1. Generell informasjon

Transkript

1 - UTFYLLING OVER FORURENSET SJØBUNN Søknad om utfylling over forurensede sedimenter i sjø i henhold til forurensningsloven 11. Sendes: Fylkesmannen enten pr epost til fmtrpostmottak@fylkesmannen.no eller pr brev til Fylkesmannen i Troms, Pb 6105, 9291 Tromsø. 1. Generell informasjon Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4. x Utfylling i sjø over forurenset sediment Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter 0 Antall dumpinglokaliteter 0 Kapittel 3-5 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes. Miljøundersøkelse gjennomført x Ja [1] Vedlegg nr. 1 Miljøundersøkelsen omfatter Mudringssted Dumpingsted x Utfyllingssted Tittel på søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Skattøravegen 23 Kommune Tromsø Navn på søker (tiltakseier) Eiendomselskapet Consør AS og Transportsentralen Tromsø Eiendom AS Adresse Postboks 645, 9257 Tromsø (Eiendomselskapet Consør AS) Stakkevollvegen 21, 9010 Tromsø (Transportsentralen Tromsø Eiendom AS) Telefon Se under Kontaktperson hos tiltakseiere E-post Se under Kontaktperson/rådgiver utfyllingssøknad Org. nummer Eiensomselskapet Consør AS: Guttorm J. Olsen, mobil e-post: gjo@lhk.se Transportsentralen Tromsø Eiendom AS: Knut M. Wilhelmsen, mobil: e-post: knut.wilhelmsen@bernerconsult.no Kristine Hasle Johnsen Multiconsult Tromsø Tlf: / e-post: krhj@multiconsult.no 1

2 2. Eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser 2.1 Planstatus: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til plan- og bygningsloven. Gjør rede for den kommunale planstatusen til de aktuelle lokalitetene for mudring, dumping eller utfylling. Er det innhentet klarering ifht. plan- og bygningsloven fra kommunen(e) angående de berørte lokalitetene? SVAR : Området er i dag sjø/sjøbunn, men skal fylles ut for å innvinne nye landarealer. Reguleringsplan «Internasjonal havn i Breivika plan nr. 1479» ble godkjent den av kommunestyret i Tromsø. Området er regulert til servicerelatert industri. Det er sendt inn søknad om igangsetting for tiltaket til Tromsø kommune. Det blir søkt om igangsetting i to trinn. Der det i første trinn søkes om utfylling i sjø over rene sjøbunnssedimenter. I forbindelse med trinn to søkes det til Fylkesmannen i Troms om tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sjøbunnssedimenter. Når foreliggende søknad er godkjent av Fylkesmannen, vil det søkes om igangsettingstillatelse for trinn 2 til Tromsø kommune. Ja x Nei 2.2 Oppgi hvilke kjente naturverdier som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket: Beskriv dette for hver av lokalitetene som berøres av søknaden; mudring/dumping/utfylling. SVAR : Ingen kjente naturverdier. 2.3 Oppgi hvilke kjente allmenne brukerinteresser som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket: Vurder tiltaket i forhold til f eks. friluftsverdier, sportsfiske m.v. Beskriv dette for hver av lokalitetene som berøres av søknaden; mudring/dumping/utfylling. SVAR : Tiltaket vurderes ikke til å ha konsekvenser for områder med særlige naturvernmessig betydning, friluftsliv, fiske eller annet. Området ligger mellom småbåthavn og tidligere utfylt areal. 2.4 Fiskerinæring: Er det innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet angående de berørte lokalitetene? Det er sendt ut brev til Fiskeridir. ifbm trinn 1. Det Ja Nei x vil bli sendt ut nytt brev ifbm trinn 2 til Fiskeridir. Svar ettersendes. Vedlegg nr 2.5 Kulturminner: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til kulturminneloven. Er det innhentet uttalelse fra Tromsø Museum angående de berørte lokalitetene? Det er sendt ut brev til Tromsø museum ifbm Ja Nei x trinn 1. Det vil bli sendt ut nytt brev ifbm trinn 2 til Tromsø Museum. Svar ettersendes. Vedlegg nr 2.6 Skipstrafikk og farled: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til havne- og farvannsloven. Er det innhentet uttalelse fra Tromsø havn angående de berørte lokalitetene? Ja Nei x Det er sendt ut brev til Tromsø havn ifbm trinn 1. Det vil bli sendt ut nytt brev ifbm trinn 2 til Tromsø Havn. Det bli sendt kopi til Kystverket. Svar ettersendes. Vedlegg nr 2

3 2.7 Er det rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området? SVAR : Ja Nei x Aktuelle konstruksjoner er tegnet inn på vedlagt kart Nærmere beskrivelse: Opplys også hvem som eier konstruksjonen(e). Tromsø kommune har en stk. 400mm overvannsledning til sjø på eiendom 125/534 som skal ivaretas dersom den er i direkte konflikt, se tegning i vedlagt e-post (vedlegg 2). Gravemelding vil bli sendt før utfylling starter Opplys hvilke eiendommer som antas å bli berørt av utfyllingen (naboliste): Eiere Lundblad Media AS Tatami AS Consør Eiendomselskap AS Skattøra Marina AS Lomma Hårdkrom AS Tromsø kommune Gnr/bnr 370/ / / / / /593 Merknader/ kommentarer SVAR : Det er sendt ut nabovarsler om tiltaket. Rammesøknaden ble sendt til Tromsø kommune i august Det søkes i to trinn ifbm. igangsettingssøknaden. Trinn 1 er utfylling over rene sjøbunnssedimenter. Trinn 2 er utfylling over forurenset sjøbunnssedimenter. Foreliggende søknad om tillatelse til utfylling over forurensede masser gjelder kun trinn 2. Det vil søkes om igangsettingstillatelse av trinn 2, når utfyllingssøknaden over forurenset sjøbunnssedimenter er godkjent av Fylkesmannen. Utfyllingsområdet deles mellom Eiendomselskapet Consør AS og Transportsentralen Tromsø Eiendom AS Utfyllingen i sjøen vil ikke berøre andre enn disse eierne. Foreliggende søknad gjelder tillatelse til utfylling over forurenset sjøbunn. Naboeiendommen i sør er tidligere utfylt. Det foregår ikke fiske i nærområdet, verken kommersielt eller fritidsfiske. Tiltaket endrer ikke status for området som trafikk- og industriområde. Uttalelsene fra offentlige instanser vil bli ettersendt. 5. Utfylling fra land over forurensede sedimenter Lokalitet nr: 1 Dette gjelder kun søknader om utfylling i sjø (fra land eller fra skip) der det er påvist, eller fare for, at bunnsedimentene som tildekkes er forurenset. 5.1 Navn på lokalitet for utfylling fra land (stedsanvisning) Skattøravegen 23 Grunneier (navn og adresse) Eiendomselskapet Consør AS, Postboks 645, 9257 Tromsø Gårdsnr/bruksnr 125/ Kart og stedfesting: Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1:1000 (fås ved henvendelse til kommunen) med inntegnet arealet (lengde og bredde) på området som skal fylles ut, samt GPS stedfestet prøvetakingsstasjoner. Oversiktskart og detaljkart: (oversiktskartet viser området fra industriområdet i sør til småbåthavna i nord) Vedlegg nr. 3 Vedlegg nr.4 3

4 UTM-koordinater for lokaliteten (midtpunkt) Sonebelte EUREF89 Sone 33 Nord Øst Begrunnelse for tiltaket: SVAR Arealutvidelse/utfylling for utvikling til næringsformål 5.4 Utfyllingens omfang (trinn 1 og 2): SVAR Angi vanndybde på utfyllingsstedet Sjøbunn fyllingsfront, omtrent 0-4 m m Arealet som berøres av utfyllingen Ca m² (merk på kartet) Mengde fyllmasser som skal benyttes (volum) Ca , endelig mengde vil framkomme i detaljprosjekteringen Beskriv type masser som skal benyttes i utfyllingen: (løsmasser, stein e.l.) Tildekkingsmassene er Tønsviksand, eller annen egnet sand for å hindre oppvirvling av forurenset sediment). Selve moloen samt arealet innenfor moloen skal fylles opp med rene masser med kornstørrelse mm. m Utfyllingsmetode: Gi en kort beskrivelse (f eks. lastebil, splittlekter fra sjø e.l.). SVAR Det søkes om igangsettingstillatelse i to trinn til Tromsø kommune. Det søkes i tillegg for trinn 2 om tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter til Fylkesmannen i Troms (foreliggende søknad). Trinn 1 vil ikke berøre de forurensede sedimentene, mens trinn 2 av utfyllingen vil berøre de forurensede sjøbunssedimentene. Koter er gitt i sjøkartverket sitt høydesystem (sjøkart 0). Trinn 1: Det etableres en omfatningsmolo ut til maksimum kote minus 2, figur rev.0 (vedlegg 5). Arealet innenfor omfatningsmoloen fylles deretter opp med rene masser med kornstørrelse mm. Trinn 2: I området som berører trinn 2 er det påvist forurensning opp i tilstandsklasse III i St.2 (vedlegg 1). På grunn av stabilitet utenfor kote minus 2 må det etableres en sandpute av rene sandmasser som skal fungere som motfylling. Foten av sandputa vil gå ut til reguleringsgrensa. Tildekkingsanden anbefales lagt ut i jevn tykkelse på minimum 0,5 m med sjøgående fartøy, se tegning -501-rev.0 (vedlegg 6). Dette vil sikre ei mest mulig skånsom tildekking når sanden synker til bunn. Det er tiltakseier som er ansvarlig for at dette gjennomføres. Utlegging av sand vil hindre oppvirvling og spredning av forurenset sediment ved videre utfylling. Deretter etableres en omfatningsmolo over motfyllingen, se figur rev.0 (vedlegg 6). Fra foten av omfatningsmoloen og fram til fyllingsskråningen til motfyllingen skal det være min. 10 m. Først når laget av rene sandmasser har satt seg tilstrekkelig, kan omfatningsmoloen etableres oppå motfyllingen. Utfylling av motfyllingen utføres ved hjelp av lastebil og gravemaskin fra land eventuelt ved hjelp av spyling av sand fra sjøgående redskap. Generelt kan utleggingen av omfatningsmoloen utføres av lastebil og gravemaskin fra land med masser med kornstørrelse mm. Fyllmasser (0-400) legges bak omfatningsmoloen opp til kote 4. 4

5 5.6 Anleggsperiode: Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført. SVAR Utleggingen av tildekkingsmasse: Så snart det foreligger igangsettingstillatelse for tiltaket (vår/sommer 2016). Sprengstein/utfyllingsmasser: tidligst når tildekkingsmassen har satt seg. Beskrivelse av utfyllingslokaliteten med hensyn til fare for forurensning: 5.7 Aktive og/eller historiske forurensningskilder: Beskriv eksisterende og tidligere virksomheter i nærområdet til lokaliteten (for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet e.l.). SVAR Det er lokalisert en småbåthavn på naboeiendommen i nord. I tillegg ligger den sterkt trafikkerte Stakkevollvegen i vest. Det er påvist forurensning i en prøve innenfor utfyllingsområdet, jf. vedlegg Bunnsedimentenes innhold: SVAR Sjøbunnen faller jevnt uten noen markant marbakke, og helningen er slakere enn 1:10, foruten to rygger som er fremtredende like ved avkjøringen til Stakkevollan. En motfylling vil ligge på ca. kote minus 2 (sjøkart 0). Grunnforholdene i området er relativt homogene og består av 2-3 lag. Det øvre laget er bløtt og består av silt og sand med innhold av skjell og koraller og har en tykkelse på opptil 5 m. Underliggende lag er meget bløtt og består av silt/leire med en tykkelse på opptil 4 m. Silt/leirelaget er per definisjon ikke kvikkleire, men den har så høyt vanninnhold at det ved omrøring blir flytende. Stabilitet for utfylling ut til kote minus 2 (sjøkart 0) er tilfredsstillende uten spesielle tiltak. Utenfor dette må det først legges ut en motfylling, evnt. mudres en renne til berg/faste masser. Sør for området har det tidligere blitt utfylt i sjø med blant annet sprengsteinsmasser. I forbindelse med utfyllingen er noe av de grove massene utfylt i området i sør. Det er samlet inn 3 sedimentprøver i området, se figur 1 i vedlagte notat (vedlegg 1). Korngraderingen av overflatesedimentene (0-10 cm) viser innhold av sand på 83,8% i sør, 20,6 % mot øst og 62,6% i nord. 5.9 Strømforhold på lokaliteten SVAR Det er antatt rolige strømforhold i fyllingsområdet, men ute i Tromsøysundet er det sterk strøm Miljøundersøkelse, prøvetaking og analyser Det må foreligge dokumentasjon av sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets størrelse og lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder. Kravene til miljøundersøkelser i sammenheng med mudringssaker er beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-1979/2004 (kap.2) med revisjoner i TA-2229/2007. Antall prøvestasjoner på lokaliteten: 3 stk (merket av på figur 1 i notat RIGm-NOT- 001, i vedlegg 1) SVAR Analyseparametre: Hvilke analyser er gjort? Sedimentene i utfyllingsområdet er undersøkt i til sammen 3 stasjoner. Det er blitt analysert for tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, krom, nikkel og sink) og organiske miljøgifter (PCB 7, PAH 16, TBT), samt totalt organisk karbon (TOC) og korngradering. 5

6

7 Vedlegg 1

8 NOTAT OPPDRAG Skattøravegen 23 DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsedimenter TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Eiendomselskapet Consør AS OPPDRAGSLEDER Kristine Hasle KONTAKTPERSON Guttorm J. Olsen SAKSBEH Kristine Hasle KOPI Knut Wilhelmsen (Transportsentralen Tromsø AS) ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Eiendomsselskapet Consør AS har engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi i forbindelse med planlagt utfylling ved Skattøravegen 23, i Tromsø. Det er utført prøvetaking av overflatesedimnet fra totalt 3 stasjoner innenfor aktuelt utfyllingsområde. Sedimentprøvene er kjemisk analysert for innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter. Analyseresultatene viser konsentrasjoner av TBT og kobber tilsvarende tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) i èn av prøvestasjonene (ST.2). For øvrige prøvetakingsstasjoner (ST.1 og ST.3) er miljøtilstanden god eller tilsvarende bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I og II). I henhold til Forurensningsloven og Forurensningsforskriften skal det ved utfylling over forurenset sjøbunn foreligge tillatelse fra forurensningsmyndighetene. 1 Innledning Eiendomselskapet Consør AS i samarbeid med Transportsentralen Tromsø AS planlegger utfylling ved Skattøravegen 23, i Tromsø kommune. Det skal fylles ut i sjø for å etablere større landarealer. Multiconsult AS har i den forbindelse utført en miljøgeologisk kartlegging av sjøbunnen utenfor Skattøravegen 23. Foreliggende notat inneholder resultater fra dem miljøgeologiske undersøkelsen. 2 Utførte undersøkelser Feltarbeid Feltarbeidet ble utført den 26. juni Det er samlet inn prøver av overflatesediment (0-10 cm) fra totalt 3 stasjoner. Prøvene ble samlet inn i samarbeid med dykkere fra Dykker Sentret AS i Tromsø. Omtrentlig plassering av stasjonene er vist i Figur 1. Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet [1], [2], [3] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsult sine interne retningslinjer. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A "Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Prøvetakingsrutiner" Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment Kristine Hasle Karen K. Forseth Elin O. Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

9 Skattøravegen 23 Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment multiconsult.no Figur 1 Omtrentlig plassering av prøvetakingsstasjoner, Skattøravegen 23. Laboratorieundersøkelser Sedimentprøver fra totalt 3 stasjoner er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16), polyklorerte bifenyler (PCB 7), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Det er i tillegg utført sikting med tanke på finstoffinnhold for de samme prøvene. De kjemiske analysene og korngraderingene er utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser. 3 Resultater Sedimentbeskrivelse Lokalisering av prøvestasjonene, stasjonsdyp, samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i Tabell 1. Sedimentbeskrivelsen er basert på observasjoner fra miljøgeolog på prøvestedet samt notater fra opparbeidelse av prøvene i lab hos Multiconsult. Dersom det ikke framgår av beskrivelsen av den enkelte prøve, er det ikke registrert lukt av H 2S i sedimentet RIGm-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6

10 Skattøravegen 23 Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment multiconsult.no Tabell 1 Beskrivelse av sedimentene, samt lokalisering av prøvestasjonene (UTM-sone 33). Prøvestasjon X (øst) Y (nord) Sedimentdyp (cm) Sedimentbeskrivelse ST Grov sand med noe grus og finstoff. Noe organisk på toppen. ST Silt med dy på toppen. Lite organisk materiale. ST Sand med noe silt. Noe organisk materiale. Svak lukt av H 2S. Figur 2, 3 og 4 viser bilde av sedimentprøvene fra de 3 stasjonene. Figur 2 Sedimentprøver, ST.1. Figur 3 Sedimentprøver, ST.2. Figur 4 Sedimentprøver, ST.3. Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg B RIGm-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 6

11 Skattøravegen 23 Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment multiconsult.no Tabell 2, Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet (TA-2229/2007)[1] Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat Kroniske effekter ved langtidseksponering IV Dårlig Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering V Svært dårlig Omfattende akutttoksiske effekter Tabell 3 Analyseresultater med farge tilsvarende tilstandsklassene slik de er vist i tabell 1. Prøvestasjoner/ stoff ST.1 (0-10 cm) ST.2 (0-10 cm) ST. 3 (0-10 cm) Arsen (mg/kg) 2,84 5,64 4,84 Bly (mg/kg) 8, ,5 Kobber (mg/kg) 36,6 65,2 33 Krom (mg/kg) 32,7 52,1 37,4 Kadmium (mg/kg) <0,1 <0,1 <0,1 Kvikksølv (mg/kg) <0,2* <0,2* <0,2* Nikkel (mg/kg) 23,8 38,7 23 Sink (mg/kg) ,6 57 PAH 16 (µg/kg) B(a)p (µg/kg)** PCB 7 (µg/kg) 0,72 1,7 1,0 TBT (µg/kg) 2, ,51 * tilstandsklasse II eller bedre ** Benso(a)pyren, den mest kreftfremkallende av PAH-forbindelsene <=mindre enn deteksjonsgrensen Det er påvist forurensning i tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) for kobber og TBT i ST.2. For øvrige prøvetakingsstasjoner (ST.1 og ST.3) er miljøtilstanden god eller tilsvarende bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I eller II). I Figur 5 er prøvestasjonene markert farge i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser RIGm-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 6

12 Skattøravegen 23 Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment multiconsult.no Figur 5, viser høyeste påviste tilstandsklasse, uavhengig av type miljøgift i hver stasjon. 4 Totalt organisk karbon (TOC) og finstoffinnhold Tørrstoffinnhold er oppgitt av analyselaboratoriet. Korngradering for innhold av finstoff (<63 µm) er utført av laboratoriet. Det vises til tabell 4. Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, særlig organiske partikler. Ved høyt TOC-innhold kan det tyde på at de organiske miljøgiftene er godt bundet til sedimentene, og dermed mindre tilgjengelig for eksponering. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) er lavt og ligger på under 2,8 % for alle tre prøvene. Andel finstoff er markant høyere for ST.2 sammenlignet med ST.1 og ST.3. Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC. PARAMETER/ PRØVENAVN Tørrstoff E (%) <=mindre enn deteksjonsgrensen - = ikke analysert Kornstørrelse <63 µm (% TS) Kornstørrelse <2 µm (% TS) TOC (% TS) ST.1 69,9 16,2 0,5 1,66 ST.2 56,3 79,4 2,8 2,84 ST.3 59,0 37,4 0,9 1, RIGm-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

13 Skattøravegen 23 Miljøgeologisk undersøkelse, sjøbunnsediment multiconsult.no 5 Konklusjon Det er påvist forurensning av kobber og TBT i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) i sedimentene ved ST.2. I henhold til Forurensningsloven og Forurensningsforskriften skal det ved utfylling over forurenset sjøbunn foreligge tillatelse fra forurensningsmyndighetene. 6 Referanseliste [1] Miljødirektoratet: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA-2229/2007. [2] Miljødirektoratet: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. [3] Miljødirektoratet: Veileder for håndtering av sedimenter, TA [4] NS-EN ISO , Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. 7 Vedlegg A) Multiconsults notat 4013-RIGm-NOT-01, Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff, datert B) Analysebevis, ALS Laboratory Group AS RIGm-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6

14 VEDLEGG A Multiconsults notat 4013-RIGm-NOT-001 Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff

15 NOTAT OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. DOKUMENTKODE EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen 4013-RIGm-NOT-01_ prøvetakingsrutiner_sjø OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø. 1 Innledning Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer. 2 Beskrivelse av utstyr og rutiner Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene. Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører. Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt. Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver. Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer. Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. Elin O. Kramvik/ Arne Fagerhaug/ Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik Kristine Hasle Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

16 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Posisjonering Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM Euref89. I de fleste tilfeller benyttes GPS med korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyaktighet bedre enn ± 2 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett skal posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_EN ISO oppnås. Vanndybde Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverket, og angis minimum til nærmeste meter. Prøvetaking av sjøvann Innsamling av vannprøver foregår ved at en vannhenteer senkes til ønske dybde. Denne er utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenteren når ønsket prøvetakingsnivå aktiveres lukkemekanismen og et definert volum vann kan hentes opp uforstyrret. Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Suspendert stoff Sedimentfeller benyttes til innsamling av partikler som sedimenterer ut fra vannmassene (figur 1). Disse kan plasseres på bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen. Ved uttak av sedimentert materiale fra fellene blir fritt vann over prøven (sedimentene) forsiktig dekantert ut før prøven blir overført til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Eventuelt benyttes destillert vann eller sjøvann fra lokaliteten for å skylle ut alt prøvematerialet. Figur 1 Eksempel på utforming av sedimentfeller. Bildet til venstre viser standard sedimentfelle som plasseres på bunnen eller i vannsøyla. Bildet i midten viser større sedimentfeller for plassering på bunn og detalj som viser åpning med strømdemper er vist i bildet til høyre RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6

17 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Grabb Multiconsult har flere standard van Veen-grabber og minigrabber i tillegg til en større grabb på stativ («day» grabb). Prøveinnsamling kan utføres med en av disse grabbene, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet for prosjektet. Grabbene er vist i figur 2. Van Veen-grabb Van Veen-grabb Day grabb Minigrabb Figur 2 Standard van Veen-grabb med «inspeksjonsluker» hvor prøver blir tatt ut, «day» grabb på stativ og håndholdt minigrabb. Van Veen-grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca cm 2 (33 cm x 33 cm). Det er to «inspeksjonsluker» på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 2). Fra grabbprøven blir det tatt ut 4-6 delprøver med rør av pleksiglass, ø50 mm. Arealet av prøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvens areal. Det samles vanligvis inn minimum 4 replikater per stasjon. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse. «Day» grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Lukking av grabben skjer ved hjelp av forspente fjærer. Det er ingen inspeksjonsluker på denne grabben, og prøvematerialet må tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir prøven overført til egnet beholder inntil den blir forbehandlet før analyse. Begge disse grabbene krever bruk av kran eller vinsj RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 6

18 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Denne grabben er lett og kan benyttes manuelt. Prøvematerialet behandles på tilsvarende måte som for «Day» grabben. Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort, f.eks med DECONEX, som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast. En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av grabben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen undersøkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabbprøver blir loggført. Forbehandling av prøven utføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved forbehandlingen blir prøven beskrevet med hensyn til lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikke annet er bestemt. Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dybdenivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller og TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av prøvemateriale slik at krysskontaminering av prøvene ikke skal forekomme. Prøvetaking med dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene og kommuniserer med miljøgeologen før prøven samles inn. Prøven tas med pleksiglass-sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnen og inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas vanligvis 4 replikate sylindere ved hver stasjon. Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5 og kan enten utføres i felt eller ved ett av Multiconsults geotekniske laboratorium. Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker «piston corer» for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i egne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. Prøvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse i figur 3). Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 6

19 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

20 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Stempelprøvetaker Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter. Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene dras stempelet oppover i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet og overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Dersom det er vanskelig å samle inn en stempelprøve hvor overflaten er uforstyrret, samles overflateprøven inn med dykker eller grabb i tillegg til stempelprøvene for analyse av dypere transekt. Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon. Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog i laboratoriet og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.6. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5. Borefartøy «Borebas», «Frøy» og «BoreCat» Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempelprøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger båten. Stedfesting av prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr. Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd. For nærmere beskrivelse av båtene vises det til vedlagte faktaark. 3 Hasteoppdrag Hasteoppdrag hvor det forutsettes kort responstid og rask levering av resultater vil normalt bli utført på tilsvarende måter som beskrevet over. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyr og / eller dykker avhengig av hva som kreves for å kunne levere resultatene i henhold til gitte tidsfrister. Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelse av prøvetakingen, innmåling, prøvebehandling, pakking etc., men prøvene sendes da ekspress direkte fra felt og det bestilles analyser med forsert levering fra laboratoriet. For de fleste parametere vil det si at resultatene kan være klare i løpet av 1 til 2 arbeidsdager etter mottak hos laboratoriet RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6

21 VEDLEGG B Analysebevis ALS Laboratory Group Norway AS datert

22 Rapport Side 1 (6) N GVLIER5ZF Registrert :03 Multiconsult AS -Tromsø Utstedt Kristine Hasle Avd Geo Fiolveien 13 N-9016 Tromsø Norge Prosjekt Skattøravegen 23 Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn ST.1(0-10cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) % 1 V HABO Monobutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Dibutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tributyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tørrstoff (E) % 2 1 HABO Vanninnhold % 2 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 2 1 HABO Kornfordeling se vedl. 2 1 HABO TOC 1.66 % TS 2 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fenantren µg/kg TS 2 1 HABO Antracen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fluoranten µg/kg TS 2 1 HABO Pyren µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 1 HABO Krysen^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 HABO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH-16* 240 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH carcinogene^* 120 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB µg/kg TS 2 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PCB-7* 0.72 µg/kg TS 2 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

23 Rapport Side 2 (6) N GVLIER5ZF Deres prøvenavn ST.1(0-10cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) mg/kg TS 2 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 2 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 2 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 2 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 2 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

24 Rapport Side 3 (6) N GVLIER5ZF Deres prøvenavn ST.2(0-10cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) % 1 V HABO Monobutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Dibutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tributyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tørrstoff (E) % 2 1 HABO Vanninnhold % 2 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 2 1 HABO Kornfordeling se vedl. 2 1 HABO TOC 2.84 % TS 2 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fenantren µg/kg TS 2 1 HABO Antracen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fluoranten µg/kg TS 2 1 HABO Pyren µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 1 HABO Krysen^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 HABO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH-16* 460 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH carcinogene^* 230 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB µg/kg TS 2 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB µg/kg TS 2 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PCB-7* 1.7 µg/kg TS 2 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 2 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 2 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 2 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 2 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 2 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

25 Rapport Side 4 (6) N GVLIER5ZF Deres prøvenavn ST.3(0-10cm) Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) % 1 V HABO Monobutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Dibutyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tributyltinnkation µg/kg TS 1 C HABO Tørrstoff (E) % 2 1 HABO Vanninnhold % 2 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 2 1 HABO Kornfordeling se vedl. 2 1 HABO TOC 1.65 % TS 2 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 2 1 HABO Fenantren µg/kg TS 2 1 HABO Antracen µg/kg TS 2 1 HABO Fluoranten µg/kg TS 2 1 HABO Pyren µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 1 HABO Krysen^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 1 HABO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 HABO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH-16* 480 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PAH carcinogene^* 230 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB µg/kg TS 2 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 1 HABO Sum PCB-7* 1.0 µg/kg TS 2 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 2 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 2 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 2 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 2 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 2 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

26 Rapport Side 5 (6) N GVLIER5ZF * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

27 Rapport Side 6 (6) N GVLIER5ZF Metodespesifikasjon Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % HABO Godkjenner Hanne Boklund C Underleverandør 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Bendlova 1687/7, Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

28 Vedlegg 2

29

30

31 Vedlegg 3

32 Kartblad 1534 III

33 Vedlegg 4

34 / / /462 Reguleringsgrense 125/ /535 I ST3 125/535 0 Markert område fylles opp til kote 4,0. ST2-5 I ST1 21B 125/560 25/373 Mur 21A 125/629 19C 125/534 Y / /534 2A 125/607 19B SEDIMENTPRØVE, ANALYSERT KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA TROMSØ KOMMUNE HØYDEREFERANSE: SJØKARTVERKET KOORDINATSYSTEM: EUREF 89, SONE 33

35 Vedlegg 5

36

37 Vedlegg 6

38