femtoceller Outsourcing av småceller/femtoceller Teknas kursdager, Trondheim 9. januar 2014 Geir Ove Jenssen CTO Norsk mobildekning i media 2013: Mobildekning på jobben Moderne energieffektive bygg stopper signalene

Detaljer

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover Vegard Kjenner, Director Mobility Technology Solutions, NetCom as 08.04.2011 Erfaringer - bruk Kundebase og aktive brukere Customer base 4G Stor andel

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Evaluering av IT-systemer Introduksjon. Monica Kristiansen

Evaluering av IT-systemer Introduksjon. Monica Kristiansen Evaluering av IT-systemer Introduksjon Monica Kristiansen 1 Bruk av programvare i kritiske systemer En spennende verden! 2 Avanserte løfteraketter (Ariane 5) 3 Avanserte flyegenskaper 4 Avanserte flyegenskaper

Detaljer