Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 5. Ja, vedlagt. Mudringssted. E-post

Transkript

1 Fylkesmanneni Troms RomssaFylkkamänni Multiconsult SØKNAD S SKJE M A FOR MU D RI N G OG bu M PI N G I SJØ OG VASSDRAG, E LLE R U TFYLLI N G OVE R F ORURE N SE D ES E DI M E N TE R I S JØ Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriftens kap. 22. eller ved søknad om utfylling i sjø, over forurensede sedimenter henhold til forurensningslovens 11. Søknaden oversendes Fylkesmannen i Troms på elektronisk form til fmtr ostmottak cut Ikesmannen.no, eller pr brev til Fylkesmannen i Troms Pb Tromsø. 1. Generell informasjon: Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder Utfylling i sjø Kapittel 4. Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter Antall dumpingslokaliteter Antall utfyllingslokaliteter Kapittel 3 5 skal f Iles ut o nummereres for hver enkelt lokalitet som skal ben ttes. Miljoundersøkelse gjennomført Miljoundersøkelsen omfatter Tittel pa søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Fiskerihavn Breivika nord Kommune Tromsø Ja, vedlagt Mudringssted Nei Dumpingssted Vedleggs nr I I Utfyllingssted Navn på søker (tiltakscier) TromsøHavn KF Adresse Postboks392, 9254 Tromsø Telefon Kontaktperson evt. ansvarlig søker/konsulent Halvar Pettersen Telefon Kontaktperson konsulent (Multiconsult ASA) Karen Kalstad Forseth Telefon E-post adm@tromso.havn.no E-post hpe@tromso.havn.no F-post kkf@multiconsult.no Org. nummer

2

3

4

5

6

7

8 Fiskerihavna, Breivika Nord multiconsult.no Miljøundersøkelser sjøbunnsediment Figur 1 Oversiktskart Fiskerihavna, Breivika nord, markert med rød ring (KiIde kartgrunnlag Statens kartverk). 2 Utførte undersøkelser 2.1 Feltundersøkelser Feltarbeidet med prøvetaking av overflatesediment i 3 stasjoner ble utført 1 5. mars Værforholdene denne dagen var oppholdsvær, vind og temperatur rundt 5 C. Sedimentprøvene på hver stasjon. ble samlet inn i samarbeid med Dykker Sentret AS. Det ble samlet inn 4 replikater Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet [1], [2], [3] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsult sine interne retningslinjer. Stasjonsdyp er avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartverkets kartnull) med hensyn til observert tidevann på prøvetidspunktet ( Koordinatene er under feltarbeidet notert i EU89 - U TM sone 33, se posisjoner i Tabell 1. Feltarbeidet er loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A "Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff " RIGrn-NO T april 2016 Ssde 2 av 6

9 Fiskerihavna, Breivika Nord muiticonsult.no Miljøundersøkelsersjøbunnsediment 2.2 Laboratorieundersøkelser Sediment fra totalt 3 stasjoner er sendt til kjemisk analyse for innhold avm iljøgifter. Prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16u,A),Poly klorerte bifenyler (PCI37), tributyltinn (TBT)og totalt organisk karbon (TOC). Det er utført sikting med tanke på finstoffinnhold for de samme prøvene. Dekjemiske analysene og korngraderingene er utført av ALSLaboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser. 3 Resultater 3.1 Sedimentbeskrivelse Lokalisering av prøvestasjonene, stasjonsdyp, samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i Tabell 1. Sedimentbeskrivelsen er basert på observasjoner gjort under feltarbeidet, samt under prøveopparbeiding. Figur 2 viser samtlige innsamlede sedimentprøver. Tabell 1 Beskrivelse av sedimentene, med lokalisefing av prøvestasjoner. X (øst) UTM-sone 33 Y (nord) UTM-sone 33 Kote Prøvestasjon (sjøkartnull) Sedimen tdyp (cm) Sedimentbeskrivelse Dykker observerte mye liv og tarevekst på ST , cm sedimentoverflata. Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. Dykker observerte mye tarevekst på ST , cm sedimentoverflata. Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. Dykker observerte flat sandbunn uten vegetasjon. ST , cm Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. ST.1 ST.2 Figur 2 Prøvetakingssylindere med prøvematenale (alle foto: Muticonsult ASA) RIGm-NOT april 2016 Side 3 av 6

10 Fiskerihavna, Breivika Nord NAdjgundersøkeber sjøbunnsediment multiconsult.no 3.2 Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i 5 tilstandsklasser som vist i Tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg B. Tabell 2 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine seclimenter, i henhold til Miljødtrektoratets veileder TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Baftwunn R God III Moderat I V Dådig Beityrunosaivå Ingentoksiske Kroniske effekter ved Akutttoksiske effekter ved effekterlangtidseksponeringkorttidselcsponering Tabell 3 Analyseresultater markert med farger tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i Tabell 2. Analyseresultater Stoff/stasjoner ST.1 ST.2ST.3 (0-10 cm)(0-10cm)(0-1 0 cm) Arsen (As) mg/kg 4,4 1,7 4,12 Bly (Ph) mg/kg 10,2 6,3 0,7 Kobber (Cu) mg/kg 28$ 33,2 21,8 Krom (Cr) mg/kg 44,3 43,4 39,4 Kadmium (Cd) mg/kg 43,1 <0,1 <0,1 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,2. <O,r Nikkel (Ni) mg/kg 22,7 31,1 20,3 Sink (Zn) mg/kg 65,6 56,6 48,2 B(a)p pg/kg Sum PAH-16 pg/kg Sum PCB-7 pg/kg n.d. n.d. n.d. Tributyltinn (TBT) pg/kg 3,5 <1 3,1 *tilstandsklasse Il eller bedre <=mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden er god (tilstandsklasse II) eller tilsvarende bakgrunnsnivå (tilstandsklasse 0 for parameterne sum P CB7,sum P AI-1 16,B(a)p1, TBT og 8 metaller. 1 B(a)p= Benzo(a)pyrenregnessom den mest kreftfremkallende PAH-forbindelsen RIGm-NO T april 2016 Side 4 av 6

11 Fiskerihavna, Breivika Nord Milfflundersøkelser sjøbunnsedirnent multiconsult.no Figur 3 viser planlagt mudringsområde og prøvestasjonene markert med farge i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser. 1 0 ST.2 ST.3 - / i r / --_.. i i _ V R ---- Figu r 3 Planlagt mudringsrenne med prøvestasjonene ermarkert med fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse (Kartgrunnlag: Norconsults tegning )_ 3.3 Totalt organisk karbon (TOC)og finstoffinnhold Tørrstoffinnhold er oppgitt av analyselaboratoriet. Korngradering for innhold av finstoff (<63 um) er utført av laboratoriet. Resultatet av korngraderingen viser et relativt høyt innhold av finstoff i samtlige prøver 63 %). Dette samsvarer godt med feltobservasjoner. Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Analyseresultatene viser at innholdet av TOCer relativt lavt i sedimentene fra ST.2 (< 0,7 %), og noe høyere for ST.1 og ST.3 (< 2,32 %). Det vises til Tabell RIGm-NOT april 2016 Side 5 av 6

12

13

14 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter multiconsult.no Prøvetakingsrutiner 2.1 Posisjonering Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM Euref89. I de fleste tilfel ler benyttes GPSmed korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyaktighet bedre enn ± 2 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett skal posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_ENISO oppnås. 2.2 Vanndybde Vanndybden ved prøvestasjonene bestemme s ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverke t, og angis minimum til nærmeste meter. 2.3 Prøvetaking av sjøvann Innsamling av vannprøver foregår ved at en vannhenteer senkes til ønske dybde. Denne er utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenteren når ønsket prøvetakingsnivå aktiveres lukkemekanismen og et definert volum vann kan hentes opp uforstyrret. Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. 2.4 Suspendert stoff Sedimentfeller benyttes til innsamling av partikler som sedimenterer ut fra vannmassene (figur 1). Disse kan plasseres på bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen. Ved uttak av sedimentert materiale fra fellene blir fritt vann over prøven (sedimentene) forsiktig dekantert ut før prøven blir overført til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Eventuelt benyttes destillert vann eller sjøvann fra lokaliteten for å skylle ut alt prøvematerialet. Figur 1 Eksempel på utforming av sedimentfeller. Bildet til venstre viser standard sedimentfelle som plasseres på bunnen eller i vannsøyla. Bildet i midten viser større sedimentfeller for plassering på bunn og detalj som viser åpning med strømdemper er vist i bildet til høyre RIGm-NOT-01_ prøvetakingsrutiner_ sjø 6. mai 2015 / Revision 00 side 2 av 6

15 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter multiconsult.no Prøvetakingsrutiner 2.5 Grabb Multiconsult har flere standard van Veen-grabber og minigrabber i tillegg til en større grabb på stativ («day» grabb). Prøveinnsamling kan utføres med en av disse grabbene, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet for prosjektet. Grabbene er vist i figur 2. Van Veen-grabb Van Vecn-grabb "Day" grabb Minigrabb Figur 2 Standard van Veen-grabb med «inspeksjonsluker» hvor prøver blir tatt ut, «day» grabb på stativ og håndholdt minigrabb. Van Veen-grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca cm' (33 cm x 33 cm). Det er to «inspeksjonsluker» på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 2). Fra grabbprøven blir det tatt ut 4-6 delprøver med rør av pleksiglass, 050 mm. Arealet av prøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvens areal. Det samles vanligvis inn minimum 4 replikater per stasjon. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse. «Day» grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Lukking av grabben skjer ved hjelp av forspente fjærer. Det er ingen inspeksjonsluker på denne grabben, og prøvematerialet må tas ut som bufk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir prøven overført til egnet beholder inntil den blir forbehandlet før analyse. Begge disse grabbene krever bruk av kran eller vinsj RIGm-NOT-01_prøvetalangsrutiner sjø 6. mar 2015 / Revejon 00 Side 3 av 6

16 Miljøprovetaking av sjgbonnssedimenter multiconsult.no Prøveta kingsrutiner Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Denne grabben er lett og kan benyttes manuelt. Prøvematerialet behandles på tilsvarende måte som for «Day» grabben. Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort, f.eks med DECONEX,som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast. En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av gra bben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen undersøkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabbprøver blir loggført. Forbehandling av prøven utføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved forbehandlingen blir prøven beskrevet med hensyn til lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikke annet er bestemt. Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dybdenivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket I luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller og TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av prøvemateriale slik at krysskontaminering av prøvene ikke skal forekomme. 2.6 Prøvetaking med dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene og kommuniserer med miljøgeologen før prøven samles inn. Prøven tas med pleksiglass-sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnen og inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas vanligvis 4 replikate sylindere ved hver stasjon. Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5 og kan enten utføres i felt eller ved ett av Multiconsults geotekniske laboratorium. 2.7 Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker «piston corer» for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i egne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. Prøvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse i figur 3). Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader RIGrn-NOT-01_prøvetakingsrutinerisjø 6. mai Revisjon 00 Side 4 av 6

17 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter multiconsult.no Prøvetakingsrutiner Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt RIGm-N0T-01 jarøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

18 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter multiconsult.no Prøvetakingsrutiner 2.8 Stempelprøvetaker Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter. Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført Ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene dras stempelet oppover i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet og overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Dersom det er vanskelig å samle inn en stempelprøve hvor overflaten er uforstyrret, samles overflateprøven inn med dykker eller grabb i tillegg til stempelprøvene for analyse av dypere transekt. Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon. Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog i laboratoriet og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.6. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt Borefartøy «Borebas», «Frøy» og «BoreCat» Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempelprøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger båten. Stedfesting av prøvestasjonene Vanndybden ved prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr. bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd. For nærmere beskrivelse av båtene vises det til vedlagte faktaark. 3 Hasteoppdrag Hasteoppdrag hvor det forutsettes kort responstid og rask levering av resultater vil normalt bli utført på tilsvarende måter som beskrevet over. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyr og / eller dykker avhengig av hva som kreves for å kunne levere resultatene i henhold til gitte tidsfrister. Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelse av prøvetakingen, innmåling, prøvebehandling, pakking etc., men prøvene sendes da ekspress direkte fra felt og det bestilles analyser med forsert levering fra laboratoriet. For de fleste parametere vil det si at resultatene kan være klare i løpet av 1 til 2 arbeidsdager etter mottak hos laboratoriet RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6

19 Rapport N Side1 (6) 1 MF M51 C7VF7 AL S Mottatt dato Multiconsult AS - Tromsø Utstedt Karen Karlstad Forseth Avd. Geo Fiolveien 13, N-9016 Tromsø Norge Prosjekt Fiskehavna Breivika Nord Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn ST.1 (0-10 cm) Sediment LabnumrnerN Anale Resultater Usikkerhet ± Enhet Metode Utført Si n Tørrstoff E % 1 1 H ABO Vanninnhold % 1 1 H ABO Kornstørrelse >63m % 1 1 H ABO Kornstørrelse <2m % 1 1 H ABO Kornfordelin --- se vedl. 1 1 H ABO TOC 1.86 % TS 1 1 H ABO Naftalen <10 /k TS 1 1 H ABO Acenaft len <10 /k TS 1 1 H ABO Acenaften <10 /k TS 1 1 H ABO Fluoren <10 /k TS 1 1 H ABO Fenantren /k TS 1 1 H ABO Antracen <10 /k TS 1 1 H ABO Fluoranten ao 12.0 /k TS 1 1 H ABO P ren /k TS 1 1 H ABO Bensa antracen" /k TS 1 1 H ABO Ken^ /k TS 1 1 H ABO Benso b fluoranten" /k TS 1 1 H ABO Benso k fluoranten" /k TS 1 1 H ABO Benso aen^ /k TS 1 1 H ABO Dibenso ah antracen^ <10 /k TS 1 1 H ABO Benshielen /k TS 1 1 H ABO Indeno 123cden^ /k TS 1 1 H ABO Sum PAH-16" 220 /k TS 1 1 H ABO Sum PAH carcino ene" 110 /k TS 1 1 H ABO P CB 28 <0.70 /k TS 1 1 H ABO P CB 52 <0.70 /k TS 1 1 H ABO P CB 101 <0.70 /k TS 1 1 H ABO P CB 118 <0.70 /k TS 1 1 H ABO P CB 138 <0.70 /k TS 1 1 H ABO P CB 153 <010 /k TS 1 1 H ABO P CB 180 <010 /k TS 1 1 H ABO Sum PCB-7* n.d. /k TS 1 1 H ABO As Arsen m /k TS 1 1 H ABO Pb BI m ficts 1 1 H ABO Cu Kor m lk TS 1 1 H ABO Cr Krom rn /k TS 1 1 H ABO ALS Laboratory Group NonNayAS Web: =ttstgloialao Dokumentet er godkjent PB 643 Skøyen E-post: info.onealsolobal.com og digitalt signert av N-0214 Oslo Tel: Norway Fax

20 Rapport N Side2 (6) 1 M FM51 C7VF7 A L 5 Deres prøvenavn ST.1 (0-10 cm) Sediment Labnurnmer Anal Cd Kadmium H Kvikksølv N Resultater <0.10 <020 Usikkerhet ± Ni Nikkel Zn Sink Tørrstoff L Monobutinnkation Dibutinnkation Tributinnkation P AH opcb: Prøven ble alternat(vt ekstrahert ved Soxhlet teknikk. Enhet Metode Utført S n m lk TS 1 1 H ABO m /k TS 1 1 H ABO m /k TS 1 1 H ABO m /k TS 1 1 H ABO % 2 V ER AN /k TS 2 C E R AN lk TS 2 C E R AN /k TS 2 C E R AN AL S LaboraloryGroup NorwayAS Web: ymy.alsalobal.no Dokurnentet er godkjent PB643 Skøyen E- post info.onealsolobal corn ogdigrtattsignertav N Oslo Tel: Norway Fax:

21 Rapport N Side3 (6) 1 MFM51C7VF7 ALS Deres prøvenavn ST.2 (0-10 cm) Sediment LabnummerN Anale Resultater Usikkerhet ± Enhet Metode Utført Si n Tørrstoff E % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Kornstørrelse >63m % 1 1 HABO Kornstørrelse <2m % 1 1 HABO Kornfordelin se vedl. 1 1 HABO TOC % TS 1 1 HABO Naftalen <10 /k TS 1 1 HABO Acenaft len <10 /k TS 1 1 HABO Acenaften <10 /k TS 1 1 HABO Fluoren <10 /k TS 1 1 HABO Fenantren <10 /k TS 1 1 HABO Antracen <10 /k TS 1 1 HABO Fluoranten /k TS 1 1 HABO P ren /k TS 1 1 HABO Bensa antracen" <10 /k TS 1 1 HABO Kr sen" /k TS 1 1 HABO Benso b fluoranten^ /k TS 1 1 HABO Benso k fluoranten^ <10 /k TS 1 1 HABO Bensaren^ /k TS 1 1 HABO Dibenso ah antracen" <10 /k TS 1 1 HABO Bensohielen /kts 1 1 HABO Indeno 123cden^ <10 /k TS 1 1 HABO Sum PAH-16* 92 /k TS 1 1 HABO Sum PAH carcinene^* 39 /k TS 1 1 HABO PCB 28 <0.70 /k TS 1 1 HABO PCB 52 <0.70 /k TS 1 1 HABO PCB 101 <0.70 /k TS 1 1 HABO PCB 118 <0.70 /k TS 1 1 HABO PCB 138 <010 /k TS 1 1 HABO PCB 153 <0.70 /k TS 1 1 HABO PCB 180 <0.70 /k TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. /k TS 1 1 HABO As Arsen m /k TS 1 1 HABO Pb BI m /k TS 1 1 HABO Cu Ko r rn /k TS 1 1 HABO Cr Krom m /k TS 1 1 HABO Cd Kadmium <0.10 m /k TS 1 1 HABO HKvikksølv <0.20 m /k TS 1 1 HABO NiNikkel m lk TS 1 1 HABO Zn Sink m /k TS 1 1 HABO Tørrstoff L % 2 V ERAN Monobut tinnkation <1 /k TS 2 C ERAN Dibut Itinnkation /k TS 2 C ERAN Tribut Itinnkation <1 /kts 2 C ERAN ALS LaboratoryGroup NorwayAS Web:yt.wwalsalobal.no Dokumentet er godkjent PB 643 Skøyen E-post: info.onealsolobal.com og digitalt signert av N-0214 Oslo Tel: Norway Far

22 Rapport N Skle4 (6) 1 M FM51 C7VF7 A L 5 Deres prøvenavn ST.3 (0-10 cm) Sediment LabnummerN Anale Resultater Usikkerhet t Enhet Metode Utført Si n Tørrstoff E ok 1 1 H ABO Vanninnhold % 1 1 H ABO Kornstørrelse >63m % 1 1 H ABO Kornstørrelse <2m % 1 1 H ABO Kornfordelin se vedl. 1 1 H ABO TOC 2.32 % TS 1 1 H ABO Naftalen <10 /k TS 1 1 H ABO Acenaft len <10 /k TS 1 1 H ABO Acenaften <10 /k TS 1 1 H ABO Fluoren <10 At TS 1 1 H ABO Fenantren /k TS 1 1 H ABO Antracen <10 /k TS 1 1 H ABO Fluoranten /k TS 1 1 H ABO P ren /k TS 1 1 H ABO Bensa antracen^ /k TS 1 1 H ABO Kren^ /k TS 1 1 H ABO Benso b fluoranten^ /k TS 1 1 H ABO Benso k fluoranten^ /k TS 1 1 H ABO Bensaren^ /k TS 1 1 H ABO Dibenso ah antracen^ <10 /k TS 1 1 H ABO Bensohier len /k TS 1 1 H ABO lndeno 123cd en^ lk TS 1 1 H ABO Sum PAH-16* 300 /k TS 1 1 H ABO Sum PAH carcinene" 160 /k TS 1 1 H ABO P CB 28 <0.70 /k TS 1 1 H AB O P CB 52 <0.70 /k TS 1 1 H AB O P CB 101 <020 /k TS 1 1 H AB O P CB 118 <020 /k TS 1 1 H AB O PCB 138 < (TS 1 1 H AB O PCB 153 <020 /k TS 1 1 H AB O PCB 180 <0.70 /k TS 1 1 H AB O Sum PCBJ* n.d. /k TS 1 1 H AB O As Arsen m /k TS 1 1 H AB O Pb BI m /k TS 1 1 H ABO Cu Kor m /k TS 1 1 H ABO Cr Krom m /k TS 1 1 H ABO Cd Kadmium <0.10 m /k TS 1 1 H ABO HKvikksølv <0.20 m /k TS 1 1 H ABO Ni Nikkel m /k TS 1 1 H ABO Zn Sink m 1k TS 1 1 H ABO Tørrstoff L % 2 V E R AN MonobuItinnkation /k TS 2 C E R AN Dibut Itinnkation /k TS 2 C E R AN Tribut Itinnkation /kts 2 C E R AN AL S LaboratoryGroup NotwayAS Web: www alsolobal.no Dokumentet er godkjent PB643 Skøyen E-post: info.onøalsolobal.com og digitalt signert av N-0214 Oslo Tel: Norway Fax:

23 Rapport Side 5 (6) N MFM51C7VF7 A L 5 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke pavist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn Metodes esifikas'on 1 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode. Maleprinsipp. Rapportenngsgrense. Måleusikkerhet: ISO Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. 0,10 % 5 % Bestemmelse av Kornfordeling (<63 pm, >63 pm og <2 pm) Metode: Maleprinsipp: Rapporteringsgrense: ISO 11277:2009 Laserdiffraksjon 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: Maleprinsipp: Rapporteringsgrense: ISO 10694, EN 13137, EN Coulometrisk bestemmelse 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Maleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 pg/kg TS Maleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: Maleprinsipp. Rapporteringsgrenser, Maleusikkerhet: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 GC/MSD 0,7 pg/kg TS 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: Maleprinsipp: Rapporteringsgrenser: Måleusikkerhet: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 ICP-AES As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS 20 % 2 «Sediment basis akke» Risikovurderin av sediment ALS laboratory Group Norway AS Web: malsqlaglpfal_a2 Dokumentet er godkjent PB 643 Skøyen E-post: info.on(dralsolobalcom og digrtalt signert av N-0214 Oslo Tel: Norway Fax

24 Rapport N Side6 (6) 1 M FM51 C7VF7 AL S Metodes esifikasbn Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: :2011 Deteksjon og kvantifisering: G C-I CP-SF M S Rapporteringsgrenser 1 pg/kg TS ER AN H ABO GodWenner Erlend Andresen Hanne Boklund C Underleverandør G C-I CP-M S Ansvarlig laboratorium: Akkreddering: VAnsvarlig laboratorium: Akkreditering: 1 Ansvarlig laboratorium: AL S Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige SWEDAC, registreringsnr AL S Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige SWEDAC, registreringsnr ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.ro Na Harf 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Maleusikkerheten angis som en utvidet maleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation ofmeasurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement", JCG M 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten far kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angaende laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller var webside www alsalobal no Den digitalt signert P DF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen AL S Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underieverandør) ALS LaboratoryGroup NorwayAS Web: wi.w/ alsolobal no Dokumentet er godkjent PB643 Skøyen E-post: infoonealsolobal com og digitalt signert av N-0214 Oslo Tel: Norway Fax:

25 Vedlegg B. Planstatus Tromio kommune 4. t ( 121 ' Velq /,. Kontakler S,11, Kwtaktp...s., U30 Type Figur 1. Kartutsnitt Tromsø kommune Planinnsyn, datert Skravert område viser planområde.

26

27

28 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunnfor arbeidet Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU), er rette myndighet for forvaltning av marine kulturminner i Nord-Norge nord for Lurøy kommune (kuhurminnelovens 8, 9 og 14). Kulturminner under vann omfatter et vidt spekter av den totale kulturminnebestanden, både når det gjelder datering og typer. Forventa funn ved slike undersøkelser er som oftest relatert til maritime aktiviteter som har med skipsfart og båtbruk å gjøre. Det vil si funn av skipsvrak, last knytta til forlis eller ansamling av funn som antyder havneaktiviteter. Tromsø Museum gjennomførte i perioden marinarkeologiske registreringer i to områder på nordøst Tromsøya, Tromsø kommune i forbindelse med planlagte tiltak delt mellom to tiltakshavere (se Kart 1). Undersøkelsen ble gjennomført for å vurdere om tiltak (utfyllinger) ville komme i konflikt med loven om kulturminner under vann. Tromsø havnevesen (tiltakshaver) - marinarkeologisk befaring av deler av sjøområdet innenfor reguleringsplanområdet til containerhavn i Breivika nord/skattøra sør. Befaringen var begrenset til deler av strandsonen uten omfattende tidligere utfyllinger i den nordlige delen av planområdet mellom Maritim Service og fryserlager på arealdisponeringskartet. Tromsø kommune, teknisk avdeling (tiltakshaver) marinarkeologisk befaring på Nordøya østlørndalen i forbindelse med reguleringsplan for SMOR samt reguleringsområdet for skipsverft, bunkers, m.m. som er en utvidelse av området til bygging av lastepir som tilhøre SMOR. 1.2.Deltakere Prosjektleder Feltleder: Feltassistenter Stephen Wickler, marinarkeolog, TMU Bjørn Ramberg, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø Marthe Pramli, arkeolog Tori Falck, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø 1.3. Områdebeskrivelse(Nordøyaøst / Ørndalen) I følge reguleringsplanen for SMOR vil det her bli bygget en lastepir for båter inntil 600 tonn. Denne utbyggingen vil føre til en utfylling i strandsonen og sjø på Tromsøyas nordøstlige side nord for Ørndalen. I tillegg til dette er det også planlagt en utfylling for skipsverft og bunkersområdet med tilknytning til SMOR. Til sammen vil dette utgjøre et område på ca 800 x 200 meter med utfylt område i sjøen (se Kart 1 og 4). Dette området er i dag urørt og utfyllingen vil strekke seg fra strandsonen og ut til en dybde av ca 9 meter. 1

29 1.4. Områdebeskrivelse og avgrensning (Breivika nord/ Skattøra sør) Dette omfatter et område hvor det tidligere ikke er gjort vesentlige inngrep. Området er i dag en av de få plassene hvor den originale strandsonen fremdeles eksisterer på øst sida av Tromsøya. Området som vil bli berørt av planen strekker seg fra rundkjøringen ved RITø i sør til småbåthavna på Skattøra i nord. 1vest er området avgrenset av Stakkevollvegen / Skattørvegen og dels av Njords veg (Kart 2 og 3). Av disse områdene er det allerede eksisterende utfyllinger fra rundkjøringen ved RiTø og fram til (tidligere) Tybring Gjedde / Rimi tomta på Stakkevollvegen samt Maritim Service utfylling lenger nord. Den framtidige utfyllingen vil strekke seg fra den vestlige avgrensingen og ut til marbakken i øst, ca 150 meter (se Kart 3) Historiske forhold Tromsø fikk status som kjøpstad i Prestegården lå utenfor byen, men en antar at presten og hans folk nok oppfattet seg som en del av den. Breivika er nevnt som en husmanns plass underliggende prestegården i Tromsø (Andresen 1994: 44). Av historiske begivenheter i dette området kan det nevnes at fire engelske skip lå utenfor Breivika i august 1812, før de gikk til angrep på et priseskip liggende i Tromsø havn. Denne hendelsen er senere omtalt som slaget på Pølsehavna og ble den siste trefningen langs norske kysten under napoleonskrigene (Andresen 1994: 53). Av nyere dato kan det nevnes at på Skattøra ble det før andre verdenskrig anlagt en sjøflyplass av den norske marinen (Christensen og Pedersen 1995: 393). Denne ble videre utbygget under krigen og hadde på det meste over 33 fly stasjonert her (Christensen og Pedersen 1995: 434). Deler av denne bygnings massen er fremdeles i bruk og huser blant annet verkstedene til småbåthavna på Skattøra FELTARBEIDET 2.1. Gjennomføring av undersøkelsen (Nordøya øst / Ørndalen) Undersøkelsen startet med en befaring på land og i fjæra. Dette for å få en oversikt over hva som befinner seg på land og dermed få en indikasjon på hva som kan befinne seg under vann. Under denne befaringen ble det lokalisert en rekke bunkersanlegg fra krigens dager rett over fjæresonen. I fjæra ble det funnet litt porselen av yngre dato. Det ble foretatt et dykk i området (se Foto 1). Her ble dykker sluppet ut i det som vil bli den sør vestlige enden av utfyllingen. Dykker svømte da over den ytre delen av området for så og komme opp til overflaten. Dykker ble så fraktet tilbake til den sørlige delen av området for igjen og gå ned nærmere land. Dette ble gjort pga. den sterke strømmen som på dette tidspunktet var nordgående og så sterk at det ikke nyttet og svømme mot den. Det undersøkelsesområdet besto av sand og stein, i tilegg til områder med fjell opp i dagen på en rekke steder. Det ble ikke lokalisert funn av kulturhistorisk interesse. 2

30 2.2. Gjennomføring av undersøkelsen (Breivika nord / Skattøra sør) Den marinarkeologisk undersøkelsen ble gjennomført på to måter. Den største delen av området ble befart ved at dykker ble slept etter båt i overflaten (se Foto 2). Dette kunne gjennomføres da det på fjære sjø ikke er dypere en to meter i større deler av tiltaks området. Søket startet ved sørsida av utfyllingen til Maritim Service sørfor Skattøra med sleping så nære land som mulig. Dykkeren ble så slept langs med land med flere vendinger, før han kom til marebakken hvor det ble for dypt til videre visuelt søk med overflate dykker. Da utfyllingen skal strekke seg fram til marebakken ble det bestemt at dykk nr. to ville gå langs med marebakken. Dykker ble da sluppet ut ved utfyllingen til tidligere Tybring Gjedde og fulgte da marebakken nordover. Det ble ikke påvist gjenstander som kommer inne under kulturminneloven. På grunn av strømforholdene i Tromsøsundet og den finkornede sanden som dekker bunnen, er det store muligheter for at eventuelle gjenstander vil være begravd. Det ble også utført søk i fjære området. I fjæra ble det lokalisert en del båtstøer, der noen av disse kan sees i forbindelse med et gårdsbruk lokalisert innenfor på land. Pga. dateringsproblematikk knyttet til slike anlegg er det vanskelig og si noe mer om dette. Ut over det ble området gått over uten funn av kulturhistorisk interesse. En del moderne skrot lå i fjæra, blant annet tysk porselen fra krigens dager og deler av et tre spant av yngre dato. Dette ble funnet ca midt i mellom Maritim Service og Rimi / Tybring Gjedde OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De marinarkeologiske undersøkelsene som er foretatt i forbindelse med Tromsø nasjonalhavn Breivika og SMORiskipverftet, har ikke avdekket noe som kommer inn under kulturminnelovens bestemmelse for maritime kulturminner. På grunn av undersøkelsens begrensede karakter og den sterke strømmen i Tromsøsundet kan det ikke utelukkes at gjenstander vil dukke opp. Dersom dette skulle skje må dette innrapporteres til Tromsø Museum. 3

31 4.0 REFERANSER Andresen, A. 1994: Handelsfolk og fiskebønder Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune Christensen, P. og Pedersen, G. 1995: Ishovsfolk, arbeidsfolk og fintfolk Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune. 4

32 1902Tromsø Kommune rul Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) Matrikkelnr: /390 Navn: TROMSØ HAVN KF Adresse: Postboks 392 Eiendomsadresse: Naboer: Matrikkelnr Eier/Festers navn /20 TROMSØ KOMMUNE Elendomsadresse Adresse Postboks 6900 Postnr Poststed 9299 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /28 JOSEFSEN RUNE Elendomsadresse Adresse STAKKEVOLLVEGEN 370 Postnr Poststed 9019 TROMSØ Matrikkelnr Eler/Festers navn ALDEMIR MURAT Eiendomsadresse Adresse KALDFJORDVEGEN 2 Postnr Poststed 9007 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /30 SANDRING LILLIAN Eiendomsadresse Adresse STAKKEVOLLVEGEN 366 Postnr Poststed 9019 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /59 FORSHAUG EDDY NIKOLINE Eiendomsadresse Adresse STAKKEVOLLVEGEN 374 Postnr Poststed 9019 TROMSØ MatrIkkelnr Eler/Festers navn KRISTIANSEN KENTH STALE Eiendomsadresse Adresse STAKKEVOLLVEGEN 376 Postnr Poststed 9019 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /127 SOLHEIM ELIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ Side 1 av 3

33 Naboer: Matrikkelnr Eier/Festers navn MARTINUSSEN LILL EVA Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ Matrikkelnr Eler/Festers navn /140 NORDBY KINE JEANETTE Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /140 URSFJORD ATLE Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed VEI H LONGYEARBYEN Matrikkelnr Eier/Festers navn /236 TROMSØ HAVN KF Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Postboks TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /376 SKATTØRA BILANLEGG ANS Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Skolegata SVOLVÆR Matrikkelnr Eier/Festers navn /392 GJERDRUM FRANK OTTO Elendomsadresse Adresse Postnr Poststed KRAKEBOLLEVEGEN 23 A 9104 KVALØYA Matrikkelnr Eier/Festers navn /392 ROBERTSEN RONNY TERJE Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed GAUSDALSVEGEN 1 A 9020 TROMSDALEN Matrikkelnr Eier/Festers navn /396 Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Matrikkelnr Eier/Festers navn /396/0/1 MEMONA SARWAR Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed KVALSUNDVEGEN 63 A 9019 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /396/0/2 PEDERSEN VIGGO Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed KVALSUNDVEGEN 63 B 9019 TROMSØ Matrikkelnr Eier/Festers navn /543 TROMS KRAFT NETT AS Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed 9291 TROMSØ Side 2 av 3

34

35 Vedlegg 5 Kart ' Neshind + <6, Nor~sen t MovIl X r v, ', S: L:t... / d ittit;.1 71 :7» ;7.-fet-fti ff ari t h ct' " 11 t > ra: sir=1 /11,-7* /4A.Hertc, '9 r' -it (va. 117; gli, k- r ti 1.1 sliffiefe SkIelnal / Iir L- - "-ki;; TI.; --r dt; tted ' 1 :41 _:_;, ; ;,. ), A,/ Ig-- I :...,94>...1?... ::?Ikt. 7..":7,:II LI t _1.. N1 4 r,h, ri" :: _ efehlka f /1 -Pfrit4 4, z!-.?'1.:. ti-ip: : r ; AI ParY., '-f e/ J,.<41 ';.14.:Z3. ::,'..., neset cfr:fe LI tia Figur 1. Oversiktskart mudreområde i Tromsø kommune, målestokk 1 :

36 _23,9 eo eo ( fe. eo.44a KocrdnatsyslemEurel sone 33 Heydereferansepå land = NGOfrroddelvaml Hydereferansei sjo NGO.4. REv REveflm Gamt FccelleagItadslegnng Kai Breivika Nord Oversikt Normisult 4**

37 M Sljalnkid ïc10 50 So 60 ' 12 N :00 Ø N licalr 1-1 Stak< Sjobunnsdeponi t. - TrorOsoysundet t N , N , t Irakoeyr. 15g Omfatningsmoio Breivika pord cesi eky 40 ovu ck, ' og Deponi - Tromsøysundet T's"'","^`In Rosa stiplet linje viser vannledning som krysser deponiområdet. Denne tilhører Tromsø kommune j ùf Kystverket.4444/.../, ~ 500