1. Generell informasjon:

Transkript

1 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG, ELLER UTFYLLING OVER FORURENSEDE SEDIMENTER I SJØ Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriftens kap. 22. eller ved søknad om utfylling i sjø, over forurensede sedimenter i henhold til forurensningslovens 11. Søknaden oversendes Fylkesmannen i Troms på elektronisk form til fmtrpostmottak@fylkesmannen.no, eller pr brev til Fylkesmannen i Troms Pb Tromsø. 1. Generell informasjon: x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder Utfylling i sjø Kapittel 4. x Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter 1 Antall utfyllingslokaliteter Antall dumpingslokaliteter 1 Kapittel 3-5 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes. Miljøundersøkelse gjennomført x Ja, vedlagt Nei Vedleggs nr A Miljøundersøkelsen omfatter x Mudringssted x Dumpingssted Utfyllingssted Tittel på søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Fiskerihavn Breivika nord Kommune Tromsø Navn på søker (tiltakseier) Tromsø Havn KF Adresse Postboks 392, 9254 Tromsø Telefon Kontaktperson evt. ansvarlig søker/konsulent Halvar Pettersen Telefon Kontaktperson konsulent (Multiconsult ASA) Karen Kalstad Forseth Telefon E-post adm@tromso.havn.no E-post hpe@tromso.havn.no E-post kkf@multiconsult.no Org. nummer

2 2 2. Eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser: 2.1 Planstatus: (Viktig!) Gjør rede for den kommunale planstatusen til de aktuelle lokalitetene for mudring, dumping eller utfylling. Vi ber om at eventuell reguleringsplan med bestemmelser legges ved søknaden. Mudringsområdet er tidligere regulert til havneområde. PlanID 1479, Internasjonal fiskerihavn og containerhavn i Breivika. Det er igangsatt detaljregulering av området, planid Vedlegg B. Fylkesmannen har tidligere gitt mudringstillatelse i nærliggende område (brev av , deres ref 2000/ Ark: , samt brev av deres ref 2007/ Ark: 461.5). Det er også nylig blitt sendt søknad om tillatelse til mudring av et område like sør for det nå omsøkte området, se søknad til fylkesmannen ang. Omfatningsmolo Breivika Massene er planlagt dumpet i samme område i Tromsøysundet som for Omfatningsmolo Breivika. Er kommunen kontaktet på forhånd angående tiltaket? Ja x Nei Forhåndsuttalelse/godkjennelse fra kommunen vedlagt 2.2 Oppgi hvilke kjente bruksinteresser/naturverdier som er tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disse eventuelt kan berøres av tiltaket: Vi ber om søkers vurdering av tiltaket i forhold til f eks. friluftsverdier, kommersielt fiske, sportsfiske, gyteog oppvekstområde for fisk, område av spesiell naturvernmessig betydning eller av spesiell biologisk betydning m.v. Beskriv dette for hver av lokalitetene som berøres av søknaden; mudring/dumping/utfylling. Havneområde. Ingen brukerinteresser blir forstyrret. Det er ingen registrerte naturverdier tilknyttet lokaliteten ifølge Naturbase og Artskart. Dumpingslokaliteten er tidligere godkjent som sjødeponi for mudringsmasser fra omsøkte lokalitet i Breivika (brev fra Fylkesmannen av , deres ref 2000/ Ark: ). Kystverket har p.t. tillatelse til å dumpe inntil m 3 sprengstein fra utdypningsprosjektet i Kvalsundet i dette området. 2.3 Kulturminner: Er Tromsø Museum kontaktet på forhånd angående de berørte lokalitetene? Tromsø Museum har tidligere frigitt sjøgrunnen lang Breivika-Skattøra (Vedlegg C). Ja x Nei Klarering mht kulturminneloven vedlagt x 2.4 Fiskerinæring: Er Fiskeridirektoratet eller lokalt fiskarlag kontaktet angående de berørte lokalitetene? Fiskeridirektoratet har fått kopi av foreliggende søknad. Svar ettersendes. Ja x Nei Forhåndsuttalelse ang. fiskeri/ oppdrett vedlagt 2.5 Skipstrafikk og farled: Er Kystverket eller kommunen kontaktet angående hensyn til farleden (havne- og farvannsloven)? Kystverket har fått kopi av foreliggende søknad. Svar ettersendes. Ja x Nei Klarering mht havne- og farvannsloven vedlagt 2.6 Er det rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunnen i området? Ja x Nei Aktuelle konstruksjoner er tegnet inn på vedlagt kart Nærmere beskrivelse: Forutsettes avklart før tiltak igangsettes.

3 3 2.7 Opplys hvilke eiendommer som antas å bli berørt av mudringen (naboliste): Eiere Se vedlegg D. Gnr/bnr Dersom tiltaket går inn på annen persons eiendom må søknaden vedlegges skriftlig godkjenning etter nabovarsel. 3. Mudring i sjø eller vassdrag Lokalitet nr: Navn på lokalitet for mudring (stedsanvisning) Fiskerihavn Breivika nord Grunneier (navn og adresse) Tromsø Kommune 3.2 Kart og stedfesting: Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1:1 000 med inntegnet arealet (lengde og bredde) på området som skal mudres, samt GPS stedfestet prøvetakingsstasjoner Oversiktskart har vedleggs nr E Detaljkart har vedleggs nr F UTM-koordinater for mudringslokaliteten (midtpunkt) Sonebelte 33W Nord Øst Mudringshistorikk: Tidligere mudret i forbindelse med etablering av motfylling for eksisterende utfylling. x Første gangs mudring Vedlikeholdsmudring Hvis ja, når ble det mudret sist? År 3.4 Begrunnelse/ bakgrunn for tiltaket: I forbindelse med oppføring av ny kai i Breivika er det nødvendig å utdype området foran eksisterende fylling til 12,7 m for å kunne legge plastring samt for å øke manøvreringsrommet. 3.5 Muddringens omfang: Vanndybde på mudringsstedet (dybdeintervall) 8-12,7 m Hvor dypt i sedimentet skal det mudres? Ca. 0-6 m m Arealet som skal mudres m² (merk på kart) Mengde sedimenter som skal mudres (volum) m 3 Eventuell nærmere beskrivelse av omfanget av tiltaket: Utdypningen består av totalt ca m 3, inkludert om lag 1000 m 3 fjell. Mengde fjell er noe usikkert og det kan bli endringer i forholdstallet. 3.6 Mudringsmetode: Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (f eks. grabb, gravemaskin, skuff, pumping, sugeutstyr el.). Entreprenør er ikke antatt og mudringsmetode er foreløpig ukjent. Det er ikke påvist forurensning i mudringsområdet. Det antas at det vil bli benyttet grabb eller skuff, samt noe sprengning. Massene lastes direkte i splittlekter og fraktes til dumpestedet. 3.7 Anleggsperiode: Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført Vår-sommer 2016.

4 4 3.8 Hvordan er sedimentene planlagt disponert: x Dumping/ deponering i sjø Deponering i sjøkanten (strandkantdeponi) Annet Rensing / behandling Deponering på land Kort beskrivelse av planlagt disponeringsløsning: Massene ønskes dumpet i det tidligere deponiområde i Tromsøysundet (Vedlegg I). Beskrivelse av planlagt transportmetode: (fartøytype / kjøretøy /omlastingsmetode) Massene mudres direkte på splittlekter, som slepes til dumpestedet. Beskrivelse av mudringslokaliteten med hensyn til fare for forurensning: 3.9 Sedimentenes innhold: Stein Grus Leire Silt Skjellsand Annet Angi fordeling av innhold i % Eventuell nærmere beskrivelse: (f eks romlig kornfordeling, horisontal og vertikal fordeling) Sandig silt med noe skjellrester. TOC mellom 0,7 og 2,3 % i overflateprøver Strømforhold på lokaliteten: Det er en del strøm i Tromsøysundet, men strømstyrken antas å avta mot land Aktive og/eller historiske forurensingskilder: (viktig!) Beskriv eksisterende og tidligere virksomheter i nærområdet til lokaliteten (f eks slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet e.l.). Sedimentene er ikke forurensede Miljøundersøkelse, prøvetaking og analyser Det må foreligge dokumentasjon på sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets størrelse og lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder. Kravene til miljøundersøkelser i sammenheng med mudringssaker er beskrevet i Klif (tidligere SFT) sin veileder TA-1979/2004 (kap.2) med revisjoner i TA-2229/2007. Vedlagt miljørapport skal presentere analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand. Antall prøvestasjoner på lokaliteten: 3 stk (Se vedlegg A) Analyseparametre: Hvilke analyser er gjort? Arsen, bly, kobber, krom, kadmium, kvikksølv, nikkel, sink, PAH16, PCB7, TOC og finstoff Forurensningstilstand på lokaliteten: Gi en oppsummering av miljøundersøkelsen med klassifiseringen av sedimentene i tilstandsklasser (I-V) relatert til de ulike analyseparametrene jf. TA-2229/2007. Ikke over tilstandsklasse II Risikovurdering: Gi en vurdering av risiko for at tiltaket vil bidrar til å spre forurensning eller være til annen ulempe for naturmiljøet. Det er ikke registrert miljøgifter i sedimentene. Ved mudring vil det kunne skje noe spredning av partikler, men siden dette er et strømutsatt område med god vannutskifting ventes det at partikkelskyen raskt fortynnes.

5 Avbøtende tiltak: Beskriv planlagte tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning, med begrunnelse. Ingen, da det ikke er påvist forurensning. 5. Dumping av mudringsmasser i sjø eller vassdrag Lokalitet nr: Navn på lokalitet for dumping (stedsanvisning) Tromsøysundet Grunneier (navn og adresse) Tromsø Kommune 5.2 Kart og stedfesting: Søknaden skal vedlegges oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1:1 000 med inntegnet arealet (lengde og bredde) på området som berøres av dumpingen, samt eventuell GPS stedfestet prøvetakingsstasjoner (der det er relevant). Oversiktskart har vedleggs nr G UTM-koordinater for lokaliteten (hjørner) Sonebelt 33W Detaljkart har vedleggs nr G Nord N ,00 N ,99 N ,00 N ,74 Øst Ø656780,57 Ø657000,00 Ø656699,01 Ø656469, Begrunnelse for tiltaket: Tromsø Havn skal etablere ny kai i Breivika. For å kunne plastre eksisterende fylling og oppnå tilfredsstillende dybde må det mudres til -12,7 m. Mudringsmassene klassifiseres som rene og planlegges dumpet i Tromsøysundet. Kystverket har i dag tillatelse til å dumpe inntil m 3 sprengstein fra utdypingen av Kvalsundet i Tromsøysundet. 5.4 Dumpingens omfang: Angi vanndybde på dumpingsstedet 45 m Arealet som berøres av dumpingen m² (merk på kart) Mengde sedimenter som skal dumpes (volum) Ca m 3 Beskriv type materiale som skal dumpes: (muddermasser, løsmasser, stein) Siltige sandmasser og noe sprengstein (om lag 1000 m 3 ). 5.5 Dumpemetode: Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (splittlekter, skuff, pumping e.l.). Entreprenør er ikke antatt, men det antas bruk av splittlekter 5.6 Anleggsperiode: Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført. Vår-sommer Beskrivelse av dumpingslokaliteten med hensyn til fare for forurensning: 5.7 Naturforhold: Beskriv bunnforhold, sedimenttype og strømforhold på dumpingslokaliteten. Djuphole, ca. 45 m vanndybde. Benyttet som deponi for mudringsmasser i flere år.

6

7 NOTAT OPPDRAG Fiskerihavna, Breivika Nord DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE Miljøundersøkelser av sjøbunnsediment TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø Havn KF OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Halvar Pettersen SAKSBEH Karen Kalstad Forseth KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Tromsø Havn KF har engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi i forbindelse med en planlagt utdyping ved etablering av ny kai i Breivika Nord i Tromsø. Det er utført prøvetaking av overflatesediment fra totalt 3 stasjoner (ST.1 - ST.3) innenfor planlagt mudringsområde. Sedimentprøvene er kjemisk analysert for tungmetaller og organiske miljøgifter. Det er ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i noen av stasjonene, og miljøtilstanden er dermed god eller tilsvarende bakgrunnsnivå. Det anses ikke som nødvendig med supplerende prøvetaking. Før mudringsarbeidene kan påbegynnes, skal det foreligge tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, jf. Forurensningsforskriftens kapittel Innledning Det er planlagt utdyping i forbindelse med etablering av ny kai i Fiskerihavna, Breivika Nord, på Tromsøya. Tromsø Havn KF har engasjert Multiconsult ASA som rådgiver i miljøgeologi for prosjektet. Multiconsult har utført miljøgeologisk prøvetaking av sjøbunnsedimentene i det aktuelle området, se Figur 1. Foreliggende notat inneholder resultater fra den miljøgeologiske undersøkelsen Miljøundersøkelser av sjøbunnsediment Karen Kalstad Forseth Elin O. Kramvik Elin O. Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

8 Fiskerihavna, Breivika Nord Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Figur 1 Oversiktskart Fiskerihavna, Brei vika nord, markert med rød ring (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk). 2 Utførte undersøkelser Feltundersøkelser Feltarbeidet med prøvetaking av overflatesediment i 3 stasjoner ble utført 15. mars Værforholdene denne dagen var oppholdsvær, vind og temperatur rundt 5 C. Sedimentprøvene ble samlet inn i samarbeid med Dykker Sentret AS. Det ble samlet inn 4 replikater på hver stasjon. Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sed iment fra Miljødirektoratet [1], [2], [3] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsult sine interne retningslinjer. Stasjonsdyp er avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartverkets kartnull) med hensyn til observert tidevann på prøvetidspunktet ( Koordinatene er under feltarbeidet notert i EU89 - UTM sone 33, se posisjoner i Tabell 1. Feltarbeidet er loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av under søkelsen. For nærmere beskrivels e av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A " Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff " RIGm - NOT april 2016 Side 2 av 6

9 Fiskerihavna, Breivika Nord Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Laboratorieundersøkelser Sediment fra totalt 3 stasjoner er sendt til kjemisk analyse for innhold av miljøgifter. P røve ne er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Det er utf ørt sikting med tanke på finstoffinnhold for de samme prøvene. De kjemiske analysene og korngraderingen er utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser. 3 Resultater Sedimentbeskrivelse Lokalisering av prøvestasjonene, stasjon sdyp, samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i Tabell 1. Sedimentbeskrivelsen er basert på observasjoner gjo rt under feltarbeidet, samt under prøveopparbeiding. Figur 2 viser samtlige innsamlede sedimentprøve r. Tabell 1 Beskrivelse av sedimentene, med lokalisering av prøvestasjoner. Prøve - stasjon X (øst ) UTM - sone 3 3 Y (nord) UTM - sone 3 3 Kote (sjøkart - null) Sedimentdyp (cm) Sedimentbeskrivelse ST , cm ST , cm ST , cm Dykker observerte m ye liv og tarevekst på sediment overflata. Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. Dykker observerte m ye tarevekst på sedimentoverflata. Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. Dykker observerte f lat sandbunn uten vegetasjon. Sandig silt, med bløtere sedimenter øverste 3 cm. Noe skjellrester. ST.1 ST. 2 ST. 3 Figur 2 Prøvetakingssylinder e med prøvemateriale (alle foto: Muticonsult ASA) RIGm - NOT april 2016 Side 3 av 6

10 Fiskerihavna, Breivika Nord Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssyst emet deler sedimentene inn i 5 tilstandsklasser som vist i Tabell 2. Resultaten e fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg B. Tabell 2 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter, i henhold til Miljødirektoratets veileder TA /2007. T ilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutt - toksiske effekter Tabell 3 A nalyseresultater markert med f arge r tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i Tabell 2. Analyseresultater Stoff/stasjoner ST. 1 (0-10 cm) ST. 2 (0-10 cm) ST. 3 (0-10 cm) Arsen (As) mg/kg 4,4 1,7 4,12 Bly (Pb) mg/kg 10,2 6,3 9,7 Kobber (Cu) mg/kg 28,6 33,2 21,8 Krom (Cr) mg/kg 44,3 43,4 39,4 Kadmium (Cd) mg/kg <0,1 <0,1 <0,1 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,2* <0,2* <0,2* Nikkel (Ni) mg/kg 22,7 31,1 20,3 Sink (Zn) mg/kg 65,6 56,6 48,2 B(a)p µg/kg Sum PAH - 16 µg/kg Sum PCB - 7 µg/kg n.d. n.d. n.d. Tributyltinn (TBT) µg/kg 3,5 <1 3,1 * tilstandsklasse II eller bedre <=mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden er god (tilstandsklasse II) eller tilsvarende bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I) for parameterne sum PCB 7, sum PAH 16, B(a)p 1, TBT og 8 metaller. 1 B(a)p = Benzo(a)pyren regnes som den mest kreftfremkallende PAH - forbindelsen RIGm - NOT april 2016 Side 4 av 6

11 Fiskerihavna, Breivika Nord Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no F igur 3 viser planlagt mudringsområde og prøvestasjonene markert med farge i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser. Figur 3 P lanlagt mudringsrenne med p røvestasjonene er markert med fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse (Kartgrunnlag: Nor consults tegning ). Totalt organisk karbon (TOC) og finstoffinnhold Tørrstoffinnhold er oppgitt av analyselaboratoriet. Korngradering for innhold av finstoff (<63 µm) er utført av laboratoriet. Resultatet av korngraderingen viser et relativt høyt innhold av finstoff i samtlige prøver ( 63 %). Dette samsvarer godt med feltobservasjoner. Totalt innhold a v organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Analyseresultate ne viser at i nnholdet av TOC er relativt lavt i sedimentene fra ST.2 (< 0,7 %), og noe høyere for ST.1 og ST.3 ( < 2,32 %). Det vises til Tabell RIGm - NOT april 2016 Side 5 av 6

12 Fiskerihavna, Breivika Nord Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC. PARAMETER/ PRØVENAVN Tørrstoff E (%) <=mindre enn deteksjonsgrensen Kornstørrelse <63 µm (% TS) Kornstørrelse <2 µm (% TS) TOC (% TS) ST.1 (0-10 cm) 56,6 66 0,1 1,86 ST.2 (0-10 cm) 64,3 65,8 0,3 0,68 ST.3 (0-10 cm) 55,7 63 0,2 2,32 4 Konklusjon Det er ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i noen av stasjonene, basert på analyseresultater for parameterne sum PCB 7, sum PAH 16, B(a)p, TBT og 8 metaller. Det anses ikke som nødvendig med supplerende prøvetaking. Før mudringsarbeidene kan påbegynnes, skal det foreligge tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, jf. Forurensningsforskriftens kapittel Referanseliste [1] Miljødirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA- 2229/2007. [2] Miljødirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. [3] Miljødirektoratet 2015: Håndtering av sedimenter, M-350. [4] NS-EN ISO , Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Vedlegg A B Multiconsults notat 4013-RIGm-NOT-001 Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Datert Analysebevis ALS Laboratory Group Norway AS RIGm-NOT april 2016 Side 6 av 6

13 NOTAT OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. DOKUMENTKODE EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen 4013-RIGm-NOT-01_ prøvetakingsrutiner_sjø OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø. 1 Innledning Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer. 2 Beskrivelse av utstyr og rutiner Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene. Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører. Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt. Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver. Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer. Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. Elin O. Kramvik/ Arne Fagerhaug/ Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik Kristine Hasle Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

14 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Posisjonering Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM Euref89. I de fleste tilfeller benyttes GPS med korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyakt ighet bedre enn ± 2 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett skal posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_EN ISO oppnås. Vann dybde Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverket, og angis minimum til nærmeste meter. Prøvetaking av sjøvann Innsamling av vannprøver foregår ved at en vannhenteer senkes til ønske dybde. Denne e r utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenteren når ønsket prøvetakingsnivå aktiveres lukkemekanismen og et definert volum vann kan hentes opp uforstyrret. Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Suspendert stoff Sedimentfeller benyttes til innsamling av partikler som sedimenterer ut fra vannmassene (figur 1). Disse kan plasseres på bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen. Ved uttak av sedimentert materiale fra fellene blir fritt vann over prøven (sedimentene) forsiktig dekantert ut før prøven blir overført til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Eventuelt benyttes destillert vann eller sjøvann fra lokaliteten f or å skylle ut alt prøvematerialet. Figur 1 Eksempel på utforming av sedimentfeller. Bildet til venstre viser standard sedimentfelle som plasseres på bunnen eller i vannsøyla. Bildet i midten viser større sedimentfeller for plassering på bunn og detalj som viser åpning med strømdemper er vist i bildet til høyre RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 6

15 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Grabb Multiconsult har flere standard van Veen - grabber og minigrabber i tillegg til en større grabb på stativ («day» grabb). Prøveinnsamling kan utføres med en av disse grabbe ne, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet for prosjektet. Grabbene er vist i figur 2. Van Veen - grabb Van Veen - grabb Day grabb Minigrabb Figur 2 Standard v an Veen - grabb med «inspeksjonsluker» hvor prøver blir tatt ut, «day» grabb på stativ og håndholdt minigrabb. Van Veen - grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca cm 2 (33 cm x 33 cm ). Det er to «inspeksjonsluk er» på overflaten hvor prø vene blir hentet ut (figur 2 ). Fra grabbprøven blir det tatt ut 4-6 delprøver med rør av pleksiglass, ø50 mm. Arealet av prøve sylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvens areal. D et samles vanligvis inn minimum 4 replikater per stasjon. Sylinderprøvene blir o ppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse. «Day» grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Lukking av grabben skjer ved hjelp av forspente fjærer. Det er ingen inspeksjonsluker på denne grabbe n, og prøvematerialet må tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir p røven overført til egnet beholder inntil den blir forbehandlet før analyse. Begge disse g rabbene krever bruk av kran eller vinsj RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 6

16 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Denne grabben er lett og kan benyttes manuelt. Prøvematerialet behandles på tilsvarende måte som for «Day» grabben. Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort, f.eks med DECONEX, som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast. En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmer om prøven er godkjent ell er underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av grabben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjone n under søkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabb prøver blir loggført. Forbehandling av prøven utføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved for be handlingen blir prøven beskrevet med hensyn ti l lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikke annet er bestemt. Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dyb denivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket i luft - og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller o g TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av pr øvemateriale slik at krysskont a minering av prøvene ikke skal forekomme. Prøvetaking med dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspisere r bunnforholdene og kommuniserer med miljøgeologen før prøven samles inn. Prøven tas med pleksiglass - sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnen og inntil den bli r forbehandlet før analyse. Det tas vanligvis 4 replikate sylindere ved hver stasjon. Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrev et under avsnitt 2. 5 og kan enten utføres i felt eller ved ett av Multiconsults geotekniske laboratorium. Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker «piston corer» for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i egne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. P røvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse i figur 3 ). Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 6

17 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

18 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Stempelprøvetaker Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter. Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene dras stempelet oppov er i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet og overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Dersom det er vanskelig å samle inn en stempelprøve hvor overflaten er uforstyrret, samles overflateprøven inn med dykker eller grabb i tillegg til stempelprøvene for analyse av dypere transekt. Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon. Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog i laboratoriet og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.6. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5. Borefartøy «Borebas», «Frøy» og «BoreCat» Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempel - prøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger båten. Stedfesting av prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr. Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd. For nærmere beskrivelse av båtene vises det til vedlagte faktaark. 3 Hasteoppdrag Hasteo ppdrag hvor det forutsettes kort responstid og rask levering av resultater vil normalt bli utført på tilsv arende måter som beskrevet over. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyr og / eller dykker avhengig av hva som kreves for å kunne levere resultatene i henhold til gitte tidsfrister. Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelse av prøvetakingen, innmåling, prøvebehandling, pakking etc., men prøvene sendes da ekspress direkte fra felt og det bestilles analyser med forsert levering fra laboratoriet. For de fleste parametere vil det si at resultatene kan være klare i løpet av 1 til 2 arbeidsdager etter mottak hos laboratoriet RIGm - NOT - 01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 6

19 Ra ppo rt S i de 1 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 Mott a tt d ato M u l t ic on s u l t A S - T r om sø Ut s tedt Ka r e n Ka r ls t a d Fo r se th A v d. G eo F i o l v eie n 13, N T r om sø N o r ge P r o sj e kt F iske h a v n a B r ei v ik a N o r d B e s tnr A n a l y se a v se d i m e n t D e r e s p r ø v ena v n S T. 1 (0-1 0 cm) S ed i men t Labn u m m e r N A na l y se R esu lt a t er U s i kke r he t ( ±) E nhet M e t od e Utf ø rt Si gn Tø rr s t o ff (E) % 1 1 HAB O V ann i nn h o ld % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se > 63 µm % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se < 2 µm % 1 1 HAB O K o r n f o r de li ng s e v ed l. 1 1 HAB O T OC % T S 1 1 HAB O N a ft a l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena f t y l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena ft en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O Fenan t r en µ g / k g T S 1 1 HAB O A n t r acen <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r an t en µ g / k g T S 1 1 HAB O P y r en µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) a n t r ace n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O K r y sen^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( b )fl u o r an t e n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( k )fl u o r an t e n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) p y r en^ µ g / k g T S 1 1 HAB O Di benso ( a h ) an t r a cen^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( gh i ) pe r y l en µ g / k g T S 1 1 HAB O I ndeno ( 123 c d ) p y r en^ µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P AH - 16* 220 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P A H ca r c i noge n e^* 110 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 28 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 52 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 101 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 118 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 138 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 153 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 180 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um PCB - 7* n. d. µ g / k g T S 1 1 HAB O A s ( A r sen) m g / k g T S 1 1 HAB O P b (B l y) m g / k g T S 1 1 HAB O C u (K oppe r) m g / k g T S 1 1 HAB O C r (K r om) m g / k g T S 1 1 HAB O A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

20 Ra ppo rt S i de 2 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 D e r e s p r ø v ena v n S T. 1 (0-1 0 cm) S ed i men t Labn u m m e r N A na l y se R esu lt a t er U s i kke r he t ( ±) E nhet M e t od e Utf ø rt Si gn C d (K adm i um) <0. 10 m g / k g T S 1 1 HAB O H g (K v i kksø l v) < m g / k g T S 1 1 HAB O Ni (Ni kke l) m g / k g T S 1 1 HAB O Zn (Si nk) m g / k g T S 1 1 HAB O Tø rr s t o ff ( L) % 2 V ERAN M onobu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN Di bu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN T r i bu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN PAH og PCB: Pr ø v en b le al t e r na t i v t e ks t r ahe r t v ed S o x hle t t e k n i k k. A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

21 Ra ppo rt S i de 3 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 D e r e s p r ø v ena v n S T. 2 (0-1 0 cm) S ed i men t Labn u m m e r N A na l y se R esu lt a t er U s i kke r he t ( ±) E nhet M e t od e Utf ø rt Si gn Tø rr s t o ff (E) % 1 1 HAB O V ann i nn h o ld % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se > 63 µm % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se < 2 µm % 1 1 HAB O K o r n f o r de li ng s e v ed l. 1 1 HAB O T OC % T S 1 1 HAB O N a ft a l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena f t y l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena ft en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O Fenan t r en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A n t r acen <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r an t en µ g / k g T S 1 1 HAB O P y r en µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) a n t r ace n^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O K r y sen^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( b )fl u o r an t e n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( k )fl u o r an t e n^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) p y r en^ µ g / k g T S 1 1 HAB O Di benso ( a h ) an t r a cen^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( gh i ) pe r y le n µ g / k g T S 1 1 HAB O I ndeno ( 123 c d ) p y r en^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P AH - 16* 92 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P A H ca r c i noge n e^* 39 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 28 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 52 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 101 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 118 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 138 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 153 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 180 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um PCB - 7* n. d. µ g / k g T S 1 1 HAB O A s ( A r sen) m g / k g T S 1 1 HAB O P b (B l y) m g / k g T S 1 1 HAB O C u (K oppe r) m g / k g T S 1 1 HAB O C r (K r om) m g / k g T S 1 1 HAB O C d (K adm i um) <0. 10 m g / k g T S 1 1 HAB O H g (K v i kksø l v) <0. 20 m g / k g T S 1 1 HAB O Ni (Ni kke l) m g / k g T S 1 1 HAB O Zn (Si nk) m g / k g T S 1 1 HAB O Tø rr s t o ff ( L) % 2 V ERAN M onobu t y lti nnka ti on <1 µ g / k g T S 2 C ERAN Di bu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN T r i bu t y lti nnka ti on <1 µ g / k g T S 2 C ERAN A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

22 Ra ppo rt S i de 4 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 D e r e s p r ø v ena v n S T. 3 (0-1 0 cm) S ed i men t Labn u m m e r N A na l y se R esu lt a t er U s i kke r het ( ±) E nhet M e t od e Utf ø rt Si gn Tø rr s t o ff (E) % 1 1 HAB O V ann i nn h o ld % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se > 63 µm % 1 1 HAB O K o r ns t ø rr e l se < 2 µm % 1 1 HAB O K o r n f o r de li ng s e v ed l. 1 1 HAB O T OC % T S 1 1 HAB O N a ft a l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena f t y l en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O A cena ft en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r en <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O Fenan t r en µ g / k g T S 1 1 HAB O A n t r acen <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O F l uo r an t en µ g / k g T S 1 1 HAB O P y r en µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) a n t r ace n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O K r y sen^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( b )fl u o r an t e n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( k )fl u o r an t e n^ µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( a ) p y r en^ µ g / k g T S 1 1 HAB O Di benso ( a h ) an t r a cen^ <10 µ g / k g T S 1 1 HAB O B enso ( gh i ) pe r y l en µ g / k g T S 1 1 HAB O I ndeno ( 123 c d ) p y r en^ µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P AH - 16* 300 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um P A H ca r c i noge n e^* 160 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 28 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 52 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 101 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 118 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 138 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 153 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O PCB 180 <0. 70 µ g / k g T S 1 1 HAB O S um PCB - 7* n. d. µ g / k g T S 1 1 HAB O As ( A r sen) m g / k g T S 1 1 HAB O P b (B l y) m g / k g T S 1 1 HAB O C u (K oppe r) m g / k g T S 1 1 HAB O C r (K r om) m g / k g T S 1 1 HAB O C d (K adm i um) <0. 10 m g / k g T S 1 1 HAB O H g (K v i kksø l v) <0. 20 m g / k g T S 1 1 HAB O Ni (Ni kke l) m g / k g T S 1 1 HAB O Zn (Si nk) m g / k g T S 1 1 HAB O Tø rr s t o ff ( L) % 2 V ERAN M onobu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN Di bu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN T r i bu t y lti nnka ti on µ g / k g T S 2 C ERAN A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

23 Ra ppo rt S i de 5 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 * e tt e r p a r a m e t e r n a v n i n di k e r e r ua k k r e d i t e rt an a l y s e. n. d. b e t y r i k k e på v is t. n / a b e t y r i k k e a nal ys e r ba rt. < be t y r m ind r e e n n. > be t y r s t ø rr e e nn. M e t od e sp e s ifi k a s j on 1 «S ed i m e n t b a s i s p akk e» Ri s i ko v u rd e r i ng a v s e d i m ent B es t em m e l s e a v v ann i nnho l d og t ø rr s t o f f M e t ode : I S O M ålep r insi p p : R appo rt e r in g s g r e n s e : 0, 10 % M åleu si k k e r h e t : 5 % T ø rr s t o ff b e s t e m m e s g r a v i m e t r is k og v a n ni n nh o ld b e r eg n e s u tfr a m ål te v e r die r. B es t em m e l s e a v K o r n f o r de l i ng ( <63 µ m, > 63 µ m o g <2 µ m ) M e t ode : I S O : 2009 M ålep r insi p p : La s e r di ff r a k sj on R appo rt e r in g s g r e n s e : 0, 10 % B es t em m e l s e a v T O C M e t ode : I S O 10694, EN 13137, EN M ålep r insi p p : C oul o m e tr i s k b e s t e mm e ls e R appo rt e r in g s g r e n s e : 0, 010 % T S B es t em m e l s e a v po l y s y k li ske a r oma t i sk e h y d r oka r bone r, P A H- 16 M e t ode : EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 M ålep r insi p p : G C / M S D R appo rt e r in g s g r e n s e r : 10 µ g / k g T S M åleu si k k e r h e t : 30 % B es t em m e l s e a v po l y k l o r e r t e b if e n y l e r, PCB- 7 M e t ode : EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 M ålep r insi p p : G C / M S D R appo rt e r in g s g r e n s e r : 0, 7 µ g / k g T S M åleu si k k e r h e t : 30 % B es t em m e l s e a v me t a l l e r, M - 1 C M e t ode : EPA , I S O 11885, EPA 6010, S M 3120 M ålep r insi p p : I CP-AES R appo rt e r in g s g r e n s e r : A s ( ), C d ( ), Cr ( ), C u ( ), P b ( 1. 0 ), H g ( ), N i ( 5. 0 ), Zn ( 1. 0 ) alle en h e t e r i m g / k g T S M åleu si k k e r h e t : 20 % 2 «S ed i m e n t b a s i s p akk e» Ri s i ko v u r de r i ng a v s e d i m ent A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

24 Ra ppo rt S i de 6 (6 ) N M F M 51 C7 V F7 M e t od e sp e s ifi k a s j on B es t em m e l s e a v ti nno r ga n i s ke f o r b i n d e l se r M e t ode : I S O : 2011 D e t e k sj o n og k v an t i f i s e r i n g : G C-I CP-S F M S R appo rt e r in g s g r e n s e r : 1 µ g / k g T S ERAN H AB O G odk j enner Er lend A nd r e s e n H anne B o k l un d C U nde r l e v e r andør 1 G C-I CP - M S A n s v a r l i g l a bo r a t o r i u m : A L S S c a n di n a v ia AB, A u r o r u m 10, L u leå, S v e r ig e A kk r e di t e r ing : S W ED AC, r e g i s tr e r i ng s n r V A n s v a r l i g l a bo r a t o r i u m : A L S S c a n di n a v ia AB, A u r o r u m 10, L u leå, S v e r ig e A kk r e di t e r ing : S W ED AC, r e g i s tr e r i ng s n r A n s v a r l i g l a bo r a t o r i u m : A L S La b o r a t o r y G r o u p, A L S C z e c h R ep u bl i c s.r. o, N a H a rf 9 / 336, Pr ah a, T sj e kk ia Lo k a l i s e r i n g a v a n d r e A L S la b o r a t o r i e r : C e sk a Li pa P a r dub i c e B end l o v a 1687 / 7, C e s k a L ip a V R aji 906, P a r du b ic e A kk r e di t e r ing : C z e c h A c c r ed i t a t i on I n s t i t u t e, l abn r K on t a k t A L S L abo r a t o r y G r o u p N o r ge, f o r y tt e r lig e r e i n f o r m a sj o n M åleu si k k e r h e t en an g is s o m e n u t v ide t m å le u s i kk e r he t ( e tt e r de f i ni s jon i " E v a l ua t i on o f m e a s u r e m en t da t a G u i de t o t h e e x p r e ssi on o f u n c e r t ai n t y in m ea s u r e m e n t, J C G M 100 : C o rr e c t ed v e r s ion ) be r e gne t m ed en d e k nin g s f a k t o r p å 2 noe s o m g i r e t k o n f id e n s in t e r v al på o m l ag 9 5%. M åleu si k k e r h e t fr a un d e r le v e r andø r e r an g is o ft e s o m e n u t vi de t u s i kk e r he t b e r e g ne t m e d d e k n i ng s f a k t o r 2. Fo r y tt e r li g e r e in f o r m a s jon, k o n t a k t l abo r a t o r i e t. D enne r a ppo r t en f å r k un g je ng is i s i n h e lhe t, o m i kk e u tf ø r e n de l a bo r a t o r i u m p å f o r h ån d h a r sk r i ft l ig g od k jen t an n e t. A ngåe n de l abo r a t o r i e t s a n s v a r i f o r b in d el s e m ed o ppd r ag, s e a k t u el l p r o d u k t k a t alo g e l le r v å r w eb si de w w w. al s glob a l. no D en di g i t a l t s ig n e rt PD F -f i l r ep r e s e n t e r e r den opp r inn e li g e r a ppo rt e n. E v en t u el l e u t sk r i ft e r e r å a n s e s o m k o pie r. 1 Utf ø r en d e t e k n i s k en h e t ( i nn e n A L S L a bo r a t o r y G r oup ) e lle r e ks t e r n t la b o r a t o r iu m ( u n de r l e v e r andø r). A L S Labora t or y G roup Nor w a y A S P B 643 S k ø y e n N-0214 O s l o No r w ay W e b : w w w. a l s g l oba l. no E -po s t : i n f o. a l s g l oba l. c om T e l : F a x : Do k u m en t e t er go d k j en t og d i g i t a l t s i gner t a v

25 Vedlegg B. Planstatus Figur 1. Kartutsnitt Tromsø kommune Planinnsyn, datert Skravert område viser planområde.

26 RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER I BREIVIKA OG NORDØYA ØST, TROMSØYA TROMSØ KOMMUNE, TROMS SEPTEMBER 2000 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI av Bjørn Ramberg november 2000

27 INNHOLD 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR ARBEIDET DELTAKERE OMRÅDEBESKRIVELSE (NORDØYA ØST / ØRNDALEN) OMRÅDEBESKRIVELSE - AVGRENSNING (BREIVIKA NORD/SKATTØRA SØR) HISTORISKE FORHOLD FELTARBEIDET GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN (NORDØYA ØST / ØRNDALEN) GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN (BREIVIKA NORD/SKATTØRA SØR) OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER KART FOTO 9

28 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for arbeidet Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU), er rette myndighet for forvaltning av marine kulturminner i Nord-Norge nord for Lurøy kommune (kulturminnelovens 8, 9 og 14). Kulturminner under vann omfatter et vidt spekter av den totale kulturminnebestanden, både når det gjelder datering og typer. Forventa funn ved slike undersøkelser er som oftest relatert til maritime aktiviteter som har med skipsfart og båtbruk å gjøre. Det vil si funn av skipsvrak, last knytta til forlis eller ansamling av funn som antyder havneaktiviteter. Tromsø Museum gjennomførte i perioden marinarkeologiske registreringer i to områder på nordøst Tromsøya, Tromsø kommune i forbindelse med planlagte tiltak delt mellom to tiltakshavere (se Kart 1). Undersøkelsen ble gjennomført for å vurdere om tiltak (utfyllinger) ville komme i konflikt med loven om kulturminner under vann. 1) Tromsø havnevesen (tiltakshaver) - marinarkeologisk befaring av deler av sjøområdet innenfor reguleringsplanområdet til containerhavn i Breivika nord/skattøra sør. Befaringen var begrenset til deler av strandsonen uten omfattende tidligere utfyllinger i den nordlige delen av planområdet mellom Maritim Service og fryserlager på arealdisponeringskartet. 2) Tromsø kommune, teknisk avdeling (tiltakshaver) marinarkeologisk befaring på Nordøya øst/ørndalen i forbindelse med reguleringsplan for SMOR samt reguleringsområdet for skipsverft, bunkers, m.m. som er en utvidelse av området til bygging av lastepir som tilhøre SMOR Deltakere Prosjektleder Feltleder: Feltassistenter Stephen Wickler, marinarkeolog, TMU Bjørn Ramberg, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø Marthe Pramli, arkeolog Tori Falck, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø 1.3. Områdebeskrivelse (Nordøya øst / Ørndalen) I følge reguleringsplanen for SMOR vil det her bli bygget en lastepir for båter inntil 600 tonn. Denne utbyggingen vil føre til en utfylling i strandsonen og sjø på Tromsøyas nordøstlige side nord for Ørndalen. I tillegg til dette er det også planlagt en utfylling for skipsverft og bunkersområdet med tilknytning til SMOR. Til sammen vil dette utgjøre et område på ca 800 x 200 meter med utfylt område i sjøen (se Kart 1 og 4). Dette området er i dag urørt og utfyllingen vil strekke seg fra strandsonen og ut til en dybde av ca 9 meter. 1

29 1.4. Områdebeskrivelse og avgrensning (Breivika nord/ Skattøra sør) Dette omfatter et område hvor det tidligere ikke er gjort vesentlige inngrep. Området er i dag en av de få plassene hvor den originale strandsonen fremdeles eksisterer på øst sida av Tromsøya. Området som vil bli berørt av planen strekker seg fra rundkjøringen ved RITø i sør til småbåthavna på Skattøra i nord. I vest er området avgrenset av Stakkevollvegen / Skattørvegen og dels av Njords veg (Kart 2 og 3). Av disse områdene er det allerede eksisterende utfyllinger fra rundkjøringen ved RiTø og fram til (tidligere) Tybring Gjedde / Rimi tomta på Stakkevollvegen samt Maritim Service utfylling lenger nord. Den framtidige utfyllingen vil strekke seg fra den vestlige avgrensingen og ut til marbakken i øst, ca 150 meter (se Kart 3) Historiske forhold Tromsø fikk status som kjøpstad i Prestegården lå utenfor byen, men en antar at presten og hans folk nok oppfattet seg som en del av den. Breivika er nevnt som en husmanns plass underliggende prestegården i Tromsø (Andresen 1994: 44). Av historiske begivenheter i dette området kan det nevnes at fire engelske skip lå utenfor Breivika i august 1812, før de gikk til angrep på et priseskip liggende i Tromsø havn. Denne hendelsen er senere omtalt som slaget på Pølsehavna og ble den siste trefningen langs norske kysten under napoleonskrigene (Andresen 1994: 53). Av nyere dato kan det nevnes at på Skattøra ble det før andre verdenskrig anlagt en sjøflyplass av den norske marinen (Christensen og Pedersen 1995: 393). Denne ble videre utbygget under krigen og hadde på det meste over 33 fly stasjonert her (Christensen og Pedersen 1995: 434). Deler av denne bygnings massen er fremdeles i bruk og huser blant annet verkstedene til småbåthavna på Skattøra FELTARBEIDET 2.1. Gjennomføring av undersøkelsen (Nordøya øst / Ørndalen) Undersøkelsen startet med en befaring på land og i fjæra. Dette for å få en oversikt over hva som befinner seg på land og dermed få en indikasjon på hva som kan befinne seg under vann. Under denne befaringen ble det lokalisert en rekke bunkersanlegg fra krigens dager rett over fjæresonen. I fjæra ble det funnet litt porselen av yngre dato. Det ble foretatt et dykk i området (se Foto 1). Her ble dykker sluppet ut i det som vil bli den sør vestlige enden av utfyllingen. Dykker svømte da over den ytre delen av området for så og komme opp til overflaten. Dykker ble så fraktet tilbake til den sørlige delen av området for igjen og gå ned nærmere land. Dette ble gjort pga. den sterke strømmen som på dette tidspunktet var nordgående og så sterk at det ikke nyttet og svømme mot den. Det undersøkelsesområdet besto av sand og stein, i tilegg til områder med fjell opp i dagen på en rekke steder. Det ble ikke lokalisert funn av kulturhistorisk interesse. 2

30 2.2. Gjennomføring av undersøkelsen (Breivika nord / Skattøra sør) Den marinarkeologisk undersøkelsen ble gjennomført på to måter. Den største delen av området ble befart ved at dykker ble slept etter båt i overflaten (se Foto 2). Dette kunne gjennomføres da det på fjære sjø ikke er dypere en to meter i større deler av tiltaks området. Søket startet ved sørsida av utfyllingen til Maritim Service sørfor Skattøra med sleping så nære land som mulig. Dykkeren ble så slept langs med land med flere vendinger, før han kom til marebakken hvor det ble for dypt til videre visuelt søk med overflate dykker. Da utfyllingen skal strekke seg fram til marebakken ble det bestemt at dykk nr. to ville gå langs med marebakken. Dykker ble da sluppet ut ved utfyllingen til tidligere Tybring Gjedde og fulgte da marebakken nordover. Det ble ikke påvist gjenstander som kommer inne under kulturminneloven. På grunn av strømforholdene i Tromsøsundet og den finkornede sanden som dekker bunnen, er det store muligheter for at eventuelle gjenstander vil være begravd. Det ble også utført søk i fjære området. I fjæra ble det lokalisert en del båtstøer, der noen av disse kan sees i forbindelse med et gårdsbruk lokalisert innenfor på land. Pga. dateringsproblematikk knyttet til slike anlegg er det vanskelig og si noe mer om dette. Ut over det ble området gått over uten funn av kulturhistorisk interesse. En del moderne skrot lå i fjæra, blant annet tysk porselen fra krigens dager og deler av et tre spant av yngre dato. Dette ble funnet ca midt i mellom Maritim Service og Rimi / Tybring Gjedde OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De marinarkeologiske undersøkelsene som er foretatt i forbindelse med Tromsø nasjonalhavn Breivika og SMOR/skipverftet, har ikke avdekket noe som kommer inn under kulturminnelovens bestemmelse for maritime kulturminner. På grunn av undersøkelsens begrensede karakter og den sterke strømmen i Tromsøsundet kan det ikke utelukkes at gjenstander vil dukke opp. Dersom dette skulle skje må dette innrapporteres til Tromsø Museum. 3

31 4.0 REFERANSER Andresen, A. 1994: Handelsfolk og fiskebønder Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune Christensen, P. og Pedersen, G. 1995: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune. 4

32 1 902Tromsø Kommune Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) : /390 Navn: TROMSØ HAVN KF Adresse: Postboks 392 Eiendomsadresse: Naboer: /20 TROMSØ KOMMUNE Postboks TROMSØ /28 JOSEFSEN RUNE STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /29 ALDEMIR MURAT KALDFJORDVEGEN TROMSØ /30 SANDRING LILLIAN STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /59 FORSHAUG EDDY NIKOLINE STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /127 KRISTIANSEN KENTH STÅLE STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /127 SOLHEIM ELIN STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ Side 1 av 3

33 Naboer: /128 MARTI NUSSEN LI LL EVA STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /140 NORDBY KINE JEANETTE STAKKEVOLLVEGEN TROMSØ /140 URSFJORD ATLE VEI H LONGYEARBYEN /236 TROMSØ HAVN KF Postboks TROMSØ /376 SKATTØRA BILANLEGG ANS Skolegata SVOLVÆR /392 GJERDRUM FRANK OTTO KRÅKEBOLLEVEGEN 23 A 9104 KVALØYA /392 ROBERTSEN RONNY TERJE GAUSDALSVEGEN 1 A 9020 TROMSDALEN / /396/0/1 MEMONA SARWAR KVALSUNDVEGEN 63 A 9019 TROMSØ /396/0/2 PEDERSEN VI GGO KVALSUNDVEGEN 63 B 9019 TROMSØ /543 TROMS KRAFT NETT AS 9291 TROMSØ Side 2 av 3

34 Naboer: /587 JOHANNESSEN BERIT STAKKEVOLLVEGEN 362 B 9019 TROMSØ /645 TROMSØ KOMMUNE Postboks TROMSØ /656 STATENS VEGVESEN REGI ON NORD Postboks BODØ /673 TROMS FYLKESKOMMUNE Postboks 6600 Langnes 9296 TROMSØ Side 3 av 3

35 Vedlegg 5 Kart Figur 1. Oversiktskart mudreområde i Tromsø kommune, målestokk 1:

36

37