M U L T I C O N S U L T

Transkript

1

2 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lokalitets- og problembeskrivelse Miljømål Utførte undersøkelser Feltarbeid Laboratoriearbeid Resultater Bunnforhold Kjemiske analyser Beskrivelse av forurensningssituasjonen Vurderinger. Tiltak for å hindre forurensningsspredning Søknad om tillatelse til utfylling på forurenset sediment Referanser...7 Tegninger Oversiktskart - 1 Prøvetakingsplan Vedlegg Vedlegg A Analyserapport fra AnalyCen /SL 14. januar 2005 Side 2 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

3 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Statens vegvesen Region Vest skal bygge ny ferjekai på Halhjem før nye gassferjer settes i drift Arbeidene vil bl.a. medføre sprengningsarbeider på land, utfylling av sprengstein i sjøen og muligens noe mudringsarbeider for å få tilstrekkelig seilingsdybde i ny småbåthavn. MULTICONSULT AS avd. NOTEBY er engasjert til å utføre miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen i utfyllingsområdene og i mulig mudringsområde. Foreliggende rapport beskriver utførte undersøkelser, presenterer resultatene og beskriver forurensningssituasjonen, samt vurderer eventuelt behov for tiltak. 2. Lokalitets- og problembeskrivelse Halhjem ferjekai er del av Ev39, og ligger ca. 6 km sørvest for Os sentrum, se oversiktskartet på tegning. nr. 0. Kaien ligger ved Halhjemssjøen, på vestsiden av Langeneset. Deler av Langeneset skal sprenges ned, og sprengsteinsmassene brukes til utfylling i Halhjemssjøen for ny kai langs Langeneset. I tillegg skal det bygges en molo på østsiden av Langeneset, ytterst i Naustvågen. I Naustvågen skal det bygges nye naust og småbåthavn som erstatning for de som forsvinner ved bygging av kai på vestsiden av neset. Det kan bli aktuelt med stedvis noe mudring i Naustvågen for å få tilstrekkelig seilingsdybde. Det er ingen lokaliteter i nærområdet som er oppført i SFTs database for eiendommer med grunnforurensning. Det er heller ikke kostholdsråd i det aktuelle sjøområdet. Den planlagte utfyllingen vil kunne føre til oppvirvling av eventuelle finstoffholdige løsmasser som kan spres til områdene rundt. Dersom sedimentene er forurenset, kan dette føre til spredning av forurensning. Utfylling i sjø som berører forurensede sedimenter er regulert av Forurensningsloven. Mudring, og eventuelt dumping av masser, reguleres av forskrift om "Regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag" (T-1213). 3. Miljømål Miljømål for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning som kan være skadelig for sjømiljøet. 4. Utførte undersøkelser Det anbefalte prøvetakings- og analyseprogrammet som beskrevet under er satt opp med utgangspunkt i SFT sin veileder "Veileder for håndtering av forurensede sedimenter" (TA-1979/2004). 4.1 Feltarbeid Feltarbeider med prøvetaking ble utført Det ble samlet inn sedimentprøver fra åtte prøvestasjoner (PR.1-8). Prøvene er tatt av dykkere fra Statens vegvesen under ledelse av miljøgeolog Rannveig Nordhagen fra MULTICONSULT. Fra hver stasjon ble det tatt opptil tre parallelle prøver. Det ble benyttet prøverør av akrylplast med indre diameter mm. I ett av prøvepunktene (PR.2) var det bare stein og blokker og derfor ikke løsmasser å ta prøve av. Innmåling av prøvestasjonene ble utført av Statens vegvesen. Alle kotehøyder angitt i rapporten refererer seg til NGO-normalnull som noenlunde tilsvarer middelvannstanden /SL 14. januar 2005 Side 3 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

4 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T 4.2 Laboratoriearbeid Sylinderprøvene ble oppbevart vertikalt under transporten tilbake til MULTICONSULTs geotekniske laboratorium i Bergen. Der ble sylinderene åpnet, bekskrevet visuelt og splittet i dybdeintervallene 0-5 cm og >5 cm. Prøvematerialet i én av prøvesylindrene fra PR.8 ble mistet i båten mens feltarbeidene pågikk. De to resterende prøvesylindrene ble derfor splittet i dybdeintervallet 0-10 cm for å få nok prøvemateriale til analysene for dette punktet. Replikate prøver fra hvert dybdenivå ble blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til eksternt laboratorium for kjemiske analyser. En blandeprøve fra hver av prøvestasjonene PR.1 og PR.3-6, dybdeintervall 0-5 cm, samt PR.8 dybdeintervall 0-10 cm, er analysert for innhold av de organiske miljøgiftene PCB 7 (polyklorerte bifenyler), PAH 16EPA (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og TBT (tributyltinn). I tillegg er prøvene analysert for innhold av de uorganiske stoffene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Innholdet av tørrstoff, finstoffandel mindre enn 63µm og organisk materiale er bestemt i alle prøver. Innhold av organisk materiale er bestemt ved glødetap. De kjemiske analysene er utført av laboratoriet AnalyCen i Moss. 5. Resultater Lokalisering av prøvestasjonene og planlagte utfyllingsområder er vist på planen på tegning nr Bunnforhold I prøvetakingsområdet i Halhjemssjøen består bunnen hovedsakelig av skjellsand, sand og grus, med densitet 1,9-2,0 g/cm 3. I ett prøvepunkt, PR.2 nærmest eksisterende Halhjem ferjekai, bestod bunnen av stein og blokk uten finstoff, slik at det ikke var mulig å få tatt prøve. Innerst i Naustvågen bestod bunnen av løst lagret gytje med noe innhold av sand og skjellsand. Prøvene fra PR.6 og PR.7, ytterst i vågen, inneholdt hovedsakelig treflis. 6.1 Kjemiske analyser SFT har etablert et system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann SFT veiledning 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Systemet vurderer sedimentene i forhold til fem tilstandsklasser, gradert fra ubetydelig til meget sterkt forurenset. Resultatene i foreliggende undersøkelse er vurdert i henhold til denne veiledningen. Resultater fra kjemiske analyser av overflatesedimentene er vist i tabell 6.1. Fullstendig rapport med beskrivelser av metoder og deteksjonsgrenser er gitt i vedlegg A /SL 14. januar 2005 Side 4 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

5 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Tabell 6.1: Analyseresultater tungmetaller, TBT, PAH, benso(a)pyren og PCB i bunnsedimenter. Halhjemssjøen Naustvågen PR cm PR cm PR cm PR cm PR cm PR cm Kote ~ -2,0 ~ -1,8 ~ -4,0 ~ -3,7 ~ -6,0 ~ -4,2 Tørrstoff 70,8 61,7 66,8 66,1 15,2 18,9 <63 µm % 8,5 2,3 1,2 0,35 19,9 59,2 TOC 1,4 4,1 2,1 2,3 75,7 32,3 As 2,3 (I) 2,9 (I) 2,5 (I) 2,6 (I) 18 (I) 24 (II) Pb 2,8 (I) 5,8 (I) 5,4 (I) 8,2 (I) 9,9 (I) 31 (II) Cd <0,07 (I) <0,08 (I) 0,09 (I) <0,08 (I) 1,3 (III) 0,95 (II) Cr mg/kg TS 19 (I) 13 (I) 20 (I) 15 (I) 9,2 (I) 34 (I) Cu 3,4 (I) 11 (I) 9,3 (I) 26 (I) 67 (II) 95 (II) Hg 0,017 (I) 0,211 (II) 0,015 (I) 0,018 (I) 0,099 (I) 0,143 (I) Ni 9,7 (I) 7,1 (I) 11 (I) 8,5 (I) 4,6 (I) 23 (I) Zn 38 (I) 37 (I) 39 (I) 85 (I) 100 (I) 120 (I) TBT 5,4 (III) 280 (V) 140 (V) 110 (V) 310 (V) 950 (V) B(a)P 10 (II) 80 (III) 40 (II) 20 (II) 70 (III) 370 (IV) PAH 16 µg/kg TS 140 (I) 1100 (II) 750 (II) 270 (I) 1400 (II) 4100 (III) PCB 7 <4 <4 <4 < PCB tot** Merknad (I) (I) (I) (I) (II) (III) Skjellsand/ sand Skjellsand Grov skjellsand og grus Grov skjellsand med grus Brun, illeluktende treflis Svart, illeluktende gytje * Tilstandsklassene for PCB bestemmes ut fra innhold av total PCB (ref. SFT SFTs veileder 97:03 "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann") Klassifisert etter SFT-veiledning 97:03. SFTs tilstandsklasser: I = Ubetydelig - Lite forurenset II = Moderat forurenset III = Markert forurenset IV = Sterkt forurenset V = Meget sterkt forurenset 6.2 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Halhjemssjøen PR.1 og PR.3-5 er tatt i Halhjemssjøen, fra ytterst til innerst langs Langeneset. De undersøkte prøvene viser at sedimentene i området generelt er ubetydelig forurenset (tilstandsklasse I) av tungmetaller. I én av prøvene, PR.3, er det påvist moderat forurensning (tilstandsklasse II) av kvikksølv. Samme området er ubetydelig forurenset av PCB, og ubetydelig til moderat forurenset av PAH. PAH-forbindelsen benso(a)pyren er påvist i tilstandsklasse II-III (moderat til markert forurenset). Den alvorligste forurensningen som er påvist er av TBT. Prøven fra PR.1 klassifiseres som markert forurenset av TBT (så vidt over tilstandsklasse II, moderat forurenset), mens de øvrige tre analyserte prøvene klassifiseres som meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) /SL 14. januar 2005 Side 5 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

6 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Naustvågen Det er analysert på to prøver fra Naustvågen. PR.6 er tatt i området for planlagt molo mens PR.8 er tatt ca. 100 m lenger inne i vågen der det kan bli aktuelt med mudring for å oppnå nødvendig seilingsdybde. På grunnlag av de analyserte prøvene klassifiseres området som ubetydelig til moderat forurenset (tilstandsklasse I-II) av tungmetaller der de fleste parametrene er påvist i høyeste konsentrasjoner i PR.8. Unntaket er innholdet av kadmium i PR.6 som er påvist i konsentrasjoner tilsvarende markert forurenset (tilstandsklasse III). Området er moderat til markert forurenset av PCB og PAH. PAH-forbindelsen benso(a)pyren er i hver av prøvene påvist i konsentrasjoner én tilstandsklasse høyere enn konsentrasjonen av PAH, dvs. i tilstandsklasse II-III (moderat til markert forurenset). Området er meget sterkt forurenset av TBT (tilstandsklassen V). Begge prøvene inneholder mer TBT enn det som er påvist i prøvene fra Halhjemssjøen, og som for tungmetallene er de høyeste konsentrasjonene funnet i den innerste prøven (PR.8). 7. Vurderinger. Tiltak for å hindre forurensningsspredning Generelt for de undersøkte områdene på begge sider av Langeneset er det TBT som utgjør forurensningsproblemet. Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte, tinnorganiske forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan oppkonsentreres i organismer. De er meget giftige for mange marine organismer. De er klassifisert som miljøskadelige og giftige for mennesker. Stoffene har tidligere i hovedsak blitt benyttet i bunnstoff til båter. Dette er nå forbudt. Konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser har blitt målt fra stasjoner langs kysten. Forbindelsene opptrer i forhøyde konsentrasjoner i vann nær skipsverft, marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. I Norge ble det innført forbud mot bruk av tinnorganiske forbindelser i bunnstoff for båter under 25 meter og i notimpregneringsmidler i Fra 1. januar 2003 omfatter forbudet også påføring av TBT/TFT-holdig bunnstoff på båter over 25 meter. Fra 2008 blir tilstedeværelse av slike bunnstoffer på båter forbudt ( I Halhjemssjøen langs Langeneset består bunnsedimentene hovedsakelig av skjellsand, sand og grus med lavt innhold av finstoff (0,35-8,5% finstoff <63µm). Dette betyr at potensialet for oppvirvling av forurensede partikler i forbindelse med en utfylling er begrenset. TBT er på samme måte som PAH og PCB lite løselig i vann. Siden miljøgiften er påvist i tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) anbefaler vi likevel at bunnen i utfyllingsområdet dekkes av et sand-/gruslag (for eksempel 0-32 mm) før utfylling av sprengstein starter. Ytterst på Langeneset, i området rundt PR.1, kan tildekkingslaget trolig utelates. Formålet med sandlaget er å unngå mulig seinere utlekking og spredning av finstoffbundet TBT gjennom den åpne sprengsteinsfyllinga. Sandlaget vil også ytterligere redusere faren for spredning av miljøgifter i utfyllingsperioden. For å unngå skader på sandlaget under fylling av spreingsteinsfyllingen, bør det legges et ca. 1 m tykt overgangslag med begrenset steinstørrelse før det kan fylles fritt med sprengstein. I Naustvågen er bunnforholdene annerledes. Her består bunnsedimentene av gytje, det organiske innholdet er høyt og finstoffinnholdet er på 19,9-59,2%. Så langt vi kjenner til er det ikke utført geotekniske grunnundersøkelser i området, og løsmassemektigheten er derfor ikke kjent. I området for planlagt molo er det fare for oppvirvling av finstoff med spredning av TBT i forbindelse med utfyllingen av sprengstein. Det bør derfor iverksettes tiltak i samband med utfyllingen. Dersom de geotekniske forholdene og stabiliteten av moloen tillater det, anbefaler vi at bunnen under og et stykke utenfor moloen dekkes med duk og et lag med sand før man startet å fylle sprengstein for moloen. Sprengsteinen må fylles på en slik måte at gytjelaget under duken og sandlaget kan fortrenges /SL 14. januar 2005 Side 6 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

7 EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Alternativt kan sprengsteinen for moloen fylles innenfor en siltgardin som hindrer spredning av forurensning. Det kan bli aktuelt å dekke til eventuelle oppressede bunnsedimenter rundt moloen med duk og sand/grus for å hindre erodering og spredning av forurenset bunnsediment. I Naustvågen, innenfor planlagt ny molo, kan det bli aktuelt med stedvis noe mudring for å sikre tilstrekkelig seilingsdybde. Det er i dette området de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter er påvist, og som for resten av det undersøkte området er det TBT som er hovedproblemet. Aktuelle disponeringsløsninger for mudringsmassene vil trolig være i deponi på land eller kontrollert plassert på sjøbunnen med tildekking av reine masser. 8. Søknad om tillatelse til utfylling på forurenset sediment På grunnlag av fremlagt dokumentasjon og vurderinger i foreliggende rapport må det søkes om tillatelse til planlagte arbeider. Rapporten inneholder ingen undersøkelser eller vurderinger av mulige dumpesteder dersom det blir aktuelt å søke om tillatelse til å dumpe eventuelle mudringsmasser. 9. Referanser /1/ SFT veileder TA 1997/2003 Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, 2004 /2/ SFT veileder 91:01 Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser, 1991 /3/ Norsk Standard NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging, 1998 /4/ Norsk Standard NS 9422 Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder, 1998 /5/ SFT veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, 1997 /6/ SFT rapport 97:33 Beregning av totalt PCB-innhold i marine sedimenter, /SL 14. januar 2005 Side 7 av 7 o:\610300_\ halhjem ferjekai\06_rapporter\610345r1.doc

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22